NO158547B - Partikkelformig, blekende og myknende grovvaskemiddel for vasking av toey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår vaskemidler og spesielt partikkelformige grovvaskemidler for vasking av klær og tekstilmyknende vaskemidler som er beregnet for anvendelse både

ved maskin- og håndvasking av klær. Den angår også fremgangsmåte for fremstilling av en komponent i slike vaskemidler (i det vesentlige kornfri, agglomerert bentonitt).

Grovvaskemidler som kan anvendes for maskinvasking

av tekstiler, er daglige husholdningsprodukter som er ut-strakt anvendt over hele verden for hjemmevasking av klær.

I britisk patentskrift 461 221 er det beskrevet

at klesvaskemidler som inneholder bentonitt, syntetisk anionaktivt tensid og byggersalt, "gjør at tøy vasket med disse får fyldighet og mykt grep". Bentdnitter har lenge vært anvendt i såpe og vaskemiddelprodukter som fyllstoff og volumgivende middel, og det er .også blitt erkjent at tøy myknes på grunn av avsetning av bentonitt på dette fra vandige bad, se US patentskrift 3 594 212. Forskjellige slike anvendelser av bentonitt og andre egnede leirer er også

blitt beskrevet i mer nylige patenter. For eksempel er forskjellige anvendelser for mykning beskrevet i britiske patentskrifter 1 40'0 898, 1 401 726, 1 455 873 og

1 572 815, i US patentskrifter 3 936 537 og 4 141 841 og i

britisk patentsøknad 2 063 289. Enkelte bentonitter inneholder imidlertid ikke vesentlige andeler av utbyttbare én-verdige metallioner og er derfor ikke gode mykningsmidler,

og enkelte inneholder uønskede andeler av kornformig materiale som imidlertid blir uaksepterbare for klesvaskemidler. Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse kan ikke desto

mindre slike bentonitter med fremgang anvendes for fremstilling av myknende vaskemiddelkomponenter, og vaskemidler med utmerkede bruksegenskaper kan fremstilles.

Det tilveiebringes ifølge oppfinnelsen et blekende og tekstilmyknende, partikkelformig grovvaskemiddel for vasking av tøy i vann, inneholdende 3-10 vekt% av et natriumsalt av en syntetisk, organisk, anionisk detergent bestående av sulfonater eller sulfater eller blandinger derav, 1-8 vekt%

av en ikke-ionisk detergent, 0-10 vekt% av en vannoppløselig alkalimetallsåpe, 20-75 vekt% av en bygger for den syntetiske, organiske detergent, 5-35% av et blekemiddel som

frigir oxygen i vandig oppløsning ved forhøyet temperatur,

og 5-25 vekt% agglomererte bentonittpartikler som er blitt fremstilt ved størrelsesreduksjon av naturlig forekommende bentonitt med lav svelleevne og som inneholder utbyttbart kalsium og/eller magnesium og inneholder kornmateriale, og det partikkelformige grovvaskemiddel er særpreget ved at bentonittpartiklene er omsatt med natrium- og/eller kaliumcarbonat for å erstatte i det minste en del av bentonittens kalsium og/eller magnesium med natrium og/eller kalium, og derpå tørket og størrelsesredusert, med etterfølgende separering av bentonitten fra kornmaterialet og agglomering av bentonitten til partikkelstørrelser innen området fra 149 um til 2 mm.

Det foretrekkes ifølge oppfinnelsen at dén anioniske detergent er et natrium-lineært-høyere alkylbenzensulfonat, den ikke-ioniske detergent utgjøres av et kondensasjonsprodukt av en høyere fettalkohol og polyethylenoxyd, en hydrogenert talgfettsyresåpe er til stede, byggersaltet utgjøres hovedsakelig av pentanatriumtripolyfosfat eller NTA eller en blanding derav (med en liten andel av natriumsilicat som også er til stede) , bentonitten er en svellende bentonitt med et fuktighetsinnhold av minst 3% ,og blekemidlet er natriumperborat.

De anvendte syntetiske, organiske detergenter,

herefter kalt tensider, vil være ikke-ionogene og anionaktive tensider. i kombinasjon, men egnede amfotere eller amfolytiske tensider, som de som selges under varemerket Miranol<®>, kan også anvendes i forbindelse med ikke-ionogene og anionaktive tensider i de foreliggende vaskemidler. Kationaktive tensider, som de kvartære ammonium-halogenider, f.eks. de som selges under varemerket Arosurf<®>,

kan også tjene som supplerende tøymykningsmidler i disse produkter, men de vil normalt ikke bli anvendt, og dersom de er til stede, vil de ikke bli forstøvningstørket sammen med eventuelt anionaktivt tensid på grunn av en uønsket innbyrdes reaksjon som kan finne sted. Disse grupper av materialer er velkjente og er gjentatte ganger blitt beskrevet innen tensidlitteraturen. På grunn av at de ikke er foretrukne komponenter i de foreliggende vaskemidler, antas det ikke å være berettiget her å fremkomme med noen ytterligere beskrivelse av disse.

Forskjellige syntetiske, anionaktive, organiske tensider, som de som betegnes som sulfonater eller sulfater, som regel i form av alkalimetall- eller natriumsalter, kan anvendes, men de som betraktes som foretrukne, er de lineære høyere alkylbenzensulfonater, høyere alkyl- eller fett-alkoholsulfater eller høyere fettalkoholpolyethoxy- eller polyethoxylatsulfater. I de høyere alkyl benzensulfonater er fortrinnsvis den høyere alkylgruppe lineær og har 10 - 14 carbonatomer, mer foretrukket 11 - 13 carbonatomer, f.eks. 12 carbonatomer, og sulfonatet er et natriumsalt. Alkyl-sulfatet er fortrinnsvis et høyere fettalkyl- eller alkohol-sulfat med 10 - 16 carbonatomer, mere foretrukket 12 - 14 carbonatomer, f.eks. 12 carbonatomer, og det anvendes også

i form av natriumsaltet. De høyere fettalkoholpolyethoxy-sulfater vil på lignende måte ha 10 - 18 carbonatomer, mer foretrukket 12 - 16 carbonatomer, f.eks. 12 carbonatomer,

i den høyere fettalkohol, ethoxyinnholdet vil fortrinnsvis være 3-30 ethoxygrupper pr. molekyl, fortrinnsvis 3 eller 5-20 ethoxygrupper pr. molekyl, og tensidet vil være et

natriumsalt. Det fremgår således at alkylgruppene i sulfo-

natene og sulfatene fortrinnsvis er lineære eller høyere fettalkylgrupper med 10-18 carbonatomer og at kationet fortrinnsvis er natrium, og når en polyethoxykjede er til-

stede, befinner sulfatgruppen seg ved enden av denne. Andre anvendbare anionaktive tensider omfatter de høyere olefin-sulfonater og paraffinsulfonater, f.eks. natriumsaltene av disse, hvor olefin- eller paraffingruppene har 10 - 18 carbonatomer. Spesifike eksempler på de foretrukne tensider ernatriumdodecylbenzensulfonat, natriumtalgalkoholpolyethoxy

(3 EtO)-sulfat eller natrium-hydrogenert talgalkoholsulfat. Foruten de nevnte foretrukne anionaktive tensider kan andre tensider innen denne velkjente gruppe også være til stede, spesielt bare i mindre andeler i forhold til den som er blitt beskrevet ovenfor. Dessuten kan blandinger av disse anvendes, og i enkelte tilfeller kan slike blandinger være overlegne i forhold til enkelttensider. De forskjellige anionaktive tensider er blitt kjent innen den angjeldende teknikk og er omfattende beskrevet på side 25 - 13 8 i boken Surface Active Agents'and Detergents, II, av Schwartz, Perry

and Berch, publisert i 1958 av Interscience Publishers, Inc.

Selv om forskjellige ikke-ionogene tensider med tilfredsstillende fysikalske egenskaper kan anvendes, omfattende kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd og propylenoxyd med hverandre og med hydroxylholdige aromatiske eller ali-

fatiske baser, som nonylfenol eller alkoholer av oxotypen,

er det sterkt foretrukket at det ikke-ionogene tensid utgjø-

res av en høyere fettalkoxy-poly-lavere alkoxy-lavere alka-

nol som også kan beskrives som et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd (og/eller propylenoxyd) og høyere fettalkohol.

I slike produkter har den høyere fettalkoxygruppe eller alkoholgruppe 10-16, fortrinnsvis 12 - 15, carbonatomer, og det ikke-ionogene tensid inneholder 3-20, fortrinnsvis 5-15, lavere alkoxygrupper og mer foretrukket 9-13, f.eks. 11, ethylenoxydgrupper pr. molekyl.

