NO153737B

NO153737B - Deodorant-vaskemiddelblanding.

Info

Publication number: NO153737B
Application number: NO780490A
Authority: NO
Inventors: David Charles Hooper; George Arthur Johnson; Donald Peter
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1978-01-12
Filing date: 1978-02-13
Publication date: 1986-02-03
Also published as: EP0003172A1; EP0003172B1; DE2967667D1; NO780490L; DE2900721A1; NZ189334A; ES476776A0; JPH0321599B2; BR7900156A; ATA15879A; FR2414551B1; PH14459A; IE790027L; SE438688B; HK42384A; SE7801713L; AU521125B2; AR227130A1; NO153737C; GR66547B

Description

Oppfinnelsen vedrører deodorant-vaskemiddelblandinger

for anvendelse med å undertrykke dårlig kroppslukt hos mennesker.

Det har lenge vært innsett at utvikling av dårlig kroppslukt stort sett skyldes bakterieinnvirkning på produktene fra svettekjertlene. Vasking av hud med et vaskemiddel, for eksempel i form av et såpestykke for personlig bruk, fjerner illeluktende produkter og reduserer konsentrasjonen av bakterier på huden. Likeledes fjerner vasking av tilsmusset tøy med et tøyvaske-

middel, for eksempel i form av et pulver eller et flytende vaskemiddel, illeluktende produkter og bakterier som stammer fra huden.

Parfyme er blitt anvendt som luktmaskerende middel siden uminnelige tider, og det er vanlig å innarbeide parfyme i vaskemiddelblandinger for personvask og tøyvask selvom disse parfymer generelt er ineffektive med hensyn til å forhindre utvikling av dårlig lukt, spesielt når det gjelder personvask. Av denne grunn har det også vært vanlig å innblande germicider i vaskemiddelblandinger, i det minste i slike som er beregnet på personvask, i den antagelse at vekst av de hud-mikroflora som bidrar til dårlig kroppslukt kan inhiberes og produksjon av illeluktende substanser undertrykkes. Germicider er minst delvis effektive med hensyn til å redusere eller retardere utvikling av dårlig kroppslukt,

men de løser ikke problemet helt, muligens fordi det er andre årsaker til utvikling av dårlig lukt på huden som ikke er be-

slektet med prolifikasjon av bakterier.

Det er nå oppdaget at visse kombinasjoner av parfymematerialer, idet følgende referert til som deodorant-parfymer,

når de innarbeides i vaskemiddelblandinger for personvask, tilveiebringer et mer effektivt hjelpemiddel for inhibering av utvikling av dårlig lukt på huden enn anvendelsen av de konvensjonelle germicider og andre additiver. Likeledes er det også blitt oppdaget at deodorant-parfymer, når de innarbeides i et tøyvaske-produkt, kan avsettes på materialet i et plagg som vaskes med produktet, slik at materialet i plagget deretter har evne til å

redusere dårlig kroppslukt når plagget bæres i kontakt med huden. Disse nye kombinasjoner av parfymematerialer er vist å være meget mer effektive enn konvensjonelle parfymer, og den effekt som observeres er avgjort ikke en som gjelder luktmaskering, da i mange tilfeller restene på det behandlede stoff er luktfrie. De må derfor virke i henhold til en eller annen mekanisme som er svært forskjellig fra dem som er involvert i en fordel som gis av konvensjonelle parfymer, og følgelig representerer den et nytt operativt prinsipp.

Under forsøkene på å karakterisere dette nye prinsipp er mange hundre kjente parfymematerialer blitt undersøkt. Hundre-vis av blandinger av forskjellige materialer er blitt undersøkt, inklusive en rekke kommersielle parfymer hvis sammensetninger ikke er helt ut kjent (da de er konfidensielle i det parfyme-.firma som markedsfører parfymen). I ingen av de sistnevnte tilfeller har den angjeldende parfyme vist seg å være i besittelse av de egenskaper som inhiberer dårlig lukt som produktene i henhold til oppfinnelsen er i besittelse av. Dette støtter det syn at et nytt prinsipp av en helt ut uventet type er oppdaget.

Effektiviteten ved deodorant-parfymer når de anvendes på denne måte kan måles ved en test som er basert på den som er foreslått av Whitehouse og Carter, publisert i The Proceedings of the Scientific Section of the Toilet Goods Association, nr. 18, desember 1967, sidene 31-37, under tittelen "Evaluation of Deodorant Toilet Bars".

Den test som er beskrevet i nevnte publikasjon, ble,

ved anvendelse for bestemmelse av effektiviteten av en deodorant-iparfyme påført på huden via et såpestykke for personvask, modifisert på tre måter: for det første ble det anvendt en karakter-skala på 0-5 istedenfor 0-10 som basis for bestemmelse av luktreduksjonsverdien; for det annet ble gradering av luktintensitet utført 5 timer etter behandlingen istedenfor 24 timer; og for

det tredje var konsentrasjonen av deodorant-parfyme som var innarbeidet i det vaskeprodukt som skulle testes for personbruk,

1,5 vekt% av produktet. Hvis deodorant-vaskemiddelblandingen var en væske eller gel beregnet på personbruk, for eksempel en dusjgel eller en sjampo, ble produktet først skummet på en fuktig klut og påført armhulene til jurymedlemmene på samme måte som for ét såpestykke for personvask. Vurderingen ble utført som beskrevet ovenfor.

Whitehouse og Carter-testen ble også anvendt, med modifi-kasjon, for bestemmelse av effektiviteten av en deodorant-parfyme påført på tøy via et tøyvaskeprodukt. Testen ble modifisert på fire måter: for det første ble den deodorant-vaskemiddelblanding som skulle vurderes, påført som beskrevet i det følgende, på et stoff under vaskecyklusen i en tøyvaskeprosess; for det annet ble en graderingsskala på 0-5 istedenfor 0-10 anvendt som basis for bestemmelse av luktreduksjonsverdien; for det tredje ble gradering av luktintensitet utført 5 timer etter behandlingen istedenfor 24 timer; og for det fjerde ble lukten for den del av en behandlet skjorte som var båret i kontakt med armhulene, fastslått fremfor selve armhulene til bæreren.

