NO150342B - Toerre, vannloeselige partikler av kaffe, samt fremgangsmaate for fremstilling av et kaffepulver bestaaende av slike parikler - Google Patents

Abstract

Tørre, vannløselige partikler av kaffe, samt fremgangsmåte for fremstilling av et kaffepulver bestående av slike partikler.

Description

Innretning for nøyaktig plasering i forhold til en trykkemekanisme av skriftmateriale som manuelt føres inn i mottagningsrennen til en regnemaskin eller lignende kontormaskin.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for sikring av nøyaktig plasering i

forhold til en trykkemekanisme av skriftmateriale som manuelt føres inn i mottagningsrennen til en regnemaskin eller lignende

kontormaskin.

Det som er vanlig, når man maskinskriver

spesielle ting på et skriftmateriale såsom sjekker og lignende, er at maskinoperatøren stikker hvert ark skriftmateriale inn i en nøy-aktig formet mottagelsesrenne og fører arket

for hånd inntil det støter an mot en margstopper som danner en skriveposisjon, og denne stopper inngår i rennekonstruksjonen. —

Skjønt denne manuelle plasering av skrive-materialet er tilstrekkelig når det som skal

skrives på det bare må være tilstede i et om-trentlig avgrenset skrivefelt, dvs. kan betraktes som godtagbart innsatt, selv om det er

noen avvikelser innenfor de tillatte grenser den

ene eller annen vei fra skriftmaterialets ende,

krever visse fremgangsmåter som for tiden

anvendes i moderne kontorvirksomhet ved

behandling av skrivemateriale (såsom automatisk avlesing av alle maskinskrevne tegn som

er tilstede på sjekker og lignende) at det

maskinskrevne som er tilstede på skriftmaterialet holdes innenfor et nøyaktig avgrenset

trykkefelt, dvs. at det ikke varierer i noen

nevneverdig grad den ene eller den annen vei

fra skriftmaterialets ende.

Det er fra før kjent å anordne en automatisk virkende mekanisme for tilveiebringel-

se av et marganslag for innsatt skriftmateriale slik at skriftmaterialet beveges fra en første innlagt stilling til en endelige stilling. Disse kjente mekanismer er imidlertid forbundet med den ulempe at de utgjør en integre-rende del av en plan flate i maskinen og må utføres i denne samtidig med fremstillingen av platen.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en billig og lett fremstillbar innretning som lett kan innbygges i en maskin etter fremstillingen og lett kan justeres slik at maskinen kan trykke på det innlagte skriftmateriale på variable steder for derved å imotekomme de enkelte kunders krav. Denne hensikt oppnås ved at det ifølge oppfinnelsen er tilveiebragt en innretning for nøyaktig plasering i forhold til en trykkemekanisme av skriftmateriale som manuelt føres inn i mottagningsrennen til en regnemaskin eller lignende kontormaskin, hvilken innretning omfatter en hoveddrivmekanisme, en fast stopper som samvirker med bunnkanten av det inn-førte skriftmateriale for derved å bestemme den linje som skal trykkes, en margstopper mot hvilken en vertikal kant av skriftmaterialet er tett hosliggende ved innføringen i rennen, en flyttemekanisme for forskyvning av margstopperen en forutbestemt strekning i rett vinkel på skriftmaterialets innførings-retning og mekanismer som holder skriftmaterialet fast under trykkingen, hvilken innretning ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at flyttemekanismen betjenes av et organ i hoveddrivmekanismen og omfatter en drivstang som er forbundet med margstopperen og med en svingbart opphengt betjeningsarm som er leddforbundet med en kamarm, hvilken kamarm samvirker slik med en kam på organet at ved begynnelsen av hver maskinoperasjonssyklus betjener drivstangen margstopperen slik at skriftmaterialet plaseres i en nøy-aktig stilling i forhold til trykkémekanismen.

Andre detaljer og kjennetegn ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskri-velse av det på tegningene viste utførelses-eksempel.

