NO145693B - 2-fenyl-indol-derivater som stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid. - Google Patents

2-fenyl-indol-derivater som stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid. Download PDF

Info

Publication number
NO145693B
NO145693B NO751958A NO751958A NO145693B NO 145693 B NO145693 B NO 145693B NO 751958 A NO751958 A NO 751958A NO 751958 A NO751958 A NO 751958A NO 145693 B NO145693 B NO 145693B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
phenyl
indole
methoxy
stabilizer
hydroxy
Prior art date
Application number
NO751958A
Other languages
English (en)
Other versions
NO751958L (no
NO145693C (no
Inventor
Marie-Madeleine Chandavoine
Paul De Cointet De Fillain
Souli Nanthavong
Charles Pigerol
Original Assignee
Sanofi Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Sanofi Sa filed Critical Sanofi Sa
Publication of NO751958L publication Critical patent/NO751958L/no
Publication of NO145693B publication Critical patent/NO145693B/no
Publication of NO145693C publication Critical patent/NO145693C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08KUse of inorganic or non-macromolecular organic substances as compounding ingredients
    • C08K5/00Use of organic ingredients
    • C08K5/16Nitrogen-containing compounds
    • C08K5/34Heterocyclic compounds having nitrogen in the ring
    • C08K5/3412Heterocyclic compounds having nitrogen in the ring having one nitrogen atom in the ring
    • C08K5/3415Five-membered rings
    • C08K5/3417Five-membered rings condensed with carbocyclic rings
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08KUse of inorganic or non-macromolecular organic substances as compounding ingredients
    • C08K5/00Use of organic ingredients
    • C08K5/16Nitrogen-containing compounds
    • C08K5/34Heterocyclic compounds having nitrogen in the ring

