NO153087B - Gelpostere, fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører nye gelpolstere til unngåelse av liggesår, en fremgangsmåte til deres fremstilling, samt deres anvendelse som madrasser, madrassinnlegg, rullestolputer og trekk for bilseter.

Gelpolstere til unngåelse av liggesår er i og for seg kjent. Således omtales eksempelvis i US-patent nr. 2 737 930 et polster med en fleksibel, elastisk kjerne av en PVC-gel. PVC-geler med tilstrekkelig rivfastheter, lar seg imidlertid bare innstille i forhold til høye hardheter. Påleiringstrykket ved derpå liggende eller sittende personer, lar seg derfor bare fordele utilstrekkelig. Liggesår unngås bare utilstrekkelig på denne måte. Uheldig ved slike geler er dessuten det høye innhold av mykningsmidler som kan migrere til gelens overflate, og på denne måte kan opptas av de derpå liggende resp. sittende personer. På tilsvarende måte kan det fri-gjøres restmonomere av PVC, hvorav derved kjent at de toksi-kologisk ikke er ufarlige.

I britisk patent nr. 1 541 071 omtales likeledes polstere til unngåelse av liggesår. Disse polstere inneholder en tikso-tropgel av vandige oppløsninger av 3-7% magnesiumsilikat. Disse geler er riktignok så lite dimensjonsstabile at de

bare kan anvendes innen en fast ramme. Slike rammer forår-saker ofte på sin side igjen trykksteder, hvorved det her igjen er gitt fare for liggesår.

US-patent nr. 3 663 973 vedrører et polster av polyorgano-siloksangel til å hindre trykknekroser hos pattedyr. De anvendte polyorganosiloksaner er imidlertid relativt dyre materialer, det er derfor bare med betraktelige omkostninger mulig å fremstille anti-liggesår-polstere på denne basis.

I tysk utlegningsskrift nr. 2 347 299 omtales anvendelsen

av vann- og/eller.alkoholholdige polyuretanurinstoff-

geler, som polster-elementer eller støthindrende deler.

De der omtalte geler inneholder imidlertid betraktelige mengder vann, og/eller laveremolekylære alkoholer. Disse stoffer er forholdsvis lett flyktige, hvilket ved lengere lagring fører til uttørking og hardgjøring av disse geler. Denne effekt opptrer også når man omhyller gelene med en elastisk folie, da gass- og vanndampgjennomtrengeligheten av de kjente elastiske folier ikke er tilstrekkelig til fullstendig å kunne hindre den omtalte effekt, avgivning av flyktige komponenter. De i det tyske utlegningsskrift nr. 2 347 299 omtalte geler har derfor bare begrenset lagringsevne som polster-elementer.

En tilsvarende fremgangsmåte til fremstilling av polstermaterialer omtales i den japanske patentsøknad nr. 55-3404. Fremstillingen av polstermateriale foregår også her ved omsetning av en NCO-prepolymer med et støkiometrisk overskudd av vann. De ifølge denne lære fremstilte polymermaterialer avgir imidlertid likeledes relativt hurtig igjen vann, hvorved de uttørker og deres utgangsegenskaper går tapt. Denne prosess lar seg heller ikke fullstendig hindre ved

et folieovertrekk, hvorfor også disse polstermaterialer bare har en begrenset levetid. Uheldig ved disse materialer er dessuten deres på grunn av vanndelen betingede høye spesi-fikke varme. Da kroppsvarmen føres meget hurtig fra pasi-entene ved kontakt med disse materialer, frembringer de

ved anbringelse som polstermaterialer en ubehagelig og medisinsk uønsket kuldefølelse.

En ytterligere ulempe ved de kjente gelpolstere til unngåelse av liggesår, er at de der anvendte geler er lite varierbare i deres egenskaper. Det er derfor vanskelig optimalt å tilpasse deres egenskapsbilder til de hver gang nødvendige anvendelsesformål.

Det er nå funnet at det kan fremstilles gelpolstere til unngåelse av liggesår som ikke har de nevnte ulemper, er myke og likevel elastiske, og deres mekaniske egenskaper er varierbare innen vide grenser når polyuretangeler på basis av polyoler av molekylvektområdet 1000-12.000 og polyisocyanater utstyres med en fleksibel, elastisk omhylling. Ut-' trykket gel skal derfor mer beskrive de fysikalske beskaffen-heter av det gellignende sluttprodukt enn gjengi den nøyaktige polymerfysikaiske oppbygning tilsvarende dagens oppfatninger i kolloidkjemi over denne tilstand. Derved skal det imidlertid ikke utelukkes at de nye geler i mange tilfeller har den samme homogene oppbygning som man i dag tilskriver geler generelt, dvs. ved ekstra eller overskytende polyoler av molekylvektområdet 1000-12.000, foreligger svellede mer eller mindre sterkt forgrenede polymernettverk av polyuretan.

Som polyuretangel på basis av polyoler av molekylvektområdet 1000-12.000 og polyisocyanter innen oppfinnelsens ramme, betegnes slike materialer av gelaktige konsistenser som inneholder en eller flere polyoler av molekylvektområdet 1000-12.000, som koherent dispergeringsmiddel, hvori det er dis-pergert et polymert over uretanbindinger kovalent sammen-knyttet nettverk som likeledes viser koherens.

Oppfinnelsens gjenstand er gelpolstere til unngåelse av liggesår (dekubitus) bestående av en gel som er utstyrt med en fleksibel, elastisk omhylling, idet polsterene er karakterisert ved at gelen er oppbyget av

(1) 15-62 vekt-% referert til summen av (1) og (2) av en høymolekylær matrise i form av et kovalent, nettdannet polyuretan, og (2) 85-38 vekt-% referert til summen av (1) og (2) av et i matrisen ved bivalenskrefter fast bundet, flytende dispersjonsmiddel i form av en eller flere polyhydroksydforbind-elser med molekylvekt mellom 1000 og 12.000 og et OH-tall mellom 20 og 112, idet dispersjonsmidlet i det vesentlige ikke inneholder noen hydroksydforbindelser med en molekylvekt under 800, samt eventuelt (3) 0-100 vekt-% referert til summen av (1) og (2) av fyll-, og/eller tilsetningsstoffer.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av disse gelpolstere som madrasser, madrassinnlegg, rullestolputer, bilseter resp. -setetrekk eller som polster-elementer for polster-møbler.

Slik det ble funnet, oppstår det bare brukbare elastiske geler ifølge oppfinnelsen som er oppbygget av en kovalent nettdannet polyuretanmatrise og en deri fast (dvs. uten fare for en forstyrrende utsvetting) bundet polyol, når de med hverandre reagerende isocyanat- resp. polyolkomponenter har en viss minstefunksjonalitet og når polyolet i det vesentlige er fri for deler med et OH-tall på mer enn 112 resp.

en molekylvekt under 1000.

De ifølge oppfinnelsen anvendbare geler, kan som allerede nevnt fremstilles overraskende ved direkte omsetning av polyisocyanater med de nevnte høyere-molekylære polyhydroksylforbindelser, i et isocyanatkarakteristisk område på

ca. 15-60, fortrinnsvis 20-55,; spesielt foretrukket 25-45, hvis i polyuretandannende komponenter (isocyanat og hydrok-sylforbindelse) sammen er polyfunksjonelle. Ellers oppstår ingen geler, men de fra polyuretankjemien i og for seg kjente flytende OH-prepolymere.

