NO151915B - Fjernsynsinnretning for fremvisning og registrering av bevegelsesbaner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for ut fra innkommende fjernsynssignaler å utlede videosignaler for samtidig fremvisning av en rekkefølge av valgte bilder av ét objekt som over en valgbar tidsperiode beveger seg i en forøvrig i hovedsaken stillestående scene, hvilken innretning omfatter en anordning for under en valgt serie av fjernsynsdelbilder eller -helbilder i tidsperioden å sammenlikne billedelementer i hvert av de valgte delbilder eller -helbilder med tidligere, tilsvarende billedelementer, og en anordning for lagring av hvert billedelement for hvilket det av sammenlikningsanordningen detekteres en forskjell som indikerer bevegelse av objektet.

I mange år er strob>oskopisk fotografering blitt benyttet for å vise et objekts hele bevegelsesbane i ett eneste bilde. Denne teknikk er blitt funnet å være en velegnet og instruktiv måte å anskueliggjøre de små endringer som hører sammen med f.eks. idrettsaktiviteter. Utrustningen for fremstilling av sådanne fotografier omfatter en stroboskopisk lys-kilde for intermitterende belysning av objektet i bevegelse, samt en mørk bakgrunn for at det fotografiske system ikke skal overbelastes med suksessive lyseksponeringer. Da denne teknikk krever fremkalling av den eksponerte film, gir den fotografiske løsning ikke umiddelbar adgang eller reelltidsadgang til billedinformasjonen i

Forsøk på å gjengi liknende effekter på fjernsyns-apparater har vært begrenset til en blanding i ikke-reell tid av suksessive bilder fra et registreringssystem. Selv om sådanne tidligere forsøk gir resultater som er egnet for visse artistisk tilfredsstillende og anvendbare effekter, er appa-raturen kostbar og prosessen arbeids- og tidkrevende.

Fra US patentskrift 4 064 530 er det kjent et digitalt støyreduksjonssystem for fargefjernsyn som omfatter anordninger som til dels svarer til de innledningsvis angitte anordninger i den foreliggende innretning. Dette kjente system benytter helbildelagerintegrasjon og omfatter en forsinkelses-eller lageranordning for lagring av et eneste fjernsynshelbilde, en summasjonsanordning for å addere en amplitudebrøkdel av det signal som er lagret i lageranordningen, til en amplitudebrøk-del av det tilstedeværende videosignal, og en krominanskorrek-sjonskrets for endring av krominanskomponenten av det lagrede signal slik at den er i det riktige faseforhold for å summe-res med krominanskomponenten av det tilstedeværende videosignal. Systemet virker slik at det automatisk endrer amplitude-brøkdelen av det lagrede signal som mates tilbake til summa-sjonsanordningen, som funksjon av differansen mellom de lagrede og tilstedeværende signaler, for derved å endre systemets integrasjonskonstant for å ta hensyn til bevegelse mellom det tilstedeværende signal og de lagrede helbilder. Selv om systemet således omfatter anordninger som svarer til de innledningsvis angitte anordninger, har det imidlertid en kon-struktiv oppbygning og funksjon som er helt forskjellig fra den foreliggende innretning.

Fra US patentskrift 4 025 718 er det kjent en teknikk hvis grunnleggende prinsipper består i en sammenlikning av et fjernsynsbilde som stammer fra et fjernsynskamera, med et bilde som tidligere er lagret i et lager, og en innføring i det samme lager av resultatet av sammenlikningen av to bilder. Når det gjelder det tidligere lagrede bilde, er det imidlertid ikke tale om et videosignal som representerer en scene ved starten av en valgbar tidsperiode. Videre blir resultatet av sammenlikningen ikke at det utvelges billedelementer fra signalet fra fjernsynskameraet for å erstatte tilsvarende billedelementer i det bilde som tidligere er lagret i lageret. I stedet dreier det seg om å frembringe et nytt dataord for innføring i det tidligere lagrede bilde, men det nye dataord er ikke entydig relatert hverken til det tidligere lagrede eller det senere ankommende billedelement.

Det kjente system tilveiebringer ikke en rekkefølge av sanne bilder av et objekt, men derimot en fremvisning av en rekke kunstige lysstyrke- eller luminansnivåer som følger eller avtegner en bane. Det kjente system er således ikke i stand til å frembringe bilder av den type som tilveiebringes ved hjelp av innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fjernsynspresentasjon som avbilder et objekts bevegelse i en scene under et bestemt tidsintervall på en slik måte at det i tillegg til en fremvisning av objektets forhåndenværende stilling også fremvises et antall tidligere stillinger med begyn-nelse i tidsintervallets startpunkt. Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning av den angitte type som har evne til, etter avslutningen av det bestemte tidsintervall, å bibeholde den signalinformasjon som representerer det nevnte antall fremviste objektstillinger. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en sådan presentasjon eller fremvisning som den ovenfor beskrevne i farger, og som ikke stiller andre begrensninger til billedbakgrunnens natur enn hva som er god fargefjernsynspraksis, og heller ikke til opprinnelsen til det innkommende videosignals kilde.

Ovennevnte formål oppnåes med en innretning av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at den omfatter en billedoppdaterende kretsanordning for identifisering av de billedelementer i de valgte delbilder eller helbilder som tidligere er blitt lagret under den valgbare tidsperiode som reaksjon på detekteringen av en sådan forskjell, og for utelukkelse av lagring av de tilsvarende billedelementer i de senere delbilder eller helbilder innenfor den nevnte tidsperiode, en kretsanordning som er koplet til lageranordningen og er innrettet til, under identifiseringen og lagringen av de bevegelsesrepresenterende signaler, å tilføre til en utgangsklemme et videosignal for en fremvisning som viser i det minste objektets aktuelle stilling, og en styreanordning for å avslutte den valgbare tidsperiode og til utgangsklemmen å tilføre et videosignal-som representerer i det minste de nevnte lagrede billedelementer.

