NO146049B - Anordning for oppvarming av plane arbeidsstykker av termoplast - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av en vandig skummedyktig aerosolblanding.

Nærværende oppfinnelse vedrører

fremstillingen av vandige skummedyktige

aerosolblandinger som såvel spiselige som

uspiselige og som inneholder cellulose-krystallit-aggregater eller visse derivater

av cellulose-krystallitaggregater. Nærværet

av cellulose-krystallit- aggregatene eller

aggregatderivatene meddeler skummet ver-difulle egenskaper, f. eks. forbedret holdbarhet av skummet og mykhet, både med

hensyn til utseende og følelse. Etter å være

skummet opp eller ekstrudert fra aerosol-beholdere avvannes ikke skummet eller

faller sammen eller blir grovere ved hen-stand, dvs. utvikler en grov tekstur. Skummetmelk kan tjene som eksempel på et spiselig produkt, som i tillegg til forannevnte

forbedringer også kan forbedres ved reduk-sjon av kaloriinnholdet fordi fete materialer kan unngås, og materialet kan alli-kevel føles rikt i munnen. Kosmetika kan

tjene som eksempel på uspiselige produkter,

slik som såpe eller rensemidler, f. eks. bar-bersåpe.

De skummedyktige blandinger eller

aerosolblandinger i oppfinnelsen er karakterisert ved at det som dispergeringsmiddel

anvendes minst en vektprosent basert på

vekten av det skumbare materiale, cellulose med en polymerisasjonsgrad D.P. i

form av små desintegrerte aggregater av

krystaller eller derivater av disse og hvor

minst en vektprosent av cellulosen eller

derivatene med nivelert polymerisasjonsgrad har en partikkelstørrelse mindre enn

en mikron. Et smakstilsetningsmateriale

eller luktmeddelende materiale kan tilsettes, og hvis ønsket også et kremdannende materiale, vanligvis et lipid materiale, for å øke produktets kremlignende tilstand.

Cellulose-krystallit-aggregater er syre-uoppløselige produkter fremstilt ved en kontrollert sur hydrolyse av cellulose og som har en nivelert D.P. som gjenspeiler nedbrytningen av den opprinnelige fibrøse struktur hos det celluloseholdige kildema-teriale. Uttrykket «nivelert D.P.» henviser til den gjennomsnittlige nivelerte polymerisasjonsgrad målt i overensstemmelse med arbeidet av O.A. Battista: Hydrolysis and Crystallization of Cellulose», bind 42, Indu-strial and Engineering Chemistry, side 502—7 (1950). En framgangsmåte for å fremstille cellulose-krystallit-aggregater som har en nivelert D.P. og en fremgangsmåte for å desintegrere aggregatene for å redusere en aggregatmasse til kolloidal størrelse, er beskrevet i fransk patent nr. 1 194 486.

Som beskrevet i forannevnte franske patent, utsettes et cellulosemateriale for en kontrollert sur hydrolyse for å oppløse amorfe former av cellulose og som etter-later som residuum cellulosekrystallit-aggregater. Cellulosen utsettes for hydrolysebehandlingen over en tidsperiode og ved en temperatur tilstrekkelig til å øde-legge kontinuiteten av den fine struktur. En slik metode består i å behandle cellulose med en 2.5 n saltsyreoppløsning i 15 minutter ved oppløsningens kokepunkt. En annen egnet metode omfatter behandlin-gen av cellulose med en 0.14 normal (0.5 %) saltsyreoppløsning ved 121° C under trykk 1 en time. I overensstemmelse med frem-gangsmåten beskrevet i det franske patent vaskes det uoppløselige residuum fortrinnsvis fritt for syre.

Cellulose-kryistallit-aggiregatene som utvinnes fra hydrolysebehandlingen har en partikkelstørrelse innen området fra 1 eller 2 mikroner til ca. 300 mikroner slik som bestemt visuelt ved mikroskopisk under-søkelse og kan betegnes «som formede cellulosekrystallit-aggregater». Ved å utsette, slik som beskrevet i det franske patent, en masse av krystallit-aggregater for en mekanisk desintegrering for å gi en masse av desintegrerte aggregater, i hvilken minst 1 vektprosent av cellulose-krystallit-aggregatene har en partikkelstørrelse mindre en 1 mikron, har den desintegrerte masse evnen til å kunne suspenderes kolloidalt i vandige media; dvs. massen karakteriseres ved å danne en stabil suspensjon i vandige media, og massen karakteriseres ytterligere ved å danne en selvklebende film når en vandig suspensjon som inneholder ca. 1 % desintegrerte aggregater, påføres glass og suspensjonen får tørre.