Vanligvis må de polyuretandannende komponenter være desto mer høyfunksjonelle jo lavere det isocyanatkarakteristiske tall ligger, idet det overraskende i det vesentlige er likegyldig om det anvendte polyol har primære eller sekundære OH-grupper. I tilfelle anvendelse av blandinger av polyoler med primære og sekundære OH-grupper er det å påse at de primære polyhydroksylforbindelser fortrinnsvis reagerer med isocyanatkomponentene således at det med "polyol-komponentenes funksjonalitet" da i det vesentlige er å forstå den primære polyol-OH-funksjonalitet. Til beregning av isocyanatkarakteristiske tall skal det innen oppfinnelsens ramme imidlertid hver gang anvendes den samlede mengde av polyolkomponenten.

Ved fremstilling av polyuretanmatrisen skal produktet av iso-cyanatfunksjonalitet og polyolfunksjonalitet som er å beregne som ovenfor nevnt, minst utgjøre 5,2, fortrinnsvis minst 6,2, spesielt minst 8, fortrinnsvis minst 10.

Den nevnte minimalverdi på 5,2 oppnås idet ifølge oppfinnelsen øverste karakteristiske tallområde (ca. 60) når man som polyolkomponenter anvender en blanding av omtrent ekvivalente mengder av primære og sekundære hydroksylforbindelser, således at lengden av polyolkomponenter avreagerer praktisk talt kvantitativt med primære OH-grupper. I tilfelle et isocyanatkarakteristisk tall på 50 og ren primær eller sekundær polyolkomponent skal produktet av funksjonaliteten minst utgjøre 6,2, fortrinnsvis 8, i tilfelle et isocyanatkarakteristisk tall på 30 og rent primære eller sekundære polyolkomponenter minst 9, fortrinnsvis minst 10. Nærmere er å utlede dette henseende fra utførelseseksemplene.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte til fremstill-i ing av. ovennevnte gelpolstere, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at gelen dannes etter one-shot eller prepolymerfremgangsmåten ved temperaturer mellom 0 og 100°C av en blanding av

i a) et eller flere polyisocyanater,

b) en eller flere polyhydroksylforbindelser med en molekylvekt mellom 1000 og 12.000 og et OH-tall mellom 20 og 112, c) eventuelt katalysatorer for reaksjonen mellom isocyanat-og hydroksylgrupper samt eventuelt

) d) fra polyuretankjemien i og for seg kjente fyll- og tilsetningsstoffer ,

idet denne blanding i det vesentlige er fri fra hydroksylforbindelser med en molekylvekt under 800, isocyanatkarakteristiske tall ligger mellom 15 og 60, og produktet av funksjonalitetene av polyuretandannende komponenter utgjør minst 5,2, og gelen utstyres på i og for seg kjent måte med en fleksibel, elastisk omhylling.

Det er spesielt overraskende at gelene ifølge oppfinnelsen er meget stabile. Selv etter lengere tids lagring inntrer ingen vesentlig faseadskillelse. Dispersjonsmidlet polyol er altså meget fast bundet i gelen. Ved egnet valg av blandingsdeltag-ere kan det fåes geler, hvor det ikke foregår en angivning av dispersjonsmidlet, selv ikke ved temperaturer på 50-100°C. På grunn av oppløseligheten i DMF kan man gå ut fra et polymerkjedene i gelene ifølge oppfinnelsen minst delvis er nettdannet kovalent, mens den resterende del av polymerkjedene er bundet over bivalenskrefter og mekaniske sammenslyngninger.

Polyoler resp. polyolene oppfyller som nevnt ved siden av deres funksjon som oppbygningskomponent for polyuretanmatrisen i tillegg dessuten rollen av dispersjonsmiddel. Ved de ifølge oppfinnelsen anvendte høyere molekylære polyoler dreier det seg fortrinnsvis om de i polyuretankjemien i og for seg kjente ved værelsestemperatur flytende polyhydroksypolyestere, -polyetere, -polytioetere, -polyacetaler, -polykarbonater eller -polyesteramider av ovennevnte molekylærvektområde.

De angjeldende hydroksylgruppeholdige polyestere er f.eks. omsetningsprodukter av flerverdige, fortrinnsvis toverdige og eventuelt i tillegg treverdige alkoholer med flerverdige, fortrinnsvis toverdige karboksylsyrer. I stedet for de frie polykarboksylsyrer kan det også anvendes tilsvarende poly-karboksylsyreanhydrider eller tilsvarende polykarboksylsyre-estere av laverealkoholer eller deres blandinger til fremstilling av polyestere. Polykarboksylsyrene kan være av alifatisk, cykloalifatisk, aromatisk og/eller heterocyklisk natur, og eventuelt f.eks. være substituert med halogen-atomer, og/eller være umettet.

Som eksempler for slike karboksylsyrer og deres derivater skal nevnes: Ravsyre, adipinsyre, korksyre, azelainsyre, sebacinsyre, ftalsyre, isoftalsyre, trimellittsyre, ftalsyreanhydrid, tetrahydroftalsyreanhydrid, heksahydroftalsyreanhydrid, tetraklorftalsyreanhydrid, endometylentetrahydroftalsyreanhyd-rid, glutarsyreanhydrid, maleinsyre, maleinsyreanhydrid, fumarsyre, dimeriserte og trimeriserte umettede fettsyrer, eventuelt i blanding med monomere, umettede fettsyrer som oljesyre,, tereftalsyredimetylestere og tereftalsyre-bis-gly-kolester, Som flerverdige alkoholer kommer det f.eks. i betraktning etylenglykol, propylenglykol, (1,2) og -(1,3), butylenglykol-)1,4) og -(2,3), heksandiol-(1,6), oktadiol-(1,8), neopentylglykol, 1,4-bis-hydroksymetylcykloheksan, 2-metyl-1,3-propandiol, glycerol, trimetyloletan, pentaerytritol, chinitol, mannitol og sorbitol, formitol, metylglykocid,

videre dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylenglykol og høyere polyetylenglykoler, dipropylenglykol og høyere polyetylenglykoler, samt dibutylenglykol og høyere polybutylen-glykoler, Polyestere kan delvis ha endeplasserte karboksyl-grupper. Også polyestere av laktoner, f.eks. e-kaprolaktam, eller av hydroksykarboksylsyre, f.eks. w-hydroksykapronsyre,

er anvendbare.

Også de ifølge oppfinnelsen aktuelle minst to, vanligvis to

til åtte, fortrinnsvis to til tre hydroksylgruppeholdige polyetere er slike på den i og for seg kjente type og fremstilles f.eks. ved polymerisasjon av epoksyder som etylenoksyd, propylenoksyd, butylenoksyd,.tetrahydrofuran, styren-oksyd eller epiklorhydrin med seg selv, f.eks. i nærvær av Lewis-katalysator som BF^, eller ved tilleiring av disse epoksyder, fortrinnsvis av etylenoksyd og propylenoksyd, eventuelt i blanding eller i rekkefølge på startkomponenter med reaksjonsdyktige hydrogenatomer som vann, alkoholer, ammoniakk eller aminer, f.eks. etylenglykol, propylenglykol-(1,3) eller -(1,2), trimetylylpropan, glycerol, sorbitol, 4,4<1->dihydroksyfenoksy-difenylpropan, anilin, etanolamin eller etylendiamin. Også sukrosepolyetere slik de f.eks. omtales i tysk utlegningssrift nr. 1 176 358 og 1 064 938,

samt på formitol eller formose startede polyetere (tysk Offenlegungsschrift nr. 2 639 083 resp. 2 737 951), kommer på tale ifølge oppfinnelsen. Ofte er slike polyetere foretrukket som overveiende (inntil 90 vekt-% referert til alle tilstede-

værende OH-grupper i polyeteren) har primære OH-grupper. Også OH-gruppeholdige polybutadiener er egnet ifølge oppfinnelsen.

