NO153225B - Apparat for fremstilling av et baneformet fiberprodukt - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et apparat for

fremstilling av et baneformet fiberprodukt på et luftgjennomtrengelig formebånd, omfattende to eller flere på tvers av formebåndet forløpende rekker av fiberfordelende røreorganer med vinger som er innrettet til å bevege seg i det vesentlige paralellt med en i hovedsaken plan siktflate som er anbrakt umiddelbart over formebåndet, organer for tilførsel av tørt, defibrert fibermateriale og organer for uttagning og resirkulering av fibermateriale, og minst ett sugeaggregat som er anbrakt under formebåndet for ved bortsugning av luft å danne en fiberbane på formebåndets overside.

Et apparat av ovennevnte type er kjent fra

Fl utlegningsskrift nr. 58 804 (svarer til US patent-skrift nr. 4 074 393). I det kjente apparat er det langs et formebånd anbrakt et antall grupper av like fiberfordelere som hver består av en eneste tverrgående rekke av røreorganer. For hver gruppe oppdeles en strøm av fibere fra en syklon i et antall (eksempelvis tre) like delstrømmer til respektive fiberfordelere. som er anordnet i forbindelse med en tilhørende sugekasse. Med et sådant apparat foretas en trinnvis oppbygning av fiberproduktet ved hjelp av de langs formebåndet anbrakte fiberfordelere.

Sådanne trinnvis oppbyggede fiberprodukter

har en tendens til å delamineres, hviket skyldes en utilstrekkelig integrasjon mellom innbyrdes tilstøtende fiberlag. Dette innebærer at det må benyttes en forholdsvis stor mengde bindemiddel for frembringelse av den ønskede styrke. Dessuten er den trinnvise oppbygning av fiberprodukter beheftet med store vanskeligheter når det fremstilles tynne fiberprodukter. I disse tilfeller vil det på formebåndet først avsatte fiberlag være meget tynt, og det kan derfor lett bli beskadiget når det føres gjennom området mellom to tilstøtende fiberfordelere med tilhørende sugekasser. Under passeringen mellom to fiberfordelere kan det, da det dreier seg om meget tynne produkter hvor fibrene ikke er innfiltret i hverandre, oppstå en tendens til at fibrene samler seg i

grupper, slik at det fremkommer uensartede produkter. Dette problem forverres ytterligere dersom man for å

øke produksjonshastigheten øker formebådets fremførings-hastighet.

For å hindre innsugning av falsk luft ved forkantene og bakkantene av fiberfordelerne, og dermed en uregelmessig fordeling av fibrene i de dannede fiberlag, har men ved forkantene og bakkantene av hver fiberfordeler anbrakt drevne valser som berører formebåndet eller det på dette anbrakte fiberlag.

Anvendelsen av sådanne valser medfører blant annet den ulempe at fibrene, med mindre fuktighetsgraden holdes innenfor snevre grenser, kan avsette seg på valsens overflater og bygge opp lag på disse. Dessuten har sådanne valser en tilbøyelighet til til å fremme delami-neringen av det dannede fiberprodukt, idet de utglatter overflaten av det dannede fiberlag og dermed motvirker at utragende fiberender forbinder seg med fibere i det senere påførte fiberlag.

Ved siden av ovennevnte problemer med delaminering, innsugning av falsk luft og medfølgende uregelmessig fiberfordeling osv., er det ved et apparat eller anlegg av den omtalte, kjente type vanskelig, ja nærmest umulig, å oppdele strømmen av fibere fra hver syklon i

tre eller seks delstrømmer. I praksis har det vist seg

at det oppstår tilstopninger av ett eller flere fibertil-førselsrør, og dette medfører forskjellige fibernivåer i de enkelte fordelere. En sådan uensartet fylling av f iberf ordelerne har en meget uheldig virkning på anlegget og på "tverrprofilen av det dannede f iberprodukt, ved siden av at fiberproduktet som nevnt har en tendens til delaminering.