På tegningene viser fig. 1 et riss sett bak-fra av en regnemaskin med en innretning ifølge foreliggende oppfinnelse, hvorhos ma-skinhuset er fjernet. Fig. 2 viser et riss sett forfra av en fast skriftmaterialrenne og deler av den tilhørende mekanisme. Fig. 3 viser en perspektivdetalj i forstør-ret målestokk av en betjeningskam som er festet på maskinens bakre drivaksel. Fig. 4 viser en perspektivdetalj i for-størret målestokk av en stoppe- og flyttearm i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 viser et sideriss av skriftmaterial-fastholdningsmekanismen og viser mekanis-mens montering i forhold til skriveenheten, og mekanismen er vist i upåvirket stilling i forhold til tilhørende skrivematerialrenne. Fig. 6 viser et meget forstørret detaljriss av en del av mekanismen på fig. 5 etter linjen 6—6 med mekanismen i en effektiv stilling i forhold til det tilhørende skriftmateriale.

Maskinmekanisme.

Fordi den mekanisme som skal sørge for operasjonssyklusen i f.eks. en regnemaskin er vel kjent i faget, vil bare den del av mekanismen som er nødvendig for å forstå oppfinnelsen bli tatt med. Ved å betjene enten en elektrisk motor eller et betjeningshåndtak (ikke vist) bringes en bakre maskindrivaksel 15 til å dreie seg først mot urviseren og så med urviseren tilbake til sin hvilestilling (fig. 5). Som vist i fig. 1, er drivakselen 15 opplagret mellom maskinens venstre og høyre vertikale sideplater 10 og 11 og danner den nedre bæreanordning for et par adskilte siderammer 16a og b i trykkeanordningen, idet rammene er ytterligere støttet i sine øvre ender av en fast aksel 17 som går mellom sideplatene 10 og 11 (se igjen på fig. 5). Dreiing av den bakre drivaksel 15 under hver maskinoperasjon set-ter igang flere maskinoperasjonsfunksjoner hvorav én er igangsetting av en flerhet låse-deler (ikke vist) for utløsning av tilhørende typehammere 18.

Utløsning av låsedelene tillater typehammerne 18 å slå mot valgte typedeler 19 som sitter på de øvre ender av tilhørende typearmer 20. Disse typearmer 20 er differensielt innregulert nær begynnelsen av hver maskinoperasjonssyklus overensstemmende med sif-rene i det tall som er selektivt innført i maskinen. Når hver typedel 19 rammes av sin tilhørende hammer 18, hvilket finner sted nær midten av maskinens operasjonssyklus, drives denne typedel 19 til berøring med en papir-plate 14. Ved hjelp av et vanlig farvebånd (ikke vist) trykkes det som står på typedelen på skriftmaterialet som ligger an mot platen 14.

Skrivematerialmottagende renne.

Langs forsiden av platen 14 og anbragt mellom platen og de tilhørende typearmer 20 (fig. 1 og 5) strekker det seg en skriftmaterialmottagende renne som er angitt ved hjelp av tallet 25. Rennen 25 er festet på plass ved hjelp av et par knektdeler 26 (bare én er vist på fig. 1) til oversiden av en horisontal stang 13. Rennen 25 (fig. 2 og 5) omfatter en bakre

vegg 27 og et par forbundne frontveggdeler

28 og 29 som er adskilt fra bakveggen i et fast

forhold ved hjelp av passende anordninger, her naglene 31 som går gjennom dem og gjennom en mellomliggende avstandsstrimmel 30 som går langs veggdelenes kanter. Den høyre ende på bakveggen 27 og den fremre veggen 28 er likeledes adskilt med mellomrom og festet ved hjelp av ytterligere nagler 31 som går gjennom nok en avstandsstrimmel 32 som er anbragt mellom veggene. Som det ses best på fig. 2 blir derved både den høyre ende og top-pen av rennen -25 fri og klar til å motta sjekker og lignende skriftmateriale som settes inn for hånd mellom bakveggen 27 og de forbundne fremre veggdeler 28 og 20. Den vertikale innstilling av skriftmaterialet inne i rennen 25 oppnås automatisk når den nedre kant på skriftmaterialet hviler på den øvre overflate på avstandsstrimmelen 30 og den horisontale innstilling av skriftmaterialet bestemmes av hvor langt til høyre langs rennen maskinope-ratøren fører dette for hånd.