Ved utførelse av testen må skjortene vaskes på standard måte. Den fremgangsmåte som ble anvendt for enten en væske eller et pulverformig produkt er angitt nedenunder.

Polyester/bomuIlskjorter av vanlig type, med knapping foran ble først for-vasket i en automatisk vaskemaskin under anvendelse av et ikke-ionisk tøyvaskepulver. Dette ble gjort for å sikre,at skjortene som skulle anvendes i testen, alle var like rene og fri for appretur før vasking i deodorant-tøyvaskeproduktet.

De vaskede skjorter ble tørket på snor og deretter

vasket igjen i den automatiske vaskemaskin. Det tøyvaskeprodukt som skulle testes, som inneholdt som ikke-ionisk vaskeaktivt materiale C^1_^5-n-alkohol-7E0 i en konsentrasjon av 12 % og en deodorant-parfyme i en konsentrasjon av 0,2 % i vekt av produktet, ble deretter tilsatt til vaskebadet i en konsentrasjon av 0,4 vekt%, regnet på badet. Forholdet mellom skjortestoff (tørrvektbasis)

og vaskebad var 40 g tøy pr. liter vaskebad.

Skjortene ble agitert i vaskebadet i 10 minutter ved en temperatur på 50°C, deretter skyllet og sentrifugert til et fuktighetsinnhold på ca. 50 % vann og endelig tørket på snor til et fuktighetsinnhold på ikke mer enn 10 %.

En ytterligere sats av for-vaskede skjorter som skulle tjene som kontrollskjorter ble vasket igjen og deretter tørket under lignende betingelser med unntagelse av at deodorant-parfyme ble utelatt fra tøyvaskemidlet som ble tilsatt til vaskebadet.

Skjortene ble brettet og lagret natten over i poly-etylen-sekker til de trengtes for testing av en jury av mannlige personer og vurdering med hensyn på lukt av en jury av kvinnelige dommere.

Ovennevnte fremgangsmåte ble gjentatt på fire påfølgende dager uten for-vasking, idet halvparten av personene bar skjorter som var behandlet med den deodorant-parfymeholdige vaskemiddelblanding og den annen halvpart bar kontrollskjorter uten deodorant-parfymebehandling.

I sitt videste aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en deodorant-vaskemiddelblanding som omfatter en ikke-såpeholdig vaskeaktiv forbindelse og en deodorant-parfyme, idet deodorant-vaskemiddelblandingen har en luktreduksjonsverdi i området fra 0,50 til 3,5, målt ved den modifiserte Whitehouse og Carter-test.

Ikke- såpeholdig vaskeaktiv forbindelse

Ikke-såpehoIdige vaskeaktive forbindelser egnet for anvendelse i deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen kan være ikke-såpeholdige anioniske eller ikke-ioniske eller kationiske eller amfotære eller zwitterioniske karakter. Typiske ikke-såpeholdige anioniske vaskeaktive forbindelser inkluderer vannløselige salter, spesielt alkalimetall-, ammonium- og alkanol-ammoniumsaltene, av organiske svovelreaksjonsprodukter som i sin molekylstruktur har en alkylgruppe som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer og en sulfonsyre- eller svovelsyreestergruppe.

(Inkludert i betegnelsen "alkyl" er alkyldelen i acylgrupper). Eksempler på denne gruppe av ikke-såpeholdige vaskemidler som

kan anvendes, er natrium- og kalium-alkylsulfatene, spesielt slike som oppnås ved sulfatering av de høyere alkoholer (C8~ci8~karbonatomer) fremstilt ved reduksjon av glyceridene av talg eller kokosnøttolje; og natrium- og kalium-alkylbenzensulfonater, i hvilket alkylgruppen inneholder fra ca. 9 til ca. 15 karbonatomer i rett kjede eller forgrenet konfigurasjon.

Andre ikke-såpeholdige anioniske vaskeaktive forbindelser inkluderer natrium-alkylglyceroletersulfonatene, spesielt de etere eller høyere alkoholer som stammer fra talg og kokosnøttolje; natrium-kokosnøttolje-fettsyremonoglyceridsulfonater og -sulfater; og natrium- eller kaliumsalter av alkylfenol-etylenoksydetersulfat som inneholder ca. 1 til ca. 10 enheter etylenoksyd pr. molekyl, og hvor alkylgruppene inneholder ca. 8 til ca. 12 karbonatomer.

Andre nyttige ikke-såpeholdige anioniske vaskeaktive forbindelser inkluderer de vannløselige salter av estere av a-sulfonerte fettsyrer som inneholder fra ca. 6 til ca. 20 karbonatomer i estergruppen; vannløselige salter av 2-acyloksy-alkan-l-sulfonsyrer som inneholder fra ca. 2 til 9 karbonatomer i acyl-gruppen og fra ca. 9 til ca. 23 karbonatomer i alkanandelen; alkylerte .sulfater som inneholder fra ca. 10 til 20 karbonatomer i alkylgruppen og fra ca. 1 til 30 mol etylenoksyd; vannløselige salter av olefinsulfonater som inneholder fra ca. 12 til 24 karbonatomer; og 6-alkyloksyalkansulfonater som inneholder fra ca. 1

til 3 karbonatomer i alkylgruppen og fra ca. 8 til 20 karbonatomer i alkanandelen.

Foretrukne vannløselige ikke-såpeholdige anioniske vaskeaktive forbindelser inkluderer lineære alkylbenzensulfonater som inneholder fra ca. 11 til 14 karbonatomer i alkylgruppen; talgområdet ( c±- 2- 20* -a^ky^su-'-fater » kokosnøttområdet-alkylglyceryl-sulfonater; og alkyletersulfater hvor alkylandelen inneholder fra ca. 14 til 18 karbonatomer og hvor den gjennomsnittlige etoksy-leringsgrad varierer mellom 1 og 6.

Spesifikke foretrukne ikke-såpeholdige anioniske vaskeaktive forbindelser inkluderer: natrium-lineært C^Q-C-^-alkyl-benzensulfonat-trietanolamin; C10-C^2-alkylbenzensulfonat; natrium-talg-alkylsulfat; og natrium-kokosnøtt-alkylglyceryleter-sulfonat; og natriumsaltet av et sulfatert kondensasjonsprodukt av talgalkohol med fra ca. 3 til ca. 10 mol etylenoksyd.

