NO134864B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for formning av en parlikkelmatte for fremstilling av pressede plater.

Denne oppfinnelse angår forming av partikler til matter, spesielt matter som leg-ges ned ved hjelp av luftstrømmer og som konsolideres til plater.

I tørrmetoden for fremstilling av hårdpressede plater blir treflis dampet og av-kjølt i en koker, slik at flisen kan deles opp til fibre i en raffinør. Fibrene blir deretter i en gass-strøm ført til et filteapparat hvor de formes til en matte, som ved hjelp av varme og trykk konsolideres til den ferdige plate.

Uttrykket «tøirr-metode» antyder at

fibrene føres til filteapparatet og avsettes på dette ved hjelp av en gassformig bærer, i stedet for av en flytende bærer. Fibrene er ikke fullstendig tørre i den forstand at de ikke inneholder noe fuktighet. I tidligere anvendte «tørr-metoder» har fuktighetsinnholdet faktisk variert mellom 5 pst. eller mindre til over 100 pst., beregnet på fibrenes tørrvekt.

I en vanlig type av et mattefremstil-lingsapparat blir fibrene kontinuerlig avsatt fra en luftstrøm på et belte eller en rem som beveges fremover. Hos et sådant apparat ønskes det bl. a. at det skal arbei-des meget økonomisk, på en slik måte at arbeidsmåten er (1) tilstrekkelig fleksibel til at det kan fremstilles matter av forskjellige tykkelser med et enkelt eller flere sterkt sammenlåste lag av grove fibre i midtpartiet og fine fibre i det ene eller begge overflatelagene, (2) at det oppnås vilkårlig orientering og dermed god filtning av fibrene, (3) at apparatet gir strata men ikke adskiller fibrene etter deres størrelse innen-for de enkelte lag, og (4) fremstiller matten slik at ikke noen vesentlige mengder av fine partikler fjernes fra overflatepartier under de operasjoner som følger etter filt-ingen.

En vesentlig ulempe ved disse tidligere anvendte filteapparater, som har et perforert, bevegelig belte, er at de ikke er i stand til å opprettholde jevn fordeling av fibrene gjennom hvert enkelt lag av matten og samtidig å skaffe alle de ovennevnte ønskelige egenskaper. Det er flere faktorer som hindrer at sådan ensartethet oppnås. Når fibrene transporteres til filteapparatet har de tilbøyelighet til å agglomereres i luftstrøm-men og å danne klumper, som avsettes på matten. Klumper, som synker ned på matten, dannes også ved at fibre samler seg på filteinnretningens husvegger på steder hvorfra de faller ned på matten, ved at fibrene støter mot hverandre eller mot flater i deres bane, eller på grunn av statisk elektrisitet. Videre er det vanskelig å fordele fibrene jevnt over hele beltets bredde, uten for sterk ansamling i visse områder, særlig langs mattens kanter. Og selv om det fra begynnelsen oppnås jevn fordeling vil luften som slynger ytterligere fibre hen på matten med stor hastighet ha tilbøyelighet til å forstyrre de først nedlagte fibre ved (1) direkte anslag mot mattens overflate, (2) dannelse av hvirvelstrømmer i nærheten av matten, og (3) dannelse av trykk som resulterer i tverrsgående strømmer i nærheten av matten.

For å unngå ulempene ved de tidligere metoder er oppfinnelsens hovedformål å skaffe en forbedret fremgangsmåte med apparat for fremstilling av en ved hjelp av luft nedlagt matte som består av flere lag av vilkårlig orienterte fibre som er jevnt fordelt i flere strata inne i hvert lag.

Videre søkes det oppnådd at avsetningen av partikkelklumper på matten blir minst mulig.

Videre skal det anvendes en forholdsvis hurtiggående luftstrøm som inneholder en høy konsentrasjon av partiker og som avsetter disse partikler jevnt i hele mattens bredde med en hastighet som er tilstrekkelig liten til at de før avsatte partikler forstyrres minst mulig.

Ytterligere skal det oppnås at avsetningen av partikler blir jevne fordelt, spesielt at det ikke avsettes for mange partikler ved mattens kanter.

Videre anvendes det en fremgangsmåte og et apparat som utmerker seg ved en åpen strømningsbane for partiklene, med et mi-nimum av flater som partklene slår an mot.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat som har en forbedret kombinasjon av ele-menter for borttrekking av transportluften fra avsetningsområdet.

