NO145182B - Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av emner i form av innkapslinger for hulfiberbunter - Google Patents

Description

Hulfibre med halv-permeable vegger har i de senere år vært anvendt i stor utstrekning ved væske-fraskillingsprosesser, ved hvilke oppløste komponenter eller stoffer skilles fra en væske. Tallrike apparater som omfatter halv-permeable hulfibre som virker som fraskillende membraner, har vært i kommersiell bruk ved omvendt osmose og ultrafiltrering, som for eksempel avsalting av sjøvann, separering av organiske komponenter fra væsker, rensing og konsentrasjon av fruktsafter og andre nærings-midler etc.

Ved andre innretninger anvendes hulfibre ved industriell dialyse for rensing, separasjon eller konsentrasjon av labora-torieoppløsninger, og enda mere utstrakt har bruken vært ved rensing av blod og i hemodialyse i forskjellige kunstige nyrer.

Alle sådanne innretninger krever et stort antall hulfibre, vanligvis tusenvis av tynnveggede hulfibre med liten diameter, hvor der gjennom de permeable vegg skjer en separasjon av den væske som strømmer inne i eller utenfor fibrene. For å muliggjøre separering har tidligere kjente innretninger omfattet en adskillende delav hulfibre i et væsketett kammer som er tettet mot et inntaks- og et utløpskammer ved hjelp av en rørplate eller et hode. Fibrenes åpne ender må kommunisere med inntaks- og utløpskamrenes hulrom og må være tettet mot separasjonskammeret og innbyrdes innenfor rørplaten.

Ved væskefraskillingsinnretninger foreligger der vanskeligheter og problemer under utformingen av rørplatene som innkapsler og støtter hver fiber tilstrekkelig til å tillate avskjæring eller kapping for å frilegge en åpen ende av hver fiber. I begynnelsen prøvde man å fremstille rørplatene ved dyppe- eller trykkimpregnering med sementer eller polymere blandinger av en ende av en tverrkappet bunt av hulfibre. Sådanne bunter inneholdt tusenvis av fibre med meget liten diameter, spunnet av organiske polymere blandinger og apordnet i hovedsaken parallelt med ender som slutter i et felles plan. I tillegg til vanskeligheten med å unngå brudd eller knusing av fibrenes skjøre vegger mens de fastholdes under dannelsen av innkapslingen, støtte man på problemet med at de åpne ender blir stoppet til. Det im-pregnerende endeplatemateriale trenger inn i de fine hulfibre og kapillæreffekten øket inntrengningen til en uakseptabel lengde,

da de tilstoppede fibre må skjæres av og kastes. Det er foretatt forskjellige forsøk med sikte på å unngå tilstopping, såsom fylling av de åpne ender med et smeltbart materiale, f.eks. voks, eller dypping av en bunt loddrett ned i en fortrengnings-væske i fiberløpene under dyppingen eller gassblåsing gjennom fibrene under cementeringen av endeplaten m.v.; disse prosesser var ikke kommersielt antagbare.

En fremgangsmåte som ble anvendt kommersielt ved fremstilling av rørendeplater på hulfibre i kunstige nyre-apparater av typen beskrevet i US-PS 2 972 34 9 og som selges av Cordis Dow Corporation, er beskrevet i US-PS 3 442 002. Ved fremgangsmåten ifølge US-PS 3 442 002 vikles kontinuerlige monofilamentfibre i sirkulære garnhespler som består av et antall fibre; garnhesplene flates ut for å danne en bunt hvor fiberbukter danner endedelene; et antall hespler samles og innkapsles i en omgivende sirkulær mantel som fylles vesentlig med fiberhesplene, men med endebuktene ragende ut; en rørplatestøpeform anbringes på hver ende over de utragende fiberbukter og hele mantelen og støpeformdelene anbringes i en sentrifuge; endeplateharpiks innføres i støpeformene, og ved sentrifugalkraftens virkning tvinges harpiksen til å trenge inn i fiberbunten; etter at harpiksen har stivnet, foretas avskjæring på tvers, således at endebuktene fjernes og de åpne ender av fibrene i endeplaten frigis. Denne fremgangsmåte er komplisert, det ødsles med de hulfibre som er innstøpt i de endedeler som må kasseres og fremgangsmåten lar seg ikke automatisere under en kontinuerlig eller halvkontinuerlig prosess.