Det skal forstås at hvilket som helst av de forannevnte anioniske vaskeaktive forbindelser kan anvendes separat eller

som blandinger.

Eksempler på egnede ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser er kondensater av lineære og forgrenede alifatiske. alkoholer eller karboksylsyrer med fra 8 til 18 karbonatomer med etylenoksyd, for eksempel et kokosnøttalkohol-etylenoksydkondensat med 6-30 mol etylenoksyd pr. mol kokosnøttalkohol; kondensater av alkylfenoler hvis alkylgruppe inneholder fra 6 til 12 karbonatomer med 5-25 mol etylenoksyd pr. mol alkylfenol; kondensater av reaksjonsproduktet av etylendiamin og propylenoksyd med etylenoksyd, idet kondensatene inneholder fra 40 til 80 % poly-oksyetylenradikaler i vekt og har en molekylvekt på fra 5.000

til 11.000; tertiære aminoksyder med strukturen R^ SSO, hvor én gruppe R er en alkylgruppe med 8-18 karbonatomer og de andre hver er metyl-, etyl- eller hydroksyetylgrupper, for eksempel dimetyl-dodecylaminoksyd; tertiære fosfinoksyder av strukturen R^PO,

hvor én gruppe R er en alkylgruppe med 10-18 karbonatomer og de andre hver er alkyl- eller hydroksyalkyl-grupper med 1-3 karbonatomer , for eksempel dimetyldodecylfosfinoksyd; og dialkylsulf-oksyder med strukturen R.2SO hvor gruppen R er en alkylgruppe med 10-18 karbonatomer og den annen er metyl eller etyl, for eksempel metyltetradecylsulfoksyd.

Egnede kationiske vaskeaktive forbindelser er kvaternære ammoniumsalter som har et alifatisk radikal med 8-18 karbonatomer, for eksempel cetyltrimetyl-ammoniumbromid.

Eksempler på egnede amfotære vaskeaktive forbindelser er derivater av alifatiske sekundære og tertiære aminer som inneholder en alkylgruppe med 8-18 karbonatomer og et alifatisk radikal som er substituert med en anionisk vannsolubiliserende gruppe,

for eksempel n.atrium-3-dodecylaminopropionat, natrium-3-dodecyl-aminopropansulfonat og natrium-N-2-hydroksydodecy1-N-metyltaurat.

Egnede zwitterioniske vaskeaktive forbindelser er derivater av alifatiske kvaternære ammonium-, sulfonium- og fosfonium-forbindelser som har et alifatisk radikal med 8-18 karbonatomer og et alifatisk radikal substituert med en anionisk vannsolubiliserende gruppe, for eksempel 3-(N,N-dimetyl-N-heksadecylammonium)-propan-l-sulfonat-betain, 3-(dodecyImetylsulfonium)propan-1-sulfonat-betain og 3-(cetylmetylfosfonium)etansulfonat-betain.

I tillegg til noen av de ovenfor nevnte ikke-såpeholdige vaskeaktive forbindelser kan såpe eventuelt også være til stede. Såper er vannløselige salter av høyere fettsyrer og inkluderer alkalimetallsåper, for eksempel natrium-, kalium-, ammonium- og alkanolammoniumsalter av høyere fettsyrer som inneholder fra ca. 8 til ca. 24 karbonatomer, og fortrinnsvis fra ca. 10 til ca. 20 karbonatomer. Spesielt anvendelige er natrium- og kalium- og mono-, di- og trietanolaminsaltene av blandingene av fettsyrer som stammer fra kokosnøttolje og talg.

Ytterligere eksempler på vaskeaktive forbindelser er forbindelser som er vanlig brukt som overflateaktive midler og er gitt i de velkjente lærebøker "Surface Active Agents", bind 1 av Schwartz og Perry og "Surface Active Agents and Detergents", bind II av Schwartz, Perry og Berch.

Mengden av ikke-såpeholdig vaskeaktiv forbindelse som kan innarbeides i deodorant-\a skemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, er fra 0,5 til 99,99 vekt%. Den foretrukne mengde vil være avhengig av naturen av produktet (dvs. om det er flytende eller fast og om det omfatter bare ikke-såpeholdige vaskemidler eller både såpeholdige og ikke-såpeholdige vaskemidler).

Det kan generelt angis at den foretrukne mengde av ikke-såpeholdig vaskeaktiv forbindelse som skal anvendes for faste produkter , er innen området fra 5 til 95 vekt% og er for flytende produkter innen området fra 5 til 80 vekt%.

Deodorant- parfyme

De essensielle materialer som kreves for sammensetningen av deodorant-parfymer som kan anvendes i henhold til det nye prinsipp, er slike som nedsetter det partielle damptrykk for morfolin med minst 10 % mer enn det som kreves av Raoult's lov, bestemt ved følgende test, som betegnes "morfolintesten".

Morfolintesten

I denne test måles et parfyme-materiales kapasitet til å nedsette det partielle damptrykk for morfolin mer enn det som kreves av Raoult's. Substanser som gjennomgår kjemisk reaksjon med morfolin må ansees som utelukket fra testen, selvom de generelt vil nedsette det partielle damptrykk for morfolin med minst den definerte mengde, siden ikke alle slike substanser er anvendelige i henhold til det nye prinsipp. Det skal imidlertid forstås at slike substanser kan inkluderes i deodorant-parfymen, forutsatt at når de inkluderes har produktet evne til å redusere luktintensitet med minst 0,50 som her definert.

Morfolintesten utføres på følgende måte:

I en prøveflaske med kapasitet 20 ml innføres 1 g morfolin, flasken forsynes med et serumdeksel og holdes så ved 37°C i 30 minutter slik. at det danner seg likevekt. Gassen i topprommet

i flasken analyseres ved at serumdekslet gjennomstikkes med enkapillar-nål gjennom hvilken nitrogen av 37°C føres for økning av trykket i flasken med en standard-mengde, hvoretter trykkoverskuddet tillates å injisere en prøve fra topprommet inn i en gasskromato-graf som analyserer dem og gir en kromatografisk kurve med en topp som skyldes morfolin, idet arealet under kurven er proporsjonalt med morfolinmengden i prøven.