Det vises igjen til fig. 1 hvor det ses at bakveggen 27 i rennen 25 er utstyrt med et utskåret parti 27a umiddelbart bak gruppen av typearmer 20 og at nok et utskåret parti 28a er frembragt i rennens fremre veggdel 28. Utsnittet 28a tillater de valgte typedeler 19 når de rammes av de tilhørende trykkh ammere 18, etter å ha støtt mot det vanlige farvebånd, å kontakte et hvilket som helst skriftmateriale som er plasert inne i rennen 25 og å tvinge det område av det som er plasert umiddelbart bak de valgte typedeler 19 (såsom .den stip-lede linjesone angitt ved 33 på fig. 2) gjennom utskjæringen 27a inn til trykkeanslag mot platen 14 bakenfor. Sonen 33 (fig. 2) kan således betraktes som om den represen-terer et skriftmottagende felt på skriftmaterialet som er satt inn i rennen 25, eller den vanlige skrivelinjen i regnemaskinen. I begge tilfelle er det i denne sone de valgte type-delene 19 vil drives mot papirplaten 14 som er bakenfor. Utløsning av typehammerne 18 nær midtsyklusen i en maskinoperasjon vil forårsake at det lages et skrevet avtrykk enten på skriftmaterialet som befinner seg i rennen 25, eller på et skriftmateriale på selve platen 14 når det ikke finnes skriftmateriale inne i rennen 25, idet begge er ved sonen 33 på fig. 2.

For å lette innsettingen og uttagningen av skriftmaterialet i rennen 25, er det øvre venstre hjørne på den fremre veggdel 29 bøyd forover (fig. 2), det samme gjelder resten av den øvre kantdel på veggdelen 29 og den øvre kant på veggdelen 28 (fig. 5). Bakveggen 27 har sin øvre kant bøyd bakover (fig. 5). For-bindelsen mellom de fremre veggdeler 28 og 29 kan lages ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning såsom ved hjelp av naglene 31. For at man øyeblikkelig skal kunne se skriftmaterialet inne i rennen 25, kan den fremre veggdel 29 være formet av et hvilket som helst passende transparent materiale.

Skriftmaterialestopper og flyttemekanisme.

Med en kortrenne 25 som beskrevet ovenfor kan skriftmaterialet beveges til høyre langs denne inntil det kommer i kontakt med den ovenfor beskrevne avstandsstrimmel 32. Denne plasering av skriftmaterialet i stilling vil være den normale praksis som følges når plaseringen i lengderetningen av en maskin-trykt opplysning på det ikke behøver å være helt nøyaktig — dvs. innen definerte trange grenser. Når en bestemt, nøyaktig posisjon for den skriftmottagende sone på skriftmaterialet som er satt ned i trakten, er meget viktig, som f.eks. av grunner som angitt ovenfor, er den opprinnelige manuelle plasering av det inne i rennen 25 utilstrekkelig, fordi man ikke har noen sikkerhet for at maskinoperatøren alltid vil være heldig med å få skriftmaterialet til å ligge an mot strimmelen 32 eller en hvilken som helst annen fast stoppeanordning som er skaffet tilveie. For å sikre en nøyaktig posisjon for skriftmaterialet som er satt inn i rennen 25 — dvs. slik at det som trykkes på det alltid vil være plasert i en nøyaktig og ikke-varierende sone langs denne, bringes føl-gende beskrevne mekanisme til å arbeide under maskinens arbeidsprosess, slik at den virkelig flytter skriftmaterialet fra dens opprinnelige (grove) posisjon inne i kortrennen nok til å bringe dettes skriftmottagende sone i den riktige trykkestilling i forhold til typearmene 20.