Oppfinnelsen er særlig fordelaktig og beskrives i første rekke hvor det for fremstilling av hårdpressede plater først dannes en matte av enkeltfibre og åpnede aggre-gater av enkeltfibre, dvs. løsnede men frem-deles sammenhengende ansamlinger av enkeltfibre. Det kan anvendes mange slags tresorter, både koniferarter som furu, ceder, hemlock og douglasfuru, eller blad- eller nålfellende arter som hickory, ek, bøk, bjerk og lønn. Oppfinnelsen er imidlertid også nyttig i forbindelse med fabrikasjon av papir og fremstilling av matter av partikler av mange andre materialer enn tre.

Oppfinnelsen går ut på en fremgangsmåte til fremstilling av en matte av partikler, omfattende de trekk at man tran-sporterer en gassstrøm som inneholder en høy konsentrasjon av de nevnte partikler, med en hastighet som er tilstrekkelig stor til å fordele partiklene gjennom hele strøm-men, uten vesentlig agglomerering av partikler at denne strøm avleveres ut i luften slik at partiklene etterhvert spredes og strømmens hastighet minskes, og at man oppsamler de således spredte partikler på en perforert del som er anbrakt på tverrs i forhold til strømmens utløpsretning, mens strømmens hastighet i utløpsretningen for-blir betydelig, men ikke over 750 m/min., for å hindre noen vesentlig forstyrrelse av partikler som før er blitt oppsamlet på den perforerte del.

Oppfinnelsen omfatter videre et appa-

rat for forming av en matte av partikler omfattende en kombinasjon av et hus, en i huset plasert, partikkeloppfangende perforert del, hvis kanter befinner seg i avstand fra husets nabovegger, i avstand fra den nevnte del anbrakte midler som i retning mot delen slynger med betydelig hastighet en strøm av gass og av partikler som skal avsettes på og ut til siden for begge side-kanter av den nevnte del, midler som trekker gass bort fra området gjennom delen, og midler som trekker partikler og gass bort fra områdene ved siden og utenfor den nevnte del, ved hjelp av sug som tilføres ved siden av og utenfor den nevnte del.

Oppfinnelsen skal bli nærmere forklart

i forbindelse med tegningene.

Fig. 1 er et skjema som angir filte-apparatdelene og strømningsbanene for fibre og luft til og fra filteapparatet. Fig. 2 viser et vertikalsnitt langs linjen

2—2 i fig. 1 og viser filteapparatets indre.

Fig. 3 viser en del av et lengdesnitt

gjennom filteapparathuset.

I fig. 1 blir en strøm av opphetet luft eller annen gass, som inneholder en høy konsentrasjon av trefibre, fremstillet av treflis ved koking og raffinering, ført gjennom ledninger 11 og tørket av gassen til et forut bestemt innhold av fuktighet. Strøm-men av luft og fibre går inn i en syklon 12, i hvilken meget av luften fjernes fra strøm-men og ytterligere tørking foregår. Fuktighetsinnholdet i fibrene som kommer ut fra syklonen 12, og under hele filteoperasjonen, utgjør fortrinnsvis ca. 8—12 pst. beregnet på fibrenes tørrvekt. Luften som utskilles i syklonen går ut gjennom ledningen 13. Resten av luften og fibrene går inn i en sentrifugalseparator 14, i hvilken fibrene klassifiseres som fine og grove, som føres inn i ledninger 15 resp. 16 for å ledes til filteapparatet.

Forskjellige tilsetninger tilføres fibrene på ett eller flere steder i systemet før filt-ningen. Normalt tilblandes fibrene ca. 0,5— 10 pst. av et harpiksbindemiddel, beregnet på tørrfibervekten. Hvis det ønskes ensartet harpiksinnhold gjennom hele matten kan harpiksen tilsettes før klassifiseringen av fibrene, f. eks. under raffineringsopera-sjonen. Ønskes det derimot at de fine fibre, som tilslutt kommer til å danne mattens ytterste lag, skal ha et annet, som regel større, prosentvis innhold av harpiks enn de grove fibre, som kommer til å danne mattens indre lag, kan harpiksen tilsettes etter klassifiseringen. I det sistnevnte tilfelle føres de fine og de grove fiberkomponenter fra separatoren til adskilte (ikke viste) harpikstilblandere, hvor de ønskede mengder harpiks tilsettes. Om det ønskes kan det anvendes forskjellige typer av harpiks i hver av blanderne, for å gi de forskjellige lag i produktet ønskede spesielle egenskaper.