Fremgangsmåten gjentas under nøyaktig de samme betingelser, men under anvendelse av morfolin alene, 0,25 g morfolin og det parfyme-materiale som skal testes (lg); og også under anvendelse av 1 g av parfyme-materialet uten morfolinen for å undersøke om det gir interferens med morfolin-toppen (hvilket er uvanlig).

Fremgangsmåten gjentas inntil reproduserbare resultater oppnås. Arealene under morfolin-toppen måles, og enhver nødvendig korreksjon på grunn av interferens av materialet gjøres.

En egnet apparatur for utførelse av ovennevnte fremgangsmåte er Perkin-Elmer Automatisk GC Multigract F40 for topprom-analyse. Ytterligere detaljer angående denne metode er beskrevet av Kolb i "CZ-Chemie-Technik", bind 1, nr. 2, 87-91 (1972) og av Jentzschm.fi. i "Z. Anal. Chem." 236, 96-118 (1968).

De målte områder som representerer morfolinkonsentra-sjonen er proporsjonale med det partielle damptrykk for morfolinen i flaskens topprom. Hvis A er området under morfolin-toppen når bare morfolin testes og A 1 er arealet som skyldes morfolin når et parfyme-materiale er til stede, er den relative senkning av partielt damptrykk for morfolin ved hjelp av parfymematerialet gitt ved 1 - A'/A.

I henhold til Raoult's lov, hvis ved en gitt temperatur det partielle damptrykk for morfolin i likevekt med luft over flytende morfolin er p, er det partielle damptrykk p' som øves av morfolin i en homogen flytende blanding av morfolin og parfyme-materiale ved samme temperatur pM/(M+PC), hvor M og PC er de molare konsentrasjoner av morfolin og parfyme-materiale. Derfor er i henhold til Raoult's lov den relative senkning av morfolinets partielle damptrykk (p-p')/p, gitt ved 1-M/(M+PC), som under omstendighetene for testen er 87/(87+m/4), hvor m er molekylvekten for parfyme-materialet.

Den grad i hvilken oppførselen av blandingen avviker fra Raoult 's lov er gitt ved brøken

Ovennevnte forhold som i det følgende skal refereres til som Raoult-variasjonsforholdet, beregnes ut fra testresultatene. Hvis et parfyme-materiale er en blanding av forbindelser, anvendes en beregnet eller eksperimentelt bestemt gjennomsnittlig molekylvekt for m. Et parfyme-materiale som nedsetter det partielle damptrykk for morfolin med minst 10 % mer enn det som kreves av Raoult's lov, er et i hvilket Raoult-variasjonsforholdet er minst 1,1.

Et stort antall materialer som tilfredsstiller morfolintesten er beskrevet senere i denne beskrivelse, og disse refereres i det følgende til som "komponenter", i motsetning til andre materialer som ikke består denne test og som betegnes som "ingredienser".

Før de mer detaljerte aspekter ved deodorantparfymer defineres, er det nødvendig å forklare noen av de betegnelser som vil bli anvendt.

En parfyme er en blanding av organiske forbindelser. For formålene med denne beskrivelse er det nødvendig å identifisere "komponentene" i parfymen. Dette gjøres ved først å beskrive parfymen ved hjelp av fire kategorier. Disse kategorier er angitt nedenunder. Eksempler på "komponenter" i hver kategori bringes. 1. Enkeltvise kjemiske forbindelser hva enten de er naturlige eller syntetiske, f.eks. kumarin (naturlig eller syntetisk), iso-eugenol, benzylsalicylat.Hoveddelen av komponentene er i denne kategori. 2. Syntetiske reaksjonsprodukter (reaksjonsprodukter), blandinger av isomerer og eventuelt homologer, f.eks. a-iso-metyl-ionon. 3. Naturlige oljer, gummier og harpikser, samt deres ekstrakter, f.eks. patchouli-olje, geraniumolje, nellikbladolje, benzoin-resinoid. 4. Syntetiske analoger av kategori 3. Denne kategori inkluderer materialer som ikke er strikte analoger av naturlige

oljer, gummier og harpikser, men som er materialer som resulterer fra forsøk på å kopiere eller forbedre materialer av kategori 3, f .eks. Bergamot AB 430, Geranium AB 76, Pomeransol AB 314.

Komponenter fra kategoriene (3) og (4) er, selv om de of-te er ukarakterisert kjemisk, kommersielt tilgjengelige.

Hvis et materiale leveres eller anvendes konvensjonelt for bekvemmelighets skyld som en blanding, f.eks. p-t-amylcykloheksanon fortynnet med dietylftalat, for formålene her, er to komponenter til stede, slik at anvendelse av 5 % av en blanding av 1 del av dette keton og 9 deler av dietylftalat er represen-tert som 0,5 % av ketonet og 4,5 % av dietylftalatet.

Det har vist seg nødvendig, ved sammensetning av deodorant-parfymer for innlemmelse f.eks. i et såpestykke , å benytte komponenter som tilfredsstiller ytterligere regler i tillegg til at de tilfredsstiller lipoxidase- eller morfolintesten. Disse regler er:

I) det må være minst fem komponenter til stede,

II) hver av disse komponenter må være valgt fra minst fire forskjellige kjemiske klasser (som skal defineres

nedenunder),

III) en komponent fra hver av klassene 1, 2 og 4 må være

til stede,

IV) minst 4 5 %, fortrinnsvis minst 50 og helst 60-100 %, i vekt av deodorantparfymen må omfatte komponenter.