En ytterligere, men i kommersiell henseende meget tungtveiende ulempe ved det kjente anlegg er at man ikke kan benytte formebånd- eller formevirehastigheter på over ca. 80 m/min., idet det ved høyere hastigheter skjer en opprulling av fiberlaget som dannes i den første rekke av fiberfordelere. En sådan opprulling resulterer i et uregelmessig produkt, hvilket fører til banebrist og andre produksjonsmessige problemer og en for de fleste anvendelser uakseptabel tverrprofil.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse

er å tiveiebringe et apparat som eliminerer de ovennevnte problemer med hensyn til fiberfordeling, uensartet fylling av de aktive fiberfordelingssoner, delamineringstendenser og produksjonshastighet, slik at det oppnås stor produksjonshastighet under samtidig dannelse av kraftig sammenhenhende fiberprodukter.

Ovennevnte formål oppnås med et apparat av den innledningsvis angitte type som i følge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at rekkene av røreorganer er anbrakt

i et felles fordelerhus, idet sugeaggregatets sugeflate har en slik utstrekning at den på formebåndet dannede fiberbane konstant holdes under innvirkning av et sug mens den fremføres under rekkene av røreorganer.

Ved å sammenbygge de kjente fiberfordelere til en enhet har det vist seg mulig å oppnå omtrent samme kapasitet med fire rekker av røreorganer som med seks kjente fiberfordelere anbrakt etter hverandre langs et formebånd. Dessuten reduseres antallet av tilførselsrør fra 6x2=12 til 1 x 2 samtidig med at sluttproduktets tverrprofil forbedres. Det sistnevnte skyldes at apparatet i følge oppfinnelsen er raskt selvjusterende med hensyn til fiberfordelingen i de aktive fiberfordelingssoner. Med apparatet i følge oppfinnelsen har det således lykkes å bringe variasjoner i tverrprofilen ned på

+ 2%.

Som følge av den gradvise oppbygning av fiberlaget økes sammenhengen i det dannede fiberprodukt, og dette medfører en redusert delamineringstendens og et lavere bindemiddelforbruk. Det har således vært mulig å redusere bindemiddelforbruket med 10 - 15 %, hvilket representerer en meget vesentlig besparelse da bindemidd-elet er en forholdsvis dyr bestanddel av tørrfremstilte f iberprodukter.

Når det gjelder produksjonshastigheten, har det vært mulig å øke denne fra 80 m/min., som som nevnt er den maksimale produksjonshastighet for anlegg som beskrevet i det finske utlegningsskrift nr. 58804, til over 400 ra/min. Denneøkning av produksjonshastigheten har sterkt medvirket til å forbedre konkurransedyktig-heten av tørrpapirafllegg i forhold til våtpapiranlegg hvor det benyttes produksjonshastigheter på opp til 2000 m/min.

En ytterligere fordel ved anvendelse av sammenbyggede fiberfordelere er at lengden av luftgapet mellom de nedre kanter av fiberfordelerhusets vegger og formebåndet/fiberlaget reduseres, hvorved også tetnings-problemene reduseres.

En vesentlig grunn til at man ved bruk av apparatet ifølje oppfinnelsen oppnår et kraftig sammenhengende fiberprodukt, formodes å være at fiberproduktet under dettes dannelse stadig er underkastet innvirkning av suget fra sugeaggregatet. Det er derfor ikke nød-vendig å valse det av en rekke røreorganer dannede fiberlag før det ved passeringen under den etterfølgende rekke av røreorganer påføres ytterligere fibere på dette. Ved sådanne valsinger av det fiberprodukt som er under oppbygning, skjer det en utglatting av overflaten, og derved reduseres sammenhengen mellom fibrene.

En ytterligere fordel ved apparatet ifølge oppfinnelsen er at det muliggjør anvendelse av et vesentlig kortere formebånd enn i de kjente apparater. Sammenbyggingen av rekkene av røreorganer frembyr derfor også den vesentlige fordel at et anlegg basert på anvendelsen av apparater ifølge oppfinnelsen krever betydelig mindre plass og mindre bygninger enn et anlegg som er basert på anvendelse av separat anbrakte fiberfordelere, samt anlegg som er basert på en konvensjonell våt-formingsmetode.

Anleggsomkostningene reduseres dessuten ved at man for drift av samtlige røreorganer kan benytte en eneste drivmotor, mens man i de kjente apparater har vært henvist til å benytte en motor for drift av hver fiberfordeler.