Byggeren for det syntetiske, organiske tensid som bidrar til å forbedre tensidets vaskevirkning, utgjøres enten av en vannoppløselig eller en vannuoppløselig bygger eller av en blanding av disse. Selvfølgelig kan blandinger av vannoppløselige byggere også anvendes, f.eks. polyfosfat og NTA (nitriltrieddiksyresalt, normalt natriumsalt), men

blant de vannuoppløselige byggere vil som regel bare zeolittene være til stede selv om blandinger av slike zeolitter også kan vise seg å være fordelaktige. Selv om zeolitter er anvendbare komponenter i de foreliggende vaskemidler, vil i alminnelighet anvendelse av en vannoppløselig bygger eller byggere være foretrukket og ofte være den eller de eneste byggere som er til stede.

Den anvendte vannoppløselige bygger eller blandinger derav kan utgjøres av ett eller flere av de vanlige materialer som er blitt anvendt som byggere eller foreslått for et slikt formål. Disse innbefatter uorganiske og organiske byggere eller blandinger derav. Blant de uorganiske bygger er de foretrukne de forskjellige fosfater, fortrinnsvis polyfosfater, f.eks. tripolyfosfater eller pyrofosfater, som pentanatriumtripolyfosfat eller tetranatriumpyrofosfat. Trinatriumnitriltriacetat (NTA) som fortrinnsvis anvendes i form av monohydratet, eller andre nitriltriacetater, som dinatriumnitriltriacetat, er foretrukne organiske byggere. Betegnelsen NTA som normalt anvendes for nitriltrieddiksyre, er her anvendt for også å betegne de forskjellige salter derav, fortrinnsvis alkalimetallsaltene, og helst trinatrium-saltet. Natriumtripolyfosfat, natriumpyrofosfat eller NTA kan anvendes i hydratisert tilstand, hvilket ofte er foretrukket, men vannfrie tilstander kan også anvendes. Selv-følgelig er carbonater, som natriumcarbonat, anvendbare byggere og kan om ønsket anvendes, alene eller sammen med bicarbonater, som natriumbicarbonat. Når polyfosfåtene anvendes, kan det være å foretrekke at natriumpyrofosfat er til stede sammen med natriumtripolyfosfat i et forhold av 1:10 - 10:1, fortrinnsvis 1:5 - 5:1, idet den samlede andel av begge byggere tilnærmet er den samme som den som her er blitt nevnt for natriumtripolyfosfatet. Andre vannoppløse-lige byggere som betraktes som effektive, omfatter forskjellige andre uorganiske og organiske fosfater, borater, f.eks. borax, citrater, gluconater, EDTA eller iminodiacetater.

De forskjellige byggere vil fortrinnsvis foreligge i form

av deres alkalimetallsalter, enten som natrium- eller kalium-saltene, eller som en blanding derav, men natriumsaltene er normalt mer foretrukne. I enkelte tilfeller, som når nøy-trale eller svakt sure vaskemidler fremstilles, kan det være foretrukket å anvende sure former av byggerne, spesielt av de organiske byggere, men normalt vil saltene være nøytrale eller basiske. Silicatene, fortrinnsvis natriumsilicat med et forhold Na20:Si02 innen området 1:1,6 - 1:3,0, fortrinnsvis 1:2 - 1:2,8, f.eks. 1:2,35 eller 1:2,4, tjener også som byggersalter, men bare forholdsvis små andeler av disse vil være til stede. Dersom det er ønsket at større andeler av silicat skal være til stede i vaskemidlet, kan det være å foretrekke å ettertilsette hydratiserte natriumsilicatpartikler til forstøvningstørkepartikler som inneholder en annen bygger eller byggere.

De vannuoppløselige byggere i den betydning denne betegnelse her er anvendt, er slike byggere som hjelper til med å forbedre vaskekraften for syntstiske, organiske tensider, spesielt vaskekraften for syntetiske, anoionaktive, organiske tensider, og i slike tilfeller synes mekanismen for den økende vaskekraft å stå i forhold til byggerens vannmykningsvirkning, som kalsium og/eller magnesiumion-fjernelse fra vaskevannet, som regel ved en ionebytte-mekanisme. Selv om det ifølge oppfinnelsen tas sikte på å anvende andre vannuoppløselige byggere enn zeolittene, er for tiden av praktiske grunner zeolittene de hovedsakelige slike uoppløselige byggere som anvendes.

De anvendte zeolitter omfatter krystallinske, amorfe eller blandede krystallinske-amorfe zeolitter av såvel naturlig som syntetisk opprinnelse. Slike materialer er fortrinnsvis i stand til tilstrekkelig hurtig å reagere med kalsiumioner, slik at de alene eller sammen med andre vannmyknende forbindelser i vaskemidlet vil mykne vaskevannet før uheldige reaksjoner mellom slike ioner og andre komponenter i det syntetiske, organiske vaskemiddel inntref-fer. De anvendte zeolitter kan beskrives ved at de har høy byttekapasitet for kalsiumioner, og den er normalt 200 -

400 eller derover milligramekvivalenter av kalsiumcarbonat-harhet pr. gram av aluminiumsilikatet, fortrinnsvis 250 - 350 mg. ekv./g.

Selv om andre ionebytterzeolitter også kan anvendes, vil de findelte, syntetiske zeolittbyggerpartikler som anvendes ifølge oppfinnelsen, normalt ha formelen

(Na20)x-(<l>2<0>3)y-(Si02)z-W H20,

hvori x er 1, y fra 0,8 til 1,2, fortrinnsvis ca. 1, z fra 1,5 - 3,5, fortrinnsvis 2 eller 3 eller ca. 2, og w fra O til 9, fortrinnsvis 2,5 - 6. Zeolitten bør være en énverdig kationbyttezeolitt, dvs. at den bør være et aluminiumsilikat. av et énverdig kation, som natrium eller kalium.

Krystallinske typer av zeolitter som ifølge oppfinnelsen kan anvendes som gode ionebyttere, omfatter, i det minste delvis, zeolitter med de følgende krystallstruktur-grupper: A, X, Y, L, mordenitt eller erionitt, av hvilke A, X og Y er foretrukne. Blandinger av slike zeolitter av molekylsikttypen kan også anvendes, spesielt dersom zeolitt av type A er til stede. Disse krystallinske typer av zeolitter er kjent innen den angjeldende teknikk og er mer detaljert beskrevet i boken Zeolite Molecular Sieves, av Donald W. Breck, publisert i 1974 av John Wiley & Sons.

Typiske handelstilgjengelige zeolitter av de ovennevnte strukturtyper er angitt i Tabell 9.6 på sidene 74 7 - 74 9

i den ovennevnte bok. Dessuten er egnede zeolitter blitt beskrevet i en lang rekke patenter i de senere år for anvendelse som byggere i vaskemidler.

Krystallinske zeolitter med ionebytte- og vannmyk-ningsegenskaper som er foretrukne, er slike som foreligger i hydratisert form eller i forbindelse med vann og inneholder bundet vann i en mengde av 4 - 36 % av zeolittens samlede vekt, i avhengighet av den zeolitt som anvendes, og de er fortrinnsvis hydratisert til 15 - 70 % av deres kapasi-tet. Vanninnholdet ligger normalt innen området 5-30, fortrinnsvis 10 eller 15 - 25, som 17 - 22, f.eks. 20, %.

Zeolitten bør fortrinnsvis foreligge i findelt tilstand med enkeltpartikler med en diameter av opp til 30 ym, f.eks. 0,005 eller 0,01 - 20 ym, mer foretrukket 0,01 - 15 ym, f.eks. 3-12 ym, og spesielt foretrukket 0,01 - 8 ym som midlere partikkelstørrelse, f.eks. 3-7 ym, dersom de er krystallinske, og 0,01 - 0,1 ym, f.eks. 0,01 - 0,05 ym, dersom de er amorfe. Selv om de enkelte partikkel-størrelser er langt mindre, vil zeolittpartiklene som regel ha en størrelse innen området fra sikt nr. 100 til sikt nr. 400, fortrinnsvis fra sikt nr. 140 til sikt nr. 325. De kan imidlertid av og til være agglomerert alene eller sammen med forstøvningstørkede vaskemiddelpartikler til størrelser som er lignende størrelsen for partiklene, f .eks. + 10 eller 25%.

Selv om natriumsulfat og natriumklorid og andre fyllstoffsalter ikke oppviser byggeegenskaper, blir de av og til anvendt i vaskemidler på grunn av deres fyllende egenskaper, og natriumsulfat er spesielt anvendbart som behand-lingshjelpemiddel. Foruten å øke produktets volum og vekt slik at doseringen av vaskemidlet lettes, forbedrer de også stabiliteten og de fysikalske egenskaper for vaskemiddel-perlene hvori de er innarbeidet. På grunn av at de foreliggende vaskemidler er tilfredsstillende uten at fyllstoffer er til stede, blir ikke desto mindre slike fyllstoffer ofte unngått i sin helhet eller en eventuelt tilstedeværende andel av disse kan være liten.