En deodorant-vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen, for tøyvask eller personvask, som omfatter en ikke-såpe-holdig vaskeaktiv forbindelse, en parfyme og vaskemiddelhjelpe-'stoffer, idet vaskemiddelblandingen har en luktreduksjonsverdi på 0,50-3,5, målt ved den modifiserte Whitehouse og Carter-test, erkarakterisert vedat den består av (I) 0,5-99,99 vekt% av det ikke-såpeholdige vaskeaktive materiale; (II) 0,01-10 vekt% av en parfymeblanding hvis komponenter tilfredsstiller "morfolintesten" og består av komponenter som er klassifisert i seks klasser bestående av:

klasse 1: fenolsubstanser

klasse 2: essensielle oljer, ekstrakter, harpikser og syntetiske oljer

klasse 3: aldehyder og ketoner

klasse 4: polycykliske forbindelser

klasse 5: . estere

klasse 6: alkoholer

forutsatt at hvis en komponent kan klassifiseres i mer enn én klasse, er den anbragt i den lavere eller lavest nummererte klasse;

idet de nevnte komponenter er utvalgt slik at (a) deodorantparfymen inneholder minst fem komponenter hvorav minst én må være valgt fra hver av klasse 1, klasse 2 og klasse 4;

(b) deodorantparfymen inneholder komponenter fra minst

fire av de seks klasser; og

(c) enhver komponent som er til stede i deodorantparfymen

i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 vekt% regnet på

parfymen, er eliminert fra kravene (a) og (b) og

(III) opp til 99,49 vekt% av vaskemiddelhjelpestoffer.

Når man innordner en komponent i en klasse, så må følgende regler iakttas. Hvis komponenten kunne innordnes i mer enn én klasse, så innordnes komponenten i den klasse som forekommer først i den ovenfor angitte orden, f.eks. anbringes nellikolje, som er fenolisk i sin karakter, i klasse 1 selv om den ellers kunne ha vært innordnet i klasse 2. Likeledes innordnes 2-n-heptylcyklopentanon, som er et polycyklisk keton, i klasse 3 istedenfor klasse 4.

I det følgende er det angitt komponenter som er til stede

i en eller flere av de deodorantparfymeresepter som skal gis senere i denne beskrivelse. De har enten en lipoxidase-inhiberende kapasitet (LIC) på minst 50 % eller har et Raoult-varias jonsforhold (RVR) på minst 1,1, eller begge deler, og deres klasse, molekylvekt (m), LIC og RVR, bestemt ved de tester som allerede er beskrevet her, er også angitt.

Klasse 1 - Fenoliske" substanser

iso-amylsalicylat

Benzylsalicylat

Carvacrol

Nellikbladolje

Etylvanillin

iso-eugenol

LRG 201

Mousse de chene Yugo Pimentobladolje

Thyme oil red

Klasse 2 - Essensielle oljer, ekstrakter, harpikser " syntetiske" oljer ( betegnet " AB")

Benzoin Siam resinoid

Bergamot AB 3 7

Bergamot AB 4 30

Geranium AB 76

Geraniumolje

Opoponax-resinoid

Patchouli-olje

Petitgrain-olje

Pomeransol AB 314

Klasse 3 - Aldehyder og ketoner 6-acetyl-l,1,3,4,4,6-heksametyl-tetrahydronaf talen p-t-amylcykloheksanon p-t-butyl-a-metylhydrokanel-aldehyd

2- n-heptylcyklopentanon a-iso-metyl-ionon

3- metylnaftylketon

Klasse 4 - Polycykliske forbindelser Kumarin

1,3,4,6,7,8-heksahydro-4,6,6,7,8,8,-heksametyl-cyklopenta-Y-2-benzopyran 3a-metyl-dodekahydro-6,6,9a-trimetylnafto(2,1-b)furan Ø-naftyImetyleter

Klasse 5 - estere

0- t-butylcykloheksylacetat p-t-butylcykloheksylacetat Dietylftalat

Nonandiol-1,3-diacetat Nonanolid-1:4 1- nonylacetat

i-nonylformiat Fenyletylfenylacetat

Klasse 6 - alkoholer

Dimyrcetol

Fenyletylalkohol

Tetrahydromuguol

Ved., å fremstille, undersøke og teste mange hundre parfymer

er dét fastslått at det alltid er nødvendig å holde seg innen de ovennevnte regler når man velger typer og mengder av kompo-

nenter og ingredienser, hvis en deodorantparfyme skal oppnås. Blandinger som ikke imøtekommer de krav som defineres av dis-

se regler er derfor ikke deodorantparfymer.

Det skal forklares at komponenter som er til stede i et

produkt, f.eks. et såpestykke, for andre formål enn å gi deo-doranteffekter, f.eks. et hjelpestoff i likhet med den anti-

oksidant som inkluderes i et såpestykke for stabilisering av såpebasen, er utelukket fra utførelsen av de foranstående in-struksjoner i den utstrekning at komponenten kreves for det andre formål. De nivåer på hvilke hjelpestoffer konvensjonelt er til stede i såpestykker, er veletablert for etablerte materialer og lar seg lett bestemme for nye materialer, slik at det å anvende den ovennevnte utelukkelse ikke skulle gi noen vanskelighet.

For ytterligere å forklare oppfinnelsen, og for å skjelne

den fra kjente parfymer av lignende karakter, gis nedenunder et eksempel på en toalettsåpeparfyme som ikke er en deodorant-parfyme .

US-patent 2 875 131 (The Givaudan Corporation) beskriver

i eksempel IV en toalettsåpeparfyme av "fougere-type" som representerer den nærmest kjente teknikkens stand ved det at den tilfredsstiller de regler som er foreslått som rettesnor for konstruksjon av en deodorantparfyme, men allikevel ikke er i besittelse av en adekvat luktreduksjonsverdi.

Som angitt tidligere, er det en forutsetning for en deo-dorantparf yme at den har en luktreduksjonsverdi på minst 0,50. Luktreduksjonsverdien til denne Givaudan-parfyme er derfor blitt bestemt.

Ved å anvende reglene for å konstruere-en deodorantparfyme,

som illustrert i eksemplene ved slutten av denne beskrivelse,

er resepten til Givaudan-parfymen oppstilt på lignende måte, som følger:

Siden den totale mengde av komponenter som er til stede,

er minst 4 5 vekt% av parfymen, så kan det være en deodorant-parfyme .

Det skal presiseres at hvis, som i dette tilfelle, reglene bare er akkurat tilfredsstillet, dvs. at den totale mengde av komponenter overstiger 45%, men er mindre enn 55%, i vekt av parfymen, så må den totale tillit til å bestemme om en parfyme er en deodorantparfyme eller ikke anbringes ved dens luktreduksjonsverdi. Følgelig var det nødvendig å bestemme luktreduksjonsverdien til Givaudan-parfymen, og dette ble utført ved den metode som her er beskrevet, med følgende resultater:

Luktreduksjonsverdi

Standard-såpestykker fremstilt ved den fremgangsmåte som er beskrevet tidligere i denne beskrivelse, inneholdende 1,5 vekt% av ovennevnte parfyme, ble fremstilt som testsåpestykker. Kon-trollsåpestykker som ikke inneholdt noe parfyme, ble også fremstilt.

