NO153349B - Skipsildvaapen for bekjempelse av luftmaal, saerlig i senit - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for bedring av overflaten ved platematerialer og produkter.

Nærværende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte for å forbedre overflaten

for plater slik som fiberplater og produkter

fremstilt etter denne fremgangsmåte og

mere spesielt vedrører oppfinnelsen en

fremgangsmåte for å behandle overflate-materiale med en blanding som inneholder

barkbestanddeler.

Ved fremstillingen av platematerialer

for anvendelse som byggingsmaterialer, er

det vanligvis ønskelig å meddele produktet

en overflate som lett kan males, poleres,

behandles med sand og også bearbeides

med de forskjellige kutte verktøy uten at

fibrene rives løs eller gir en røff eller fib-rert overflate. Det er også ønskelig at disse

produkter har en tiltrekkende farve som

råmaterialer. For anvendelse ved bygnings-arbeider er slike egenskaper ønskelige ved

harde, halvharde og porøse fiberplater, såvel som sponplater, mineralplater, flisplater

og gipsplater.

For å oppnå ønskelige overflate-egenskaper, har forskjellige modifikasjoner

vært anvendt ved platefremstillingen. Den

vanligste metode for å forbedre overflaten

hos fiberplaten eller sponplaten er å over-trekke det tørre eller våte fibermaterialet

før tørking eller varmepressing av et overflatelag som er mer fint fordelt enn det

materialet som enda er tilbake. Pigmenter,

bindemidler og andre tillegg har også blitt

slått sammen i overflatelaget.

Bark anvendes vanligvis ikke ved

fremstilling av fiberplater og sponplater,

fordi det antas å komplisere og øke omkost-

ningen ved fremstilling, og å ha en skade-lig innflydelse på de mekaniske egenskaper til sluttproduktene.

I overensstemmelse med nærværende oppfinnelse, er det blitt fastslått at barkbestanddeler er usedvanlig godt egnet til å skaffe forbedrede overflater på platematerialer. Det plateformete materiale ifølge oppfinnelsen er således karakterisert ved at det består av et basismateriale, på hvilket minst en av overflatene er forsynt med et overflatesj ikt som for minst 40 vektsprosents vedkommende består av defibrert bark.

Barkkomponentene som anvendes i oppfinnelsen kan oppnås enten kjemisk eller mekanisk fra bark. Mekanisk lar slike komponenter seg oppnå ved defibrasjon av barkmaterialet etter en forutgående behandling med vann eller damp. Kjemisk kan barkkomponentene oppnås ved å mo-difisere barken med en kjemisk oppløsning som også er i stand til å forbedre desinte-greringen av den originale barken slik som f. eks. en vandig oppløsning av natrium hydroksyd eller sulfid. Det resulterende produkt raffineres vanligvis og siktes før anvendelse etter fremgangsmåte for oppfinnelsen.

Fremgangsmåter for disintergrering eller defibrering av bark er tidligere kjent, og danner ingen del av nærværende oppfinnelse, som er rettet på anvendelse av slike komponenter ved overflatemateri-alene. Noen nærmere detaljer vedrørende slike betraktninger er ikke nødvendig.

Barkkomponentene i overflatesammen-setningsblanding kan bestå utelukkende av slike barkkomponenter. I mange tilfelle blir det foretrukket å innarbeide med barkkomponentene uorganiske eller organiske fibrøse materialer i en mengde av fra 0 til i høyden 60 pst. pr. vektprosent av stoff-hinholdet i blandingen. Fibrøse materialer avledet av tre slik som tremasse, anvendes vanligvis. Andre arter fibrøst materiale kan anvendes for spesielle effekter. Mineral fibre slik som glassfibrer og mineraltrefib-rer kan anvendes for å meddele ikke-brennbarhet til overflaten. Uorganiske materialer slik som gypsum, kalium, titanat og liknende også kan anvendes. Organiske cellulose derivater kan brukes, slik som re-generert cellulose asetat og cellulose pro-pionat fibre, såvel som syntetiske harpiks-aktige fibrer slik som nylon, orlon og poly-acrylonitril.

