NO152580B - Fremgangsmaate og innretning for samtidig fremvisning av en rekkefoelge av bilder av et objekt i bevegelse - Google Patents

Abstract

FREMGANGSMÅTE OG INNRETNING FOR SAMTIDIG FREMVISNING AV EN REKKEFØLGE AV BILDER AV ET OBJEKT I BEVEGELSE.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for frembringelse av et videosignal for samtidig fremvisning av en rekkefølge av fjernsynsbilder av et objekt som beveger seg under en valgbar tidsperiode i en forøvrig i hovedsaken stillestående scene, hvor fremgangsmåten omfatter de trinn å lagre i en første lageranordning et referansehelbilde av video som representerer scenen ved starten av en valgt tidsperiode, å sammenlikne billedelementer i valgte, i tid adskilte fjernsynshelbilder som innkommer senere under den valgte tidsperiode, med tilsvarende billedelementer i referanseh^l-bildet, og å lagre, som reaksjon på deteksjon av forskjeller mellom referansehelbildet og de senere innkommende fjernsynshelbilder, de billedelementer av de senere innkommende billedelementer som forårsaket forskjellen.

Fra US-patentskrift nr. 4 025 718 er det kjent en innretning for billedlig fremvisning av enten en montasje av kurver som er etterlatt av en partikkel i forskjellige bil-ledplan, eller planprojeksjonen av banen til et objekt som beveger seg gjennom rommet, sammen med de stasjonære objekter i forhold til hvilke objektet beveger seg, eller uten de stasjonære objekter. Grunnprinsippet for oppfinnelsen ifølge dette patent består i å sammenlikne et fjernsynsbilde som skriver seg fra et fjernsynskamera, med et bilde som er tidligere lagret i en hukommelse eller et lager, og å innføre i det samme lager resultatet av sammenlikningen mellom de to bilder. Patentskriftet inneholder imidlertid ingen klar an-givelse med hensyn til beskaffenheten av det "tidligere lagrede bilde". Under alle omstendigheter er det tidligere lagrede bilde ikke et videosignal som representerer en scene

i begynnelsen av en valgbar tidsperiode, slik som innledningsvis angitt, og resultatet av sammenlikningen er ikke å velge billedelementer av det signal som skriver seg fra fjernsyns-kameraet, for utskiftning med tilsvarende billedelementer av det bilde som er tidligere lagret i lageret, men resultatet er i stedet frembringelse av et nytt dataord for innføring i det tidligere lagrede bilde. Det nye dataord er ikke éntydig relatert hverken til det tidligere lagrede eller det senere innkommende billedelement. Slik dette kjente system forståes,

tilveiebringer det ikke en rekkefølge av sanne bilder av et objekt, men i stedet tilveiebringes en fremvisning bestående av en rekke oppdiktede eller kunstige lysstyrkenivåer som sporer eller følger en bane. Det kjente system er således ikke i stand til å frembringe fjernsynsbilder av den type som den foreliggende oppfinnelse angår.

I den norske patentsøknad nr. 7825 97 (svarer til US-patentskrift 4 17 9 704) er det beskrevet en innretning for tilveiebringelse av en fjernsynsfremvisning som avbilder bevegelsen av et objekt i en scene under et bestemt tidsinter-vall på en slik måte at det i tillegg til en fremvisning av objektets forhåndenværende stilling også fremvises et antall tidligere stillinger med begynnelse i tidsintervallets start. Innretningen omfatter en lageranordning som har evne til å lagre et fjernsynshelbilde og som er innrettet til å motta er-statningsinformasjon angående individuelle billedelementer av i denne lagrede fjernsynssignaler, i kombinasjon med en anordning for sammenlikning av det lagrede fjernsynshelbilde med valgte, senere innkommende helbilder. Ved detektering av forskjeller mellom innbyrdes tilsvarende billedelementer i de lagrede og senere innkommende helbilder, hvilke forskjeller angir bevegelse, bringes de billedelementer som forårsaket den detekterende forskjell, til å erstatte tilsvarende billedelementer i det lagrede helbilde, og forekomsten av hver sådan erstatning registreres eller indikeres på annen måte. Innretningen er innrettet til å utelukke en ytterligere erstatning av tidligere erstattede billedelementer i det lagrede helbilde. Frekvensen for sammenlikningene, dvs. antall innkommende fjernsynshelbilder mellom suksessive sammenlikninger, er regulerbar og bestemmer avstanden i fremvisningen mellom suksessive stillinger av objektet i bevegelse.

Selv om innretningen ifølge ovennevnte søknad gir en godtagbar presentasjon eller fremvisning av suksessive stillinger av objektet i bevegelse når de senere innkommende helbilder som utvelges for sammenlikning med det lagrede helbilde, er tilstrekkelig adskilt til at suksessive bilder av objektet i bevegelse ikke er sammenhengende eller overlappende, kan det i situasjoner da man ønsker å fremvise hele bevegelsen av f.eks. en person som svinger en golfkølle, dersom det finnes noen tendens til overlapping mellom suksessive bilder (f.eks. personens armer), inntreffe at det seneste bilde delvis ute-lukkes på grunn av at systemet gir fortrinnsrett eller forrang til de tidligere bilder.

Årsakene til denne iblant uønskede egensakp ved den tidligere kjente innretning vil fremgå ut fra en analyse av virkemåten for den innretning som er vist på tegningenes fig. 1 (som svarer til fig. 2 i ovennevnte patentsøknad). Den tidligere innretning omfatter to multipleksere 14 og 16 som hver har to innganger a og b og en styreklemme c som ved virksom-gjøreise er innrettet til å velge hvilken av de to innganger som koples til en utgangsklemme d, en sammenlikner 18 og en bryter 20 med en åpen stilling R og en lukket stilling S.

Det innkommende videosignal tilføres til' en inngangsklemme til sammenlikneren 18 og også til den nedre inngangsklemme b til multiplekseren 16. Multiplekserens 16 utgangsklemme b er koplet til den nedre inngangsklemme b til multiplekseren 14 og er også koplet til inngangen til en oppdaterings-bildefor-sinkelsesenhet 12 når bryteren 20 er i stillingen S. Oppda-terings-bildeforsinkelsesenhetens 12 utgang er koplet til den øvre inngangsklemme a til multiplekseren 16. Multiplekserens 14 utgangsklemme d er koplet til inngangen til en referanse-bildeforsinkelsesenhet 10 hvis utgang er koplet til den øvre inngangsklemme a til multiplekseren 14 og også til den andre inngangsklemme til sammenlikneren 18. Et styresignal på en klemme 22 tilføres til begge multiplekseres styreklemmer c og bringer disse til samtidig å velge enten det signal som opptrer på den øvre inngangsklemme a, eller det signal som opptrer på den nedre inngangsklemime b. På grunn av den felles styring av de to multipleksere, overføres all oppdateringsinformasjon som representerer suksessive stillinger av objektet i bevegelse, til slutt til referansebildeforsinkelsesenheten 10 og blir i en driftsmodus koplet til utgangen sammen med referansehelbildet ved påvirkning av en "stopp"-knapp ved slutten av det valgte "bevegelsesforløps"- eller "handlings-intervall".