Mykningsleiren som er en viktig komponent i de foreliggende vaskemidler, er av den type som betegnes som "bentonitt". Bentonitter er kolloidale leirer (aluminium-silkater) som inneholder montmorillonitt. De har varierende sammensetning og kan erholdes fra naturlige avsetninger i en lang rekke land, deriblant Italia, Spania, Russland, Canada og USA (hovedsakelig i Wyoming, Mississippi og Texas). Ben-tonittene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, er slike bentonitter som har "smørende" og dispergerende egenskaper, og disse egenskaper synes å være forbundet med bentonittenes svelleevne i vann. Selv om enkelte bentonitter, hovedsakelig slike bentonitter som betegnes som kalsium (eller magnesium)-bentonitter, har lave eller neglisjerbare svelleevner, kan de bli omvandlet eller "aktivert" slik at svelleevnen øker. En slik omvandling kan utføres ved egnet behandling med natrium- og/eller kaliumcarbonat fortrinnsvis med en vandig natriumcarbonatoppløsning, på en måte som er kjent innen den angjeldende teknikk, for å innføre natrium (eller kalium), i leirestrukturen istedenfor det toverdige jord-alkalimetall eller magnesium. Foruten å forbedre bentonittens svelleevne, hvilket befordrer dens tøy-myknings- og dispergeringsegenskaper, vil alkalimetall-carbonatoppløsningsbehandlingen av den ikke svellende leire eller dårlig flytende leire erstatte

f.eks. 5 - 100, 10 - 90, eller 15-50, % av det utbyttbare kalsium og/eller magnesium med natrium (eller kalium) og derved forbedre leirens bytteevne overfor ioner som gjør vann hardt, som ioner av kalsium eller magnesium. De erholdte biprodukter som utgjøres av kalsiumcarbonat eller magnesiumcarbonat, blir tilbake i bentonitten og synes å bidra med ønskelige hjelpemiddeltilsetningsegenskaper i sluttproduktene. Et eventuelt overskudd av natriumcarbonat kan virke som bygger i det ferdige vaskemiddel.

Selv om bentonitters ionebytteevner er blitt omtalt

i patentlitteraturen som av betydning for mykningsevnen, er det et særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse at god mykning av tekstiler kan oppnås med natriumbentonitter med forholdsvis lave ionebytteevner. Behandlede italienske bentonitter har vist seg å være spesielt nyttige for det europeiske marked. En analyse av en typisk italiensk bentonitt (etter alkalibehandling) viser at den inneholder 66,2% Si02, 17,9% Al^, 2,80% MgO, 2,43% Na20 , 1,26% Fe203, 1,15% CaO, 0,14% Ti02 og 0,13% K20. Det antas at dersom Na20-innholdet i leiren er minst ca. 0, 5 , fortrinnsvis minst 1, og mer foretrukket minst 2, % (den ekvivalente andel av K20 kan otså tas i betraktning), vil leiren være tilfredsstillende svellende for formålene ifølge oppfinnelsen,

med tilfredsstillende myknende og dispergerende egenskaper i en vandig suspensjon (svelling av bentonitten letter nedbrytningen av bentonittagglomeratet). Selv om det er å forvente at andeler av de forskjellige bestanddeler i de ifølge oppfinnelsen behandlede svellende bentonitter vil føre til anvendbare komponenter for de foreliggende vaskemidler, anses det også at de typiske analyser for de behandlede bentonitter kan utvides med - 10%, idet bentonit-tene innen disse områder fremdeles vil være anvendbare. Dessuten kan andre svellende bentonitter anvendes, i det minste delvis. De anvendbare bentonitter vil i alminnelighet ha an svelleevne av minst 1 eller 2 ml/g, mer foretrukket minst 5 eller 10 ml/g. Selvfølgelig vil bentonitter med en høyere svelleevne også være anvendbare. Normalt vil området for svelleevnen være 5 -30 ml/g, og det vil ofte være 5-20 ml/g.

Natriumbentonitten eller den svellende bentonitt vil være agglomerert før den blandes med forstøvningstørkede, byggede vaskemiddelperler og eventuelle andre hjelpetilsetningsmidler som skal ettertilsettes. En slik agglomerering vil bli utført på kjent måte, som ved anvendelse av en dusj av vann eller vandig bindemiddel mot omtumlet bentonitt-pulver, ved ekstrudering, pressing, agglomerering i panne eller andre metoder. Det er imidlertid sterkt ønskelig at bentonitten foreligger som et findelt pulver før agglomereringen, slik at når agglomeratet brytes ned i vaskevannet, vil bentonittpartiklene være tilstrekkelig små til at de vil virke som effektive smøremidler, som er avsatt på vasketøyet. Det vil således normalt være ønskelig at i det vesentlige hele mengden av bentonittpulveret før agglomereringen vil passere gjennom en sikt nr. 100 (US siktserie), idet minst 99 % passerer gjennom en slik sikt, og idet over en hovedsakelig andel av bentonittpulveret vil passere gjennom en sikt nr. 200, fortrinnsvis slik at mindre enn ca. 30 vekt%

av partiklene ikke vil passere gjennom en slik sikt, og mer foretrukket slik at ikke mer enn 20 % vil bli igjen på en slik sikt. Selvfølgelig er sluttpartikkelstørrelsene mindre.

For å befordre en lett nedbrytning av bentonitt-agglomerater og dispergering av disse i vaskevannet slik at de små partikler av disse kan hefte til tekstilfibrene for å mykne disse, er bentonittens fuktighetsinnhold også av viktighet. Selv om det er ønskelig å begrense innholdet av fri fuktighet i den anvendte bentonitt til ca. 10 % eller der-omkring, idet et fuktighetsinnhold over 15 % normalt ikke vil bli anvendt, er det enda viktigere å forsikre seg om at bentonitten inneholder tilstrekkelig med fri fuktighet, hvorav en stor andel antas å være til stede mellom nabopla-ter i bentonitten, til at en hurtig nedbrytning av bentonitten vil lettes og av eventuelle tilstøtende materialer i partiklene når slike partikler eller vaskemidler som inne-

holder disse, bringes i kontakt med vann, som vaskevann.

Det har vist seg at minst 2 %, fortrinnsvis minst 3 %, og mer foretrukket ca. 4 % eller derover, med vann bør være til stede i bentonitten (såkalt "intern" fuktighet) og at bentonitten ikke bør tørkes slik at en mindre mengde vann enn en slik prosent endog forbigående er til stede i bentonitten. Med andre ord kan overtørking til det stadium hvor bentonitten taper sin interne fuktighet, sterkt nedsette nytten av de foreliggende vaskemidler. Når bentonittfuktig-hetsinnholdet er for lavt, vil bentonitten ikke hjelpe til med å oppnå en tilfredsstillende svelling og nedbrytning av de agglomerte perler i vaskevannet.

Foretrukne svellende bentonitter av de ovenfor beskrevne typer selges under betegnelsene Laviosa og Winkelmann, f.eks. Laviosa AGB og Winkelmann G 13, og begge disse er behandlede italienske bentonitter, og under betegnelsen Mineral Collid nr. 101 (og andre lignende betegnelser) sva-rende til Thixo-Gels nr. 1, 2, 3 og 4. Som beskrevet neden-for vil de behandlede bentonitter også fortrinnsvis være i det vesentlige kornfrie og er fortrinnsvis blitt ytterligere behandlet ved nedmaling til et findelt pulver før agglomerering. Den anvendte kommersielle bentonitt vil som regel ha en pH i vann (ved en konsentrasjon av 6 %) innen området 8 - 9,4, et maksimalt fritt fuktighetsinnhold av ca. 8 %,

en egenvekt av ca. 2,6 og en viskositet ved en konsentrasjon av 10 % i vann av 5 - 30 cp, fortrinnsvis 10 - 30 cp.

Den vannoppløselige såpe som er en ønskelig bestanddel i de foreliggende vaskemidler og som utøver en nyttig skumbegrensende virkning i vaskevannet som er spesielt fordelaktig for vaskemaskiner med sideifylling eller horison-tal sylinder, utgjøres normalt av en høyere fettsyresåpe av alkalimetall, natrium eller kalium, idet natriumsåper er sterkt foretrukne. Slike såper er velkjente og behøver her ikke å bli detaljert beskrevet. Det burde være tilstrekkelig å nevne at de kan være fremstilt fra naturlige fett eller oljer, som de som er fremstilt fra normalsk fett eller kon-sistensfett eller fra vegetabilske oljer eller frøoljer, f.eks. talg, hydrogenert talg, kokosnøttolje eller palme-kjerneolje, eller tilsvarende "naturlige" eller syntetiske fettsyrer, og at de normalt inneholder 10 - 24, fortrinnsvis 14 - 18, carbonatomer. Slike såper er fortrinnsvis laget av hydrogenert talg eller hydrogenerte talgfettsyrer, f.eks. stearinsyre. Den vannoppløselige såpe som kan innarbeides i de foreliggende vaskemidler, vil fortrinnsvis velges slik at det oppnås en ønsket balanse mellom gode vaskeegenskaper, en effektiv skumreduserende virkning og andre gode fysikalske egenskaper. Blant disse andre fysikalske egenskaper kan spesielt nevnes en ønsket hardhet, god bindevirkning og liten eller ingen tilbøyelighet til å danne klebende geler under bruksbetingelser (som i. vaskemaskinens ifyllingsavdeling).

