NO142739B - Fremgangsmaate og kokillesats for kokillestoeping av formgodsdeler - Google Patents

Fremgangsmaate og kokillesats for kokillestoeping av formgodsdeler Download PDF

Info

Publication number
NO142739B
NO142739B NO763693A NO763693A NO142739B NO 142739 B NO142739 B NO 142739B NO 763693 A NO763693 A NO 763693A NO 763693 A NO763693 A NO 763693A NO 142739 B NO142739 B NO 142739B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
piperazine
bis
group
carbon atoms
chloro
Prior art date
Application number
NO763693A
Other languages
English (en)
Other versions
NO763693L (no
NO142739C (no
Inventor
Wilhelm Hauke
Original Assignee
Fischer Ag Georg
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Fischer Ag Georg filed Critical Fischer Ag Georg
Publication of NO763693L publication Critical patent/NO763693L/no
Publication of NO142739B publication Critical patent/NO142739B/no
Publication of NO142739C publication Critical patent/NO142739C/no

Links

Classifications

    • B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B22—CASTING; POWDER METALLURGY
    • B22D—CASTING OF METALS; CASTING OF OTHER SUBSTANCES BY THE SAME PROCESSES OR DEVICES
    • B22D5/00—Machines or plants for pig or like casting
    • B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B22—CASTING; POWDER METALLURGY
    • B22D—CASTING OF METALS; CASTING OF OTHER SUBSTANCES BY THE SAME PROCESSES OR DEVICES
    • B22D47/00—Casting plants
    • B22D47/02—Casting plants for both moulding and casting

