NO154378B - Fremgangsmaate for behandling av de ytre overflater paa ski. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt fremstilling av plast- og treski, mer spesielt en fremgangsmåte for bearbeiding av de ytre overflater på ski.

Oppfinnelsen vil kunne anvendes både for fremstilling av racerski, såvel som ski for voksne, ungdom og barn.

Det stilles idag en rekke krav ved utformingen av ski, først og fremst en evne til å beholde styrke og høy elas-tisitet ved minimal vekt. Høykvalitetsski krever idag slike mekaniske egenskaper at skikonstruksjonen blir relativt komplisert og innbefatter bruken av forskjellige typer materialer, såsom plast, spesielle belegg etc. Trevirke brukes idag nesten utelukkende som fyll- eller kjernemateriale.

En moderne ski kan betraktes som et flerlaget materiale bygget opp av følgende lag: et topplag som gir skiens overflate, et forsterkende lag, en innerkile eller kjerne, et nytt forsterkende lag og et bunnlag som tjener som selve skiens glideflate.

Toppflaten av skien tjener ikke bare som et sted hvor fabrikanten kan avertere sitt navn, men også som et lag som hindrer slitasje, skadelige effekter av vann eller mekaniske skader på grunn av skistaver, stein o.l. I tillegg til dette vil skiens ytre overflate gi denne en viss stivhet og tjener følgelig som et konstruksjonselement.

Det materiale som idag mest brukes på yttersiden

av ski er de akryl-butadien-styren-blandinger som er foreslått av Isovolta-Isosport (Østerrike).

Ifølge den fremgangsmåte som er foreslått av forannevnte firma blir pellets av akryl-butadien-styren-blandingen etter mykning ved en forhøyet temperatur, ekstrudert hvorved man får fremstilt et bånd hvis bredde er lik én av de ytre overflater på den ski som skal fremstilles, f.eks. 900 mm.

Det frémstilte båndet kan lagres i lengre tid etter å ha blitt spolet opp på valser i spesielle anordninger. Sluttfremstil-lingen av skiene, dvs. fremstillingen av de ytre overflater på selve skiene, utføres ved at skiene først påføres et lag av et epoksyklebemiddel, deretter et bånd bygget opp av en blanding av akryl-butadien-styren, hvoretter skien oppvarmes og settes under trykk slik at man får en tilstrekkelig sterk binding mellom de forannevnte komponentene. Man kan også bruke andre typer klebemiddel for å feste nevnte bånd til nevnte skioverflate. Det er imidlertid nødvendig i slike tilfeller å forbehandle én av de overflater som skal limes, enten kjemisk eller elektronisk slik at man får en kjemisk mykning av materialet og dessuten å øke grovhetsgraden på

den overflate som skal limes (krf. US-PS 4.077.652).

Den kjente fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor gir imidlertid ikke de høye strukturelle egenskaper i hele skien slik det er ønskelig, foruten at de ytre overflater av skien lett utsettes for slitasje og er utsatt for mekanisk skade.

Det er også kjent en annen fremgangsmåte for bearbeiding av de ytre overflater på ski hvor man pålegger skien laminerte plaststoffer fremstilt ved å impregnere fibrøst materiale, f.eks. papir, med termoherdende syntetiske harpikser, fulgt av en høytrykksforming. De forskjellige egenskaper på det resulterende laminerte plaststoff, er av-hengige av den harpiks som brukes som impregneringsmiddel. Således beskriver f .eks. US-PS 3. 707.296 melamin som et impregneringsmiddel (nevnte melamin er en kombinasjon av formaldehyd og fenolformaldehydharpikser). Det laminerte plaststoffet med slikt impregneringsmiddel fremstilles ved temperaturer mellom 130 og 16 0°C og trykk fra 5-10 MPa i spesielle presser.

FI-PS 58.438 beskriver bruken av fibrøst materiale

i form av løse mekaniske ikke-tilfestede partikler impregnert med epoksyharpiks som kan herdes ved forhøyet temperatur, for derved å få fremstilt et materiale som kan danne de ytre overflater på ski.

US-PS 3.628.802 beskriver at man kan bruke poly- : ester, epoksy og polyuretanharpikser eller blandinger av slike som et impregneringsmiddel.

