NO143137B - Transportkjoeretoey med bakover aapen u-formet ramme - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av trykkeformer for rakeldyptrykk.

Ved trykkeformer for rakeldyptrykk er

som bekjent trykkebildet etset eller gra-vert inn fordypet i trykkef ormen. For gjen-givelse av toningsverdier blir det for ut-førelse av etsingen overveiende anvendt

halvtoningsoriginaler. Disse i trykkeformen

innetsede toningsverdier blir under etsingen gjennomtrukket med etdyptrykkraster-nett. Dyptrykkrastere er nødvendig ved

trykkeformer for rakeldyptrykk for å tilveiebringe de såkalte rakelsteg som er nød-vendige for rakelføringen. Ved etsingen

etter halvtoningsmønster består trykkebildet av like store celler eller former som alt

etter halvtoningsdiapositivenes toningsverdier er etset inn i kobberet i forskjellig

dybde og atskilt fra hverandre ved hjelp

av rakelstegene.

Som bekjent oppstår det ved fremstilling

av etsingene etter halvtoningsmønster, særlig for flerfarvetrykk, betydelige vanskeligheter. Det er to årsaker til dette: 1. Halvtoningsretusjens delfarver kan

ikke slik som f. eks. ved offsett-trykk prø-vetrykkes på enkel og sikker måte for å

fastslå om toningsverdien er riktig.

2. Under etsingen kan halvtonings-mønsterets toningsverdi forskyves og for-vanskes i betydelig grad.

Virkningen av disse to usikkerhetsfak-torer er at for det meste er flere eller færre

omfangsrike såkalte sylinder korreks j oner på

opplagstrykkeformene nødvendige og slike

korreksjoner er uøkonomiske fordi det er

nødvendig å stanse maskinen.

(143137). 7 blad tegninger.

For å unngå disse usikkerhetsmomen-ter og vanskeligheter er det utviklet forskjellige fremgangsmåter for såkalt «auto-typisk dyptrykk» som i den senere tid rik-tigere er kalt «flatevariabelt dyptrykk».For flatevariabelt dyptrykk fremstilles etsingene etter rastermønsteret som også i de helt mørke felter inneholder rasterlinjer som gir rakelsteg. Da rasternegativene, fra hvilke de for etsingen nødvendige rasterpositive fremstilles, fremstilles etter halvtoningspositiver, kan den nevnte usikkerhet ikke oppheves ved retusj. Toningsverdifeil i halvtoningspositiver inneholdes nødvendig-vis også i rasternegativene resp. rasterpo-sitivene. Rasterpositiver for flatevariabelt dyptrykk virker som bekjent som følge av de innkopierte dyptrykkrasterlinjer, svært kontrastfattige og flate for en iakttager og riktigheten av deres toningsverdi kan derfor neppe fastslåes. På grunn av mangel på kontrast kan man heller ikke av disse rasterpositiver fremstille offset-kopier på sinkplater og derav fremstille avtrykk i offset. Offset-avtrykk ville være likeså kontrastfattige og flate som rasterpositivet og ikke på noen måte stemme overens med trykk fra dyptrykketsing.

Det er videre kjent ved fremstilling av med raster forsynte dyptrykkvalser for foto-mekanisk tøytrykk, å kopiere sammen et vanlig negativ og et linjeraster og deretter kopiere det fremstilte diapositiv direkte på dyptrykkvalsen. I denne forbindelse er det allerede foreslått i stedet for linjerasteret å anvende et kryssraster som innkopieres påj diapositivet, slik at dette forsynes med et raster av gjennomsiktige linjer som krysser hverandre. Videre er det kjent i autotypi-ske dyptrykkformer å anvende et smalt og et bredt raster, av hvilke det smale er til-passet bildekarakteren, mens det brede bare. tjener til rakelføring. Derved blir stedene for rakelføringen, som dannes av det brede raster i trykkef ormen, gjort meget tynne for at dette andre rastermønster ikke skal fremkalle noen innvirkning på rasterbildet.