I innretningen ifølge oppfinnelsen er således en lageranordning som kan lagre et fjernsynshelbilde, innrettet til å motta erstatningsinformasjoner angående individuelle billedelementer i et i anordningen lagret fjernsynssignal, og en anordning er innrettet til å sammenlikne et i lageranordningen lagret fjernsynshelbilde med valgte, senere innkommende helbilder. Ved deteksjon av forskjeller mellom til hverandre svarende billedelementer i det lagrede og i det senere innkommende helbilde, hvilke forskjeller gir uttrykk for bevegelse, bringes de billedelementer som forårsaket den detekterte forskjell, til å erstatte tilsvarende billedelementer i det lagrede helbilde, og hver gang en sådan erstatning inntreffer, registreres dette, eller det indikeres på annen måte. Systemet er innrettet til å utelukke en ytterligere erstatning av tidligere erstattede billedelementer i det lagrede helbilde. Frekvensen for sammenlikningene, dvs. antallet av innkommende fjernsynshelbilder mellom suksessive sammenlikninger, er regu-lerbar og bestemmer avstanden i fremvisningen mellom sukessive stillinger av objektet i bevegelse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en serie på tre bilder som grafisk illustrerer oppfinnelsens generelle funksjon, fig. 2 viser et blokkskjerna av den grunnleggende innretning for utførelse av oppfinnelsens funksjon, fig. 3 viser et blokkskjema av en foretrukket utførelse av en' innretning for fremvisning og"registrering av bevegelsesbaner i fargefjernsyn, fig. 4 viser et blokkskjema av en alternativ realisering av en del av innretningen på fig. 3, og fig. 5 viser et funk-sjonsblokkskjema av en krets som er anvendbar i innretningen ifølge fig. 3 for bestemmelse av relativ bevegelse mellom foregående og forhåndenværende video-helbilder.

Den generelle funksjon av den foreliggende innretning for lagring og fremvisning av den tidligere historie for objekter i bevegelse i en scene på en slik måte at det bevegelige objekts bane kan iakttas, er skjematisk vist på fig. 1, idet puttingen av en golfball i retning mot et hull er benyttet som eksempel. I det øyeblikk da man ønsker å begynne å fremvise og registrere en bevegelsesbane, f.eks. i det øyeblikk da golfklubben treffer golfballen, starter operatøren innretningen for i dette øyeblikk å lagre et eneste video-helbilde. Dette lagrede helbilde (totalbilde), som på fig. 1 er identifisert som "referansebilde", vil ved fremvisning vise puttingsflaten, flagget i hullet, ballens startstilling qg naturligvis golfspil-leren som treffer ballen med klubben. Dette lagrede referanse-helbilde utnyttes i hele det intervall i hvilket ballens bevegelse er av betydning, for å tilveiebringe et referanse-helbilde i forhold til hvilket det skal bestemmes hvilke elementer av scenen som har vært i bevegelse, i dette tilfelle fullførel-sen av slaget med klubben og ballens bevegelse mot hullet. I den foretrukne utførelse av systemet lagres referanse-helbildet 1 et digitalt billedlager, men det er åpenbart at andre tilgjengelige midler for registrering av video-helbilder kan utnyttes innenfor oppfinnelsens ramme.

Etter å ha etablert et "frosset" referanse-helbilde ved "start"-tidspunktet, sammenliknes hvert billedelement i det lagrede helbilde periodisk med hvert billedelement i det deretter til innretningen tilførte videosignal. Som følge av ballens bevegelse i en forøvrig stillestående scene frembringer denne sammenlikning av det lagrede referanse-helbilde med valgte, suksessive helbilder av ny videoinformasjon et referan-sesignal av hvilke suksessive signaler, som representerer suksessive nye ballstillinger, kan lagres i en passende lageranordning og ved fremvisning tegne opp ballens bane, slik det er skjematisk vist i den illustrasjon som er betegnet "for-sk jellsbilde" på fig. 1. Dersom kameraet holdes stille i den tid som kreves for at. ballen skal bevege seg fra sin opprinnelige hvilestilling til et punkt der den stanser, vil all bakgrunnsinformasjon i scenen ha vært stillestående og vil derfor ikke frembringe noen inngangssignaler til "forskjellslageret".

I realiteten innføres disse forskjellssignaler i det lagrede referanse-helbilde for å frembringe et stillestående helbilde med et stort antall stillinger av ballen som fremvises på dette, hvilke stillinger tegner opp ballens bevegelsesbane slik det er vist i den høyre illustrasjon på fig. 1. For-sk jellslageranordningen må ha den egenskap at så snart et for-sk jellsbilledelement er lagret, blir det ikke endret igjen før ved billedutviskning.

Når en bevegelsesangivende forskjell i den foretrukne utførelse av innretningen detekteres mellom nye billedelementer og tilsvarende billedelementer i referanse-helbildet, erstatter i realiteten de impliserte billedelementer umiddelbart de billedelementer som fra begynnelsen fantes på dette sted i helbildelageret. Dersom en forskjell skulle bli detektert ved den neste sammenlikning, som følger etter den foregående sammenlikning etter ett eller flere helbilder, erstatter forskjéll-signalet de billedelementer som fra begynnelsen fantes i helbildelageret ved ballens nye stilling. Dette forløp fortset-tes i hele den tidsperiode i hvilken ballens bevegelsesbane skal fremvises, idet tidsperiodens lengde reguleres av opera-tøren. De endrede billedelementer i helbildelageret må ikke endres på nytt i denne periode. Suksessive stillinger av ballen lagres således etter hvert som denne beveger seg langs sin bane, inntil den til slutt faller ned i hullet eller stanser på et annet sted. Slutten av syklusen bestemmes ved påvirkning av en stoppknapp eller alternativt ved fullførelsen av en automatisk bestemt og på forhånd valgt tidsperiode i hvilken det frosne helbilde, med alle de forskjellige stillinger av ballen, er fremvisbart. Denne billedinformasjon kan lagres i ubestemt tid, eller den kan utvises så snart handlingen er over, dersom dette ønskes.

Sekvensen av billedinformasjon kan fremvises på

mange forskjellige måter. En første måte er eksempelvis å_ lagre et referanse-helbilde ved påvirkning av en "start"-knapp og fremvise det lagrede videobilde og i stedet innsatte eller substituerte billedelementer fra "start"-øyeblikket inntil handlingen opphører, og ved påvirkning av "stopp"-knappen fortsette å fremvise referanse-helbildet sammen med alle dets substituerte billedelementer (erstatningsbilledelementer).

Ved en annen arbeidsmodus lagres et referanse-helbilde i "start"-øyeblikket, og erstatningsbilledelementer inn-føres i referanse-helbildet etter hvert som de opptrer under handlingsperioden, slik som tidligere, mens direkte eller levende videoinformasjon sammen med erstatningsbilledelementer etter hvert som disse opptrer, fremvises under handlingsperioden ved enden av hvilken det lagrede referanse-helbilde fremvises sammen med alle sine erstatningsbilledelementer ved påvirkning av "stopp"-knappen. I dette tilfelle er den fremviste handling i tidsintervallet mellom "start" og "stopp" for størstedelen levende, slik at ballen kan iakttas i kontinuer-lig bevegelse mot hullet, men bak den bevegelige båli vil også de bibeholdte bilder av dens tidligere stillinger være synlige. I denne arbeidsmodus kan også fremvisningen av de substituerte billedelementer og/eller det lagrede referanse-helbilde forsinkes frem til slutten av det valgte tidsintervall eller "stopp"-tidspunktet.