AT-PS 349.366 beskriver et laminert materiale som kan brukes på ytre overflater av en ski, og hvor nevnte materiale er sammensatt av et fiberglassforsterket lag av en epoksyharpiks og en plastfilm som mekanisk er festet til denne, og hvor nevnte fiberglassforsterkede lag av epoksyharpiks er fremstilt ved å impregnere fiberglassmaterialet med epoksyharpiks i kombinasjon med en passende mengde av et herde-middel.

Ifølge FRG-patent nr. 1.939.334 kan man fremstille et laminert materiale for bruk på de ytre overflater av ski av plastflak som er limt sammen med termoherdende klebemiddel fulgt av en herding av nevnte klebemiddel ved et trykk og forhøyet temperatur. Som nevnte klebemiddel kan man bruke en blanding av 1,2-polybutadien, en peroksydpolymerisasjons-initiator og et kjedeforlengelsesmiddel.

Alle de typer laminerte plaststoffer som er nevnt ovenfor limes til skioverflaten ved hjelp av et epoksyklebemiddel ved forhøyet temperatur og trykk. Sammen med epoksyklebemidlet kan man også bruk et herdbart kondensa-sjonsprodukt av formaldehyd, urea eller melamin, fenol, resorcinol fremsilt etter fordampning av oppløsningsmidlet.

Det fremgår av de ovennevnte fremgangsmåter at fremstillingen av laminerte plaststoffer er relativt komplisert, og vil vanligvis gjøres i en individuell teknologisk prosess. I tillegg vil det resulterende laminerte plaststoffet ikke kunne brukes umiddelbart for fremstilling av de ytre overflater på ski.

Således trenger ofte de laminerte plaststoffet en forbehandling før det kan pålegges skioverflaten, og dennes overflate må enten kjemisk eller elektronisk behandles for å bedre klebeevnen på den overflate som skal limes.

Videre må de laminerte plaststoffene skjæres i stykker som tilsvarer sideoverflaten, glideflaten og toppoverflaten på selve skien, noe som generelt kompliserer den fremgangsmåte man bruker for fremstilling av de ytre overflater på ski.

FRG-patent nr. 2.40 7.9 71 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av ytre overflater på ski hvor et fib-røst materiale, f.eks. cellulose, pålegges glideoverflaten hvoretter man påsprøyter det fibrøse materialet en flytende epoksyharpiks i den mengde som er nødvendig for å impregnere materialet. Den påsprøytede epoksyharpiksen kan så herdes samtidig som amn limer sammen skikomponentene ved forhøyet temperatur og trykk i spesielle presser.

Det faktum at man bruker uherdet epoksyharpiks under fremstillingen av de ytre overflater på ski er imidlertid en negativ faktor for det personell som inngår i produksjonsprosessen, ettersom flytende epoksyharpikser lett frembringer hudirritasjon og kan utvikle eksem.

For tiden får man de beste egenskaper når de ytre overflater av en ski er belagt med materialer basert på fenoliske harpikser. Bruken av fenolformaldehydharpiks istedenfor epoksyharpikser har imidlertid en begrenset anvendelse på grunn av at førstnevnte harpiks krever relativt høye herd-ingstemperaturer, noe som kommer i konflikt med den maksimale temperatur som man kan bruke ved fremstilling av plastski, nemlig i området fra 110 - 120°C. På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor, er følgende prosessteknikk foreslått av forannevnte firma "Isovolta-Isosport-80", Østerrike: 1. Impregnering av papir med en forbindelse som har høyt innhold av fenolisk harpiks; 2. tørking av det impregnerte papir til man får en ufullstendig herding av den fenoliske harpiks; 3. presse sammen tre eller fire lag av det impregnerte papir etter et forutbestemt program slik at man får en fullstendig herding av den fenoliske harpiksen samtidig; 4. ensidig sandpålegning av nevnte tre- eller fire-lagede platemateriale som deretter skjæres i den forønskede størrelse.

Deretter blir det fremstilte materialet festet til skien ved hjelp av et epoksyklebemiddel. Den fremstilte skien har høye mekaniske egenskaper. Den fremgangsmåte som imidlertid brukes for slik skifremstilling er relativt komplisert og arbeidskrevende, og omkostningene er høye.