Ut over dette går oppfinnelsen ut fra den tanke at et andre raster for tilveie-bringelse av rakelstegene ikke er ubetinget nødvendig, f. eks. er overflødig i det tilfelle hvor det for bildeoppdelingen anvendes et linjemønster og at dyptrykkfagmannen på den annen side skal kunne gis den mulighet før fremstillingen av en kostbar og meget vanskelig retusj erbar dyptrykkform, for korrekturformål, av rasterdiapositivet å tilveiebringe prøvetrykk i offset. Han kan derved foreta nødvendig retusj ering for å komme frem til prøvetrykk som i toningsverdiene svarer til de dyptrykk som skal fremstilles.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det for å muliggjøre prøvetrykk i offset for korrektur, anvendes rasterdiapositiver med et for utførelse av trykning ved offset tilstrekkelig kraftig toneverdiomfang, idet diapositivene ved overføringen på dyptrykkformen svekkes tilsvarende ved overlagring med et rastermønster hvis lysgjennomtrengelige del er høyst to tredjedeler av rasterflaten, fortrinnsvis 30—60 pst., hvorved oppnås et passende toningsverdiomfang for dyptrykket. Dvs. at det for. prø-vetrykk i offset bare anvendes et med et enkelt raster forsynt diapositiv som eventuelt kan retusjeres og ved overføring til trykkeformen reduseres i toningsverdiene, slik at i dyptrykket får de enkelte celler eller formelementer tre dimensjoner og som følge derav sterkere trykk med hensyn til farveverdiene enn i flatt offset, hvor tryk-keelementene bare har to dimensjoner.

I et bilag til tidsskriftet «Der Druck-spiegel» for mars 1961, har oppfinneren kort nevnt at rasterdiapositiver. som er kor-rigert for offset, ved overføring til trykkeformen overlagres et dyptrykkraster. Den tanke forblir ny at rasterdiapositivene for fremstilling av prøvetrykk, forsynes med et kraftigere toningsverdiomfang, nærmest mulig 100 pst., og ved overlagring med det andre eller dyptrykkraster, reduserer den lysgjennomtrengelige del av et egnet toningsverdiomfang for dyptrykket.

Til forklaring av foreliggende oppfin-nelsesoppgave skal vises til tegningen. Fig. 1 viser full toning, dvs. en jevn, fullt farvet flate eller en toningsverdi på 100 pst. Fig. 2 viser gjengivelsen av en slik full

■toning i en dyptrykkform, hvor fulltonings-flaten er gjennomtrukket med linjemønste-ret i et dyptrykkraster, hvis lineære forhold mellom hvitt og svart er 1 : 2,5. Flate-messig betraktet er linjeringsdelen 49 pst.

Betrakter man på den annen side gjengivelsen av en såkalt gråskala, dvs. en toningsverdi som strekker seg fra lys grå til svart, med autotypiraster, så tilsvarer dette i rasterdiapositiv fig. 3. Toningsverdi - omfanget går her altså fra 1 pst. i den øvre del av figuren til 100 pst. i den nedre del av figuren. Fig. 4 viser den samme fra lys grå til svart forløpende toningsverdi, men omfor-met etter dyptrykkrastere på fig. 2 til et rasterpositiv for den flatevariable metode. For rasteringen er anvendt et dyptrykkon-trastraster med et forhold mellom hvitt og svart på 1 : 2,5. En sammenligning med autotypirasterpositivet ifølge fig. 3 viser at flateinnholdet for de trykkende elementer i rasterpositivet på fig. 4 er noe mer enn 50 pst. altså et toningsverdiomfang som strekker seg fra 1 til 50 pst. Fig. 5 viser på samme måte toningsverdien ved anvendelse av et finere dyp-trykkontrastraster med et lineært forhold mellom hvitt og svart på 1:3. Rasterpositivet har her et toningsverdiområde på noe mere enn 1 til 50 pst. Fig. 6 viser gjengivelsen av den samme toningsverdi i et autotypirasterpositiv ifølge den såkalte Dultgen-metode, hvor toningsverdiområdet bare går til et sjakkbrett-mønster. Også her er toningsverdiområdet bare 1 til 50 pst.