Sammen med forannevnte D.P. egenskaper for krystallit-aggregatene er også deres kjemiske renhet stor, og materialet inneholder minst 95 %, fortrinnsvis minst 97—99 %, polyglucose, eller anhydroglu-cose-enheter, basert på kromatografisk analyse. Med hensyn til askeinnholdet, inneholder aggregatene fortrinnsvis mindre enn 100 deler pr. million, skjønt askeinnholdet kan ligge mellom 10 og 600 deler pr. million. Til sammenligning skal nevnes at konvensjonell fibrøs cellulose kan ha et askeinnhold på 1000 til 4000 deler pr. million.

Mekanisk desintegrering av aggregatene kan utføres på mange måter, f. eks. ved å utsette dem for riving i en mølle, eller for kuttevirkning ved høy hastighet, eller for innvirkning av høye trykk av størrelses-orden minst 350—700 kg/cm<2>. Desintegreringen utføres fortrinnsvis i nærvær av et vandig medium. Uansett hvilken metode som anvendes er desintegreringen sterk nok, slik at de resulterende desintegrerte aggregater karakteriseres ved å danne en stabil suspensjon i det vandige medium, i hvilket de er blitt revet, eller i hvilket de derpå kan dispergeres. Ved en stabil suspensjon forstås en fra hvilken aggregatene ikke vil skille seg ut, men forbli suspendert i ubestemt tid, selv i tidsperioder på uker og måneder. Slik som beskrevet i det følg-ende, er suspensjonen ved lavere konsentrasjoner av aggregatene en dispersjon, mens ved høyere konsentrasjoner danner den en gel.

Hvis de formede aggregater ikke desintegreres mekanisk, vil de etter å være blitt blandet med vann, avsette seg meget lik fint sand, og dette er tilfelle hvis de bare røres ut i vann. Dessuten vil mekanisk oppdeling eller maling av de tørre aggregater ikke desintegrere dem til en tilstand hvor de uten videre behandling vil disper-gere seg i vann og danne stabile dispersjo-ner eller geler.

Derivater av cellulose-krystallit-aggregater som i det vesentlige er topokjemiske derivater, har fysiske karakteristika og egenskaper lignende dem for cellulose-krystallit-aggregater. F. eks. har derivatene omtrent samme D.P. og en størrelse innen samme partikkelstørrelsesområde som krystallit-aggregatene fra hvilke de er blitt dannet, og de desintegrerte derivater har dispergeringsevne og suspensjons-dannen-de karakteristika lignende dem for desintegrerte cellulose-krystallit-aggregater. Kje-misk er substitusjonsgraden (D.S.) minst 0.01. D.S. henviser til den totale substitu-sjonsgrad som kan inkludere både hydro-file og hydrofobe substituenter. Derivatene kan dannes fra desintegrerte cellulose-krystallit-aggregater og vil ha en partik-kelstørrelse fra under 1 mikron til ca. 250 mikroner, direkte avhengig av aggregat-enes partikkelstørrelse. Eventuelt kan derivatene fremstilles fra ikke-desintegrerte aggregater og deretter desintegreres. Hvor D.S. er tilstrekkelig lav, slik at derivatene er vannuoppløselige og/eller uoppløselige organiske oppløsningsmidler, har de desintegrerte aggregat-derivater en enestå-ende og spesiell karakteristikk lignende den for desintegrerte krystallit-aggregater, med hensyn til deres evne til å danne stabile suspensjoner i ikke-oppløsende flytende media, hvilke media har evne til delvis å svelle de desintegrerte aggregater, forut-satt at derivatene danner minst ca. 0.5 vektsprosent av dispersjonen, og minst 1 vektsprosent av de dispergerte aggregat-derivater har en partikkelstørrelse som ikke overstiger ca. 1 mikron.

En rekke derivater av cellulose-krystallit-aggregater er tilfredsstillende.