På grunn.av at multipleksernes 14 og 16 styreinngan-ger c er sammenkoplet, hvilket gjør at' de arbeider samtidig ved alle tidspunkter, er referansebildeforsinkelsesenheten, som avgir et signal til sammenlikneren, ikke en uforanderlig referanse med hvilken det innkommende videosignal skal sammenliknes. Selv om referansebildeforsinkelsesenheten 10 fra begynnelsen inneholder bare referansebakgrunnen, akkumuleres mé.d andre ord informasjon angående objektet i bevegelse i referansehelbildet alt etter som objektet i bevegelse beveger seg over scenen. Informasjonen angående objektet i bevegelse, hvilken informasjon adderes til referansebildeforsinkelsesenheten, vil fordunkle den fra begynnelsen "rene" tilstand. Resultatet blir at dersom suksessive bilder av objektet i bevegelse overlapper hverandre, vil det tidligere bilde effektivt utestenge det senere bilde fra den samme del av rasteret på grunn av at signalet Z vil være en "1", hvilket i overens-stemmelse med den tidligere innretnings logikk vil utelukke overføring til referansehelbildet av oppdateringsinformasjon angående den overlappende del av det senere bilde. Virkningen på det fremviste bilde er anskueliggjort i den øvre del av tegningenes fig. 2 som fremstiller suksessive, innbyrdes overlappende bilder av en ball i bevegelse fra venstre mot høyre. Det fremgår at det tidligere bilde i alle de sukessive stillinger har forrang fremfor det nærmest etterfølgende bilde, hvorved det nærmest etterfølgende bilde fordunkles i over-lappingsområdet, hvilket er et uønsket resultat fra betrakte-rens synspunkt.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å forbedre den visuelle betraktbarhet av en fjernsynsfremvisning av den foran beskrevne type, særlig i situasjoner hvor det finnes en overlapping mellom suksessive bilder av det objekt hvis bevegelse skal fremstilles, ved å prioritere signalinfor-masjonen angående det seneste bilde av objektet i bevegelse.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de billedelementer i de senere innkommende helbilder som ved sammenlikningen viser seg å være forskjellige fra billedelementene i referansehelbildet, lagres i en andré lageranordning som er adskilt fra den første lageranordning i hvilken referansehelbildet lagrés, og at den omfatter det ytterligere trinn å tilveiebringe, ved avslutningen av den valgte tidsperiode, et videosignal som representerer i det minste de billedelementer som lagres i den andre lageranordning under den valgte tidsperiode, i hvilket videosignal den seneste verdi for et billedelement som er lagret i den andre lageranordning, har forrang fremfor en verdi som er avledet og tidligere lagret i den andre lageranordning under den valgte tidsperiode for det samme billedelement.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en innretning for ut fra innkommende fjernsynssignaler å frembringe videosignaler for samtidig fremvisning av en rekke-følge av bilder av et objekt som under en valgbar tidsperiode beveger seg i en forøvrig i hovedsaken stillestående scene, hvilken innretning omfatter en første lageranordning for under den valgte tidsperiodes varighet å lagre et referansehelbilde av video som representerer scenen ved starten av den valgbare tidsperiode, og en sammenlikner for sammenlikning av billedelementer av utvalgte, i tid adskilte fjernsynshelbilder som innkommer senere under den valgte tidsperiode, med tilsvarende billedelementer av det referansehelbilde som er lagret i den første lageranordning, og for - om reaksjon på deteksjon av forskjeller mellom referansehelbildet og de utvalgte, senere innkommende fjernsynshelbilder - lagring av de billedelementer av de senere innkommende helbilder som forårsaket forskjellene, hvilken innretning er kjennetegnet ved at den omfatter

en første krets som inneholder en første svitsjeanordning som er sammenkoplet med en andre lageranordning for separat lagring av de billedelementer av de utvalgte, senere innkommende helbilder som av sammenlikneren er vist å være forskjellige fra de tilsvarende billedelementer i referansehelbildet som er lagret i den første lageranordning, og

en andre krets som inneholder en andre svitsjeanordning som er koplet til den andre lageranordning og innrettet til, ved avslutningen av den nevnte valgte tidsperiode,

å tilveiebringe et videosignal som representerer i det minste de billedelementer som er lagret i den andre lageranordning under den valgte tidsperiode og som i fremvisningen tilveiebringer suksessive bilder av objektet i bevegelse, i hvilket videosignal, i tilfelle av overlapping av suksessive bilder, den seneste verdi for et billedelement som er lagret i den andre lageranordning, har forrang fremfor verdier som er avledet og tidligere lagret i den andre lageranordning under

den valgte tidsperiode for det samme billedelement.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et funksjons-blokkskjema av det system som er beskrevet i ovennevnte patent-søknad til hvilken det allerede er blitt referert, fig. 2 er et diagram som anskueliggjør virkningen av billedoverlapping, fig. 3 viser et funksjonsblokkskjerna av bevegelsesfremvisnings-innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, fig. 4 viser et funksjonsblokkskjerna av en spesiell utførelse av en innretning for fremvisning og registrering av bevegelsesbaner ved fargefjernsyn, og fig. 5 viser et funksjonsblokkskjerna av en krets som kan benyttes i innretningen ifølge fig. 4 for avfø-ling av relativ bevegelse mellom et lagret og senere ankom-mende videohelbilder.

I likhet med det system som er beskrevet i ovennevnte patentsøknad, er den generelle funksjon til den foreliggende oppfinnelse å lagre og fremvise den forløpne historie til bevegelige objekter i en scene på en slik måte at banen til det bevegelige objekt kan iakttas. I det øyeblikk da man ønsker å registrere og fremvise en bevegelsesbane, f.eks. i det øyeblikk da en golfkølle treffer en golfball, starter operatøren innretningen for i dette øyeblikk å lagre et eneste videohelbilde. Dette lagrede referansehelbilde utnyttes under hele det intervall i hvilket ballens bevegelse er av betydning, for tilveiebringelse av en referanse i forhold til hvilken det skal bestemmes hvilke elementer av scenen som har vært i bevegelse, i dette tilfelle fullførelsen av slaget med "køl-len og ballens bevegelse mot hullet. Hvert billedelement i det lagrede referansehelbilde sammenliknes periodisk med tilsvarende billedelementer i det videosignal som senere tilføres<1 >til systemet, og som følge av ballens (eller et annet objekts) bevegelse i en forøvrig stillestående scene frembrin<g>er denne sammenlikning et differanse- eller forskjellssignal, og suksessive av disse signaler, som representerer fortløpende, nye ballstillinger, kan lagres i en passende lageranordning. Dersom kameraet holdes stille i den tid som kreves for at ballen skal bevege seg fra sin opprinnelige hvilestilling til et punkt der den stanser, vil all bakgrunnsinformasjon i scenen ha vært stillestående og dermed ikke frembringe noe forskjellssignal. De på grunn av bevegelse forårsakede forskjellssig-naler adderes til et valgt helbilde for fremstilling av et "frosset" helbilde med et antall stillinger av den på dette fremviste ball, hvilke stillinger trekker opp dennes bevegelsesbane.