En fordelaktig utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen, hvor fordelerhuset har en siktbunn som utgjør den nevnte siktflate over formebåndet, er kjennetegnet ved at det ved siktbunnen er anbrakt lave skillevegger mellom rekkene av røreorganer.

Innenfor det område som påvirkes av en rekke av røreorganer, vil det under apparatets drift dannes et pølseformet legeme av delvis sammenhengende fibere,

og dette legeme vil bevege seg rundt langs skilleveggene og fiberfordelerhusets endevegger i en retning som er bestemt av vingenes rotasjonsretning.

Når de områder som påvirkes av de nevnte røreorganer, kun er adskilt av lave skillevegger, er det for å oppnå en ensartet fiberfordeling på formebåndet, viktig av vingenes rotasjonsretning er slik at de pølse-formede legemer på motsatte sider av skilleveggene beveger seg i samme retning. For å muliggjøre en over-føring av fibermateriale fra ett område til et til-grensende område og derved en jevn fordeling av dette, rager skilleveggene>i en foretrukket utførelsesform ikke helt ned til siktbunnen.

Skilleveggene har ved den øvre kant fortrinnsvis T-form eller takform. Skilleveggene kan også bestå av tettliggende stenger eller tråder som strekker seg i retning fra den ene side av fordelerhuset til den andre. På denne måte får de pølseformede legemer mulighet til å berøre og derved støtte hverandre under sin bevegelse langs skilleveggene. Ved å anbringe sådanne stenger i T-form, oppnås den spesielle fordel at det også i området under den horisontale del av de T-formede skillevegger kan frembringes luftstrømmer.

Det skal bemerkes at den øverste del av skilleveggene også kan ha bueform eller V-form, idet hovedformålet med de ut fra skilleveggene ragende deler er å holde fibrene samlet for dannelse av pølseformede legemer som beveger seg rundt langs siktbunnen og da utsettes for raspepåvirking for frigjørelse av enkeltfibere som etter passeringen gjennom siktbunnen bringes til å avsette seg på formebåndet under innvirkning av suget fra sugeaggregatet.

Tilførselen av fibermateriale skjer fortrinnsvis gjennom tilførselskanaler som f.eks. munner ut over de nevnte skillevegger, idet man herved samtidig kan tilføre fibermateriale til to tilstøtende rekker av røreorganer. I mange tilfeller foretrekkes det imidlertid å benytte et apparat med en separat tilførselskanal til hvert område mellom skilleveggene. På denne måte oppnås mulighet til å oppbygge fiberprodukter hvor de med de forskjellige rekker av røreorganer dannede fiberlag har forkjellige sammensétninger. Med et slikt apparat kan det f.eks. oppbygges fiberprodukter hvor midtlaget eller midtlagene er oppbygget av billigere fibere,

såsom fibere av avfallspapir, enn overflatelagene. Man kan også ved separat tilførsel av forskjellige sammen-satte blandinger av fibermateriale og bindemiddel, f.eks. i pulverform, oppnå en større bindemiddelkonsentrasjon ved fiberproduktets overflater enn i midtlaget eller midtlagene. Likeledes kan man innføre forskjellige bindemiddeltyper i de forskjellige lag. For eksempel kan man her benytte bindemidler som er innbyrdes uforenlige eller som aktiveres på forskjellig måte. Eksempler på dette er varmeherdende akrylJoindemidler og bindemidler fremstilt på basis av stivelse. En ytterligere mulighet er å variere mengden av et eventuelt fargestoff som tilføres sammen med fibermaterialet og eventuelt bindemiddel .

Selv ved oppbygning av fiberprodukter bestående av overflate- og midtlag med forskjellig sammensetning, oppnås en god sammenheng mellom lagene,

da det ikke foretas noen behandling av et lag før det på dette påføres et ytterligere lag.

Den nevnte utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen er anvendelig for fremstilling av fiberprodukter som inneholder en vesentlig mengde avfalls- fibere, såsom fibere av avispapir. Ved å innlegge avispapirfibrene mellom overflatelag av ubrukte fibere, kan man unngå den vanskelige behandling av avispapir-materialet for fjerning av trykksverte som hittil har vært nødvendig for å kunne benytte avispapir på nytt ved fremstilling av finere fiberprodukter.