Hvis harpiks tilsettes etter tørkingen

og klassifiseringen, og det tilføres ekstra vann til fibrene sammen med harpiksen, kan det være ønskelig å underkaste fibrene en ekstra tørking, f. eks. i tørkesykloner, for å nedsette fuktighetsinnholdet til den ønskede verdi.

Videre kan eventuelt et vannfrastøt-ende stoff, f. eks. voks, settes til fibrene enten i kokeren før raffineringen eller i blandeapparatene. Normalt anvendes det ca. 0,5—4 pst. vannfrastøtende stoff, beregnet på tørrfibervekten.

Luftfiberstrømmene med sitt innhold

av tilsetninger drives ved hjelp av vifter 21, 22 med regulert hastighet gjennom ledningen 15 resp. 16. Den mengde luft som innføres i strømmene ved viftene reguleres slik at det fåes et på forhånd bestemt forhold mellom luft og fiber i hver strøm. Reguleringen av luft/fiber-forholdet og av hastigheten av de strømmer som fra viftene går til filteapparatet er spesielt viktig av flere grunner. For at maksimal filtekapasi-tet skal fåes bør luft/fiber-forholdet i ledningene som fører til filteapparatet være så lite som mulig og transporthastigheten være forholdsvis stor. Men hvis luft/fiber-forholdet er for lavt for en gitt hastighet vil fibrene ha tilbøyelighet til å danne klumper som, hvis det avsettes på matten, gir ujevn fiberavsetning. Den mest effektive hastighet resp. luft/fiber-forhold i ledningene

like foran innløpet til filteapparatet er altså de som muliggjør drift med maksimal kapasitet samtidig som noen vesentlig fi-beragglomerering hindres. Det har vist seg at hastigheter på 1200—2400 m/min. og luft/fiber-forhold på ca. 510 til 1330 1 pr. 0,45 kg i ledningene 15 og 16 mellom viftene 21 og 22 og filtehodene 26 og 29 gir en passende tilførsel av fibre og effektivt hindrer agglomerering av fibre, fortrinnsvis av hastigheten 1200—1800 m/min. Forholdet luft/ fiber bør fortrinnsvis være litt større for de fine fibre enn for de grove. Foretrukne mengder av luft og fibre som transporteres ved de angitte hastigheter er (1) 70,8—127,4 m<3>, fortrinnsvis 85 m<3>/min. luft pr. 3900 kg/time for grove fibre og (2) 21,4—41,9 fortrinnsvis 23,5 m<3>/min pr. 855 kg/time for fine fibre.

De fine fibre ledes til filtehodet 26 og

de grove fibre til filtehodet 29. Et annet filtehode for grove fibre — som for enkelt-hets skyld er utelatt på tegningene — er

anbrakt litt bak hodet 29, regnet i strøm-ningsretningen, men i det samme rom som hodet 29. Lengre bak i strømningsretningen er det anordnet et filtehode 28 for fine fibre. Et særskilt system, innbefattende ledninger, sykloner, separatorer og om det ønskes, blandeapparater, som kan være helt likt de systemer som mater fibre til filtehodene 26 og 28, leder luft/fiber-strømmer til det annet filtehode for fine resp. for grove fibre. Det er klart at et hvilket som helst egnet arrangement av filtehodene for fine og grove fibre kan anvendes. Eksempelvis kan hodet 26 sløyfes og et filtehode for fine fibre anordnes bare ved den bakre ende av filteapparatet, regnet i strømningsret-ningen. Matten og den resulterende plate vil da få et lag av fine fibre bare på den ene side,mens mattens andre lag, iberegnet den motsatte side, vil bestå av grove fibre. I mange henseende kan en plate som har fine fibre bare på den ene side være meget ønskelig. Det kan ennvidere anvendes så mange filtehoder for grove fibre som man måte ønske, avhengig av det antall lag av grove fibre man ønsker å avsette. Det kan også om man skulle ønske det, anvendes bare ett filtehode som avsetter ett eneste lag fibre av hvilken som helst ønsket fiber-størrelse, f. eks. blanding av fine og grove fibre.