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Molds, Cores, And Manufacturing Methods Thereof (AREA)
  • Moulds For Moulding Plastics Or The Like (AREA)
  • Mold Materials And Core Materials (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive piperazinderivater.
Nærværende oppfinnelse vedrører
fremgangsmåter for fremstilling av hittil
ukjente piperazinderivater.
Det er formålet med nærværende oppfinnelse å fremskaffe nye piperazinderivater med den generelle formel:
hvor A betyr en toverdig alifatisk hydrocarbongruppe med rett eller forgrenet
kjede inneholdende 2 til 6 carbonatomer,
og ett eller flere carbonatomer i piperazinkjernen kan bære en alkylgruppe inneholdende opp til 4 carbonatomer, og deres sure
addisjonssalter. Når piperazinderivatet er
et i hvilket hydrocarbongruppen A inneholder et asymmetrisk carbonatom kan
forbindelsen eksistere i to optisk inaktive
stereoisomere former som i det følgende
betegnes som «form A» og «form B» uten
å spesifisere den virkelige strukturelle kon-figurasjon for hver stereoisomer form. Det
skal forståes at oppfinnelsen inkluderer de
to nevnte stereoisomere former og blandin-ger av disse.
Ifølge et trekk ved nærværende oppfinnelse fremstilles piperazinderivatene ifølge
oppfinnelsen med generell formel I ved å
omsette et l,4-bis(aminoalkyl)piperazin
med formelen:
hvor A er som foran definert, og et eller flere carbonatomer i piperazinkjernen kan bære en alkylgruppe inneholdende opp til 4 carbonatomer, med to mol av et 7-klorokinolin substituert i 4-stillingen med et atom eller gruppe med evne til å reagere med en aminogruppe i piperazinutgangsmaterialet med formel II for å innføre 7-klorokinolylradikalet. Det reaksjonsdyk-tige atom eller gruppe i 4-stillingen i 7-klorokinolinreaksjonskomponenten er med fordel et halogenatom eller en fenoxy-gruppe, og foretrukne reaksjonskomponen-ter er 4,7-diklorokinolin og 7-kloro-4-fenoxykinolin. Denne reaksjon kan utføres med eller uten et inert organisk oppløs-
ningsmiddel i nærvær eller fravær av et kondensasjonsmiddel, og utføres fortrinnsvis ved å oppvarme reaksjonskomponent-ene til en temperatur mellom 120 og 250° C i nærvær av et inert organisk oppløsnings-middel med høyt kokepunkt slik som et aromatisk hydrocarbon, f. eks. xylen, et amid, f. eks. dimethylformamid, eller fenol.
Piperazinutgangsmaterialene med den
generelle formel II kan fremstilles ved forskjellige metoder slik som følger:
(a) Kondensasjon av et kloroketon eller kloroaldehyd med et piperazin fulgt av omdannelse av forbindelsen oppnådd til et oxim og reduksjon av oximet (eller reduk-tiv aminering av carbonylmellomprodukt-forbindelsen). Denne fremstillingsmåte illustreres av reaksjonsskjemaet nedenfor:
I disse formler betyr A, et hydrogenatom eller en alkylgruppe og A2 betyr en alkylengruppe og er slik at i hver gruppe A,-CH(NH2)-A,-er der 2 til 6 carbonatomer.
(b) Kondensasjon av en hydroxyester med
et piperazin fulgt av halogenering og aminering av produktet ved anvendelsen av kjente metoder. Denne fremstillingsmåte illustreres av det følgende reaksjonsskjerna:
I disse formler er A som foran definert og X betyr det sure residuum av en reaksjonsdyktig ester, slik som et halogenatom eller en svovelsyreestergruppe eller en sulfonsyreestergruppe slik som en me-thansulfonyloxy-, benzensulfonyloxy- eller toluen-p-sulfonyloxygruppe.
En variant av denne metode er kon-
densasjonen av et dibromoalkan eller klo-robromoalkan med et piperazin fulgt av aminering av det oppnådde bis(halogen-alkyl)-piperazin.
(c) Kondensasjon av et piperazin med et N-halogenalkylfthalimid fulgt av hydro-lyse, etter det følgende reaksjonsskjema: hvor Hal betyr et halogenatom, og A er som foran definert. (d) I tilfelle av l,4-bis(3-amino-l-propyl) piperazin, kondensasjon av et piperazin med acrylonitril fulgt av reduksjon: (e) Kondensasjon av en cyanoester med et piperazin fulgt av reduksjon ifølge reaksjonsskjemaet:
I disse formler er A3 slik at gruppen -CH,A3- er identisk med -A- slik som foran definert, og X er som foran angitt.
(f) en variasjon av metoden (a) består i dannelsen av oximet av et kloroketon eller kloroaldehyd, og reduksjon av oximet før
kondensasjon med et piperazin. Reaksjonsskjemaet er som følger:
A, og A2 er som foran definert.
(g) En ytterligere variasjon av metoden (a) består i reaksjonen av et aldehyd eller keton med et piperazin i nærvær av for-
maldehyd (Mannich-reaksjon) og omdannelse til oximet av det carbonylholdige mellomprodukt fulgt av reduksjon, f. eks.:
Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremstilles piperazinderivatene med formel I ved å reagere piperazin som kan være substituert ved ett eller flere carbonatomer med en alkylgruppe som inneholder opp til fire carbonatomer, med to mol av et kinolinderivat med den generelle formel:
hvor A og X er som foran definert, og R betyr et hydrogenatom eller en gruppe som
lett kan fjernes og beskytter aminogruppen under reaksjonen, slik som en lavere alka-noyl-, benzoyl- eller benzylgruppe, og når R er en beskyttende gruppe, etterfølgende fjerning av gruppen på i og for seg kjent måte fra det resulterende produkt. Reaksjonen kan utføres med fordel i et inert organisk oppløsningsmiddel slik som et aromatisk hydrocarbon (f. eks. toluen), et amid (f. eks. dimethylformamid) eller et sulfoxyd (f. eks. dimethylsulfoxyd).
Forbindelsene med formel III kan fremstilles ved metoder analoge til dem beskrevet i litteraturen: R. Elderfield et coil., J. Amer. Chem. Soc. 68, 1250 (1946), og M. Carmack et coil., J. Amer. Chem. Soc. 68, 1220 (1946). Reaksjonsskjemaet er som følger:
og symbolene A og X er som foran definert.
Når R i formel III betyr en acylgruppe kan de følgende reaksjonsskjemaer for fremstilling av de ønskede utgangsmaterialer følges:
hvor R-symbolene betyr acylgrupper, og A og X er som foran definert.
Ifølge ennå et trekk ved oppfinnelsen fremstilles piperazinderivatene med formel I ved å omsette en forbindelse med den generelle formel:
hvor A og X er som foran definert, symbo-let R betyr et hydrogenatom eller en gruppe som lett kan fjernes og beskytter aminogruppen under reaksjonen, og et eller flere av carbonatomene i piperazinkjernen kan bære en alkylgruppe som inneholder opp til fire carbonatomer, med et kinolin-
derivat med generell formel III, og, når R er en beskyttende gruppe, fjerning av gruppen på i og for seg kjent måte fra det resulterende produkt. Reaksjonen ut-føres med fordel i et inert organisk opp-løsningsmiddel fra klassen bestående av aromtiske hydrocarboner og ketoner i nærvær av et kondenseringsmiddel, slik som et alkalimetall eller tertiært amin. Med fordel utføres reaksjonen ved kokepunktet for det anvendte oppløsningsmiddel.
Forbindelsene med generell formel IV kan fremstilles på to måter: (a) Reaksjon av 4,7-diklorkinolin med en forbindelse med formelen: hvor R, er en beskyttende gruppe (særlig en carbethoxy- eller acylgruppe), som etterpå fjernes, og reaksjonsskjemaet i hvilket A og Ri er som foran definert er:
Hvis en forbindelse med formel IV er ønsket som utgangsmateriale i hvilken R er en beskyttende gruppe, f. eks. acetyl, inn-føres gruppen før det siste trinn av hydro-lyse på den termiske gruppe R,, som er selektiv. (b) Reaksjon av et overskudd av et piperazin med en forbindelse med formel III.