Til forskjell fra den spesielle utførelsesform som

er beskrevet i ovennevnte patentsøknad, og ved hvilken det tidligere bilde av objektet i bevegelse har forrang fremfor det nærmest etterfølgende bilde, hvilket resulterer i at det seneste bilde blir delvis skjult dersom bildene skulle overlappe hverandre, prioriterer innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse den signalinformasjon som angår det seneste bilde av objektet i bevegelse, hvorved den visuelle betraktbarhet av den endelige fremvisning forbedres. Den grunnleg-gende innretning for oppnåelse av denne forbedre oppførsel er vist på fig. 3 og likner i mange henseender på innretningen ifølge fig. 1 ved at den omfatter en referansebildeforsinkel-sesenhet 10', en oppdateringsbildeforsinkelsesenhet 12', to multipleksere 14' og 16' som hver har to innganger a og b og en styreklemme c som ved virksomgjørelse er innrettet til å velge hvilken av de to innganger som koples til en utgangsklemme d, samt en bryter 20' med en åpen stilling R og en lukket stilling S. Det innkommende videosignal fra f.eks. et fargefjernsynskamera tilføres til en inngangsklmeme til en sammenlikner 18' og også til den nedre inngangsklemme b til multiplekseren 16'. Multiplekserens 16' utgangsklemme d er koplet til den nedre inngangsklemme b til multiplekseren 14'

og er også koplet til inngangen til oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12' når bryteren 20' er i den lukkede stilling S.