Sammenfattet kan det altså fastslåes at ved den kjente bildeoppdeling har den kraftigste toningsverdi i rasterpositiven for dyptrykk bare 50 pst. av fulltoning (fig. 1).

Vil man nå under fremstillingsproses-sen av dyptrykketsinger foreta en bildeoppdeling ved hjelp av et raster for fra rasterdiapositiven først å foreta et offset-avtrykk for bedømmelse av farveverdien, så bør rasterdiapositivet ha et fullt farve-toningsområde på 1 til 100, fordi rasterelementene i en offset-plate bare gjengis to-dimensjonalt. I dyptrykketsingen er imidlertid de samme rasterelementer tredimen-sjonale og farvemengden i hver rasterele-mentform er altså proporsjonalt større slik at et avtrykk av toningsverdien ville bli altfor kraftig hvis det eventuelt retusjerte rasterdiapositiv ble overført til dyptrykksylinderen uforandret med et toningsverdiområde på 1 til 100. Det ville her på grunn av den i tillegg kommende dybde av raster-elementet være tilstrekkelig med et toningsverdiområde på ca. 1 til 50. Rasterdiapositivet med dette, ringe toningsverdiområdet er imidlertid av de grunner som er angitt innledningsvis ikke tilstrekkelig for avtrykkformål i offset. Teoretisk synes det mulig at rasterdiapositiver med et toningsverdiområde på 1 til 100 som er bruk-bare for avtrykksformål, kan overføres på dyptrykksylinderen på den måte at' man minsker den tredje dimensjon i rasterele-mentet dvs. ikke etser så dypt. Etsingen må imidlertid ha en bestemt dybdé for at avtrykk skal få den nødvendige farve-kraft.

Den oppgave å tilveiebringe dyptrykketsinger på grunnlag av rasterdiapositiver på den måte, at rasterdiapositivene tillater farveverdiriktige avtrykk i offset, og toningsverdiområdet for de fremstilte dyptrykkformer allikevel ikke er for stort, blir ifølge oppfinnelsen løst ved at rasterdiapositiver med et for utførelse av trykning ved offset tilstrekkelig toningsverdiomfang, ved overføring på trykkeformen overlagres med et raster hvis lysgjennomtrengelige del er høyst to tredjedeler av rasterflaten. Fortrinnsvis anvendes et raster med en lysgjennomtrengelig del på 30—60 pst.

Ytterligere enkeltheter ved de forskjellige utførelsesformer og ytterligere fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen.

Ved en utførelsesform ifølge oppfinnelsen anvendes et linjeraster for overlagring av diapositiver. Som eksempel viser fig. 7 autotypirasterdiapositivet på fig. 4 overlagret med et enkelt linjeraster med et forhold mellom hvitt : svart på 1 : 1. På figuren er de i trykkeformen innetsede bildeelementer vist svarte og på kanten er strukturen av enkeltlinjerastere tydelig.

For fremstilling av rasterdiapositiver kan anvendes det vanlige autotypikryss-raster eller også kontaktraster med sjakk-brettlignende rasterelementer. Videre har kontaktraster som vist på fig. 8 vist seg formålstjenlige. I motsetning til autotypi-kontaktraster med kvadratiske rasterelementer er rasterelementene her stavformede. Rasterpositiver fremstillet på denne måte har en form som er vist på fig. 9. Denne rasterform har ved anvendelse for fremstilling av dyptrykkformer den fordel overfor autotypirastere, at de stavformede rasterelementer oppdeles i punkter ved hjelp av overlagringsrastere som anvendt ifølge fig. 7. Hvis f. eks. det stavformede rasterelement er en kvart millimeter langt og overlagres med et raster på 120 linjer pr. cm, så får man tre rasterpunkter pr. stavformet rasterelement.

