NO146662B - Styresystem for en kontinuerlig arbeidende presse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et styresystem for en kontinuerlig arbeidende presse for fremstilling av sponplater, sjiktpress-stoff eller lignende og med to endeløse omløpende drevne formbånd som løper overfor hverandre i en pressestrekning hvor utgangsmateriale presses sammen mellom formbåndene.

En presse av denne type er kjent ifra DE-OS 2157746. I en slik presse fremstilles eksempelvis sponplater på den måten at en flat kake av med harpikslim fuktede spon transporteres på det nedre formbånd inn i pressestrekningen og der mellom nedre og øvre formbånd utherdes til en kompakt plate, under trykk og varmetilførsel. Vesentlig er her at kaken i ennå ikke helt ut-herdet tilstand ikke underkastes forskyvninger eller andre de-formeringer utover en rent lineær sammentrykking, fordi dette vil bevirke en løsgjøring av de inntråtte bindinger i sponmassen og vil kunne gi en plate med dårligere kvalitet. Det er derfor vanlig å drive de fra begge sider mot banen virkende formbånd, henholdsvis med disse omløpende ytterligere bånd, med et eneste drivverk, for derved å utelukke hastighetsforskjeller (FR-PS 1469225, US-PS 3521552, DE-PS 1009797).

DE-OS 2 2 3180 2 vedrører et anlegg for fremstilling av sponplater, fiberplater o.l., innbefattende en formp.resse, som svarer til en presse av den innledningsvis nevnte type og hvor de fra begge sider mot utgangsmaterialet virkende pressebånd likeledes er mekanisk koblet og har felles drift. Gjennom formpressen løper et transportbånd som bærer utgangsmaterialet og overfører det til ytterligere transportbånd i anlegget. Også i DE-OS 2231802 tilstreber man en slik styring av anlegget,at utgangsmaterialet på sin vei gjennom formpressen og gjennom transport-båndsystemet ikke skades ved riving, ristdannelser eller opp-stuving. Den idé som fremmes i DE-OS 2231802 går ut på at dreiemomentbehovet i den kontinuerlig arbeidende formpresse skilles fra dreiemomentbehovet til det gjennom pressen førte transportbånd. Transportbåndet skal således bare gi en tran-sportvirkning, ved åpnet presse. Transportvirkningen er i hovedsaken konstant, slik at transportbåndsysternet lett lar seg regulere slik at det ikke oppstår noen hastighetsforskjeller. Formpressen derimot, som må kunne gi varierende ytelser alt etter de for sammentrykkingen av utgangsmaterialet nød-vendige krefter, reguleres separat.