Hovedformålet med oppfinnelsen er derfor å skaffe en fremaanasmåte for innkapsling av fibre i en rørplate, hvor

problemene med å impregnere avskårne bunter av hulfibre unn-gås, og som gir et enklere, mindre kostbart alternativ til den sentrifugerende impregneringsprosess som er beskrevet i US-PS 3 442 002.

Et annet viktig formål med oppfinnelsen er å skaffe en halvkontinuerlig eller kontinuerlig fremgangsmåte ved innstøping av kontinuerlige tau av hulfibre for å danne fiberbunt-enheter omfattende innkapslinger som er anordnet i aksial innbyrdes avstand og kapsler inn endene av det mellomliggende tau av fibre.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anbringes minst ett parti av et tau i en støpeform med tauet ragende ut fra støpe-formens to aksiale ender, en polymerkomposisjon i flytende form bringes til å strømme inn i og gjennom formen og inn i mellomrommene mellom hulfibrene i en retning i det vesentlige vinkelrett på fibrenes lengdeakse og i en mengde og over en tid som er tilstrekkelig til å fylle formen og mellomrommene mellom fibrene mellom formens aksiale ender, polymerkomposisjonen bringes til å størkne nær formens aksiale ender ved kjøling av disse, mens komposisjonen fortsetter å strømme på tvers av fibrene, polymerkomposisjonen størknes og fibrene innkapsles i formen slik at det dannes en innkapsling med en ytre form som svarer til formens hulrom, og innkapslingen fjernes deretter fra formen.

Apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter en støpeform bestående av to støpeformdeler med fastlagt indre utforming, inntaksanordninger i støpeformen får tilførsel av en polymerkomposisjon, uttaksanordninger i støpeformen får utstrømming av den polymere komposisjon fra støpeformen, anordningen er støpeformens aksiale ender for fastspenning av fibrene og kjøling av støpe-formens aksiale ender under gjennomstrømming av den polymere komposisjon i støpeformen, og anordninger for oppvarming av støpe-formens sentrale deler.

Fig. 1 viser i perspektiv en støpeform med bare ett hulrom for støping av en rørplate på et kontinuerlig tau av hulfibre ved en foretrukket utførelse, fig. 2 viser, delvis i snitt og delvis skjematisk, støpeformen ifølge fig. 1 med et hulfibertau på plass for innstøping og den polymere komposisjons strømningsbane for å danne en rørplate på tauet, fig. 3 viser snitt av støpeformen etter linjen 3 - 3 på fig. 1, fig. 4 viser, delvis i snitt, en modifikasjon av støpeformen ifølge fig. 1, fig. 5 viser skjematisk en støpeform med flere hulrom med et tau på plass under en kontinuerlig fremgangsmåte ved fremstilling av en foretrukket form av en fiberbuntenhet, og fig. 6-10 viser snitt av støpeformens hulrom ved alternative former av endeplater som kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Endeplatene eller de støpte seksjoner ifølge oppfinnelsen dannes på kontinuerlig tau av fibre. Uttrykket tau brukes her i vanlig forstand med henblikk på et antall eller et stort fler-tall av små, kontinuerlige filamenter arrangert lineært overveien-de innbyrdes parallelt. Fibrene kan være hule eller hele, natur-lige eller fremstilt av organiske, polymere sammensetninger, og de er fortrinnsvis hule halv-permeable fibre av en type som er egnet for dialyse, særlig for hemodialyse. Der er nylig blitt ut-viklet sammensatte hulfibre med en halv-permeabel membran som er bekledt med eller omgitt av en tykkere, porøs, absorberende del, og med uttrykket hulfibere menes sådanne sammensatte fibre. Egnede fibre kan lages av organiske, polymere komposisjoner som inklu-derer celluloseestere, såsom celluloseacetat, triacetat, format, proprionat eller lignende og blandinger derav, celluloseethere og såsom methyl-, ethyl-, hydroxyalkyl-, carboxyalkyl- eller lignende, regenerert cellulose, polyvinylalkoholer, polyvinylklorid og dets kopolymere, acrylester, polymere, organiske siliconpolymere, polyurethaner, polycarbonater, syntetiske, lineære polyamider, metakrylat-polymere, styrenpolymere, polyvinylformaler og butyra-ler og blandinger derav lignende. Til hemodialyse og til bruk i kunstige nyrer er celluloseacetat et særdeles fordelaktig materia- • le for omdannelse til hulfibre.