Ved en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen blir det for bildeoppdelingen dvs. toningsverdigjengivelsen av originalen ved fremstillingen av diapositiver anvendt et linjeraster, og diapositivet som inneholder toningsverdiene i form av linjerastere blir eventuelt etter retusj ering på i og for seg kjent måte overført til et lysfølsomt materiale og deretter overlagret med et linjeraster. Man lager f. eks. av originalen et opptak med et linjeraster hvis linjer for-løper under en vinkel på 45° og anvender for overlagring av dette rasterdiapositiv ved overføring av pigmentpapiret på trykkeformen, et annet linjeraster hvis linjer for-løper under en vinkel på 135°, idet man retusjerer f. eks. det med 45° linjer med raster forsynte diapositiv, i samsvar med et offset-prøvetrykk der de enkelte linjerasterdiapositiver for de forskjellige delfarver er riktige med hensyn til farve og deretter over-lagrer vedkommende linjerasterdiapositiv ved overføring i det såkalte pigmentpapir med det andre linjeraster under en vinkel - stilling på 135°.

Det er riktignok kjent at et mønsters toningsverdi ikke bare kan gjengis i forskjellige store punkter, altså ved hjelp av punktraster, men også i linjer, som alt etter toningsverdien i mønsteret er smalere eller bredere. I det følgende skal slike mønstre betegnes som lin j erasterreproduks joner eller som linjerasterpositiver. I almindelig-het har linj erasterreproduksj onen hittil ikke fått noen betydning ved noen trykke-metode, fordi den ikke har noen fordel fremfor den vanligvis bruke punktraster-reproduksjon. For rakeldyptrykk kan imidlertid linj er asterreproduksj onen ifølge oppfinnelsen anvendes med stor fordel.

Linj erasterreproduks joner kan tilveie-bringes på forskjellig måte. 1. Det er kjent en klisjégravermaskin hvor toningsverdien av mønstret gjengis i linjerastere. Ved hjelp av en slik maskin kan der også graveres på transparente un-derlag som egner seg som kopieringsmøn-ster i linjeraster. 2. Linj erasterreproduks] oner med autotypiraster kan fremstilles fotografisk eller ved anvendelse av linjekontaktrastere. 3. Videre kan linjerastere anbringes i det fotografiske sjikt som f. eks. ved «Kodak»-autoscreenfilmmateriale med punktraster.

Hvis linj erasterreproduks] oner fremstilles ved hjelp av klisjéautomater så er det fordelaktig å foreta graveringen i et fotografisk sjikt som svertes ved fremkalling før eller etter graveringen. Derved er det mulig etter foretatt avtrykk av linje-rasterreproduksjonen på kjent måte å foreta eventuelt nødvendige toningsverdikor-reksjoner på originalgraveringen ved hjelp av Farmers'-svekker.

Det synes særlig fordelaktig for hen-sikten ifølge oppfinnelsen å anvende et linjekontaktraster for toningsverdigjengivelsen. Kontaktraster består i og for seg av en film med svarte linjer på transparent bakgrunn og en toning fra disse linjer til det transparente midtparti. De legges direkte på det lysfølsomme sjikt, f. eks. mellom halvtoningsnegativen og kopierings-materialet og kalles derfor kontaktraster. Slik kontaktraster er kjent for autotypi-rasterreproduksjoner for boktrykk og for offsettrykk så vel som for dyptrykk ved anvendelse av den såkalte flatevariable metode. Linjekontaktraster er hittil ikke kjent og var heller ikke nødvendig for utførelse av fremgangsmåte for boktrykk, offsettrykk og dyptrykk. For fremstilling av re-produksjoner for utførelse av dyptrykketsinger ifølge foreliggende oppfinnelse betyr muligheten av anvendelse av linjekontaktraster imidlertid et teknisk fremskritt.