Ytterligere utskårne partier 27b og 28b er skaffet tilveie i henholdsvis bakveggen 27 og frontveggdelen 28 (fig. 1 og 2) og innrettet i forhold til hverandre. Disse ytterligere utskårne partier er her illustrert som opprett-stående deler på de tidligere beskrevne utskårne partier 27a og 28a. Nedover inne i kortrennen 25 ved utskjæringene 27b og 28b (fig. 1 og 2) strekker det seg en margstopper eller skiftearm 34 (fig. 4) som er konstruert slik at den glir fritt langs bredden på utskjæringene 27b og 28b. Den øvre endedel på armen 34 liggér fritt inne i rennen 25, mens den nedre enden på armen 34 i haledelen 34a glidende står i inngrep med rennen 25 — dvs. går glidende ned mellom bakveggen 27 og den fremre veggdel 28 i denne. I virkeligheten danner haledelen 34a på stoppe- og skiftearmen 34 en nedre styring for å bibeholde en jevn bevegelse av armen inne i rennen 25. En skriftmaterialmottagende del 35 er festet på den øverste enden av armen 34, slik at den stikker over rennen 25. Som vist i fig. 1, er delen 35 presspasset ned på en øvre flikdel 34b på armen 34. Nok en anslagsdel 36 for skriftmaterialet er festet ved hjelp av skruene 37 på en senterdel av armen 34, slik at den vil befinne seg inne mellom utskjæringene 27b og 28b. Som det best forstås ut fra fig. 4, er både delene 35 og 36 av en slik konstruksjon at de danner et par horisontalt adskilte og vertikalt innrettede V-formede riller som er i stilling til å ta imot den høyre kant på skriftmaterialet som er satt inn i rennen 25. Som det best ses på fig. 2, danner delene 35 og 36 på armen 34 en positiv stoppeanordning i lengderetningen for skriftmaterialet, når dette for hånd settes inn i rennen 25. Nok en øvre del 34c på armen 34 og som likeledes stikker over rennen 25, er bøyet bakover, slik at den stikker ut noe bak denne. En bøyleklammer 38 er festet til den nedre overflate på delen

34c, hvilken klammer 38 ved hjelp av en låse-skrue 39 er festet til den høyre ende på en drivstang 40. Som vist i fig. 1, går stangen 40 fra klammeren 38 en nøyaktig distanse til

venstre langs den bakre kant på bakveggen 27 i rennen, og er så bøyd nedover og svingbart forbundet med den øvre ende på en tilhørende betjeningsarm" 41 som har en fjær 41a festet

til seg for å bringe den tilbake i stilling.

Holdebrakettene 42 og 43, som begge er festet til den bakre overflate på bakveggen 27, bærer

glidende, ved hjelp av lagerdelene 44 (fig. 5) den del av drivstangen 40 som strekker seg langs bakveggen (fig. 1).

Som vist i fig. 1, har betjeningsarmen 41 sin nedre ende opplagret på en støtteknast 45, hvilken knast 45 stikker bakover fra en bra-kett 46 som er festet til det nedre venstre hjørne på en maskinbakrammeplate 12. Nok en knast 47 som stikker bakover fra bra-ketten 46 bærer roterbart en kamarm 48, hvilken kamarm 48 har en rulle 49 som er holdt i ansettelse mot en kamoverflate som er anordnet på den ytre kant av en buet kam 50 som er festet på den venstre enden av maskinens bakre drivaksel 15. Som vist på fig. 3, har kamdelen 50 en øvre armdel 50a som er festet på en drivskive 51 som er anordnet på akse-len 15.

Et ledd 52 kobler operativt betjeningsarmen 41 og kamarmen 48 sammen, slik at en bevegelse som bibringes kamarmen 48 ved å oscillere kamdelen 50, vil overføres til betjeningsarmen 41 som i sin tur får stangen 40 til å trykkes frem og tilbake langs den faste renne 25. Som vel kjent, er leddet 52 som er vist her (fig. 1) av den regulerbare type for at man kan ha et nøyaktig og dog lett for-anderlig operativt forhold mellom armene 41 og 48.