Oppdateringsbildeforsinkelsesenhetens 12' utgang er koplet til den øvre inngangsklemme a til multiplekseren 16'. Multiplekserens 14' utgangsklemme d er koplet til inngangen til referansebildeforsinkelsesenheten 10' hvis utgang er koplet til den øvre inngangsklemme a til multiplekseren 14' og også til den andre inngangsklemme til sammenlikneren 18'. Et styresignal betegnet "Styring nr. 1" på en tilkopling 22' tilføres til multiplekserens 16' styreklemme c, og et*andre styresignal betegnet "Styring nr. 2" på en tilkopling 24' tilføres til multiplekserens 14' styreklemme c. Multiplekserne, som kan være hvilke som helst av et antall kommersielt tilgjengelige typer, enten digitale eller analoge, gjør det mulig å utnytte de to bildeforsinkelsesenheter på en sirkulerende eller sekvensiell lesemåte for på ubestemt tid å bibeholde hvilken som helst i disse lagret informasjon, dersom dette ønskes. ;Innretningen har tre arbeidstilstander, nemlig en "tilbakestilt" eller "nullstilt" tilstand i hvilken den ikke har noen innvirkning på det innkommende videosignal, en "starf-tilstand og en "stopp"-tilstand. I den "nullstilte" tilstand er bryteren 20' i sin åpne stilling R, og de styre-signaler som tilføres til de respektive styreklemmer til de to multipleksere, er slik at det signal som opptrer på den nedre inngangsklemme b til begge multipleksere, velges. Det fremgår at det innkommende videosignal i denne tilstand koples via multiplekserne 16' og 14' i tandem til multiplekserens 14' utgangsklemme. Da brytaren 20' er åpen, har det innkommende videosignal ingen innvirkning på oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12', og selv om det signal som opptrer på multiplekserens 14' utgangsklemme, tilføres til inngangen til referansebildeforsinkelsesenheten 10', påvirker det ikke utgangssignalet da multiplekserens 14' inngangsklemme a er gjort uvirksom. ;Når operatøren av innretningen ser begynnelsen på en handling eller et forløp som han ønsker å registrere og til slutt fremvise, innleder han "start"-tilstanden ved f.eks. å inntrykke en ikke vist knapp som er innrettet til å lukke strømbryteren 20' til stillingen S og endre nivået av styre-signalene på klemmene 22' hhv. 24' på en slik måte at begge multipleksere velger det signal som tilføres til deres inngangsklemme a. Det nøyaktige tidspunkt ved hvilket styresignalet er innrettet til å kople om til multipleksernes øvre inngangsklemme, er synkronisert med billedsynkroniseringssig-nalet i det innkommende videosignal for å sikre at de forskjellige systernelementers operasjoner skjer ved begynnelsen og slutten av et spesielt fjernsynsbilde. Ved "tart"-tids-punktet innfanges det videohelbilde som er inneholdt i referansebildeforsinkelsesenheten 10', og dette helbilde sirkuleres gjennom multiplekseren 14' og danner et referansehelbilde som er lagret under hele "handlingsintervallet" mellom "start" og "stopp". Oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12' er likeledes helt tom. Slik det her er benyttet, er uttrykket "sirkulerende" ikke ment å innebære forflytningen eller for-skyvningen av data gjennom et lager, men angir i stedet bare at lagerdata leses på en kontinuerlig, sekvensielle måte, i likhet med en rasteravsøkning, hvilket kan oppnås med et di-rektelåger med sekvensiell adressering eller med et skift-registerlager med dataforskyvning. Uttrykket "forsinkelsesenhet", slik det her er benyttet, er ment å være synonymt med lager eller minne, og ordet forsinkelsesenhet benyttes på grunn av at den sekvensielle adkomstoppnåelse av lagerdata innfører en tidsforsinkelse. Ved "start"-tidspunktet bevirker Styring nr. 2 gjentatt omkopling av multiplekseren 14' til dennes inngang a og holder den der under hele "handlingsintervallet". Ytterligere innskrivning i enheten 10' er blokkert under intervallet. ;Dette lagrede referansehelbilde sammenliknes i sammenlikneren 18' billedelement for billedelement med det innkommende videosignal, hvorved sammenlikneren 18' frembringer et utgangssignal A hver gang det finnes en endelig forskjell mellom det lagrede referansevideosignal og det innkommende videosignal. Når verdier av A ikke er null, endres styresignalet på klemmen 22' for valg av den nedre inngang b til multiplekseren 16', hvorved oppdateringsinformasjonen koples til oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12' under det korte tids-intervall i hvilket A ikke er null. Når A går tilbake til null, velger styresignalet på klemmen 22' på nytt den øvre inngang a til multiplekseren 16'. Dette forløp med utførte sammenlikninger mellom det lagrede referansehelbilde og valgte, suksessive helbilder av innkommende videosignaler, fortsetter så lenge operatøren ønsker å registrere banen for det bevegelige objekt, hvorved han utløser innretningens "stopp"-tilstand ved eksempelvis å inntrykke en ikke vist "stopp"-knapp. Ved dette tidspunkt inneholder referansebildeforsinkelsesenheten 10' ikke noe annet enn det opprinnelige referansehelbilde som ble innmatet ved syklusens begynnelse, og oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12' inneholder informasjon som representerer alle de suksessive bilder av objektet i bevegelse. Ved utløsning av "stopp"-tilstanden velger signalet på Styring nr. 1 multiplekserens 16' øvre inngang a, og signalet på Styring nr. 2 velger multiplekserens 14' øvre inngang a, men først etter et helbildeintervall under hvilket b-inngangen er valgt, slik at den informasjon som er inneholdt i oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12', adderes til referansehelbildet, slik at dettes billedelementer erstattes i posisjoner som er representert ved oppdateringsinformasjonen, for på multiplekserens 14' utgang d å frembringe det lagrede referansehelbilde med oppdateringsinformasjonen innført i dette. ;Man vil ha innsett at en viss logikk er tilkoplet til styreledningene 22' og 24' for ved passende tidspunkter å utføre valget mellom de to multiplekseres øvre og nedre innganger. Selv om ingen spesiell realisering av den nødvendige logikk er vist på fig. 3, vil en fagmann på området lett inn-se hvordan sådanne logikkretser må være oppbygget for tilveiebringelse av den ønskede arbeidsmåte. ;Ut fra den foregående beskrivelse av en meget grunn-leggende form av systemet vil det innses at ved å basere av-gjørelsen på A alene med hensyn til hvorvidt oppdateringsinformasjon skal koples til oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12', kan oppdatering utføres uten fare for radering av ikke-overlappende, tidligere lagret informasjon ved aktivering av Styring nr. 1. Bakgrunnsscenen i det innkommende videosignal blir også alltid sammenliknet med den opprinnelige bakgrunn i det lagrede referansehelbilde, og følgelig kan ingen A opptre bortsett fra når det er bevegelse av et objekt i den statiske bakgrunnsscene. Oppdateringsinformasjonen adderes ikke til referansebildeforsinkelsesenheten 10', men adderes bare til oppdateringsbildeforsinkelsesenheten 12' der oppdateringsinformasjon, dersom det blir nødvendig, kan overlagres på eldre oppdateringsinformasjon. Da referansebildeforsinkelsesenheten 10' er utestengt fra nye innmatninger under hele perioden fra "start" til "stopp", er det unødvendig å merke den informasjon som innmates i bildeforsinkelsesenheten 12', dvs. man trenger ikke å bekymre seg angående raderinger av oppdateringsinformas jon, bortsett fra hva som er nødvendig for å hindre ute-lukkelse av senere oppdateringer. Den sistnevnte betingelse klarer seg selv, da det aller seneste bilde av et objekt i bevegelse alltid sammenliknes med referansebakgrunnen, dvs. den gjentatte opptreden av bakgrunn bak f.eks. en ball i bevegelse blir bare sammenliknet med seg selv i referanselageret. ;Etter å ha beskrevet et grunnfunksjonssystem for oppnåelse av formålet med oppfinnelsen, nemlig å gi prioritet til signalinformas jon angående det seneste bilde av objektet i bevegelse, skal nå en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen beskrives under henvisning til fig. 4 slik den er tilpasset til NTSC-fjernsynsys temét og realisert på digital måte. ;Videoinngangssignalet på en inngangsledning 30 fra f.eks. et fargefjernsynskamera kodes ved pulskodemodulering under utnyttelse av en 8-bits kode og tilføres til den nédre inngangsklemme b til hver av to multipleksere 32 og 34 og også til en inngangsklemme til en sammenlikner 36. Det kodede videoinngangssignal koples også til inngangen til et forsinkelsesorgan 54 med en forsinkelse på 525H der H representerer et fjernsynslinjeintervall. Forsinkelsesorganet innfører således en forsinkelse på ett helbilde da det finnes 525 linjer pr. helbilde i NTSC-systemet. Utgangssignalet fra forsinkelsesorganet 54 tilføres som et andre inngangssignal til sammenlikneren 36. ;Utgangsklemmen d fra multiplekseren 34 er koplet til inngangen til et andre forsinkelsesorgan 38 med en forsinkelse på 525H-T, der H igjen representerer et fjernsynslinjeintervall, hvilket innebærer at forsinkelsesorganet innfører en forsinkelse på ett helbilde. I et praktisk system er for-sinkelsen i realiteten noe mindre enn et helbilde, og nærmere bestemt perioden x mindre, som følge av mellomkommende sløyfe-forsinkelser som innføres av andre innretningskomponenter i sirkulasjonssløyfen. I en innretning som er blitt drevet med godt resultat, har begge forsinkelsesorganer 38 og 54 form av et digitalt billedlager med evne til å lagre et pulskodemodulert videohelbilde. Billedlagerets spesielle form er uten betydning og det kan realiseres med skiftregistre, direkte-lagre eller hvilken som helst annen form for adresserbart lager, idet den betydningsfulle faktor er at det med digital behandling er mulig å oppnå i hovedsaken ubegrenset tidsnøyak-tighet. Utgangssignålet fra forsinkelsesorganet 38 tilføres til et kamfilter 40 av kjent konstruksjon som er synkronisert med den lokale krominansreferanse og er innrettet til å frembringe to utgangssignaler av hvilke det ene er et signal Y+C (som i hovedsaken tilsvarer kamfilterets inngangssignal), og det andre er et signal Y+C (t), nemlig luminanskomponenten pluss krominanskomponeriten periodisk invertert, dvs. kromi-nansinverteringen skjer som funksjon av tiden. Nærmere bestemt inverteres krominanskomponenten i ett helbilde og inverteres ikke i det neste helbilde, inverteres så på nytt i det etterfølgende helbilde osv. for å sikre at fargebærebølgen i utgangssignalet fra billedlageret 38 alltid vil ha riktig fase i forhold til den lokale krominansreferanse. Utgangssignalet Y+C fra kamfilteret 4 0 mates til den øvre inngang a til multiplekseren 34, og utgangssignalet Y+C(t) fra filteret 40 mates til den øvre inngang a til multiplekseren 32. Den med kraftig linje opptrukne bane fra multiplekserens 34 utgangsklemme via forsinkelsesorganet 38 og kamfilteret 40 tilbake til multiplekserens 34 øvre inngang er en sirkulasjonssløyfe for et i forsinkelsesorganet 38 lagret referansehelbilde. ;En "tagg"- eller merkemodul 42 er anordnet med det formål å styre innføringen av oppdateringsinformas jon i det i sirkulasjonssløyfen lagrede referansehelbilde ved sammenlik-nerens 36 detektering av bevegelse mellom et andre, i forsinkelsesorganet 54 lagret referansehelbilde (hvilket forsinkelsesorgan fra begynnelsen inneholder det samme referansehelbilde som sirkulasjonssløyfen med den unntagelse at den minst signikante bit i hvert kodeord i det sistnevnte tilfelle er tvunget til å være null) og valgte helbilder av et innkommende videosignal. Merkemodulen 42 er i hovedsaken en logisk krets som er innrettet til, som svar på to inngangs-signaler, ved passende tidspunkter å tilveiebringe styring for multiplekseren 34 for innføring av oppdateringsinformasjon i det sirkulerende referansehelbilde og styring av inn-skrivningen i og utlesningen fra forsinkelsesorganet 54. Det ene av inngangssignalene er et sant, logisk inngangssignal A som frembringes når en sammenlikning mellom det i forsinkelsesorganet 54 lagrede helbilde og et valgt, innkommende helbilde overskrider et vilkårlig terskelnivå. Det er uten betydning om det sanne, logiske inngangssignal er positivt eller negativt så lenge merkemodulens 4 2 logikk er utformet for å motta dette. Et andre inngangssignal til merkemodulen 42 tilføres via en første styreledning 4 4 som er betegnet "Operatørstyring nr. 1" og som også er koplet til multiplekserens 34 styreklemme c. En utgang fra merkemodulen 42 som er betegnet "Sett LSB=1", er koplet til sirkulasjonssløyfen, hvorved et på denne utgang opptredende signal tvinger den minst signifikante bit i det 8-bits resirkulerende, kodede signal til å være lik "1". En andre utgang fra merkemodulen 42 mater et "deltastyresignal" til multiplekseren 34, hvilket signal overtar styringen av multiplekseren 34, slik at multiplekseren 34 når A = 1 omkoples til sin inngangsklmeme b for mottagelse av oppdateringsinformasjon fra det innkommende videosignal. En andre styreledning 46 som er betegnet "Operatørstyring nr. 2", er koplet til multiplekserens 32 styreklmeme c og bestemmer hvorvidt systemets drift skal være kontinuerlig eller samplet, og gjør også tjeneste som "stopp"-styring. En styreledning 48 som er betegnet "Samplingstakt-virksomgjørelse", er koplet til multiplekseren 34 og angår et logisk nivå som bestemmes ved operatørens valg av bevegelses-oppdateringstakten, og hvis betydning vil fremgå klarere etter hvert som beskrivelsen fortsetter. Den minst signifikante bit i det kodede signal på den med kraftig linje viste sirkula-sjonssløyfe er endelig koplet via en ledning 50 til en andre styreklemme til multiplekseren 32 for å forårsake kopling av det lagrede, sirkulerende referansehelbilde til innretningens utgangsklemme 52 når multiplekseren 32 er tilpasset på passende måte ved påvirkning av "Operatørstyring nr. 2". Led-ningenes 50 og 46 logiske tilstander bringer multiplekseren 32 til å kople om eller svitsje fra inngang b til inngang a, hvilket angir innføring av tidligere oppdateringer i et for-øvrig direkte eller levende videosignal. ;Liksom innretningen på fig. 3 har inn retn in r-rø i>å fig. 4 tre' arbeidstilstander, nemlig "nullstilt", "start" og "stopp". I den "nullstilte" tilstand er "start-ledningen 44, deltastyreledningen og ledningen "Sett LSB = 1" samtlige falske eller "fraslått". På grunn av at multiplekseren 34 velger inngangen til sirkulasjonssløyfen, sirkulerer ikke sløyfen i den "nullstilte" tilstand på grunn av at dens inngang b er valgt og samtlige minst signifikante bits i det innkommende videosignal er blitt gjort lik null. "Stopp"-ledningen 46 er også falsk eller "fraslått", en tilstand som velger multiplekserens 32 inngangsklemme b, slik at det innkommende videosignal på ledningen 30 koples til multiplekserens 32 utgangsklemme 52. ;I "start"-tilstanden er startledningen 44 sann eller "påslått", hvilket bringer merkemodulen 43 til å mate et referansestyresignal til forsinkelsesorganet 54 for å tillate innskrivning av et referansehelbilde av innkommende video i forsinkelsesorganet 54. Med et sant signal på ledningen 44 bringer logikken i merkemodulen 42 deltastyringen til å over-ta styringen av multiplekseren 34, og når A = 1, omkoples multiplekseren 34 til sin inngangsklemme b og forårsaker at ledningen "Sett LSB = 1" blir sann. Når multiplekserens 34 inngang b er valgt, koples et referansehelbilde av det innkommende videosignal med alle de minst signifikante bits lik null til multiplekserens 34 utgangsklemme d og inn i sirku-las jonssløyfen medregnet forsinkelsesorganet 38. Sirkula-sjonssløyfen med forsinkelsesorganet 38 inneholder således det samme referansehelbilde som forsinkelsesorganet 54, men imidlertid med alle de minst signifikante bits satt lik null. Forekomsten av en minst signifikant bit lik "1" på ledningen 50 som er tilkoplet til en øvre styreklemme til multiplekseren 32, bringer også multiplekseren 32 til å velge krominans-fasekorrigerte, sirkulerende oppdateringer som opptrer på dens øvre inngangsklemme a. ;Innretningens "stopp"-tilstand innledes ved påvirkning av "Operatørstyring nr. 2" som tilfører et sant signal til multiplekserens 32 styreklemme c for valg av bare inngangen a til multiplekseren. Samtidig tvinges "start"-styringen til å være falsk, hvilket gjør deltastyringen uvirksom slik at multiplekseren 34 tvangsmessig holdes i den sirkulerende arbeidsmodus. Da multiplekseren 34 i denne arbeidsmodus velger signalet på sin øvre inngangsklemme a, vil den fort-sette å sirkulere det opprinnelige referansehelbilde pluss alle de oppdateringer som er blitt addert til referansehelbildet i løpet av tidsperioden mellom start- og stoppsigna-lene . ;Sammenfatningsvis når videoinngangssignalet under "handlingsintervallet" frem til utgangen via multiplekseren 32 som styres av den minst signifikante bit eller LSB-signalet (ledningen 50), et logikksignal som frembringes av styre-logikken i merkemodulen 42 ut fra den minst signifikante bit fra sirkulasjonssløyfen som omfatter forsinkelsesorganet 38. Når denne bit er en logisk "1", avledes videoutgangssignålet fra sirkulasjonssløyfen i stedet for fra videoinngangssignalet. Det tilgjengelige utgangssignal er således det direkte eller levende videosignal med tilføyelse av de tidligere bilder av eventuelle objekter i bevegelse. Når handlings- eller bevegelsesforløpssyklusen avsluttes av operatøren, kombineres det siste videosignal med de lagrede bilder i sirkulasjons-sløyfen og holdes tilbake som et "frosset", sammensatt helbilde i sirkulasjonssløyfen. Utgangssignalet fra sirkula-sjonssløyfen er da tilgjengelig som et "instant replay", frosset helbilde med det handlings- eller bevegelsesforløp som har inntruffet under perioden, vist stroboskopisk. En kombinasjon av det siste videodelbilde med de lagrede bilder av objektet i bevegelse kan ofte, da den eneste forskjell mellom det siste delbilde og det som ble lagret ved starten ;av syklusen, vil være stillingene av individer i scenen, inn-føre et menneskelig interesseaspekt i fremvisningen, såsom glede eller motløshet avhengig av de oppnådde resultater. ;Det fremgår av det foregående at innføringen av oppdateringsinformas jon i sirkulasjonssløyfen som følge av detektert bevegelse mellom et referansehelbilde og det innkommende videosignal, tilveiebringes utenfor sirkulasjonssløyfen, dvs. deltastyringen, som bestemmer hvorvidt og når oppdaterings-videoinformasjon skal innføres i sirkulasjonssløyfen, avhenger av sammenlikning mellom det innkommende videosignal og et uforanderlig referansehelbilde som er lagret i forsinkelsesorganet 54. Et sant A-signal angir således bare bevegelse mellom det innkommende videosignal og det i forsinkelsesorga.net 54 lagrede referansehelbilde, og påvirkes ikke av tidligere innført oppdateringsinformasjon i sirkulasjonssløyfen, hvilket var tilfelle i systemet ifølge den foran nevnte patentsøknad. I stedet for å unngå muligheten for at oppdatert informasjon i sirkulasjonssløyfen kan bli "radert" ved senere sammenlikninger mellom lagret video og innkommende video, dersom suksessive bilder av objektet i bevegelse skulle overlappe hverandre, kan følgelig det senere bilde overlagres på eldre oppdateringsinformas jon , slik at den senere oppdateringsinformasjon gis forrang. Med andre ord gis forrang til de aller seneste bilder, slik at den aller seneste informasjon under tilstander med billedoverlapping bibeholdes, og den tidligere, overlappe-de informasjon erstattes. Virkningen av dette på fremvisningen eller presentasjonen er vist i den nedre halvdel av fig. 2. ;Så langt er lite blitt sagt angående hvordan oppdateringsinformas jon uttas fra det innkommende videosignal og adderes til sirkulasjonssløyfen uten at krominansinformasjon går tapt på tross av det faktum at fargehjelpebærebølgens fase i NTSC-systemet omkastes fra helbilde til helbilde. Det er derfor vesentlig at fasen for hjelpebærebølgen for det nye materiale som innføres i det i sirkulasjonssløyfen lagrede videosignal, er den samme som fasen for det lagrede videosignal, da krominansen i oppdateringsinformasjonen ellers vil gå tapt. Selv om innretningen på fig. 4 teoretisk skulle kunne gis evne til å tilføres oppdateringsinformasjon til sirkula-sjonssløyfen ved hvert helbilde i det innkommende videosignal ved invertering av oppdateringsinformasjonens krominanskomponent før den innføres i sirkulasjonssløyfen, ville denne løs-ning komplisere systemet unødig, og dessuten oppnås en mer tiltalende og grafisk presentasjon dersom sammenlikningene mellom innkommende video og video som er lagret i forsinkelsesorganet 54, gjøres mindre ofte. Dersom f.eks. et helbilde nr. 1 av et fjernsynshelbilde lagres som referansehelbilde, og ingen oppdatering gjøres før helbilde nr. 3 opptrer, vil fargehjelpebærebølgen i helbilde nr. 3 ha samme fase som fasen for helbilde nr. 1, og oppdateringsinformasjonen fra helbilde nr. 3 kan derfor adderes til sirkulasjonssløyfen uten hensyn til eventuelle krominansfaseforskjeller mellom den lagrede informasjon og oppdateringsinformasjonen. I dette eksempel ville således sammenlikninger mellom lagret og innkommende video bli utført under de tredje, femte, syvende, niende, etc. helbilder i den innkommende video, og eventuelt detektert bevegelse ville forårsake at oppdateringsinformasjon blir inn-ført i sirkulasjonssløyfen i den posisjon som er bestemt av det bevegelige objekts suksessive stillinger. I situasjoner der' det bevegelige objekts hastighet er forholdsvis lav, er det vanligvis å foretrekke at oppdateringsinformasjon innføres mindre ofte enn annethvert helbilde av innkommende video. Den forholdsvis langsomme hastighet av en golfball ved putting kan eksempelvis fremvises megé.t effektivt ved innføring av oppdateringsinformas jon bare for hvert fjerde helbilde, eller til og med enda sjeldnere, slik at det tilveiebringes en bestemt avstand mellom suksessive, fremviste stillinger av det bevegelige objekt. For å kunne tillate mange forskjellige bevegelse shas ti ghe te r av det bevegelige objekt, er innretningen på fig. 4 på ledningen 4 8 forsynt med en "Samplingstakt-virksom-gjørelse" som i virkeligheten er et logisk nivå som tilveiebringer en opphevelses-styring av multiplekseren 34 for å for-innstille bevegelsesoppdateringshastigheten etter operatørens valg på enten annethvert, hvert fjerde, hvert sjette eller hvert åttende (eller hvilket som helst annet jevnt tall) helbilde i den innkommende video. Av det tidligere angitte fremgår at oppdateringsinformasjonen, uavhengig av den valgte samplingstakt, vil ha den riktige krominansfase og vil bli innført som ett eller flere nye billedelementer i billedlageret 38 i posisjoner som tidligere var opptatt av tilsvarende referansebilledelementer. I tilfellet med en golfball som puttes på en green, ville disse suksessive oppdateringer i virkeligheten erstatte gress i den statiske scene med en hvit ball. ;Selv om innretningen på fig. 4 er blitt beskrevet i forbindelse med lagring av et referansehelbilde av videoinfor*-masjon i forsinkelsesorganene 38 og 54, er disse forsinkelsesorganer i et system som er blitt drevet med hell, utformet for å frembringe et "frosset" delbilde som er innflettet (linje-sprangavsøkt) med seg selv. Det har lenge vært kjent at stoppvirkning ("stopp action") generelt er uakseptabel dersom et sant, frosset helbilde av to helt linjesprangavsøkte delbilder fremvises, idet grunnen er at den tidsbestemte side-stilling av to delbilder som er adskilt i tid, og således også i stilling, særlig når bevegelsen er forholdsvis hurtig, forårsaker hva som er kjent som "interfield flutter". Denne for iakttageren forstyrrende virkning overvinnes ved at et delbilde innflettes med seg selv. Denne teknikk utnyttes med for-del i den foreliggende innretning ved at forsinkelsesorganene 38 og 54 erstattes med den forsinkelsesanordning som er vist på fig. 4 i den foran nevnte patentsøknad. I korthet omfatter denne anordning et første forsinkelsesorgan med en forsinkelse på 262H, hvilket organs utgangssignal tilføres til inngangen til et andre forsinkelsesorgan med en forsinkelse på 1H. De to forsinkelsesorganers utgangsklemmer er koplet til hver sin inngang til en multiplekser som vekselvis velger utgangen fra det ene henholdsvis det andre av de to forsinkelsesorganer under styring av fjernsynssignalets vertikalsynkronisering.