Blant polytioetere skal det spesielt anføres kondensasjons-produkter av tiodiglykol med seg selv, og/eller med andre glykoler, dikarboksylsyre, formaldehyd, aminokarboksylsyre eller aminoalkoholer. Alt erko-komponentene dreiecrdet seg ved produktene f.eks. av polytioblandingsetere, polytioeter-estere eller polytioeteresteramider.

Som polyacetaler kommer det f.eks. på tale disse av glykoler som dietylenglykol, trietylenglykol, 4,4'-dioksetoksydifenyl-dimetylmetan, heksandiol og formaldehyd fremstillbare forbindelser. Også ved polymerisasjon av cykliske acetaler som f.eks. trioksan (tysk Offenlegungsschrift 1 694 128)

lar det seg fremstille ifølge oppfinnelsen egnede polyacetaler.

Som hydroksylgruppeholdige polykarbonater kommer det i betraktning slike av den i og for seg kjente type som f.eks. kan fremstilles ved omsetning av dioler, som propandiol-(1,3), butandiol-(1,4) og/eller heksandiol-(1,6), dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylenglykol eller tiodiglykol med diarylkarbonat, f.eks. difenylkarbonat eller fosgen (tysk utlegningsskrift 1 694 080, 1 915 908 og 2 221 751, tysk Offenlegungsschrift 2 605 024) .

Til polyesteramidene og polyamidene hører f.eks. de av flerverdige mettede eller umettede karboksylsyrer resp. deres anhydrider og flerverdige mettede eller umettede aminoalkoholer, diaminer, polyaminer og deres blandinger fremstilte, overveiende lineære kondensater.

Også allerede uretan- eller urinstoffgruppeholdige polyhydroksylforbindelser, samt eventuelt modifiserte naturlige polyoler, som ricinusolje er anvendbare.

Ifølge oppfinnelsen kan det likeledes også anvendes polyhydroksylforbindelser, hvori høymolekylære polyaddukter, resp. poly-kondensater eller polymerisater er inneholdt i findispers eller oppløst form. Slike polyhydroksylforbindelser fåes når man f.eks. lar det forløpe polyaddisjonsreaksjon (f.eks. om-setninger mellom polyisocyanter og aminofunksjonelle forbindelser) resp. polykondensasjonsreaksjoner (f.eks. mellom formaldehyd og fenoler og/eller aminer) in situ i de ovennevnte hydroksylgruppeholdige forbindelser. Slike fremgangsmåter er eksempelvis omtalt i de tyske utlegningsskrifter 1 168 075 og 1 260 142, samt i de tyske Offenlegungsschrifter 2 324 134, 2 423 984, 2 512 385, 2 513 815, 2 550 796, 2 550 797,

2 550 833, 2 550 862, 2 633 293 og 2 639 254. Det er imidlertid også mulig ifølge US-patent 3: 869 413 resp. tysk Offenlegungsschrift 2 550 860 å blande en ferdig, vandig polymer-dispersjon med en polyhydroksylforbindelse, og deretter å fjerne vannet fra blandingen. Også med vinylpolymerisatet modifiserte polyhydroksylforbind-elsen slik de f.eks. fåes ved polymerisasjon av styren.og akrylnitril i nærvær av polyetere (US-patenter 3 383 351, 3 304 273, 3 523 093, 3 110 695, tysk utlegningsskrift 1 152 536) eller polykarbonatpolyoler (tysk patent 1 769 795, US-patent 3 637 909) er egnet for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Ved anvendelse av polyeterpolyoler, som ble modifisert ifølge tyske Offenlegungsschrifter 2 442 101, 2 644 922 og 2 646 141 ved podningspolymerisasjon av vinylfosfonsyre-estere, samt eventuelt (met)akrylnitril, (met)akrylamid eller OH-funksjonelle (met)akrylsyreestere, får man geler av spesiell flammemotstandsevne.

Representant for de nevnte ifølge oppfinnelsen anvendbare forbindelser er f.eks. omtalt i High Polymers Vol. XVI, "Polyurethanes, Chemistry and Technology", forfattet av Saunders-Frisch, Interscience Publishers, New York, London, bind I, 1962, side 32-41 og side 44-54 og bind II, 1964,

side 5-6 og 198-199, samt i Kunststoff-Handbuch, bind VII,

Vieweg-Hochtlen, Carl-Hanser-Verlag, Miinchen, 1966, f.eks.

på side 45-71. Selvsagt kan blandinger av de ovennevnte forbindelser f.eks. blandinger av polyetere og polyestere, anvendes .

Fortrinnsvis anvendes ifølge oppfinnelsen de i polyuretankjemien i og for seg kjente polyhydroksypolyetere av nevnte type med 2-4, spesielt foretrukket 3 hydroksylgrupper pr. molekyl som høyeremolekylær polyol. Spesielt foretrukket er derved eventuelt som blandingskomponenter med andre polyetere slike som minst har endeplasserte etylenoksydenheter og der-med primære hydroksylgrupper. Mengden av etylenoksydsekvenser i polyetere utgjør derved fortrinnsvis minst 15 vekt-%, spesielt foretrukket minst 20 vekt-%.

For fremstilling av gelene ifølge oppfinnelsen anvendes videre alifatiske, cykloalifatiske, aralifatiske, aromatiske og heterocykliske polyisocyanter slik de f.eks. er omtalt av W. Siefken.og Justus Liebigs Annalen der Chemie, 562,

side 75-136, eksempelvis slike med formel

hvori

n = 2-4, fortrinnsvis 2,

og

Q betyr en alifatisk hydrokarbonrest med 2-18, fortrinnsvis 6-10 C-atomer,

en cykloalifatisk hydrokarbonrest med 4-15, fortrinnsvis 5-10 C-atomer,

en aromatisk hydrokarbonrest med 6-15, fortrinnsvis 6-13 C-atomer, eller en aralifatisk hydrokarbonrest med 8-15, fortrinnsvis 8-13 C-atomer, f.eks. etylen-diisocyanat, 1,4-tetrametylendiisocyanat, 1,6-heksametylendiisocyanat, 1,12-dodecandiisocyanat, cyklobutan-1,3-diisocyanat, cykloheksan-1,3 og 1,4-diisocyanat, samt ønskelige blandinger av disse isomere, l-isocyanat-3,3,5-

trimetyl-5-isocyanatometyl-cykloheksan (DE-utlegningsskrift 1 202 785, US-patent 3 401 190), 2,4- og 2,6-heksahydrotoluen-diisocyanat samt ønskelige, blandinger av disse isomere, heksahydro-1,3- og/eller -1,4-fenylendiisocyanat, perhydro-2,4'- og/eller -4 ,4.'-dif enylmetan-diisocyanat, 1,3- og 1,4-fenylendiisocyanat, 2,4- og 2,6-toluylendiisocyanat samt ønskelige blandinger av disse isomere, difenylmetan-2,4'-og/eller -4,4<1->diisocyanat, naftylen-ø,5-diisocyanat.