I forannevnte fremgangsmåter, når hydrocarbongruppe A inneholder et asymmetrisk carbonatom er de optisk inaktive stereoisomere former A og B generelt dannet samtidig under reaksjonen. Når slik dannet kan de skilles på i og for seg kjent måte, som ved fraksjonert krystallisasjon eller kromatografi.
Piperazinderivatene med formel I kan omdannes etter kjente metoder til sure addisjonssalter. Således kan de sure addisjonssalter oppnåes ved innvirkning av en syre på piperazinderivatet i et egnet oppløsningsmiddel, slik som en alkohol, en ether, et keton eller vann. Det sure addi-sjonssalt som dannes bunnfelles, hvis nød-vendig etterkonsentrasjon av dets oppløs-ning, og separeres ved filtrering eller dekantering.
I denne beskrivelse betyr uttrykket «kjente metoder» metoder hittil anvendt eller beskrevet i den kjemiske litteratur.
Piperazinderivatene etter nærværende oppfinnelse og deres ikke giftige sure addisjonssalter er i besiddelse av anvendelige farmakodynamiske egenskaper. Det er særlig anvendelige som anti-inflammasjonsmidler og antireumatika, og er også anvendelige som antimalariamidler, anti-helmintika og amoebicider. Av særlig betydning er de piperazinderivater hvor gruppen HN-A- betyr NH-CH(CH.,)-(CH^)„ —
I !
hvor n er et helt tall fra 1 til 4, eller HN-I
(CH,)H] — hvor n, er et helt tall fra 2 til 6, eller HN-CHl.1-C(CHm)2-CH2-; særlig 1,4-I
bis[4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]-piperazin, 1,4 -bis [ 4 - (7 -kloro -4 -kinoly 1 - amino)pentyl]-2,5-dimethylpiperazin, 1,4-[3-(7-kloro-4-kinolyamino)butyl]piperazin, l,4-bis[3-(7-kloro-4-kinolylamino)propyl]
piperazin, l,4-bis[2-(7-kloro-kinolylamino) propyl]-piperazin, 1,4-bis [5-(7-kloro-4-ki-nolylamino)pentyl]piperazin, l,4-bis[5-(7-kloro-4-kinolylamino)hexyl] piperazin, 1,4-bis [3- (7-kloro-4-kinolylamino) -2,2-dimethylpropyl]piperazin, l,4-bis[3-(7-kloro-4-kinolylamino)propyl]-2,5-dimethylpiperazin, 1,4-bis [3-(7-kloro-4-kinolyl-amino)propyl]-2-methylpiperazin og 1,4-bis [2-(7-kloro-4-kinolylamino)ethyl]
piperazin og deres ikke giftige sure addisjonssalter. Av forannevnte forbindelser er 1,4-bis [4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]-piperazin, form A, og l,4-bis[3-7-kloro-4-kinolylamino)propyl]piperazin særlig virk-somme som anti-inflammasjonsmidler og 1,4-bis [2-(7-kloro-4-kinolylamino)propyl"J piperazin er av særlig betydning som anti-malariamiddel.
For terapeutiske formål anvendes basene med formel I fortrinnsvis som sådan-ne eller i form av ikke giftige sure addisjonssalter, dvs. salter som inneholder ani-oner som er relativt harmløse overfor den animalske organisme i terapeutiske doser av saltene (slik som hydroklorider, og an-dre hydrohalogenider, fosfater, nitrater, sulfater, acetater, propionater, succinater, benzoater, fumarater, maleater, citrater, tartrater, theofyllinater, thefyllinataceta-ter, salicylater, fenolfthaimater, methan-sulfonater, ethandisulfonater og methylen-bis-(3-hydroxy-nafthoater) slik at de gun-stige fysiologiske egenskaper som er til-stede i basene ikke påvirkes av sideeffek-tene som er å tilskrive aninonene.
De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.
Eksempel I.
En blanding av l,4(-aminopentyl) piperazin (15,95 g), 4,7-diklorkinolin
(24,55 g) og omkrystallisert fenol (90 g)
oppvarmes i 4 timer ved ca. 190° C under omrøring. Etter å ha henstått for avkjø-ling i 18 timer under omrøring helles den oppnådde reaksjonsblanding inn i en opp-løsning fremstilt av natriumhydroxydopp-løsning (135 cc; d = 1,33) og destillert vann (900 cc). Basen som frigis på denne måte ekstraheres med kloroform (150 cc. og 2 x 100 cc). Kloroformoppløsningen vaskes med destillert vann (100 cc), tørkes over vannfritt natriumsiilfat og filtreres. Kloroformen fjernes derpå på vannbadet, og etterlater en oransjerød olje fra hvilken et gult fast stoff bunnfeller. 1,4-bis
[4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin (13,5 g), s.p. ca. 125° C — en blanding av form A og B — oppnåes i form av et gult krystallinsk pulver. Ved innvirkningen av etherisk hydrogenklorid på forannevnte base oppløst i aceton oppnåes det tilsvarende hydroklorid, s.p. ca. 260° C.
1,4-bis (4-aminopentyl)piperazin anvendt som utgangsmateriale kan oppnåes som følger: Ved innvirkning av 1-bromo-pentan-4-on (132 g) på vannfritt piperazin (34,5 g) i triethylamin (81 g) oppnåes 1,4-bis (4-oxo-
pentyl)-piperazin (40,2 g), k.p. 162—170° C, 0,3/mm Hg. Ved tilsetning av hydroxylaminhydroklorid (43,9 g) oppnåes 1,4-bis (4-oximinopentyl)piperazin (38, 2 g), s.p. 187—189° C. Reduksjon av oximinoforbin-delsen i nærvær av Raney-nikkel gir 1,4-bis (4-aminopentyl)piperazin (23,12 g) i form av en olje, k.p. 145—155° C/0,2 mm Hg.
Eksempel II.
1,4-bis (4-aminopentyl)piperazin (126
g), 4,7-diklorokinolin (333 g), krystallinsk fenol (1.210 g) og ammoniumklorid (3,4 g)
oppvarmes ved 180° C under omrøring i fire timer. Etter avkjøling helles den tykke væske til 2 n natriumhydroxydoppløsning (10 liter), kloroformlaget dekanteres, vaskes med vann (4 liter) og omrøres derpå med n saltsyre (5 liter). Etter dekantering separeres saltsyreoppløsningen, behandles med avfargende trekull (50 g), filtreres og gjøres alkalisk med n natriumhydroxyd-oppløsning (5 liter), og gir et gummilik-nende produkt. Denne gummi ekstraheres med kokende toluen (5,5 liter) og, etter den azeotropiske fjerning av en liten mengde vann, behandles den varme toluenopp-løsning med avfargende trekull, filtreres og får krystallisere. Ekstrasjonen gjentas to ganger med den samme mengde kokende oppløsningsmiddel. Krystallene utvunnet i de suksessive ekstraksjoner forenes og omkrystalliseres fra acetonitril (7,2 liter) og gir en blanding av form A og B av 1,4-bis [4-(7-kloro-kinolylamino)pentyl]piperazin (75,1 g), s.p. 160—162° C. Dette produkt kan omdannes til et hydratisert produkt etter følgende metode: Produktet som smelter ved 160—162° C (48,9 g) oppløses i 0,5 n saltsyre (840 cc). n natriumhydroxydoppløsning (420 cc) tilsettes derpå til den oppnådde oppløsning og produktet som bunnfelles separareres, vaskes og tørkes ved 20° C/0,2 mm Hg. Et hydratisert produkt oppnåes, s.p. ca. 125° C (49 g tilsvarende 46,9 g vannfri forbindelse).
Det hydratiserte produkt kan omdannes til den krystallinsk vannfrie form, s.p. 160—162° C, ved azeotropisk dehydratise-ring med toluen og omkrystallisasjon fra acetonitril.
Eksempel III.
4-(5-kloro-2-pentyl)amino-7-klorokinolin (169 g), 4-(5-l'-piperarazinyl-2-pentyl) amino-7-klorokinolin (196 g), rent vannfritt natriumjodid (88,5 g) og methylethylketon (1600 cc.) oppvarmes til 80° C under
omrøring. Etter tilbakeløpsbehandling i åtte timer destilleres oppløsningsmidlet fra og residuet, etter å ha fått avkjøle, behandles derpå med destillert vann (1400 cc), natriumhydroxydoppløsning (70 cc;