En ytterligere utførelsesform for fremstilling av trykkformer for rakeldyptrykk består ifølge oppfinnelsen i at man for hver farve lager to linjerasteropptak på sådan måte at de to linjerasteropptak legges over hverandre slik at linjene krysser hverandre. Man lager f. eks. det ene opptak med en vinkel på 45° og det andre opptak med en vinkel på 135°. Hvis opptaket med vinkelen på 45° retusjeres og anvendes for offset-avtrykk, kan opptaket med vinkel på 135° forbli ure tusj ert fordi dette bare er nødvendig for dannelsen av de på trykkeformen nødvendige rakelsteg. For fremstilling av trykkeformer kopieres linje-rasterpositivene med en vinkel på f. eks. 45° og 135° etter hverandre på pigmentpapir. En på denne måte fremstillet trykkeform ligner en trykkeform hvor rasterpositivet er fremstillet ved hjelp av et kryssraster for den flatevariable metode. En for-skjell består i at ved den flatevariable metode har rasterpunktene rette flanker mens flankene ved det ovenfor beskrevne eksempel er buet eller vifteformet i samsvar med linjeforløpet i de to over hverandre kopierte linjerasterpositiver.

Denne utførelse er vist på fig. 10 i form av et utsnitt av et ifølge oppfinnelsen fremstillet linjerasterpositiv. Fig. 11 viser en pigmentkopi av dette linjerasterpositiv.

Fig. 12 viser denne pigmentkopi etter overkopieringen av et andre linjeraster under

135° vinkel. Fig. 13 viser pigmentpapiret

etter overføringen på trykkesylinderen.

Fig. 14 viser etsebildet ifølge fig. 13 på trykkesylinderen.

Av den original som skal reproduseres lages f. eks. under anvendelsen av et linjeraster med en vinkelstilling på 45° og et forhold mellom hvitt : svart på 1:3 et linjerasterdiapositiv for en farve ifølge fig. 10. Av dette så vel som av de andre linjerasterdiapositiver for de øvrige farver kan der for eksempel foretas avtrykk i offset og disse kan tjene som grunnlag for retusj ering av diapositiver. Deretter blir det av hvert linjerasterpositiv på vanlig måte fremstillet en kopi på pigmentpapir som vist på fig. 11. Her betyr de svarte linjer belyst og de hvite linjer ubelyst gelatin. Over disse pigmentkopier kopieres så et linjeraster slik at den struktur som er vist på fig. 12 oppnås. Denne med de to linjerasteringer forsynte pigmentkopi over-føres så på trykkesylinderen og det ube-lyste gelatin vaskes bort slik at det hele får det utseende som er vist på fig. 13. Her betyr de svarte linjer fiksert gelatin og de hvite felter sylinderoverflaten. Etter etsingen og fjerningen av den fikserte gelatin har trykkesylinderen det bilde som er vist på fig. 14. Det fremgår herav klart at om-fanget av farveverdien er bestemt av den uregelmessige bredde av de under en vinkel på 135° forløpende linjer, mens de jevnt brede under en vinkel på 45° forløpende steg tjener som rakelføring og avgrenser farveformene i deres lengde.

I stedet for et normalt linjeraster anvendes for bildeoppdeling eller tonings-verdigjengivelse som allerede nevnt ved en utførelsesform et linjekontaktraster ifølge

fig. 15, hvor de 'linj eformede felter mellom

de svertede linjer har en mot midten av-tagende toning og i midten bare en smal transparent linje. Den ovenfor beskrevne rekkefølge av overkopieringen av linjéra-sterdiapositivet og linjeraster i pigmentpapiret er ikke absolutt nødvendig. Man kan også først innkopiere et linjeraster

med en vinkel på 45° på pigmentpapiret og deretter overkopiere det retusjerte linjerasterpositiv. Også i dette tilfelle får man den struktur som er vist på fig'. 12. Derimot er det ikke mulig å innkopiere begge linje-rasterne samtidig med en belysning, fordi linjene i rasterpositivet og dyptrykkrastere da ville dekke hverandre i krysningspunk-tene, og her ikke fremkalle noen svertning resp. fiksering av kromat-gelatinen, med

det resultat at der på trykkeformen ikke ville dannes gjennomgående rakelsteg.

