NO144623B - Fremstilling av stroelysskiver under anvendelse av folier av glassfiberfylt termoplast - Google Patents

Fremstilling av stroelysskiver under anvendelse av folier av glassfiberfylt termoplast Download PDF

Info

Publication number
NO144623B
NO144623B NO762255A NO762255A NO144623B NO 144623 B NO144623 B NO 144623B NO 762255 A NO762255 A NO 762255A NO 762255 A NO762255 A NO 762255A NO 144623 B NO144623 B NO 144623B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
glass fiber
foils
bis
weight
discs
Prior art date
Application number
NO762255A
Other languages
English (en)
Other versions
NO144623C (no
NO762255L (no
Inventor
Joachim Wank
Original Assignee
Bayer Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bayer Ag filed Critical Bayer Ag
Publication of NO762255L publication Critical patent/NO762255L/no
Publication of NO144623B publication Critical patent/NO144623B/no
Publication of NO144623C publication Critical patent/NO144623C/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G02OPTICS
    • G02BOPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B1/00Optical elements characterised by the material of which they are made; Optical coatings for optical elements
    • G02B1/04Optical elements characterised by the material of which they are made; Optical coatings for optical elements made of organic materials, e.g. plastics
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B29WORKING OF PLASTICS; WORKING OF SUBSTANCES IN A PLASTIC STATE IN GENERAL
    • B29CSHAPING OR JOINING OF PLASTICS; SHAPING OF MATERIAL IN A PLASTIC STATE, NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; AFTER-TREATMENT OF THE SHAPED PRODUCTS, e.g. REPAIRING
    • B29C70/00Shaping composites, i.e. plastics material comprising reinforcements, fillers or preformed parts, e.g. inserts
    • B29C70/04Shaping composites, i.e. plastics material comprising reinforcements, fillers or preformed parts, e.g. inserts comprising reinforcements only, e.g. self-reinforcing plastics
    • B29C70/06Fibrous reinforcements only
    • B29C70/10Fibrous reinforcements only characterised by the structure of fibrous reinforcements, e.g. hollow fibres
    • B29C70/12Fibrous reinforcements only characterised by the structure of fibrous reinforcements, e.g. hollow fibres using fibres of short length, e.g. in the form of a mat
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B29WORKING OF PLASTICS; WORKING OF SUBSTANCES IN A PLASTIC STATE IN GENERAL
    • B29DPRODUCING PARTICULAR ARTICLES FROM PLASTICS OR FROM SUBSTANCES IN A PLASTIC STATE
    • B29D11/00Producing optical elements, e.g. lenses or prisms
    • B29D11/00605Production of reflex reflectors

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Textile Engineering (AREA)
  • Composite Materials (AREA)
  • Manufacturing & Machinery (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Optics & Photonics (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Ophthalmology & Optometry (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)
  • Optical Elements Other Than Lenses (AREA)
  • Extrusion Moulding Of Plastics Or The Like (AREA)
  • Pens And Brushes (AREA)
  • Braking Arrangements (AREA)
  • Yarns And Mechanical Finishing Of Yarns Or Ropes (AREA)
  • Reinforced Plastic Materials (AREA)