d = 1,33) og kloroform (2 liter). Etter om-røring og etter at komponentene har fått skille seg fra separeres kloroformlaget fra, vaskes med destillert vann (1 liter) og røres derpå om med saltsyre (1500 cc, 3,5 pst.). Etter separering gjøres saltsyreoppløsnin-gen alkalisk med natriumhydroxydoppløs-ning (500 cc; d = 1,33). Den separerte base ekstraheres med kloroform (1500 cc.) og kloroformoppløsningen gjøres klar ved filtrering gjennom vannfritt natriumsulfat og fordampes til tørrhet i vakuum. Det oppnådde residuum behandles med kokende toluen (3500 cc) og, etter fradestilla-sjon av en del av oppløsningsmidlet for å fjerne azeotropisk en liten mengde vann, filtreres den varme toluenoppløsning gjennom avfargende trekull og får krystallisere. Det oppnådde produkt omkrystalliseres fra acetonitril (3200 cc.) og gir en blanding av form A og B av l,4-bis[4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin (88 g), s.p. 160—162° C. Maleatet av denne base smelter ved 125—130° C etter krystallisasjon fra ethanol.
4-(5-l'-piperazinyl-2-pentyl)amino-7-klorokinolin (226 g), s.p. ca. 125° C, oppnåes ved innvirkning av vannfritt piperazin (374 g) i methylethylketon (2600 cc) og i nærvær av natriumjodid (130 g) på 4-(5-kloro-2-pentyl)amino-7-klorokinolin (246 g) selv oppnådd ifølge M. Carmack et coil., J. Amer. Chem. Soc. 68, 1220 (1946).
Eksempel IV.
Ved å gå frem som i eksempel II, men ved å begynne med 1,4-bis (4-aminopentyl) - 2,5-dimethylpiperazin (70 g), 4,7-diklorkinolin (95 g), krystallinsk fenyl (350 g) og ammoniumklorid (1 g) oppnåes l,4-bis[4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]-2,5-dimethylpiperazin (15,2 g), s.p. 187° C.
1,4-bis (4-aminopentyl) -2,5-dimethylpiperazin anvendt som utgangsmateriale oppnåes på samme måte som for 1,4-bis
(4-aminopentyl)-piperazin i eksempel 1.
Ved å gå ut fra trans 2,5-dimethylpiperazin
(114 g) og l-bromo-pentan-4-on (330 g)
oppnåes det 1,4-bis (4-oxopentyl) -2,5-dimethylpiperazin (170 g), k.p. 105-115°C/o,l mm Hg. Tilsetning av hydroxylaminhydroklorid (165 g) gir l,4-bis(4-oximinopentyl)-2,5-dimethylpiperazin (159 g), s.p. 192-193° C. Etter reduksjon av denne oximinoforbin-
deise i nærvær av Raney-nikkel oppnåes det rå l,4-bis(4-aminopentyl)-2,5-dimethylpiperazin (138,8 g) som anvendes som sådant.
Eksempel V.
Ved å gå frem som i eksempel II, men ved å begynne med 1,4-bis(3-aminobutyl) piperazin (43 g), 4,7-diklorokinolin (71 g), krystallinsk fenol (260 g) og ammoniumklorid (1 g), oppnåes l,4-bis[3-(7-kloro-4-kinolylamino)butyl]piperazin (11,8 g), s.p. 1268°C.
Ved Mannich-reaksjonen mellom vannfritt piperazin (258 g), aceton (1740 g) og formaldehyd (600 g) i 12 n saltsyre (490 cc), oppnåes det 1,4-bis (3-oxobutyl)piperazin (178 g), k.p. 91-112°C/o,l mm Hg. Tilsetning av hydroxylaminhydroklorid (208,5
g) til oxobutylforbindelsen gir 1,4-bis(3-oximinobutyl)piperazin (137 g) som smelter
ved ca. 215°C etter omkrystallisasjon fra dimethylformamid. Etter reduksjon av det omkrystalliserte oximinoprodukt (70 g) i nærvær av Raney-nikkel oppnåes det rått 1,4-bis(3-aminobutyl)piperazin (45 g) som anvendes som utgangsmateriale i dette eksempel.
Eksempel VI.
1,4-bis(3-aminopropyl)piperazin (50 g), 4,7-diklorokinolin (99 g), krystallinsk fenol (360 g) og anmmoniumklorid (1 g) oppvarmes ved 175°C under omrøring i fire timer. Etter avkjøling helles reaksjonsblandingen til natriumhydroxydoppløsning (4,2 liter; 13 %). Den frigitte base krystalliserer og gir et produkt (111 g), s.p. 238-240° C, som kan renses ved å oppløse det rå produkt (35 g) i dimethylformamid (400 cc.) ved ca. 100°C. Etter avkjøling oppnåes 1,4-bis [3-(7-kloro-4-kinolylamino)propyl]piperazin (26,1 g), s.p. 240-242°C.
l,4-bis(3-aminopropyl)piperazin (50 g), k.p. 131-136°C/ 0,05 mm Hg, anvendt som utgangsmateriale oppnåes ved kondensasjon av acrylonitril (35 g) på piperazin (29 g) fulgt av reduksjonen i nærvær av Raney-nikkel av det resulterende 1,4-bis(2-cyano-ethyl)piperazin.
Eksempel VII.
1,4-bis (4-aminopentyl)piperazin (25,6
g), 4,7-diklorokinolin (99 g) og saltsyre (1 cc; d=l,19) oppvarmes ved 150°C under
omrøring i fire timer. Etter avkjøling behandles reaksjonsblandingen med kloroform (300 cc.) og saltsyre (200 cc; 3,5 %). Etter omrøring og separering av lagene
gjøres det vandige saltsyrelag alkalisk med natriumhydroxydoppløsning (80 cc; d= 1,33). Den frigitte organiske base ekstraheres med kloroform (400 cc). Kloroformen destilleres fra og residuet oppløses i kokende toluen (1500 cc). Toluen (100 cc) destilleres fra for å fjerne en liten mengde vann azeotropisk, avfarvende trekull (5 g) tilsettes og oppløsningen filtreres varm. Produktet som skiller seg fra ved kjøling gir etter omkrystallisasjon fra acetonitril (500 cc), en blanding av form A og B av 1,4-bis[ 4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin (12,9 g), s.p. 160-162°C.
Eksempel VIII.
Ved å gå frem som i eksempel II, men ved å begynne med l,4-bis(2-aminopropyl) piperazin (32 g), 4,7-diklorokinolin (63,4 g), krystallinsk fenol (215 g) og ammoniumklorid (0,15 g), oppnåes 1,4-bis[2-(7-kloro-4-kinolylamino)propyl]piperazin (34 g), s. p. 260°C.
Til vannfritt piperazin (43 g) i ethanol tilsettes det oximet av kloroaceton (106 g) fremstilt ifølge R. Scholl & G. Matthaio-poulos, Ber 29, 1552 (1896). Det oppnåes således 1,4-bis (2-oximinopropyl)piperazin (47 g), s.p. 286-287°C, som. etter reduksjon i nærvær av Raney-nikkel gir utgangsmaterialet 1,4-bis(2-aminopropyl)piperazin (40 g) i form av en olje, k.p. 100°C/o,2 mm Hg.
Eksempel IX.
Ved å gå frem som i eksempel II men ved å begynne med l,4-bis(5-aminopentyl) piperazin (12 g), 4,7 diklorokinolin (18,6 g), krystallinsk fenol (52 g) og ammoniumklorid (0,2 g), oppnåes et produkt (22,2 g), som etter omkrystallisasjonen fra dimethylformamid (100 cc) gir l,4-bis[5-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin (18,9 g), s.p. 160-162°C.
Piperazinutgangsmaterialet kan fremstilles som følger: Til kaliumfthalimid (185 g) tilsettes 1,5-dibromopentan (685 g). Det resulterends N-(5-bromopentyl)fthalimid (155 g) kon-denseres med vannfritt piperazin (22,5g), og 1,4-bis (5-f thalimidopentyl) piperazinet
(42 g), s.p. 158-159°C etter krystallisasjon fra ethanol, slik oppnådd hydrolyseres med
konsentrert saltsyre (130 cc; d=l,19) for å gi l,4-bis(5-aminopentyl)piperazin (13 g).
Eksempel X.
En blanding av 4,7-diklorokinolin (1268
g), 1,4-bis(4-aminopentyl)piperazin (820 g) og fenol (1203 g) oppvarmes i 24 timer ved 125°C. Den oppnådde viskøse olje helles ved ca. 80°C til en oppløsning av 10 n natrium-hydroxydoppløsning (2,55 liter) og destillert vann (8 liter). Den rå base som skiller sjg fra ekstraheres med kloroform (12 liter i alt). Kloroformekstraktet vaskes med destillert vann (2 x 12 liter i alt) og tørkes derpå over vannfritt natriumsulfat (300 g). Kloroformen fjernes på et vannbad og residuet tas opp i methylenklorid (20 liter). Den oppnådde oppløsning kromatograferes gjennom en aluminiumoxydkolonne (20 kg) 16 cm i diameter og 160 cm høy. Eluering utføres derpå med methylenklorid (50 liter). Oppløsningsmidlet av eluatet drives av på vannbadet og gir et tørrt ekstrakt (1065 g) som oppløses under omrøring i kokende methylethylketon (1200 cc). Den oppnådde oppløsning får henstå i et kjøle-skap i 16 timer. Etter filtrering vaskes residuet på filteret med methylethylketon (1200 cc) og tørkes i 16 timer ved 40°C under redusert trykk (20 mm Hg) og gir et produkt (575 g), s.p. 160-162°C som opp-løses i en kokende blanding av ethanol (2 liter) og destillert vann (875 cc), behandles med avfarvende trekull (30 g), filtreres varm og får derpå avkjøle til romtemperatur uten forstyrrelse. Etter 16 timer filtreres oppløsningen og filtratet vaskes med en blanding av ethanol (2100 cc) og destillert vann (900 cc). Den fuktige filterkake an-bringes i en 6-liter's trehalset flaske med toluen (4 liter) og dehydratiseres fullsten-dig ved avdestillasjon av en mengde toluen (2 liter). Toluenoppløsningen avkjøles under omrøring og et produkt krystalliserer. Etter filtrering og vaskning med toluen (400 cc), oppnåes et dampprodukt (516 g) som oppløses i kokende methylethylketon (8 liter). Avfarvende trekull (30 g) tilsettes