Hvert filtehodes endeparti er progres-sivt avplattet i én retning og divergerer vinkelrett på denne retning og ender i et flatt munnstykke som er langstrakt i husets lengderetning. Hvert av munnstykkene 31, 32 og 33 i hodene 26 resp. 28 og 29 er sving-bart montert og kan svinges i sideretning ved hjelp av en forbindelsesstang 34 (fig. 2), som selv føres frem og tibake ved hjep av en kam 35, som drives av en motor. Alternativt kan det anvendes en annen egnet anordning for svingning av munnstykkene.

Tverrsnittarealet av hvert filtehode ved munnstykkets utløp er omtrent likt tverrsnittarealet av transportledningen for-' an filteapparatet. Luft/fiber-strømmens hastighet blir derfor praktisk talt uforand-ret ved passeringen gjennom hodet. Det er spesielt ønskelig at strømmens hastighet ikke synker i munnstykket. Det kan under tiden være ønskelig å la hastigheten øke i munnstykket, ved at dettes tverrsnittsareal avtar fra dets innløp til dets utløp. Den eneste bevegede del i hodet er selve munnstykket og ingen annen flate bryter den

åpne strømningsbane gjennom hodet. Det er ønskelig å mest mulig nedsette frem-; komsten av statisk elektrisitet, som kan medføre at fibrene baller seg sammen. Munnstykkene strekker seg nedover

inn i et langstrakt hus 36, som har sidevegger (37, fig. 2), endevegger 38 og en toppvegg 39. Munnstykkene kan svinges i sideretning inne i huset. Huset 36 er delt i et første, endefilterom 43, som inneholder munnstykket 31 for fine fibre, et midtre filterom 44, som inneholder de to munnstykker 33 for grove fibre og et annet endefilterom 45 som inneholder munnstykket 32 for fine fibre. Tverrsgående skillevegger 41, som hver innbefatter en vertikal inn-stillbar nedre plate 42, er anbrakt ved det bakre av filterommene 43 og 44. Frontveg-gene av filterommene 44 og 45 omfatter tverrsgående skillevegger 49 som har inn-stilibar nedre plate 50. Hvis det ønskes kan det anordnes hvilke som helst egnede innretninger for vibrering av skilleveggene 41 og 49 og endeveggene 38 for å hindre at fibrene samler seg på disse vegger.

Langsetter, gjennom det nedre parti av huset forløper den horisontale, øvre del av et endeløst, perforert belte 46, som drives av hvilke som helst egnede, ikke viste drivanordninger, over ruller 47 og en stramme-valse 48. Som beskrevet nærmere nedenfor blir en strøm av luft og fibre ledet nedover fra hvert av munnstykkene mot det bevegede belte, på hvilket det avsettes et lag av fine fibre fra hodet 26 to lag av grove fibre fra de to hoder 29 og et lag av fine fibre fra hodet 28. Hvert sådant lag består av en flerhet av lag, som beskrevet nærmere nedenfor. Matten blir etterhvert tykkere ettersom beltet beveges gjennom huset, og kommer ut med grove midtlag og fine overflatelag.

Like under hver av tverrskilleveggene 41 strekker det seg tverrs over hele beltet

46 en avskavningsrotor 57, bestående av en sylinder som er utstyrt med en hel del ra-dielt utstikkende pinner. Rotorene 57 rote-rer med urviserne, ved hjelp av ikke viste drivanordninger. Rotorenes nedre parti beveges altså i retning motsatt av beltets bevegelsesretning og fjerner overskudd av fibre og jevner eller planerer matteover-flaten. Rotorene kan fortrinnsvis innstilles i høyderetning, slik at matten kan gis en hvilken som helst ønsket tykkelse. En va-kuumhette 58 er montert tett over og bak hver av rotorene 57 og tilføres tilstrekkelig vakuum til at de avskavede fibre suges bort gjennom ledningene 59. Avskavningsinnret-ningene er plasert under skilleveggene 41, slik at fibre som eventuelt måtte samle seg på skilleveggene og falle ned som klumper blir suget inn i vakuumhettene 58 i stedet for å falle ned på matten. Som vist i fig. 1 blir de fibre som suges ut gjennom hettene 58 ført tilbake til et passende sted i syste-

met foran filteapparatet, for å gjenvinnes.