Description

Med strølysskiver forstår man flatéaktige eller
formede strukturer med veggtykkelser fra 0,005 til 20 mm, hvor en loddrett til strølysskivens overflate påtreffende lysstråle ved gjennom- resp. utgang gjennom denne avbøyes fra en retning.
Folier av glassfiberfylte termoplastiske kunst-
stoffer er prinsippielt kjent (se eksempelvis DOS 2.437.508).
De kan fremstilles, idet glassfibre blandes med en kunststoff-smelteog denne glassfiberholdige kunststoffsmelte presses ut gjennom en dyse. Som termoplastiske kunststoffer er det dertil egnet de forskjelligste transparente polymere. Som glassfibre er det egnet alle i handelen befinnende glassfibersorter og
-typer, altså kuttet glassilke (langglassfiber og kortglass-
fiber) rovings eller stapelfibre, hvis de er appretert med de for de eventuelt anvendte, polymere egnede lim eller liqnende. Lenqden av glassfibrene, om de nå er buntet til fibre eller fibrene på sin side buntet til garn, tau eller strenger eller eksempelvis er vevet til matter eller ikke, skal ved langglass ligge mellom "60
mm og 6 mm, ved kortglass skal maksimallengden ligge mellom 5 mm (5000/um) og 0,05 mm (50^um). 2 glassfibertyper foretrekkes spesielt:
I. Langglassfibre med- en .midlere fiberlengde på 6000^um,
en diameter på 15^um og en pulverdel (under 50/Um) på ca. 1 vekt%
og
II. malte kortglassfibre med en midlere fiberlengde på 230^um, en diameter på 13/Um og en pulverdel (under 50^um) på
5 vekt?.
Som glassmaterial er det brukbart det alkalifrie aluminium-bor-silikatglass ("E-glass"). eller også det alkali-holdige "C-glass". Som egnet klister kan det anvendes alle de i litteraturen kjente; spesielt egnet for polykarbonatmasser er de for kortglassfibre kjente vannklistere (sammenlign DAS 1.201.991).
Med hensyn til den tekniske anvendelse av folier av glassfiberfylte-termoplastiske kunststoffer anbefales hittiT'"
bare å anbefale disse som elektriske isoleringsstof f er'.
Strølysskiver anvendes eksempelvis for signalele-menter i en- og fleregangers kontrollinstrumenter eller strømningsbilder., Strølysskiver bør være jevnt lyse over sin samlede flate. De
kan være forskjellig innfarvet eller trykket med transparente farver. Strølysskiver er hittil fremstillet av etset glass eller av matterte kunststoffolier. Matterte kunststoffolier foretrekkes i forhold til etset glass på grunn av den større sikkerhet, enklere fremstilling og tilkutting og bedre trykk-barhet. Riktignok må matteringen av slike for fremstilling av strølysskiver egnede kunststoffolier være spesielt god. Ujevn-heter i mattering fører ved gjennbmstråling til forskjellig lys-
net. Matteringen.av kunststoffolier som vanligvis har en rå-
dybde mellom 0,2/Um og 2^,um, er riktignok meget følsom overfor mekaniske beskadigelser som kan oppstå ved fremstilling og ved videreforarbeidelse av folien. Disse ulemper kan unngås når lys-avbøyningen ikke frembringes på den matterte overflate av kunststoffolien, men i det indre av kunststoffolien, når man altså anvender folier som istedenfor eller i tillegg til en mattering eksempelvis har et innhold av pigmenter. Ved de hittil kjente ;strøpigmenter, eksempelvis bariumsulfat, titandioksyd, sot'
eller silisiumdioksyd kan ved en lysgjennomtrengning på f.eks.
30% en tilstrekkelig strøvirkning først oppnås ved en folie-tykkelse på over 2 mm, hvorved vanligvis opptrer en sterk egenfarv-ning, som eksempelvis fører til at baksiden av en på en side rød-transparent trykket plate ved gjennomstråling er orange.
Overraskende ble det nå funnet at folier av glassfiberfylte termoplastiske kunststoffer oppnår en for fremstilling av strølysskiver tilstrekkelig strøvirkning allerede ved ca. 0,1 mm sjikttykkelee ved en.glassfiberdel på 40 vekt?. Strøvirkningen av disse folier er uavhengig av beskaffenheten av deres overflater; foliene kan således enklere håndteres, lagres, oppvikles, trykkes resp. stanses. Overflaten av folien av glassfiberfylte termoplastiske kunststoffer kan dessuten preges, narves eller utstyres med andre relieffer uten å måtte ta på kjøpet en påvirkning av foliens strøvirkning..
Oppfinnelsen vedrører anvendelse av folier av glassfiberfylte termoplastiske celluloseestére, polykarbonater, polyarylsulfoner, pdlyfenylenoksyder eller polyalkylentereftalater med et glassfiberinnhold mellom 20 og 30 vekt%, referert til samlet vekt, til fremstilling av strølysskiver.
Tykkelsen av de ifølge oppfinnelsen anvendbare
folier kan ligge mellom 30^um og lOOO^um.
Ifølge oppfinnelsen egnede termoplastiske kunststoffer er polyolefiner, celluloseestere, polykarbonatpoly-arylsulfoner, polyfenylenoksyder, polystyrener, polyalkylentereftalater og polyamider.
Ifølge oppfinnelsen egnede glassfibre er de oven-
for nevnte.
Polyolefiner innen oppfinnelsens ramme er polymere
av alifatiske umettede hydrokarboner som eksempelvis etylen, propylen, butylen eller isobutylen, som fåes etter vanlige fremgangsmåter, f.eks. radikalpolymerisasjon og har midlere vektsmidler eller molekylarvekter Mw (målt ifølge gelkromatografiske metoder) mellom 1000 og 3.000.000. Det er brukbart såvel høy-trykkpolyolefin som også lavtrykkpolyolefin. ■ De umettede hydrokarboner kan også være kopolymerisert med andre vinylmonomere som f.eks. vinylacetat på kjent måte.
Celluloseestere innen oppfinnelsers ramme fremstilles etter vanlig» fremgangsmåte ved forestring av cellulosen med alifatiske monokarboksylsyreanhydrider, fortrinnsvis eddiksyre-
og smørsyre- eller eddiksyre- og propionsyreanhydrid. Den i råoppløsningen gjennomførende hydrolyse styres ved et lite vann-overskudd således at det fåes et mindre hydroksydinnhold (4 til 25). Den oksydative blekning av den fra oppløsningen isolerte celluloseester må gjennomføres således at det i sluttproduktet ikke er mere påvisbart oksydasjonsmiddel; eventuelt må' det fore-
gå en etterbehandling med reduksjonsmiddel.