En avvikelse fra begge de to beskrevne arbeidsmodi

er helt å undertrykke alle billedelementer med unntagelse av de substituerte billedelementer, i hvilket tilfelle den stasjo-nære bakgrunn vil bli fremvist som svart. Muligheten til å gå over til stasjonært svart kan skje ved fremvisning av det endelige, frosne totalbilde og oppnås ved fremvisning av bare inn-holdet i "forskjellsbildet".

De grunnleggende egenskaper for dn innretning for utførelse av de ovenfor beskrevne funksjoner er vist på fig. 2. Den der viste innretning omfatter en referansebilde-forsinkel-sesenhet 10, en oppdateringsbildeforsinkelsesenhet 12, to multipleksere 14 og 16 som hver har to innganger a og b og en styreklemme c som ved virksomgjøring er innrettet til å velge hvilken av de to innganger som koples til en utgangsklemme d, en sammenlikner 18 og en bryter 20 med en åpen stilling R og en lukket stilling S. Det innkommende videosignal fra eksempelvis et fargefjernsynskamera tilføres til en inngangsklemme til sammenlikneren 18 og også til den nedre inngangsklemme b til mutliplekseren 16. Multiplekserens 16 utgangsklemme d er koplet til den nedre inngangsklemme b til multiplekseren 14 og er også koplet til inngangen til oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12 når bryteren 20 er i den lukkede stilling S. Oppdateringsbildeforsinkelsesenhetens 12 utgang ér koplet til den øvre inngangsklemme a til multiplekseren 16. Multiplekserens 14 utgangsklemme d er koplet til inngangen til referansebildeforsinkelsesenheten 10 hvis utgang er koplet til den øvre inngangsklemme a til multiplekseren.14 og også til den andre inngangsklemme til sammenlikneren 18. Et styresignal på en klemme 22 tilføres til begge multiplekseres styreklemmer c og bringer disse til å velge enten det signal som opptrer på den øvre inngangsklemme a eller det signal som opptrer på den nedre inngangsklemme b. Multiplekserne, som kan være hvilke som helst av et antall kommersielt tilgjengelige typer, enten digitale eller analoge, gjør det mulig å utnytte de to billedforsinkel-sesenheter på sirkulerende måte for på ubestemt tid å bibeholde hvilken som helst i disse lagret informasjon, dersom dette ønskes.

For å oppnå de ovenfor kort sammenfattede resultater, har den på fig. 2 funksjonelt anskueliggjorte innretning tre arbeidstilstander, nemlig en "tilbakestilt" eller "nullstilt" tilstand i hvilken innretningen ikke har noen innvirkning på det innkommende videosignal, en "start"-tilstand og en "stopp"-tilstand. I den "nullstilte" tilstand er bryteren 20 i sin åpne stilling R, og det styresignal som tilføres til begge multiplekseres styreklemme, er slik at det signal som opptrer på den nedre inngangsklemme b til begge multipleksere, velges. Det fremgår at det innkommende videosignal i denne tilstand koples via multiplekserne 16 og 14 i tandelfl til multiplekserens 14 utgangsklemme. Da bryteren 20 er åpen, har det innkommende videosignal ingen innvirkning på oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12, og selv om det signal som opptrer på multiplekserens 14 utgangsklemme, tilføres til inngangen til referansebildeforsinkelsesenheten 10, påvirker det ikke utgangssignalet da multiplekserens 14 inngangsklemme a er gjort uvirksom.

Når innretningens operatør ser begynnelsen på en handling eller et forløp som han ønsker å registrere, innleder han "start"-tilstanden ved f.eks. å inntrykke en knapp som er innrettet til å lukke strømbryteren 20 til stillingen S og endre nivået av styresignalet på klemmen 22 på en slik måte at begge multipleksere 14 og 16 velger det signal som tilføres til deres øvre inngangsklemme. Det nøyaktige tidspunkt ved hvilket styresignalet er innrettet til å kople om til multi-pleksernes øvre inngangsklemme, er synkronisert med bildesyn-kroniseringssignalet i det innkommende videosignal for å sikre at de forskjellige systemelementers operasjoner skjer ved begynnelsen og slutten av et spesielt fjernsynshelbilde. Ved "start"-tidspunktet innfanges det videohelbilde som er inne-holdt i referansebildeforsinkelsesenheten 10, og dette helbilde sirkuleres gjennom multiplekseren 14 og danner "referansebildet" som er vist på fig. 1. Dette lagrede helbilde sammenliknes også billedelement for billedelement med det innkommende videosignal i sammenlikneren 18 som frembringer et som A betegnet utgangssignal hver gang det finnes en endelig forskjell, som angir bevegelse, mellom det lagrede videosignal i referansehelbildet og det innkommende videosignal. Når ver-dien av A ikke er null, og når det med Z betegnede utgangssignal fra oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12 er null, endres styresignalet på klemmen 22 for valg av den nedre inngang b til begge multipleksere. Dette får som virkning at det sirkulerende referansehelbilde tilføres oppdatert informasjon i det korte tidsintervall i hvilket A ikke er null, og når A går tilbake til null, velger styringen på nytt den øvre inngang til begge multipleksere. Dette forløp, med sammenlikninger mellom det lagrede videosignal i referanse-helbildet og valgte, suksessive helbilder i det innkommende videosignal, fortsetter så lenge operatøren ønsker å registrere banen for det bevegelige '6bg ekt i en forøvrig stillestående bakgrunnsscene, idet han utløser innretningens "stopp"-tilstand ved eksempelvis å inntrykke en ikke vist "stopp"-knapp. Ved innledning av "stopp"-tilstanden velger styringen permanent den øvre inngang a til begge multipleksere, med det resultat at oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12 ikke har noen innvirkning på multiplekserens 14 utgangssignal, og det lagrede referanse-helbilde, medregnet den oppdateringsinformasjon som er blitt innført i dette ved den beskrevne sammenlikningsprosess, opptrer på multiplekserens 14 utgang.

Det vil ha fremgått at visse logikkretser er tilkoplet til styreledningen for utførelse av valget mellom de to mutliplekseres øvre og nedre innganger ved de riktige tidspunkter . Selv om ingen bestemt realisering av den nødvendige logikk er vist på fig. 2, vil en fagmann lett innse hvordan sådanne logikkretser skal være oppbygget for tilveiebringelse av den ønskede arbeidsmåte.