Ved den kjente presse som ligger til grunn for oppfinnelsen, og som er nevnt innledningsvis, overføres hele drivkraften for transport og pressing gjennom de to formbånd, som drives via sine bryteruller. Ved en slik anordning kan det av flere grunner være uønsket å ta hele kraftbehovet fra et eneste drivverk. Dette kan ha konstruktive begrunnelser, eksempelvis når bryterullene til de to formbånd ligger langt fra hverandre. Særlig ved de store effekter som her kan forekomme, ville drivverket* i e^t slikt tilfelle bli for krevende. Det kan derfor i et slikt tilfelle være hensiktsmessig å dele opp den to-tale, betydelige driveffekt på to motorer, noe som ikke hører til teknikkens stand, og forsyne en av motorene med en turtallregulator for-konstantholding av båndhastigheten. ;Når man imidlertid har separate drivverk for formbåndene og disse arbeider ulikt, så kan det lett forekomme at det ene drivverk opptar en overveiende effektandel, mens det. andre drivverk på sett og 'vis trekkes med. Den hertil nødvendige effekt overføres gjennom det mellom formbåndene forhåndenvær-ende utgangsmateriale og utgangsmaterialet underkastes derfor skjærpåkjenninger som kan føre til oppløsning av uønsket grad eller til at bindinger i sponmassen ikke kommer i stand. ;Hensikten med foreliggende oppfinnelse er således å utforme ;et styresystem av den innledningsvis nevnte type ved formbånd med separate drivverk, av hvilke ett er forsynt med en turtallregulator for konstantholding av båndhastigheten, slik at fremløpet til de to formbånd i presses trekningen skjer syn-kront, uten at skjærkrefter overføres gjennom kaken. ;Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor et styresystem som angitt i krav 1, med de der angitte karakteristiske kjenne-tegn . ;Grunnen til at dreiemomentregulatoren skal kunne innstille ;de to drivverks dreiemomenter på ulike verdier er at de to formbånd underkastes ulike fremløpsmotstander under sitt ende-løse oppløp. Eksempelvis kan det nedre formbånd ha ekstra stasjoner i form av påføringsanordninger, kappeanordninger, avtaksanordninger og lignende. Herav følger et konstruksjons-betinget ulikt effektbehov for de to formbånd. Dette må kunne utlignes ved hjelp av dreiemomentregulatoren, slik at man for den bånddelen som ligger i pressestrekningen kan få samme effekter, slik at det ikke overføres noen parallelt med formbåndene virkende krefter gjennom sponmassen. ;Den underordnede turtallregulatoren til det ikke som lededriwerk arbeidende bånddriwerk har bare en funksjon ved tomgang av pressen. i denne tilstand holder turtallregulatcr-en bånddriwerkets turtall på en verdi som ligger over lede-driwerket, men forskjellen er naturligvis så liten som mulig. ;Når en sponkake kommer inn i pressen stiger effekt- og dermed dreiemomentbehovet. Da turtallregulatoren til det ikke som lededrivverk arbeidende bånddriwerk er innstilt på en høyere verdi vil denne turtallregulator vanligvis ha en tendens til å tilføre mer effekt til det tilhørende bånddriwerk. Da imidlertid formbåndene må løpe med samme hastighet i pressestrekningen, ville dette kunne føre til at til slutt nesten hele driwerkseffekten leveres fra det ikke som lededriwerk arbeidende bånddriwerk, mens det andre bånddriwerk trekkes med. Den kraft som da ville være nødvendig for medtrekningen ville overføres gjennom produktet, fra det ene til det andre formbånd. ;Her kommer dreiemomentregulatoren inn, idet den alltid, dvs. under alle betingelser holder de to driwerksdreiemomenter i det innstillbare forhold. Turtallregulatoren til det ikke som lededrivverk arbeidende bånddriwerk kan således ikke overføre mere effekt til dette bånddriwerk enn dreiemomentregulatoren tillater. På denne måten hindres at driveffekten overveiende går over på det ikke som lededriwerk arbeidende bånddriwerk. ;Det er for funksjonen vesentlig at skal-verdien til turtallregulatoren til det ikke som lededrivverk arbeidende drivverk kan innstilles en endelig verdi høyere enn skal-verdien til turtallregulatoren til lededrivverket. Dersom den førstnevnte turtallregulatoren kan innstilles på en lik eller lavere verdi, så kan man ikke lenger gjennomføre dreiemomentreguleringen. Ved en lavere verdi ville turtall-er-verdien til det ikke som lededriwerk arbeidende bånddriwerk ved belastet presse, når altså formbåndene går med samme hastighet (under forutsetning av like trommeldiametre) være høyere enn skal-verdien, slik a at turtallregulatoren ville ta vekk effekt og overføre drivverkseffekt til lededrivverket. Ved omtrent lik innstilling av turtallregulatorene vil man kunne få betydelige svingninger i effektfordelingen. Det er således nødvendig med et visst overskudd i det innstilte turtall, slik at er-verdien med sikkerhet aldri når skal-verdien. Dreiemomentene kan reguleres slik at de innbyrdes er like med en nøyaktighet på ca. +-10%. ;Turtallregulatoren til det ikke som lededrivverk arbeidende driwerk kan være - innstilt 1-10% høyere enn turtallregulatoren til det andre drivverket.' ;Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser et utførelseseksempel. ;På tegningene viser: ;Fig. 1 et skjematisk sideriss av en presse med det nye styresystem, ;fig. 2 viser et blokkskjema for styresystemet, ;fig. 3 viser et diagram som forklarer dreiemomentregulatorens ;karakteristikk. ;1 fig. 1 er det vist et øvre formbånd 1 som løper om på tvers av banen 4 anordnede ruller eller tromler 5,6. ;Det er videre vist et nedre formbånd 2 som løper overtromler ;11 og 12. Formbåndene 1 og 2 drives ved hjelp av tromlene. ;Formbåndene 1, 2 løper i den med pilen 16 antydede retning gjennom innretningen, slik at altså den på høyre side i fig. 1 ved hjelp av ikke viste anordninger påførte s<p>onmasse 4<* >trekkes inn i pressestrekningen 3. Deh utgående, sammenpres-sede bane 4 blir i det i fig. 1 venstre område av formbåndene 2 fjernet ved hjelp av egnede ikke viste anordninger. I pres-seområdet 3 er det.i det indre av formbåndene 1 anordnet en øvre støttekonstruksjon 17. Denne samvirker med en i det indre av det nedre formbånd 2 anordnet nedre støttekonstruk-sjon 18. Støttekonstruksjonene virker mot formbåndene 1, 2

og trykker dem sammen mot banen 4.