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Indole Compounds (AREA)
  • Addition Polymer Or Copolymer, Post-Treatments, Or Chemical Modifications (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører 2-fenyl-indol-derivater med den generelle formel:
hvor R^ og R2 , som er like eller forskjellige, hver betyr en forgrenet eller lineær alkylgruppe inneholdende fra 1 til 12 karbonatomer, et cykloheksylradikal, en forgrenet eller lineær alkyloksygruppe inneholdende fra 1 til 12 karbonatomer, et benzyloksyradikal, et hydroksyradikal eller og R2 betyr sammen et alkylendioksyradikal inneholdende fra 1 til 3 karbonatomer, og R, betyr et hydrogenatom eller et metyl- eller metoksyradikal, med det forbehold at minst én av substituentene R^ eller R2 ikke betyr et alkylradikal.
Forbindelsene med formel I kan fremstilles i samsvar med Fischer's indol-syntese ved å omsette et substituert acetofenon-derivat med formelen: hvor R1, R2 og R3 har de samme betydninger som i formel I, med fenylhydrazin for å danne et substituert acetofenon-fenylhydrazon med formelen:
hvor R1#R2 og R3 har samme betydninger som i formel I, og ring-slutte forbindelsene med formel III enten med et dehydratiserings-middel, så som for eksempel svovelsyre, polyfosforsyre eller sinkklorid, eller ved termolyse for å danne det ønskede 2-fenyl-indol-derivat med formel I.
Forbindelsene med formel I kan alternativt fremstilles
i samsvar med Bischler's indol-syntese, ved å omsette et substituert acetofenon-derivat med formelen:
hvor R^, R2 og R^ har de samme betydninger som i formel I og X betyr, et halogenatom, fortrinnsvis brom eller klor, med anilin for å danne det ønskede 2-fenyl-indol-derivat med formel I.
Forbindelsene med formel I, hvor minst én av substituentene R^, R-, og R^ betyr en forgrenet eller lineær alkyloksygruppe inneholdende fra 1 til 12 karbonatomer, kan alternativt fremstilles ved å omsette det tilsvarende hydroksylerte 2-fenyl-indol-derivat, hvor nevnte hydroksylerte derivat har blitt fremstilt ved én av de to generelle metoder beskrevet ovenfor, med et forgrenet eller lineært alkylhalogenid inneholdende fra 1 til 12 karbonatomer, i nærvær av natriummetylat og eventuelt N,N-dimetylformamid.
Forbindelsene med formel I, hvor minst én av substituentene R-^ og R2 betyr et hydroksyradikal, kan alternativt fremstilles ved å demetylere et tilsvarende metoksy-substituert 2-fenyl-indol-derivat, hvor nevnte derivat-er blitt fremstilt ved én av de to generelle metoder beskrevet ovenfor, ved hjelp av aluminiumklorid eller pyridin-hydroklorid, eventuelt i nærvær av benzen.
i
Forbindelsene med formel II er allerede kjente eller kan fremstilles ved kjente fremgangsmåter.
Forbindelsene med formel IV er enten kjente eller de kan fremstilles ved å omsette en passende forbindelse med formel II med et halogen, fortrinnsvis brom eller klor.
Man har funnet at 2-fenyl-indol-derivatene i henhold til oppfinnelsen er gode stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid, så som for eksempel polyvinylklorid, polyvinylklorid - polyvinylacetat og polyvinylklorid - poly-vinylidenklorid.
De er blitt funnet å være spesielt verdifulle som stabilisatorer for polymerer og kopolymerer som det er hensikten å forme ved ekstruderingsforming, formblåsing og kalandrering, hovedsakelig, men ikke bare, med henblikk på fremstilling av beholdere for mat og drikke, så som for eksempel flasker for vin, olje, eddik og mineralvann.
De forbindelser i henhold til oppfinnelsen som er opp-ført i listen nedenfor, er nye og kreves beskyttet som sådanne: 2-(2',4<1->dihydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 1) 2-(3'-metoksy-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 2) 2-(3',5'-dimetoksy-fenyl)-indol (stabilisator 3) 2-(2'-hydroksy-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 4) 2-(2'-hydroksy-4'-metyl-fenyl)-indol (stabilisator 5) 2-(2'-metyl-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 6) 2-(2'-metoksy-4'-metyl-fenyl)-indol (stabilisator 7) 2-(3'-metyl-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 8) 2-(2',4'-dimetoksy-fenyl)-indol (stabilisator 9) 2-(2'-metyl-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 10) 2-(2'-metoksy-5'-metyl-fenyl)-indol (stabilisator 11) 2-(3'-metyl-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 12) 2-(3'-hydroksy-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 13) 2-(3'-dodecyl-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 14) 2-(3'-isopropyl-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 15) 2-(3'-cykloheksyl-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 16) 2-(3',5'-dimetyl-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 17) 2-(3',5'-dimetyl-4'-etoksy-fenyl)-indol (stabilisator 18) 2-(3'-dodecyl-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 19) 2-(3'-isopropyl-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 20) 2-(3'-cykloheksyl-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 21) 2-(3',5'-dimetyl-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 22) 2-(3'-metoksy-4'-etoksy-fenyl)-indol (stabilisator 23) 2-(3'-metoksy-4'-dodecyloksy-fenyl)-indol (stabilisator 24) 2-(3'-metoksy-4'-butyloksy-fenyl)-indol (stabilisator 25) 2-(3'-metoksy-4'-propyloksy-fenyl)-indol (stabilisator 26) 2-(3'-metoksy-4'-isopropyloksy-fenyl)-indol (stabilisator 27) 2-(3',4'-dietoksy-fenyl)-indol (stabilisator 28) 2-(3'-benzyloksy-4'-metoksy-fenyl)-indol (stabilisator 29) 2-(3'-metyl-4'-dodecyloksy-fenyl)-indol ('stabilisator 30) 2-(3'-metoksy-4'-benzyloksy-fenyl)-indol (stabilisator 31) 2-(3'-metyl-4'-benzyloksy-fenyl)-indol (stabilisator 32) 2-(3',4'-metylendioksy-fenyl)-indol (stabilisator 33) 2-(3',4'-etylendioksy-fenyl)-indol (stabilisator 34) 2-(3'-metyl-4'-etoksy-fenyl)-indol (stabilisator 35)
I motsetning til dette er forbindelsene oppført i listen nedenfor allerede kjent, men de blir betraktet som nye stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid: 2-(3',4'-dimetoksy-fenyl)-indol (stabilisator 36) 2-(3',4',5'-trimetoksy-fenyl)-indol (stabilisator 37) 2-(2'-hydroksy-5'-metyl-fenyl)-indol (stabilisator 38) 2-(3',4'-dihydroksyfenyl)indol (stabilisator 39) . Det er kjent at vinylharpikser blir dårligere under innvirkning av varme, og det er nødvendig å sette et stabili-seringsmiddel til disse masser av syntetiske materialer for å hindre den termiske avbygning og således utsette fargingen av harpiksen.
Blant de organiske stabilisatorer inntil nå er 2-fenyl-indol en av de mest verdifulle på grunn av dens gode stabiliserende kraft og dens lave toksisitet. Den er også meget anvendt i plast-industrien for å stabilisere vinyl-polymerer og -kopolymerer, spesielt slike som skal anvendes for fremstilling av beholdere for mat og drikke.
Men selv om god stabiliserende kraft er nødvendig, så er det ikke den eneste egenskap som kreves for en god stabilisator. De følgende egenskaper har også stor betydning:
- termostabilitet i den stabiliserte harpiks
- klebing av den stabiliserte harpiks
- oppførsel ved ekstrudering av den stabiliserte harpiks
- oppførsel ved blåsing av den stabiliserte harpiks
- sublimering av stabilisatoren
- termostabilitet for stabilisatoren selv.