Et alternativ til den beskrevne* operasjon for innfø-ring av oppdateringsinformasjon i referanse-helbildet etter hvert som denne mottas, og uttagning av utgangssignalet fra referansebildeforsinkelsesenheten 10, er å kople om de ved de riktige tidspunkter mellom referansebildeforsinkelsesenheten 10 og oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12, og utta utgangssignalet fra den ene eller den andre av bildeforsinkelsesenhe-tene. Dersom denne alternative løsning benyttes, ville det imidlertid ved overgang til "stopp"-tilstanden være nødvendig å fortsette å kople frem og tilbake mellom referansebildet og oppdateringsbildet så lenge man ønsker å holde bildet i frosset tilstand.

Det vil ha fremgått at det eneste som gjøres a<y> signalet Z på oppdateringsbildeforsinkelsesenhetens 12 utgang, er å tilveiebringe en indikasjon på hvorvidt utgangssignalet fra bildeforsinkelsesenheten 12 er null eller ikke ved et vilkårlig tidspunkt. Når dette-signal■ er null samtidig som signalet A

ikke er null, koples den ønskede logikk til styreledningen.

Da Z-signalets eneste kriterium er hvorvidt det er null eller ikke, er det mulig, slik det skal beskrives nærmere senere, ved benyttelse av en 8-bits PCM-koding av videosignalet, å benytte et enkeltbitlager av helbildevarighet for oppdaterings-forsinkelsesenheten, i stedet for et 8-bits lager av full helbildevarighet. Dette reduserer den nødvendige lagringskapasi-tet fra ca. to millioner bits til ca. en kvart million bits, og ved ytterligere systemforbedringer (som skal beskrives senere) er det mulig å forenkle ytterligere lagringen av oppdateringsinformasjonen som skriver seg fra periodiske sammenlikninger av referansehelbildets videosignal med suksessive helbilder i det innkommende videosignal.

Etter å ha beskrevet et grunnfunksjonssystem for ut-førelse av lagring og fremvisning av banen for et objekt i bevegelse i en forøvrig stillestående bakgrunnsscene, hvilket system kan utnyttes i hvilket som helst av de for tiden benyt-tede fargefjernsynssystemer, skal en foretrukket utførelses-form av oppfinnelsen beskrives under henvisning til fig. 3 slik den er tilpasset til NTSC-fjernsynssysternet og realisert på digital måte.

Videoinngangssignalet på en inngangsledning 30 fra f.eks. et fargefjernsynskamera kodes, f.eks. ved hjelp av den pulskodemodulasjonsteknikk (PCM-teknikk) som er beskrevet i US patent 3 946 432, ved utnyttelse av en 8-bits kode, og tilføres til den nedre inngangsklemme til hver av to multipleksere 32 og 34 og også til en inngangsklemme til en sammenlikner 36. Ut-gan gsklemmen d fra multiplekseren 34 er koplet til inngangen til en forsinkelsesanordning 38 med en forsinkelse på 525H-X, der H representerer et fjernsynslinjeintervall, hvilket innebærer at forsinkelsesanordningen innfører en forsinkelse på ett helbilde da det finnes 525 linjer pr. helbilde i NTSC-systemet. I et praktisk system er forsinkelsen i realiteten noe mindre enn ett helbilde, og nærmere bestemt perioden x mindre, på grunn av me11omkommende sløyfeforsinkelser som innføres av andre komponenter, såsom multiplekseren 34, i sirkulasjons-sløyfen. I et system som er blitt drevet med godt resultat, har 525H-forsinkelsesanordningen form av et digitalt billedlager med evne til å lagre et pulskodemodulert video-helbilde. Billedlagerets spesielle form er uten betydning og det kan realiseres med skiftregistre, direkteadkomstlagre eller hvilken som helst annen form for adresserbart lager, idet den be-tydningsfulle faktor er at det med digital behandling er mulig å oppnå i hovedsaken ubegrenset tidsnøyaktighet. Utgangssignalet fra forsinkelsesanordningen 38 tilføres til et kamfilter 4 0 av kjent konstruksjon som er synkronisert med den lokale krominansreferanse og er innrettet til å frembringe to utgangs-signaler av hvilke det ene er et signal Y+C (som i hovedsaken tilsvarer kamfilterets inngangssignal), og det andre er et signal Y+C(t), dvs. luminanskomponenten pluss krominanskomponenten invertert, idet krominansinverteringen skjer som funksjon av tiden. Nærmere bestemt inverteres krominanskomponenten i ett helbilde og inverteres ikke i det neste helbilde, inverteres så på nytt i det etterfølgende helbilde osv. for å sikre at fargebærebølgen i utgangssignalet fra billedlageret 38 alltid vil ha riktig fase i forhold til den lokale krominansreferanse, da et sirkulerende helbilde i NTSC-systernet må få sin krominanskomponent invertert for suksessive helbilder. Utgangssignalet Y+C fra kamfilteret 40 mates som et andre inngangssignal til sammenlikneren 36 og også til den øvre inngang a til multiplekseren 34. Den med kraftig linje opptrukne bane fra multiplekserens 34 utgangsklemme via forsinkelsesanordningen 38 og kamfilteret 4 0 tilbake til multiplekserens 34 øvre inngang er således sirkulasjonssløyfen for det i forsinkelsesanordningen 38 lagrede referansehelbilde.