Blekemidler innarbeides i samtlige vaske-

midler ifølge oppfinnelsen som er basert for anvendelse i automatiske vaskemaskiner av "europeisk konstruksjon" hvori meget varmt vann (nær kokepunktet) anvendes, fordi under slike betingelser finner en effektiv og sikker bleking sted som fører til ønsket hvitere vasket tøy. Når vaskevanntem-peraturen i den automatiske vaskemaskin er tilstrekkelig høy,, er natriumperborat det valgte vaskemiddel på grunn av at den forhøyede temperatur, spesielt når den er over 80° C, f.eks. 90 eller 95° C, kan forårsake spaltning av perboratet og frigjøre blekende oxygen fra dette. Under slike betingelser vil natriumperborat som ofte betegnes som natriumperborat-tetrahydrat eller natriumboratperhydrat og som regel vil ha et aktivt oxygeninnhold av ca. 10 %, således frigjøre slike oxygen uten at det er nødvendig å anvende et aktiveringsmid— del eller en spaltningskatalysator. Når vasking av tøy ved: lavere temperatur foretas eller dersom det er beregnet at produktet skal kunne anvendes utenfor vaskemaskinen, i kaldt vann eller i varmt vann, f.eks. ved en temperatur av 20 - 6 0° C, vil natriumperborat som regel ikke spaltes tilstrekkelig til at vaskede tekstiler vil bli tilstrekkelig bleket, og under slike omstendigheter vil en aktivator bli anvendt eller et annet egnet blekemiddel vil bli anvendt, også som regel sammen med en aktivator. En lang rekke slike systemer er blitt beskrevet i litteraturen, og de fleste av disse tilhører gruppen av peroxygenforbindelser, som persvovelsyre, pereddiksyre, permaursyre, perfthal- eller perbenzoesyre eller salter derav, som alkalimetall- eller jordalkalimetall-saltene, f.eks. natrium- eller magnesiumsaltene. Forskjellige aktivatorer for slike materialer er kjente som befordrer en regulert frigjøring av oxygen fra disse i systemer med varmt og kaldt vann. Blant slike aktivatorer kan nevnes tungmetallsalter, som kobbersalt, eller forskjellige uorganiske eller organiske forbindelser som er blitt beskrevet innen den angjeldende teknikkens stand. Blant blekemidlene for anvendelse ved lavere temperatur og som er foretrukne,

kan nevnes magnesiumdimonoperoxyfthalat. Selvfølgelig kan forskjellige andre oxygenavgivende blekematerialer, som hydroperoxydene, anvendes, og under de riktige omstendigheter kan kloravgivende blekematerialer innarbeides i de foreliggende vaskemidler. Selv om de i enkelte tilfeller kan betraktes som unødvendig å innarbeide et blekemiddel i vaskemidlet, vil et slikt normalt bli anvendt. I de foreliggende vaskemidler som omfatter agglomererte bentonittpartikler, kan spesielt perboratet utøve en hvitevirkning på bentonitt som av og til har en uønsket farve og som ellers kan gi en meget merkbar uønsket farve på grunn av dets store agglomererte partikkelstørrelse. Selv dersom det agglomererte bentonitt med hensikt er farvet, kan perforbindelsen hjelpe til med å "rense" farven ved at basens misfarve fjernes.

Forskjellige hjelpetilsetningsmidler kan være til stede i oppslemningen fra hviiKen grunnperier eller vaskemidler kan forstøvningstørkes, eller slike hjelpetilsetningsmidler kan ettertilsettes, idet avgjørelsen angående tilsetningsmetoden ofte er bestemt av hjelpemidlets fysikalske egenskaper, dets varmemotstandsdyktighet, dets motstands-dyktighet mot nedbrytning i det vandige medium i oppslem-ninqen oq dets flyktighet. Blant de hjelpetilestningsmidler som ofte anvendes, kan nevnes enzympulver eller -pellets som ettertilsettes til grunnperlene på grunn av at de er varme-ømfintlige. Disse kan utgjøres av en lang rekke handelstilgjengelige produkter, og blant disse kan nevnes Alacalase eller Maxatase® som begge er alkaliske proteaser (subtilisin) . Blant spesielle enzympreparater som kan anvendes, kan nevnes

(-§) (5)

Novo Alacalase"-^ 2M (2 Anson-enheter pr. g) og Maxatasew P

4 40 000. Selv om de alkaliske proteaser er mest hyppig anvendt, kan amylolytiske enzymer, som ct-amylase, også anvendes. De nevnte materialer inneholder som regel aktive enzymer i kombinasjon med en inert, pulverformig bærer, som natrium-eller kalsiumsulfat, og andelen av aktivt enzym kan variere sterkt og utgjør som regel 2 - 80 % av det handelstilgjengelige preparat. De her angitte andeler er beregnet på enzym-preparatene og ikke den aktive del av disse.

Blant de fluorescerende hvitemidler er de mest vanlig anvendte stilben hvitemidlene, f.eks. Tinopal^ 5 BM, spesielt i ekstra konsentrert form. Blant stilbenforbindel-sene kan nevnes bomullshvitemidler, som de som av og til betegnes som CC/DAS-hvitemidler, erholdt fra reaksjonsproduk-tet av cyanur klorid og dinatriumsaltet av diaminostilben— disulfonsyre, omfattende variasjoner derav hva gjelder sub— stituentene på triazinringen og de aromatiske ringer. Denne gruppe av hvitemidler er kjent innen vaskemiddelteknikken og vil som oftest anvendes når blekende komponenter ikke er til. stede i sluttproduktet. Dersom det er ønsket at vaskemidlet skal inneholde et blekemiddel, som natriumperborat eller annet oxyderende blekemiddel, kan blekemiddelstabile hvitemidler innarbeides i oppslemningen. Blant disse kan benzidinsulfondisulfonsyrer, nafthotriazolylstilbensulfon-syrer eller benzimidazolylderivater nevnes. Polyamidhvite-midler som også kan være til stede, omfatter aminocumarin eller difenylpyrazolinderivater, og polyesterhvitemidler som også kan anvendes, omfatter nafthotriazolylstilbener. Slike hvitemidler blir normalt anvendt i form av deres oppløselige salter, f.eks. natriumsalter, men de kan tilsettes i form av de tilsvarende syrer. Bomullshvitemidlene vil som regel ut-gjøre den hovedsakelige andel av de anvendte hvitemiddel-systerner.

Dersom det er ønskelig at produktet skal være helt eller delvis farvet, kan forskjellige egnede farvestoffer eller dispergerbare pigmenter anvendes. Når blåe farvestoffer, som Acilan-blått, eller pigmenter, som ultramarinblatt, anvendes, utøver disse den dobbeltvirkning at de farver enkelte eller samtlige av vaskemiddelpartiklene eller partikler av bestanddeler i vaskemidlet og bidrar til å gi det vaskede tøy en ønsket blåaktig farvetone. Det kan være spe-siélt ønskelig å farve agglomererte bentonittpartikler med egnede farvestoffer eller pigmenter fordi naturlig bentonitt av og til kan være misfarvet, slik at agglomeratene kan forandres fra partikler som ser skitne ut til partikler som har en tiltalende farve og utseende.

Anvendte parfymer son vanligvis er varmeømfintlige og kan inneholde fuktige bestanddeler, omfattende et oppløs-ningsmiddel, som alkohol eller en egnet glycol eller polyol eller hydrocarbon, utgjøres normalt av syntetiske parfyme-materialer som av og til er blandet med naturlige komponenter, og de vil i alminnelighet omfatte alkoholer, aldehyder, ter-pener, fikseringsmidler og/eller andre normale parfymebe-standdeler som er kjente innen den angjeldende teknikk.

Foruten de nevnte hjelpetilsetningsmidler kan

også flytbarhetsbefordrende midler, anti-avsetningsmaterialer for å hindre en for tidlig geldannelse i oppslemningen,

dispergeringshjelpemidler, anti-gjenavsetningsmidler og

i enkelte tilfeller ytterligere mykningsmidler, f.eks. kationaktive mykningsmidler, som de kvartære ammoniumhalo-genider, f.eks. dimethyldioktadecylammoniumklorid, anvendes. Som angitt ovenfor vil imidlertid normalt de kationaktive mykningsmidler ikke bli anvendt, og dersom de anvendes, vil de bli ettertilsatt.

Vann er selvfølgelig til stede i oppslem-

ningen som den forstøvningstørkede komponent av det foreliggende vaskemiddel fremstilles fra, og vannet tjener der som medium for å oppløse eller dispergere de forskjellige komponenter av de forstøvningstørkede perler. En del vann er derfor til stede i produktet såvel i fri tilstand som i hydrattilstand. På lignende måte kan vann anvendes for å agglomerere bentonitten og perboratpulverne. Selv om det kan være å foretrekke å anvende avionisert vann slik at innholdet av hardhetsbefordrende ioner i dette kan være meget lav og slik at metalliske ioner som kan befordre spaltning av eventuelle organiske materialer som kan være til stede,

vil bli holdt på et minimum, kan ledningsvann isteden anvendes, og dette vil av og til utelukkende bli anvendt på grunn av økonomiske grunner eller forsyningsgrunner. Hardhetsinn-holdet i slikt vann vil normalt ikke være større enn ca. 300 ppm, beregnet som kalsiumcarbonat.