til oppløsningen som derpå filtreres varm og filtratet avkjøles i et kjøleskap. Etter henstand i 16 timer og filtrering vaskes residuet med methylethylketon (600 cc) og gir et dampprodukt (324 g), en prøve av hvilket smelter ved 170-172°C etter tørking. Det oppnådde dampprodukt ekstraheres med kokende methylethylketon (4500 cc). Uoppløselig materiale fjernes ved varm filtrering, vaskes med methylethylketon (200 cc) og tørkes i 16 timer ved 50°C under redusert trykk (20 mm Hg) og gir l,4-bis[4-(7-kloro-4-kinolylamino)-pentyl]piperazin (form B) (54 g), s.p. 184-186°C. Filtratet avkjøles og røres om i 48 timer ved romtemperatur. Etter filtrering vaskes produktet med methylethylketon (600 cc) og tør-kes i 20 timer ved 50°C under redusert
trykk (20 mm Hg) og gir l,4-bis[4-(-7-kloro-4-kinolylamino) pentyl ] -piperazin (form A) (149 g), s.p. 174-176°C: Ved konsentrasjon av modervæskene oppnåes et ytterligere utbytte av 1,4-bis[4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin (form A) (32 g), s.p. 174-176°C.
Eksempel XI.
En blanding av 1,4-bis (5-aminohexyl) piperazin (20 g), 7-kloro-4-fenoxykinolin-hydroklorid (45 g) og dimethylformamid (50 cc) oppvarmes i 17 timer ved 140°C. Reaksjonsproduktet føres inn i en oppløs-ning av 10 n natriumhydroxyd (50 cc) i vann (500 cc) og blandingen røres derpå om med methylenklorid (900 cc). Det organiske lag dekanteres og den oppnådde oppløsning behandles med methansulfonsyre (49, g) fortynnet med vann (400 cc). Etter omrøring og dekantering separeres det vandige lag, gjøres alkalisk med 10 n natriumhydroxyd (50 cc), fortynnes med destillert vann (45 cc) og ekstraheres til slutt to ganger med kloroform (ialt 500 cc). De forenede kloroformekstrakter kromatograferes gjennom en kolonne av aluml-niumoxyd (500 g) og elueres med kloroform 800 cc). Eluatene tas til tørrhet på et vannbad og det oppnådde oljeaktige residuum oppløses i kokende ethanol (10 cc). Acetonitril (80 cc) tilsettes og etter 16 timer i kjøleskapet, separeres det alkalinske bunnfall. Dette produkt dehydratiseres ved azeotropisk destillasjon med toluen, og det endelige volum anslås til 150 cc. Etter 16 timers henstand i kjøleskapet separeres det oppnådde krystallinske bunnfall og tørkes i 16 timer ved 20°C i vakuum (0,2 mm Hg). 1,4-bis [5-(7-kloro-4-kinolylamino)hexyl] piperazin (6 g) oppnåes, s.p. 184-186°C.
1,4-bis (5-aminohexyl)piperazinutgangsmaterialet oppnåes ved reduksjonen med Adams' platina av 1,4-bis(5-oximino-hexyl)piperazin (22,5 g), s.p. 177°C, selv fremstilt ved innvirkning av hydroxylaminhydroklorid (41 g) på l,4-bis(5-oxo-hexyl)piperazin. Den sistnevnte forbindelse oppnåes ved kondensasjonen av piperazin (12,7 g) med 6-bromohexan-2-on (56 g) fremstilt ifølge Anderson et coil., J. Amer. Chem.Soc, 68, 1294 (1946).
4-fenoxy-7-klorokinolinutgangsmate-rialet fremstilles etter metoden av A. Surrey & R. Cutler, J.Amer.Chem.Soc, 73, 2623
(1951).
Eksempel XII.
En blanding av l,4-bis(3-amino-2,2-dimethylpropyl)piperazin (45 g), fenol (300 g), 4,7-diklorokinolin (79 g) og ammoniumklorid (2 g) oppvarmes i 4 timer ved 180°C. Den tykke oppnådde olje avkjøles til 80°C og helles til en oppløsning av 10 n natriumhydroxyd (500 cc.) i destillert vann (1450 cc). Det basiske produkt som skiller seg fra ekstraheres to ganger med methylenklorid (ialt 2 liter). De forenede ekstrakter vaskes først med en oppløsning av 10 n natriumhydroxyd (100 cc) i destillert vann (1000 cc) og derpå med destillert vann (1000 cc). Den oppnådde oppløsning.røres om med methansulfonsyre (77 g) i destillert vann (720 cc). Etter dekan tering behandles det vandige lag med avfarvende trekull (20 g) og filtreres. Filtratet gjøres alkalisk med en oppløsning av 10 n natriumhydroxyd (90 cc) i destillert vann (50 cc). Den rå base som bunnfeller separeres, vaskes på filteret med methanol (100 cc) og oppløses derpå i kokende kloroform (70 cc). Etter tilsetningen av ethylacetat (250 cc) krystalliserer basen. Etter avkjøling separeres basen, vaskes på filteret med ethylacetat og tørkes ved 70°C. i vakuum (0,2 mm Hg) i 16 timer. l,4-bis[3-(7-kloro-4-kinolylamino)-2,2-dimethylpropyl]piperazin (24,5 g) oppnåes, s.p. 252°C.
1,4-bis (3-amino-2,2-dimethylpropyl)-piperazin (202 g) utgangsmaterialet i denne fremstilling oppnåes ved reduksjonen med Adam's platina av l,4-bis(3-oximino-2,2-dimethylpropyl)piperazin (236 g), s.p. 162-163°C. Sistnevnte produkt synteseres fra 1.4- bis (2-formyl-2-methylpropyl)-piperazin (244 g), s.p. 98-99°C, selv oppnådd ved Mannich-reaksjonen mellom isobutylalde-hyd (260 g), formaldehyd (225 g) og piperazin (129 g).
Eksempel XIII.
En blanding av l,4-bis(3-aminopropyl)-2.5- dimethylpiperazin (34 g), 4,7-diklorokinolin (59 g), fenol (165 g) og ammoniumklorid (0,6 g) oppvarmes i 4 timer ved 180 °C. Den tykke oppnådde olje helles ved ca. 80°C til en kold oppløsning av 10 n natriumhydroxyd (350 cc) i destillert vann (1500 cc). Basen som skiller seg fra i be-gynnelsen som en olje krystalliserer grad-vis etter omrøring. Det oppnådde krystallinske bunnfall filtreres fra etter 16 timers omrøring ved 20°C. Det vaskes på filteret med destillert vann (ialt 2500 cc) og tør-kes derpå i 5 timer ved 50°C under redusert trykk (20 mm Hg). Den rå tørre base opp-løses i dimethylformamid (500 cc), og tem-peraturen økes til 120°C, avfarvende trekull (2 g) tilsettes og blandingen filtreres mens varm. Etter avkjøling krystalliseres basen fra filtratet og separeres og vaskes med dimethylformamid (ialt 100 cc). Denne base omkrystalliseres fra dimethylformamid (400 cc), separeres, vaskes med dimethylformamid (100 cc) og tørkes ved 50°C under redusert trykk (20 mm Hg) i 60 timer. l,4-bis[3-(7-kloro-4-kinolylamino
)propyl]-2,5-dimethylpiperazin (53 g), s.p. 242-243°C oppnåes.
1,4-bis (3-aminopropyl)-2,5-dimethylpiperazin (54,5 g), (s.p. 69-71°C, k.p. 145-146°C/o,0 mm Hg) anvendt som utgangsmateriale for denne fremstilling oppnåes ved reduksjon av 1,4-bis(2-cyanoethyl)-2,5-piperazin (79 g), s.p. 146-147°C, selv fremstilt ved kondensasjonen av acrylonitril (53,5 g) med trans 2,5-dimethylpiperazin (57,5 g).
Eksempel XIV.
En blanding av 1,4-bis [3-aminopropyl)-2-methylpiperazin (23 g), 4,7- diklorokinolin (39,6 g), fenol (110 g) og ammoniumklorid (0,4 g) oppvarmes ved 180°C i 4 timer. Reaksjonsblandingen behandles som beskrevet i eksempel XIII for å oppnå 1,4-bis [3-(7-kloro-4-kinolylamino)propyl]-2-methylpiperazin (17,1 g), s.p. 184-185°C.