Disse derivater omfatter f. eks. oksyda-sjonsderivater som inneholder 1 eller flere carbonylbindinger inklusive aldehyd, car-boxyl og blandede aldehyd-carboxylderi-vater; eterderivater karakterisert ved å ha en eller flere -OR grupper, hvor R kan være et alifatisk eller substituert alifatisk radikal, med enten rett eller forgrenet kje-de, og som inneholder fra 1 til 12 eller flere carbonatomer, et aryl eller aralkyl eller substituert aralkylradikal eller et carboxy-alkyl, hydroxyalkyl, cyanoalkyl, alkoxyal-kyl, aralkyloxyalkyl, eller et dialkylamino-alkylradikal; og esterderivater, f. eks. estere av uorganiske syrer slik som nitrater, nitri-ter, thiocyanater og fosfater og estere av organiske syrer slik som formater, acetater, propionater, butyrater, blandede acetatpro-pionater, blandede acetat butyrater, andre alifatiske sure derivater som inneholder opp til 18 eller flere carbontatomer og aryl eller aralkylestere, slik som f. eks. benzo-ater, fenylacetatestere, ftalatestere, naf-tonater og lignende.

For nærværende oppfinnelses formål er cellulosekrystallit-aggregatene og aggregatderivatene som har fysikalske karakteristika og egenskaper lignende dem for cellulose-krystallitaggregatene, ekvivalente. I nærværende beskrivelse anvendes uttryk-kene «cellulose-krystallit-aggregater» og «aggregater» for å betegne både cellulose-krystallit-aggregatene og aggregat-derivatene.

Mengden av aggregater eller aggregat-derivater som anvendes for fremstilling av et skummedyktig produkt, er selvfølgelig variabel, avhengig av det spesielle produkt, den ønskede tekstur og andre egenskaper; men vanligvis kan mengden hensiktmessig være fra 5 til 20 vektsprosent, og fortrinnsvis 9 til 11 vektsprosent av produktet. Mengder så lave som 1 % kan selvfølgelig brukes og vil gi i det minste noen av de virkninger som angis her, slik som skumstabilitet, hvithet og støpbarhet. Imidlertid slik som det vil være klart, økes disse virkninger etter som mengden av aggregater i produktet økes.

Det skummedyktige materiale kan være et protein eller protein-holdig kilde-materiale, hensiktsmessig det siste, som kan velges fra melk og melkeprodukter, fløte og fløteprodukter, kaseinf raks j onen av melk, ikke-kaseinholdige proteiner, na-triumkaseinat, lactalbumin, lactoglobulin, proteose-peptonfraksjonen av skummetmelk, gluten, soyabønnemel, gjær, gelatin, eggehvitte, eggeplomme og albumen. Med «gluten» slik som brukt her, forstås ikke bare gluten som sådant, men også et glu-tenholdig materiale.

Det protein-holdige skummedyktige materiale kan utgjøre ca. 3 til 15 vektsprosent av produktet.

Det skummedyktige middel kan være en overflateaktiv forbindelse, særlig fete syreestere, inklusive monoestere og diestere, av glycol, glycerol, sorbitol, sorbitan, og andre flerverdige alkoholer. Disse overflateaktive midler kan brukes i konsentrasjoner på 0.05 eller 0.1 til 1, 2, 5 eller også 10 vektsprosent av produktet. Lankjedede organiske syrer og deres salter er anvendelige, slik som natriumpalmitat, natrium-stearat, natriumoleat, eller blandinger av disse. Av verdi er også langkjedede alkoholer.

Andre anvendelige skummedyktige midler kan velges fra gummier, slik som carrageenin, tragacanth, arabicum, ghatti, og karaya-gummi; sjøplantekolloider, slik som agar, carrageen og natriumalginat; frøekstrakter slik som akasiebønner, kvede og kakao; stivelser og stivelsesderivater, som konverterte stivelser; vanndisperger-bare cellulosederivater slik som natrium-carboxymethylcellulose; pektiner slik som eplepektin og citruspektin; og modifiserte pektiner, slik som lave methoxypektiner. Mengden av slike midler kan være fra en tiendedel til noen få prosent, f. eks. 0.1 til ca. 5 %, fortrinnsvis 0.1 til 3 vektsprosent av produktet. Andre anvendelige skummedyktige midler er estere av polyoler som sorbitol, glycerol, mannitol, og polyoxy-ethylenglykoler, hvor syreandelen av este-ren fortrinnsvis er en fet syre med 12 til 18 carbonatomer.