En "tagg"- eller merkemodul 42 er anordnet med det formål å styre innføringen av oppdatereringsinformasjon i det lagrede referanse-helbilde ved sammenliknerens 36 detektering av bevegelse mellom det lagrede referanse-helbilde og valgte helbilder i det innkommende videosignal. Merkemodulen 42 har ikke noen lagringsanordning slik tilfellet var i innretningen ifølge fig. 2, men snarere en logisk krets som er innrettet til, som svar på flere inngangssignaler, ved passende tidspunkter å tilveiebringe styring for multiplekseren 34 for innføring av oppdateringsformasjon i referanse-helbildet. Denne logiske krets har tre innganger, nemlig en inngang for den minst signifikante bit (LSB) i det 8-bits kodede, lagrede helbilde fra forsinkelsesanordningen 38, samt et sant logisk inngangssignal, A, som frembringes når en sammenlikning mellom det lagrede helbilde og et valgt, innkommende helbilde overskrider et vilkårlig terskelnivå. Det er uten betydning om det sanne logiske inngangssignal er positivt eller negativt så lenge merkemodu-lens 42 logikk er utformet for å motta dette. Et tredje inngangssignal til merkemodulen 42 tilføres via en ledning 44 som er betegnet "Operatørstyring nr. 1" og som også er koplet til multiplekserens 34 styreklemme c. En utgang fra merkemodulen 42 som er betegnet "Sett LSB = 1", er koplet til sirkulasjons-sløyfen, og et på denne utgang opptredende signal tvinger den minst signifikante bit i det 8-bits resirkulerende, kodede signal til å være lik "1". En andre utgang fra merkemodulen 42 mater et "merkestyresignål" til multiplekseren 34 når k og den minst signifikante bit i det sirkulerende videosignal samtidig er lik "0". En andre styreledning 46, betegnet "Opera-tørstyring nr. 2", er koplet til multiplekserens 32 styreklemme c og bestemmer hvorvidt innretningens drift skal være kon-tinuerlig eller samplet, og gjør også tjeneste som "stopp"-styring. En styreledning 48 som er betegnet "Samplingstakt-virksomgjørelse", er koplet til multiplekseren 34 og angår et logisk nivå som bestemmes ved operatørens valg av bevegelses-oppdateringstakten, og hvis betydning vil fremgå klarere etter hvert som beskrivelsen fortsetter. Den minst signifikante bit i den med kraftig linje viste sirkulasjonssløyfe er endelig koplet via en ledning 50 til en andre styreklemme til multiplekseren 32 for å forårsake kopling av det lagrede referanse-helbilde til innretningens utgangsklemme 52 når multiplekseren 32 er tilpasset på passende måte ved påvirkning av "Operatør-styring nr. 2". Ledningenes 50 og 46 logiske tilstand bringer multiplekseren 32 til å kople om fra inngangen b til inngangen a, hvilket angir innføring av tidligere oppdateringer i et forøvrig direkte eller levende videosignal.

Liksom i tilfellet med funksjonsskjemaet på fig. 2 har innretningen på fig. 3 tre arbeidstilstander, nemlig "nullstilt", "start" og "stopp". I den nullstilte tilstand er "start"-ledningen 44 fraslått ("av"), og utgangene "Merke-styring" og "Sett LSB = 1" fra modulen 42 er begge "av". Da multiplekseren 34 velger inngangen til sirkulasjonssløyfen, sirkulerer ikke sløyfen i den "nullstilte" tilstand på grunn av at inngangen b er valgt, og utgangssignalet på innretningens utgangsklemme 52 tilsvarer video-inngangssignalet på inn-gangsledningen 30 som følge av at multiplekseren 32 er tilpasset til å velge inngangssignalet, bortsett fra i arbeiesmodu-sen med samplet utgangssignal. Operasjonen er normalt konti-nuerlig med mindre "Operatørstyring nr. 2" er påvirket.

I "start"-tilstanden er startledningen 44 tilslått ("på"), hvilket bringer multiplekseren 34 til å kople inn et referanse-helbilde i sirkulasjonssløyfen, og også bringer "Merkestyring"-utgangen fra merkemodulen 4 2 til å overta styringen av multiplekseren 34, slik at hver gang i løpet lav den tid referanse-helbildet resirkulerer, den minst signifikante bit er lik null og A = 1, kopler multiplekseren 34 om til inngangsklemmen b for å motta oppdateringsinformasjon fra det innkommende videosignal. Når systemet arbeider på konti-nerlig måte, bringes også opptreden av en minst signifikant bit lik "1" på ledningen 50, som er tilkoplet til multiplekserens 32 øvre styreinngang, denne multiplekser til å velge kro-minansfasekorrigerte, sirkulerende oppdateringer som opptrer på dens øvre inngangsklemme a.

Innretningens "stopp"-tilstand innledes ved påvirkning av "Operatørstyring nr. 2" som til multiplekserens 32 styreklemme c tilfører et styresignal som bringer multiplekseren til å velge signalet Y+C(t) som opptrer på dens øvre inngangsklemme a. "Operatørstyring nr. 1" gjør også "Merkesty-ringen" uvirksom, hvorved multiplekseren 34 tvinges til å holdes i sirkulasjonsmodusen. Da multiplekseren 34 i denne arbeidsmodus velger signalet på sin øvre inngangsklemme a, vil den fortsette å sirkulere det opprinnelige referanse-helbilde pluss alle de oppdateringer som er blitt addert til referansebildet i tidsperioden mellom start- og. stoppsignalene.

For at innretningen skal arbeide korrekt, er det vesentlig at oppdatert informasjon som innføres i det sirkulerende, lagrede helbilde som følge av detektering av bevegelse mellom det lagrede helbilde og det innkommende videosignal, identifiseres på en slik måte at det ikke "utviskes" ved etterfølgende sammenlikninger mellom lagret video og innkommende video, da evnen til å fremvise suksessive, adskilte stillinger av ballen (i golfeksempelet) ellers ville gå tapt.

I utførelsen ifølge fig. 3 oppnås dette uten behov for en lag-rings anordning med stor kapasitet ved at det gis avkall på den grad av amplitudeoppløsning som tilveiebringes ved hjelp av den minst signifikante bit i det 8-bits kodete signal og i stedet benytter denne bit som kodingsinformasjon for identifisering av oppdaterte billedelementer. Dette oppnås ved vilkårlig å tvinge den minst signifikante bit i hvert 8-bits ord til å bli null når ordet innføres i multiplekseren 34, slik at alle billedelementer som kommer inn i multiplekseren 34, bare har^ iyv bits med amplitudeinformasjon og én bit med oppdate-ringskodingsinformasjon. Alle billedelementer i referanse-helbildet, slik de i begynnelsen ble lagret i sirkulasjons-sløyfen, har således åtte informasjonsbits, av hvilke den minst signifikante alltid er "null". Når sammenlikneren 36 fastslår at det finnes en endring mellom nye billedelementer og tilsvarende elementer i sirkulasjonssløyfen, blir det innkommende billedelement "merket" av logikkretsene i merkemodulen 4 2 ved at den minst signifikante bit, som var en "0", tvinges til å bli en "1" og de som fra begynnelsen fantes i det lagrede helbilde, umiddelbart erstattes. Det skal imidlertid understrekes at den minst signifikante bit i et ord som beskriver et billedelement i det innkommende videosignal og som tvinges til å bli en "1", vil komme inn i det lagrede helbilde bare dersom det tilsvarende element i det lagrede videosignal ikke allerede oppvisér en "1" som den minst signifikante bit. Dette innebærer at så snart en gitt posisjon i referanse-helbildet, som for størstedelen er bakgrunn, mottar en "1" i den minst signifikante bitposisjon, kan den aldri endres på nytt i syklusen mellom "start" og "stopp". Uttrykt på en annen måte opptar helbildelageret 38, i begynnelsen ved påvirkning av "start"-styringen, et video-helbilde, og den minst signifikante bit i 8-bits-ordene som representerer individuelle billedelementer, er automatisk "nuller", hvilket angir at ordene kan endres. Når ballen (i det foreliggende eksempel) eller et annet objekt i det forøvrig i hovedsaken statiske synsfelt begynner å endre stilling og dermed frembringer billedelementer i bevegelse, har disse billedelementer i bevegelse vilkårlig også en "0" i sine minst signifikante bits. Etter hvert som de innføres i helbildelageret ved den beskrevne funksjon av innretningen for å erstatte de som opprinnelig befant seg i tilsvarende posisjoner i helbildelageret, som primært utgjør bakgrunnsinformasjon, tvinges den minst signifikante bit til å bli en "1", og så snart et kode-ord mottar en "1" i sin minst signifikante bit, blir det aldri endret på nytt i. denne operasjonssyklus av innretningen.