For bestemmelse av OH-tallet forestres cellulose-esterens fri hydroksylgrupper med acetanhydrid. i pyridin, over-skuddet anhydrid omsettes med vann og tilbaketitreres /_—f or skrift: C.J. Mann, .L.B. Genung og R.F. Williams, Analysis of Cellulose Derivatives, Industrial and Engineering Chemistry, volum 14, nr.
12, 935-940 (1942_)/.
Viskositeten av celluloseesteren bør utgjøre 0,3
til 0,5 poise, målt som 20 vekt?-ig oppløsning i aceton. Celluloseestere som fortrinnsvis anvendes har i tilfellet acetobuty-rater et eddiksyreinrihold fra 17 til 23 vekt? og et smørsyreinn-
innhold fra 45 til 50 vekt?, i tilfellet acetopropionater et propionsyreinnhold pa 61 - 69 vekt? og et eddiksyreinnhold fra 2 til 7 vekt?. OH-tallene ligger vanligvis mellom 4 og 25. Det midlere vektsmiddel av molekylvektene Mw ligger mellom 10.000 og 1.000.000, fortrinnsvis mellom 100.000 og 500.000.
Som polykarbonater innen oppfinnelsens ramme kom-mer i betraktning de ved omsetning av aromatiske dihydroksyforbindelser, spesielt av dihydroksydiarylalkaner, med fosgen eller diestere av karbonsyre oppnåelige polykondensater, idet det ved siden av de usubstituerte dihydroksydiarylalkaner også er egnet slike, hvis arylrester i o- og/eller m-stilling til hydroksyl-gruppen har metylgrupper eller halogenatomer. Likeledes er det egnet forgrenede polykarbonater.
Polykarbonatene som skal stabiliseres er midlere vektsmidler av molekylvekten Mw mellom 10.000 og 100.000, fortrinnsvis mellom 20.000 og 40.000, som fastslås ved måling av nrel i CH2Cl2 ved 20°C og en konsentrasjon på 0,5 vekt?.
Egnede aromatiske dihydroksyforbindelser er f.eks. hydrokinon, resorcin, 4,4'-dihydroksydifenyl, bis-(hydroksy-fenyl)-alkaner som eksempelvis C-^-Cg-alkylen- resp. C2~Cg-alkylidenbisfenoler, bis-(hydroksyfenyl)-cykloalkaner som eksempelvis C^-C-j^-cykloalkylen- resp. C^-C^-cykloalkyliden-bisfenoler, bis-(hydroksy-fenyl)-sulfider, -etere, -ketoner, -sulfoksyder eller -sulfoner. Videre a,a'-bis-(hydroksyfenyl)-diisopropylbenzen samt de tilsvarende kjernealkylerte resp. kjernehalogenerte forbindelser. Foretrukket er polykarbonater på basis bis-(4-hydroksy-fenyl)-propan-2,2 (bisfenol A), bis-(4-hydroksy-3,5~diklor-fenyl)-propan-2,2 (tetraklorbisfenol A), bis-(4-hydroksy-3,5-dibrom-fenyl)-propan-2,2 (tetrabrombisfenol A), bis-(4-hydroksy-3,5-dimetyl-fenyl)-propan-2,2 (tetrametyl-bisfenol A), bis-(4-hydroksy-fenyl)-cykloheksan-1,1 (bisfenol Z) samt på basis av trekjerne-bisfenoler som <x,a'-bis-(4-hydroksyfeny1)-p-diisopropylbenzen.
Ytterligere for fremstilling av polykarbonater egnede aromatiske dihydroksyforbindelser er omtalt i US-patenter nr. 2.970.131, 2.991.273, 2.999-835, 2.999-846, 3.014.891, 3.028.365, 3.062.781, 3-148.172, 3.271.367, 3.271.368 og 3.280.078.
Som poly-(2,6-dialky1-1,4-fenylenoksyd) innen oppfinnelsens ramme er det egnet slike hvis vektsmiddel-molekylvékt
Mw (målt etter lysstrømetoden i kloroform) ligger mellom 2000
og 100.000, fortrinnsvis mellom 20.000 og 60.000 og som fåes etter kjente fremgangsmåter ved oksyderende kondensasjon av 2,6-dialkylfenoler med oksygen i nærvær av katalysatorkombinasjoner av kobbersalter og tertiære aminer (se eksempelvis DOS 2.126.434 og US-patent nr. 3-306.875).
Egnede poly-(2,6-dialky1-1,4-fenylenoksyder) er spesielt poly-/_~~2, 6-di(C^-Cij-alkyl)-!, 4-fenylenoksyder7 som eksempelvis poly-(2,6-dimetyl-l,4-fenylenoksyd).
Egnede 2,6-dialkylf enoler er spesielt slike med C-^-Cjj-alkylsubstituenter som f. eks. 2,6-dimetylfenol, 2-metyl-6-etylfenol, 2,6-dietylfenol, 2-ety1-6-n-propylfenol, 2-metyl-6-isopropylfenol, 2-mety1-6-n-propylfenol, 2-metyl-6-butylfenol og 2,6-di-n-propylfenol.
Egnede katalysatorkombinasjoner er spesielt kobber (I)-klorid og trietylamin, kobber(I)-sulfat og tributylamin, kobber(I)-sulfat og tributylamin, kobber(I)-acetat og N-metyl-morfolin og kobber(I)-klorid og pyridin.
En egnet fremstillingsfremgangsmåte for poly-(2,6-dialkyl-l,4-fenylenoksyder) er eksempelvis under anvendelse av kobber(I)-klorid/pyridin som katalysatorkombinasjon ifølge DOS 2.126.434 som følger: En 2,6-dialkyl-fenol oppløses i en blanding av n-butanol/toluen og kondenseres oksydativt-dehydrerende i nærvær av kobber(I)-klorid/pyridinkompleks under oksygentilførsel. Det utfelte polyfenylenoksyd gjenutfelles deretter fra kloroform/ metanol.
Egnede polyarylsulfoner innen oppfinnelsens ramme
har midlere vektsmiddelmolekylvekter Mw (målt etter lysstrø-metoden i CHCl-j) mellom 1000 og 200.000, fortrinnsvis mellom 20.000 og 60.000. Eksempler herpå er de etter kjente fremgangsmåter oppnåelige polyarylsulfoner av 4,4'-diklordifenylsulfon og et bisfenol, spesielt 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, med midlere vektsmiddelmolekylvekter (Mw) fra 2000 til 200.000.
Spesielt egnede polyarylsulfoner innen oppfinnelsens ramme er forgrenede polyaryletersulfoner, som fremstilles idet man omsetter med hverandre omtrent ekvimolare mengder av minst ett aromatisk dialkylbishydroksylat og minst en bis-(4-halogen-aryl)-forbindelse, hvis arylkjerne er forbundet med minst en sulfonylgruppe under medanvendelse av ca. 0,01 mol? til ca. 2 mol?, fortrinnsvis fra ca. 0,05 mol? til ca. 1,5 mol?, referert til bishydrbksylatet resp. til bishalogenaryl-forbindelse, minst en forgrener, altså et alkalisalt av en tre eller mer enn tre hydroksylgruppeholdig aromatisk forbindelse og/eller en halogen-arylforbindelse med tre eller mer enn tre under reaksjonsbetingelsene av polyaryletersulfonfremstillingen substituerbare arylbundne halogensubstituenter.