1,4-bis (3-aminopropyl)-2- methylpiperazin (27 g), en olje k.p. 110-112°C/0,1 mm Hg, anvendt i denne fremstilling oppnåes ved reduksjon av l,4-bis(2-cyanoethyl)-2-methylpiperazin (40 g) selv fremstilt ved kondensasjonen av acrylonitril (21,2 g) med 2-methylpiperazin (20 g).
Eksempel XV.
En blanding av 4-N-(5-l'-piperazinyl-2-pentyl)acetylamino-7-klorokinolin (4,6
g), 4-N- (5-methansulfonyloxy-2-pentyl-acetylamino-7-klorokinolin (5 g) og triethylamin (2,5 g) i vannfritt toluen (100 cc) oppvarmes under tilbakeløp i 20 timer. Etter avkjøling til romtemperatur tilsettes 2 n saltsyre (100 cc) og blandingen røres om
i 10 minutter. Toluenlaget dekanteres og den vandige sure fase gjøres alkalisk med 4 n natriumhydroxyd (70 cc) og ekstraheres
med methylenklorid (350 cc). Den organiske fase dekanteres, vaskes med destillert vann og etter en annen dekantering tørkes over kaliumcarbonat. Etter fordampning av opp-løsningsmidlet blir det tilbake et residuum (7,2 g) som tas opp i methylenklorid (120 cc). Denne oppløsning renses ved kromatografi over en kolonne av aluminiumoxyd (300 g). Etter eluering med methylenklorid og fordampning av oppløsningsmidlet oppnåes det l,4-bis[4-N-)7-kloro-4-kinolyl)-
acetylaminopentyl] piperazin (5 g) hvis oxalat smelter ved 241-243°C etter krystallisasjon fra methanol og hvis hydrobromid smelter ved ca. 255°C etter krystallisasjon fra aceton.
1,4-bis [4-N-(7-kloro-4-kinolyl)acetyl-aminopentyl]piperazinhydrobromid (2,6 g) oppløses i en oppløsning bestående av ethylenglycol (200 cc), destillert vann (20 cc) og 85 %'s kaliumhydroxyd (4 g). Blandingen oppvarmes under tilbakeløp i 15 timer og helles derpå til koldt vann (2 liter). En flokkulent masse dannes og separeres og vaskes med vann. Dette faste stoff oppløses i en blanding av ethanol (100 cc) og benzen (600 cc). Etter fordampning av disse opp-løsningsmidler, først ved atmosfærisk trykk og derpå under redusert trykk (20 mm Hg), oppnåes en gummi (1 g) som oppløses i methylenklorid (40 cc). Den oppnådde opp-løsning kromatograferes over en kolonne av aluminiumoxyd (30 g) og, etter eluering med methylenklorid og fordampning av oppløsningsmidlet, oppnåes det 1,4-bis [4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin,
form A, (0,4 g), som smelter ved 174°C etter omkrystallisasjon fra aceton.
4-N-(5-l'-piperazinyl-2-pentyl)acetyl-amino-7-klorokinolin (32 g), hvis hydrobromid smelter ved 248-250°C, fremstilles ved oppvarmning i 9 timer under tilbake-løp av en blanding av 4-N-(5-methansul-f onyloxy-2-pentyl) acetylamino-7-klorokinolin (38,5 g) og piperazin (43 g) i vannfritt toluen (200 cc).
4-N-(5-methansulfonyloxy-2-pentyl) acetylamino-7-kloro-kinolin (38,5 g) fremstilles i benzen (350 cc) i nærvær av triethylamin (10,1 g) ved innvirkningen av methansulfonylklorid (11,5 g) på 4-N-(5-hydroxy-2-pentyl)acetylamino-7-klorokinolin (30,6 g), selv oppnådd ved hydrolysen i 11,7 n vandig alkoholisk pottaske (108 cc) av 4-N-(5-acetoxy-2-pentyl)-acetylamino-7-klorokinolin (43,5 g) fremstilt ved innvirkningen av kokende acetanhydrid (1800 cc) på 4-(5-hydroxy-2-pentylamino)-7-klorokinolin (38,2 g).
Eksempel XVI.
En blanding av triethylamin (5,6 g), 4-N-(5-methansulfonyloxy-2-pentyl)acetyl-amino-7-klorokinolin (22,1 g) og 4-(5-l'-piperazinyl-2-pentylamino)-7-klorokinolin (18,7 g) i ethanol (400 cc) oppvarmes under tilbakeløp i 10 timer. Oppløsningsmidlet fordampes og residuet behandles med 4 N natriumhydroxyd (100 cc) og ekstraheres derpå med methylenklorid (200 cc). Det organiske lag dekanteres og oppløsnings-midlet fordampes. Det oppnåes slik l-[4-N-(7-kloro-4-kinolyl) acetylaminopentyl]-4-[4- (7-kloro-4-kinolylamino) pentyl] piperazin (47 g) som oppløses i en blanding av ethylenglycol 300 cc), vann (30 cc) og 85 %'s kaliumhydroxyd (31,5 g). Reaksjonsblandingen oppvarmes i 18 timer under til-bakeløp og helles derpå til koldt destillert vann (3 liter). En flokkulent masse avsetter seg, den ovenstående oppløsning dekanteres og residuet vaskes med vann. Den slik oppnådde gummi oppløses i en blanding av ethanol (500 cc) og benzen (1000 cc). Etter destillasjon av oppløsningsmidlene, først under atmosfærisk trykk og derpå under redusert trykk (20 mm Hg), blir det et gummiaktig residuum (36 g) tilbake som krystalliserer fra aceton (150 cc). Etter separering og vasking oppnåes det rått 1,4-bis
[4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin (21,4 g), s.p. ca. 135°C, en blanding av de isomere former A og B.
4-(5-l'-piperazinyl-2-pentyl)amino-7-klorokinolinutgangsmaterialet fremstilles som beskrevet i eksempel III.
Eksempel XVII.
En blanding av 4-(2-kloroethylamino)-7-klorokinolin (241 g) ethanol (2000 cc), vannfritt piperazin (38,6 g), natriumjodid
(150 g) og vannfritt triethylamin (101 g)
oppvarmes under tilbakeløp i 24 timer med mekanisk omrøring. Etter avkjøling filtreres bunnfallet fra og vaskes med ethanol
(100 cc) fulgt av destillert vann (1000 cc)
og til slutt med ethanol (100 cc). Det oppnådde produkt oppløses uten tørking i en oppløsning av methansulfonsyre (100 g) i destillert vann (1 liter), avfarvende trekull
(20 g) tilsettes og blandingen filtreres. Basen bunnfelles igjen fra filtratet ved å til-sette under omrøring en oppløsning av 10 n natriumhydroxyd (110 cc) i destillert vann
(100 cc), separeres og vaskes med destillert
vann (ialt 800 cc) fulgt av ethanol (300 cc). Etter tørking i 16 timer ved 60°C (0,2 mm Hg), oppnåes det l,4-bis[2-(7-kloro-4-kinolylamino)ethyl]piperazin (85 g), s.p. 270-271°C.
4-(2-kloroethyl)amino-7-klorokinolin-utgangsmaterialet fremstilles ifølge R. Elderfield, J.Amer.Chem.Soc. 68, 1251
(1946).
Eksempel SXVIII.
En blanding inneholdende 4-N-(5-me-thansulfonyloxy-2-pentyl)acetylamino-7-klorokinolin (16,7 g), vannfritt piperazin (2,15 g) og triethylamin (5 g) i dimethylsulfoxyd (100 cc) oppvarmes i 14 timer ved 95°C. Det helles derpå til koldt destillert vann (1000 cc) og ekstraheres med methy-
lenklorid (1000 cc). Det organiske lag be-
handles med avfarvende trekull (10 g), fil-
treres og tørkes over natriumsulfat. Opp-løsningsmidlet fordampes først under at-
mosfærisk trykk og derpå under redusert trykk (20 mm Hg). Residuet (14g) tas opp i methylenklorid (250 cc) og oppløsningen kromatograferes over en 25 cm lang ko-
lonne av aluminiumoxyd (420 g). Etter eluering med methylenklorid (3 liter), for-
dampes oppløsningsmidlet under redusert trykk og en gjenværende olje (9,8 g) opp-
nåes som tas opp i methanol (200 cc). Etter behandling av denne oppløsning med av-
farvende trekull (0,2 g) filtrering og for-
dampning av oppløsningsmidlet under re-
dusert trykk (20 mm Hg) oppnåes det rått l,4-bis[4-N-(7-kloro-4-kinolyl) acetylami-
nopentyl] piperazin (8,6 g) som renses som følger:
Det rå produkt (8,6 g) oppløses i me-
thanol (80 cc) og etter filtrering av den oppnådde oppløsning tilsettes oxalsyre (2,32) i methanol. Etter omrøring krystalli-
serer et fast stoff og separeres og det opp-
nådde faste stoff tørkes. Det blir tilbake 1,4-
bis [4-N-7-kloro-4-kinolyl) -acetylaminopro-pentyl]piperazinoxalat (9,3 g), s.p. 241° C. Deacetylering utføres som beskrevet i
eksempel XV i tilfellet av hydrobromidet.
Det oppnåes således 1,4-bis [4-(7-kloro-4-kinolylamino)pentyl]piperazin (form A),
s.p. 174° C.