Og endelig, når det gjelder beholdere for mat og drikke, må den evne som mat og drikke som er til stede i beholderen, har til å ekstrahere stabilisatoren, omhyggelig vurderes.
Med hensyn til en eller flere av ovennevnte egenskaper, har stabilisatorene i henhold til oppfinnelsen blitt funnet å være bedre enn 2-fenyl-indol, mens den foretrukne stabilisator, nemlig 2-(3<1->metoksy-4'-hydroksy-fenyl)-indol, har vist seg å være bedre enn 2-fenyl-indol fra ethvert synspunkt.
Toksisiteten til stabilisatorene i henhold til oppfinnelsen ble først undersøkt, og de tilfredsstillende resultater som ble erholdt, var slik at det rettferdiggjorde å fortsette med forskningen.
A. Akutt toksisitet
Undersøkelse av akutt toksisitet (LDC^) for stabilisa-DU
torene oppført "i listen nedenfor, ble utført -ved å bestemme den dosis med forbindelse som forårsaket døden for 50% av de behandlede dyr.
En gummiaktig suspensjon av forbindelsen som ble under-søkt, ble administrert oralt til grupper på minst 10 mus, og følgende resultater ble erholdt:
Den maksimale dosis som ikke forårsaket noen død (LDq), ble også bestemt for stabilisatorene oppført i listen nedenfor, ved anvendelse av samme metode.
Følgende resultater ble oppnådd:
B. Termostabilitet i stabilisert harpiks
Den stabiliserende kraft til forbindelsene i henhold til oppfinnelsen ble undersøkt fra to synspunkter:
a) Statisk termostabilitet
b) Dynamisk termostabilitet
Disse undersøkelser ble utført med fem forskjellige
sammensetninger av vinylharpikser (i det etterfølgende omtalt som blandinger).
Blanding A
Blanding B
Blanding C
Blanding D
Blanding E.
Følgende ingredienser er definert nedenfor:
SL 2016: løsning av sink-2-etyl-heksanoat i en blanding av hydro- karboner som koker mellom 158 og 184°C.
Chelateringsmiddel 1832: 67 vektdeler difenyldecylfosfitt og 33
vektdeler av en løsning av 10% sink-oktoat i diisobutyl-ftalat.
a) Statisk termostabilitet
De forskjellige blandinger ble sammenblandet og kalan-drert i en blander hvori sylinderne var oppvarmet til 160°C.
De således erholdte stive ark ble så oppvarmet i en ovn til en temperatur mellom 180 og 215°C inntil begynnende karbonisering.
En ovn med roterende tromler, ventilert og forsynt med en termostat, ble anvendt ved dette. I de forsøk som blir beskrevet nedenfor, blir oppførselen til et ark inneholdende stabilisatoren som skal undersøkes, testet i sammenligning med et ark av samme sammensetning men som inneholder 2-fenyl-indol som stabilisator.
Sammenligningen kan utføres ved en av to metoder, nemlig: 1) Fargingen av arkene som det,ble tatt prøver av fra ovnen efter faste intervaller, ble sammenlignet med en standard-skala for farging, kjent som GARDNER-skalaen, og fargingen ble uttrykt ved hjelp av referanse-tall på GARDNER-skalaen.
Sammenligninger ble utført med en GARDNER-skala-komparator som inneholder 18 filtere av farget glass og som gir mulighet for å iaktta ved gjennomsiktighet og i et begrenset synsfelt, både arket og referansefiltrene.
Det kan forekomme at fargen på arkene ligger så langt fra fargen på GARDNER-skalaen at sammenligningen er vanskelig, om ikke umulig.
Følgende resultater ble erholdt:
• 2-( 3'- metoksy- 4'- hydroksy- fenyl)- indol
Blanding B ble anvendt, og de erholdte ark fremviste følgende egenskaper:
Overlegenheten til stabilisator 2 over 2-fenyl-indol fremtrer klart efter 21 minutter, siden sammenligningsarket efter denne tidsperiode er fullstendig brent mens testarket har en fargedannelse på bare 11° GARDNER.
2-( 3'- metoksy- 4'- hydroksy- fenyl)- indol Blanding A ble anvendt.
Også med blanding A ble stabilisator 2 funnet å være bedre enn 2-fenyl-indol.
2-( 3'- metoksy- 4'- benzyloksy- fenyl)- indol Blanding A ble anvendt.
2) Det er også mulig å anvende en forenklet metode som er hurtigere, og hvorved det også erholdes holdbare resultater: Det blir satt opp en referanse-skala for ark av termisk behandlet polyvinylklorid, for hvilke fargedannelsene er blitt nøyaktig bestemt ved GARDNER-graderinger som ovenfor.
Det blir således erholdt en GARDNER-under-skala på polyvinylklorid-ark, som kan sammenlignes direkte med arkene som skal testes, uten anvendelse av komparatoren.
Følgende resultater ble erholdt med nevnte forenklede metode: 2-( 3'- metoksy- 4'- hydroksy- fenyl)- indol Blanding C ble anvendt.
Temperatur: 210°C
Fargedannelsene lå ganske langt fra GARDNER-skalaen og farge-intensiteten var derfor vanskelig å vurdere. Men også her kan det sees at stabilisator 2 er en bedre stabilisator enn 2-fenyl-indol.
2-( 3'- metoksy- 4'- hydroksy- fenyl)- indol Blanding D ble anvendt.
Temperatur: 185°C
Det er klart at stabilisator 2 i dette tilfelle er klart bedre enn 2-fenyl-indol ved 0, 10 og 20 minutter, først og fremst med hensyn til den farge som ble gitt til kopolymeren.
2-( 3', 5'- dimetoksy- fenyl)- indol
Blanding A ble anvendt.
Temperatur: 210°C
Så tidlig som efter 9 minutter viste stabilisator 3 seg å være klart bedre enn 2-fenyl-indol. Dessuten var arket inneholdende 2-fenyl-indol brent langs dets sidekanter efter 15 minutter, mens dette ikke var tilfelle med test-arket.
2-( 3'- hydroksy- 4'- metoksy- fenyl)- indol Blanding A ble anvendt.
Temperatur: 210°C
Stabilisator 13 var klart bedre enn 2-fenyl-indol.
De resultater som er angitt i den følgende tabell, ble erholdt med blanding A ved en temperatur på 210°C.
b) Dynamisk termostabilitet
Den dynamiske termostabilitet for harpikser inneholdende henholdsvis 2-(3'-metoksy-4'-hydroksy-fenyl)-indol og 2-fenyl-indol som stabilisatorer, ble sammenlignet ved anvendelse av de nedenfor nummererte blandinger: Nr. 609: Blanding C med 2-fenyl-indol som stabilisator Nr. 676: Blanding C med stabilisator 2
Nr. 633: Blanding E med 2-fenyl-indol som stabilisator Nr. 674: Blanding E med stabilisator 2.
Testen ble utført på en plastograf som arbeider ved en temperatur på 190°C, har en dreining med en hastighet på 60 omd/m. og inneholder en tilsetning på 30 g gelatinert materiale.
Det ble trukket to kurver, nemlig:
- En spaltningskurve som gir verdiene for motstandsvridnings-momentet (m kg) i forhold til tiden.
Fra denne kurve kan det erholdes to viktige resultater: det
minimale motstandsvridningsmoment og spaltningstiden.
- En kurve som gir selv-varmingstiden i forhold til temperaturen. Selv-varmingstiden blir definert som den tid det tar til temperaturen i arket overskrider temperaturen til plastografen (190°C).
De resultater som er angitt i den følgende tabell, ble
erholdt fra disse kurver:
Selv om de minimale motstandsvridningsmomenter og spaltningstider er sammenlignbare, så skal det påpekes at arkene inneholdende stabilisator 2, viser bedre resultater med hensyn til selv-varmingstiden.
C. Klebing av det stabiliserte materiale
Blandingene nr. 609 og 676 ble anbrakt i en blander av den type som tidligere ble anvendt for å undersøke statisk termostabilitet, med sylindere ved en fast temperatur på 210°C. De ble underkastet alternerende perioder på 3 minutter med blanding og 3 minutter med stillstand.
Blanding nr. 674, i motsetning til blanding nr. 609, klebet ikke til sylinderne efter 19 minutter, hvilket viser at arket inneholdende stabilisator 2 er bedre enn arket inneholdende 2-fenyl-indol med hensyn til klebing.