Egnede hulfibre for innstøping i overensstemmelse med oppfinnelsen er sådanne som har dimensjoner som gjør at de egner seg til bruk i væske-avskillingsprosesser inklusive omvendt osmose, ultrafiltrering eller dialyse. Passende område når det gjel-der den indre diameter er fra 50 til 500 pm med en veggtykkelse fra 5 til 80 pm . For hulfibre for hemodialyse er et foretrukket område for indre diameter fra 150 til 300 ym med en veggtykkelse på 30 til 50 ym.

Valget av materiale for innsmelting av fibertauene for fremstilling av rørplatene og fiberbunt-enhetene ved utøvelse av nnnfinnelsen bestemmes i høy grad av den valgte polymerkomposi-sjons viskositetsegenskåper. De innstøpningskomposisjoner som foretrekkes er sådanne som har en viskositet på mellom 100 og 5000 centipoise ved en temperatur under 150° C. Generelt er det materialer med lavere viskositet som lettere fukter og mere kom-plett inneslutter fibrene i tauet og som er de mest fordelaktige sålenge de gir en væsketett lukking under de trykk- og temperatur-forhold som kommer i betraktning. Når hensyn er tatt til denne begrensning, kan den utvalgte innstøpingskomposisjon være herdende eller termoplastisk, fortrinnsvis termoplastisk.

Egnede herdende materialer omfatter fenolaldehydharpik-ser, acrylharpikser, polyurethanharpikser, epoxyharpikser, herdende kunstgummisorter og lignende. Egnede termoplastiske materialer omfatter acetalen, acrylstoffer, cellulosestoffer, fluorcarboner, vinyler, styrener, polyethylener, polypropylener og copolymere og blandinger derav. Særlig brukbare er ethylenvinylacetatcopolyme-re som kan modifiseres med paraffin eller lignende, samt de modifiserte polyethylener som leveres av Eastman Chemical Products som Epolenvokser. Spesifikke modifiserte komposisjoner som bruker lavmolekylarvekt polyethylenharpikser som gir en veiledning til variasjon av viskositeten for å lette valget av optimal komposisjon for spesifike formål, er beskrevet i US-PS 3 428 591 og 3 440 194.

Under henvisning til tegningene og da først til fig. 1-3, vises en innstøpingsform brukbar ved utøvelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Støpeformen 10 ifølge fig. 1, består av en underdel 12 flankert av nærliggende fiberfastspen-nings- og avkjølingsdeler 16 og 18. Delene 12, 16 og 18 er festet stivt sammen g til en stabil understøttelse med ikke viste midler. En overdel av formen 14 er flankert av nærliggende fiberfastspen-nings- og avkjølingsdeler 24 og 26, idet delene 14, 24 og 26 er stivt forbundet ved hjelp av ikke viste midler. Den øvre halvpart av støpeformen 10 kan beveges loddrett i forhold til den fastspenr-te nedre halvdel for å gjøre det mulig å anbringe fibertauet 32 på plass for innstøping, som vist på fig. 2, og til en løftet øvre stilling for å tillate uttak av den stivnede rørplate ved hjelp av konvensjonelle, ikke viste midler. Avkjølingsdelene hhv. 16, 18 og 24, 26 er adskilt fra nærliggende under- og overdeler 12, 14 ved isolerende plater hhv. 20, 22 og 28, 3 0 av grunner som senere vil bli forklart. En isolerplate 31 adskiller de øvre og nedre halvdeler av støpeformen 10.

