NO143565B - Dekkjetting. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en dekkjetting med en løpedel og sidedeler, hvilken dekkjetting består av avvekslende stående og liggende kjettingledd som danner masker hvor maskes idene innbefatter minst et stående kjettingledd og knutepunktene dannes av et liggende kjettingledd. Ved en kjent dekkjetting av denne type er maskeflaten vesentlig større enn den flate som omsluttes av det kjettingledd som danner knutepunktet. Dekkjettingen har derfor bare små åpninger i området ved knutepunktene, slik at dekket i disse områder av dekkjettingen er beskyttet mot beskadigelse og tidlig neslitning. Imidlertid er de av maskene dannede åpninger vesentlig større, slik at i disse områder av dekkjettingen vil dekket eksempelvis ved stadig kjøring på stengrunn, slik tilfellet er f.eks.

i stenbrudd eller ved gruvedrift, lett kunne beskadiges eller slites ned for tidlig. Dekket blir derfor slitt ujevnt ved bruk av en slik dekkjetting.

Oppfinnelsen tar særlig utgangspunkt i en dekk-kjetting som er kjent i fra DE-OS 2^04055, og den spesielle hensikt er å utforme denne dekkjetting slik at man samtidig som man får en enkel og billig fremstilling også er sikret en jevn dekks litasje, hvorunder kjettingen selv bare utsettes for liten slitasje.

Dette oppnås ved at de .av innbyrdes hosliggende knutepunkter begrensede maskeflater og de av de respektive knutepunktdannede, liggende kjettingledd begrensede frie leddåpningsflater er omtrent like store, og ved at knutepunktene dannes av avlange kjettingledd.

Som følge av denne nye utforming vil dekkjett-

ingen over hele lengden og bredden ha omtrent like store åpninger som dannes av maskene og knutepunktene. Derved oppnås en jevn slitasje av dekket, slik at dekkets levetid blir meget høy, ved tilsvarende små maskeflater og knute-punktflater. Den nye dekkjetting er derfor særlig godt egnet for bruk på stengrunn, eksempelvis ved innsats i stenbrudd, fordi man under slike arbeidsbetingelser er sikret en meget god beskyttelse av dekkene. Anvendelsen og anordningen av de avlange kjettingledd som knutepunkter vil for

en gitt kjettinglengde gi en betydelig innsparing av kjettingledd, slik at dekkjettingen kan fremstilles billigere. Det lave antall kjettingledd vil også redusere kjettingens vekt,

med opptil 30$ sammenlignet med en dekkjetting med sirkelringformede kjettingledd som knutepunkter. Dessuten blir monter-ingstiden kortere som følge av at det er mindre antall kjettingledd. Som følge av at kjettingen blir lettere unngår man dessuten store sentrifugalkrefter under kjøring. Kjettingen vil derfor ligge bedre an mot dekket og sikre en meget god vektbeskyttelse.

Den avlange utforming av kjettingleddene med-fører dessuten den fordel at disse kjettingledd kan oppta vesentlig høyere strekk-krefter enn de sirkelringformede kjettingledd. Den indre slitasje i den nye kjetting vil som følge av lavere vekt, mindre sentrifugalkraft og bruk av avlange kjettingledd være liten, slik at kjettingen får lengere levetid, og i realiteten får kjettingen en levetid som overstiger levetiden til dekket. En og samme kjetting kan derfor anvendes for flere dekk. Den indre slitasjen i dekkjettingen reduseres dessuten som følge av at dekkjettingen bare har et lite antall knutepunkter, hvilket skyldes bruk av de avlange kjettingledd, Dekkjettingen underkastes derfor en mindre lengdestrekking under bruk og behøver derfor ikke etterspennes så ofte som tidligere. Dette gir naturligvis en bedre sits for kjettingen på dekket og gir derfor også en bedre beskyttelse av dekket.