Den første vippende bevegelse som bibringes maskinens bakre drivaksel 15, (mot urviseren på fig. 5 og med urviseren på fig. 3) bevirker at stangen 40 flyttes til venstre (fig.

2) og til høyre (fig. 1), og på samme måte vil

den returvippende bevegelse som bibringes den (med urviseren på fig. 5 og mot urviseren på fig. 3) av fjæren 41a utvirke at stangen 40 bringes tilbake til sin utgangsposisjon. Denne bevegelse av stangen 40 overføres til stoppe-og skiftearmen 34 hvorved, hvilket best kan ses på fig. 2, armen 34 først beveges en nøy-aktig distanse til venstre langs rennen 25 og deretter returneres til høyre til dens startposi-sjon — dette hender for hver maskinarbeidssyklus som settes igang. Denne flytting fra armens 34 hvileposisjon, hvilken hvileposisjon er bestemt av befestigelsesstedet for armen på den høyre ende av drivstangen 40, vil finne sted før midten av hver maskinarbeidssyklus. mens returen av armen 34 til hvileposisjonen ikke finner sted før nær enden av hver maskinoperasjon. Skjønt begge hvilestillingene og utstrekningen av bevegelsen for stoppe- og skiftearmen 34 lett kan reguleres så det passer

for øyeblikkets behov, er de viktigste faktorer at delen 36 på armen 34 beveger seg fritt innenfor de utskårne partier 27b og 28b i rennen, og at størrelsen på bevegelsen i denne sammen med delen 35 som også sitter på armen 34, er tilstrekkelig til å gå i inngrep med og flytte til venstre langs kortrennen 25 et hvilket som helst skriftmateriale som manuelt er plasert i dens umiddelbare nærhet. For dette formål mener man at en flyttebevegelse på et skriftmateriale i nærheten av 16 mm, såsom

fra den stilling på delen 35 som er trukket opp med hele linjer (fig. 2) til den stilling som er trukket opp med stiplet linje, vil være effektiv til endelig å plasere skriftmaterialet som er grovt plasert av maskinoperatøren, da det opprinnelig ble plasert i rennen 25. Dette betyr at maskinoperatøren med hell har ut-ført operasjonen med å sette inn skriftmaterialet så lenge som dets høyre kant kommer innenfor 16 mm av de vertikalt innrettede V-formede riller i delene 35 og 36.

Selvfølgelig er den nøyaktige avstand som stoppe- og skiftearmen 34 går, slik at skriftmaterialet som delene 35 og 36 er i inngrep med bringes til å plasere sitt skriftmottagende felt i nøyaktig innretning med gruppen av typearmer 20. Dette er sonen 33 hvor skrivin-gen på skriftmaterialet vil finne sted nær maskinoperasjonens midtsyklus, hvilket er like etter at stoppe- og skiftearmen 34 har fullført sin funksjon ved å flytte skriftmaterialet fra grovinnstillingen til fininnstillingen. Det er åpenbart at skriftmaterialets grovinnstilling bestemmes av hvor maskinoperatøren manuelt pla.serer dette, enten liggende an mot delene 35 og 36, eller med et mellomrom fra disse. Skjønt en enkelt del 35 eller 36 normalt ville være nok til å utføre det ønskede skriftmateriale-flytte-oppdrag, sikrer tilveiebringelsen av begge disse nøyaktig plasering av skriftmaterialet selv om en del av dets høyre kant eller kanskje en hjørnesone er brettet inn eller på annen måte ødelagt. Tidligere skifting eller lignende festing av skriftmaterialet til en fak-tura eller regning kan mange ganger ødelegge en hjørnedel på det, likeledes forårsaker det at man river skriftmaterialet av en blokk eller ut av en bok at dette mange ganger får en meget ujevn kant.

F' ast spenningsme kanisme

for skriftmateriale.