Andre midler er polyoxyethylenglycoler og eterderivater av disse, slik som alkyl og alkylaryletere; også methoxypolyoxyethy-lenglycoler og deres esterderivater. Visse cellulosederivater er anvendelige, inklusive methylcelluloseeter, ethylcelluloseeter, hy-droxypropylcelluloseeter, blandet methyl-hydroxypropyl-celluloseeter, hydroxyethyl-celluloseeter etc, også dextraner og derivater av disse; dextriner. Ytterligere midler er vannoppløselige organiske alginater slik som propylenglycolalginat; lecithin; sjokolade, kakao, kakaosmør. Andre midler kan omfatte egnede alkyl og arylglycosider; oli-gosakarider; og polysakarider.

Det er klart at for fremstillingen av spiselige produkter må spiselige skummende midler anvendes, men for ikke-spiselige produkter kan være et ikke-spiselige materiale. De ovenfor beskrevne skummende midler kan brukes alene eller i forskjellige blandinger som består av to eller flere midler. Noen gir stabilt skum av seg selv, mens andre virker bedre i dette henseende i forbindelse med et annet middel, slik som f. eks. et fra den foran beskrevne overflateaktive gruppe av midler. I denne forbindelse skal bemerkes at krystallit-aggregatene og aggregat-derivatene virker til å stabilisere skummene. Aggregatene hvitner også produktet, meddeler det en tekstur-grad, og øker dets støpbarhet.

Hvis ønsket, kan aggregatene eller derivatene innarbeides i vanlige handels-produkter, i hvilke de øker skumstabilite-ten. Det skal forstås at ved skumstabilitet menes stabiliteten over en rimelig eller praktisk tidsperiode, f. eks. minst over en gjennomsnittlig varighet av måltidet i tilfelle næringsmiddel, eller over barberings-perioden i tilfelle barberskum.

Ethvert vanlig smakstilsettende materiale er egnet for anvendelse i matvarer, f. eks. vanilje, vanillin, sjokolade, frukter, fruktekstrakter, nøtter etc, slik som oppnådd fra vanlige kilder. Mengden kan vari-ere fra 0,05 til 2 vektsprosent, fortrinnsvis 0.2 til 1 vektsprosent av næringsmidlet.

I barberskum kan, hvis ønskes, en par-fyme eller annet ønsket luktmeddelende materiale eller mentol eller kamfer eller andre uspiselige komponenter tilsettes. I tannrensemidler kan innarbeides et smakstilsettende materiale og et mildt slipende materiale.

Hvis ønsket, kan noen komponenter, slik som oljeaktige eller fete materialer, innføres i produktblandingen ved hjelp av en bærer, ved hvilken de er oppløselige, slik som propylenglycol, i mengder f. eks. fra 1 eller 2 til 5 vektsprosent av produktet. Hvor bæreren ikke er ønsket, kan den oljeaktige eller fete komponent ganske enkelt smeltes og tilsettes blandingen i flytende tilstand.

Spesielle metoder for å fremstille skummedyktige næringsmidler og andre produkter illustreres i de etterfølgende eksempler. Vanligvis består en anvendelig metode i å rive krystallit-aggregatene eller aggregatderivatene i en egnet anordning eller et blandeapparat, blande inn i blande-apparatet under omrøring ingredienser som sukker, vann, skummende midler i smeltet form eller oppløst i en bærer, smakstilset-ninger og derpå homogenisere blandingen. En annen metode består i å blande alle in-grediensene, bortsett fra aggregatene, i en adskilt blander og derpå tilsette dette til de revne aggregater i rivingsanordningen, blande den hele blanding og homogenisere den. Eller aggregatene og vannet kan først homogeniseres, derpå kan de gjenværende ingredienser blandes og homogeniseres, og de to homogeniserte blandinger blandes.