Den mindre indre slitasje av kjettingen skyldes fremfor alt at de avlange kjettingledd kan dreie seg opptil 90° ved bruk av kjettingen, slik at man får en jevn slitasje over hele omkretsen, og derfor ikke får slitasje på

et bestemt sted.

De avlange kjettingledd har dessuten en tendens til å dreie seg med sin lengdeakse i retning av hovedkraft-komponentene, slik at det oppnås en viss selvspenning av kjettingen. Det avlange kjettingledd fører altså til at den nye dekkjetting underkastes mindre lengdestrekking i løpet av en viss brukstid og derfor heller ikke behøver å etterspennes så ofte som tidligere. Dette er særlig fordelaktig i forbindelse med store dekk.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av,

den etterfølgende beskrivelse og av utførelseseksempler, av kraven og av tegningene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor

fig. 1 viser en del en første utførelsesform av en

ny dekkjetting,

fig. 2 viser en del av den andre utførelsesform av

en ny dekkjetting og

fig. 3 viser en del av en tredje utførelsesform av

en ny dekkjetting.

Den nye dekkjetting består av avvekslende stående og liggende kjettingledd 1 og 2 som danner masker 3- Ved utførelses-formen i fig. 1 er de stående kjettingledd 1 dannet av stegledd hvis slitasjeside utvides ifra endene og mot midten, slik at slitasjesiden har sin største bredde omtrent midt på stegleddet. De liggende kjettingledd 2 danner knutepunkter H i dekkjettingen og dannes av respektive avlange kjettingledd hvis lengdeakse 5 ligger i kjettingens lengderetning som angitt med pilen 6. Det avlange kjettingledd 2 har to innbyrdes parallelle og parallelt med lengdeaksen 5 forløpende kjettingleddavsnitt 7 og 8, og disse avsnitt danner respektive maskesider i to masker 3- Fire stegledd 1 griper inn i hvert slikt avlagt kjettingledd 2.Ved påspent dekk-kjetting vil stegleddene 1 ligge i overgangen mellom de nevnte rette kjettingleddavsnitt 7,8 og de krummede kjettingleddavsnitt 9,10.

Maskesidene 11 til 18 i hver maske 3 dannes av fire stegledd 1 og av de rette avsnitt 7,8 til to på tvers av kjettingens lengderetning 6 innbyrdes motliggende, avlange kjettingledd 2 og av de bøyede kjettingleddavsnitt 9,10 til to i kjettingens lengderetning innbyrdes motliggende avlange kjettingledd 2. Som følge av denne utforming- har hver maske 3 en omtrent rettvinklet flate, hvis hjørner er avskrådd med de stående stegledd 1. Som følge av den spesielle utformingen av stegleddenes slitasjesider vil disse med sine bredeste områder rage inn i maskeåpningen, mens de med sine endeavsnitt 20,21 bare griper lite inn i ledd-

åpningen 19 i de avlange kjettingledd 2.

Som følge av anordningen, av avlange kjettingledd i knutepunktene i dekkjettingen oppnår man at den flate son dannes av masken 3 og den frie leddåpningsflate som dannes av leddåpningen 19 minus de inn i denne leddåpningen ragende endeavsnitt 21 henholdsvis 20, vil være omtrent like store. Disse åpninger i dekk-kjettingen kan velges større eller mindre alt etter hvilken størrelse man velger for de avlange kjettingledd 2 og stegleddene 1. Ved utførelseseksemplet i fig. 1 er hosliggende avlange kjettingledd 2, altså knutepunkter, forbundet med hverandre ved hjelp av et stegledd 1, slik at man får et tettmasket kjettingnett som gir en god beskyttelse for dekket. I kjettingens lengderetning, pilen 6, og loddrett på kjettingens lengderetning vekseler maske-åpningene 3 og de frie leddåpningene 19 med hverandre.