Videre kommer det eksempelvis ifølge oppfinnelsen på tale: trifenylmetan-4,4<1>, 4 "-triisocyanat, polyfenylpolymetylen-polyisocyanater slik de. fåes ved anilinformaldehyd-konden-sasjoner og etterfølgende fosgenering, og f.eks. omtales i britiske patenter 874 430 og 848 671 m- og p-isocyanatofenyl-sulfonyl-isocyanater ifølge US-patent 3 277 138, karbodiimid-gruppeholdige isocyanater slik de er omtalt i tysk patent 1 092 007 (US-patent 3 152 162), samt i tyske Offenlegungs-schrif ter 2 504 400, 2 537 685 og 2 552 350, norbornan-diisocyanater ifølge US-patent 3 492 330, allofanat-gruppeholdige polyisocyanater, slik de f.eks. omtales i britisk patent 994 890, belgisk patent 761 626 og hollandsk patent-søknad 7 102 524, isocyanuratgruppeholdige polyisocyanater slik de f.eks. omtales i US-patent 3 001 973, i tyske patenter 1 022 789, 1 222 067 og 1 027 394, samt i de tyske Offenlegungsschrifter 1 929 034 og 2 004 048, uretan-gruppeholdige polyisocyanter slik de f.eks. er omtalt i belgisk patent 752 261 eller i US-patenter 3 394 164 og 3 644 457, acylerte, urinstoffgruppeholdige polyisocyanater ifølge tysk patent 3 230 778, biuretgruppeholdige polyisocyanater slik de f.eks. omtales i US-patenter 3 124 605,

3 201 372 og 3 124 605, samt i britisk patent 889 050, ved telomerisasjonsreaksjoner fremstilt polyisocyanat slik de f.eks. omtales i US-patent 3 654 106, estergruppeholdige polyisocyanater slik de f.eks. omtales i britiske patenter 956 474 og 1 072 956, i US-patent 3 567 763, og i tysk patent 1 232 688, omsetningsprodukter av ovennevnte isocyanater med acetaler ifølge tysk patent 1 072 385 og polymere fettsyreesterholdige polyisocyanater ifølge US-patent 3 455 883.

Det er også mulig å anvende de ved den tekniske isocyanat-fremstilling dannede isocyanatgruppeholdige destillasjons-residuer, eventuelt oppløst i et eller flere av de ovennevnte polyisocyanater. Videre er det mulig å anvende ønskelige blandinger av ovennevnte polyisocyanater.

Foretrukkede isocyanater er f.eks. 2,4- og 2,6-toluylendiisocyanat samt ønskelige blandinger av disse isomere, polyfenyl-polymetylen-polyisocyanater, slik de fremstilles ved anilin-formaldehyd-kondensasjon og etterfølgende fosgenering, og kabodiimidgruppe-, uretangruppe-, allofantgruppe-, isocyanatgruppe-, urinstoffgruppe- eller biuretgruppeholdige polyisocyanater.

Spesielt foretrukkede polyisocyanater er f.eks. biuretisert eller trimerisert 1,6-heksametylendiisocyanat samt NCO-

i gruppeholdige tilleiringsprodukter til korte- eller lang-kjedede polyoler, samt blandinger av disse isocyanater.

Innhold av di- og/eller polyisocyanater i gelblandede blandinger ifølge oppfinnelsen utgjør 1-20 vekt-%, fortrinnsvis 2-15 vekt-%, referert til blandingens samlede vekt.

Den i og for seg langsomt forløpende geldannelsesreaksjon kan akselereres ved tilsetning av katalysatorer. Derved kan det anvendes de i og for seg kjente katalysatorer som akselererer reaksjonen mellom hydroksyl- og isocyanat-grupper,f.eks. tertiære aminer som trietylamin, tributyl-amin, N-metyl-morfolin, N-etyl-morfolin, N-cocomorfin, N,N,N<1>,N-tetrametyl-etylendiamin, 1, 4-diaza-bicyklo-

i (2,2,2)-oktan, N-metyl-N<1->dimetylaminoetyl-piperazin, N,N-dimetylbenzylamin, bis-(N,N-dimetylaminoetyl)-adipat, N,N-dimetylbenzylamin, pentametylendietylentriamin, N,N-di-metyl-&fenyletylamin, 1,2-dimetylimidazol, 2-metylimidazol. ■

Som katalysatorer kommer det også på tale i og for seg kjente Mannichbaser fra sekundære aminer, som dimetylamin og alde-

hyder, fortrinnsvis formaldehyd eller ketoner, som aceton, metyletylketon eller cykloheksanon og fenoler, som fenol,

nonylfenol eller bisfenol.

Som katalysatorer kommer det videre på tale silåaminer med karbon-silisiumbindinger, slik de f.eks. omtales i tysk patent 1 229 290 (tilsvarende amerikansk patent 3 620 984),

f.eks. 2,2,4-trimetyl-2-silamorfolin og 1,3-dietylamino-metyl-tetrametyl-disiloksan.

Som katalysatorer kommer det også i betraktning nitrogen-

holdige baser, som tetraalkylammoniumhydroksyder, videre alkalihydroksyer, som natriumhydroksyd, alkalifenolater,

som natriumfenolat eller alkalialkoholater, som natrium-

metylat. Også heksahydrotriaziner kan anvendes som kata-

lysatorer.

Ifølge oppfinnelsen kan det også anvendes organiske metall-forbindelser, spesielt organiske tinnforbindelser, som katalysatorer. Som organiske tinnforbindelser kommer det fortrinnsvis i betraktning tinn(II)-salter av karboksyl-

syrer, som tinn(II)-acetat, tinn(II)-oktoat, tinn(II)-

etylheksoat og tinn(II)-laurat, og tinn(IV)-forbindelsene,

f.eks. dibutyltinnoksyd, dibutyltinnklorid, dibutyltinn-

acetat, dibutyltinndilaurat, dibutyltinnmaleat eller dioktyltinnacetat. Selvsagt kan alle ovennevnte katalysatorer anvendes, som blandinger.

Ytterligere representanter av ifølge oppfinnelsen anvendbare katalysatorer, samt detaljer, over virkningsmåten av katalysatorene er omtalt i Kunststoff-Handbuch bind VII, utgitt av Vieweg og Hochtlen, Carl-Hanser-Verlag, v Miinchen, 1966, f.eks. på sidene 96-102. f Katalysatorene anvendes fortrinnsvis i en mengde mellom 0,1 og 10 vekt-%, referert til gelens samlede vekt.

Som i gelene ifølge oppfinnelsen eventuelt inneholdte fyll-og tilsetningsstoffer, er det å forstå de i polyurétankjemien i og for seg kjente stoffer, som f.eks. fyllstoffer og koirt-fibre på organisk eller uorganisk basis, metallpulvere, fargede stoffer, som fargestoffer og fargepigmenter, vannbindende midler, overflateaktive stoffer, flammebeskyttelsesmidler eller flytende drøyemidler, som stoffer med kokepunkt på over 150°C, samt mykningsmidler, slik de vanligvis tilsettes polymerer, som polyvinylklorid for hard-hetsnedsettelse.

Som uorganiske fyllstoffer skal det f.eks. nevnes tungspat, kritt, gips, kiserit, soda, titandioksyd, kvartssand, sot og mikroglasskuler. Av de organiske fyllstoffer kan det f.eks. anvendes pulvere på basis av polystyren, polyvinylklorid, urinstoff-formaldehyd og polyhydrazodikarbon-amid (f.eks. av hydrazin/toluylendiisocyanat). Derved kan f.eks.. urinstoff-formaldehyd-harpiksen eller polyhydrazo-dikarbonamidet være blitt fremstilt direkte i den for gel-danning dannede polyol, som f.eks. polyeter.