Siden luktreduksjonsverdien på 0,31 er mindre enn mini-mumsverdien på 0,50 i henhold til foreliggende oppfinnelse, er Givaudan-parfymen følgelig ikke en "deodorantparfyme".

Deodorant-parfymer kan innarbeides i deodorant-vaskemiddel-blandinger i henhold til oppfinnelsen i en konsentrasjon av fra ca. 0,01 til ca. 10 %.

Når vaskemiddelblandingen skal brukes for personvask,

så er deodorant-parfymekonsentrasjonen fortrinnsvis 0,5-5 %, mest foretrukket 1-3 vekt%.

Når vaskemiddelblandingen skal brukes til tøyvask, så

er deodorant-parfymekonsentrasjonen fortrinnsvis fra 0,05 til 3 %, mest foretrukket fra 0,1 til 1 vekt%.

Det er innlysende at hvis mindre enn 0,01 % av en deodorant-parfyme anvendes, så er det usannsynlig at bruk av vaskemiddelblandingen vil resultere i en signifikant reduksjon i intensiteten av dårlig kroppslukt. Hvis mer enn 10 % av en deodorant-parfyme anvendes, så kan deodorant-vaskemiddelblandingen ytterligere redusere luktintensiteten ut over det som observeres på 10%-nivået, men anvendelse av et produkt sem inneholder et så høyt nivå av parfyme kunne være ubehagelig for brukeren ved det at det er "over-parfymert".

Va skemidde1- h j elpe stoffer

Deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen kan inneholde andre vaskemiddelblandingsingredienser (hjelpestoffer) , for eksempel sekvestrerende midler, byggere, smuss-frigjørende midler, smussbærende midler, overfettingsmidler, for eksempel frie langkjedede fettsyrer, skumforsterkende midler, for eksempel kokosnøtt-monoetanolamid; skumregulerende midler; uorganiske salter, for eksempel natrium- og magnesiumsulfater; fuktighetsgivende midler; myknere og fortykningsmidler; opakt-gjørende midler, farvemidler, fluorescerende midler, blekemidler, parfyme som ikke er deodorant-parfyme; germicider, samt andre deodorant-materialer som ikke er parfyme, for eksempel sink-vicinoleat.

Den samlede mengde av vaskemiddel-hjelpestoffer som kan innarbeides i deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, vil normalt utgjøre resten av blandingen etter at man har regnet med deodorant-parfymen og den vaskeaktive forbindelse. Vaskemiddel-hjelpestoffene vil følgelig utgjøre fra 0 til 99,49 %, i vekt av blandingen.

Luktreduks j onsverdi

Deodorant-vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen skal ha en luktreduksjonsverdi i området fra 0,50 til 3,5, bestemt ved Whitehouse og Carter-testen, modifisert enten for å fastslå effektiviteten ved produktet som det påføres direkte på huden, eller på materialet i et plagg, for eksempel en skjorte som bæres i kontakt med huden.

Fortrinnsvis er luktreduksjonsverdien minst 0,70, mer fortrinnsvis minst 1,00 og mest fortrinnsvis minst 1,20.

Produkt- typer og - resepter

Deodorant-vaskemiddelblandingen kan sammensettes som et fet produkt, for eksempel i form av et såpestykke, for eksempel et såpestykke for personvask eller tøyvask, eller et pulver som kan anvendes for personvask eller for tøyvask.

Alternativt kan produktet ha form av et flytende produkt for anvendelse for personvask eller tøyvask eller for anvendelse som en sjampo eller et skumbadprodukt.

Som et ytterligere alternativ kan produktet ha form av et gelert produkt for anvendelse ved personvask, for eksempel som en dusjgel, eller for tøyvask.

Det skal forstås at i ovennevnte produkter er eksempler på former som deodorant-vaskemiddelblandingen kan ha. Andre produktformer innen området av teknikken skal være inkludert innen rammen av det monopol som patentsøker.

Oppfinnelsen skal idet følgende illustreres ved hjelp av eksempler på vaskemiddelblandinger som kan anvendes som basis for innarbeidelse av deodorant-parfyme i en konsentrasjon av fra 0,01 til 10vekt% for dannelse av deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen.

Eksempler på stykkformige vaskemidler som ikke inneholder såpevaskemidler, som kan anvendes som basis for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av en deodorant-vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen, er som følger:

Et eksempel på et flytende produkt som kan anvendes som basis for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av en deodorant-vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen,

er som følger:

Eksempler på skumbadprodukter som kan anvendes som basis for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse åv deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, er som følger:

Eksempler på dusjgeler som kan anvendes som basis for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av en deodorant-vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen, er som følger:

Et eksempel på en sjampo som ble anvendt som basis for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av en deodorant-vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen, er som følger:

Denne sjampo har en viskositet på ca. 500 centipoise (Brookfield-viskosimeter, spindel nr. 2 ved 20 opm ved 25°C). Det anioniske vaskemiddel besto av ca. 55 % lauryl- og 45 % myristyl-materiale.

Eksempler på tøyvaskepulvere som kan anvendes som basis

for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, er som følger:

Eksempler på tøyvaskevæsker som kan anvendes som basis for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, er som følger:

Eksempler på deodorant-kremer som er basert på vaskemiddel, som kan anvendes som basis for innarbeidelse av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av deodorant-vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, er som følger:

Fremgangsmåte for fremstilling av deodorant- vaskemiddelblandinger

Fremgangsmåten for fremstilling av deodorant-vaskemiddelblandinger hvorved det anvendes en deodorant-parfyme som hjelpemiddel for inhibering av utvikling av dårlig kroppslukt omfatter å blande med ikke-såpeholdige vaskeaktive forbindelser og vaskemiddel-hjelpestoffer, hvis slike er til stede, fra 0,1 til 10 vekt% av en deodorant-parfyme for tilveiebringelse av en deodorant-vaskemiddelblanding som har evne til å redusere luktintensitet med minst 0,50 (dvs. at den har en deodorant-verdi i området fra 0,50 til 3,5), målt ved den modifiserte Whitehouse og Carter-test. Utvelgelsen av ikke-såpeholdige vaskeaktive forbindelser og vaskemiddel-hjelpestoffer og deres respektive mengder anvendt ved fremstilling av deodorant-vaskemiddelblandingen vil være avhengig av naturen av den ønskede vaskemiddelsammensetning (om produktet er fast eller flytende) og hensikten med dette (for eksempel for personlig bruk eller for tøyvask).