Claims (1)

  1. Fremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive piperazinderivater med den generelle formel:
    hvor A betyr en toverdig, alifatisk hydrocarbongruppe med rett eller forgrenet kjede inneholdende 2 til 6 carbonatomer, og et eller flere carbonatomer i piperazinkjernen kan bære en alkylgruppe inneholdende opp til 4 carbonatomer, og deres sure addisjonssalter, karakterisert ved a) omsetning av et 1,4-bis(aminoalkyl) piperazin med formelen: hvor A er som foran definert, og ett eller flere carbonatomer i piperazinkjernen kan bære en alkylgruppe inneholdende opp til 4 carbonatomer, med to mol av et 7-kl or - kinolin substituert i 4-stillingen med et atom eller gruppe med evne til å reagere med en aminogruppe i piperazinutgangsmaterialet for å innføre 7-klorokinolylra-dikalet, slik som et halogen-(fortrinnsvis klor-)atom eller en fenoksygruppe, eller b) omsetning av et piperazin som kan være substituert ved ett eller flere carbon- atomer med en alkylgruppe med opp til 4 carbonatomer, med to mol av et kinolin derivat med den generelle formel hvor A er som foran definert, X betyr det sure residuum av en reaksjonsdyktig ester, R betyr et hydrogenatom eller en gruppe som lett kan fjernes og beskytter aminogruppen under reaksjonen, f. eks. en al-kanoyl-, benzoyl- eller benzylgruppe, eller c) omsetning av en forbindelse med den generelle formel: hvor A og R er som foran definert, og ett eller flere carbonatomer i piperazinkjernen kan bære en alkylgruppe med opp til 4 carbonatomer, med et kinolinderivat med den generelle formel: hvor de forskjellige symboler er som foran definert, og fulgt — når R er en beskyttende gruppe — av fjerning av gruppen på i og for seg kjent måte fra det resulterende produkt, og hvis ønsket, omdannelse av en slik oppnådd piperazinbase til et surt ad-disjonssalt.
NO763693A 1975-10-31 1976-10-29 Fremgangsmaate og kokillesats for kokillestoeping av formgodsdeler NO142739C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH1410475A CH604977A5 (no) 1975-10-31 1975-10-31