Støttekonstruksjonene 17, 18 består av bærere 19, 20 som er anordnet rett overfor hverandre henholdsvis' over og under arbeidsstrekningene til formbåndene 1 og 2. Hvert bærepar 19, 20 kan presses mot hverandre ved hjelp av spindler 13 som er plassert på siden av banen 4, slik at altså hvert bærepar i seg selv danner uavhengige trykkelementer. Mellom bærerne 19

og formbåndet 1 er det lagt en trykkplate 26. Mellom formbåndet 2 og bærerne 20 er det lagt en trykkplate 27. Trykk-platen 27 avstøtter seg mot hver bærer 20 ved hjelp av hyd-rauliske trykkelementer. Kraftutøvelsen til disse trykkele-mentene kan reguleres og man kan således stille inn en ønsket trykkfordeling over pressflaten. Trykkplatene 25, 27 overfører den av de enkelte trykkledd 19, 20 øvede kraft til formbåndene 1, 2 og inneholderkanaler hvori det er anordnet oppvarmings-

elementer, eller hvorigjennom et oppvarmingsmedium kan føres.

Mellom de mot hverandre vendte sider av trykkplatene 26, 2 7

og formbåndene 1, 2 er det anordnet rullekjeder 14. Formbåndene 1, 2 ruller på disse i forhold til trykkplatene 26,27. Rullekjedene er endeløse og løper om trykkplatene 26,27 i vertikale lengdeplan. Rullekjedenes returløp går i kanaler i trykkplatene 26, 27. Rullene i rullekjedene 14 overfører såvel trykket som varmen fra trykkplatene 26, 2 7 til formbåndene 1,2 og dermed tilbanen 4. I blokkskjemaet i fig. 2 er drivmotoren for trommelen 6 for det øvre formbånd 1 betegnet med 30. Drivmotoren for trommelen 11 for det nedre formbånd 2 er betegnet med 31. Naturligvis kan drivverkene 30, 31 også virke på tromlene 5,12. Det er heller ikke vesentlig at drivverket 30. driver-det øvre formbånd 1, mens drivverket 31 driver det nedre formbånd 2.

Dreiemomentforholdet mellom drivverkene 30, 31 reguleres ved hjelp av strøm fra' dreiemomentregulatoren 32. Forholdet mellom den til drivverkene 30, 31 tilførte strøm kan reguleres +-10%. I det viste utførelseseksempel velges innstillingen slik at den strøm som går til det nedre drivverk 31 alltid er litt større enn den strøm som går til det andre drivverket 30. Dette skyldes at det nedre formbånd 2 er lengre, går gjennom ekstra stasjoner og således har en litt større fremløps-motstand.

Det nedre drivverk 31 er lededrivverket. Dét er tilknyttet en turtallregulator 34 som påvirkes av en turtall-skal-verdi-giver 35.

Den av turtall-skal-verdigiveren 35 tilveiebragetskal-verdi blir i tillegg til turtallregulatoren 34 også gitt til turtallregulatoren 33 for det øvre drivverk 30. Denne turtallregulator avgir et signal for et alltid om en bestemt verdi høyere turall nQ for det øvre drivverk 30. Turtallet nQ ligger

mellom 1 og 10% over turtallet n , som turtallregulatoren 34

i det nedre drivverk 31.

I fig. 3 er dreiemomentregulatorens 32 karakteristikk antydet. Dreiemomentregulatoren 32 slipper bare igjennom strøm opp til en bestemt grense. Denne grense er bestemt av effektopptaket til drivverket 31, dvs. at ved økende effektopptak for drivverket 31 forskyves grensen oppover.

Ved tomgang slipper dreiemomentregulatoren 32 en viss tom-gangsstrøm I igjennom. Denne tomgangsstrøm er akkurat til-strekkelig til å la pressen løpe uten pressmasse.

Ved igangsetting av pressen stiger strømbehovet først langs kurvestykket 36, når grensen I og vil så ved økende turtall ligge på ett og samme nivå, i samsvar med det horisontale kurvestykket 37. Foreligger det imidlertid en belastning og forbruker drivverket 31 mer strøm, så vil denne strømmen for-skyve dreiemomentregulatorens 32 gjennomslippingsgrense oppover til verdien 1^. Strømmen kan altså stige langs kurvestykket 38 og vil så gå over i kurvestykket 39 ved 1^. Verdien 1^ er valgt slik at den i utførelseseksemplet er litt mindre enn den strømmengde som forbrukes av drivverket 31, slik at man også ved tilføringer av 1^, til drivverket 30 får en av-givning av dreiemoment fra drivverket 30 som er litt mindre, nettopp fordi det øvre formbånd 1 har et litt mindre dreiemomentbehov. Ved enda høyere strømforbruk i drivverket 31 skyves gjennomslippingsgrensen til dreiemomentregulatoren 32 opp til I0, og dreiemomentregulatorens 32 karakteristikk følger da den stiplede linje.