En flerhet av flercellede sugekammere 61, 62 og 63 er plasert like under den øvre banedel av beltet 46, ut for de resp. filte-kammere 43, 44 og 45, for å suge luft gjennom matten og holde de avsatte fibre på beltet. Videre har sugekammerne 61 og 62 celler som er plasert under avskavnings-rotorene 57 og holder matten mot beltet mens matten planeres. Hvert sugekam-mer er som skjematisk vist i fig. 1, forsynt med et samlerør 66, som kommuniserer med hvert enkelt av kammerets celler og sug tilføres gjennom en ledning 64 fra en vifte 65. Strømningen gjennom samlerøret 66

reguleres av et spjeld 67. Alternativt eller

1 tillegg kan det anordnes særskilte midler

som f. eks. spjeld eller innsnevrede åpnin-ger i utløpet fra hver celle i hver sugekasse, så suget i hver enkelt celle kan reguleres. Ytterligere kan egnede ledevegger være anordnet i sugekamrene. Sugekassene skal være slik konstruert at det fåes ensartet luftstrømning gjennom de forskjellige par-tier av mattens overflate. En slik ensartet luftstrømning er særdeles ønskelig.

Luften og fine fibre som går gjennom beltet inn i sugekamrene kan gjennom ledningen 64 returneres til ett eller flere passende steder i systemet foran filteapparatet for å gjenvinnes. Alternativt kan all, eller en hvilken som helst andel av sådan luft og fine fibre gjeninnføres i det øvre parti av det samme filterom fra hvilket de er blitt trukket bort gjennom ledninger 71, 72 og 73, og samleledninger 75, 76 og 77 som står i fluidums-kommunikasjon med de resp. filterom 43, 44 og 45. Den prosentvise mengde luft og fine fibre som returneres til huset på denne måte kan reguleres ved innstilling av spjeldene 74. Som et ytterligere alternativ kan all eller en del av luften og de fine fibre som suges gjennom beltet fra grovfilterommet 44 returneres til f inf Uterommet 45 gjennom ledningen 78, som vist i fig. 1, og samleledningen 77. Mengden av luft og fine fibre som fra ledningen 72 føres til ledningen 78 kan reguleres ved innstilling av spjeldet 79. Som det vil forståes kan det anvendes forskjellige andre arrangementer hvor fine partikler, som passerer gjennom beltet i et hvilket som helst av rommene, gjeninnføres i et hvilket som helst rom.

Luften og fibrene går fra hvert munnstykke nedover i en strøm som etterhvert utvider seg. Formen av hver strøm er vist ved piler 33a i fig. 2. Det sees at strømmen sakker etter munnstykket som beveges. Fig.

2 viser også det sammensatte mønster av luftbårne fibre som i filterommet resulterer fra en hel syklus av munnstykket. Det vil forståes at mønstret er sammensatt og ikke et øyeblikksbillede i en eller annen stilling av munnstykket. Eksempelvis vil, når munnstykket befinner seg ved den ytterste ende av et slag, mønstret av luftbårne fibre være langt tettere på den side av rommet enn på den annen side.

De flate, svingende munnstykker for-deler fibrene frem og tilbake over beltet som beveger seg. Frekvensen av munnstykkets svingning i forhold til beltets hastighet reguleres slik at det lag av fibre som avsettes for hver svingning, dvs. for hver passering av munnstykket tverrs på beltet, overlapper det lag som ble avsatt ved den nest forangående svingning av munnstykket i den motsatte retning. Tykkelsen av lagene kan reguleres ved å regulere frekvensen av munnstykke-svingningen i forhold til beltets hastighet. Med fordel frembringes det et maksimalt antall lag i de av hvert munnstykke avsatte lag. Fortrinnsvis svinges munnstykkene med ca. 60 slag eller mere pr. minutt, avhengig av beltets hastighet. Munnstykkenes svingnings-hastighet kan økes hvis beltets hastighet økes.