Eventuelt kan det som kjedeavbryter f.eks. medan-vendes et C^-Cjj-monoalkylhalogenid og/eller monofenol i mengder fra 0,001 til ca. 5 mol? referert til bishydroksylat resp. bis-halogenarylforbindelse ved fremstillingen av de forgrenede aromatiske polyaryletersulfoner.' Porgreningsgraden av disse poly-aryletersulf oner er selvsagt avhengig av mengde og type av den anvendte forgrener, dvs i de tre eller flere enn tre hydroksylgruppeholdige aromatiske forbindelse og/eller av tre eller mer enn tre under betingelsene for polyaryletersulfonfremstilling substituerbare halogensubstituentholdige halogenaromater. På denne måte oppstår høymolekylære termoplastiske, i de. vanlige oppløsningsmidler ennu fullt oppløselige forgrenede polyaryl-etersulf oner , hvis relative viskositeter, målt på oppløsninger av 0,5 g produkt i 100 ml metylenklorid ved 25°C ligger mellom
ca. 1,15 og ca.- 1,80 og hvis midlere molekylvekt, målt ved hjelp av lysstrøing, ligger mellom ca. 20.000 og ca. 120.000.
Egnede bis-(4-halogenaryl)-forbindelser til fremstilling av de forgrenede polyaryletersulfoner, hvis arylkjerne er forbundet med minst en sulfongruppe, er f.eks. monosulfoner, som 4,4'-diklordifenylsulfon eller 4,4'-difluordifenylsulfon
(formel I, n = 0) og dihalogendiaryldisulfonaryler med den generelle formel I
hvori n = 1, Hal, klor eller, fluor og Ar"1" betyr en bifenylen-eller oksybisfenylenrest. Disse forbindelser er kjent fra litteraturen. "V Egnede dialkalibishydroksylater (dialkalibisfeno-later) til fremstilling av de forgrenede polyaryletersulfoner fåes fra de fenolene, som hydrokinon•eller resorcin, fortrinnsvis imidlertid .av forbindelser med den generelle formel II
hvori R betyr en toverdig C-^-C^-alkylen- resp. C2-C12-alkyli-denrest, C^-C-^^-cykloalkylen- resp. C^-C-^-cykloalkylidenrest, C7~<C>12-arall<:ylen- resP- aralkylidenrest eller Cg-C-j^-arylenbis-alkylidenrest eller grupperingen -0-, -S-, -SO-, -S02~, -C0-resp. en enkeltbinding. Som eksempler for difenoler med formel II skal det nevnes: Bis-(4-hydroksyfenyl)-metan, l,l-bis-(4-hydroksyfenyl)-cykloheksan, bis-(4-hydroksyfenyl)-fenyImetan, 4,4'-dihydroksy-difenyleter, -sulfid, -sulfoksyd, -benzofenon, spesielt imidlertid 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, 4,4'-di-hydroksydifenylsulfon, 4,4'-dihydroksydifenyl og a,a'-bis-(4-hydroksyfenyl)-p-diisopropylbenzen. Som forgrenerkomponenter av typen tre eller mere enn tre hydroksylgruppeholdige aromatiske forbindelse til fremstilling av de forgrenede polyaryletersulfoner skal eksempelvis nevnes: Floroglucin, 4,6-dimetyl-2,4,6-tri-(4-hydroksyfenyl)-hepten-2- (= trimert isopropenylfenol), 4,6-dimetyl-2,4,6-tri-(4-hydroksyfenyl)-heptan (= hydrert trimert isopropenylfenol), 1,3,5-tri-(4-hydroksyfenyl)-benzen, 1,1,1-tri-(4-hydroksyfenyl)-etan og -propan, tetra-(4-hydroksy-fenyl)-metan, 1,4-bis-/~(4 *, 4"-dihydroksyt.rifenyl)-mety_l7-ben-zen (sammenlign DOS 2.113.3^7) og 2,2-bis-/~4,4•-bis-(4-hydroksy-fenyl) -cykloheksy_l7-propan. Som forgrenerkomponenter for fremstilling av de forgrenede polyaryletersulfoner egnede halogen-arylforbindelser med tre eller mer enn tre under reaksjonsbetingelsene for polyaryletersulfonfremstillingen substituerbare arylbundne halogensubstituenter er slike hvis halogensubstituenter er aktivert ved elektronetiltrekkende grupper skal eksempelvis nevnes 1,3,5-tri-(4-klorfenylsulfonyl)-benzen, 2,4,4'-triklor-difenylsulfon, l-klor-2,6-bis-(4-klorfenylsulfonyl)-benzen. Aktiveringen av halogensubstituentene kan foruten ved sulfonylgruppen også foregå ved andre elektronetiltrekkende grupper, altså slike med en positiv sigma-verdi (sammenlign Chem. Rev. 49 (1951), side 273 og følgende og Quart. Rev. 12 ;(1958) 1 og følgende); foretrukket er substituenter, hvis sigma-verdier er større enn +1. ;Av de to, tre eller flere enn tre hydroksylgruppeholdige aromatiske forbindelser avledede alkalihydroksylater skal det eksempelvis nevnes de tilsvarende natriumhydroksylater eller kaliumhydroksylater. Som egnede polare organiske oppløs-ningsmidler for fremstilling av de forgrenede polyaryletersulfoner skal eksempelvis nevnes dietylsulfoksyd, dimetylsulfon, dietylsulfon, diisopropylsulfon og tetrametylensulfon, fortrinnsvis imidlertid dimetylsulfoksyd. De anvendes i mengder på ca. 1 liter til 5 liter, referert til 1 mol av anvendt dialkylbishydroksylater. ;Fremstillingen av de forgrenede polyaryletersulfoner er i detalj omtalt i DOS 2.305-^13. ;De ifølge oppfinnelsen egnede forgrenede aromatiske polyaryletersulfoner har således tobundede strukturelementer med formel IV ;hvori Ar^" har overnevnte betydning, n er 0 eller 1, Z betyr en p-fenylenrest, m-fenylenrest eller tobundet rest av følgende formel V idet .R har overnevnte betydning og hvori X kan være et helt tall mellom ca. 10 og ca. 120. De forgrenede aromatiske polyaryletersulfoner inneholder dessuten i mengder mellom 0,01 mol? og 2 mol? av innbygningen av forgrénerkomponenten resulterende trishydroksylatrester eller hydroksylatrester med mer enn tre hydroksylatgrupper og/eller tre- eller flere enn tre-bundede, fra halogenarylforbindelsene, som er tre eller mer enn tre under reaksjonsbetingelsene for polyaryletersulfon-fremstillingen substituerbare arylbundede halogensubstituenter, resulterende arylforgrenerrester. •Polyalkylenglykoltereftalater innen oppfinnelsens ramme er f.eks. slike på.basis av etylenglykol, propandiol-1,3, butandiol-1,4, heksandiol-1,6 og 1,4-bis-hydroksymetylcykloheksan. Molekylvekten (Mw) av disse polyalkylenglykoltereftalater ligger mellom 10.000 og'80.000. Polyalkylenglykoltereftalatene kan fåes etter kjente fremgangsmåter, eksempelvis av tereftalsyredialkyl-' ester og det tilsvarende diol under omforestring, (se f.eks. US-patenter nr. 2.647.885, 2.643-989, 2.534.028, 2.578.660, 2.742.494 og 2.901.466). ;Eksempelvis går man ut fra en lavere alkylester ;av tereftalsyre, fortrinnsvis dimetylesteren og omestrer denne med et overskudd av diol i nærvær av egnede katalysatorer til bishydroksyalkylester av tereftalsyre. Derved økes temperaturen utgående fra 140°C til 210 - 220°C. Den frigjorte alkohol avdestilleres. Oppkondensasjonen foregår deretter ved temperaturer på 210 - 280°C, trykket senkes derved trinnvis inntil mindre enn 1 torr, idet