En særlig anvendelig fremstillingsme-tode er å blande alle de oljeaktige eller fete materialer, og hvis ønsket, smelte dem sammen for å bringe dem i en flytende tilstand. Derpå tilsettes de tørre aggregater under omrøring for å oppnå en i det vesentlige tørr, frittflytende blanding. Sukker og smakstoff kan innarbeides i den sistnevnte, under opprettholdelse av dens tørre, frittflytende form. Blandingen er tilsynelaten-de tørr, skjønt i virkeligheten er de flytende komponenter i den sorbert, dvs. ad-sorbert og/eller absorbert, av aggregatene. Ved tilsetning av en vandig væske, slik som vann, melk eller skummetmelk, til den tørre blanding, fulgt av homogenisering og avkjøling, kan de skummedyktige produkter fremstilles ved hjelp av aerosol- appa-rater.

Hvilken metode som enn anvendes, er den resulterende blanding mer eller mindre

viskos, men flytbar suspensjon. Den kan skummes opp ved å anbringe den i en trykkporsjoneringsbeholder, fra hvilken den fjernes i luftig form. Hvis ønsket, av-kjøles blandingen når den anbringes i aerosol-anordningen for å oppnå at gassen holdes bedre tilbake. Drivmidlet for trykkbeholderen kan være enhver vanlig ikke-gif-tig, lukt- og smakfri gass, inklusive nitro-gen, nitrogenoksydul, carbondioksyd, di-klorodifluoromethan (Freon), blandinger av nitrogenoksydul og carbondioksyd, eller blandinger av perfluorocyclobutan med ethvert av de foregående.

Disse beholdere, vanligvis kjent som aerosolutporsjoneringsanordninger, kan ha et munnstykke på 0.7 mm diameter eller mindre. Til tross for munnstykkets lille størrelse kan blandingen passere gjennom dette og luftes under passeringen.

Skummedyktige produkter kan oppnås som har en jevn, rik tekstur i det minste sammenlignbare med kommersielle produkter og en luftig struktur overlegen disse med hensyn til stabilitet og/eller holdbarhet. Aggregatene hjelper til å gjøre produktet hvitt og gir også en bærer til det og gjør det egnet for utporsjonering i trykk - anordninger i en ønsket luftig form. Produktet kan også formes av utporsjonerings-ventilen eller andre utløpsorganer på beholderen. Skummetmelkprodukter med vesentlig redusert kaloriverdi og akseptable fra et hvert standpunkt, særlig med hensyn til deres kremlignende og luftige følelse i munnen, fremskaffes ved oppfinnelsen; og som vist i eksemplene, kan skummetmelkprodukter med ubetydelig kaloriverdi fremstilles. Oppfinnelsen kan også anvendes på produkter som ikke inneholder melk eller melkeprodukter.

Ved siden av disse produkter er andre spiselige, vispbare eller skummedyktige produkter mulig å fremstille ved hjelp av aggregatene, f. eks. osteskum og salatdres-sings, og sistnevnte er særlig egnet, f. eks. for å dekorere fruktdesserter. Ved osteskum kan det skummedyktige middel omfatte protein tilstede i osten, mens i salat-dressingen er det egg-protein. Det kan også tilsettes egnede smaktilsetninger, slik som løk, sennep, ost eller hvitløk til ethvert av disse preparater. Andre spiselige, skummedyktige produkter er frappéer, marengs, luftig is osv.

Oppfinnelsen kan illustreres ved de følgende eksempler: Eksempel 1: Cellulose-krystallit-aggregater ble fremstilt ved å hydrolysere sulfit-tremasse med en 0.5 vektprosent vandig oppløsning av HC1 i 45 minutter ved 121° C og det ble oppnådd et ikke tørret materiale som har en gjennomsnittlig nivelert D.P. på 235, et fuktighetsinnhold på 68.5 % og en partik-kelstørrelsesfordeling innen området 1 til 250 deler 300 mikroner. Dette materiale ble derpå vannet opp til en blanding som består av 32 vektsprosent aggregater og resten vann, og blandingen ble utsatt for riv-ning i 15 minutter i en Hobart-mixer, mo-dell N-50, med variabel hastighet. Det resulterende produkt var en mild gel som inneholdt 32 vektsprosent aggregater.

To preparater ble fremstilt betegnet som L og M i den følgende tabell, fra hvilken det vil sees at L inneholder krystallit-aggregater mens M ikke inneholder disse, og at L inneholder bare halvparten så meget faststoff fra melk-ikke fet (MSNF) som M. Ellers var de to preparater de samme.