Andelene av de forskjellige bestanddeler i sluttproduktet ifølge oppfinnelsen vil være slike at sluttproduktet vil utgjøres av et fritt rislende, effektivt rensende, hvitgjørende, tekstilmyknende vaskemiddel. Andelen av det anionaktive tensid vil være 3-10, fortrinnsvis 3 -

7, og mer foretrukket 4-6, f.eks. 5, % av sluttproduktet. Innholdet av det ikke-ionogene tensid vil være 1 -

8, fortrinnsvis 2-5, f.eks. 3 eller 4, %. Byggerinnholdet vil ligge innen området 20 - 75, fortrinnsvis 30 - 50 (og denne er da ofte fortrinnsvis utelukkende et vannoppløselige byggersalt), og mer foretrukket 30 - 40, f.eks. ca. 35, %. Som antydet ovenfor er natriumtripolyfosfat og NTA foretrukne vannoppløselige byggere som kan være de eneste anvendte byggere. Dersom de anvendes i blanding, vil blandingen fortrinnsvis inneholde 10 - 90 % av én av disse, idet resten utgjøres av den annen nevnte bygger, og innen slike områder er foretrukne områder 20 - 80 % og 4 0 - 6 0 % og komplementerende prosenter. Lignende prosentområder er anvendbare når byggeren utgjøres av en blanding av vann-oppløselig byggersalt og vannuoppløselig bygger, som en zeolitt.

Bentonittinnholdet i tekstilmykningsvaskemidlet

og som foreligger i form av et agglomerat av mer findelte bentonittpulverpartikler, vil utgjøre en tilfredsstillende myknende andel av dette og vil ligge innen området 5 - 25, fortrinnsvis 10 - 20, mere foretrukket 14 - 18, f.eks. ca. 16, %. Andelen av blekemiddel vil ligge innen området 5-35, fortrinnsvis 15 - 25, f.eks. 20 %. Det bør imidlertid erindres at slike andeler er basert på anvendelse av natriumperborat og at de vil bli forandret dersom andre oxydasjonsmidler anvendes, slik at tilnærmet den samme blekevirkning fåes (eller aktivt oxygeninnhold). Når en fettsyresåpe er til stede, vil andelen av denne som regel ikke være

over 10 %. Et foretrukket område for såpeinnholdet er 2 - 6, mer foretrukket 2-4, %. Fuktighetsinnholdet i produktet, som ikke inkluderer hydratfuktighet som ikke lar seg fjerne under standardoppvarming ved 105°C i 2 timer, vil som regel ligge innen området 3 - 20 %, idet de høyere prosenter innen dette område er tillatelige når en vesentlig andel, minst 1/4 og fortrinnsvis minst 1/2, av fuktigheten foreligger i hydratform. Et foretrukket fuktighetsinnhold er 5 - 17 %, og et mer foretrukket fuktighetsinnhold er 10 - 15, f.eks. 10 %. Eventuell fuktighet som ikke lar seg fjerne ved det standardforsøk som er nevnt ovenfor, betraktes å utgjøre en del av den forbindelse i hvilken det er til stede som et hydrat, f.eks. en zeolitt.

Den samlede andel av forskjellige hjelpetilsetningsmidler som også kan være til stede i vaskemidlet, vil som regel ikke være over 20 %, og er fortrinnsvis begrenset til 15, og mer foretrukket til 10, %. Fordi vannoppløselig natriumsilicat har byggeregenskaper, spesielt hva gjelder dets virkning mot magnesiumioner i hårdt vann, er andelen av dette innbefattet i det samlede byggerinnhold. Fordi det også virker som et bindemiddel, vil imidlertid den tilstedeværende andel av dette her bli nevnt sammen med andre hjelpetilsetningsmidler for de foreliggende vaskemidler. Det vil som regel utgjøre ikke over 8 % av produktet, og det normale område er 1 - 5, fortrinnsvis 2-4, f.eks. 3, %. For å forbedre flytbarheten, spesielt dersom silicatinnholdet overskrider 3 eller 4 '%, vil resten av og til bli ettertilsatt i form av et hydratisert silicat. Innholdet av fyllstoff salt, som natriumsulfat dersom det er til stede, vil også normalt være begrenset til ikke over 10 %, og det vil normalt utgjøre 0,5 - 5, fortrinnsvis 0,5 - 2, f.eks. 1 eller 1,5, % av produktet. Prosenten av det anvendte proteo-lytiske enzym vil normalt være 0,1 - 2, fortrinnsvis 0,2 -

1, f.eks. 0,3, %, og prosenten av optisk hvithetsgivende farvestoff vil være 0,1 - 2, fortrinnsvis 0,1 - 0,5, f.eks. ca, 0,2, %. Parfymeinnholdet vil normalt være 0,05 - 2, fortrinnsvis 0,1 - 1, og mer foretrukket 0,2 - 0,5, f.eks. ca. 0,3, %. Blant andre hjelpetilsetningsmidler kan det av

og til være ønskelig at små andeler av spesielle sekvéstrer-ingsmidler og flytbarhetsbefordrende midler er til stede. Blant slike materialer er et foretrukket sekvestrerings-middel diethyltriaminpentaeddiksyre-magnesiumsaltet, men andre diethylentriaminacetater kan anvendes istedenfor dette. Magnesiumsilicat er et foretrukket flytbarhetsbefordrende middel som også kan tjene som bærer for sekvestreringsmidlet. En blanding av slike produkter er tilgjengelige i handelen og omfatter 15% av magnesium-DTA og 85% av MgSiO^, og når en slik anvendes, vil andelen av denne fortrinnsvis være 0,1 - 1, mer foretrukket 0,1 - 0,5, f.eks. 0,2%. Andelen av sekvestreringsmidlet (eller stabiliserings-midlet) kan være 0,01 - 1,2, fortrinnsvis 0,02 - 0,1%, og for MgSiO^ ligger konsentrasjonene innen området 0,1-0,9, fortrinnsvis 0,2 - 0,5%. Mengder av andre hjelpetilsetningsmidler vil være slike at de formål for hvilke hjelpe-tilsetningsmidlet innarbeides i vaskemidlet blir oppnådd. Normalt vil slike andeler ikke vaare større enn 1 eller 2%, og de vil ofte ligge innen området 0,05 - 1%.

Den anvendte bentonitt i de foreliggende vaskemidler er i det vesentlige fri for korn ("grits"), hvilket inne-bærer at den inneholder mindre enn 1% kornede (sandede) partikler. Den anvendte i det vesentlige kornfrie bentonitt vil normalt inneholde mindre enn 0,4% følbare, hårde, kornede partikler som er vannuoppløselige og som er vanske-lige å knuse når de anbringes på en hård overflate og slås på med et normalt hammerslag. Det er mer foretrukket at mindre enn 0,1% av slike korn vil være til stede, og en slik bentonitt kan betegnes som kornfri. I grovbentonitten i den form den grubeutvinnes kan korninnholdet være så

høyt som 15 % i enkelte tilfeller, selv om det som regel vil være under 5 %. Behandling av bentonitten for å fjerne kornene fra denne vil bli utført i forbindelse med behandling av bentonitten for å øke dens utbyttbare innhold av én-verdige kationer, og dette innhold vil fortrinnsvis økes til minst 2 % (beregnet som Na20) ved en slik behandling. Be-handlingsmetoden og fordelene med denne vil senere bli detaljert beskrevet

Por fremstilling av produktene ifølge oppfinnelsen kan kjente forstøvningstørkings-, agglomererings- og blande-metoder (fortrinnsvis alle tre) anvendes. Da disse ikke betraktes som å utgjøre de vesentlige særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse, vil de her bare bli kort omtalt. Ved forstøvningstørking blir en oppslemning som innehol-

der forskjellige komponenter som er ønsket skal være til stede i de forstøvningstørkede perler og er tilstrekkelig stabile til å motstå eltingen og forstøvningstørkingen, som tensid, bygger og egnede hjelpetilsetningsmidler, forstøv-ningstørket fra en vandig oppslemning som normalt vil inneholde 40 - 70 eller 75, fortrinnsvis 50-65, % faststoffer, idet resten utgjøres av vann. Oppslem-

ningen kan inneholde det anionaktive tensid og en andel eller hele mengden av det ikke-ionogene tensid, selv om som regel ikke mer enn 5 % av ikke-ionogent tensid (på basis av sluttproduktet) vil være til stede i elteapparatblandingen (idet resten, om noen, vil bli ettertilsatt). Hele mengden av bygger eller av blandingen av bygger vil normalt bli tilsatt i elteapparatet selv om dette ikke er nødvendig. Bentonittpulveret blir separat agglomerert og ettertilsatt til det forstøvningstørkede produkt, ofte i form av en farvet (fortrinnsvis blå) perle. Vandig silicatoppløsning, stabil fluorescerende hvithetsgivende farvestoff, såpe og fyllsalt blir som regel tilsatt i hjelpeapparatet sammen med eventuelt stabilt pigment eller andre farvegivende materialer som kan anvendes. Isteden for å tilsette et nøytralisert tensid kan

elteapparatet anvendes som en nøytraliseringsbeholder i hvilket anionaktiv, organisk tensidsyre nøytraliseres med vandig alkalihydroxyd. En slik syre kan utgjøres f.eks. av dodecylbenzensulfonsyre som inneholder 45 - 50 % aktiv bestanddel og som kan nøytraliseres med en vandig oppløsning av natriumhydro xyd, som en oppløsning inneholdende 38 % Na20. Dersom tensidsyren fremstilles ved å sulfonere alkyl-benzenet med svoveltrioxyd, kan innholdet av aktiv bestanddel i syren være så høyt som 99 %. En høyre fettsyreblan-ding kan også nøytraliseres i elteapparatet sammen med tensidsyren for erholdelse av en ønsket blanding av høyere fettsyre såpe -tensid .