det overskytende diol avdestilleres. ;Polystyrener som er egnet i henhold til oppfinnelsen er homopolymerisater av styren eller blandingspolymerisater av styren med fortrinnsvis akrylnitril og/eller butadien og/eller maleinsyreester, som f.eks. fåes ved suspensjonspolymerisasjon i nærvær av katalysatorer fra de monomere resp. blandingen av de monomere med Mw på 10.000 - 600.000. (Mw måles i DMF ved c = 5 g/liter og 20°C). ;(Litteratur se her: Beilsteins Handbuch der Organischen Chemie, fjerde opplag, tredje kompletteringsverk, bind 5, side 1163-1169, Springer Verlag 1964, H. Ohlinger, polystyren,.1. del, fremstillingsfremgangsmåter og egenskapene av produktene, Springer Verlag 1955). ;Polyamider egnet i henhold til oppfinnelsen er eksempelvis nylon-6,6, som ble fremstillet ved kondensasjon av heksametylendiamin og adipinsyre; nylon-6,10, fremstillet av heksametylendiamin og sebacinsyre; polymere av e-aminokapron-syre eller av E-kaprolaktam, såkalt nylon-6; polyamid 11, egen-kondensasjonsproduktet av 11-aminoundekansyre; blandingspolymerisater av heksametylendiamin,.-E-kaprolaktam, adipinsyre og sebacinsyre; blandingspolymerisater av heksametylendiamin og adipinsyr-e, modifisert med formaldehyd og metanol; polyamider som ble fremstillet ved omsetning av et lineært diamin med di-mere syrer som er blitt dannet av isobutylendimere samt polyamider som ble fremstillet av polymere umettede fettsyrer og forskjellige polyaminer. ;Alle ifølge oppfinnelsen egnede polyamider bør inneholde grupperingen -C-NH- som broledd i hovedkjeden og ha ;ti 0 ;midlere molekylvekt (Mw, bestemmes gelkromatografisk i m-kresol) mellom 1000 og 100.000. (Litteratur se f.eks. US-patent nr. 3.431.224, spalte 3, linje 58-73). ;Utgangsmaterialer for de ifølge oppfinnelsen anvendbare kunststoff-folier er de tilsvarende glassfiberfylte kunststoffer. Disse er kjent resp. kan fåes etter kjente fremgangsmåter. (Se eksempelvis DAS 1.454.802, US-patent nr. 2.877-501, 3.453.356 og DAS 1.454.789). ;Innholdet av glassfibre i de ifølge oppfinnelsen egnede termoplastiske kunststoffer og i de herav oppnåelige ifølge oppfinnelsen egnede folier som ligger mellom 5 vekt? og 50 vekt?, fortrinnsvis mellom 20 vekt? og 30 vekt?, hver gang referert til samlet vekt, lar seg innstille etter kjente fremgangsmåter, idet i detalj er det å ta hensyn til tykkelsen av folien som skal fremstilles samt den ønskede.strøvirkning. ;Fremstillingen av folier av de egnede glassfiberfylte termoplastiske kunststoffer, altså de glassfiberfylte polyolefiner, celluloseestere, polykarbonater, polyarylsulfoner, polystyren, polyamider, polyfenylenoksyder og polyalkylentereftalater kan foregå etter de vanlige teknikker, eksempelvis ved ekstrudering på en handelsvanlig ekstruder, fortrinnsvis med avgassingssone som er forbundet over en adapter med en bred-slissdyse. Etter uttreden av de ennu plastiske folier fra dysen lar en disse løpe opp på en kjølerist, et chill-roll-anlegg eller en trevalsestol, idet temperaturen senkes under den eventuelle polymeres mykningspunkt. Derved stivner folien og kan oppvikles (se eksempelvis DOS 2.437.508). ;De ifølge oppfinnelsen egnede folier av de glassfiberfylte termoplastiske Kunststoffer kan anvendes umiddelbart som strølysskive, eksempelvis i en- og fleregangskontrollinstru-menter eller i kombiinstrumenter ved motordrevne kjøretøyer. Foliene ifølge oppfinnelsen kan trykkes med egnede signalfarver resp. ved påtrykk utstyres med symboler (f.eks. tegn, bokstaver). ;De ifølge oppfinnelsen egnede folier kan ved anvendelse av farvede eller pigmenterte termoplastiske kunststoffer fåes tilsvarende innfarvet resp. pigmentert. Egnet er vanlige farvestoffer resp. vanlige pigmenter i de vanlige mengder. ;De ifølge oppfinnelsen egnede folier kan formes ;i termoformfremgangsmåten, uten å tape- sin strøvirkning, hvilket ikke er mulig ved anvendelse av matterte folier, da deres mattering ødelegges ved den dertil nødvendige oppsmeltning. ;Strøvirkningen av de ifølge oppfinnelsen egnede folier av glassfiberfy1te termoplastiske kunststoffer kan varieres over et stort område, eksempelvis ved endring av folie-tykkelse og/eller ved endring av glassfiberinnholdet av folien; strøvirkningen måles eksempelvis med et spektralfotometer, som er utrystet med en Ulbricht-kule-utrustning. ;Derved måles det fra innfallsretningen avbøyde ;del av lysgjennomtrengeligheten (transmisjonen) i området av synlig lys. ;En tilstrekkelig strøvirkning av de ifølge oppfinnelsen egnede folier foreligger når mefl overnevnte måleinn-retning andelen av direkte gjennom prøven gjennomgående lys ikke mere kan oppfattes. Ved forsøkene viser det seg at det var tilstede en tilstrekkelig strøvirkning når det forelå en lineær økning av transmisjonen av den avbøyde del mellom 350 nm og 700 nm. Således fåes eksempelvis for egnede foliér ved 350 nm en transmisjon av den avbøyede lysdel på 15%, ved 700 nm en på 30?. ;En annen meget enkel vurdering av strøvirkningen kan foregå visuelt, idet strølysskiven oppstilles 4 cm fra en . glødelampe med en beholderdiameter på 20 mm og en ytelse på ;30 watt. ;En iakttager kan ved tilstrekkelig strøvirkning fra en avstand på lik eller større enn 25 cm til folien ikke mere se en bakenfor liggende glødespiral av den innkoplede glødelampe. ;Fremstilling av utgangsprodukter. A. Fremstillingsforskrift for et polykarbonat. ;Ca. 454 deler 4,4'-dihydroksydifenyl-2,2-propan og 9,5 deler p-tert.-butylfenol suspenderes i 1,5 liter vann. I ;en 3-halset kolbe utrystet med røreverk og gassinnføringsrør fjernes oksygenet fra reaksjonsblandingen, idet under omrøring føres 15 minutter nitrogen gjennom reaksjonsblandingen. Deret- • ter tilsettes 355 deler 45?-ig natronlut og 1000 deler metylenklorid.' Blandingen avkjøles til 25°C. Under opprettholdelse av denne temperatur ved avkjøling tilsettes 237 deler fosgen i løpet av et tidsrom på 120 minutter. En ekstra mengde på 75 ' deler av en 45?