For å fremstille L ble sukkeret oppløst i vann og langsomt tilsatt til aggregat-gelen i Hobart-mixeren med blanding. Glyceryl-monostearatet (GMS) ble oppløst i varm propylenglycol og tilsatt til blandingen. Derpå ble melkens faste stoffer og vaniljen tilsatt og blandingen ble blandet i ca. fem minutter, hvoretter den ble homogenisert i et enkelt trinn i et homogeniseringsappa-rat av stempel-munnstykketypen, hvor blandingen ble tvunget gjennom små åp-ninger med ca. 70 kg/cm-. Deretter ble den del av den homogeniserte blanding anbragt i en aerosolbeholder under vanlig nitro-gen-oskydul-trykk, slik som vanligvis anvendes for å porsjonere ut pisket krem. Beholderen ble derpå avkjølet i et kjøle-skap. Preparatet M ble fremstilt på samme måte, bortsett fra at selvfølgelig ingen aggregater ble brukt.

Ved utporsjonering av begge preparat-ene fra deres beholdere ble de følgende iakttagelser gjort. Preparatet L gav et fast skum med god holdbarhet; det hadde en aksepterbar smak, føltes behagelig i munnen og ble bedømt egnet for mange næringsmidler. Preparatet M gav et skum med dårlig holdbarhet, slik som dets hurtige sammenbrytning; utseendet og følelsen i munnen var lett, og smaken var god. Preparatet L hade en viskositet på 85 Brook-fieldenheter, og M en viskositet på 12 Brookfield-enheter.

Eksempel 2— 4:

Ved bruk av aldri tørrede, oppdelte cellulose-krystallit-aggregater i deigform, fremstilt som i eksempel 1,. ble tre preparater betegnet Z, AA og BB, fremstilt, i hvilke faststoffene fra melk var utelatt og soyaprotein brukt som proteinkilde. De hadde følgende sammensetninger:

Soyaproteinet var et natriumproteinat fremstilt fra et spiselig isolert soyaprotein. Proteinatet var dispergerbart i vann og inneholdt ca. 85 % protein, ca. 1.2 % natri-um, og resten var fuktighet, aske, fiber og fett. Monoglyceridene bestod av estere fremstilt fra helt hydrert fett og renset ved molekylar destillasjon. De hadde et smelte-punkt innen området fra 68—70° C. Kokos-nøttfettet smeltet ved 37—40° C.

For preparatet Z ble aggregatene dispergert i 100 ml vann i Hobart-mixeren. Sukkeret, soyaprotein og CMC (carboxy-methylcellulose) ble dispergert i det gjenværende vann (totalt 353.5 ml) i en Waring Blendor, og blandingen ble langsomt tilsatt til dispersjonen av aggregater. Den resulterende blanding ble oppvarmet til 80° C, og de forsmeltede monoglycerider ble blandet inn. Blandingen ble derpå homogenisert, avkjølet til romtemperatur og anbragt i trykkbeholderen. Sistnevnte ble derpå la-det med nitrogenoksydul, avkjølet og preparatet ble deretter prøvet. Det gav et skum som hadde en fremragende holdbarhet og tekstur.

Preparatet AA ble fremstilt i det vesentlige på samme måte som preparatet Z. Når prøvet gav det et skum som hadde fremragende holdbarhet og utmerket tekstur. Dets smak ble bedømt å være bedre enn Z, som skyldtes nærværet av kokos-nøtt-fettet, som øket dets kremlignende tilstand. Dets utseende var utmerket.

Preparatet BB ble også fremstilt på vesentlig samme måte som Z. Det gav et skum med fremragende holdbarhet og tekstur og en meget god smak. Kunstige søt-ningsmidler erstattet sukkeret. Dette preparat hadde en kaloriverdi mindre enn 0.5 kalori pr. gram og ble bedømt egnet som et dietisk preparat. På grunn av fraværet av faststoffer av melk, var det ikke et melke-produkt; dette var også tilfelle med prepa-ratene Z og AA.