Når pressen kobles om til tomgang vil først turtallregulatoren 34 kjøre opp motoren 31 til det innstilte turtall n . Turtallregulatoren 33 vil innstille det øvre drivverk 30

på et litt høyere turtall n , og som følge av det mindre effektbehov ved tomgang vil den av drivverket 30 forbrukte

strømmengde ligge under I og derfor i ethvert tilfelle slippes gjennom av dreiemomentregulatoren 32.

Når så en sponkake kjøres inn i pressen, vil den nedre turtallregulator opprettholde turtallet n . For dette formål tilfører den drivverket 31 mer strøm og dermed en større effekt. Turtallregulatoren 33 vil som tidligere opprettholde det innstilte økede turtall nQ og øke den strøm som tilføres drivverket 30. Da formbåndene 1, 2 må bevege seg med den samme hastighet i pressestrekningen 3, ville en effektøkning til drivverket 30 føre til at dette trekker med seg det nedre formbånd 2. Dermed ville dets turtall-er-verdi i regulatoren 34 over-stige skal-verdien-, slik at regulatoren 34 ville strupe den til drivverket 31 tilførte effekt. Resultatet ville da være at til slutt praktisk talt bare det øvre drivverk 30 ville levere drivverkseffekt. For å hindre dette har dreiemomentregulatoren 32 den i fig. 3 viste karakteristikk. Den slipper nemlig bare igjennom strøm opp til en viss verdi, hvilken •verdi er avhengig av strøm- henholdsvis effektforbruket til drivverket 31. Turtallregulatorens 33 signal forblir uten virkning. Drivverket 30 får ingen øket strøm, men bare en i samsvar med innstillingen av dreiemomentregulatoren 32 fra drivverkets 31 strøm avledet verdi.

Ved belastning blir altså den på et høyere turtall nQ innstilte turtallregulator 33 satt ut av virkning og styringen av drivverket 30 overtas av dreiemomentregulatoren 32.

Begrensningen av strømmen I vod dreiemomentregulatorens 32 utgang til en bestemt, verdi hindrer ukontrollerbare effekt-fordelinger på drivverkene 30, 31. Fordelingen kan, under hensyntagen til de ulike fremløpsmotstander i formbåndene 1,

2 skje slik at formbåndene 1, 2 går gjennom pressestrekningen

3 med samme hastigheter, slik at det ikke overføres noen skjærkrefter i formbåndplanet gjennom sponkaken 4'.

Claims (3)

1. Styresystem for en kontinuerlig arbeidende presse for fremstilling av sponplater, sjiktpress-stoff og lignende og med to endeløst omløpende formbånd som løper overfor hverandre i en pressestrekning hvor utgangsmaterialet presses sammen mellom formbåndene, karakterisert ved at ved formbånd (12) med separate drivverk (31, 32), av hvilke ett (31) er forsynt med en turtallregulator (34) for konstantholding av båndhastigheten, er det anordnet en dreiemomentregulator (32) som sammenligner dreiemomentet til det med turtallregulator (34) forsynte, som lededrivverk arbeidende drivverk (31) med dreiemomentet til det andre drivverk (30) og regulere det slik at dreiemomentene innbyrdes over hele dreiemomentområdet alltid bibeholder et innstillbart forhold som er bestemt av formbåndenes ulike dreiemomentbehov, og at det ikke som lededriwerk arbeidende bånddriwerk (30) er tilordnet en turtallregulator (33) som er underordnet dreiemomentregulatoren (32), er høyere innstilt enn turtallregulatoren (34) til lededrivverket (33), og kan innstilles sammen med turtallregulatoren (34) til lededrivverket (31) med konstant turtallforhold.

2. Styresystem ifølge krav 1, karakterisert ved at dreiemomentene kan reguleres slik at de innbyrdes er like innenfor ca. H—10%.

3. Styresystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at turtallregulatoren (33) til det ikke som lededriwerk arbeidende drivverk (30) er innstilt 1 til 10% høyere enn turtallregulatoren (34) til det andre drivverket (31) .