De strømmer som forlater munnstykkene har omtrent samme hastighet og tverrsnittsareal som de strømmer som ledningene 15 og 16 fører til munnstykkene. Omenn en transporthastighet av 1200—2400 m/min. i ledningene 15 og 16 er tilfreds-stillende, er den maksimale hastighet av luftfiberstrømmen like over matten som ikke vil forstyrre mattens overflate ca. 750 m/min. Fortrinnsvis bør hastigheten av den strøm som treffer mattens overflate ikke være over ca. 600 m/min. De svingende munnstykker blir derfor anbrakt i tilstrekkelig avstand over mattens overflate til at strømmens hastighet nedsettes til ikke over ca. 750, fortrinnsvis til ca. 600 m/min. før de treffer matten. Men hastigheten av strømmen når denne treffer mattens overflate må være forholdsvis betydelig, dvs. tilstrekkelig til å hindre agglomerering, og til at fibrene avsettes på beltet som adskilte strata ettersom munnstykkene svinger.

Minskningen av hastigheten, uten at noen agglomerering av betydning inntrer, muliggjøres ved at strømmen spres og at forholdet luft/fibre øker nedenfor munnstykket. De svingende munnstykkers avstand fra matten er tilstrekkelig til at hver strøm kan utvide seg, som antydet ved pi-lene 33a, til et areal som ved matten er ca.

20, fortrinnsvis 25 ganger større enn arealet av strømmen som kommer ut av munnstykket, dvs. av tverrsnittsarealet av munnstykket. Den ekstra luft som strømmer inn i

i huset gjennom samleledningene 75, 76 og 77 kommer inn i luftfiber-suspensjonen

nedenfor munnstykkene og øker forholdet luft/fibre. Spredningen av fibrene og øk-ningen av forholdet luft/fibre er ved den minskede hastighet tilstrekkelig til å hindre noen vesentlig agglomerering av fibrene før disse kommer hen til matten.

Videre er amplituden av munnstykkenes svingebevegelse tilstrekkelig stor til ytterligere å spre fibrene over et samlet areal som er langt større enn 25 ganger munnstykkearealet og bredere enn beltet 46 slik at fibrene avsettes tverrs over hele beltet og også sideveis utenfor begge kanter av beltet, idet beltet er betydelig smalere enn huset, slik at det finnes mellomrom mellom beltets kanter og veggene 37.

I disse mellomrom mellom beltets 46 kanter og veggene 37 er det anbrakt et par

side trau 51 som har oppad divergerende sidevegger 52 og 53 og som oppfanger de fibre som avsettes i de nevnte mellomrom. Veggene 52 går over i husets sidevegger 37. Veggene 53 strekker seg til kantene av beltet 46 og er forbundet med toppen av vertikale deler 54, som danner sidevegger for det fiberoppsamlende område over beltet 46. Som det sees best i fig. 3 skråner sideveggene 54 oppover fra husets innløps-ende til dets utløpsende og avgrenser således matten, som blir tykkere etter hvert som det avsettes fibre på den fra de forskjellige filtehoder, mens beltet beveges i lengderetningen gjennom de tre rom i huset. Sidetrauene 51 strekker seg i hele husets lengde. De fibre som avsettes i sidetrauene og luften omkring disse trau suges av vifter 55 gjennom ledninger 56 og returneres til et hvilket som helst passende sted i systemet foran filteapparatet, for å gjenvinnes. Alternativt kan det være anordnet særskilte sidetrau i hvert filterom. Fordelen ved å anvende et særskilt trau i hvert rom er at de grove og de fine fibre, som fjernes gjennom trauene, kan gjenvinnes hver for seg og returneres til systemet mellom separatoren 14 og filteapparatet. De således gjenvunne fine fibre kan returneres til rommene for fine fibre og de grove fibre til rommene for grove fibre uten at noen ny klassifisering er nødvendig. Som et ytterligere alternativ kan sidetrauene sløyfes i det ene eller begge rommene i hvilke fine fibre filtes.