I beskrivelsen så langt av innretningene på fig. 2 og 3 er lite blitt sagt angående hvordan oppdateringsinformasjon adderes til referanse-helbildet uten at krominansinforma-sjon går tapt på tross av det faktum at fargehjelpebærebølgens fase i NTSC-systemet omkastes fra helbilde til helbilde. Det er derfor vesentlig at fasen for hjelpebærebølgen for det nye materiale som innføres i det i referanse-helbildet lagrede videosignal, er den samme som fasen for fargehjelpebærebølgen i det lagrede videosignal, da ellers krominansen i oppdate/r-ringsinformasjonen vil gå tapt. Selv om innretningen på fig.

3 teoretisk skulle kunne gis evne til å tilføre oppdateringsinformasjon til referanse-helbildet ved hvert helbilde i den innkommende videoinformasjon ved invertering av oppdaterings-informasjonens krominanskomponent før den innføres i helbildelageret 38, ville denne løsning komplisere innretningen unødig, og dessuten oppnås en mer tiltalende og grafisk fremvisning dersom sammenlikningene mellom innkommende video og lagret video gjøres mindre ofte. Dersom f.eks. et helbilde nr. 1 lagres som referanse-helbilde, og ingen oppdatering gjøres før helbilde nr. 3 opptrer, vil fargehjelpebærebølgen i helbilde nr. 3 ha samme fase som fasen for helbilde nr. 1, og oppdateringsinformasjonen fra helbilde nr. 3 kan derfor adderes uten hensyn til eventuelle krominansfaseforskjeller mellom den lagrede informasjon og oppdateringsinformasjonen. I dette eksempel ville således sammenlikninger mellom lagret og innkommende video bli utført for de tredje, femte, syvende, niende, etc. helbilder i den innkommende video, og eventuelt detektert bevegelse ville forårsake at oppdateringsinformasjon blir innført i referansehelbildet i de posisjoner som ble bestemt av de suksessive stillinger av det bevegelige objekt. I situasjoner der bevegelsen av det objekt hvis bane skal registreres og fremvises, er forholdsvis langsom, er det vanligvis å foretrek-ke å innføre oppdateringsinformasjon mindre ofte enn annethvert helbilde av innkommende video. Den forholdsvis langsomme has-tighet av en golfball ved putting kan eksempelvis fremvises meget effektivt ved innføring av oppdateringsinformasjon bare for hvert fjerde helbilde, eller til og med enda sjeldnere, slik at det tilveiebringes en bestemt avstand mellom suksessive, fremviste stillinger av det bevegelige objekt. For å kunne tillate mange forskjellige bevegelseshastigheter av det bevegelige objekt, er innretningen på fig. 3 på ledningen 4 8 for-synt med en "Samplingstakt-virksomgjørelse" som i virkeligheten er et logisk nivå som tilveiebringer en opphevelses-styring av multiplekseren 34 for å forinnstille bevegelsesoppdaterings-hastigheten etter operatørens valg på enten annethvert, hvert fjerde, hvert sjette eller hvert åttende (eller hvilket som helst annet jevnt tall) helbilde av den innkommende video. Av det tidligere angitte fremgår at oppdateringsinformasjonen, uavhengig av den valgte samplingstakt, vil ha den riktige kro-minansfase og vil bli innført som ett eller flere nye billedelementer i helbildelageret i posisjoner som tidligere var opp-tatt av tilsvarende referansebilledelementer. Når det gjelder en golfball som puttes på en green, vil sådanne suksessive oppdateringer i virkeligheten erstatte gress i den stillestående scene med en hvit ball.

Selv om innretningen på fig. 3 er blitt beskrevet i forbindelse med lagring av et referanse-helbilde av videoinformasjon, er forsinkelsesanordningen 38 i en innretning som er blitt drevet med hell, utformet for å frembringe et "frosset" delbilde som er innflettet (linjesprangsavsøkt) med seg selv. Det har lenge vært kjent at stopphandling ("stopp action") generelt er uakseptabel dersom et riktig eller ekte, frosset helbilde av to helt linjesprangsavsøkte delbilder fremvises, idet grunnen er at tids-sidestillingen av to delbilder som er adskilt i tid, og således også i stilling, særlig når bevegelsen er forholdsvis hurtig, forårsaker hva som er kjent som "interfield flutter". Denne for iakttageren forstyrrende virkning overvinnes ved at et delbilde innflettes med seg selv. Denne teknikk utnyttes med fordel i den foreliggende innretning og realiseres ved at forsinkelsesanordningen 38 erstattes med den på fig. 4 viste forsinkelsesanordning. Denne anordning omfatter en første forsinkelsesanordning 54 med en forsinkelse på 262H, hvilken anordnings utgangssignal tilføres til inngangen til en andre forsinkelsesanordning 56 med en forsinkelse på 1H. Forsinkelsesanordningenes 54 og 56 utgangs-klemmer er koplet til hver sin inngang til en multiplekser 58 som vekselvis velger utgangen fra forsinkelsesanordningen 54 hhv. utgangen fra forsinkelsesanordningen 56 under styring av fjernsynssystemets vertikalsynkronisering. Signalet fra multiplekseren 34 (fig. 3) forsinkes således vekselvis med enten 262H eller 263H, idet forsinkelsesendringen inntreffer for hvert delbilde. Dette innebærer at for annethvert delbilde vil summen av forsinkelsene i sirkulasjonssløyfen være 262H + 263H eller 525H, hvilket er ekvivalent med den av forsinkelsesanordningen 38 i innretningen ifølge fig. 3 tilveiebrakte forsinkelse. Det er selvsagt at når "start"-ledningen 44