Det er også kjent en fremgangsmåte for fremstilling av de ytre overflater på ski (da spesielt selve glideflaten) hvor man bruker et materiale basert på høymolekylær polyetylen. Man kan også bruke diverse materialer basert på polyester, epoksypolyuretan og fenoliske harpikser inneholdende enkelte forsterkende stoffer (krf. ovennevnte FI-PS 58.438). Som forsterkende lag bruker man som regel fiberglassplaststoffer som gir utmerkede belastningsbærende egenskaper til skiene.

Når man imidlertid fremstiller ski fra de forannevnte materialer, så kreves det spesifikke egenskaper av de sammenbindende materialer, dvs. man krever et spesielt klebemiddel. Dette materiale limes sammen som regel med opp-løsningsmiddelfrie epoksyklebemidler. FRG-patent nr. 2.647.405 beskriver bruken av kondensasjonsprodukter av formaldehyd, urea eller melamin, fenol og resorcinol fremstilt etter fordampning av oppløsningsmidlet, for bruk på de ytre overflater av ski. Selve sammenlimingen skjer på et annet produksjonstrinn etter at de overflater som skal limes sammen er presset mot hverandre, hvoretter klebemidlet herdes ved høy temperatur.

FRG-patent nr. 3.003.537 beskriver bruken av et polyamidlag istedenfor et klebemiddel for tilfesting av topp-laget på en ski, ettersom polyamidet kan smelte ved forøyet temperatur og binde overflatene sammen. Den teknikk som brukes av de forskjellige fabrikanter for fremstilling av ski skiller seg imidlertid meget lite fra hverandre. Alle fremgangsmåter innbefatter at det forsterkende materialet be-legges med et lag av klebemiddel på begge sider, hvorved man får et sammensatt materiale bestående av toppoverflaten, et fiberglassplaststoff, selve skistokken, et fiberglassplaststoff og så glideoverflaten, hvoretter det hele underkastes trykk og forming i en skipresse.

Det fremgår av det som er sagt ovenfor at de fremgangsmåter som brukes for fremstilling av materialer som siden skal anvendes på de ytre overflater av ski, innbefatter en

relativt komplisert uavhengig teknikk, og de fremstilte materialer må ofte underkastes en kjemisk eller elektronisk behandling for å bedre deres tilfestningsevne til de overflater som de skal tillimes. Videre må de laminerte plaststoffene skjær-

es opp i stykker av en forønsket størrelse før skien kan settes sammen.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte

for fremstilling av ytre overflater på ski hvor man bruker et materiale for fremstilling av nevnte ytre overflater og som innbefatter en produksjonsteknikk som forenkler selve skifremstillingen og hvor både de ytre overflater av skien og hele skien som sådan får meget gode fysiske og mekaniske egenskaper.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveie-bragt en fremgangsmåte for bearbeiding av de ytre overflater på en ski ved at et fibrøst materiale pålegges selve skistokken, hvorved det fibrøse materialet forbehandles med en blanding basert på en termoherdende harpiks, hvoretter skiens ytre overflater utsettes for forhøyet temperatur og trykk, og denne frem-gangsmåten er kjennetegnet ved at det som fibrøst materiale benyttes papir eller et ikke-vevet stoff behandlet med en blanding basert på en fenolisk harpiks og inneholdende 60-80 vekt-% tørr-stoff, hvor den fenoliske harpiks er herdbar ved 100-120°C, at det fibrøse materialet hensettes ved 70-90°C i tilstrekkelig langt tidsrom til at det oppnås en delvis polykondensasjon av harpiksen, hvoretter det fibrøse materialet direkte påføres skistokken og utsettes for en temperatur i området 100-120°C og et trykk i området 0,5-2,5 mPa, hvorved det oppnås en fullstendig polykondensasjon av nevnte fenoliske harpiks og en fast mekanisk tilfesting av det fibrøse materialet til skistokken.