Som kortfibre kommer det f.eks. på tale glassfibre av

0,1-1 cm lengde eller fibre av organisk opprinnelse, som f.eks-, polyester- eller polyamidfibre. Metallpulvere som f.eks. jern- eller kobberpulvere kan likeledes med-anvendes ved geldannelse. For å gi gelene ifølge oppfinnelsen den ønskede farging, kan det anvendes de ved innfarging av polyuretaner i og for seg kjente fargestoffer eller fargepigmenter på organisk eller uorganisk basis, som f.eks. jernoksyd- eller kromoksydpigmenter, pigmenter på ftalocyanin- eller monoazobasis. Det foretrukkede vannbindende middel er zeolitt. Som overflateaktive stoffer skal det f.eks. nevnes cellulosepulver, aktivkull, kiselsyrepreparater og krysotilasbest.

Som flammebeskyttelsesmidler kan det f.eks. tilsettes natrium-polymetafosforsyre. Som flytende drøyemiddel kan det eksempelvis anvendes alkyl-, alkoksy- eller halogensubstituerte, aromatiske forbindelser som dodecylbenzen, m-dipropoksylben-zen eller o-diklorbenzen, halogenerte alifatiske forbindelser som klorerte parafiner og organiske karbonater som propylen-karbonat, karboksylsyreestere som dioktylftalat eller dode-cylsulfonsyreestere, eller organiske fosforforbindelser som trikresylfosfat.

Som mykningsmidler skal det eksempelvis nevnes estere av flerverdige, fortrinnsvis toverdige karboksylsyrer med enverdige alkoholer. Eksempler på slike polykarboksylsyrer er: ravsyre, isoftalsyre, trimellitsyre, ftalsyreanhydrid, tetra- og heksahydroftalsyreanhydrid, endometylen-tetrahydroftalsyreanhydrid, glutarsyreanhydrid, maleinsyreanhydrid, fumarsyre, dimere og trimere fettsyrer som oljesyre, eventuelt i blanding med monomere fettsyrer. Som enverdige alkoholer kommer det i betraktning forgrenede og uforgrenede alifatiske alkoholer med 1-20 karbonatomer,

som metanol, etanol, propanol, isopropanol, n-butanol, sek.-butanol, tert.-butanol, de forskjellige isomere av pentylalkohol, heksylalkohol, oktylalkohol (f.eks. 2-etyl-heksanol), nonylalkohol, decylalkohol, laurylalkohol, myristylalkohol, cetylalkohol, stearylalkohol, samt de naturlig forekommende eller ved hydrogenering av naturlig forekommende karboksylsyrer oppnådde fett- og voks-alkoholer. Cykloalifatiske alkoholer er eksempelvis cykloheksanoler og deres homologer. Anvendbare er også aromatiske hydroksylforbindelser som fenol, kresol, tymol, carvakrol, benzylalkohol og fenyletanol.

Som mykningsmidler kommer det videre på tale estere av ovennevnte forgrenede og uforgrenede alifatiske, cyklo-alif atiske og aromatiske alkoholer med fosforsyre.

Eventuelt kan det også anvendes fosforsyreestere med halogenerte alkoholer, f.eks. trikloretylfosfat. I dette tilfellet kan det dessuten oppnås en ekstra flammehemmende appretering av gelene ifølge oppfinnelsen. Selvsagt kan det også anvendes blandede estere av ovennevnte alkoholer og karboksylsyrer.

Også såkalte polymere mykningsmidler kan anvendes. Slike handelsvanlige polymere mykningsmidler er f.eks. polyestere av adipin-, sebacin- eller ftalsyre.

Videre er det .anvendbart alkylsulfonsyreestere av fenol, f.eks. parafinsulfonsyrefenylester som mykningsmiddel.

Innhold av fyllstoffer, drøyemidler, og/eller mykningsmidler ifølge oppfinnelsen anvendte gelene, kan utgjøre inntil 50 vekt-% referert til gelens samlede vekt.

Omsetningen til fremstilling av de ifølge oppfinnelsen anvendte polyuretan-gelen foregår fortrinnsvis ved værelsestemperatur. For økning av reaksjonshastigheten kan imidlertid reaksjonstemperaturen økes inntil 100°C. En ytterligere økning av reaksjonstemperaturen er riktignok mulig, men mindre hensiktsmessig da den da meget hurtige startende reaksjon vanskeliggjør håndtering av den ifølge oppfinnelsen dannede masse, idet det er gitt fare for dannelse av uhomogeniteter.

Når på den annen side av bestemte grunner det er ønskelig med en bare langsom forløpende gelreaksjon, kan reaksjonstemperaturen senkes på ønskelig måte inntil reaksjonskom-ponentenes lagringspunkt. I de fleste tilfeller oppnås imidlertid ved en temperatur på 0°C allerede en tilstrekkelig langsom reaksjon.

Fremstillingen av de ifølge oppfinnelsen anvendbare geler kan foregå på forskjellig måte.

Man kan arbeide etter one-shot- eller prepolymerfremgangsmåten. Ved one-shot-fremgangsmåten sammenbringes alle komponenter, dvs. polyoler, di- og/eller polyisocyanater, katalysator og eventuelt fyll- og tilsetningsstoffer på en gang, og blandes intenst med hverandre.

Ved prepolymerfremgangsmåten er to arbeidsmåter mulig.

Enten fremstiller man i første rekke en isocyanatprepolymer, idet man omsetter en tilsvarende del av polyolmengden med den samlede for geldannelse foreskrevne isocyanatmengde, og tilsetter deretter til den dannede prepolymer den rester-

ende mengde av polyol, samt eventuelt fyll- og tilsetningsstoffer og blander godt, eller man omsetter det samlede for geldannelsen foreskrevne mengde av polyol med en del av isocyanatmengden til en hydroksylprepolymer og blander deretter til den resterende isocyanatmengde.

En ifølge oppfinnelsen spesielt fordelaktig arbeidsmåte

er en variant av one-shot-fremgangsmåten av hydroksylprepolymer f remgangsmåten. Herved sammenføres polyoler,

resp. polyolblandingen eventuelt fyll- og tilsetningsstoffene katalysator og to forskjellige diisocyanater med en gang, blandes intenst, idet et diisocyanat er av aromatisk, og et diisocyanat er av alifatisk karakter. Man kan gå ut i fra at ved sterkt forskjellige reaktiviteter av de to diisocyanater oppstår i første rekke en hydroksylprepolymer som deretter i løpet av minutter reagerer med den andre diisocyanat under geldannelse. Det fåes geler med spesielt høy seighet.

Ved denne fremgangsmåte kan transport, dosering og blanding

av enkeltkomponentene eller komponentblandingene foregå

med de for fagfolk i polyuretankjemien i og for seg kjente innretninger.

Spesielt overraskende for fagfolk er at også ved relativt

lave isocyanatkarakteristiske tall (f.eks. 30) og en polyol-

komponent med enhetlig reaktive OH-grupper (således at det ikke er å vente noen selektiv reaksjon av en del av polyolkomponenten med polyisocyanatet), fåes geler med en høymole-kylær nettdannet, i DMF uoppløselig matrise, og ikke bare ved uretangruppen modifiserte flytende polyoler (OH-prepolymere).

De ifølge oppfinnelsen anvendte geler er i utherdet tilstand formbestandige, deformerbart elastiske legemer. Konsistensen lar seg variere innen vide grenser ved valg av utgangskompo-nenter og deres anvendte, mengder. Fortrinnsvis anvendes imidlertid slike geler som har en myk, noe klebrig gelaktig konsistens. Denne konsistens oppnås med de omtalte utgangs-komponenter og anvendte mengder. Etter opphør av den deformerende kraft, går ifølge oppfinnelsen anvendte geler tilbake i utgangsstillings tilstand.