Ved den på fig. 16—19 viste utførelses-form blir to bildeopptak foretatt for hver trykkef orm med et linjeraster med en vinkelstilling på 45° og et linjeraster med en vinkelstiling på 135°, slik at der dannes to positiver ifølge fig. 16 og 17. Som allerede nevnt blir så bare det ene diapositiv eksem-pelvis det som er vist på fig. 16 retusjert og anvendt for avtrykskformål. Det andre po-sitiv overkopieres så på pigmentpapir som det fremgår av fig. 18. De svarte linjer betyr igjen belyst og de hvite felter ubelyst gelatin. Av denne pigmentkopi som vist på fig. 18 får man da på trykkesylinderen det etsebilde som er vist på fig. 19.

Sammenlignet med de andre utførel-sesformer byr denne utførelsesform på den fordel at som følge av anvendelse av linjerastere i stedet for kryssraster ved opptak og ved overkopiering behøver man bare tilveiebringe en vinkelinnstilling med dens komplimentvinkel som er 90° større, i de beskrevne tilfeller 45° og 135°, mens det ved anvendelse av kryssrastere så vel ved bildeoppdelingen som ved overlagringen av det rakelstegdannende raster må anvendes f. eks. to 90° forskjellige vinkelstillinger og derfor ved overlagringen en vinkelforskyv-ning på minst 15°. Denne nødvendighet bortfaller ved det foreliggende utførelses-eksempel ifølge oppfinnelsen, slik at faren for en moirédannelse minskes ytterligere eller ikke lenger opptrer.

Det skal nevnes at forholdet mellom den transparente del og lysugjennomtren-gelige del i de anvendte linjerastere må velges etter de foreliggende forhold. F. eks. kan forholdet mellom hvitt og svart ved linjerastere med hvilket kopien ifølge linjerasterpositivet er krysset med, være 1 : 1 eller også 1 : 4 i stedet for som ovenfor nevnt 1 : 3. Det er heller ikke nødvendig at linjerasterpositivet og linjerastere som krysser dette har samme linjetall. F. eks. kan linjerasterpositivet ha 60 linjer pr. cm og dyptrykklinjerasteret 80 linjer pr. cm eller omvendt. Sluttelig behøver heller ikke linjerastere være rettlinjet, men kan være bølgelinjet eller i mange tilfeller også ha brutte linjer som imidlertid går over hele lengden.

Hvis det av linj erasterreproduks] onen etter retusj ering og avtrykk er nødvendig med såkalte bruks-dias, kan man ved om-kopiering allerede i negativet innkopiere det linjeraster som krysser linjerasterpositivet.

Som vist kan det for fremstilling av dyptrykksformer ifølge oppfinnelsen an-

vendes rasterpositiver fremstillet med autotypiraster, enkeltlinjeraster ifølge fig. 15 og med stavformede rasterelementer ifølge fig. 8. Det er klart at også andre raster-former likeledes kan anvendes.

I det ovenstående er utførelsen av opp-finnelsens grunntanke og de forskjellige utførelsesformer beskrevet under anvendelse av vanlig reproduksjonsteknikk, altså fremstilling av farveavtrykk ved hjelp av fotografisk kamera, fremstilling av rasterdiapositivet av de ved opptaket dannede negativ på fotografisk måte, overføring av rasterdiapositiv, eventuelt etter retusj ering for farveverdikorrektur på det lysfølsomme materiale av det såkalte pigmentpapir og overlagring med et raster som minsker den lysgjennomtrengelige del i dette pigmentpapir resp. ved overføring på trykkesylinderen og fremstillingen av rasterbildet i trykkeformen altså f. eks. på kobberdyp-trykksylinderen ved hjelp av kjemisk etsing.