I innretningen ifølge fig. 4 på de foreliggende tegninger ville således signalet fra multiplekseren 34 vekselvis bli forsinket med enten 262H eller 263H, idet forsinkelsesendrin-gen inntreffer for hvert delbilde. Dette innebærer at for annethvert delbilde vil summen av forsinkelsene i sirkula-sjonssløyfen være 262H + 263H eller 525H, hvilket er ekvivalent med den av forsinkelsesorganet 38 tilveiebrakte forsin-keise. Det er selvsagt at når "start"-ledningen 44 koples "på", innkoples et referansedelbilde i sirkulasjonssløyfen som følge av den nettopp beskrevne virkning av arrangementet med de to forsinkelsesorganer, idet det innfangede delbilde i alle praktiske henseender er innflettet med seg selv, slik at "interfield flutter" som følge av hurtig bevegelige bilder dermed elimineres. Innretningen ignorerer effektivt de sepa-rate forsinkelser 262H og 263H ved å la multiplekseren 34 reagere for hvert fjerde delbilde eller for hvert åttende eller hvert tolvte delbilde, slik at de detekterte forskjeller mellom det lagrede, med seg selv innflettede delbilde i forsinkelsesorganet 54 og deretter innkommende delbilder av samme slag vil bli innført i den i forsinkelsesorganet 38 lagrede video bare ved disse tidspunkter. I stedet for å foreta sammenlikninger for annethvert, hvert fjerde, hvert sjette, etc. helbilde, slik som beskrevet foran, vil for-trinnsvis den tidligste oppdatering bli utført under det fjerde delbilde etter innfangning av det lagrede, med seg selv innflettede delbilde, da den beskrevne, alternative forsinkelsesanordning effektivt frembringer en forsinkelse på