(fig. 3) koples "på", innkoples et referansedelbilde i sirku-las jonssløyfen . Som følge av den nettopp beskrevne virkning av de to forsinkelsesanordninger 54 og 56 er således det inn-fangede delbilde i alle praktiske henseender innflettet med seg selv, slik at "interfield flutter" som følge av hurtig bevegelige bilder dermed elimineres. Innretningen ignorerer effektivt de separate forsinkelser 262H og 263H ved å la multiplekseren 34 reagere for hvert fjerde delbilde eller for hvert åttende eller hvert tolvte delbilde, slik at detekterte forskjeller mellom det lagrede, med seg selv innflettede delbilde og deretter innkommende delbilder av samme slag vil bli inn-ført i det lagrede videosignal bare ved disse tidspunkter.

I stedet for å foreta sammenlikninger for annethvert, hvert fjerde, hvert sjette, etc. helbilde, slik som beskrevet foran, vil fortrinnsvis den tidligste oppdatering bli utført under det fjerde delbilde etter innfangning av det lagrede, med seg selv innflettede delbilde, da forsinkelsesanordningen på fig. 4 effektivt frembringer en forsinkelse på .to helbilder for

hvert fjerde delbilde, og i avhengighet av den ønskede oppda-teringsfrekvens skulle sammenlikninger kunne utføres hvert fjerde, hvert åttende, hvert tolvte, etc. delbilde, idet det sørges for alltid å sammenlikne innkommende delbilder av samme slag som det som er lagret i sirkulasjonssløyfen. På liknende måte kan man oppdatere hvert like nummerert delbilde (som ville være ekvivalent med et helt antall helbilder), forutsatt at

det er gjort foranstaltninger for krominansfasekorrigering av det lagrede videosignal når det like antall delbilder ikke er heltallig delbart med fire.

Anvendelsen av forsinkelsesanordningen ifølge fig. 4 i innretningen ifølge fig. 3 fryser sammenfatningsvis effektivt et delbilde som er innflettet med seg selv, for elimine-ring av "interfield flutter", og forårsaker samtidig en med 525H ekvivalent forsinkelse med det formål å utføre sammenlikninger mellom den lagrede videoinformasjon og valgte, deretter innkommende helbilder. Når det gjelder sammenlikneren, ser det lagrede, med seg selv innflettede delbilde ut som et fjernsynshelbilde , men i den endelige fremvisning oppviser det de bevegelsesrelaterte fordeler til et frosset delbilde som er innflettet (linjesprangsavsøkt) med seg selv.

Selv om bevegelse mellom det lagrede helbilde og valgte helbilder i det innkommende videosignal kan detekteres på mange forskjellige måter, er det funksjonelt på fig. 5 viste, digitale system særlig velegnet. Det innkommende videosignal mottas på ledningen 30 som et PCM-kodet, 8-bits signal og tilføres til et passende register, skjematisk vist ved 60, som mottar de enkelte bits i hvert ord hvis elementer er betegnet med "0" for den minst signifikante bit og med "7" for den mest signifikante bit. Det lagrede videosignal fra forsinkelsesanordningen 38 (eller 38') og kamfilteret 40 (også PCM-kodet med 8 bits) tilføres til et liknende "register" 62 hvis elementer også er merket fra "0" til "7" for å representere den minst hhv. den mest signifikante bit. For detektering av bevegelse sammenliknes det lagrede videosignal element for element (eller bitgruppe for bitgruppe) med det innkommende videosignal. Da den minst signifikante bit i hvert ord, slik som tidligere påpekt, utnyttes- for å "merke" oppdateringsinformasjon, blir det 7-bits ord som representerer det lagrede signals amplitude, bit for bit sammenliknet med det 7-bits ord som representerer amplituden til det forhåndenværende eller innkommende videosignal. Ved sammenlikningen ignoreres således den minst signifikante bit, og på grunn av at det ble inn-sett at store forskjeller ikke skulle kunne tolereres, benyttes to sammenlikningsnivåer. Nærmere bestemt blir bitene 1,

2, 3 og 4 i de ord som representerer det lagrede videosignal og det innkommende videosignal, tilført til de negative hhv. positive inngangsklemmer til en differanseforsterker 64 hvis utgangssignal er et 4-bits ord som representerer den eventuelle forskjell mellom det lagrede videosignal og det innkommende signal. Det 4-bits ord fra differanseforsterkeren tilføres til en sammenlikner 66 som sammenlikner ordet med et 4-bits terskeltall (skjematisk vist ved 68) med en forutbestemt, for-innstilt verdi som er vesentlig større enn null. Dersom utgangssignalet fra differanseforsterkeren 64 overskrider den forinnstilte terskel, tilfører sammenlikneren et signal til inngangen til en ELLER-krets 70.

For å passe på den mulighet at det ikke finnes noen forskjell i bitene 1, 2, 3 og 4 mellom det lagrede og det forhåndenværende videosignal, selv om en stor forskjell<:>i virkeligheten er til stede mellom det lagrede og det forhåndenværende signal, hvilket viser seg i de mer signifikante bits, utføres en andre sammenlikning mellom bitene 5, 6 og 7 i det lagrede videosignal og tilsvarende bits i det innkommende videosignal. For dette formål mates de tre mest signifikante bits i det lagrede og det forhåndenværende videosignal til de negative hhv. positive inngangsklemmer til en andre differanseforsterker 72 hvis 3-bits utgangssignal tilføres til en ELLER-krets 74 med tre innganger. Når differanseforsterkeren 72 detekterer en forskjell mellom de tre mest signifikante bits i det lagrede og det forhåndenværende videosignal, hvilket angir at bevegelse forekommer mellom disse, tilfører ELLER-kretsen 74 et signal til den andre inngang til ELLER-kretsen 70. Både i det tilfelle at forskjellen mellom de fire minst signifikante bits overskrider en forutbestemt terskel, og i det tilfelle at en forskjell finnes mellom de tre mest signifikante bits, frembringes således et signal på ELLER-kretsens 70 utgang. Når en sammenlikning mellom det lagrede og det innkommende videosignal angir mindre bevegelse enn av en forutbestemt omfatning, forekommer sammenfatningsvis ikke noe utgangssignal fra ELLER-kretsen 70. Når innretningen detekterer større bevegelse enn i en forutbestemt omfatning, frembringes imidlertid et sant logisk signal for tilførsel til merkemodulen 42 (fig. 3) som, dersom den minst signifikante bit i det ord som representerer et tilsvarende billedelement i det lagrede helbilde, samtidig er en "0", forårsaker at det frembringes et "merkestyringssignal" for styring av multiplekseren 34 på den tidligere beskrevne måte.