Som bekjent kan imidlertid trykkeformer for rakeldyptrykk også fremstilles ved hjelp av klisjégravermaskiner på elektromekanisk måte ved fotoelektrisk avsøk-ning av et bildemønster. Slike fremgangsmåter er for eksempel beskrevet i de tyske utlegningsskrifter 1.004.923 og 1.057.877.

Man har funnet at også den i og for seg kjente elektromekaniske gravering også med fordel kan anvendes for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i de forskjellige utførelsesformer for fremstilling av trykkeformer for rakeldyptrykk på grunnlag av rasterdiapositiver ved overlagring med et andre raster. I den hensikt går man ut fra et rastermønster som er fremstillet på fotolitografisk måte eller ved hjelp av en klisjégravermaskin på elektromekanisk måte, hvilket rastermønster etter, avtrykk og eventuell toningsverdikorrektur på elektromekanisk resp. elektronisk måte overføres på trykkeformen ved hjelp av en kjent anordning, idet toningsverdiområdet reduseres i ønsket grad. Dette skjer fortrinnsvis ved at de i rastermønsteret til-stedeværende rasterelementer bare i en tilsvarende andel avsøkes fotoelektrisk og inngraveres elektromekanisk i trykkeformen. Ifølge oppfinnelsen skjer på denne måte ved overføring på trykkeformen en overlagring med et raster hvis lysgjennomtrengelige del høyst er to tredjedeler av rasterflaten fortrinnsvis ca. 30—60 pst. av denne, og resultatet tilsvarer de andre ut-førelser ifølge oppfinnelsen.

Særlig fordelaktig og relativt enkel er reduksjonen av toneverdiområdet ved elek-

tromekanisk overføring av rasterdiaposi-

tivet på trykkeformen, hvis rasterdiaposi-

tivet har linjeraster.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i

under henvisning til tegningen. i

For overføring på trykkeformen blir i rasterpositivet ifølge fig. 20 f. eks. satt inn 1

i en elektromekanisk dyptrykkgraverma- ;

skin som f. eks. beskrevet i tysk utlegnings- i skrift 1.004.923, men i en slik vinkelstil- 1

ling at arbeidsretningen av det fotoelek- 1

triske avsøkningshode danner en vinkel <

med mønsterets raster linj er på fortrinns- ■

vis 90° som vist på fig. 21. Mens ved den i i det nevnte utlegningsskrift beskrevne ar- ;

beidsmåte graversystemets styrespenninger i må overlagres en rasterfrekvens, er dette

ikke nødvendig ved fremgangsmåten iføl-

ge oppfinnelsen da her som det fremgår av fig. 21 avsøkningshodet hvis bredde til-

svarer de med tverrstreker skraverte linjer,

treffer før og etter krysningene av den rasterlinje på de bildefrie på fig. 21 og 22

viste striper og derfor automatisk løfter graverstiften. På den annen side er imidlertid etter avsluttet gravering av

hver rasterpunktrekke tverrforskyvnin-

gen av avsøknings- og graveringssy-

stemet forskutt et antall bredder av avsøkningshodet og graverstiften på så-

dan måte, at systemet først etter et

åpent stykke som tilsvarer avstanden mellom de på fig. 21 under en vinkel på 135° viste hvite striper koples inn igjen og neste med tverrstreker skraverte strimmelbredde avsøkes. Denne tverrfor-

skyvning av avsøknings- og graver-syste-

met er således innstillet at de ikke av-

søkte på fig. 21 under 135° vinkel for-

løpende hvite striper praktisk talt gir en reduksjon av toningsverdiområdet på høyst ca. to tredjedel fortrinnsvis ca. 30 til 60

pst. De svarte felter viser avsøkningshodets skjæringer med de svarte linjer i raster-

mønsteret og disse svarte felter er den del av mønsteret som inngraveres i trykke-

formen som vist på fig. 22.