Egenskapene av de ifølge oppfinnelsen anvendte geler, nemlig å deformere under trykk gjør den spesielt egnet for deres anvendelse som liggesårhindrende polster.

Ifølge vanlig oppfatning i medisinen frembringes liggesår bl.a. når påleiringstrykket av enkelte legemspartier over-stiger det kapillare trykk i lengere tid, og det derved betinget kommer til en forstyrrelse i hudstoffskiftet. Spesielt ved sengelier og fremfor alt ved bevegelseshemm-ende pasienter, oppnås denne tilstand allerede etter relativt kort tid.

Polstrene ifølge oppfinnelsen er nå i stand til under på-, leiringstrykket av en derpå liggende, sittende eller stå-ende person å forme seg således at de tilsvarende legemspartier omsluttes således at angjeldende kroppsdel praktisk talt svømmer i det koherende dispergeringsmiddel.

På denne måte fordeles pålagringstrykket jevnt over den samlede berøringsflate, og reduserer spesielt de frem-stikkende legemsdeler så vidt at ødeleggelse av hudstoffskiftet reduseres vesentlig. Man kan derfor vesentlig nedsette faren for liggesår. når man ligger eller setter sengeliggende og bevegelseshemmede pasienter på gelpolstere ifølge oppfinnelsen.

De ifølge oppfinnelsen anvendte geler har en myk, noe klebrig gellignende konsistens. For bedre håndtering av disse geler som polster, som fordeler pålagrinstrykket, er det nødvendig å utstyre dem med en omhylling. Omhyllingen må derved være utformet således at den motstår gelens deformasjonstendens under trykk med minst mulig motstand. Ifølge oppfinnelsen kan det som omhylling anvendes elastiske folier. Spesielt egnet har det vist seg alle polymerfolier med gode, seig-elastiske forhold (målt eksempelvis i det biaksiale trykk-støtforsøk ifølge DIN 55 373) og høy utvidelse av rivkraft (målt eksempelvis ifølge DIN 53 455).

Slike folier er eksempelvis polyuretanfolier slik de f.eks. tilbys under handelsnavn "Waloplast" PUR fra firmaet Wolff-Walsrode eller "Platilon" fra firmaet Plate. Egnede folier kan også fremstilles fra termoplastiske polyester-plastomere, f.eks. "Hytrel" fra firmaet DuPont, så vel som av på styren og butadien baserte blokkpolymerisater, eventuelt i blanding med polyolefiner. Egnede på styren baserte kopolymerer er eksempelvis de under handelsnavnet "Cariflex" fra firmaet Shell tilbudte produkter. Egnet er dessuten styren-etylen-butylen-styren-blokkopolymerer. Slike blokkopolymerer, eventuelt i forbindelse med andre polymerfolier, samt tynne filmer av naturlige eller syntetiske kautsjukmaterialer. Også anvendelsen av folier av mykgjort polyvinylklorid er mulig.

Disse folier lar seg termisk forme, sveise eller klebe.

Det er derfor spesielt enkelt ved hjelp av disse teknikker av disse folier å fremstille egnede trekk for gelpolstrene ifølge oppfinnelsen.

I en spesiell utførelsesform kan det også fremstilles trekk, idet det på dyptrukkede artikler av disse folier påsveises eller påklebes en dekkfolie, eller to dyptrukkede halvskåler av disse folier klebes eller sveises mot hverandre.

Som spesielt egnet har det også vist seg belagte elastiske tekstilflatestrukturer som vevnader, virker, strikkevarer eller flor av naturlig eller syntetisk organiske eller uorganiske fibermateriale med elastisk karakter med høy rivut-videlse og rivkraft (ifølge DIN 53 455) .

Spesielt egnede belegg er elastiske polyuretanbelegg slik de f.eks. tilbys fra Bayer AG under betegnelsen "Impranil". Det er imidlertid også mulig å anvende et belegg på basis av mykgjort polyvinylklorid.

Disse belagte tekstile flåtestrukturer lar seg sammensy, klebe eller sveise. Det er derfor spesielt enkelt ved hjelp av disse teknikker av disse belagte teksile ^flate-strukturer å fremstille egnede trekk for gelpolstrene ifølge oppfinnelsen.

Omhyllingen av de ifølge oppfinnelsen anvendte geler kan også foregå, idet man påfører et elastisk materiale i flytende eller oppløst form på geloverflaten og lar det der stivne, eller lar det inngå i en annen filmdannede reaksjon. Som spesielt egnet har det vist seg belegnings-materialer på polyuretanbasis, slik de eksempelvis markeds-føres av Bayer AG under navnet "Impranil", som påføres i oppløsning eller som disperson på de ifølge oppfinnelsen anvendte geler, og etter fjerning av oppløsnings- resp. dispergeringsmidlet gir en egnet elastisk omhylling.

Egnede fleksible omhyllinger fåes også når man overtrekker gelene.med en tokomponent-lakk som danner et polyuretan.

Fremstillingen av gelpolstere kan foregå på forskjellig måte. Således kan man eksempelvis i første rekke fremstille gelen på den i det tyske Offenlegungsschrift 2 347 299 omtalte måte i en,form, og etter utreaksjon om-hylle eller lakkere resp. belegge trykkfast gel med en fleksibel folie eller et fleksibelt stoff. Det er imidlertid også mulig å blande gelkomponentene over en statisk blander og ha blandingen på et kontinuerlig arbeidende transportbånd, og der å la blandingen utreagere. På denne måte fåes forholdsvis store gelplater som skjæres i stykker av enhver ønsket størrelse, som deretter enkeltvis utstyres med en omhylling resp. lakkeres eller belegges.

Fremstillingen av gelpolstrene kan imidlertid også foregå etter en spesielt foretrukket, meget enkel fremgangsmåte. Derved dannes de for fremstilling av gelen nødvendige komponenter i en statisk eller dynamisk blander og blandingen helles direkte i en omhylling av elastisk, fleksibel folie resp. elastisk belagt tekstilflatestruktur. Etter tilsetning av blandingen lukkes omhyllingen tett, og polstret overlates til seg selv for geldannelse. Eventuelt kan også polstre bringes i omhyllingen under geldannelsen mellom to planparallelle plater resp. i en egnet form, hvorved det oppstår et gelpolster med i det vesentlige parallelle over- og undersider, resp. gelpolstre, antar formen tilsvarende formens innerside. Alt etter typen av den til reaksjonskomponentene tilsatte katalysator og temperatur-føring utgjør geltiden ca. 5 minutter til omtrent 24 timer.

Denne spesielt foretrukkede fremgangsmåte muliggjør fremstillingen av gelpolstre av ønskelig størrelse og form på enkel måte ved at man fremstiller polsterhylsene på generelt kjent måte i den tilsvarende form, og fyller med den geldannende masse. Spesielt foretrukkede former og størrelser er imidlertid kvadratiske og firkantede puter med en kantlengde på 30-60 cm, samt firkantet polster,

hvis dimensjoner tilsvarer en vanlig madrass av 80-100 cm bredde og 180-200 cm lengde.

Tykkelsen av gelpolstere ifølge oppfinnelsen kan eventuelt varieres innen vide grenser. Det har imidlertid vist seg at ved anvendelse som sitteputer, hvor for det meste foretrekkes en kvadratisk pute med en kantlengde på 40-60 cm med en tykkelse på mer enn 2 cm, oppnås de beste resultater. Ved anvendelse som madrass eller madrassinnlegg kan det også anvendes et gelpolster av mindre tykkelse, da ved liggende personer pålagringstrykket fordeles over en større kroppsflate.