De omtalte, separate tilførselskanaler kan være forbundet med separate defibr.atorer. Man kan imidlertid også nøye seg med å benytte en defibrator av slaghammermølletypen som er forsynt med to innførings-åpninger og to uttakskanaler, idet det har vist seg at det ved separat mating av en sådan defibrator bare skjer en liten sammenblanding av det defibrerte materiale.

Tilførselskanalene for fibermateriale og eventuelt bindemiddel er fortrinnsvis slik innrettet at disses utløpsåpninger kan innstilles i forhold til siktbunnen.

Siktbunnen i fiberfordeleren kan bestå av

en plan, perforert plate. En sådan plate er imidlertid mindre hensiktsmessig enn et nett, f.eks. et vevet nett, idet fibermateriale under innvirkning av røreorganene utsettes for en mindre raspevirkning enn ved bruk av et metallnett.

For å forhindre at fibrene låses fast ved krysningspunktene i et vevet nett og derved danner klumper, foretrekkes det å benytte et nett hvor de kryssende tråder er fiksert i forhold til hverandre.

Ved anvendelse av et metalltrådnett kan en sådan fiksering oppnås ved å benytte fortinnede tråder og ved å oppvarme nettet til en tilstrekkelig høy tempe-ratur til at fortinningsmaterialet smelter. Ved en etterfølgende avkjøling vil trådene da bli fiksert til hverandre.

Eksempler på velegnede metalltrådnett er bronsenett, kobbernett, messingnett, ståltrådnett,

nett av rustfritt stål og nett av galvanisert jerntråd -

Det kan likeledes benyttes nett av plastmateriale, f.eks. nylonnett og eventuelt plastnett som er behandlet med et bindemiddel, såsom epoksybindemiddel og Araldit for fiksering av nettet i krysningspunktene.

Ved anvendelse av røreorganer som roterer om en akse vinkelrett på nettet, kan det være hensiktsmessig å ha varierende maskevidde. Således er det hensiktsmessig å la den del av nettet som ligger under omdreiningsaksen, hvor den relative hastighet er minst, ha en mindre maskevidde enn den del av nettet som bestrykes av vingenes ender.

Nettet kan være anbrakt utspent på den nedre del av fordelerhuset ved hjelp av festeorganer som er anbrakt på dettes ytterside. Alternativt kan nettet være festet til apparatets rammedel på en slik måte at det holdes utspent umiddelbart under fordelerhuset s bunn. Over et slikt utspent nett kan det likeledes være anbrakt flere sammenbyggede fordelerhus.

For å unngå tap av fibere og/eller bindemiddel som passerer gjennom formebåndet, er sugeaggregatet eller sugekassen fortrinnsvis forbundet med en sugepumpe eller en vakuumpumpe på en slik måte at det tilveiebringes en luftstrøm på tvers gjennom det dannede fiberprodukt som i så fall virker som filter. Dette kan skje ved å forbinde sugekassen med et oventil åpent kammer som det ferdige produkt føres over, og ved å suge bort luft fra området over dette kammer. Sugekassen kan også være forbundet med et over fiberproduktets fremføringsbane anbrakt, nedentil åpent kammer,

og i dette tilfelle foretas en bortsugning av luft fra området under fiberproduktets fremføringsbane.

For fjerning av fiberklumper eller fiberansamlinger som dannes i fordelerhuset, kan det i området mellom tilstøtende rekker av røreorganer være anbrakt utsugningsrør. På denne måte kan det oppnås en fjerning av de nevnte klumper eller ansamlinger uten å påvirke fordelingsmønsteret for fibrene som avgis gjennom

siktbunnen.

For å oppnå en fiberbane med en jevn fiber-konsentrasjon, er det forøvrig hensiktsmessig å avblende siktbunnen i de områder som grenser opp til fordeler-husets endevegger.

For å adskille det område i hvilket fiberfordelingen gjennom siktbunnen finner sted, fra det område i hvilket tilførselen av fibermateriale og fjerningen av fiberklumper og fiberansamlinger skjer, og dermed oppnå minst mulig interferens med fiberfordelingen, er det hensiktsmessig at det fra den øvre kant av hver skillevegg utgår skrått nedadrettede veggdeler som strekker seg et stykke inn i området mellom skilleveggene. Disse skråvegger strekker seg da hele veien rundt og inn over de områder i hvilke rørevingene beveger seg.