I det foreliggende eksempel er toningsverdien av rastermønsteret på fig. 20

i trykkeformen ifølge fig. 22 gjort lysere med ca. 50 pst. og trykkeformen blir der-

ved lik en trykkeform som er fremstillet på fotokjemisk måte ifølge oppfinnelsen. Økningsgraden av lysheten kan selvsagt også her varieres og er en funksjon av av-

standen fra avsøkningslinje til avsøknings-

linje. Finheten av den elektromekaniske resp. den elektroniske rasterlinjering i tverretningen på linjeringen av raster-

mønsteret bestemmes ved hjelp av bred-

den av graverstiften.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av trykkeformer for rakeldyptrykk på basis av rasterdiapositiver under anvendelse av et ekstra raster som gir rakelsteg, karakterisert ved at det for å muliggjøre prøvetrykk i offset for korrektur, anvendes rasterdiapositiver med et for utførelse av trykning ved offset tilstrekkelig kraftig toneverdiomfang, idet diapositivene ved overføringen på dyptrykkformen svekkes tilsvarende ved overlagring med et raster-

mønster hvis lysgj ennomtrengelige del er høyst to tredjedeler av raserflaten, fortrinnsvis 30—60 pst., hvorved oppnås et passende toningsverdiomfang for dyptrykket.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det for fremstilling av rasterdiapositivet anvendes et linjeraster for bildeoppdelingen.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det for overlagring av rasterpositivet anvendes et linjeraster med et lineært forhold mellom hvitt og svart på 1:1 til 1:2.

4. Fremgangsmåte ifølge en av på-standene 1—3, karakterisert ved at det for fremstilling av rasterpositivet anvendes et kontrastraster, i hvilket stavformede eller avlange, firkantede rasterelementer som er anordnet i parallelle rekker, er innbyrdes forskutt i de etter hverandre følgende rekker (fig. 8).

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at rasterpositivet overlagres med et annet raster på den måte at rasterdiapositivet og det annet raster innkopieres i det kjente pigmentpapir i atskilte trinn og at pigmentpapiret etter disse to eksponeringer overføres til trykkesylinderen og etses under anvendelse av kjente etsemetoder.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at det av originalen gjøres to opptak med linjerastere som innbyrdes danner en vinkel, f. eks. på 90°, av hvilke det ene diapositiv er retusjert og anvendes for offset-prøvetrykk og det andre uretusjerte opptak for rakel - stegene kopieres over på lysfølsomt materiale, f. eks. pigmentpapir.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at det linjefor-mede raster oppnås ved at linjene inngraveres i et fotografisk sjikt ved hjelp av en gravermaskin, hvilket sjikt før eller etter graveringen svertes ved belysning og fremkalling.

8. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved anvendelsen av et linjekontaktraster, hvor det mellom de helt transparente og de helt ugjennom-siktige linjer befinner seg soner med jevn toningsovergang.

9. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det på fotolitografisk måte eller i en klisj égraverings-maskin fremstilte rastermønster på elektromekanisk resp. elektronisk måte over-føres til dyptrykksylinderen ved hjelp av en kjent anordning hvorved toneverdiom-fanget minskes i ønsket grad ved en i til svarende grad øket tverrforskyvning av av-søkerens bane.

10. Fremgangsmåte ifølge påstand 9, karakterisert ved at rastermøn-steret har toningsverdiene i gjennomgående linjer, linjedelstreker og/eller innbyrdes forskutte linjedelstreker og at av-søkningen ved overføringen tii trykkeformen foretas under en vinkel på fortrinnsvis 90° til de nevnte linjer eller linjedelstreker.