Oppslemningen kan forstøvningstørkes i et

vanlig sprøytetårn i medstrøm eller motstrøm. Blandingen vil normalt ha en temperatur av 20 - 80, fortrinnsvis 40 -

70, °C og vil bli forstøvningstørket i et tårn hvori tørke-luften har en temperatur av 200 - 400° C, for fremstilling av forstøvningstørkede perler med en partikkelstørrelse innen området fra sikt nr. 10 til sikt nr. 100 (US siktserie). Eventuelle partikler som faller utenfor det ønskede område, kan fjernes ved sikting og påny behandles. De frem-stilte perler har en romdensitet av 0,3 - 0,6 g/ml, f.eks.

0,5 g/ml. De har et fuktighetsinnhold innen et område som kan være så vidt som 3 - 20 %, men normalt vil det være 10 - 15 %.

Etter at den forstøvningstørkede del av vaskemid-lene er blitt fremstilt, kan andre bestanddeler for denne blandes med perlene eller sprøytes på disse (og på andre bestanddeler av produktet dersom dette skulle være ønsket). Det vil i alminnelighet være å foretrekke at bentonitten, enzymet, blekemidlet og eventuelle andre partikkelformige produkter, som slike som foreligger i pulver-, agglomerat-eller pelletform og som er beregnet for ettertilsetning til de forstøvningstørkede perler, blandes med disse, hvoretter eventuelle væsker som skal ettertilsettes, sprøytes pa blandingen. Rekkefølgen for ettertilsetning av bestanddeler kan imidlertid varieres, og av og til kan en del av partikkelformige materialer ettertilsettes etter én eller flere av væskene. To eller flere av de partikkelformige materialer kan forblandes før ettertilsetning, og på lignende måte kan blandinger av væsker også fremstilles. Oppløsningsmidler kan anvendes for forskjellige bestanddeler som skal tilføres i form av væsker, og i enkelte tilfeller kan emulsjoner anvendes. I enkelte tilfeller kan det være ønskelig å fortvnne parfymen med et egnet oppløsningsmiddel, som et forholdsvis luktfritt alkylat (hydrocarbon). Når et ikke-ionogent tensid ettertilsettes (og det vil av og til være å foretrekke at hele mengden av det ikke-ionogene. tensid tilsettes i oppslemningen), kan det sprøytes på eller på annen tilfredsstillende måte påføres på overflatene av de forstøvnings-tørkede perler før blandingen med de andre partikkelformede bestanddeler. Som nevnt ovenfor kan det ikke-ionogene tensid i væskeform også blandes med parfymen som skal sprøytes på produktet, og i dette tilfelle kan det virke som et emulge-ringsmiddel.

Apparatet for å utføre de forskjellige blandinger og sprøytinger er kjent innen den angjeldende teknikk og vil derfor her ikke bli detaljert beskrevet. Sprøytingen kan foretas gjennom vanlige munnstykker, som regel med en konstruksjon for å gi et bredt dusjmønster, men andre typer av sprøyteutstyr kan også anvendes. Blandeapparatene kan være av forskjellig konstruksjon, men de vil fortrinnsvis omfatte roterende, hellende rør eller tromler i hvilke sprøy-tingen kan utføres. Imidlertid kan V-formige blandeappara-ter, spesielt slike som er konstruert for kontinuerlig på-matning, eller andre handelstilgjengelige pulverblandeappa-rater også være tilfredsstillende.

De forskjellige blande- og sprøyteoperasjoner vil normalt finne sted tilnærmet ved værelsetemperatur, men det foretrekkes å utføre disse ved en temperatur av 10 - 40, fortrinnsvis 20 - 30, °C. Partikkelstørrelsene for materia-lene som blandes, vil som regel være lik partikkelstørrel-sene for sluttproduktet, innen området fra 2,0 mm til 149 pm eller 74 pm (områdene for perboratet og en-

zymet kan strekke seg til 74 pm). De agglomererte bentonittpartikler vil være slike som fåes ved agglomerering eller

pressing av mer findelte partikler, som partikler hvorav over 50 % passerer gjennom en 74 um sikt. Slike partikler vil utgjøres av i det vesentlige kornfrie natriumbentonitter. De kan sprøytes sammen med et egnet farvestoff eller pigment, som Acilan Brilliant Blue FFR, eller forskjellige andre egnede farvegivende midler kan tilføres. Av og til kan bentonittagglomeratene være større enn de andre partikler i produktet, f.eks. ha en 10 - 5 0 % større diameter, for å fremheve deres forskjell. Bentonittagglomeratene ut-gjøres av kalium- eller natriumcarbonatbehandlet bentonitt (en slik behandling forbedrer farven til misfarvet leire) og vil ofte inneholde magnesiumcarbonat og/eller kalsiumcarbonat som skyldes en slik behandling.

Natriumcarbonatbehandlingen av råbentonitten vil bli fordi innholdet innholdet av utbyttbart natrium i bentonitten er lavere enn ønsket for å oppnå en tilfredsstillende myknende og agglomerat-dispergerende virkning av bentonitten når de agglomererte perler av denne tilsettes vaskevannet. For bentonitt som inneholder utbyttbart kalsium og/eller magnesium og utilstrekkelig utbyttbart natrium, f.eks. mindre enn 0,5 %, beregnet som natriumoxyd, blir råleiren som i en rekke tilfeller inneholdt korn, malt eller på annen måte brutt ned og behandlet med egnet alkali, som vandig natriumcarbonat som kan ha en konsentrasjon av 5 - 20 %. Etter kontakt med leiren i en egnet tid som kan vare fra

0,5 til 24 timer, blir blandingen som fremdeles inneholder en del fritt overskudd av natriumcarbonat (normalt vil et overskudd av 10 - 50 % bli anvendt for å erstatte det utbyttbare kalsium og magnesium), tørket. Som regel blir et slikt tørket materiale, ofte i form av store kaker, med et fuktighetsinnhold av 2 - 15 % brutt ned og deretter malt til partikler med en diameter innen området 0,8-8 mm. I en slik tilstand kan bentonitten selges for slike anvendelser hvor korninnholdet er uten viktighet. Dersom imidlertid bentonitten inneholder uønskede kornmengder, blir den deretter først størrelsesredusert til partikler med en størrelse

under 149 um og med minst 50% av partiklene med en

størrelse under 74 pm. Disse partikler ble deretter sentrifugalt separert eller separert ved andre metoder som beror på densiteten, f.eks. bunnavsetning under innvirkning av tyngdekraften, men fortrinnsvis blir en syklonseparator anvendt. Kornene fjernes, og konsentrasjonen av disse i produktet senkes til under 2 %, f.eks. til under 0,4 %. Deretter blir bentonitten som nå er i det vesentlige kornfri og inneholder tilstrekkelig med utbyttbart natrium til at den vil utgjøre en nyttig bestanddel i de myknende vaskemiddelprodukter ifølge oppfinnelsen, agglomerert til partikler innen det ønskede størrelsesområde ved hjelp av en egnet metode, som en metode som er blitt beskrevet ovenfor.

Produktene ifølge oppfinnelsen byr på en rekke for-deler, og av disse er flere allerede blitt nevnt. De erholdte vaskemidler er utmerkede hvithetsgivende klesvaskemidler og i stand til effektivt å mykne vaskede klær, hvilket er blitt fastslått ved hjelp av sammenligningsforsøk med lignende vaskemidler som ikke inneholder bentonitt.

Produktene er tilfredsstillende frittflytende og støvfrie og har ønsket romdensitet og et tiltalende utseende. Bentonitten er tilbøyelig til å gi det vaskede tøy et

mykere grep, men den gjør ikke at de vaskede materialer får uønskede hydrofobe egenskaper. Det er blitt påvist at bentonitt av og til endog kan øke tekstilmaterialenes fuktighets-absorpsjonshastigheter, og den virker som en bygger for tensider og kan bidra med å gi smussuspenderende egenskaper.