Det trekk at kantpartiene av fiber-strømmen kommer inn i sidetrauene og luft og fibre suges bort fra disse er meget fordelaktig. Oppholdsperloden ved enden iv hvert svingeslag av munnstykket nedsettes til den kortest mulige ved passende konstruksjon av kammrene 35, men kan ikke elimineres helt. På grunn av dette opp-hold og reverseringen av munnstykkenes svingeretning vil det uunngåelig forekomme en viss turbulenstilstand ved kantene av fiberavsetningsrommet, hvor fibrene beveger seg i forskjellige retninger og støter mot hverandre, hvorved agglomerering inntrer. Ytterligere agglomerering inntrer ved at fibrene treffer sideveggen i filtehuset. Følgelig er fiberavsetningen ved kantene av avsetningsrommet betydelig mindre jevn enn i midtpartiet av dette rom. De ikke jevne kantpartier avsettes imidlertid i sidetrauene i stedet for på matten, på hvilken siste det fås jevn avsetning av fibre. Fibre som samler seg på sideveggene og synker ned i form av klumper blir også oppfanget i sidetrauene i stedet for å kom-me inn på matten.

Det er også viktig at de store mengder luft som blåses inn i filtehuset, fjernes uten at det oppstår så sterk turbulens og hvirvelstrømdannelser i nærheten av mattens overflate at de på beltet avsatte fibre forstyrres. Luft fra området like over beltet fjernes gjennom beltet ved hjelp av de underliggende sugekammere. Luft og fibre fjernes fra husets nedre hjørnepartier ved sug gjennom sidetrauene. På grunn av munnstykkenes svingning blir luft blåst intermitterende snarere enn kontinuerlig, inn i husets nedre hjørnepartier. Denne intermitterende tilførsel av luft gir suge-innretningene for hvert sidetrau tilstrekkelig tid til å fjerne luften og oppheve eventuell turbulens. Hvis det ikke ble tilført sug til sidetrauene ville den eneste vei ad hvilken luften fra hushjørnene kunne unn-vike fra huset være gjennom det perforerte belte inn i de underliggende sugekammere. Den resulterende turbulens hos luften i de nedre hushjørner ville i sterk grad forstyrre fibrene langs mattens kantpartier.

Hvis trykket like ovenfor matten er ujevnt vil luft som strømmer fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk frembringe tverrsgående strømmer tett ved matten. Fortrinnsvis tilføres sidetrauene og sugekamrene under beltet tilstrekkelig sug til at det i området like over matten holdes et rimelig jevnt trykk, litt under atmo-sfæretrykket. Spredningen av strømmene og nedsettelsen av hastigheten som oppnås ved at de svingende munnstykker er anbrakt i noen avstand ovenfor mattens overflate er også fordelaktig av den grunn at styrken av suget som behøves blir nedsatt. Luftens hastighet gjennom matten er avhengig av differansen mellom trykket like over og under matten.

Mellom det siste filtehode for grove fibre og det siste filtehode 32 for fine fibre er det anbrakt en presse 60 i form av et endeløst komprimeringsbelte, som vist skjematisk i fig. 1 og 3. Dette belte 60 er skilt fra nabofilterommene 44 og 45 ved skilleveggene 41 og 49 for å hindre at det på pressebeltet 60 avsettes fibre som ellers ville bli avsatt ujevnt på matten fra dette belte. Da pressen 60 normalt tar nokså megen plass kan filtehuset være avbrutt, dvs. ikke kontinuerlig i området over pressen 60. I så tilfelle befinner filterommene på hver side av pressen seg i adskilte hus. Ennvidere kan beltet 46 være avbrutt i området under pressen 60. I dette tilfelle anvendes det i særskilte endeløse belter i hvert av filterommene på hver sin side av pressen.

Pressen 60 strekker seg i hele bredden av matten og ligger tett ved beltet slik at den for-komprimerer matten så meget at denne blir selvbærende, fortrinnsvis til en spesifikk vekt på over ca. 0,2. Etter å være kommet ut av filteapparatet blir matten underkastet en annen for-komprimering for å presse sammen de fine fibre. De her nevnte for-komprimeringer ved forholdsvis lave trykk, som bare komprimerer matten til selvbærende tilstand, må ikke forveks-les med de presseoperasjoner ved høye trykk som anvendes for å presse matten til den slutt-tetthet som den ferdige plate skal ha. Det er viktig at en for-komprimering ut-føres før de fine partikler avsettes, da en for-komprimering bare etter at de fine partikler er blitt avsatt vil medføre at det

fra lagene av grove partikler presses ut luft

som vil ha tilbøyelighet til å blåse de fine partikler bort fra overflatelagene. Det er også viktig at matten for-komprimeres på-nytt etter avsetningen av de fine partikler,

for å hindre at de fine partikler fjernes i de etterfølgende operasjoner, f. eks. under den endelige konsolidering til ferdig plate.