D. Oppførsel ved ekstrudering av det stabiliserte materiale
Blandingene nr. 609 og 67 6 ble ekstrudert med en ekstruder forsynt med en gjenge med en diameter på 45 mm. I motsetning til blanding nr. 609, ble blanding nr. 676 ekstrudert perfekt.
E. Oppførsel ved blåsing
Det ble støpt flasker med blandingene nr. 609, 674, 633 og 676, og det ble observert at blandingene nr. 674 og 676 gav meget mer gjennomsiktige flasker enn dem som ble erholdt med blandingene nr. 633 og 609.
Også ved denne test var det ganske klart at stabilisator 2 var klart bedre enn 2-fenyl-indol.
F. Sublimering av stabilisatorene i henhold til oppfinnelsen
Det er vel kjent at 2-fenyl-indol fører med seg den ulempe at den sublimerer når den blir behandlet i pulverform, under dannelse av blandingen og under ekstruderingen av sist-nevnte. Denne relativt omfattende sublimering utgjør en hoved-ulempe på grunn av at i tillegg til et ikke ubetydelig tap av stabilisator, forårsaker den forurensning av atmosfæren på de arbeidsplasser hvor de forskjellige operasjoner blir utført.
Tilbøyeligheten til å sublimere ble undersøkt for 2-(3'-metoksy-4'-hydroksy-fenyl)-indol (stabilisator 2) i sammenligning med for 2-fenyl-indol.
En prøve av forbindelsen som skulle undersøkes, ble innført i et testrør og oppvarmet under redusert trykk. Frak-sjonen med sublimert forbindelse ble gjenvunnet på en bevegelig, kald vegg.
Efter en viss tidsperiode ble den sublimerte forbindelse veid, og resultatet ble uttrykt som vektprosent av ut-gangsmaterialet.
De erholdte resultater kan bare være av relativ verdi og muliggjøre at det kan utføres sammenligninger mellom to pro-dukter som blir testet under samme forhold.
Prosentene med sublimert forbindelse var henholdsvis: 2-fenyl-indol: 26,9%
Stabilisator 2: 1,2%.
Forholdet mellom sublimasjons-prosentene for stabilisator 2 og for 2-fenyl-indol viser at sublimasjonen av stabilisator 2 er 20 ganger mindre enn av 2-fenyl-indol.
G. Termostabilitet for stabilisatorene
Termostabiliteten for stabilisator 2 og for 2-fenyl-indol ble undersøkt ved differensial termoanalyse og ved termogravimetrisk analyse.
a) Differensial termoanalyse
Diagrammer av differensial termoanalyse ble opptegnet
ved å studere 2 mg med prøvemateriale anbrakt i en ikke-lufttett beholder, og hastigheten på temperaturøkningen var 2°C/minutt og følsomheten var 4 mcal/sek.
Det ble utført diagrammer for 2-fenyl-indol (i) og for stabilisator 2 (ii), og dette muliggjorde at det kunne trekkes følgende slutninger: (i) 2-fenyl-indol sublimerer ved 140°C og spesielt fra 185-190°C (smeltepunkt). Det var ikke noe tap av vann ved 100°C. Spaltingen synes å begynne ved omkring 210-220°C.
Det er svært vanskelig å bestemme spaltningstempera-turen med nøyaktighet på grunn av at det ikke er mulig å skille termolyse-effekten fra sublimerings-effekten. (ii) Det var ikke noe tap av vann. Smeltingen foregår ved 160°C og spaltingen begynner ved 235-240°C, fulgt av en serie med eksotermiske bølger.
b) Termogravimetrisk analyse
Denne analyse nødvendiggjør at det blir utført to
serier med forsøk, under luft og under inert gass (argon), for å eliminere enhver mulig effekt av oksygen. De erholdte resultater var identiske.
Temperaturen øket med en hastighet på 80°C/time.
For forsøkene under luft ble det tegnet termogrammer for både 2-fenyl-indol (i) og for stabilisator 2 (ii), og dette muliggjorde at det kunne trekkes følgende slutninger": (i) Vekt-tapet begynner ved omkring 190-195°C. Det skyldes både sublimering og begynnende spaltning. Når det dreier seg om forsøkene utført under luft, ble det i virkeligheten ved 210°C erholdt et gulaktig residuum, hvilket utgjør et bevis for spaltingen. Selv om prøven ikke ble holdt ved 210°C, så kan det trygt fastslås at dersom denne temperatur var blitt opprettholdt i en forlenget tidsperiode, ville prøven ha blitt avbygget i utstrakt grad, i det minste i nærvær av luft. (ii) Vekt-tapet begynner ved omkring 235-240°C, hvilket til-svarer begynnelsen på spaltingen.
Resultatene av den termogravimetriske analyse bekrefter resultatene av den differensiale termoanalyse, og viser således at stabilisator 2 har bedre termostabilitet enn 2-fenyl-indol.
Dette faktum er svært viktig siden fremstillingen og bearbeidningen av harpiksen ofte medfører temperaturområder fra 180 til 220°C, i noen tilfeller i flere minutter.
H. Ekstraherbarheten for stabilisatorene
Stabilisatorene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes til å stabilisere polymerer hvorfra det er hensikten å fremstille innpakningsmaterialer og beholdere for mat og drikke, og det var derfor nødvendig, på tross av deres lave toksisitet, å bestemme deres evne til å ekstraheres av løsningsmidler som kan efterligne mat og drikke.
Denne undersøkelse ble utført i samsvar med kravene til Food and Drug Administration (U.S.A.).
Ekstraheringene ble utført i halv-stive flasker, fremstilt med blandingene nr. 609 og 676, og med følgende løsnings-midler: vann, en vandig løsning av eddiksyre (3%), etanol-vann 50/50 og heptan.
Forholdet mellom overflaten av plastmaterialet som ble utsatt for ekstrahering, og volumet av løsningsmidlet var omkring 1 til 100 ml løsningsmiddel, idet de geometriske egenskaper til flaskene ble tatt i betraktning.
Driftsforhold
Temperatur: 49 C
Oppvarming: En ovn med termostat for ikke-brennbare løsningsmidler (vann og eddiksyre),
et vannbad med termostat for brennbare løsningsmidler (alkohol og heptan).
Varighet av
ekstraksjonene: Disse er angitt under hvert resultat.
De er i hvert tilfelle tilsiktet lengre enn slike som ville ha gitt stabile maksimumsverdier.
Den mengde med stabilisator som ble undersøkt, ble' bestemt ved kolorimetriske forsøk ved anvendelse av p-dimetylamino-benzaldehyd, i samsvar med den metode som er beskrevet i Analytical Chemistry 36, 425-26 (1964).
Det ble utført en blindprøve med en blanding av samme sammensetning som blandingene nr. 609 og 676, men uten.noen som helst stabilisator. Det ble oppnådd et rent negativt resultat. Alle resultater er angitt i tabellen nedenfor. Mengden med stabilisator ved forsøkene er uttrykt i ^ug pr. liter av ekstraksjons-løsningsmiddel eller, hvilket er det samme, pr. 1000 cm^ over-flate som blir utsatt for ekstraksjon.
Andre prøver ble utført med blanding A inneholdende de forskjellige stabilisatorer som er oppført i listen nedenfor, og følgende resultater ble oppnådd:
Disse resultater viser at stabilisatorene 2, 14, 19, 24 og 30 er klart mindre ekstraherbare enn 2-fenyl-indol med hensyn til vann, vandig etanol og heptan.
Når det dreier seg om fortynnet eddiksyre, er de ekstraherte mengder tilnærmet like, men det er vanskelig å trekke noen slutninger på grunn av at mengdene er under følsomhets-terskelen for prøvemetoden.
Med hensyn til vann er det klart at stabilisator 2 er klart bedre enn 2-fenyl-indol siden dens ekstraherbarhet er minst 10 ganger mindre enn for 2-fenyl-indol. Denne oppdagelse er viktig på grunn av at den er nær beslektet med det problem å tilveiebringe beholdere for mineralvann, sett i sammenheng med mulig forurensning av mineralvannet av bestanddelene i den stabiliserte polymer.