Barkkomponentenes blanding kan og-så inneholde et bindende materiale i en mengde på 0 til 25 vektprosent av fast stoffinnhold, fortrinsvis av 1 til 8 vektprosent. Typiske bindemidler som kan anvendes, omfatter syntetiske harpikser slik som fenol-formaldehydharpikser, urea-formaldehydharpikser og melamin-formaldehydharpikser, cellulose derivater slik som hydoxyethylcellulose og carboxymethylcel-lulose, lignin harpikser og polyterpenere slik som Vinsol.

Det er vanligvis ønskelig å innarbeide i barkkomponentblandingen en liten mengde fra 0 til 10 pst. av vannoppløselig uorganisk salt som kan tjene som en pH-regulator eller buffer og et hydrofobing-middel til å øke vannmotstanden over laget.

Typiske salter omfatter aluminium sulfat, ferro sulfat, aluminium fosfat, alumi-niumklorid, kalium sulfat og amonium fosfat. Fortrinsvis er mengden av slike salter innen ca. 0.5 til 1.5 vektprosent av de faste komponenter i barkblandingen. De hydro-fobiske egenskaper kan ytterligere forbed-res ved tilsetning av en petroliumvoks.

Barkkomponentene kan avledes fra enhver bark med høyt harpiksinnhold, men med lavt korkinnhold. Granbark er særlig foretrukket, på grunn av sitt lave korkinnhold, men andre barker slik som forskjellige furuer, Douglas Fir, Hemlock, Red Wood, Cedar and Poplar kan brukes.

Hvis ytterligere barklag har høyt korkinnhold, kan det ytre lag fjernes og vrakes før defibreringen, da kork er uønskelig som en barkkomponent.

Oppfinnelsen kan anvendes for over-flatebehandling av enhver art platemateriale og særlig platemateriale som anvendes ved bygnings- og veggkonstruksjon. Porøse eller harde platematerialer fremstilt av fibrøse materialer eller partikler eller spon, kan bli overflatebehandlet. Pla-tene kan presses eller ikke-komprimeres, alt etter ønske, og kan formes til enhver art basismateriale, slik som cellulosiske materialer og forskjellige uorganiske materialer. De cellulosiske materialer som kan anvendes omfatter tremasse, avledet av enhver tretype, slik som Fir, Pine, Spruce, Hemlock og liknende. Uorganiske materialer slik som mineraltre og glassfibre kan anvendes, såvel som uorganiske materialer slik som kalium titanat og gypsum.

Det er vanlig i fabrikasjonen av platematerialer og avsette det fibrøse sponma-teriale eller flismateriale fra en vandig suspensjon eller dispersjonmaterialer på en porøs bærer slik som en Fourdrinier wire eller sil, og de suspenderte materialer skilles fra suspensjonen eller dispersjonen og danner en bane eller matte. Denne bane eller matte behandles for å danne en plate og denne behandlingen omfatter nødven-digvis kompresjon av den til den ønskelige tykkelse og for å effektivisere en fast bin-ding av partiklene av hvilke platen omfatter. Den avsluttende behandling av banen eller matten kan omfatte en oppvarming fra ca. 100 til 200°C til å tørre banen, og hvis et bindemiddel er til stede for å effektivisere god adhesjon av den mellom partiklene i den ferdige platen. Oppvarmingen kan forbindes med kompresjon som et varmt kompresjonstrinn fra 150 til 250° C, hvor en varmeherding av bindemidlene er nødvendig. Alle disse behandlingene er vel kjent.

Oppfinnelsens barkoverflateblandinger påføres best til platebanen eller matten etter våt nedlegging eller før ytterligere sluttbehandling, slik som kompresjon og/ eller varming og/eller tørking. Den påføres også ved våt nedlegning på banen eller matten, ved utskillelse av de faste komponenter fra suspensjonsvæsken. Den påføres på den ene eller begge plateflater av banen, det avhenger av om en slik overflate er ønskelig på den ene eller begge sidene. Deretter behandles den sammensatte banen og barkblandinger på normal måte for å forme den, kompremert (varm eller kald) eller tørket, for å avslutte platen. Overflatelaget bindes fast til basisbanen, selv-om intet bindende middel er til stede.