Gelpolstrene ifølge oppfinnelsen er på spesiell måte egnet

til å sørge for en jevn trykkfordeling i området av pålagrings-flåtene ved sittende eller liggende personer, hvorved det best mulig unngås trykkspisser på legemsfremspring slik de eksempelvis opptrer ved polstre av skumstoffer. I eksemplene angitte trykkverdier ble målt mellom kryssbens- resp. sitte-benfremspring av et kunstig og kunstofformet og med 35 kg belastet sete, og et på et plant hardt lagring liggende gelpolster resp. skumstoffpolster. Den. herved opptredende belastning tilsvarer omtrent den som en sittende person ville utøve på pistre. Trykkverdien er relative trykkenheter,

hvis absoluttverdier dessuten må bestemmes i tillegg av måleapparatet. De skal bare tjene til å sammenligne gelpolstre ifølge oppfinnelsen med vanlige madrass-skumstoffer.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av noen eksempler,

hvor mengdeangivelsen er å forstå som vekt-%, resp. vektdeler, hvis intet annet er angitt.

Eksemp_el_l

3.500 deler av en polster på basis av trimetylolpropan med et hydroksydtall på 56, fremstilt av 45% propylenoksyd og 55% etylenoksyd, 700 deler av en polyeter på basis av trimetylolpropan med et hydroksydtall på 34, fremstilt av 83% propylenoksyd og 17% etylenoksyd og 2.800 deler av en polyeter på basis av propylenglykol med et hydroksydtall på 56 fremstilt av 100% propylenoksyd, omrøres ved en temperatur på 22°C ved hjelp av en laboratorieblander med rørskive til en karoppløsning. Til denne oppløsning settes 301 deler av et biuretpolyisocyanat med et isocyanatinnhold

på 21 vekt-%, en midlere funksjonalitet på 3,6, og en midlere molekylvekt på 700, som ble fremstilt ved biuretiserings-reaksjonen av heksametylendiisocyanat ("Desmodur N" fra Bayer AG), under omrøring og godt fordelt. Den nå uklare opp-løsning settes 105 deler dibutyl-tinn-dilaurat, og blandingen blandes intenst i 3 minutter. Den hvitaktige, uklare oppløs-ningen helles i en forberedt kvadratisk omhylling av polyuretanfolie av folietykkelse 0,2 mm med en kantlengde på 45 cm, og foliehylsen sammensveises lufttett. Det således forfremstilte gelpolster legges på et plant underlag og overlates til seg selv for gelreaksjon, hvorved gelpolstre opp-når sin mekaniske sluttfasthet og kan fullbelastes. Det er et mykt formbestandig under trykk deformerbart legeme. Oppheves den deformerende kraft, går gelpolstre tilbake

til sin utgangstilstand.

Ved en belastning med et kunstig av kunststoff formet og med 35 kg belastet sete, måles på kryssbenet et trykk på 44 trykkenheter (DE) og på sittebenfremspringene et trykk på

48 DE.

Et skumstoffpolster av et handelsvanlig polyeterskumstoff

med en volumvekt ifølge DIN 53 420 på 35 kg/m^, og en stuve-hardhet (40%) ifølge DIN 53 571 på 3,3 KPa, som til vanligvis anvendes for fremstilling av polsterelementer og madrasser utstyres med en folieomhylling av polyuretanfolie som anvendt i eksempel 1. Det således omhyllede polster belastes analogt eksempel 1 med et kunstig sete, derved måles på kryssbenet et trykk på 109 DE og på setefremspringene et trykk på 34 DE.

Eksemp_el_3

Etter den i eksempel 1 omtalte arbeidsmåte helles en geldannende blanding fremstilt analogt eksempel 1 i en kvadratisk omhylling av elastisk folie. Omhyllingen fremstilles imidlertid i stedet for av polyuretanfolier av en 0,2 mm tykk folie av en polymerblanding av 5 0 deler polypropylen og 50 deler av en styren-butadien-blokk-kopolymer.

Etter at gelreaksjonen er avsluttet fåes et mykt formbestandig under trykk deformerbart gelpolster som etter deformasjonen går tilbake til sin utgangstilstand når den deformerende kraft oppheves.

Det på denne måte dannede gelpolster belastes analogt eksempel 1 med kunstig sete. Derved.måles på kryssbenet et trykk på 18 DE og på.setebenfremspringet et trykk på 19 DE.

Eksemp_el_4

Ifølge den i eksempel 1 angitte arbeidsmåte fremstilles en geldannende blanding og helles analogt eksempel 1 i en kvadratisk omhylling. Omhyllingen fremstilles i stedet for av polyuretnafolier av en med et elastisk polyuretanbelegg utstyrt elastisk tekstil, slik det eksempelvis ér generelt vanlig og kjent til fremstilling av en korsettvare eller badebekledning.

Etter at gelreaksjonen er avsluttet fåes et mykt, formbestandig under trykk deformerbart gelpolster som etter de-formasjon går tilbake til utgangsstillingen når den deformerende kraft oppheves. Det på denne måte dannede gelpolster belastes analogt eksempel 1 med et kunstig sete. Derved måles på kryssbenfremspringet et trykk på 32 DE

og på setefremspringene et trykk på 28 DE.

Eksempel_5

3.500 deler av en polyeter på basis av trimetylolpropan med et hydroksyltall på 56 fremstilles av 45% propylenoksyd og 55% etylenoksyd. 700 deler av en polyeter på

basis av trimetylolpropan med et hydroksyltall på 34, fremstilt av 83% propylenoksyd og 17% etylenoksyd,.2.800 deler av en polyeter på basis av propylenglykol med et hydroksyltall på 56 fremstilt av 100% propylenoksyd og 35 deler dibutyl-tinn-dilaurat, blandes homogent i et rørekar ved 22°C. Blandingen tilføres ved hjelp av en tannhjulspumpe til eti statisk blander. Fra en adskilt forrådsbeholder til-føres til denne blanding ved hjelp av en ytterligere tannhjulspumpe, samtidig 273 deler av biuretpolyisocyanatet fra eksempel 1, således at til enhver tid er blandingsforholdet og de to komponenter likt, og tilsvarer.forholdet av de samlede mengder. Den fra den statiske blander utstrømmende hvitaktige uklare oppløsning, helles i en kvadratisk omhylling, slik den ble omtalt i eksempel 4, og herav fremstilles som angitt i eksempel 1 et gelpolster i form av en pute.

Etter at gelreaksjonen er avsluttet, fåes et nytt formbestandig under trykk deformerbart gelpolster som etter de-formasjon går ut til utgangstilstand, og den deformerende kraft oppheves.

Det på denne måte dannede gelpolster- bélastes som omtalt i eksempel 1 med et kunstig sete. Derved måles følgende trykkverdier: kryssbenfremspring 31 DE, setebenfremspring 23 DE.

Eksemp_el_6

1.000 deler av en polyeter på basis av trimetylolpropan med et hydroksyltall på 36, fremstilt av 80% propylenoksyd,

og 20% etylenoksyd, 50 deler biuretpolyisocyanatet fra eksempel 1, og 15 deler dibutyl-tinn-dilaurat blandes intenst ved hjelp av et laboratorierører med rørskive ved værelsestemperatur i løpet av 1 minutt. Etter 10 minutter får man en uklar, elastisk, formstabil gel som lar seg lett deformere under innvirkning av en derpå påvirkende kraft, og igjen inntar sin utgangsstilling etter opphevelse av den deformerende kraft.