Ved å sammenbygge seks rekker av røreorganer

i et fordelerhus over et formebånd med en bredde på 2,5 m, er det med noen fibertyper oppnådd en økning av kapasi-teten fra ca. 250 kg pr. meter formebånd pr. time til ca.

500 kg pr. meter formebånd pr. time

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det føljende i forbindelse med en foretrukket utførelse under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et loddrett snitt gjennom en fiberfordeler etter linjen I - I på fig. 2, fig. 2 viser et vannrett snitt gjennom fiberfordeleren etter linjen II - II på fig. 1, og fig. 3 viser et loddrett snitt etter linjen III - III på fig. 2.

På tegningene betegner 1 et endeløst formebånd (formevire) som f.eks. består av et av bronsetråder dannet nett med en maskevidde svarende til 24 mesh

(ca. 9,5 masker pr. cm).

Formebåndet 1 kan vedhjelp av ikke viste drivorganer fremføres over et sugeaggregat i form av en sugekasse 2 som ved hjelp av et sugerør 3 er forbundet med en ikke vist vifte.

Over formebåndet 1 og sugekassen er det anbrakt en f iberf ordeler som er generelt bejtegnét med 4. Fiberfordeleren 4 består av en kasse 5 med avrundede hjørner. Sidene av kassen 5 har ved den nedre kant en flens 6 som strekker seg et kort stykke inn over kanten av formebåndet 1, slik at det fremkommer en bunnåpning 7. Et nett 8 er utspent over åpningen 7,

og danner en siktflate, idet nettet er festet til kassens 5 ytterside ved hjelp av ikke viste fastspen-ningsorganer. Kassen 5 er oppdelt i fire seksjoner som er innbyrdes adskilt av tre skillevegger 9 som strekker seg på tvers av kassen 5. Skilleveggenes høyde er ved kassens 5 sidevegger ca. 1/3 av veggenes høyde, men er i området over bunnåpningen 7 noe mindre, slik at det er dannet åpninger 10 med en høyde på noen cm mellom skilleveggenes 9 nedre kanter og nettet 8.

Innenfor hver av de fire seksjoner i kassen

5 er det anbrakt fem ikke viste røreorganer eller omrørere som hver består av en eller flere vinger eller skovler som er festet til en loddrett aksel hvis rotasjonsretning er vist med en pil 11. Omrørerne er anbrakt på en slik måte at vingene ved hjelp av ikke viste drivorganer kan bringes til å rotere i kort avstand over og. i det vesentlige parallelt med nettet 8. Utgående fra de øvre kanter av skilleveggene 9 er det tilveiebrakt skrått nedadrettede plater 12 som tjener til å avgrense det område i hvilket omrørerne beveger seg,

fra det overliggende område. Platene 12 er ved endene bueformet, og områdene mellom disse bueformede områder er lukket ved hjelp av plater 13. Den viste fiberfordeler omfatter videre fiskehaleformede tilførsels-organer 14 for fibermaterialet. Disse organer 14, som er forbundet med tilførselsrør 15, er anbrakt slik at utløpsåpningene befinner seg i området over den første og tredje skillevegg 9.

I den øvre del av kassen 5 er det ved dennes sider tilveiebrakt utsugningsrør 16 for det materiale-som ønskes resirkulert til en med fiberfordeleren sam-virkende, ikke vist defibrator.

Resirkulasjonen skjer gjennom rør 17 som er anbrakt over fordelerkassen 5 ved dennes sider. De nedre ender av utsugningsrørene 16 er anbrakt umiddelbart over platene 13.

Slik det fremgår av fig. 3, er sugekassen 2 anbrakt forskjøvet i formebåndets 1 fremføringsretning i forhold til fiberfordeleren 4, og sugekassen har ved sin fremre og bakre kant vannrette flenser 18.

Det viste apparat virker på følgende måte:

Ved tilførsel av defibrert fibermateriale i form av en suspensjon i luft gjennom tilførselsrørene 15 og tilførselsorganene 14, vil det som følge av sistnevntes fiskehaleform skje en fordeling av det tilførte materiale over fiberfordelerens 4 fulle bredde. Det tilførte materiale vil dels under innvirkning av suget som skriver seg fra sugekassen 2, og dels som følge av tyngdekraften bevege seg ned i hver av de fire seksjoner som er avgrenset av skilleveggene 9. I dette område utsettes materialet for påvirkning av de fire rekker av omrørere og bringes da til å bevege seg over nettet 8, idet det innenfor hver seksjon dannes et delvis sammenhengende, pølseformet legeme. Under passeringen langs skilleveggene 9 kan en del av fibermaterialet passere fra én seksjon til den tilstøtende gjennom åpningene 10.