to helbilder for hvert fjerde delbilde, og i avhengighet av den ønskede oppdateringsfrekvens skulle sammenlikninger kunne utføres hvert fjerde, hvert åttende, hvert tolvte, etc. delbilde, idet det sørges for alltid å sammenlikne med innkommende delbilder av samme slag som det som er lagret i sirku-las jonssløyfen. På liknende måte kan man oppdatere hvert like nummerert delbilde (som ville være ekvivalent med et helt antall helbilder), forutsatt at det er gjort foranstaltninger for krominansfasekorrigering av det lagrede videosignal når det like antall delbilder ikke er heltallig delbart med fire.

Selv om bevegelse mellom det i forsinkelsesorganet 54 lagrede helbilde og valgte helbilder i det innkommende videosignal kan detekteres på mange forskjellige måter, er det digitale system som er funksjonelt vist på fig. 5, særlig velegnet. Et innkommende videosignal mottas på ledningen 30 som et PCM-kodet 8-bits signal som omfatter både luminans- og krominanskomponenter. Dette signal tilføres til en adderer 60 og også til inngangen til et forsinkelsesorgan 62 med en forsinkelse x. Utgangssignalet fra forsinkelsesorganet 62 mates som et andre inngangssignal til addereren 60 og også

til inngangen til et andre forsinkelsesorgan 64 som likeledes har en forsinkelse x og hvis utgangssignal tilføres som et tredje inngangssignal til addereren 60. Addererens 60 utgangssignal, som er et pulskodemodulert 8-bits signal, til-føres til et passende register som er skjematisk vist ved 66 og som mottar de individuelle bits i hvert ord hvis elementer er merket "0" for den minst signifikante bit og "7" for den mest signifikante bit.