Ved anvendelsen av avlange kjettingledd i knutepunktene oppnår man en betydelig innsparing av kjettingledd sammenlignet med de kjente dekkjettinger hvor knutepunktene dannes av ringledd. Særlig når de avlange kjettingledd, som vist i fig. 1, er anordnet slik i kjedeforbandet at deres lengdeakse 5 ligger parallelt med kjettingens lengderetning 6, oppnås en betydelig innsparing av - antall kjettingledd for en gitt kjettinglende, slik at fremstillingsomkostningene for dekkjettingen derved kan reduseres vesentlig. I tillegg til innsparingen av kjettingledd oppnår man også en betydelig vektbesparelse sammenlignet med kjente dekkjettinger med sirkelformede kjettingledd i knutepunktene, og denne vektbesparelse kan gå opp til 30 prosent. Som følge av det mindre antall kjettingledd for en gitt kjetinglende kan dekkjettingen monteres og sammensveises på kortere tid, hvilket naturligvis også har en gunstig innflytelse på fremstillingsomkostningene.

Som følge av den reduserte vekten til dekkjettingen vil det under drift ikke oppstå store sentrifugalkrefter som tenderer til å løfte dekkjettingen fra dekket. Den nye dekkjetting vil ligge sikkert an mot dekket og man er sikret en god beskyttelse av dekket.

De avlange kjettingledd har sammenlignet med de sirkelformede kjettingledd den store fordel at det avlange kjettingledd kan oppta en vesentlig høyere strekkraft enn et tilsvarende sirkelformet kjettingledd. Da dekkjettingen under bruk i det vesentlige strekkpåkjennes, vil denne fordel ved de avlange kjettingledd være særlig fremtredende. Den indre slitasje i dekkjettingen vil også reduseres betydelig som følge av at dekk-kjettingens vekt reduseres, henholdsvis som følge av at sentrifu-galkreftene blir redusert, og levetiden til dekkjettingen økes derfor vesentlig. Dette er av stor fordel for forbrukeren, da en og samme dekkjetting kan oppnå en tre til fem ganger større levetid enn et dekk. Den indre slitasje reduseres dessuten ve'd at kjettingen har færre knutepunkter, slik at dekkjettingen innenfor en bestemt tidsperiode underkastes en mindre forlengelse og derfor heller ikke behøves etterspennes så ofte som tidligere.

Ved dekkjettingen ifølge fig. 1 er den på tvers av kjettingens lengderetning 6 målte avstand 24 mellom innbyrdes motliggende knutepunkter mindre enn den i kjettingens lengderetning målte avstand 23 mellom to innbyrdes motliggende knutepunkter i.samme maske. Dessuten er den i kjettingens lengderetning målte lysåpning 22 i det avlange kjettingledd 2 omtrent like stor som avstanden 25 mellom to innbyrdes motliggende stegledd 1 i en maske. Maskeåpningen får derved omtrent samme omriss som knute-punktåpningen.

Ved utførelsen i fig. 2 er-de liggende kjettingledd 2a, som danner knutepunkter 4a, utformet elliptisk og de er innbyrdes forbundne ved hjelp av et stående kjettingledd la. Disse stående kjettingledd la dannes av sliteruller, i hvis leddåpning det er innhengt to elliptiske kjettingledd. Også ved denne ut-førelsesform vil det i hvert elliptisk kjettingledd 2a gripe inn fire sliteruller la. Maskeflaten svarer også her omtrent til den av det liggende kjettingledd 2a begrensede frie leddåpningsflate, hvilken sistnevnte flate svarer til flaten til glideåpnin-gen 19a i det elliptiske kjettingledd 2a minus flaten som opptas j av endeavsnittene 20a, 21a til sliterullene la. Maskene 3a og dermed maskesidene lia,13a,15a,17a begrenses i det vesentlige av de knutepunktdannende elliptiske kjettingledd 2a. Ved denne utførelsesform har de elliptiske kjettingledd 2a bare en liten innbyrdes avstand, slik at resultatet er et meget tettmasket 5 kjettingnett. Sliterullene la rager bare lite grann inn i leddåpningen 19a i det elliptiske kjettingledd 2a og danner i praksis hjørner i maskeflaten. Dekkjettingen i fig. 2 har forøvrig samme utforming som dekkjettingen i fig.l.