-ig natronlut tilsettes etter 15 - 30 minutter resp. etter at fosgenopptaket har begynt. Til den dannede opp-løsning haes 1,6 deler trietylamin og blandingen videreomrøres 15 minutter. Det fåes en høyviskos oppløsning, hvis viskositet reguleres ved tilsetning av metylenklorid. Den vandige fase adskilles. Den organiske fase vaskes med vann, salt- og alkalifritt. Polykarbonatet isoleres fra den vaskede oppløs-ning og tørkes. Polykarbonatet har en relativ viskositet på 1,29 - 1,30, målt i en 0,5?-ig oppløsning av metylenklorid ved 20°C. Det tilsvarer omtrent en molekylvekt på 32.000. Det således fremstilte polykarbonat ekstruderes og granuleres. ;B. Fremstillingsforskrift for et polysulfon (trisfenoltil-setning 1 mol?). ;57,075 g (0,25 mol) 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan og 0,871 g (0,0025 mol) 2,6-bis-(2'-hydroksy-5'-metyl-benzyl)-4-metyl-fenol innveies i et metallkar og oppløses i 500 ml dimetylsulfoksyd. Karet utstyres med et gassinnførings-rør, et rørverk, et termometer, en tilbakeløpskjøler og en med toluen fylt vannopptagningsinnretning. Deretter føres en lang-som nitrogenstrøm gjennom apparaturen for å frembringe en inert-gassatmosfære. Det tilsettes ,20,03 g (0,5 + 0,0075 mol) natrium-hydroksyd i fast form eller som konsentrert vandig oppløsning og etter oppløsning av natriumhydroksydet inndryppes 150 ml toluen. Den således dannede reaksjonsblandingen oppvarmes 6 timer ved en temperatur på 140 - 150°C, idet det i reaksjonsblandingen inneholdte og det ved fenolatdannelsen dannede vann destilleres kontinuerlig med toluen som azeotrop i vannopptag-ningsinnretningen og utskiller seg der, mens toluenet igjen løper tilbake i reaksjonsblandingen. Er alt vann fjernet fra reaksjonssystemet tømmer man vannopptagningskaret, destillerer av toluen og tilsetter ved en temperatur på 120 - 140°C en opp-løsning av 72,882 g (0,25 + 0,00375 mol) 4,4•-diklordifenylsulfon i 100 ml vannfri dimetylsulfoksyd. Deretter oppvarmer man tinder omrøring etterhvert til en reaksjonstemperatur på 150°C. Ved denne temperatur hensetter man reaksjonsblandingen i 6 timer, idet det ved kondensasjonen dannede natriumklorid hurtig utskiller seg. Etter avsluttet reaksjon innføres den avkjølte polymeroppløsning i hurtig omrørt vann, idet det utskiller seg det dannede polyaryletersulfon i fast form. Det suges fra, vaskes omhyggelig og tørkes under vakuum. For rensning oppløses det dannede polysulfon i metylenklorid, filtrerer og helles i et overskudd av hurtig omrørt metanol. Derved adskiller det seg polysulfon i hvite fnokker. Det suges fra og tørker. ;C. Fremstillingsforskrift for en celluloseester. ;506 g cellulose innføres i en blanding av 1,8 kg eddiksyreanhydrid, 2 kg iseddik og 17 g konsentrert svovelsyre og hensettes 24 timer, idet det oppstår en klar, seigtflytende oppløsning, hvorfra det kloroformoppløselige primæracetat kan utskilles ved tilsetning av vann etter fortynning med noe iseddik. For å oppnå det acetonoppløselige sekundæracetat tilsetter man til acetyleringsblandingen 350 g vann og 350 g iseddik og så meget Na-acetat til å overføre svovelsyren i bisulfat og lar det stå 3 - 5 dager ved 65 - 70°C inntil en med vann utfelt prøve viser seg som acetonoppløselig. (Ost., Zeitschr. Angew. Chem. 32, 69 (1919). D. Fremstillingsforskrift for et poly-(2,6-dialkyl-l,4-fenylenoksyd). ;Poly-(2,6-dimety1-1,4-fenylenoksyd) fremstillet ifølge DØS 2.126.434: 8 kg 2,6-dimetylfenol ble oppløst i en oppløsning av 30 liter n-butanol, 10 liter toluen, 4 kg pyridin og 100 g kobber-I-klorid. Ved tilførsel av 50 liter oksygen pr. minutt i løpet av 6 timer kondenseres 2,6-dimetylfenol oksydativt-dehydrerende til poly-(2,6-dimetyl-l,4-fenylenoksyd). Ved begynnelsen av oksygeninnføring øker temperaturen sterkt. Ved avkjøling under første reaksjonsfase unngås en temperaturøkning over 55°C. Etter 2 til 3 timer begynner polyfenylenoksydet å falle ut. Etter ytterligere oksygentilførsel på ca. 3 timer frasuges PPO, vaskes pyridinfritt med saltsur metanol og omut-felles fra kloroform/metanol. Man får et svakt gulfarvet pulver. Viskositeten <n>rel utgjør 1,2 (<n>rel målt ved 25°C i metylenklorid med en konsentrasjon på 5 g/liter, molekylvekten Mw ca. 60.000. ;E. Fremstillingsforskrift for et polyolefin. ;Ifølge F.A. Henglein, "Grundlagen der-Verfahrens-technik", Verlag Chemie, Weinheim 1963» kan man f.eks. fremstille polyetylen som følger av etylen: ;1. Etter høytrykkfremgangsmåten (ICI-fremgangsmåten). ;Herved polymeriseres det til 1000 - 2000 ato kom-primert etylen kontinuerlig, f.eks. i et rørsystem (BASF-fremgangsmåten) ved 180° - 200°C og med spor av oksygen som initia-tor og uttas flytende. ;2. Etter lavtrykkfremgangsmåten med Siegler katalysatorer ;(Litteratur: Belgiske patenter nr. 533-362 (1955).. 534 . 792 ;(1955) 540.459'(1955))- ;Herved foregår polymerisasjonen ved 10 - 15 ato ;og 20-80°C i parafinhydrokarboner under tilsetning av aluminium-trietyl og titantetraklorid som katalysator. Polyetylenet faller ut i hvite fnokker under polymerisasjonen og må under-kastes en spesiell vaskeprosess med alkoholisk saltsyre for å fjerne katalysatorrester. ;Et ifølge fremgangsmåte 1 oppnådd polyetylen har eksempelvis en Mw (målt etter lysstrømetoden) på 10.000 - 1.000.000, et ifølge fremgangsmåte 2 dannet polyetylen har eksempelvis en Mw (målt etter lysstrømetoden) fra 1000 til 500.000. F. Fremstillingsforskrift for et polyalkylenglykoltereftalat, ;nemlig for polyetylenglykoltereftalat.. ;97 deler tereftalsyredimetylester, 71 deler etylenglykol, 0,15 deler vannfritt kalsiumacetat og 0,4 deler anti-montrioksyd ifylles i en rundkolbe utrustet med destillasjons-pppsats, luftkjøler og gassinnføringskapillar. Ved evakuering og fylling med nitrogen fjerner man luften fra apparaturen. ;Man smelter komponentene ved