Hvert av forsinkelsesorganene 62 og 64 innfører en forsinkelse som er lik en klokkesyklus for systemet og er en tredjedel av fargehjelpebærebølgesignalets periode eller ca.

9 3 ns dersom den teknikk som er beskrevet i US patentskrift

3 94 6 4 32, benyttes. Hvert organs forsinkelse er relatert til den samplingstakt som utnyttes ved PCM-kodingen, og kan derfor være lik en eller annen brøkdel, f.eks. en fjerdedel av fargehjelpebærebølgens periode dersom samplingstakten er 4f sc , i hvilket tilfelle fire samp cler ville bli addert i addereren 60 i stedet for tre. Addereren 60 adderer således billedelement for billedelement et ikke-forsinket videosignal som opptrer på ledningen 30, det innmatede videosignal forsinket med x og det innmatede videosignal forsinket med 2x.

Denne sum divideres med et helt tall, såsom tre, i addereren 60, slik at addererens 60 utgangssignal er en løpende middel-verdi av tre på hverandre følgende billedelementer. Den nøy-aktige verdi av det hele tall med hvilket summen divideres,

er uten betydning, og i en utførelse som er blitt drevet med hell, divideres summen med fire da det er lettere å dividere med fire enn med tre i et digitalt system. Den summerende og middelverdidannende funksjon utgjør et transversalt filter hvis responskarakteris tikk har et hakk som eliminerer farge-hjelpebærebølgen på 3,58 MHz fra de til registeret 66 tilførte signaler. Med elimineringen av fargehjelpebærebølgen elimineres således også de krominansfase-støypulser som er uløse-lig forbundet med multigenerering av videobåndregistreringer, hvorved de hindres i å forveksles med bevegelse i sammenlik-ningsprosessen.

Det lagrede videosignal fra forsinkelsesorganet 54 (også 8-bits PCM-kode) filtreres på liknende måte ved hjelp av en annen krets som omfatter en adderer 68 til hvilken det ikke forsinkede, lagrede videosignal mates som et inngangssignal, et forsinkelsesorgan 70 for forsinkelse av det lagrede videosignal med t, samt et andre forsinkelsesorgan 72 for på nytt å forsinke det lagrede videosignal med t og tilføre det forsinkede signal som et tredje inngangssignal til addereren. Addererens utgangssignal, som i hovedsaken ikke har noen krominanskomponent, mates til et "register" 74 hvis elementer også er merket "0" til "7" for å betegne hhv. de minst og mest signifikante bits.

For detektering av bevegelse sammenliknes den filtrerte luminanskomponeiit av videosignalet fra forsinkelsesorganet 54 element for element med den filtrerte luminanskompo-nent av det innkommende videosignal, dvs. det 8-bits ord som representerer det innkommende videosignals amplitude. I den viste utførelse kasseres den minst signifikante bit i begge tilfeller, og på grunn av erkjennelsen av at store forskjeller ikke kan godtas, benyttes to sammenlikningsnivåer. Nærmere bestemt mates bitene 1, 2, 3 og 4 i de ord som representerer luminanskomponenten i det lagrede videosignal hhv. det innkommende videosignal, til den negative inngangsklemme 76 hhv. den positive inngangsklemme 78 til en differanseforsterker 80 hvis utgangssignal er et 4-bits ord som representerer eventu-ell forskjell mellom det lagrede videosignal og det innkommende videosignal. Det 4-bits ord fra differanseforsterkeren tilføres til en sammenlikner 82 som sammenlikner ordet med et 4-bits terskel- eller referansetall som er skjematisk vist ved 84 og har en forinnstilt verdi som er større enn null. Når differansen i differanseforsterkerens 80 utgangssignal overskrider terskeltallet, frembringer sammenlikneren 82 et utgangssignal som mates til en første inngang til en ELLER-krets 94 som frembringer et utgangssignal A som på sin side tilføres til merkemodulen 42.

For å passe på den mulighet at det ikke er noen forskjell mellom bitene 1 - 4 i det lagrede og det innkommende signal, mens det i virkeligheten mellom signalene eksisterer en stor forskjell som viser seg i de mer signifikante bits, foretas en andre sammenlikning mellom bitene 5, 6 og 7 i det lagrede videosignal og de tilsvarende bits i det innkommende videosignal. For dette formål mates de tre mest signifikante bits i det lagrede og det innkommende videosignal til den negative inngangsklemme 86 hhv. den positive inngangsklemme 88 til en andre differanseforsterker 90 hvis utgangssignal i form av et 3-bits ord tilføres til respektive innganger til en ELLER-krets 92. Når dif feransefors terkeren 90 detekterer en forskjell mellom hvilken som helst av de tre mest signifikante bits i det lagrede videosignal og det innkommende videosignal, hvilket indikerer at bevegelse finnes mellom disse, mater ELLER-kretsen 92 et signal til en andre inngang til ELLER-kretsen 94 som på sin side avgir et utgangssignal A til merkemodulen 42. Et A-signal frembringes således når (1) det finnes en forskjell mellom innbyrdes tilsvarende av de tre mest signifikante bits i det lagrede og det innkommende videosignal, eller når (2) forskjellen mellom innbyrdes tilsvarende av de fire mindre signifikante bits i det lagrede og de innkommende videosignaler overskrider en på forhånd valgt terskelverdi.