Den foreslåtte fremgangsmåte gjør det mulig å fremstille meget elastiske ski. Nedbøyningen på en slik ski tilsvarer således 80 mm ved en belastning på 342 N, og den endelige bruddstyrken på en ski utstyrt med en slik ytre overflate tilsvarer 1100 N, mens den endelige skjærstyrken på limfugen mellom trevirket og plaststoffet på skiens ytre overflate tilsvarer 9,5 MPa. Selve produksjonsprosessen er dessuten langt enklere enn det som er beskrevet i nevnte patent 2.40 7.971,

idet man kan sløyfe en rekke spesielle anordninger såsom spesielle kuvetter og stråledyser for tilførsel av flytende harpiks, foruten at man får en forbedring av arbeidsmiljøet

for det personell som inngår i produksjonsprosessen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse bruker man føl-gende blanding for behandling av det forannevnte fibrøse materiale (mengder er angitt i vektdeler):

Det fibrøse materialet fremstilt på ovennevnte måte kan brukes enten på alle overflater av skien, eller man kan bruke et polyetylenlag på selve glideflaten mens topp- og sideflatene er fremstilt av nevnte fibrøse materiale. Fordelen med foreliggende fremgangsmåte er at nevnte overflater fremstilles samtidig som alle skiens komponenter limes sammen i en presse ved en maksimal temperatur på 120°C.

Det er viktig ifølge foreliggende oppfinnelse at man som det fibrøse materiale bruker papir eller et ikke-vevet stoff, noe som vil styrke skiens overflater mot ned-bøyning under belastning, bedre dens bøyestyrke etc.

Andre hensikter og foredeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av en fremgangsmåte for fremstilling av de ytre overflater på ski.

Det første trinn i foreliggende fremgangsmåte består i at man behandler et fibrøst materiale, f.eks. papir eller et ikke-vevet stoff fremstilt av syntetiske eller naturlige fibre, med en blanding basert på en fenolisk harpiks og holder nevnte materiale på en temperatur fra 70 - 90°C i tilstrekkelig lang tid til at nevnte harpiks tørker og delvis polykondenseres. Dette trinnet er et preliminært trinn, og kan utføres et par døgn eller endog måneder før det forbehandlede materiale skal brukes for fremstilling av de ytre overflater på ski. Det fibrøse materiale kan således forbehandles sentralisert, noe som er en fordel ved foreliggende fremgangsmåte, og som skyldes den fenoliske harpiks som brukes i foreliggende oppfinnelse.

Man har funnet det hensiktsmessig å behandle det fibrøse materialet med en blanding basert på en fenolisk harpiks, ettersom dette gir det fibrøse materialet gode fysiske og mekaniske egenskaper.

Et karakteristisk trekk ved blandinger eller forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er at deres tørr-stoffinnhold varierer fra 60 - 80 vekt-%. Tallrike eksperi-menter har vist at hvis tørrstoffinnholdet i nevnte blanding ligger under 60 vekt-%, så får man ingen sterk tilfestning av det fibrøse materialet til selve skistokken, og når tørr-stof f innholdet går utover 80 vekt-%, så får man ikke en jevn impregnering av det fibrøse materialet på grunn av at impreg-neringen har for høy viskositet.

Den impregnering som brukes i foreliggende oppfinnelse er basert på en fenolisk harpiks som kan herde ved temperaturer mellom 100 og 120°C.

Blandinger eller forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha følgende sammensetning i vekt-%:

Blandingen kan også ha følgende sammensetning i vekt-%:

De forannevnte oljeskifer-alkylresorcinoler ekstra-heres fra produkter som oppstår ved varmebehandling av olje-

skifer, f.eks. av den type som finnes i Estland i U.S.S.R.

De blandinger som brukes for behandling av det fibrøse materiale fremstilles ved at man blander oljeskifer-resorcinoler, urea og etylenglykol ved temperaturer fra 80 - 90°C, hvoretter blandingen avkjøles til 50°C og man tilsetter en vandig heksametylentetraminoppløsning. Blandingen av-kjøles så til 30°C ved hjelp av kraftig røring, og denne røring fortsetter inntil man får en homogen blanding.