Barkkomponentenes blanding påføres banen eller matten i en mengde for å gi overflate av den ønskede tykkelse, som vanligvis varierer fra 0,03 til 2 mm i tykkelse. Dette overflatelaget kan være uens-artet i tykkelse, men dette er ikke avgjør-ende, hvis det er kontinuerlig og tykt nok til å redusere malingsabsorpsjonen.

Den ferdige overflatebehandlede plate kan lett sandes, males, kuttes uten å frem-kalle uklarheter p.g.a. løsrevne fibre. Den er bemerkelsesverdig motstandsdyktig mot olje og vann 'p.g.a. en redusert overflate-porøshet og de egenskaper som følger med barken.

Overflatene kan ytterligere limes og polymeriserte oljer, harpikser og andre materialer kan tilsettes for å forbedre dens egenskaper.

De følgende eksempler presenterer ifølge oppfinnerenes mening den beste virkeliggjørelsen av oppfinnelsen.

Eksempel 1.

En porøs plate ble formet ved å an-vende glassfibre, bindende midler og andre tilsetninger i samsvar med side 5, linjene 15—28 i U.S. patent nr. 2 984 930, ifølge hvilken ved våt metode former en våt bane på en Fourdrinier lang wiremaskin. Etter formingen, men før kald pressing av den våte bane, ble banen trukket med en bark-komponentoverflateblanding ifølge oppfinnelsen. Denne overflateblanding besto av en vandig suspensjon som inneholdt ca. 2 pst. faste stoffer, sammensatt av 80 pst. barkkomponenter oppnådd ved raffinering av granbarken, 18 pst. glassfibre og 2 pst. ethylhydroxyethylcellulose med en ethyl substitusjon på 0,9 og en hydroxy-ethyl substitusjon på 0,8. Denne suspensjon ble avvannet direkte på toppen av den våte banen på Fourdrinier wiren, og det resulterende sammensatte produkt ble kaldpres-set og tørket ved 150° C, og gir en mineral-plate med en tett og mørk overflate. Overflatelaget er på 50 g pr. m<2>, eller ca. 1 pst. av den totale vekt av mineralplaten. Platen var 13 mm tykk, og den hadde et overflatelag på ca. 0,5 mm's tykkelse. Over-laget var kontinuerlig, skjønt noe ujevnt i tykkelse og meddeler fremragende maleegenskaper til en porøs plate.

Eksempel 2.

En vandig barkkomponent ble fremstilt av en blanding bestående av 20 pst. grantremasse og 80 pst. granbarkmasse. Granbarkmassen ble fremstilt ved defibrering ifølge Asplund-metoden. Den resulterende masse ble limt med 1 pst. alu-miniumsulfat, og påført den enda våte fiberbane før varmpressing oppnådd ved våt nedlegging på en Fourdrinier lang wire av en vandig cellulosefurumassesuspensjon. Det resulterende sammensatte produkt danner etter varmepressing ved 200° C, en hard plate som har en tykkelse på ca. 3,4 mm og et overflatelag på ca. 1,5 mm tilsvarende ca. 10 vektprosent av platen. Plateproduktet hadde behagelig mørk rød-brun farve, og overflaten viste ualminnelig lav olje-og-vannabsorpsjon og hadde også gode maleegenskaper selv etter bruk av sand. Ualminnelige rene k utt som ikke viste løsrevne fibre, ble oppnådd ved kut-ting eller saging. Med hensyn til alle disse egenskaper, var overflatene overlegne for dem som oppnås fra de barkbaner uten barkoverflatelag.

Eksempel 3.

Eksempel 2 ble gjentatt, men furu-barken erstattes med granbarken. Det resulterende produkt hadde også en behagelig mørk rødbrun farvetone, og var ca. 3,4 mm tykk med et overflatelag på ca. 1,5 mm, tilsvarende 10 pst. av platens totale vekt. Overflaten viste en usedvanlig lav olje-og-vannabsorpsjon, og den hadde gode maleegenskaper selv etter bruk av sand, og gav ualminnelige rene kutt som ikke viste noen løsrevne fibre.

Eksempel 4.