Fibertauet 32 fastspennes mellom støpeformens 10 øvre del og nedre del når den øvre del 14, 24, 26 beveges ned til luk-ket stilling, se fig. 1 og 2. Tauet 32 som understøttes av flaten 34 trykkes sammen og spennes fast som følge av det nedadrettede trykk som utøves av det bueformede parti 36 av overdelens stempel 38 når formen lukkes under trykk. Tauet 32 blir også noe trykket sammen i sideretningen av stempeldelens 38 sidedelpartier 4 0 og 42 på grunn av den buede flates 36 krumningsradius i forhold til form-delens 14 tilsvarende buede flate 44, se fig. 3. Hulrommet i den nedre støpeformdel 12 begrenses også av en flate 4 6 som er noe lavere enn støtteflaten 34 på de nærliggende fiberfastspenningsdeler 16 og 18. Forskjellen i høyde mellom flatene 46 og 34 er synlig på fig. 2 ved 48, og det bemerkes at avsatsene 48 og 49 ikke er adskilt fra formens hulrom ved isolerplater 20 eller 22.

Som det fremgår av fig. 2 og 3 er de øvre fiberfastspen-nings- og kjøledeler 24, 26 forsynt med innvendige kjølekanaler 50 og 52 som generelt følger konturene av deres nedre flater og som ligger i umiddelbar nærhet av den øverste del av bueflaten 36. På lignende måte er de nedre fiber- og kjøledeler 16, 18 forsynt med innvendige kjølekanaler 54 hhv. 56. Under bruk er kjølekanalene 50, 52, 54 og 56 forbundet med en kilde av avkjølt vann eller annet kjølemiddel, ikke vist.

Den øvre formdel 14 og den nedre formdel 12 er utstyrt med innvendige varme- og kjølekanaler 58, 60 hhv. 62, 64 som er

parallelle med og følger en lignende bane som de tilsvarende kjøle-kanaler 50 - 56. Kanalene 50, 60, 62 og. 64 er forbundet med kilder av damp og avkjølet vann med nødvendige, ikke viste ventiler for å tillate avvekslende oppvarming og avkjøling etter ønske.' En lager-beholder 66 for smelteharpiks er forbundet med en inntaksledning 68 som fører oppvarmet, flytende støpeharpiks til et hode 70 og derfra inn til den nedre flate gjennom et antall aksiale i avstand anordnede åpninger 72, 74, 76 og 78. Harpiksen flyter oppad til den når overflaten 44 og strømmer ut av hulrommet i formen gjennom ledningen 88 til lagerbeholderen 66 for resirkulasjon.

For termoplastiske innstøpningskomposisjoner er beholderen 66 fortrinnsvis åpen til atmosfæren, således at trykket i støpeformen 12, 14 under støping praktisk talt er atmosfæretrykket. Dog kan høyere trykk benyttes, hvis nødvendig.

En vellykket innstøping av tauet 3 2 fordrer at den smeltede harpiks trenger inn i mellomrommene mellom hver av fibrene i tauet og fukter deres overflater og fyller hele hulrommet i støpeformen for å kapsle inn fibrene og danne en fast, rørendeplate uten tcmrcm. Ennvidere er det nødvendig å hindre vekedannelse av innstøpingsharpiksen aksialt langs tauet 32 når harpiksen flyter inn og mellom fibrene og formen. Harpiksen vil utsettes for vekedannelse men den beveger seg aksialt langs fibrene og stivner i mellomrommene mellom disse over en liten avstand fra utenfor støpe-formdelene 12 og 14 som vist med de stiplede linjer 90 og 92 på fig. 2; dette er uønsket, da det reduserer det halv-permeable veggareal for væskeavskilling og hindrer effektiv og ensartet gjennomtrengning ved hemodialyse av dialysatløsningen når fiberbunten er innsatt i en kunstig nyre.