Det fremgår f.eks. at 9 deler bentonitt er ekvivalent med

ca. én del natriumtripolyfosfat som bygger for organiske tensider. Tilsynelatende på grunn av dens platelignende struktur vil de enkelte bentonittpartikler som holdes fast på fibrene i tøyet, virke som smøremiddel for slike fibre og derved gjøre at disse føles myke. Fordi partiklene har en så liten størrelse og tilsynelatende ønskede optiske egenskaper, vil de ikke på uønsket måte gjøre tøyet som de hefter til, lysere eller missfarvede, og avsetninger av partiklene vil ikke akkumuleres på tøyet i en uønsket grad til tross

for gjentatt vaskinger med bentonittholdige vaskemidler.

Bentonittagglomeratene spaltes lett i vaskevannet, spesielt i meget varmt vaskevann, og denne spaltning kan være understøttet av oxygenfrigivelse fra blekemidlet, som natriumperborat. Agglomeratene kan være vannabsorberende hva gjelder perforbindelsen uten at de blir cementert til andre partikler i vaskemidlet, i det minste når bare forholdsvis små mengder av ekstern .fuktighet er til stede. I dette henseende kan bentonittagglomeratene hjelpe til med å stabilisere perforbindelsen og til å hindre sammenbakning av slike materialer og de forstøvningstørkede perler i hvilke de fleste andre bestanddeler av produktet er til stede.

Selv om det av og til kan være ønskelig at perboratene og enzymet er belagt med andre materialer for å stabilisere disse og hindre at de reagerer med andre bestanddeler i vaskemidlet, har dette ikke vist seg å være nødvendig for de foreliggende vaskemidler. Når dessuten bentonitten foreligger i de agglomererte partikler som ikke inneholder de andre produktbestanddeler, er den lettere tilgjengelig for absorpsjon av fuktighet og utøver tilsynelatende en sterkere antisammenbakningsvirkning enn hva tilfellet ville ha vært dersom den var blitt forstøvningstørket sammen med de andre vaskemiddelbestanddeler. Når dessuten bentonitt forstøv-ningstørkes sammen med andre bestanddeler for vaskemidlet, kan det tape en del av dets mykningskraft, og dette gjør ofte den foreliggende oppfinnelse foretrukket. I enkelte tilfeller kan det ikke desto mindre være ønskelig å anvende en del av bentonitten, f.eks. opp til halvparten av denne, i oppslemningen, og i dette tilfelle vil den være til stede i de forstøvningstørkede perler og kan lette en hurtig nedbrytning av disse i vaskevannet. Det har imidlertid vist seg at slike forstøvningstørkede perler som ikke inneholder bentonitt, nedbrytes tilstrekkelig hurtig når de har partik-kelstørrelser som er nevnt ovenfor, slik at ingen "intern" bentonitt er nødvendig. Perboratet, tensid- og bygger-bestanddelen kan tilsynelatende samarbeide med bentonitten for å tilveiebringe steder på tøyet for mottagelse av de myk-gjørende partikler. Disse steder blir derved renset fysikalsk og kjemisk, og dette kan forbedre deres evne til å holde på bentonitten. Det fremgår således at de forskjellige bestanddeler i de foreliggende vaskemidler kan sam-

arbeide Jor å forbedre vaskemidlets myknings-, rense- og hvithetsgivende virkning.

I de nedenstående eksempler er alle deler basert

på vekt og alle temperaturer i °C dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

En oppslemning i en mengde av 100 deler fremstilles ved å reagere 11,38 deler dodecyl benzensulfon-syre (Dobane<®> JNQ [48,8 % aktiv bestanddel]) og 5,22 deler hydrogenerte fettsyrer (16 - 18 carbonatomer pr. molekyl vettsyre) med 1,47 deler natriumhydroxydoppløsning (38 % Na20) i et vandig medium inneholdende en egnet andel (for å opprettholde reaksjonen) av 2 9,75 deler ledningsvann (300 ppm hårdhet, beregnet som CaCO^). Resten av dette vann anvendes for å avkjøle reaksjonsblandingen etter behov og for å for-tynne andre bestanddeler for oppslemningen. Deretter tilsettes 7,56 deler vandig natriumsilicatoppløsning til elteapparatet (Na20:Si02 = 1:2,4) i en konsentrasjon av 44,1 % faststoffer, 0,23 del fluorescerende hvitemiddel av

(R)

stilbentypen, 0,22 del Sydex^ 808 (85 % MgSi03 og 15 % magnesium-DTPA), 39,14 deler hydratisert natriumtripolyfosfat (TPP "H"), 1,69 deler vannfritt natriumsulfat (99,5 % rent)

og 33,34 deler av et ikke-ionogent tensid som kan betraktes som kondensasjonsproduktet av 11 molekyler ethylenoxyd med 1 molekyl høyere fettalkohol med 12 - 15 carbonatomer pr. molekyl.

Oppslemningen oppvarmes i ca. 1 time under omrøring slik at dens temperatur øker til ca. 55° C, hvoretter den pumpes over i et forstøvningstørket tårn hvori den sprøytes ved forhøyet trykk gjennom flerdusjmunnstykker inn i tørkeluft ved en temperatur av ca. 300° C. Partikler med et fuktighetsinnhold av ca. 12 % fåes, og de fleste av disse har en størrelse innen området fra 2,00 mm til

149 um. Partikler som ligger utenfor dette størrelsesområde, siktes bort.

6 3,1 deler av det forstøvningstørkede pulver

(romdensitet ca. 0,4 g/ml) blandes deretter med 0,3 del pelletisert proteolytisk enzym (Alcalase^med 2 Anson-

(r)

enheter pr. g selv om Maxatase^P 440 000 isteden kan anvendes) , 20 deler granulært natriumperborat og 16 deler agglomerert bentonitt. Alle disse pulvere har partikkelstør-relser innen partikkelstørrelsesområdet for den forstøvnings-tørkede vaskemiddelbestanddel, men mindre partikler av enzymet og perboratet kan også anvendes ned til 7 4 um. Bentonittpartiklene består av 82,3 deler vannfri bentonitt, 16,1 deler vann, 1,5 deler natriumsilicat (beskrevet ovenfor) og 0,06 del Acilan Brilliant Blue farvestoff, idet farvestoffet er påført på overflaten av partiklene. Bentonittpartiklene fremstilles ved å agglomerere mer findelte bentonittpartikler (Laviosa AGB) med den fortynnede natriumsilicat-oppløsning (i vannet), hvoretter de farves. Den anvendte bentonitt er en bentonitt som er blitt behandlet med natriumcarbonat for å bytte ut kalsium og magnesium i denne med natrium og hvorfra et naturlig innhold av kornformig materiale er blitt fjernet, etter behandling, ved sentrifugalsepa-rering. Slike behandlingsmetoder for bentonitten vil bli senere beskrevet i dette eksempel. Fuktighetsinnholdet for^ egnet agglomerert bentonitt kan varieres og kan være så lavt som 3 % når den er blandet med andre bestanddeler av det foreliggende myknende vaskemiddel.

0,5 del av det ikke-ionogene tensid og 0,25 del vaskemiddelparfyrne sprøytes på blandingen av forstøvnings-tørkede perler, enzym, perborat og farvede bentonittpartikler i et hellende trommelblandeapparat. Sprøytingen reguleres slik at den sprøytede væske jevnt dekker partiklene i blande-apparatet eller i omtumlingstrommelen under dannelse av ca. 100 deler av et jevnt produkt.

Sluttproduktet har partikkelstørrelser innen området fra 2,00 mm til 250 am, en romdensitet av ca.

0,5 g/ml og et fuktighetsinnhold av ca. 12 % (selv om dette ved henstand kan bli redusert til 8 - 10 %). Det erholdte partikkelformige tøymyknende vaskemiddel er støvfritt og frittfrislende og har et tiltalende utseende med noe større (gjennomsnittlig 20 - 200 % større diameter) blå, agglome-

rerte bentonittpartikler som danner en kontrast i forhold til de andre hvite partikler. Selv om de forstøvningstør-kede perler og bentonittagglomeratene fremstår som tydelig adskilt fra hverandre, kan perboratet og enzymet, spesielt når partiklene av disse har størrelser innen den nedre ende av det nevnte område, synes å være blandet med de andre perler, hvorved enzymets utseende forbedres. De er imidlertid ikke agglomerert, og dersom de ikke foreligger adskilt, kan de lett skilles fra de øvrige slike partikler og fra hverandre .

Når det beskrevne produkt utsettes for prøvning

med vasking av tøy i praksis, viser det seg å være et utmerket vaskemiddel med ønskelige tøymyknende egenskaper.