Etter at skriftmaterialet, gjennom den nettopp beskrevne stoppe- og skiftemekanis-mes påvirkning, er flyttet til en fininnstilling i forhold til typearmene 20, er det viktig at skriftmaterialet holdes der under hele trykke-operasjonen som nu utføres av de tilhørende typehammere 18. For å sørge for dette går nok en mekanisme som settes igang for hver maskinoperasjonssyklus, i inngrep med skriftmaterialet umiddelbart etter at finplaseringen av det er fullført og klemmer dette mot platen 14 inntil skriveoperasjonen er fullført.

Som vist i fig. 2, danner ytterligere utskårne partier 28c i veggen 28 et par nedover-stikkende fingre 55, en plasert nær hver ende av trykkesonen 33. Begge deres ender slutter noe nedenfor trykkesonen. Disse fingre 55 kan, når man tar i betraktning den type materiale som er anvendt til å fremstille den fremre veggdel 28, lett tvinges ut av delens 28 plan ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning, hvoretter de automatisk vil gå tilbake til sin normale plane flukt med delen 28.

En anordning for å tvinge hver av disse fingre 55 bakover, hvilket bringer disse til å klemme skriftmaterialet som sitter i rennen mot platen 14, er vist i fig. 5. Som vist, er en klemmesleide 56 ved hjelp av langstrakte slis-ser 57, som griper om et par styreknaster 58 med mellomrom mellom og som stikker ut fra hver av siderammene 16a og 16b (se også fig. 1), anbragt for horisontal forflytningsbeve-gelse langs den øvre ende på hver av rammene 16a og 16b. Som det best ses på fig. 1 og 2 er hver av disse glidere 56 formet slik at de har en øvre nesedel 56a som er rettet inn i forhold til fremre overflate på den tilhørende av fingrene 55. I hvert tilfelle tvinger en fjær 59, som er strukket ut mellom en knast 60 på sleiden 56 og den fremste av styreknastene 58, sleiden 56 ettergivende forover, dvs. til en normal posisjon hvor den øvre nesedel 56a på denne holdes ute av inngrep med den tilhøren-de finger 55. Som illustrert på fig. 5, er en slik normal f jærbelastet posisjon for hver sleide 56 begrenset- av de bakre veggdeler i de langstrakte slissene 57 som kommer i inngrep med de tilhørende styreknaster 58.

En drivarm 62 er svingbart anbragt på hver ende av en trykkemekanismeaksel 61, slik at det er én anbragt på hver av de ytre sider i hver sideramme 16a og 16b. Hver av disse armer 62, som det lettest ses på fig. 5, er fjærende tvunget mot urviseren under normal spenning fra en tilhørende fjær 65 som er strukket ut mellom en øvre knast 63 og den tidligere beskrevne knast 60 som sitter på den tilhørende sleide 56. Hvor langt denne arm 62 vippes i retning mot urviseren bestemmes av nok en knast 64 på denne og som kommer i inngrep med en nedre haledel 56b på den til-hørende sleide 56. Fjæren 59 har tilstrekkelig styrke til normalt å holde sleiden 56 ut av inngrep med dens finger 55. Fjæren 65 har i tillegg til at den er tilstrekkelig sterk til normalt å holde armknasteri 64 mot sleidens nedre haledel 56b — dvs. fjærende tvinge drivarmen 62 mot urviseren — en styrke som er tilstrekkelig til å overvinne fjæren 59 og trekke sleiden 56 bakover langs styreknastene 58 når en vippende bevegelse med urviseren bibringes drivarmen 62.