oppvarmning til 170°C. Gjennom kapillare fører man en svak nitrogenstrøm. Det ved den med en gang startende omestring dannede metanol avdestilleres-. Etter ca. 1 time går metanolavspaltningen tilbake, man øker temperaturen 2 timer til 200°C, idet det resterende metanol fjernes. Deretter destillerer man ved 220°C av overskytende etylenglykol og øker temperaturen til 280°C. Ved denne temperatur evakueres apparaturen etter hvert til ca. 0,3 torr. Etter ytterligere 3 timer er reaksjonen avsluttet. Det dannede polyetylentereftalat har en relativ viskositet på 2,10, målt i en 1%- ig oppløsning i en oppløsningsmiddelblanding av like deler fenol og tetraklor-etan ved 25°C. Det tilsvarer omtrent en molekylvekt på-28.000. G. Fremstillingsforskrift for et egnet blandingspolymerisat av styren og akrylnitril. ;Fremstillingen foregår ved emulsjonspolymerisasjbn av følgende blanding bestående av ;2000 kg avsaltet vann, 19,5 kg oljesurt natrium, ;5,7 kg natronlut, 50 vekt?-ig vandig oppløsning 1,2 kg kaliumpersulfat, ;815 kg styren, ;350 kg akrylnitril og ;1,3 kg natriumpyrofosfat og ;22,3 kg tert.dodecyl-raerkaptan. ;Denne med natronlut til pH 9 innstilte blanding ;-... oppvarmes under omrøring i et trykkar til 60°C. Ved ca. 70°C indre temperatur begynner polymerisasjonen. Under polymerisa-sjonsforløpet sørges det ved tilsvarende avkjøling for at temperaturen ikke går ut over 70-72°C. Omtrent 2\ time etter begynnelsen av polymerisasjonen oppvarmes til 95-100°C og der-, etter utflampes resten av monomeren i løpet av \ time. Den dannede polymere har en Mw (målt i DMF; c = 6 g/liter; r\ ;80; T = 20°C) på 150.000. ;(Litteratur se den allerede anførte bok "Polystyrol" av H. Ohlinger). ;H. Fremstillingsforskrift for et polyamid av ekaprolaktam. ;190 g e-kaprolaktam innveies med 10 g e-amino-kapronsyre i en 500 ml kolbe og oppvarmes i metallbad til 270°C. Etter 4-5 timer er kondensasjonen gått frem så vidt at det ;fåes en viskositet på nre-|_ = 2,6-2,7 (nre]_ måles på en oppløs-ning av 1 g ekstraktfritt polykaprolaktam i 100 ml kresol). ;Den dannede molekylvekt Mw utgjør ca. 16000. Smeiten tas ut av kolben, granuleres og ekstraheres med metanol. (Litteratur her-' til se: Houben-Weyl, Methoden der Organischen Chemie, bind 14/2, Makromolekulare Stoffe, Georg Thieme Verlag, 1963, side 119 og følgende). ;Av de termoplastiske kunststoffer A til H kan det ;ved innarbeidelse av de ifølge oppfinnelsen egnede glassfibre i de ønskede mengder ved fremgangsmåten ifølge DAS 1.454.802 ;resp. US-patent nr. 2.877-501 resp. US-patent nr. 3.435-356 ;fåes de tilsvarende glassfiberfylte kunststoffer. ;Fremstilling av foliene ifølge oppfinnelsen. ;Eksempel 1. ;Polykarbonat på basis bisfenol A med en relativ viskositet nrel = 1,32 (målt i CH2C12 ved 25°C og 0,5 g i lOOml) med en glassfiberdel på 20? kortglassfiber med vannlister (sammenlign DAS 1.201.991) oppsmeltes i en ekstruder med tresone-snekke, som har et kompresjonsforhold på 1 : 3- Sylindertempe-raturen innstilles i inntrekkssonen på 260°C, i .kompres j ons- ;og meteringssonen på 280°C. Temperaturen av den anvendte bred-slissdyse innstilles over den samlede dysebredde på 280°C. Ved ;et snekkedreietall på 60 omdreininger pr. minutt innstilles avtrekningshastigheten av trevalsestolen således at det fåes en 0,4 mm tykk folie. Denne folie har en på begge sider glatt overflate. Por visuell vurdering av strøvirkningen av den således fremstilte folie stilles denne 4 cm foran en glødelampe-med en kolbediameter på 20 mm og en ytelse på 30 watt. En iakttager kan fra en avstand på lik eller over 25 cm til folien ikke. mere se bakenfor liggende glødespiral av den innkoplede glødelampe. Ved måling av lysgjénnomtrengeligheten av folien viser det seg at det oppnås en jevn strøing over det samlede bølgeområde. Transmisjonen utgjør ved 350 nm 10?, ved 700 nm 22?. ;Eksempel 2. ;Tilsvarende eksempel 1 anvendes som polymer et polykarbonat på basis bisfenol A med en viskositet- nrel = 1,28 (målt i CH2C12 ved 25°C og 0,5 g pr. 100 ml) og en glassfiberdel på 10 vekt? kortglassfiber med vannlister. Den dannede v0,4 mm tykke folie viser ved" den visuelle vurdering den* samme strøvirkning som i eksempel 1; målingen av lysgjénnomtrengeligheten (transmisjon) gir ved 350 nm en verdi på 15?» ved 700 nm en verdi på 30?.
Eksempel 3»
Tilsvarende eksempel 1 anvendes som polymer et cellulosepropionat, hvis etfdiksyreinnhold utgjør 5?, propionsyreinnhold 59?» mykningsmiddelinnhold 10?, med en glassfiberdel på 20 vekt? kortglassfiber. Forarbeidelsestemperaturen blir sam-menlignet til eksempel 1 i alle temperatursoner innstillet rundt 50°C lavere. Av dette material fremstilles en 0,1 mm tykkfolie. Ved den visuelle vurdering av strøvirkningen kan tilsvarende den i eksempel 1 nevnte forsøksanordning glødespiralen av den bakenfor anbragte glødelampe bare ganske svakt erkjennes. Lysgjénnomtrengeligheten (transmisjon) utgjør ved 350 nm 30?, ved 70 rim 56?.
Eksempel 4.
Tilsvarende eksepel 1 anvendes som polymer en poly-arylsulfon fremstillet av bisfenol A og 4,4-diklordifenylsulfon _(Molekylvekt 40.000) med 20 vekt? glassfiberinnhold. Forarbeidelsestemperaturen innstilles rundt 20°C høyere enn i eksempel 1. Folien trekkes over et chill-roll-anlegg, idet valsetempera-turen av avtrekksinnretningen oppvarmes til 150°C. Fra den således fremstilte 0,4 mm tykke folie fremstilles i termoform-fremgangsmåte kulekalotte med en diameter på 10 mm og en høyde på 5 mm. Fra en signallampe som er anbragt i en avstand på 1 cm bak denne formede folie og som har en ytelse på 12 watt, kan glødespiralen ikke mer sees. Transmisjon ved 350 nm 20%, ved 700 nm 4 0%.
Ytterligere folier kan fremstilles, idet
eks. 1 modifiseres således at det i stedet for polykarbonat anvendes de andre i foran nevnte termoplastiske kunststoffer og dessuten varieres glassfiberinnholdet innen området ifølge oppfinnelsen.