Ved de første forsøk som gikk forut for den vellykkede gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte var vekedannelsen et stort problem. Det ble gjort forskjellige mislykkede forsøk på å hindre harpiksstrømmen mellom fibrene, omfattende fastspennings-trykk på tauet særlig formens ytterkanter av støpeformen, men det viste seg umulig å hindre vekedannelse ved trykk som ikke knuste de hule fibre. Problemet ble løst ved å anordne kjøleseksjoner umiddelbart inntil formens aksiale overflater og frembringe en maksimal temperaturdifferanse mellom den nødvendigvis varme form-vegg og den tilstøtende vegg av kjøleseksjonen. Tynne isolerplater mellom formens støpe- og kjøledeler, unntatt ved stedene 48 og 49, viste seg å frembringe den nødvendige temperaturdifferanse for å kjøle og således stivne en tynn, i hovedsaken vertikal kant-del av den oppvarmede, flytende harpiks som kommer inn i støpefor-mens hulrom gjennom åpningene 12, 74, 76 og 78 og beveget seg oppad langs fibrene i formen. Nødvendig isolering kan oppnås med hvilken som helst av et antall isolermaterialer omfattende glimmer, asbestduk, tetrafluorethylenfilm eller -duk, aluminiumoxyd, silicongummi eller luft. En kantkloss eller et tynt underkutt på den tilstøtende, aksiale overflate enten på støpeformens støpe-eller kjøledel kan med fordel benyttes. Direkte sirkulasjon av kjølevæsken i et underkutt-kammer som er isolert fra forbindelse med hulrommet i formen, kan benyttes ved smelteharpikser med høye smeltetemperaturer.

Innstøpingsmetoden ifølge oppfinnelsen forlanger også at lengdedimensjonen langs fibrene eller den aksiale dimensjon av hele den støpte endeplate skal være tilstrekkelig til å tillate tverrkapping av den dannede plate og de deri innkapslede fibre for å danne to rørplater som på den skårne eller høvlede overflate har åpne fibermunninger som slutter i en plan, hullfri overflate i overensstemmelse med norsk patentsøknad 78 20 25. Det viste seg at termoplastiske innstøpingsharpikser, etter å ha strømmet mellom fibrene i formen ifølge fig. 2, i løpet av en tidsperiode tilstrekkelig til å fukte og innkapsle fibrene, fylte mellomrommene og formen, krympet under størkingen og skapte interne hulrom et sted inne i rørplaten. Når dette hulrom befant seg i den indre, sentrale del av platen,"' dannet det et uakseptabelt krater på den plane overflate som fåes ved tverrkappingen. I overensstemmelse med en modifikasjon av oppfinnelsen elimineres sådanne hulrom ved bruk av en modifisert støpeform som vist på fig. 4.

Denne støpeform er identisk med den ifølge fig. 1-3, og lignende deler har samme betegnelser, unntatt en tilleggsbeholder 94 for innstøpingsharpiks montert på uttaksledningen 86 og isolert fra formdelen 14 ved en forsenket åpning 87. Beholderen 94 varmes ved hjelp av oppvarmingsmidler 96 og forsynes etter behov med innstøpingsharpiks fra en tilleggsbeholder 95 for harpiks gjennom en ledning 100. Beholderen 94 tjener som overløpsbeholder for overskytende harpiks fra formen 12, 14 og opprettholder forbindel-sen med hulrommets øvre flate gjennom uttaksåpninger 80 og 8 2

v under støpingen og avkjølingen. Ved slutten av innkapslingen av taufibrene settes kjøleperioden igang ved gjennomstrømning. Damp-tilløp til oppvarmingskanalene 62 og 64 stenges og kjølevann inn-føres i de samme kanaler. Størking av den smeltede harpiks fortsetter innover fra alle kjølte flater og med dampforsyningen til

kanalene 58 og 60 redusert, men fortsatt forblir den øvre del av platen i smeltet tilstand. Den sentrale, midtre del av platen blir således den siste del som stivner. En eventuelt nødvendig tilleggsmengde av smeltet harpiks til å fylle mulige hulrom som følge av krymping, fylles da varm harpiks fra beholderen 94 og strømmer inn for å fylle eventuelle volum som ellers kunne dannes etter hvert som damptilførselen til kanalene 58, 60 stanser og siste trinn av avkjølingen foregår. Den størknede, således fremstilte rørplate er sterk og hullfri og egnet for tverrkapping i

det midtre parti for å fremstille to endeplater festet til hver sin del av tauet.