Vanligvis er det bekvemt å tilsette deodorant-parfymen til vaskemiddelblandingen i et trinn mot slutten av fremstillingen, slik at tap av eventuelle flyktige ingredienser som for eksempel kan inntreffe under et oppvarmningstrinn, reduseres til et minimum.

Det er videre vanlig å innarbeide deodorant-parfymen på en slik måte at den blandes grundig med de andre ingredienser og fordeles ensartet i vaskemiddelblandingen. Det er imidlertid også mulig, spesielt når det gjelder slike faste produkter som marmorerte såpestykker for personvask eller tøyvask, og prikkede eller flekkede faste eller flytende produkter, hvor deodorant-parfymen kan være innkapslet for at dens senere frigjøring skal forsinkes, for tilveiebringelse av vaskemiddelblandinger hvor deodorant-parfyme ikke blandes ensartet og homogent med de andre ingredienser i vaskemiddelblandingen, og konsentreres i de marmorerte bånd eller de prikkede eller flekkede deler av slike produkter.

Spesifikke eksempler i henhold til oppfinnelsen

Oppfinnelsen skal illustreres ved hjelp av eksempler, i hvilke alle deler og prosenter angir vekt.

iEk sempe 1 1

I dette eksempel ble effekten av en deodorantparfyme som

var innblandet i et ikke-såpeholdig vaskemiddel (NSD) tøyvaske-pulver vurdert ved luktreduksjonsverditesten som det er referert til ovenfor, men som var modifisert på følgende måte: Helknappede skjorter (jakkemodell) av polyester/bomull ble først forhåndsvasket i en automatisk vaskemaskin med et ikke-ionisk vaskemiddel-tøyvaskepulver. Dette ble gjort for å sikre at skjortene som skulle anvendes i testen, alle var like rene og fri for appretur før vasking i deodorant-tøyvaskepro-duktet.

De vaskede skjorter ble tørket på snor og så vasket

igjen i den automatiske vaskemaskin. Test-tøy-NSD-vaskeproduk-tet ble så satt til vaskebadet i en konsentrasjon av 0,4 vekt% regnet på badet. Forholdet mellom skjortestoff (tørrvektbasis) og vaskebad var 40 g stoff pr. liter vaskebad.

Skjortene ble agitert i vaskebadet i 10 minutter ved en temperatur på 50°C, skyllet og sentrifugert til et fuktighetsinnhold på ca. 50 % vann og til slutt tørket på snor til et fuktighetsinnhold på ikke mer enn 10 %.

En ytterligere ladning av forhåndsvaskede skjorter som skulle tjene som kontrollskjorter ble vasket igjen og så tørket under lignende betingelser, med unntagelse av at deodorantparfyme ble utelatt fra tøyvaskeproduktet som ble satt til vaskebadet .

Skjortene ble brettet og lagret natten over i polyetylen-sekker inntil de trengtes for testing av et panel bestående av menn, og vurdering med hensyn på lukt av et panel bestående av kvinnelige dommere.

Ovennevnte fremgangsmåte ble gjentatt på fire påfølgende dager uten forhåndsvasking, idet halvparten av personene hadde på seg skjorter som var behandlet med det deodorantparfymeholdi-ge vaskeprodukt og halvparten hadde på seg kontrollskjorter som ikke var behandlet med deodorantparfyme.

Kroppslukt som var overført til skjortene i armhulene ble fastslått av de trenede kvinnelige dommere på den måte som er beskrevet for luktreduksjonsverditesten, idet lukten på skjortestoff ble gitt karakterer i hvert tilfelle, og ikke armhulene til panelpersonene.

Resepten for tøyvaskeproduktet var som beskrevet tidligere i denne beskrivelse, nemlig tøyvaskepulver C.

Test-tøyvaskeproduktet ble fremstilt ved tilsetning av0,2 del av en deodorantparfyme til 99,8 deler av ovennevnte sammensetning.

Sammensetningen av deodorantparfyme 1 var som følger:

For sammenligningens skyld ble luktreduksjonsverdien for deodorantparfyme 1 også bestemt i den standardsåpebasis 80/20/5 som er beskrevet i luktreduksjonsverditesten.

Resultater fra luktreduksjonsverditest 1

under anvendelse av 80/ 20/ 5- såpebasisstykke

Eksempel 2

I dette eksempel ble effekten av en deodorantparfyme som var innblandet i et såpestykke for personvask inneholdende ikke-såpe-holdig vaskepulver (NSD), vurdert ved den luktreduk-sjonstest som det er referert til ovenfor.

Såpestykker for personvask for anvendelse som kontroll-såpestykker og også som basis for innarbeidelse av deodorant-parfymen hadde sammensetningen til såpestykket A som er beskrevet tidligere i denne beskrivelse (betegnet "stykkeformet vaskemiddel A").

Testsåpestykker for personvask ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler deodorantparfyme til 98,5 deler av ovennevnte sammensetning.

Sammensetningen av deodorantparfyme 2 var som følger:

For sammenligningens skyld ble luktreduksjonsverdien for deodorantparfyme 2 også bestemt i den standardsåpebasis 80/20/5 som er beskrevet i luktreduksjonsverditesten.

Det fremgikk av en sammenligning av disse resultater at effekten av deodorantparfymen var forsterket i NSD-såpestykket sammenlignet med80/20/5-standard-såpebasisstykket.

Eksempel 3

I dette eksempel ble den kombinerte effekt av en deodorantparfyme og germicidet, 2,4,4'-triklor-2<1->hydroksydifenyl-eter, sammen innarbeidet i et såpestykke for personvask inneholdende ikke-såpeholdig vaskemiddel (NSD), fremstilt som beskrevet i eksempel 2, vurdert ved luktreduksjonsverditesten.