Stabilisatorene som omfattes av foreliggende oppfinnelse, blir innført i det termoplastiske materiale i en mengde på 0,1 til 1 vekt%.
De følgende eksempler tilveiebringer en ikke-begren-sende illustrasjon av fremgangsmåtene for fremstilling av forbindelsene som omfattes av oppfinnelsen:
Eksempel 1
2-( 2'- hydroksy- 4'- metoksy- fenyl)- indol
a) Fremstilling av 2- hydroksy- 4- metoksy- acetofenon- fenylhydrazon I en løsning av benzen inneholdende 166 g (1 mol)
2-hydroksy-4-metoksy-acetofenon ble det innført 94 g (1 mol) fenylhydrazin og en katalytisk mengde med eddiksyreanhydrid, og
blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i en time. Løsningsmidlet ble så avdampet og det urensede 2-hydroksy-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon som ble oppnådd, ble direkte anvendt i det etter-følgende trinn.
Ved fremgangsmåten beskrevet ovenfor, men ved anvendelse av de passende utgangs-forbindelser, ble forbindelsene i listen nedenfor fremstilt: 2-hydroksy-5-metyl-acetofenon-fenylhydrazon
2-metyl-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon
2- hydroksy-4-metyl-acetofenon-fenylhydrazon
3- metyl-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon
2.4- dimetoksy-acetofenon-fenylhydrazon
3-n-dodecyl-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon
3-isopropyl-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon
3-cykloheksy-3-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon 3.5- dimetyl-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon
3,5-dimetyl-4-etoksy-acetofenon-fenylhydrazon
b) Fremstilling av 2-( 21- hydroksy- 4'- metoksy- fenyl)- indol
Til 450 g av en blanding av ortofosforsyre/fosforsyreanhydrid (1/1), oppvarmet til en temperatur mellom 140 og 180°C, ble det sakte satt 230 g(l mol) 2-hydroksy-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon, og temperaturen ble holdt på samme nivå i 1 time.
Reaksjonsmediet ble helt inn i 1 liter vann, og den substans som ble utfelt, ble tatt opp i eter. Eter-fasen ble vasket med vann inntil den var nøytral, og ble så tørket.
Efter rensing av løsningen med aktivt trekull og av-damping av eteren, ble det erholdt en grønnaktig olje som krystalliserte for å tilveiebringe det urensede produkt.
Efter omkrystallisering fra benzen ble det erholdt 60 g 2-(2'-hydroksy-4'-metoksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 195°C. Utbytte: 25%.
Ved samme fremgangsmåte, men ved anvendelse av de passende utgangsforbindelser, ble forbindelsene i listen nedenunder fremstilt:
ttKsempex
2-( 2'- metyl- 4'- metoksy- fenyl)- indol
Ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1, men ved anvendelse av en temperatur på 110-120°C og ved å gå ut fra 2-metyl-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon, ble det efter omkrystallisering fra etanol erholdt 95 g 2-(2'-metyl-4<1->metoksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 131°C. Utbytte: 40%.
Eksempel 3
2-( 3'- n- dodecyl- 4'- metoksy- fenyl)- indol
En mengde på 50 g polyfosforsyre ble fremstilt ved å
blande én del ortofosforsyre med én del fosforsyreanhydrid og oppvarme blandingen til 100°C. Til denne blanding ble det sakte satt 40,8 g (0,1 mol) 3-n-dodecyl-4-metoksy-acetofenon-fenyl-
hydrazon, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, og reaksjons-
mediet ble holdt ved omkring 100 til 110°c i en time. Efter av-
kjøling til 80°C ble blandingen helt inn i is-vann, og den dannede indoliske utfelning ble filtrert ut og vasket med vann inntil nøytral tilstand, og den ble så tørket og vasket med heksan.
Efter omkrystallisering fra etanol under nitrogen-
atmosfære, ble det erholdt 9 g 2-(3'-n-dodecyl-4'-metoksy-fenyl)-
indol.
Sm.p.: 111°C. Utbytte: 23%.
Ved samme metode, men ved anvendelse av de passende utgangsforbindelser, ble følgende forbindelser fremstilt:
Eksempel 4
2- ( 3'- metoksy- 4'- hydroksy- fenyl)- indol
a) Fremstilling av 3- metoksy- 4- hydroksy- acetofenon- fenylhydrazon En blanding som inneholdt 8,3 g (0,05 mol) 3-metoksy-4-hydroksy-acetofenon, 5,4 g (0,05 mol) fenylhydrazin, 20 ml etanol og en dråpe med eddiksyre, ble tilbakeløpsbehandlet i 6 timer og ble så holdt ved en temperatur på omkring 5°C natten over.
Den utfelte substans ble sentrifugert, vasket med en minimal mengde med benzen og tørket under vakuum ved romtemperatur for å gi 10,5 g 3-metoksy-4-hydroksy-acetofenon-fenylhydrazon. Sm.p.: 131°C. Utbytte: 82%.
b) Fremstilling av 2-( 3'- metoksy- 4'- hydroksy- fenyl)- indol
40 g ortofosforsyre ble helt inn i 7,68 g (0,03 mol)
3- metoksy-4-hydroksy-acetofenon-fenylhydrazon og blandingen ble oppvarmet til 130°C i en time og så til 180°C i ti minutter. Efter henstand i 30 minutter ved romtemperatur, ble reaksjonsmediet tatt opp i 200 ml vann og den vandige løsning ble ekstrahert flere ganger med metylenklorid. De samlede organiske faser ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og så filtrert gjennom en aluminiumoksyd-kolonne.
Løsningen ble inndampet til tørrhet og det ble erholdt 5,1 g urenset produkt. Efter omkrystallisering fra toluen, ble det erholdt 4,8 g 2-(3'-metoksy-4'-hydroksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 165°C. Utbytte: 67,3%.
Eksempel 5
2-( 3', 4'- dimetoksy- fenyl)- indol
a) Fremstilling av 3, 4- dimetoksy- acetofenon- fenylhydrazon
En blanding av 60 g (0,3 mol) 3,4-dimetoksy-acetofenon, 33 ml fenyl-hydrazin, 100 ml etanol og 1,5 ml eddiksyre ble til-bakeløpsbehandlet under nitrogen i 10 timer.
Alkoholen ble avdampet og residuet ble omkrystallisert fra toluen for å gi 56,8 g med krystaller. Ved konsentrering av moder-luten ble det også utvunnet 28,2 g urenset produkt, og dette ble satt til de 56,8 g med krystaller som allerede var erholdt.
De således erholdte 85 g med urenset 3,4-dimetoksy-acetof enon-f enylhydrazon ble direkte anvendt i det følgende trinn.
Ved fremgangsmåten beskrevet ovenfor, men ved anvendelse av de passende utgangs-forbindelser, ble de nedenfor angitte forbindelser fremstilt: 3,5-dimetoksy-acetofenon-fenylhydrazon og 3,4,5-trimetoksy-acetofenon-fenylhydrazon.
b) Fremstilling av 2-( 3', 4'- dimetoksy- fenyl)- indol
Under omrøring og opprettholdelse av en temperatur på
omkring 170-185°C ble 67,5 g (0,25 mol) 3,4-dimetoksy-acetofenon-fenylhydrazon satt til 450 g polyfos forsyre, fremstilt som i eksempel 1.
Temperaturen ble så holdt ved 180°C i 10 minutter, og blandingen ble så hensatt ved romtemperatur i 10 minutter.
Reaksjonsmediet ble tatt opp i en liter vann og rørt inntil den oljeaktige fase forsvant. Efter avkjøling til romtemperatur ble den vandige suspensjon ekstrahert flere ganger med eter, og de samlede eter-faser ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og filtrert gjennom en nøytral aluminiumoksyd-kolonne. Efter omkrystallisering fra toluen ble det oppnådd 22 g 2-(3',4'-dimetoksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 188°C. Utbytte: 35%.
Ved fremgangsmåten beskrevet ovenfor, men ved anvendelse av de passende utgangs-forbindelser, ble følgende forbindelser fremstilt:
Eksempel 6
2-( 3'- hydroksy- 4'- metoksy- fenyl)- indol