Den fordelaktige utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater samtidig støping av et antall endeplater med i avstand innstilte par adskilt av en kort aksial lengde av det kontinuerlige tau 32. Denne utførelse skal nå beskrives under henvisning til støpeformen og tauet vist skjematisk på fig. 5. Støpe-formen 102 er identisk med konstruksjonen av formen ifølge fig. 1 - 3 og skiller seg bare ved at den omfatter to støpeformer 104 og 106.som hver støter til en fiberfastspennende og kjølende formdel 108 og 110 og til en felles del 112 som tjener til avkjø-ling av de to formers indre kantflater. Oppvarmet støpeharpiks mates samtidig gjennom en felles tilførselsledning 114 og det overskytende samles og returneres til harpikslageret gjennom en felles-ledning 116. Ved utførelse av fremgangsmåten er støpeformene 104 og 106 fortrinnsvis oppvarmet til mellom 125 og 150° C med et tau som består av 8000 - 9000 hule celluloseacetatfibre fastspent i fastspenningsformene 108, 110 og 112 som beskrevet ovenfor. Et varmsmeltende limstoff som leveres av H.B. Fuller Company under betegnelsen HM 7 27 og som forståeligvis vil være en modifisert ethylen-vinylacetatcopolymer, oppvarmes til ca. 125° C og vil ved. denne temperatur ha en viskositet på ca. 4 000 centipoise;

det oppvarmede lim HM 727 strømmer oppad gjennom støpeformen 102

i en mengde av ca. 10 ml/min i ca. 20 min; overløpet returneres til den oppvarmede harpiksbeholder ved atmosfæretrykk. Da stanses damptilførselen til alle dampåpninger og strømmen av kjølevann kobles inn. Etter 5 til 10 min åpnes formene og de fremstilte plater tas ut og tauet 32 mates frem en ønsket lengde for å forme neste innkapsling som vist på fig. 5 ved 118 og 120. En fiberbunt 124 dannes ved en enkel tverrskjæring langs linjen 126. Et annet snitt langs linjen 128 skiller fra et kort avsnitt 130 av tauet 32 som kan kasseres og som fylte lengden av kjøleformen 112 under støpingen. Ved dette snitt dannes endeplaten 118 som utgjør den ene endedel for fiberbunten.

Det vil være klart at et antall former 102 kan anordnes langs en fibertaubane i passende avstander lik den nødvendige avstand for fremstilling av et antall par rørplater samtidig, for dermed å øke produksjonshastigheten. Det vil også kunne være klart at et.antall støpeformer 102 med flere hulrom kan monteres langs et transportbånd ordnet således at det kan bevege seg langs tauet 32 og sammen med avskjæringsutstyr omdanne den beskrevne halv-kontinuerlige fremgangsmåte til en helkontinuerlig sådan.

Fig. 6 til 10 viser eksempler på forskjellige former av hulrommet i støpeformen som kan benyttes ved fremstilling av endeplater i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

i»»

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en innkapsling som tettende omgir flere som et lineært, kontinuerlig tau anordnede hulfibre, og som ved kapping på tvers av fibrene kan danne rørplater, karakterisert ved å bringe minst ett parti av tauet i en støpeform med tauet ragende ut fra støpeformens to aksiale ender, å bringe en polymer-komposisjon i flytende form til å strømme inn i og gjennom formen og inn i mellomrommene mellom hulfibrene i en retning i det vesentlige vinkelrett på fibrenes lengdeakse og i en mengde og over en tid som er tilstrekkelig til å fylle formen og mellomrommene mellom fibrene mellom formens aksiale ender, å bringe polymerkomposisjonen til å størkne nær formens aksiale ender ved kjøling av disse mens komposisjonen fortsetter å strømme på tvers av fibrene, å størkne polymerkomposisjonen og innkapsle fibrene i formen slik at det dannes en innkapsling med en ytre form som svarer til formens hulrom, og å fjerne innkapslingen fra formen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å oppvarme støpeformens parti mellom de aksiale ender.

3. Apparat for fremstilling av en innkapsling ifølge krav 1-2, karakterisert ved en støpeform bestående av to støpeformdeler (12, 14) med fastlagt indre utforming, inntaksanordninger (68) i støpeformen for tilførsel av en polymerkomposisjon, uttaksanordninger (86) i støpeformen for utstrømning av den polymere komposisjon fra støpeformen, anordninger (16, 18) nær støpeformens aksiale ender for fastspenning av fibrene og kjøling av støpeformens aksiale ender under gjennomstrømning av den polymere komposisjon i støpe-formen, og anordninger (58, 60, 62 og 64) for oppvarming av støpeformens sentrale deler.