Det viktig at man bruker papir eller ikke-vevet stoff som det fibrøse materiale, ettersom dette vil gi en effektiv styrking av de ytre overflater på en ski mot ned-bøyning under belastning og dessuten gi god bøyestyrke. På den annen side kan man bruke stoffer fremstilt av syntetiske eller naturlige fibre som har forskjellige styrkeegenskaper avhengig av hvorvidt disse er målt langsetter stoffet eller på tvers av stoffet, og dette gir en mulighet til å gi skiene forskjellige mekaniske egenskaper på deres ytre overflater ved hjelp av samme materiale. Videre har ikke-vevede stoffer og papir samme styrke i alle fiberretninger, hvorved slike materialer gir jevn belastningsfordeling.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan man behandle stoffer på opptil 3 mm tykkelse.

Det er også viktig å bruke et fibrøst materiale som har samme størrelse som den ytre overflate som skal behandles, dvs. at det fibrøse materialet lett kan skjæres i striper før det behandles med den fenoliske blandingen, og hvor nevnte striper har samme bredde som f.eks. toppflaten på selve skistokken .

Det fibrøse materiale behandlet med forannevnte blanding basert på en fenolisk harpiks hensettes etter behandling ved temperaturer fra 70 - 90°C i tilstrekkelig lang tid til at den fenoliske harpiksen underkastes en delvis polykonden-sas jon. Det forbehandlede materiale kan således lagres i et visst tidsrom og kan valses opp på ruller uten at dette skader materialet. Disse egenskaper gjør at materialet kan fremstilles sentralt, noe som er en stor fordel ved foreliggende oppfinnelse .

Det forbehandlede fibrøse materiale ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for fremstilling av toppflater og sideflater og i enkelte tilfeller også for glideflater på ski uten forutgående sandbehandling, eller kjemisk eller elektronisk behandling, noe som har vært tilfelle med de materialer som har vært brukt i tidligere kjente fremgangsmåter .

Det forbehandlede materiale ifølge foreliggende oppfinnelse kan således uten et klebemiddellag pålegges skistokken direkte og eksponeres overfor temperaturer fra 100 - 120°C og trykk fra 0,5 - 2,0 MPa. Som et resultat får man en fullstendig polykondensasjon av den fenoliske harpiksen og en meget sterk tilfesting av det fibrøse materiale til selve skistokken.

Som regel er selve skistokken sammensatt av et lag av bjerkeved, et lag av epoksyklebemiddel, et lag av bjerkeved eller hvitgranved, et nytt lag av epoksyklebemiddel og et ytterligere lag av bjerkeved.

Ved hjelp av forannevnte temperatur og trykkbehand-ling vil således alle lagene i skistokken bindes sammen ved hjelp av epoksyklebemidlet.

Det skal her bemerkes at glideflaten på ski for voksne personer vanligvis er fremstilt av et lag av høymole-kylært polyetylen, og dette laget blir myknet eller ødelagt ved temperaturer over 120°C. Den her foreslåtte produksjonsteknikk gjør det mulig å fremstille ski i et enkelt trinn uten å anvende et lag av et epoksyklebemiddel mellom skistokken og topp- og sideflatene på skien, noe som hittil ikke har vært mulig. Ved hjelp av foreliggende forenklede produksjonsteknikk er det også mulig å fremstille billigere og mer elastiske ski enn det som har vært mulig med ski hvor de ytre overflater er fremstilt av materialer basert på fenoliske harpikser.

De ytre overflater på ski fremstilt ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte har gode styrkeegenskaper og det ytre lag vil ikke bare tjene som et beskyttende overflatelag, men som et ytterligere strukturelement. Det er også en fordel ved foreliggende fremgangsmåte at skiens vekt kan reduseres med fra 20 - 30 g fordi man kan utelate et lag av et klebemiddel, noe som hittil har vært nødvendig for å feste over-flatelaget til selve skistokken.

Eksempel 1

Papirstrimler med en bredde på 60 mm (som tilsvarer bredden på den ski som skal fremstilles) og med en tykkelse på 1,4 mm ble behandlet med en blanding inneholdende 100 vektdeler av oljeskifer alkylresorcinoler med et innhold av 0H-grupper som varierte fra 12,0 - 13,3 mekv./g, 30 vektdeler urea, 31 vektdeler heksametylentetramin, 10 vektdeler etylenglykol og 31 vektdeler vann, og hvor nevnte blanding innehol-der 80 vekt-% tørrstoff. Papirstrimlene impregnert med forannevnte blanding holdes på 70 - 90°C i et tørkeskap fra 40 - 55 minutter for å få en delvis polykondensasjon av nevnte forbindelser.