a) Fremstilling av 3- hydroksy- 4- metoksy- acetofenon- fenylhydrazon Under omrøring ble en løsning av 500 ml benzen inneholdende 60 g (0,36 mol) 3-hydroksy-4-metoksy-acetofenon. 20 g (0,2 mol) fenylhydrazin og 5 ml eddiksyreanhydrid tilbake-løpsbehandlet i en time. Benzen-løsningen ble konsentrert ved inndamping under redusert trykk for å gi urenset 3-hydroksy-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon, som ble direkte anvendt i neste trinn.
b) Fremstilling av 2-( 3'- hydroksy- 4'- metoksy- fenyl)- indol
I løpet av 20 minutter ble 20 g (0,12 mol) 3-hydroksy-4-metoksy-acetofenon-fenylhydrazon satt til 100 g av en blanding av fosforsyre/fosforsyreanhydrid (60/40) og reaksjonsmediet ble oppvarmet til 110°C i 30 minutter efter avsluttet tilsetning. Blandingen ble helt inn i is-vann og det indoliske derivat ble ekstrahert med eter.
Eter-fasen ble vasket, tørket og konsentrert under redusert trykk. Det urensede produkt som ble oppnådd, ble omkrystallisert fra en blanding av toluen-etanol (80/20) og det ble erholdt 14,3 g 2-(3'-hydroksy-4<1->metoksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 217°C. Utbytte: 50%.
Eksempel 7
2-( 2', 4'- dihydroksy- fenyl)- indol
a) Fremstilling av 2, 4- dihydroksy- acetofenon- fenylhydrazon
En blanding av 15,2 g (0,1 mol) 2,4-dihydroksy-acetofenon, 50 ml etanol, 10 ml fenylhydrazin og 3 dråper eddiksyre ble tilbakeløpsbehandlet i 2 timer og ble så hensatt i et isbad i 30 minutter. De erholdte krystaller ble sentrifugert og vasket med 100 ml heksan for å gi 21 g 2',4'-dihydroksy-acetofenon-fenylhydrazon i form av brune krystaller.
Sm.p.: 159°C.
b) Fremstilling av 2-( 2', 4'- dihydroksy- fenyl)- indol
Til 60 g ortofosforsyre ble det satt 12,2 g (0,05 mol)'
2,4-dihydroksy-acetofenon-fenylhydrazon og reaksjonsmediet ble oppvarmet til 130°C i en time og så til 180°c i 10 minutter. Under omrøring ble blandingen helt inn i en liter is-vann og ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble vasket med 100 ml vann, ble tørket og løsningsmidlet ble avdampet. Residuet ble kromatografert på en silisiumdioksyd-kolonne med en blanding av etylacetat/eter (10/90) som elueringsmiddel. Løsningsmidlet
ble eliminert og residuet ble omkrystallisert fra en blanding av toluen-metanol for å gi 4,60 g med 2-(2<1>,4<1->dihydroksy-fenyl)-indol. Sm.p.: 188°C. Utbytte: 40%.
Eksempel 8
2-( 3'- metoksy- 4'- hydroksy- fenyl)- indol
I løpet av en periode på 15 minutter ble 20 g (0,1 mol) CO-klor-3-metoksy-4-hydroksy-acetofenon satt til 32,5 g (0,35 mol) kokende anilin og temperaturen ble holdt ved 180°C i 20 minutter.
Blandingen ble så helt inn i en fortynnet vandig løs-ning av saltsyre, og det indoliske derivat ble ekstrahert med eter. Eter-fasen ble vasket, tørket og konsentrert under redusert trykk. Det urensede produkt ble fuktet med toluen og sentrifugert.
Efter omkrystallisering fra en blanding av toluen-etanol (80/20), ble det erholdt 4,8 g 2-(3'-metoksy-4'-hydroksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 165°C. Utbytte: 20%.
Ved samme metode, men ved anvendelse av den passende utgangs-forbindelse, ble følgende forbindelse fremstilt:
Eks empel 9
2-( 3', 4'- dimetoksy- fenyl)- indol
En blanding av 372 g (4 mol) anilin og 215 g (1 mol) C^-klor-3,4-dimetoksy-acetofenon ble tilbakeløpsbehandlet i en time. Reaksjonsmediet ble avkjølt til omkring 50°C og ble helt inn i is-vann hvortil det var blitt tilsatt 50 ml konsentrert saltsyre. Reaksjonsmediet ble ekstrahert med kloroform og den organiske fase ble vasket med vann, tørket og konsentrert under redusert trykk.
Efter omkrystallisering fra etanol, ble det erholdt 100 g 2-(3<1>,4'-dimetoksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 190-192°C. Utbytte: 40%.
Eksempel 10
2- ( 2 ' - metok. sy- 5 ' - metyl- fenyl) - indol
Til en løsning av 223 g (1 mol) 2-(2<1->hydroksy-5<1->metyl-fenyl)-indol, fremstilt som i eksempel 1, i 1200 ml N,N-dimetyl-formamid, ble det ved en temperatur på 90°C satt 65 g (1,2 mol) natriummetylat og så dråpevis 170 g (1,2 mol) metyljodid.
Efter avsluttet tilsetning ble blandingen oppvarmet til 100°C i 3 timer. Reaksjonsmediet fikk anledning til å avkjøles, og det urensede produkt ble utfelt ved tilsetning av vann. Utfeiningen ble tatt opp i eter, vasket og tørket. Eteren ble avdampet og produktet ble renset ved kromatografering på en silisiumdioksyd-kolonne med benzen som elueringsmiddel for å gi 150 g 2-(2'-metoksy-5'-metyl-fenyl)-indol.
Sm.p.: 119°C. Utbytte: 59%.
Eksempel 11
2-( 2'- metoksy- 4'- metyl- fenyl)- indol
Ved en temperatur på 25°C ble 54 g (1 mol) natriummetylat og 170 g (1,2 mol) metyljodid satt til en løsning av 223 g (1 mol) 2-(2 *-hydroksy-4'-metyl-fenyl)-indol, fremstilt som i eksempel 1, i 1200 ml N,N-dimetylformamid. Løsningen ble så rørt i 2 timer og det urensede produkt ble utfelt ved tilsetning av vann. Efter omkrystallisering fra benzen ble det erholdt 166 g 2-(2'-metoksy-4'-metyl-fenyl)-indol.
Sm.p.: 125°C. Utbytte: 70%.
Eksempel 12
2-( 3'- metoksy- 4'- etoksy- fenyl)- indol
Til en blanding av 50 ml N,N-dimetylformamid og 1,23 g (0,022 mol) kaliumhydroksyd ble det satt 4,8 g (0,02 mol) 2-(3<1->metoksy-4<1->hydroksy-fenyl)-indol, fremstilt som beskrevet i eksempel 4, og reaksjonsmediet ble oppvarmet til en temperatur på 50°C. I løpet av 10 minutter ble det tilsatt 4,68 g (0,03 mol) etyljodid og alt sammen ble oppvarmet til 60°C i 2 timer. Efter avkjøling ble reaksjonsmediet helt inn i vann og ekstrahert med eter. Eter-fasen ble vasket med vann inntil nøytral tilstand, og ble tørket og konsentrert under redusert trykk.
Efter omkrystallisering fra toluen ble det erholdt 3,06 g 2-(3'-metoksy-4'-etoksy-fenyl)-indol.
Sm.p.: 177°C. Utbytte: 60%.
Eksempel 13
2-( 3'- metoksy- 4'- n- dodecyloksy- fenyl)- indol
I løpet av 15 minutter ble 23,9 g (0,1 mol) 2-(3'-metoksy-4'-hydroksy-fenyl)-indol, fremstilt som beskrevet i eksempel 8, satt til en blanding av 120 ml N,N-dimetylformamid og 6,75 g (0,125 mol) natriummetylat. Blandingen ble rørt i 15 minutter hvorefter det ble tilsatt 25,6 g (0,1 mol) 1-klor-dodekan i løpet av 15 minutter. Reaksjonsmediet ble så oppvarmet til en temperatur på 130°C og ble rørt ved denne temperatur i 3 timer. Efter avkjøling ble reaksjonsmediet helt inn i vann, og utfeiningen som ble dannet, ble utfiltrert og vasket med vann inntil nøytral tilstand.
Efter to påfølgende omkrystalliseringer fra etanol, ble det erholdt 20 g med 2-(3'-metoksy-4'-n-dodecyloksy-fenyl)-indol. Sm.p.: 104°C. Utbytte: 50%.
Ved å følge samme fremgangsmåte, men ved anvendelse av de passende utgangs-forbindelser, ble følgende forbindelser fremstilt:
Eksempel 14
2-( 2'- metyl- 4'- hydroksy- fenyl)- indol
En løsning av 1800 ml benzen som inneholdt 2 37 g
(1 mol) 2-(2'-metyl-4'-metoksy-fenyl)-indol, fremstilt som i eksempel 2, og 300 g (2,25 mol) aluminiumklorid, ble tilbakeløps-behandlet i 2 timer. Reaksjonsmediet ble avkjølt og ekstrahert med eter. Eter-fasen ble vasket inntil nøytral tilstand, og den ble så tørket over vannfritt natriumsulfat.
Eteren ble avdampet, og efter omkrystallisering fra benzen, ble det erholdt 167 g 2-(2'-metyl-4'-hydroksy-fenyl)-indol. Sm.p.: 106°C. Utbytte: 75%.
Ved ovennevnte fremgangsmåte, men ved anvendelse av de passende utgangs-forbindelser, ble følgende forbindelser fremstilt:

Claims (1)

  1. Nye 2-fenyl-indolderivater som stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid, karakterisert ved at de er 2-fenyl-indol-derivater med den generelle formel:
    hvor og R^, som kan være like eller forskjellige, hver betyr en forgrenet eller lineær alkylgruppe inneholdende fra 1 til 12 karbonatomer, et cykloheksylradikal, en forgrenet eller lineær alkyloksygruppe inneholdende fra 1 til 12 karbonatomer, et benzyloksyradikal, et hydroksyradikal eller R^ - og R2 betyr sammen et alkylendioksyradikal inneholdende fra 1 til 3 karbonatomer, og R^ betyr et hydrogenatom eller et metyl- eller metoksyradikal, med det forbehold at minst én av substituentene R^ eller R^ ikke betyr et alkylradikal. 2. • Stabilisator som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er 2-(3'-metoksy-4<1->hydroksy-fenyl)-indol.
NO751958A 1974-06-05 1975-06-04 2-fenyl-indol-derivater som stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid NO145693C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR7419304A FR2273841A1 (fr) 1974-06-05 1974-06-05 Nouveaux stabilisants des polymeres et copolymeres du chlorure de vinyle

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO751958L NO751958L (no) 1975-12-08
NO145693B true NO145693B (no) 1982-02-01
NO145693C NO145693C (no) 1982-05-12