Claims (2)

1. Anvendelse av folier av glassfiberfylte termoplastiske celluloseestere, polykarbonater, polyarylsulfoner, polyfenylenoksyder eller polyalkylentereftalater med et glassfiberinnhold mellom 2 0 vekt% og 30 vekt% referert til samlet vekt, til fremstilling av strølysskiver.
2. Anvendelse av folier ifølge krav 1,hvor termoplasten inneholder farvestoffer eller pigmenter.
NO762255A 1975-07-12 1976-06-29 Fremstilling av stroelysskiver under anvendelse av folier av glassfiberfylt termoplast NO144623C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE2531240A DE2531240C2 (de) 1975-07-12 1975-07-12 Verfahren zum Herstellen von Streulichtscheiben

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO762255L NO762255L (no) 1977-01-13
NO144623B true NO144623B (no) 1981-06-29
NO144623C NO144623C (no) 1981-10-07

Family

ID=5951383

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO762255A NO144623C (no) 1975-07-12 1976-06-29 Fremstilling av stroelysskiver under anvendelse av folier av glassfiberfylt termoplast

Country Status (13)

Country Link
JP (1) JPS5211046A (no)
AT (1) AT354905B (no)
BE (1) BE843908A (no)
CA (1) CA1068034A (no)
CH (1) CH602314A5 (no)
DE (1) DE2531240C2 (no)
DK (1) DK146776C (no)
FR (1) FR2318020A1 (no)
GB (1) GB1515439A (no)
IT (1) IT1062602B (no)
NL (1) NL185068C (no)
NO (1) NO144623C (no)
SE (1) SE7607826L (no)

Families Citing this family (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB1585338A (en) * 1977-05-14 1981-02-25 Bayer Ag Use of sheets of thermoplastic filled with glass beads for the manufacture of light diffuser plates
DE2721885C3 (de) * 1977-05-14 1981-12-24 Bayer Ag, 5090 Leverkusen Herstellung von Streulichtscheiben
JPS57133149A (en) * 1981-02-12 1982-08-17 Idemitsu Kosan Co Ltd Polycarbonate resin composition
NL8300817A (nl) * 1983-03-07 1984-10-01 Philips Nv Projektiescherm.
DE4424106A1 (de) 1994-07-08 1996-01-11 Bayer Ag Schichtstoffe
US6550938B2 (en) * 2000-02-09 2003-04-22 Lexalite International Corporation Lighting fixture employing a partially reflective partially transmittive polymeric reflector
DE102007044146A1 (de) 2007-09-12 2009-03-19 Bayer Materialscience Ag Thermoplast mit Metallkennzeichnungsplättchen
DE102008051409A1 (de) 2008-10-11 2010-04-15 Bayer Materialscience Ag Sicherheitselement

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE1245938B (no) * 1963-11-30 1967-08-03
US3291868A (en) * 1964-07-20 1966-12-13 Owens Corning Fiberglass Corp Production of polarizing elements
DE1544920A1 (de) * 1965-10-08 1969-07-24 Bayer Ag Transluzente Kunststoffe fuer lichttechnische Zwecke
DE1729529A1 (de) * 1968-02-23 1972-02-10 Bayer Ag Verfahren zum Herstellen von glasfaserverstaerkten thermoplastischen Kunststoffen
DE2118597A1 (de) * 1970-04-21 1971-11-11 Joergensen, Knud, Frederikshavn (Dänemark); r Durchscheinendes Material

Also Published As

Publication number Publication date
NL185068B (nl) 1989-08-16
CA1068034A (en) 1979-12-11
NO144623C (no) 1981-10-07
FR2318020A1 (fr) 1977-02-11
JPS5629241B2 (no) 1981-07-07
NL185068C (nl) 1990-01-16
FR2318020B1 (no) 1982-05-21
DK146776B (da) 1984-01-02
DE2531240A1 (de) 1977-01-27
JPS5211046A (en) 1977-01-27
GB1515439A (en) 1978-06-21
DK146776C (da) 1984-07-16
CH602314A5 (no) 1978-07-31
DK313376A (da) 1977-01-13
BE843908A (fr) 1977-01-10
AT354905B (de) 1979-02-11
SE7607826L (sv) 1977-01-13
NL7607643A (nl) 1977-01-14
DE2531240C2 (de) 1984-07-26
NO762255L (no) 1977-01-13
ATA504076A (de) 1979-06-15
IT1062602B (it) 1984-10-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA1062845A (en) Process for preparing a branched polycarbonate
CA1061036A (en) Polycarbonate and polyphenylene sulphide molding materials
US3890266A (en) Polycarbonate mixtures
JP2002528614A (ja) 耐候性ブロックコポリエステルカーボネートおよびそれを含むブレンド
JPS6234050B2 (no)
CN108884216B (zh) 聚(酯-碳酸酯)共聚物、由其形成的制品及制备方法
NO144623B (no) Fremstilling av stroelysskiver under anvendelse av folier av glassfiberfylt termoplast
US4129612A (en) 1,1,3,4,6-Pentamethyl-3-(3,5-dimethyl-4-hydroxyphenyl)-indan-5-ol polycarbonates
EP0046558A2 (en) Flame retardant alkylated aromatic polycarbonate compositions
CN109071787B (zh) 聚(酯-碳酸酯)共聚物、由其形成的制品、和制备方法
CN105051090A (zh) 用于制备光活性添加剂的界面方法
CA1241486A (en) Aromatic polyester carbonates having a high notched impact strength and a process for the production thereof
EP3341430B1 (en) Phthalimidine copolycarbonates, articles formed therefrom, and methods of manufacture
US4400491A (en) Copolyester carbonates and the admixture thereof with known polycarbonates to give thermoplastic moulding compositions
US5104945A (en) Heat resistant polycarbonate molding compositions
US5021542A (en) Polycarbonate of polysubstituted cyclohexylidene bisphenols
US5177173A (en) Heat-resting aromatic polyestersulfone and process for preparing the same
US4927914A (en) Polycarbonate cross-linker resin and fire resistant compositions made therefrom
DE4200320A1 (de) Polyetherblockcopolycarbonate und deren blends mit amorphen anderen thermoplasten
JP3391002B2 (ja) 脂肪族ケトカルボキシル末端基を有する芳香族ポリカーボネート、その製造法及びポリカーボネート混合物
CN108084425A (zh) 聚碳酸酯及其制备方法,聚碳酸酯组合物或共混物及其应用
JPH06145330A (ja) ポリカーボネートの製造方法
EP0387594A2 (de) Mischungen aus Polydiorganosiloxan-Polycarbonat-Block-cokondensaten und Pfropfpolymerisaten
JPS6126567B2 (no)
JPH07310001A (ja) 熱可塑性樹脂組成物