Deretter ble forannevnte materiale plassert i en spesiell presse for fremstilling av barneski. Først plasser-er man selve skistokken (et lag av bjerkeved), et lag av ureabasert klebemiddel, et nytt lag av bjerk eller hvitgranved, og deretter ble materialet fremstilt som beskrevet ovenfor. Deretter påsetter man temperatur fra 100 - 120°C og et trykk fra 0,5 - 2,0 MPa, hvorved man får en fullstendig polykondensasjon av den fenoliske harpiksen og alle skiens komponenter blir derved limt sammen. Den således fremstilte ski underkastes så prøving ved hjelp av kjente fremgangsmåter for å måle følgende egenskaper: en endelig skjærstyrke langs limfugen me-lom trevirket og plaststoffet på skiens ytterover-flate som varierer mellom 8,5 og 9,5 MPa, dvs. det trykk som tilsvarer selve skiens destruksjonstrykk.

Eksempel 2

Papirbånd 55 mm brede (som tilsvarer bredden på den ski som skal fremstilles) og 2,0 mm tykke ble behandlet med en blanding inneholdende (i vektdeler): oljeskifer alkylresorcinoler med et innhold av OH-grupper som varierer fra 12,0 - 13,3 mekv./g - 100, urea - 38, heksmetylentetramin - 37, etylenglykol - 25, vann - 50, og hvor blandingens tørr-stoffinnhold er 70 vekt-%. Papirbåndene impregnert med nevnte forbindelse holdes på 70 - 90°C i et tørkekammer fra 45 - 6 0 minutter for en delvis polykondensasjon av nevnte forbindelser.

Det fremstilte materiale plasseres så i en spesiell skipresse sammen med skistokken som består av lag av bjerkeved eller fiberglassplaststoffer, et lag av et epoksyklebemiddel, et lag av bjerkeved eller hvitgranved, et nytt lag av epoksyklebemiddel, et lag av bjerkeved eller fiber-glassplaststof f , et lag av epoksyklebemiddel og et lag av polyetylen. Deretter hever man temperaturen fra 100 - 120°C og påsetter et trykk fra 0,5 - 2,0 MPa i pressen, hvorved man får en fullstendig polykondensasjon av de fenoliske harpikser og en fast sammenliming av alle skikomponentene.

Den således fremstilte skien prøves så ved hjelp

av kjente fremgangsmåter, og man oppnådde følgende egenskaper:

Eksempel 3

Et bånd av et ikke-vevet stoff av en pakningstype med en tykkelse på 0,8 mm og en bredde på 65 mm, som tilsvare bredden på den ski som skal fremstilles, ble behandlet med en blanding inneholdende i vektdeler: 5-metyl-resorcinol - 100, urea - 38, heksametylentetramin - 40, etylenglykol - 13,

vann - 40, og hvor blandingens tørrstoffinnhold var 80 vekt-%. Båndene av nevnte ikke-vevede stoff ble impregnert med nevnte blanding og holdt i et tørkekammer fra 30 - 40 minutter ved 70 - 90°C for en delvis polykondensasjon.

I en spesiell skifremstillingspresse plasserte man det materiale hvis fremstilling er beskrevet ovenfor, og en skistokk av samme type som beskrevet i eksempel 2. Deretter hevet man temperaturen til mellom 100 og 120°C og påsatte et trykk fra 0,5 - 2,0 MPa, hvorved man fikk en fullstendig polykondensasjon av den fenoliske harpiksen og en fast sammenliming av alle skikomponentene•

Den fremstilte skien ble underkastet prøving ved hjelp av kjente fremgangsmåter, og man oppnådde følgende egenskaper:

Eksempel 4

Et bomullsbånd med en bredde på 55 mm tilsvarende bredden på den ski som skulle fremstilles, ble behandlet i med en blanding med følgende sammensetning (i vektdeler):

og med et tørrstoffinnhold på 70 vekt-%. Bomullsbåndet impregnert med nevnte blanding ble holdt i et tørkekammer fra 40 - 45 minutter ved 70 - 90°C for en delvis polykondensasjon. Nevnte bomullsbånd behandlet som beskrevet ovenfor ' ble plassert i en skipresse sammen med en skistokk av den type som er beskrevet i eksempel 2, samt et polyetylenlag, hvoretter man hevet temperaturen til mellom 100 og 120°C og påsatte et trykk på 0,5 - 2,0 MPa i pressen, og dette resul-terte i en fullstendig polykondensasjon av den fenoliske harpiksen og en fast sammenliming av alle skikomponentene.

Den fremstilte skien ble prøvet ved hjelp av kjente fremgangsmåter, og man oppnådde følgende resultater:

Eksempel 5

Et papirbånd 80 mm bredt (tilsvarer bredden på den ski som skal fremstilles) og 2,5 mm tykt ble behandlet med en blanding med følgende sammensetning (i vektdeler):

og med et tørrstoffinnhold på 60 vekt-%. Papirbåndet impregnert med nevnte blanding ble holdt i et tørkekammer fra 55 - 65 minutter ved 70 - 90°C for en delvis polykondensasjon.

Nevnte papirbånd, en skistokk tilsvarende den som er beskrevet i eksempel 2 og et polyetylenlag ble så plassert i en skipresse, hvoretter temperaturen ble hevet til mellom 100 og 120°C og påsatt et trykk mellom 0,5 og 2,0 MPa, hvorved man fikk en fullstendig polykondensasjon av den fenoliske harpiksen og fast sammenliming av alle komponentene.

Den fremstilte skien ble prøvet ved hjelp av kjente fremgangsmåter og man fikk følgende resultater:

(som tilsvarer destruksjonstrykket for selve tredelen av skistokken).

Eksempel 6

Et papirbånd 6 5 mm bredt (tilpasset bredden på den ski som skulle fremstilles) og 1,2 mm tykt ble behandlet med en blanding med følgende sammensetning (i vektdeler):

og hvor blandingen inneholdt 60 vekt-% tørrstoff. Papirbåndet impregnert med nevnte blanding ble holdt i et tørke-kammer fra 55-65 minutter ved 70 - 90°C, hvorved man fikk en delvis polykondensasjon av harpiksen.

Deretter ble papirbåndet, en skistokk av den type som er beskrevet i eksempel 2 og et polyetylenlag plassert i en spesiell skipresse, hvoretter man hevet temperaturen til mellom 100 og 120°C og påsatte et trykk fra 0,5 - 2,0 MPa, noe som ga en fullstendig polykondensasjon av den fenoliske harpiksen og en sterk sammenliming av alle skikomponentene.

Den fremstilte skien ble prøvet ifølge vanlig kjente fremgangsmåter, og man fikk følgende resultater:

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for bearbeiding av de ytre overflater på en ski ved at et fibrøst materiale pålegges selve skistokken, hvorved det fibrøse materialet forbehandles med en blanding basert på en termoherdende harpiks, hvoretter skiens ytre overflater utsettes for forhøyet temperatur og trykk, karakterisert ved at det som fibrøst materiale benyttes papir eller et ikke-vevet stoff behandlet med en blanding basert på en fenolisk harpiks og inneholdende 60-80 vekt-% tørrstoff, hvor den fenoliske harpiks er herdbar ved 100-120°C, at det fibrøse materiale hensettes ved 70-80°C i tilstrekkelig langt tidsrom til at det oppnås en delvis polykondensasjon av harpiksen, hvoretter det fibrøse materialet direkte påføres skistokken og utsettes for en temperatur i området 100-120°C og et trykk i området 0,5-2,5 mPa, hvoretter det oppnås en fullstendig polykondensasjon av nevnte fenoliske harpiks og en fast mekanisk tilfesting av det fibrøse materialet til skistokken.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fibrøse materiale behandles med en blanding med følgende sammensetning i vekt-%:

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at skien bestående av selve skistokken og det fibrøse materiale fremstilles samtidig.