Testsåpestykker for personvask ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler deodorantparfyme 3 og 0,25 del 2,4,4'-tri-klor-2 1 -hydroksydif enyleter til 9 7,75 deler av den vaskemiddel-basissammensetning som det er referert til i eksempel 2.

Sammensetningen av deodorantparfyme 3 var som følger:

For sammenligningens skyld ble luktreduksjonsverdien for deodorantparfyme 3 også bestemt i den standardsåpebasis 80/20/5 som er beskrevet i luktreduksjonsverditesten.

Resultater av luktreduksjonsverditest 3

under anvendelse av 80/ 20/ 5- såpebasisstykke

Igjen fremgikk det av en sammenligning av disse resultater at effekten av deodorantparfymen ble forsterket i NSD-såpestykket sammenlignet med 80/20/5-standard-såpebasisstykket.

Eksempel 4

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av NSD-tøyvaskepulver B som er beskrevet tidligere i denne beskrivelse, istedenfor tøyvaskepulver C og under anvendelse av en annen deodorantparfyme.

Sammensetningen av deodorantparfyme 4 var som følger:

For sammenligningens skyld ble luktreduksjonsverdien for deodorantparfyme 4 også bestemt i det standardsåpestykke 80/20/5 som er beskrevet i luktreduksjonsverditesten.

Eksempel 5

I dette eksempel ble effekten av en deodorantparfyme innblandet i en dusjgel inneholdende ikke-såpeholdig vaskemiddel (NSD) vurdert ved den luktreduksjonsverditest som det er refererert til tidligere i denne beskrivelse i sammenheng med et såpestykke.

Sammensetningen av dusjgelen var den som er beskrevet tidligere i denne beskrivelse som dusjgel B.

Test-dusjgelen ble fremstilt ved tilsetning av 1,5 deler av en deodorantparfyme til 98,5 deler av ovennevnte sammensetning .

Sammensetningen av deodorantparfyme 5 var som følger:

For sammenligningens skyld ble luktreduksjonsverdien for deodorantparfyme 5 også bestemt under anvendelse av den standard-80/20/5-såpebasis som er beskrevet under luktreduk-sj onsverditesten.

Resultater av luktreduksjonsverditest 5

under anvendelse av 80/ 20/ 5- såpebasisstykke

Det fremgikk av en sammenligning av disse resultater

at effekten av deodorantparfmen ble forsterket ved anvendelse av NSD-dusjgelen sammenlignet med standard 80/20/5-såpebasisen.

Eksempel 6

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 5 ble gjentatt under anvendelse av NSD dusjgel G som beskrevet tidligere, istedenfor dusjgel B og under anvendelse av en annen deodorantparfyme.

Sammensetningen av deodorantparfyme 6 var som følger:

For sammenligningens skyld ble luktreduksjonsverdien for deodorantparfyme 6 også bestemt i standard 80/20/5-såpestykket som er beskrevet i luktreduksjonsverditesten.

Resultater av luktreduksjonsverditest

under anvendelse av 80/ 20/ 5- såpebasisstykke

I likhet med eksempel 5 fremgikk det at effekten av deodorantparfymen ble forsterket ved anvendelse av NSD-dusjgelen sammenlignet med standard 80/20/5-såpebasisen.

Eksempel 7

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av NSD-tøyvaskevæske C som tidligere beskrevet i denne beskrivelse, istedenfor tøyvaskepulver C

og under anvendelse av deodorantparfyme 3 som beskrevet i eksempel 3.

Resultatene fra luktreduksjonsverditest 7 (under anvendelse av NSD-væske pluss deodorantparfyme 3) var som følger:

Eksempel 8

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av NSD-tøyvaskepulver D som tidli-ger beskrevet i denne beskrivelse, istedenfor tøyvaskepulver C og under anvendelse av deodorantparfyme 2 som beskrevet i eksempel 2.

Resultatene fra luktreduksjonsverditest 8 (under anvendelse av NSD-pulver pluss deodorantparfyme 2) var som følger:

Eksempel 9

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av NSD-tøyvaskepulver F som tidligere beskrevet i denne beskrivelse, istedenfor tøyvaskepulver C og under anvendelse av deodorantparfyme 3 som beskrevet i eksempel 3 .

Resultatene fra luktreduksjonsverditest 9 (under anvendelse av NSD-pulver pluss deodorantparfyme 3) var som følger:

Vedlegg

Følgende ordliste i ytterligere informasjon, inklusive leverandørenes navn, som vil hjelpe til med identifisering av noen av de her nevnte parfymekomponenter og ingredienser.

Alle materialer som er klassifisert ved navn og nummer, er tilgjengelige fra Proprietary Perfurnes Limited.

Claims

Deodorant-vaskemiddelblanding for tøyvask eller personvask, omfattende en ikke-såpeholdig vaskeaktiv forbindelse,

en parfyme og vaskemiddelhjelpestoffer, idet vaskemiddelblandingen har en luktreduksjonsverdi på 0,50-3,5, målt ved den modifiserteWhitehouse og Carter-test,karakterisert vedat vaskemiddelblandingen består av: (I) 0,5-99,99 vekt% av det ikke-såpeholdige vaskeaktive materiale; (II) 0,01-10 vekt% av en parfymeblanding hvis komponenter tilfredsstiller "morfolintesten" og består av komponenter som er klassifisert i seks klasser bestående av: klasse 1: fenolsubstanser klasse 2: essensielle oljer, ekstrakter, harpikser

og syntetiske oljer klasse 3: aldehyder og ketoner klasse 4: polycykliske forbindelser klasse 5: estere klasse 6: alkoholer forutsatt at hvis en komponent kan klassifiseres i mer enn én klasse, er den anbragt i den lavere eller lavest nummererte klasse; idet de nevnte komponenter er utvalgt slik at (a) deodorantparfymen inneholder minst fem komponenter hvorav minst én må være valgt fra hver av klasse 1, klasse 2 og klasse 4; (b) deodorantparfymen inneholder komponenter fra minst fire av de seks klasser; og (c) enhver komponent som er til stede i deodorantparfymen i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 vekt% regnet på parfymen, er eliminert fra kravene (a) og (b), og (III)opp til 99,49 vekt% av vaskemiddelhjelpestoffer.