Fig. 3 viser en utførelsesform hvor de langhullformede kjettingledd kjettingledd 2b er direkte forbundet med hverandre ved hjelp av sliteruller lb. Da sliterullene lb, som danner de stående kjettingledd, er forholdsmessig korte og lysåpningen til sliterullen lb bare er litt større enn den dobbelte diameter til de langhullformede kjettingledd 2b. vil de med en sliterulle innbyrdes forbundne kjettingledd bare ha en liten avstand fra hverandre. Derved oppnås at maskene 3b og maskesidene 11b,13b, 15,17 i det vesentlige bare dannes av de liggende, langhullformede kjettingledd 2b. Også ved denne utførelsesform er flaten til masken 3b omtrent like stor som den av det liggende kjettingledds 2b begrensede frie leddåpningsflate, hvilken sistnevnte flate dannes av flaten til leddåpningen 19b minus flatene til de inn i leddåpningene ragende endeavsnitt 20b 21b til sliterullene lb.

På samme måte som ved de to foran beskrevne utførelseseksempler er maskebredden 24b mindre enn maskelengden 23b, slik at maskeflaten har omtrent rettvinklet grunnriss med avrundede smalsider. Dessuten er den i kjettingens lengderetning målte lysåpning 22b til det knutepunktet 4b dannende langhullformede kjettingledd 2b omtrent like stor som den mellom to innbyrdes motliggende sliteruller lb i en maske 3b målte lysåpning 25b, som danner en av de 'to diagonaler i maskeflaten, i samsvar med hva tilfellet er i de to andre utførelseseksemplene. Utførelsesformen i fig.3 har såleds omtrent like store åpninger i knutepunktene som i maskene, slik at man er sikret en jevn nedsliting av dekket.

Som stående kjettingledd kan man anvende enhver steg-og griperingform. Dessuten kan den nye dekkjetting ha rombe-formede, sekskantformede eller lignende maskeformer. Sidekjet-tingene og spennleddene i dekkjettingen kan bestå av samme kjettingledd som dekkjettingens løpedel, nemlig av avlange kjettingledd i knutepunktene og stående kjettingledd i mellom disse. Dekkjettingen består da på fordelaktig måte bare av to ulike kjettingleddformer.

Claims (5)

1. Dekkjetting med en løpedel og sidedeler, hvilken dekkjetting består av avvekslende stående og liggende kjettingledd som danner masker hvor maskesidene innbefatter minst et stående kjettingledd og knutepunktene dannes av et liggende kjettingledd, karakterisert ved 'at de av innbyrdes hosliggende knutepunkter (4) begrensede maskeflater og de av de respektive knutepunktdannede, liggende kjettingledd (2) begrensede frie leddåpningsflater er omtrent like store, og ved at knutepunktene (4) dannes av avlange kjettingledd (2).

2. Dekkjetting'ifølge krav 1,karakterisert ved at den i kjettingens lengderetning (pil 6) målte lysåpning (22) til det avlange kjettingledd (2) omtrent svarer til den mellom to innbyrdes motliggende, s-tående kjett- " ingledd (1) i en maske (3) målte lysåpning (25).

3- Dekkjetting ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at lengdeaksen (5) til de avlange kjettingledd (2) ligger i dekkjettingens lengderetning (pil 6).

4. Dekkjetting ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at de stående kjettingledd dannes av sliteruller (la, lb).

5. Dekkjetting ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den på tvers av kjettingens lengderetning (pil 6) målte avstand (24) mellom innbyrdes motliggende knutepunkter (4) i en maske (3) er mindre enn i kjettingens lengderetning målte avstand mellom innbyrdes motliggende knutepunkter i denne maske.