Eksempel 5:

En kremaktig salatdressing med redusert kaloriinnhold ble fremstilt, og som har følgende sammensetning:

Aggregatene ble fremstilt som angitt i eksempel 1 og ble blandet med en del av vannet og homogenisert. Sukker, salt, sennep, glutamat, sellerisalt, olje, eggeplomme, ed-dik, CMC og sintronsaft ble blandet i en Hobart-mixer, deretter varmet opp og det forsmeltede GMS (glycerol-monostearat) ble tilsatt, hvoretter blandingen ble homogenisert. De to homogenater ble blandet, anbragt i en aerosol-beholder, avkjølet og prøvet. Det resulterende skumprodukt opp-viste meget god holdbarhet og hadde god tekstur og smak. Det var egnet for bruk på fruktsalat og smørbrød.

Eksempel 6:

Et preparat ble fremstilt ved å bruke bare aggregatene, vann og overflateaktive midler. Sammensetningen var som følger:

Aggregatene ble dispergert i en Hobart-mixer med 138 ml vann. Derpå ble tristea-ratet dispergert i det gjenværende (opp-varmede) vann under bruk av en Waring Blendor, og den resulterende blanding ble blandet inn i aggregatene i Hobart-mixeren. Blandingen ble oppvarmet til 80° C, forsmeltet GMS ble tilsatt, blandingen ble homogenisert, avkjølet til romtemperatur, og ledet til en aerosol-boks. Blandingen ble helt flytende og lett å porsjonere ut fra boksen i form av et skarpt, sammenhen-gende bånd. En pyramide ble bygget opp, som beholdt sin form meget godt. Skjønt skummet ikke var tilsatt smak- eller søt-ningsstoffer, hadde det en behagelig smak og føltes fluffy i munnen.

Eksempel 7:

Et skummedyktig barberpreparat ble fremstilt fra de følgende komponenter:

Komponentene ble alle blandet omhyggelig

i en Waring Blendor og gav en kremlignende suspensjon, som ble innført i en aerosol beholder. Det uttatte skum hadde et lyst, fuktig utseende og lignet vanlig barberkremskum og hadde en behagelig

duft. Preparatet føltes glatt og kremlignende på huden uten å være fettet og lot seg lett vaske bort med vann.

Eksempel 8:

Et skummedyktig tannrensemiddel ble fremstilt med følgende sammensetning:

Komponentene ble alle omhyggelig blandet sammen i en Waring Blendor og gav en melkelignende suspensjon. Suspensjonen ble innført i en aerosol beholder, og ved uttagning fra denne dannet et hvitt skum som var tilfredsstillende som tannrensemiddel.

Erstatningen av vannuoppløselig og/ eller i organiske oppløsningsmidler uopp-løselige aggregatderivater som har egenskaper og karakteristika som beskrevet foran, slik som f. eks. carboxymethyl, hydroxy-propyl eller acetatderivater, for cellulose-krystallit-aggregatene i de foranstående eksempler, danner preparater og blandinger som i det vesentlige har samme egenskaper som de beskrevet i de spesielle eksempler. Produkter av skummetmelk, barberskum og tannrensemidler fremstilt som beskrevet i eksemplene hvor krystallit-aggregatene er erstattet med mekanisk desintegrerte aggregatderivater som har en D.S. på ikke mer enn 0.1 til ca. 0.2, er av tilnærmet samme utseende, men kan ha en noe mykere følelse når de rubbes mellom fingrene. Således danner de samme mengder natriumcarboxymethyl eller hydroxy-propylderivat av aggregatene som har en D.S. på 0.1 produkter med det samme lyse, blendende hvite utseende. Hvor de samme derivater har en D.S. på ca. 0.3, har produktene et mer translucent utseende, og hvor D.S. er ca. 0.4, har produktene et utseende som nærmer seg den for hvit petro-latum. Disse preparater har de samme karakteristika som beskrevet i foranstående eksempler.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en vandig. skummedvkMe aerosolblanding som kan være sniselig og som omfatter trin-nene å blande en dispersion av et skumbart materiale, som kan være av proteinkarak-ter. og et drivmiddel som er i gassformet tilstand ved atmosfæretrykk. hvilken blanding holdes under trykk høvere enn atmo-sfæretrykket. karakterisert ved at det som disner<g>eringsmiddel anvendes minst 1 vektprosent, basert på vekten av det skumbare materiale, cellulose med nivelert polymerisasionsgrad i form av små desintegrerte aggregater av krystaller eller derivater av disse, og hvor minst 1 vektprosent av cellulosen eller derivatene med nivelert polymerisasjonsgrad har en par-tikkelstørrelse mindre enn 1 mikron.