Av den foregående beskrivelse innses at opprinnelsen eller kilden til videosignalet, forutsatt at det har egenska-pene til det konvensjonelle NTSC-fargefjernsynssignal, ikke påvirker funksjonen, dvs. det innkommende videosignal kan stamme fra et f argef jernsynskamera, fra en videobåndspiller', fra en anordning for gjengivelse i "langsom kino" eller fra en fjernsynsbildeprosjektøranordning. Systemet er således bekvemt å benytte i en direkte fjernsynssending, såsom fjern-synssendinger fra sportsbegivenheter, og dersom operatøren skulle ha forsømt fjernsynsutsendelse av en spesiell hendelse når denne inntraff, kan han siden ta signalet fra en video-båndspiller og fremvise bevegelsesbanen for et bevegelig objekt.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet med anven-delse i forbindelse med NTSC-fargefjernsynssystemet, er det åpenbart direkte anvendelig på svart-hvitt-fjernsyn og skulle egentlig i denne forbindelse være særlig anvendelig i f.eks. lukkede kretssysterner for industriell prosesskontroll eller ved fremsti11ina av treningsband for innlæring av trinnene i en monteringsprosess. Med en forholdsvis liten modifikasjon av kretsene for behandling av fargekomponenten er oppfinnelsen like anvendelig i andre kjente fargefjernsynssystemer, såsom PAL- og SECAM-systemene.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for frembringelse av et videosignal for samtidig fremvisning av en rekkefølge av fjernsynsbilder av et objekt som beveger seg under en valgbar tidsperiode i en forøvrig i hovedsaken stillestående scene, omfattende de trinn å lagre i en første lageranordning et referansehelbilde av video som representerer scenen ved starten av en valgt tidsperiode, å sammenlikne billedelementer i valgte, i tid adskilte fjernsynshelbilder som innkommer senere under den valgte tidsperiode, med tilsvarende billedelementer i referansehelbilde t, og å lagre, som reaksjon på deteksjon av forskjeller mellom referansehelbildet og de senere innkommende fjernsynshelbilder, de billedelementer av de senere innkommende billedelementer som forårsaket forskjellen, karakterisert ved at de billedelementer i de senere innkommende helbilder som ved sammenlikningen viser seg å være forskjellige fra billedelementene i referansehelbildet, lagres i en andre lageranordning som er adskilt fra den første lageranordning i hvilken referansehelbildet lagres, og at den omfatter det ytterligere trinn å tilveiebringe, ved avslutningen av den valgte tidsperiode, et videosignal som representerer i det minste de billedelementer som lagres i den andre lageranordning under den valgte tidsperiode, i hvilket videosignal den seneste verdi for et billedelement som er lagret i den andre lageranordning, har forrang fremfor en verdi som er avledet og tidligere lagret i den andre lageranordning under den valgte tidsperiode for det samme billedelement.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de billedelementer i de senere innkommende helbilder som er forskjellige fra billedelementene i referan sehelbildet og som er lagret i den første lageranordning, ved avslutningen av den valgte tidsperiode innsettes i det referansehelbilde som er lagret i den første lageranordning, for å tilveiebringe et modifisert referansehelbilde, og at signaler som svarer til det modifiserte referansehelbilde, deretter tilføres til en utgangsledning.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de billedelementer i de senere innkommende helbilder som er forskjellige fra billedelementene i referansehelbildet og lagres i den andre lageranordning, ved avslutningen av den valgte tidsperiode innsettes i stedet for de tilsvarende billedelementer av det helbilde som innkommer ved avslutningen av den valgte tidsperiode, for å tilveiebringe et modifisert videohelbilde, og at det modifiserte videohelbilde deretter tilføres til en utgangsledning.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, hvor de innkommende, i tid adskilte helbilder tilføres til en utgangsledning gjennom hele den valgte tidsperiode, karakterisert ved at de billedelementer som lagres i den andre lageranordning, tildeles et identifiserende signalelement hvis gjenkjennelse i etterfølgende helbilder i den valgte tidsperiode forårsaker innføring av det lagrede og identifi-serte billedelement i det innkommende videosignal for tilfør-sel til utgangs ledningen.

5. Innretning for ut fra innkommende fjernsynssignaler å frembringe videosignaler for samtidig fremvisning av en rekkefølge av bilder av et objekt som under en valgbar tidsperiode beveger seg i en forøvrig i hovedsaken stillestående scene, hvilken innretning omfatter en første lageranordning (54) for under den valgte tidsperiodes varighet å lagre et referansehelbilde av video som representerer scenen ved starten av den valgbare tidsperiode, og en sammenlikner (36) for sammenlikning av billedelementer av utvalgte, i tid adskilte fjernsynshelbilder som innkommer senere under den valgte tidsperiode, med tilsvarende billedelementer av det referansehelbilde som er lagret i den første lageranordning (54), og for - som reaksjon på deteksjon av forskjeller mellom referansehelbildet og de utvalgte, senere innkommende fjernsynshelbilder - lagring av de billedelementer av de senere innkommende helbilder som forårsaket forskjellene, karakterisert ved at den omfatter en første krets som inneholder en første svitsjeanordning (34) som er sammenkoplet med en andre lageranordning (38) for separat lagring av de billedelementer av de utvalgte, senere innkommende helbilder som av sammenlikneren (36) er vist å være forskjellige fra de tilsvarende billedelementer i referansehelbildet som er lagret i den første lageranordning (54), og en andre krets som inneholder en andre svitsjeanordning (32) som er koplet til den andre lageranordning (38) og innrettet til, ved avslutningen av den nevnte valgte tidsperiode, å tilveiebringe et videosignal som representerer i.det minste de billedelementer som er lagret i den andre lageranordning (38) under den valgte tidsperiode og som i fremvisningen tilveiebringer suksessive bilder av objektet i bevegélse, i hvilket videosignal, i tilfelle av overlapping av suksessive bilder, den seneste verdi for et billedelement som er lagret i den andre lageranordning (38), har forrang fremfor verdier som er avledet og tidligere lagret i den andre lageranordning (38) under den valgte tidsperiode for det samme billedelement.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at den første svitsjeanordning (34) er operativ for å kople det innkommende videosignal til den andre lageranordning (38) bare når et innkommende billedelement er for-skjellig fra det signal som er lagret i den første lageranordning (54) for det samme billedelement, for derved å bringe den andre lageranordning (38) til å inneholde signaler for bare de billedelementer som under den valgte tidsperiode har avveket fra det i den første lageranordning (54) lagrede referansehelbilde.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den første krets i slutten av den valgte tidsperiode er innrettet til å innsette de billedelementsignaler som er lagret i den andre lageranordning (38), i stedet for de tilsvarende billedelementsignaler som er lagret i den første lageranordning (54) , og til å tilføre det resulterende innhold av den første lageranordning (54) til en utgangsledning (52) .

8. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at den andre lageranordning (38) er et helbildelager som er innkoplet i en sløyfe i' hvilken den lagrede videoinformasjon sirkuleres, og at den første krets inneholder en merkemodul (42) for å tildele et identifiserende signalelement til hvert billedelementsignal som er lagret i den andre lageranordning (38), at den andre svits jeanordning (32) er innrettet til å tilføre det innkommende videosignal til en utgangsledning (52), og at den første svits jeanordning (34) er innrettet til, som reaksjon på de identifiserende signal-elementer, å innføre de billedelementsignaler som er lagret i den andre lageranordning (38), i det videosignal som til-føres til utgangsledningen (52).

9. Innrétning ifølge krav 8, karakterisert ved at den andre lageranordning (38) ved starten av den valgte tidsperiode er fylt av binære digitalverdier for alle billedelementer i det da eksisterende videohelbilde, men hvor alle de minst signifikante bits (LSB) har den ene av de to binære verdier, og hvor senere lagrede billedelementer får sine mest signifikante bits satt lik den andre av de to binære verdier, idet verdien av den minst signifikante bit ut-gjør det nevnte, identifiserende signalelement.

10. Innretning ifølge ett av kravene 5-9, karakterisert ved at den omfatter s tyre anordn inge r (4 4,

46) som kan betjenes av en bruker for å styre starten og avslutningen av den valgbare tidsperiode.

11. Innretning ifølge ett av kravene 5-10, karakterisert ved at i det minste den første lageranordning (54) er et digitalt helbildelager som er innrettet til å lagre et digitalt kodet, innkommende fjernsynssignal.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at de første og andre lageranordninger (54, 38) er digitale helbildelagre.

13. Innretning ifølge krav 11 eller 12, og som er innrettet til å motta innkommende fargefjernsynssignaler med luminans- og krominanskomponenter, karakterisert ved at sammenlikneren (36) er innrettet til å sammenlikne billedelementer i senere innkommende helbilder som hvert er tidsforskjøvet et ulike antall fjernsynshelbilder fra det lagrede referansehelbilde, med tilsvarende billedelementer i referansehelbildet, og at den første krets inneholder et kamfilter (40) for å modifisere krominanskomponenten av det billedelement som er lagret i den andre lageranordning (38), slik at det er i riktig faseforhold for å adderes til krominanskomponenten i det innkommende fargevideosignal.