På maskinens bakre drivaksel 15 er det festet et par kamarmer 66 (fig. 1) som hver har en drivknast 67 som er innrettet i forhold til den nedre endedel 62a (se fig. 5) på en tilhørende drivarm 62. Ved oscillering av kamarmene 66 i løpet av hver maskinoperasjonssyklus først mot urviseren og så med urviseren (fig. 5), bringes hver av drivarmene 62 til å vippe en nøyaktig distanse med urviseren når de nedre endedeler 62a på disse blir berørt av knasten 67 og så tillates å vende tilbake mot urviseren til hvilestillingen (som vist) når knasten 67 går ut av inngrep. Når de vippes i retning med urviseren, hvilket finner sted like før midten av maskinoperasjonssyk-lusen, bringer hver av drivarmene 62 ved hjelp av sin fjær 65 den tilhørende sleide 56 til å flyttes bakover i en grad som, som illustrert i detalj på fig. 6, bøyer den innrettede finger 55 inn i inngrep med platen 14 bakenfor. Den del av skriftmaterialet som befinner seg i rennen 25 bak hver finger 55 vil selv-følgelig, selv om det ikke er vist på tegningene, bli positivt fastklemt av fingeren mot platen 14. Som det ses på fig. 2 holder dette effektivt det skriftmottagende felt på sjekken som er sonen 33, fast i kontakt med papirplaten 14. Når man tar i betraktning den radiale plasering av hver av kamarmene 66 på hoveddrivakselen 15, finner tidspunktet for vippingen med urviseren av hver drivarm 62 — og derfor bakoverflyttingen av sleidene 65 — sted umiddelbart etter at den beskrevne skriftmaterialstoppe- og flyttemekanisme har fullført sin finplasering av skriftmaterialet som opprinnelig er grovplasert inne i rennen 25. Dette er selvfølgelig like før begynnelsen på den skriveoperasjon som maskinen utfører. Returneringen av ■ hver drivarm 62 mot urviseren til hvilestillingen under påvirkning av fjæren 59 finner sted umiddelbart etter at skriveoperasjonen er fullført på skriftmaterialet i rennen, , ved oscillering av kamarmene 66 tilbake til deres utgangsstillinger. På dette tidspunkt springer fingrene 55 tilbake til sine normalt plane stillinger, frigir på denne måte skriftmaterialet og tillater at maskinopera-tøren fjerner dette fra rennen 25.

Claims (3)

1. Innretning for nøyaktig plasering i forhold til en trykkemekanisme av skriftmateriale som manuelt føres inn i mottagningsrennen til en regnemaskin eller lignende kontormaskin, og omfattende en hoveddrivmekanisme, en fast stopper som samvirker med bunnkanten av det innførte skriftmateriale for derved å bestemme den linje som skal trykkes, en margstopper mot hvilken en vertikal kant av skriftmaterialet er tett hosliggende ved innføringen i rennen, en flyttemekanisme for forskyvning av margstopperen en forutbestemt strekning i rett vinkel på skriftmaterialets innføringsretning og mekanismer som holder skriftmaterialet fast under trykkingen, karakterisert ved at f lytterne-

kanismen (40—50) betjenes av et organ (15) i hoveddrivmekanismen og omfatter en drivstang (40) som er forbundet med margstopperen (34) og med en svingbart opphengt betjeningsarm (41) som.er leddforbundet (52) med en kamarm (48), hvilken kamarm (48) samvirker slik med en kam (50) på organet (15) at ved begynnelsen av hver maskinoperasjonssyklus betjener drivstangen (40) margstopperen (34) slik at skriftmaterialet plaseres i en nøyaktig stilling i forhold til trykke-mekanismen.

2. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at margstopperen (34) er forsynt med V-formede deler (35, 36) som er beregnet for inngrep med den vertikale kant på skriftmaterialet.

3. Innretning ifølge påstand 1 eller' 2, ved hvilken rennen som mottar skriftmaterialet omfatter fremre og bakre vegger som er festet sammen i det minste nederst, slik at det dan-nes faste stoppere, karakterisert ved at holdemekanismen (55—65) omfatter en fjærende holdefinger (55) formet i og normalt liggende i plan med en av veggene (28) i rennen, en betjeningssleide (56) som normalt holdes (fjæren 59) ut av operativ forbindelse med holdefingeren (55) og en svingbart opplagret betjeningsarm (62) som normalt holdes fjærende (fjær 65, knast 64) i kontakt med betjeningssleiden (56) og vippes i løpet av hver maskinoperasjon, slik at betjeningssleiden (56) går i fjærende inngrep med og bøyer holdefingeren (55) ut av veggens (28) plan og inn i kontakt med skriftmaterialet for å holde dette i den nøyaktige posisjon inne i rennen (25).