Som modifikasjoner av den ovennevnte metode kan

det anionaktive tensid erstattes med en tilsvarende vekt av hhv. natriumlaurylsulfat, natrium-hydrogenert-talgalkoholsulfat eller natrium-talgalkoholpolyethoxy (3EtO)-sulfat. Alternativt kan blandinger av slike materialer, f.eks. like deler av natriumdodecylbenzensulfonat og natrium-hydrogenert-talgalkoholsulfat, anvendes sammen. I alle slike tilfeller er det erholdte ferdige vaskemiddel et vaskemiddel som er et utmerket tekstilmyknende klesvaskemiddel. Lignende resul-tater kan også oppnås når isteden for å variere det anionaktive tensid det ikke-ionogene tensid forandres, idet det erstattes med en blokk-copolymer av propylenoxyd og ethylenoxyd som Pluronic<®> L-44 eller L-62, nonylfenolpolyethylen (12EtO)-glycol eller-et kondensasjonsprodukt av en C-^-xs fettalkohol med 3 eller 7 molekyler ethylenoxyd pr. molekyl, eller med en blanding av to eller flere slike tensider, f.eks. i like deler. Når halvparten eller hele mengden av natriumtripolyfosfatet erstattes med NTA, er sluttproduktet også et tilfredsstillende vaskemiddel med myknende egenskaper.

Når såpen sløyfes fra oppskriften, er resultatet nedsatt skumregulering, men produktet er ellers aksepterbart og lignende dem som er blitt beskrevet ovenfor. Når natrium-perboratet erstattes med andre blekemidler, som natriumper-sulfat, natriumperisofthalat eller magnesiumdimonoperoxyfthalat, kan fremdeles god bleking og rensing oppnås med produktet. Når blekemidlet sløyfes, vil det erholdte vaskemiddel ikke gjøre tøy hvitt eller fjerne flekker like godt. Når kjente aktivatorer for oxydasjonsmidler er til stede, kan bleking oppnås ved å anvende vaskemidlet ved lavere temperaturer enn temperaturer nær kokepunktet (som normalt anvendes ved fremgangsmåten ifølge dette eksempel for å oppnå maksimal blekevirkning). Dersom det er ønsket å innarbeide mer silicat i produktet, blir silicatmengden fordoblet ved å ettertilsette hydratiserte natriumsilicatpartikler med lignende størrelse sammen med de øvrige ettertilsatte, par-tikkelf ormige, faste stoffer. Ved en prosessvariant blir bare parfymen sprøytet på blandingen., idet hele mengden av det ikke-ionogene tensid er innarbeidet i elteapparatblandingen.

De ifølge dette eksempel anvendte bentonittagglo-merater er i det vesentlige regulære kuler som i det vesentlige består av bentonitt med en liten andel av silicat-bindemiddel og med et blåfarvestoff på overflaten. For å fremstille disse blir en italiensk leire med lavt innhofd av utbyttbart natrium behandlet for å øke natriuminnholdet, svelleevnen og mykningsvirkningen. Først blir en slik leire som inneholder en mindre andel, f.eks. ca. 3 %, avet hårdt, sort, kornlignende materiale, knust og størrelses-redusert slik at partiklene av denne passerer gjennom en 4,76 mm sikt, hvoretter den behandles med et overskudd, f.eks. et overskudd på 50 %, av natriumcarbonatoppløsningen, som en oppløsning med en konsentrasjon av ca. 10 %. Blandingen får henstå, med mellomliggende blandeperioder, i egnet tid for reaksjon, som ca. 4 timer, og på dette tidspunkt har en tilstrekkelig ionebytting funnet sted mellom det utbyttbare kalsium og magnesium i leiren, slik at en typisk analyse av denne er den som ovenfor er angitt for italiensk bentonitt (etter alkalisk behandling). Ved hjelp av en slik behandling er leirens Na20-innhold blitt betydelig øket (ca. 2 %), og innholdet av MgO og CaO er blitt tilsvarende redusert. Leiren blir deretter tørket, f.eks. til et fuktighetsinnhold av ca. 5 %, hvoretter den blir størrelsesredusert til partikler som på ønsket måte har en størrelse som er mindre enn 149 pm, selv om større partikkelstørrelser av og til kan være til stede), og den utsettes for sentrifugalluft-separarering i en syklonseparator (selv om størrelsessepa-reringsmetoder også kan anvendes) for å fjerne kornene.

Den kornfrie bentonitt som inneholder mindre enn 0,1 % korn, har en svelleevne av ca. 5 ml/g og en viskositet av ca. 15 cp ved en konsentrasjon i vann av 6 %, og et fuktighetsinnhold av ca. 7 %, ble deretter agglomerert ved hjelp av den ovenfor beskrevne metode, idet den fortynnede natriumsilicat-oppløsning sprøytes på overflatene av partiklene som holdes i bevegelse men de omtumles i en hellende trommel. Omtum-lingen fortsettes inntil partiklene har fått det ønskede størrelsesområde og er blitt tilfredsstillende runde. Ved slutten av omtumlingsperioden som i gjennomsnitt kan vare i opp til 1 time, sprøytes en fortynnet farvestoffoppløsning på perlene for å farve disse, og de er klare for blanding med de andre bestanddeler for fremstilling av et ferdig vaskemiddelprodukt.

Eksempel 2

Et effektivt myknende vaskemiddel lignende det ifølge den første oppskrift i Eksempel 1 fremstilles fra en oppslemning av 10,24 deler av dodecylbenzensulfon-syren, 2,81 deler av den hydrogenerte fettsyre, 0,81 deler av natriumhydroxydoppløsningen, 26,54 deler vann, 37,2 deler pentanatriumtripolyfosfat (hydratisert), 6,8 deler av natriumsilicatoppløsningen, 0,21 deler fluorescerende hvitemiddel, 1,4 6 deler natriumsulfat og 3,0 deler av det ikke-ionogene tensid, tilsatt i rekkefølge. Denne forstøvnings-tørkes ved hjelp av den metode som er beskrevet i Eksempel 1, under fremstilling av 6 2,5 deler av et produkt med lignende romdensitet og partikkelstørrelse. De forstøvningstørkede partikler blir deretter blandet med 0,3 del proteolytisk enzym, 20,0 deler av natriumperboratgranulatene, 16,0 deler av den agglomererte bentonitt og 0,2 del Sydex^SOS, og en blanding av 0,3 del av vaskemiddelparfymen og 0,4 del av et C10-13 l^neært alkylat sprøytes på den omtumlede pulver-blanding. Når farvestoffet Acilan Blue som ble anvendt for

å farve bentonittagglomeratene, erstattes med ultramarin-blått, fås også gode farve- og blåningsvirkninger.

Eksempel 3

Når andelene av de forskjellige bestanddeler ifølge de ovenstående eksempler forandres med -10 %, - 20 % og - 30 % under opprettholdelse av disse innen de ovenfor angitte områder og når forholdene mellom anionaktivt tensid og ikke-ionogent tensid holdes innen området 1:1 - 3:1,

forholdet mellom samlet tensidinnhold og byggerinnhold holdes innen området 1:3 - 1:8 og forholdet mellom natriumbentonitt og samlet mengde tensid holdes innen området 1:1 - 2:1, fås

produkter med lignende egenskaper som dem som er beskrevet i Eksempel 1. Dette er også tilfellet.når det vannoppløselige byggersalt eller vannoppløselige byggersalter ifølge Eksempel 1 erstattes med zeolitt A (20 % hydratisert) og når en hvilken som helst av en lang rekke forskjellige syntetiske, anionaktive og ikke-ionogene tensider anvendes i blanding med hverandre, eventuelt sammen med et amfotært tensid, som et tensid av Miranol R■ -"typen. Dessuten kan bentonittacrqlomerat-vaskemidlet og dets bestanddeler ha forskjellige densiteter (0,2-0,9 g/ml) og størrelser (fra 2,0 mm til 420 um).

Claims (2)

1. Blekende og tekstilmyknende, partikkelformig grovvaskemiddel for vasking av tøy i vann, inneholdende 3-10 vekt% av et natriumsalt av en syntetisk, organisk, anionisk detergent bestående av sulfonater eller sulfater eller blandinger derav, 1-8 vekt% av en ikke-ionisk detergent, 0-10 vekt% av en vannoppløselig alkalimetallsåpe, 20-75 vekt% av en bygger for den syntetiske, organiske detergent, 5-35 vekt% av et blekemiddel som frigir oxygen i vandig opp-løsning ved forhøyet temperatur, og 5-25 vekt% agglomererte bentonittpartikler som er blitt fremstilt ved størrelses-reduksjon av naturlig forekommende bentonitt som har lav svelleevne og inneholder utbyttbart kalsium og/eller magnesium og kornet materiale, karakterisert ved at bentonittpartiklene er omsatt med natrium- og/eller kaliumcarbonat for å erstatte i det minste en del av bentonittens kalsium og/eller magnesium med natrium og/eller kalium, og derpå tørket og størrelsesredusert, med etterfølgende separering av bentonitten fra det kornede materiale og agglomerering av bentonitten til partikkelstørrelser innen området fra 149^um til 2 mm.

2. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at den oppnådde bentonitt har et fuktighetsinnhold av minst 3% og sveller i vann med en svelleevne av minst 5 ml/g.