Den partielt komprimerte matte tas bort fra filteapparatet ved hjelp av en endeløs beltetransportør 81. Matten blir deretter kuttet opp til passende lange styk-ker, overført til formepresseplater og plasert 1 en varmpresse hvor de utsettes for tilstrekkelig varme og trykk til at matten blir komprimert til den ønskede tetthet og at harpiksbindemidlet herdnes. Hensikts-messig, men ikke nødvendigvis, blir matten presset til en spesifikk vekt av 0,8—1,2.

Oppfinnelsen er foran blitt beskrevet i forbindelse med et spesifikt utførelses-eksempel. Det er imidlertid klart at det

Claims (6)

1. kan foretas modifiseringer uten at oppfinnelsens grenser således som disse er an-gitt i etterfølgende påstander overskrides. 1. Fremgangsmåte til formning av en matte av partikler, hvilken skal presses til plater, ved transport av en gasstrøm, som inneholder en høy konsentrasjon av de nevnte partikler, med en hastighet som er tilstrekkelig stor til å fordele partiklene i strømmen uten agglomerasjon av partiklene og uttømning av gasstrømmen og partiklene i luften, og oppsamling av de således uttømte partikler, slik at det dannes en matte på et perforert legeme, anbrakt på tverrs i forhold til uttømningsretningen og i avstand fra uttømningsåpningen for gasstrømmen med partiklene, således at partiklene avsettes på det perforerte legeme, og på den under dannelse værende matte, uten noen vesentlig forstyrrelse av partikler som tidligere er oppsamlet på det nevnte legeme, idet gassen fjernes ved sug på den motsatte side av det perforerte legeme, karakterisert ved at uttømningen av gassen med de i denne suspenderte partikler, beveges sidevegs frem og tilbake, for å avsette partiklene over et område som omfatter, men er videre enn bredden på den plate som skal fremstilles og retningen for gass- og partikkelstrømmen endres idet, sidebevegelsen reverserer mens partiklene avsettes utenfor den nevnte bredde og at de partikler som er avsatt utenfor bredden for de plater som skal fremstilles, skilles fra begge kanter på matten.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at partiklene avsettes over et område som omfatter, men er bredere enn det nevnte perforerte legeme, og at partikler og gass fjernes ved hjelp av sug fra områdene som befinner seg utenfor kantene på det perforerte legeme.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den frem- og tilbakegående bevegelse for uttømningen av gass med de suspenderte partikler, oppnåes ved oscillering av den nevnte strøm.
4. 4. Apparat for utførelse av fremgangs-måten ifølge en hvilken som helst av på-standene 1—3, og omfattende et hus, et perforert legeme for opptak av partikler suspendert i en gass og tilført det nevnte hus og anordninger i avstand fra legemet, for mot dette å rette en strøm av gass og partikler som skal avsettes på legemet, slik at det dannes en matte på legemet og anordninger på motsatt side av legemet for å fjerne gass fra området over og innen-for kantene på legemet ved hjelp av sug gjennom legemet, karakterisert ved at to motstående sidevegger i huset (36) er anbrakt i avstand fra de tilsvarende sidekan-ter på det perforerte legeme (46) og ved at det er anordnet innretninger (51, 55) for å fjerne partikler og gass fra områdene til sidene utenfor legemets kanter mellom disse og husets vegger ved sug.
5. 5. Apparat ifølge påstand 4, karakterisert ved at anordningen for å rette en strøm av gass og partikler mot det perforerte legeme omfatter innretninger (33) for avsetning av partiklene over et område som er videre enn legemet ved bevegelse av strømmen av gass og partikler til siden frem og tilbake for å avsette partiklene tverrsover og utenfor motstående kanter på legemet, og for å reversere retningen for hver av de nevnte sidebevegelser av strøm-men mens partiklene avsettes til siden utover legemet.
6. 6. Apparat ifølge påstand 4 og 5, karak-terisert ved at innretningene (33) for å avsette partikler over et område som er videre enn legemet, oscillerer strømmen av gass og partikler frem og tilbake, tversover og utenfor kantene på legemet og reverserer retningen for hver side-oscillering utenfor nevnte kanter mens partiklene avsettes til siden og utover legemet.