Av den foregående beskrivelse innsees at opprinnelsen eller kilden til videosignalet, forutsatt at det har egenska-pene til det konvensjonelle NTSC-fargefjernsynssignal, ikke påvirker funksjonen, dvs. det innkommende videosignal kan stam-me fra et fargefjernsynskamera, fra en videobåndspiller, fra en anordning for gjengivelse i "langsom kino" eller fra en fjernsynsbildeprosjektøranordning. Innretningen er således bekvem å benytte i en direkte fjernsynssending, såsom fjern-synssendinger fra sportsbegivenheter, og dersom operatøren skulle ha forsømt fjernsynsutsendelse av en spesiell hendelse når denne inntraff, kan han siden ta signalet fra en videobåndspiller og fremvise bevegelsesbanen for et bevegelig objekt.

Det vil være klart at selv om resultatene er av liknende type som klassisk stroboskopisk stillbilledfotografering, tilbyr den foreliggende innretningen større fleksibilitet med hensyn til fremvisning og færre produksjonsbegrensninger.

Selv om innretningen er blitt beskrevet i forbindelse med fjernsynsdekning av sportsarrangementer, og kan være like be-tydningsfull innenfor dette område som "langsom kino" og "fryste" bilder har vist seg å være, kan de bemerkelsesverdig vakre og informative bilder som kan frembringes ved hjelp av innretningen, også vise seg å være nyttige ved annen under-holdnings- og nyhets-programsending, samt ved anvendelse i forbindelse med undervisning og trening.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet ved anvendelse i forbindelse med NTSC-fargefjernsynssystemet, er den åpenbart direkte anvendelig på svart/hvitt-f jemsyn og skulle egentlig i denne forbindelse være særlig anvendelig i f.eks. lukkede kretssysterner for industriell prosesskontroll eller ved fremstilling av treningsbånd for innlæring av trinnene i en monteringsprosess. Med en forholdsvis liten modifikasjon av kretsene for behandling av fargekomponenten er oppfinnelsen like anvendelig i andre kjente fargefjernsynssystemer, såsom PAL- og SECAM-systemene. Da det i billedlagrene for PAL- og SECAM-systemene ikke er uvanlig å benytte "komponentkoding" i stedet for den "sammensatte koding" som utnyttes i NTSC-systernet, finnes det ikke noe bærebølgesignal å t< hensyn til og dermed ikke noe behov for krominansfaseinvertering.

Claims (7)

1. Innretning for ut fra innkommende fjernsynssignaler å utlede videosignaler for samtidig fremvisning av en rekke-følge av valgte bilder av et objekt som over en valgbar tidsperiode beveger seg i en forøvrig i hovedsaken stillestående scene, hvilken innretning omfatter en anordning (36) for under en valgt serie av fjernsynsdelbilder eller -helbilder i tidsperioden å sammenlikne billedelementer i hvert av de valgte delbilder eller -helbilder med tidligere, tilsvarende billedelemen-

ter, og en anordning (38) for lagring av hvert billedelement for hvilket det av sammenlikningsanordningen detekteres en forskjell som indikerer bevegelse av objektet, karakterisert ved at den omfatter en billedoppdaterende kretsanordning (42) for identifisering av de billedelementer i de valgte delbilder eller helbilder som tidligere er blitt lagret under den valgbare tidsperiode som reaksjon på detekteringen av en sådan forskjell, og for utelukkelse av lagring av de tilsvarende billedelementer i de senere delbilder eller helbilder innenfor den nevnte tidsperiode, en kretsanordning (40, 32) som er koplet til lageranordningen (38) og er innrettet til under identifiseringen og lagringen av de bevegelsesrepresenterende signaler å tilføre til en utgangsklemme (52) et videosignal for en fremvisning som viser i det minste objektets aktuelle stilling, og en styreanordning (Operatørstyring nr. 2) for å avslutte den valgbare tidsperiode og til utgangsklemmen (52) å tilføre et videosignal som representerer i det minste de nevnte lagrede billedelementer.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen (40, 32) for tilførsel av et videosignal til en utgangsklemme (52) omfatter omkoplingsorganer (32, 34) som normalt er innrettet til å kople innkommende videosignaler (30) til utgangsklemmen (52) og er innrettet til, som reaksjon på begynnelsen (fra Operatørstyring nr.. 1) av en valgbar tidsperiode, til lageranordningen (38) å kople et første innkommende videosignal som representerer scenen ved begynnelsen av den valgbare tidsperiode.

3. Innretning ifølge krav 2, karakteri- sert ved at omkoplingsorganene (32, 34) omfatter organer for til utgangsklemmen (52) under hele den valgbare tidsperiode å kople et videosignal som representerer innkommende videosignaler og de i disse innførte billedelementer fra delbilder eller helbilder som innkommer etter det først lagrede delbilde eller helbilde.

4. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at omkoplingsorganene (32, 34) omfatter organer for til utgangsklemmen (52) under hele den valgbare tidsperiode å kople det lagrede delbilde eller helbilde, iberegnet i dette innsatte billedelementer fra delbilder eller helbilder som innkommer etter det først lagrede delbilde eller helbilde.

5. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en anordning (48) for styring av omkoplingsorganene (32, 34) for suksessiv sammenlikning av det lagrede fjernsynsdelbilde eller -helbilde med senere innkommende fjernsynsdelbilder eller -helbilder som er for-skjøvet fra det først lagrede delbilde eller -helbilde med et antall fjernsynsdelbilder eller -helbilder.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at anordningen (48) for styring av omkoplingsorganene (32, 34) forårsaker en sammenlikning av det først lagrede fjernsynsdelbilde eller -helbilde med senere innkommende fjernsynsdelbilder eller -helbilder som er tids-forskjøvet fra det først lagrede delbilde eller -helbilde med et valgt, like antall fjernsynsdelbilder.

7. Innretning ifølge krav 1, hvor lageranordningen (38) er et digitalt helbildelager, karakterisert ved at den identifiserende anordning (42) er en digital krets som utnytter en valgt bit i hvert flerbitsord som representerer et billedelement, for identifisering av i lageranordningen (38) tidligere lagrede billedelementer som reaksjon på sammenlikningsanordningens (36) detektering av en bevegelsesindikerende forskjell.