Family

ID=9139621

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO751958A NO145693C (no) 1974-06-05 1975-06-04 2-fenyl-indol-derivater som stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid

Country Status (20)

Country Link
JP (1) JPS5111762A (no)
AT (1) AT340913B (no)
BE (1) BE829836A (no)
BG (2) BG28073A4 (no)
CA (1) CA1067085A (no)
CH (2) CH610886A5 (no)
CS (1) CS188960B2 (no)
DE (1) DE2524659C3 (no)
DK (1) DK144009C (no)
ES (1) ES438264A1 (no)
FR (1) FR2273841A1 (no)
GB (1) GB1489685A (no)
HU (2) HU173484B (no)
IT (1) IT1038662B (no)
NL (1) NL160307C (no)
NO (1) NO145693C (no)
PL (1) PL97663B1 (no)
RO (2) RO72170A (no)
SE (1) SE408706B (no)
SU (3) SU591140A3 (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB1489717A (en) 1975-05-07 1977-10-26 Sapchim Fournier Cimag Sa Synthetic plastics materials containing lubricating agent
AT379150B (de) * 1981-09-10 1985-11-25 Degussa Verfahren zur herstellung von neuen 2-(hydroxyphenyl)-indolen
US4543360A (en) * 1981-09-10 1985-09-24 Degussa Aktiengesellschaft 2-(Hydroxy-phenyl)-indoles and process for their production
DE3232968A1 (de) * 1981-09-10 1983-06-09 Degussa Ag, 6000 Frankfurt Neue 2-(hydroxy-phenyl)-indole und verfahren zu deren herstellung
JP2002532479A (ja) * 1998-12-18 2002-10-02 アクシス・ファーマシューティカルズ・インコーポレイテッド プロテアーゼインヒビター

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2198939B1 (no) * 1972-09-08 1977-08-05 Solvay

Also Published As

Publication number Publication date
DE2524659A1 (de) 1975-12-18
DK144009C (da) 1982-06-28
RO72170A (ro) 1982-10-26
CA1067085A (fr) 1979-11-27
SE408706B (sv) 1979-07-02
CH605746A5 (no) 1978-10-13
FR2273841A1 (fr) 1976-01-02
NL160307B (nl) 1979-05-15
SU635881A3 (ru) 1978-11-30
CS188960B2 (en) 1979-03-30
NL7506430A (nl) 1975-12-09
DK144009B (da) 1981-11-16
DE2524659C3 (de) 1980-07-03
FR2273841B1 (no) 1978-02-17
SU594893A3 (ru) 1978-02-25
SE7506278L (sv) 1975-12-08
ES438264A1 (es) 1977-01-16
DK252075A (da) 1975-12-06
HU172391B (hu) 1978-08-28
NO751958L (no) 1975-12-08
NL160307C (nl) 1979-10-15
BG28073A4 (en) 1980-02-25
GB1489685A (en) 1977-10-26
RO67845A (ro) 1981-05-15
ATA423675A (de) 1977-05-15
AT340913B (de) 1978-01-10
BG31948A3 (en) 1982-04-15
NO145693C (no) 1982-05-12
BE829836A (fr) 1975-12-04
IT1038662B (it) 1979-11-30
PL97663B1 (pl) 1978-03-30
CH610886A5 (en) 1979-05-15
SU591140A3 (ru) 1978-01-30
DE2524659B2 (de) 1979-10-25
HU173484B (hu) 1979-05-28
JPS5111762A (en) 1976-01-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4057530A (en) 2-Phenyl-indole derivatives and process for preparing the same
JPS63270669A (ja) 光の作用に対し安定な重合体及び新規なイミダゾール−2−カルボン酸アニリド
NO145693B (no) 2-fenyl-indol-derivater som stabilisatorer for polymerer og kopolymerer av vinylklorid.
Corey The Stereochemistry of α-Haloketones. II. 1 The Three α-Dibrominated Cyclohexanones
US4096112A (en) 2-Phenyl-indole derivative stabilizers for PVC resins
US3354177A (en) Process for the production of nu-2-acyloxyethyl-phthalimides
US4069195A (en) Substituted decahydroquinolines and their use as ultraviolet light stabilizer
US3975398A (en) 9-Substituted 3-aminocarbazole compounds
US3905999A (en) Synthesis of 2,3-substituted indoles
Birkinshaw et al. Studies in the biochemistry of micro-organisms. 99. Metabolic products of Aspergillus versicolor (Vuillemin) Tiraboschi
JP2818607B2 (ja) ビス―ベンゾトリアゾリル化合物及びそれで安定化したポリマー物質
CN104370734A (zh) 改进的孟布酮的合成方法
Hooper et al. The Polymerization of 2-Methyl-4-chloromethylthiazole. XII
Vaughan et al. 1, 5-Diaryl-2, 3-pyrrolidinediones. XII. Enamines and the Pseudo-pyrrolidinediones1, 2
CN113024437A (zh) 4’,6-二脒基-2-苯基吲哚二盐酸盐的制备方法
BE1006547A5 (fr) Esters d&#39;acides carboxyliques d&#39;hydroxyphenylalcanols comme stabilisants.
Adams et al. The Addition of Dienes to Certain Di-o-methoxy-substituted Cinnamic Acids. II
KAWASAKI et al. Ring-chain tautomerism and some reactions of 2-hydroxyindoline derivatives
CH616410A5 (no)
CN114890999A (zh) 一种pqq的制备方法
US1887396A (en) Aromatic halogen-methyl compound and alpha process of preparing it
Machin et al. Pyrazine chemistry. Part VII. Oxidations of piperazine-2, 5-diones and derivatives
Vanderhaeghe Phenoxazines. I. Ring-Substituted Derivatives
US4188325A (en) Isatin process and products
US4009178A (en) Brominating and oxidizing agent and method of using same