En flisplatebane ble fremsatt til anvendelse av en blanding på 86 pst. furutre-fliser og 8 pst. urea-formaldehydharpiks-bindere, 1 pst. med petroliumsvoks og 5 pst. vann. Til denne bane ble påført ved tørr påføring en blanding som inneholdt 40 pst. fint oppløst granbark, 33 pst. oppløst tre-flis, 2 pst. vannoppløselig hydroxyethyl-cellulose og 10 pst. ureaformaldehydhar-piks som et bindemiddel og 15 pst. vann. Det resulterende produkt ble varmt presset ved 190—200° C, ved å danne en plate på 10 mm's tykkelse og med et overflatelag på ca. 0,75 mm's tykkelse, som strekker seg kontinuerlig over plateoverflaten. Overflaten hadde en behagelig mørk rødbrun farve, og viste en usedvanlig lav olje-og-vannabsorpsjon, og hadde gode maleegenskaper og gav rene kutt som ikke viste noen løs-revne fibre.

Eksempel 5.

Eksempel 4 ble gjentatt, med en gyp-sumplate som basisbane. Overflateegen-skapene hos den ferdige gipsplate var like-dan.

Eksempel 6.

En celluloseholdig platebane ble fremstilt ved våt nedlegging på den lange wire

fra en Fourdriniermaskin fra en celluloseholdig masse fremstilt av grantre, som

inneholder 2 pst. fenolformaldehydharpiks-bindende midler. På denne bane ble det

påført en vandig barkkomponentersuspen-sjon som oppnås ved kjemisk defibrering og

raffinering av granbark. Det resulterende

produkt ble tørket ved ca. 150° C for å danne en porøs fiberplate med en tykkelse på 15 mm med et overflatelag av barkkomponenter på ca. 0,75 mm's tykkelse. Dette

overflatelaget drives kontinuerlig over

plateoverflaten og hadde en mørk rødbrun

farve. Platen var lett å male, hadde usedvanlig lav vann-og-oljeabsorpsjon og kun-ne kuttes ved anvendelse av vanlige kut-tings eller sagingsverktøy for å frembringe

fibre som ikke er løsrevne.

Claims (7)

1. Plateformet materiale, karakterisert ved at det består av et basismateriale, på hvilket minst en av overflatene

er forsynt med et overflatesj ikt som for minst 40 vektsprosents vedkommende består av defibrert bark.

2. Plateformet materiale ifølge påstand 1, karakterisert ved at overflate-sjiktet beregnet på dettes totale vekt inneholder 0—25, fortrinnsvis 1—8 vektsprosent av et organisk bindemiddel og/eller 0— 10, fortrinnsvis 0,5—1,5 vektsprosent av et ikke-korroderende, vannoppløselig, uorganisk salt med evne til å virke som pH-regulator.

3. Plateformet materiale ifølge påstand 1— 2, karakterisert ved at overflatesjiktets tykkelse er 0,03—2 mm.

4. Plateformet materiale ifølge påstand 1—3, karakterisert ved at barkmaterialet har lavt korkinnhold, at det organiske eller uorganiske fibermaterialet består av tremasse, mineralfibre eller syntetiske fibre og at det vannoppløselige, uorganiske saltet består av et sulfat eller fosfat av natrium, kalium, ammonium, jern eller aluminium.

5. Plateformet materiale ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at basis-materialet består av en hård, halvhård eller porøs fiberplate, en spon- eller flisplate, en mineralfiberplate eller en gipsplate.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av plateformet materiale ifølge påstand 1—5, karakterisert ved at basismateri-alet formes til en arkformet bane ifølge våtmetoden og at den våte banen før tør-ringen belegges med en vannsuspensjon, hvis tørrstoffinnhold for minst 40 vektsprosents vedkommende består av eventuelt etter kjemisk forbehandling defibrert bark i slik mengde at det endelige overflatesjiktets tykkelse blir 0,03—2 mm, hvoretter det belagte materialet eventuelt ytterligere avvannes og/eller komprimeres samt tørres, eventuelt i forbindelse med varmpressing.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et plateformet materiale ifølge påstand 1—5, karakterisert ved at basis-materialet formes til en arkformet bane hovedsakelig uten nærvær av vann, hvilken bane belegges med et fibrøst materiale som for minst 40 pst.s vedkommende består av defibrert bark i slik mengde at det endelige overflatesjiktets tykkelse blir 0,03—2 mm, hvoretter det belagte materialet varmpresses.