Under fibermaterialets bevegelse over nettet 8 vil de løse fibere under innvirkning av suget fra sugekassen 2 passere gjennom nettet 8 og vil heretter bli truk-ket inn mot formebåndet 1 og avsette seg på dette. Eventuelle agglomerater av frie fibere vil under påvirkning av omrørernes vinger og kontakten med nettet 8 bli nedbrutt, og de herved dannede enkeltfibere passerer deretter gjennom nettet 8 for å bli oppfanget av formebåndet 1. Som følge av dette dannes et fiberlag på formebåndet 1.

Eventuelle fiberkiumper som ikke nedbrytes under den nevnte påvirkning, har tendens til å bevege seg oppover i kassen 5 og vil da komme opp i området over de skrå plater 12. Sådanne fiberkiumper har en tendens til å samle seg ved kassens 5 sidevegger og særlig i området over platene 13. Som følge av anbringelsen av utsugnings-rørene 16 i dette område, kan det foretas en lettvint fjerning av disse fiberkiumper som deretter resirkuleres for defibrering. Fjerningen av fiberklumpene skjer dessuten på en slik måte at den ønskede fiberbevegelse i den nedre del av de fire seksjoner ikke påvirkes på ugunstig måte. Det skal bemerkes at omdreiningsratningen for om-rørerne i tilstøtende seksjoner i kassen 5 er avpasset på en slik måte, hvilket er angitt ved hjelp av pilene 11, at fibermaterialene i umiddelbar nærhet av motsatte sider av en skillevegg 9 beveger seg i samme retning.

Claims (9)

1. Apparat for fremstilling av et baneformet fiberprodukt på et luftgjennomtrengelig formebånd (1), omfattende to eller flere på tvers av formebåndet (1) forløpende rekker av fiberfordelende røreorganer med vinger som er innrettet til å bevege seg i det vesentlige parallelt med en

i hovedsaken plan siktflate (8) som er anbrakt umiddelbart over formebåndet (1), organer for tilførsel av tørt, defibrert fibermateriale og organer for uttagning og resirkulering av fibermateriale, og minst ett sugeaggregat (2) som er anbrakt under formebåndet (1) for ved bortsugning av luft å danne en fiberbane på formebåndets overside, KARAKTERISERT VED at rekkene av røreorganer er anbrakt i et felles fordelerhus (5), idet sugeaggregatets (2) sugeflate har en slik utstrekning av den på formebåndet (1) dannede fiberbane konstant holdes under innvirkning av et sug mens den fremføres under rekkene av røreorganer.

2. Apparat ifølge krav 1, hvor fordelerhuset (5) har en siktbunn (8) som utgjør den nevnte siktflate, KARAKTERISERT VED at det ved siktbunnen (8) er anbrakt lave skillevegger (9) mellom rekkene av røreorganer.

3. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at skilleveggene består av tettliggende stenger eller tråder som strekker seg i retning fra den ene side av fordelerhuset til den andre.

4. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at skilleveggene (9) ikke når helt ned til siktbunnen (8).

5. Apparat ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det omfatter to eller flere tilførselsorganer i form av kanaler (14), idet hver kanal (14) er forbundet med sin defibrator.

6. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at tilførselsorganene er kanaler (14) som munner ut over skilleveggene (9).

7. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at røreorganene er slik innrettet at de kan bringe fibermaterialet som befinner seg i umiddelbar nærhet av motsatte sider av hver skillevegg, til å bevege seg i samme retning.

8. Apparat ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at det fra den øvre kant av hver skillevegg (9) utgår skrått nedadrettede veggdeler (12) som strekker seg et stykke inn i området mellom skilleveggene (9).

9. Apparat ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at organene (16) for uttagning av fibermateriale fra det felles fordelerhus (5) er anbrakt i området over de nevnte, skrått nedadrettede veggdeler (12).