Gelen egner seg fortrinnelig til fremstilling av gelpolstre ifølge oppfinnelsen.

Eksem<p>_<e>l_7

1.000 deler av en polyeter på basis av sorbit med et hydroksyltall på 46, fremstilt av 100% propylenoksyd, 25 deler toluylendiisocyanat (80% 2,4- og 20% 2,6-isomer) og 30 deler dibutyl-tinn-dilaurat, blandes godt ved hjelp av en laboratorierører med en røreskive ved værelsestemperatur i løpet av 1 minutt. Man får en myk, elastisk, formstabil gel som lar seg lett deformere ved innvirkning av en derpå påvirkende kraft, og etter oppheving av den deformerende kraft inntar sin utgangs- . tilstand igjen.

Gelen egner seg likeledes fortrinnelig til fremstilling av et gelpolster ifølge oppfinnelsen.

Eksemp_el_8

1.000 deler av en polyeter ifølge eksempel 7, 45 deler.4,4'-diisocyanatodifenylmetan, som ved uretaniseringsreaksjon er modifisert med tripropylenglykol og har et isocyanatinnhold på 23 vektdeler, og 30 deler dibutyl-tinn-laurat, omsettes ved hjelp av en laboratorierører ifølge eksempel 7. Man får en myk, elastisk, formstabil gel, som lett lar seg deformere under innvirkning av en derpå påvirkende kraft, og etter oppheving av den deformerende kraft igjen inntar sin utgangstilstand.

Gelen egner seg likeledes til fremstilling av en gelpolster ifølge oppfinnelsen.

Eksemp_el_9

1.000 deler av en polyeter på basis av glycerol med en hydroksyltall på 28 fremstilt av 40% propylenoksyd, og 60% etylenoksyd, omsettes med 50 deler av polyisocyanatet ifølge eksempel 8, og 30 deler dibutyl-tinn-laurat analogt eksempel 7 til en myk, elastisk, formstabil gel, som lett lar seg deformere under innvirkning av en derpå virkende kraft, og etter oppheving av den deformerende kraft igjen

inntar sin utgangstilstand. Gelen er likeledes egnet til fremstilling av gelpolstre ifølge oppfinnelsen.

Eksempel_10

Eksempelet viser medanvendelsen ifølge oppfinnelsen av myk-gjøringsmidler. 490 deler av en polyeter på basis av trimetylolpropan med et hydroksyltall på 56 fremstilt av 45% propylenoksyd, og 55% etylenoksyd, 480 deler dibutyladipat, 30 deler av isocyanatet ifølge eksempel 1, og 15 deler dibutyl-tinn-dilaurat, omsettes ifølge eksempel 7 til en myk, elastisk, formstabil gel, som lett lar seg deformere under innvirkning av en derpå virkende kraft, og etter oppheving av den deformerende kraft igjen inntar sin utgangstilstand. Gelen kan likeledes anvendes til fremstilling av en gelpolster ifølge oppfinnelsen.

Eksemp_el_ll

Eksempelet viser likeledes medanvendelsen ifølge oppfinnelsen av mykgjøringsmidler. 508 deler av en polyeter ifølge eksempel 9, 450 deler av en alkylsulfonsyreester av fenol, 2 7 deler av polyisocyanatet ifølge eksempel 1, og 15 deler dibutyl-tinn-dilaurat, omsettes ifølge eksempel 7 til en myk, elastisk, formstabil gel, som lett lar seg deformere under innvirkning av en derpå virkende kraft etter oppheving av den deformerende kraft igjen inntar sin utgangstilstand og likeledes egner seg til fremstilling av gelpolstre ifølge oppfinnelsen.

Eksemp_el_12

484 deler av en polyeter ifølge eksempel 10, 450 deler alkylsulfonsyreestere av fenol, 51 deler av isocyanat ifølge eksempel 8, og 15 deler dibutyl-tinn-laurat, omsettes ifølge eksempel 7 til en myk, elastisk, formstabil gel, som lett lar seg deformere under innvirkning av en derpå virkende kraft, og etter oppheving av den deformerende kraft igjen inntar sin utgangstilstand. Gelen egner seg likeledes til fremstilling av gelpolstre ifølge oppfinnelsen.

Claims (8)

1. GelpolsteiE til unngåelse av liggesår (dekubitus) bestående av en gel som er utstyrt med en fleksibel, elastisk omhylling, karakterisert ved at gelen er oppbygget av

(1) 15-62 vekt-% referert til summen av (1) og (2) av en høymolekylær matrise i form av et kovalent, nettdannet polyuretan, og

(2) 85-38 vekt-% referert til summen av (1) og (2) av et i matrisen ved bivalenskrefter fast .bundet, flytende dispersjonsmiddel i form av en eller flere polyhydrok-sylf orbindelser med en molekylvekt mellom;1.000 og 12.000 og et OH-tall mellom 20 og 112, idet dispersjonsmidlet i det vesentlige ikke inneholder noen hydroksyl-forbindelse med en molekylvekt under 800, samt eventuelt (3) 0-100 vekt-% referert til summen av (1) og (2) av fyll-og/eller tilsetningsstoffer.

2. Gelpolstre ifølge krav 1, karakterisert ved at gelen består av 20-57 vekt-% av den høymolekylære matrise, og 80-43 vekt-% av det flytende dispersjonsmiddel.

3. Gelpolstere ifølge krav 1, karakterisert ved at gelen består av 25-47 vekt-% av den høymolekylære matrise, og 75-53 vekt-% av det flytende dispersjonsmiddel.

4. Gelpolstere ifølge krav 1-3, karakterisert ved at gelens høymolekylære matrise er et omsetningsprodukt av ett eller flere polyisocyanater, og en eller flere polyhydroksylforbindelser med en molekylvekt mellom 1.000 og 12.000, og et OH-tall mellom 20 og 112, idet produktet av NCO-funksjonalitet av polyisocyanatet og OH-funksjonaliteten av polyhydroksylforbindel-sene minst utgjør 5,2.

5. Gelpolstere ifølge krav 4, karakterisert ved at polyhydroksylforbind-elsenes molekylvekt ligger mellom 1700 og 6000, og deres OH-tall mellom 28 og 64, og produktet av funksjonalitetene minst utgjør 6,2.

6. Gelpolstere ifølge krav 1-6, karakterisert ved at omhyllingen består av en polymerfolie eller en belagt tekstil.

7. Fremgangsmåte til fremstilling av gelpolstere med sammen-setning ifølge krav 1-6, karakterisert ved at gelen dannes etter one-shot eller prepolymerfremgangsmåten ved temperaturer mellom 0 og 100°C av en blanding av a) ett eller flere polyisocyanater, b) en eller flere polyhydroksylforbindelser med en molekylvekt mellom 1000 og 12.000 og et OH-tall mellom 20 og 112, c) eventuelt katalysatorer for reaksjonen mellom isocyanat-og hydroksylgrupper samt eventuelt d) fra polyuretankjemien i og for seg kjente fyll- og til setningsstoffer, idet denne blanding i det vesentlige er fri for hydroksylforbindelser med en molekylvekt under 800, isocyanatkarakteristiske tall ligger mellom 15 og 60, og produktet av funksjonalitetene av polyuretandannende komponenter utgjør minst 5,2, og gelen utstyres på i og for seg kjent måte med en fleksibel, elastisk omhylling.

8. Anvendelse av gelpolstere ifølge krav 1-7, som madrasser, madrassinnlegg, rullestolputer, bilseter resp. -setetrekk eller som polsterelementer for polstermøbler.