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO763693L NO763693L (no) 1977-05-03
NO142739B true NO142739B (no) 1980-06-30
NO142739C NO142739C (no) 1980-10-08

Family

ID=4398009

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO763693A NO142739C (no) 1975-10-31 1976-10-29 Fremgangsmaate og kokillesats for kokillestoeping av formgodsdeler

Country Status (16)

Country Link
US (1) US4105060A (no)
JP (1) JPS5266822A (no)
AT (1) AT350203B (no)
BE (1) BE847786A (no)
BR (1) BR7607153A (no)
CA (1) CA1064670A (no)
CH (1) CH604977A5 (no)
DD (1) DD128007A5 (no)
DE (1) DE2640952C2 (no)
DK (1) DK141085B (no)
ES (1) ES452561A1 (no)
FR (1) FR2329391A1 (no)
GB (1) GB1541854A (no)
IT (1) IT1073373B (no)
NO (1) NO142739C (no)
SE (1) SE438274B (no)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CS202690B1 (en) * 1977-06-22 1981-01-30 Jaroslav Sitta Pouring line for casting in the metal moulds
CA1092782A (en) * 1978-02-02 1981-01-06 Cornelius Pluim Linear permanent mould casting system
DE2951049C2 (de) * 1979-12-19 1984-06-28 Eisenwerk Brühl GmbH, 5040 Brühl Einrichtung zur Herstellung von Gußstücken aus einer Leichtmetall-Legierung mittels Dauerformen (Kokillen) im Umlaufsystem, vornehmlich von Zylinderköpfen für Brennkraftmaschinen
DE2932836C2 (de) * 1979-08-14 1984-06-28 Eisenwerk Brühl GmbH, 5040 Brühl Einrichtung zur Herstellung von Gußstücken aus einer Leichtmetall-Legierung mittels Dauerformen vornehmlich Zylinderköpfen für Brennkraftmaschinen
DE3002737C2 (de) * 1980-01-25 1983-12-29 Eisenwerk Brühl GmbH, 5040 Brühl Einrichtung zum Gießen von Gußstücken aus einer Leichtmetall-Legierung mittels Dauerformen (Kokille)
NL8005333A (nl) * 1980-09-24 1982-04-16 Multinorm Bv Werkwijze voor het gieten van metalen voorwerpen, gietvorm en produktiestraat voor het toepassen van die werkwijze, model en vormmachine voor het vervaardigen van dergelijk gietvormen, onder toepassing van deze werkwijze vervaardigde voorwerpen, gedoseerde hoeveelheid toevoegstof, toevoegstofdoseerinrichting en smeltstoptoedieningsinrichting.
CH689225A5 (de) * 1994-10-04 1998-12-31 Georg Fischer Automobilguss Ge Kokillengiessanlage.
US5901774A (en) * 1997-01-15 1999-05-11 Hunter Automated Machinery Corporation Linear mold handling system with double-deck pouring and cooling lines
US6571860B2 (en) 1997-01-15 2003-06-03 Hunter Automated Machinery Corporation Two tiered linear mold handling systems
US6145577A (en) * 1997-01-15 2000-11-14 Hunter Automated Machinery Corporation Linear mold handling system
JP2010069538A (ja) * 2009-11-13 2010-04-02 Kumamoto Prefecture チクソモールディング法射出成形機用ペレットの製造方法および製造装置
AU2012324019A1 (en) * 2011-11-04 2013-05-23 Hatch Ltd. Cooling of chill molds using baffles
CN104353824A (zh) * 2014-11-15 2015-02-18 安徽省新方尊铸造科技有限公司 一种工序可变的金属型重力铸造连续生产线
CN104707989B (zh) * 2015-02-12 2017-01-25 温岭市申弘电器配件厂 电机壳自动化流水线
CN110125375B (zh) * 2019-06-03 2024-01-12 上海众奇实业发展有限公司 一种分模推动式耐磨件铸造机
CN117583566B (zh) * 2024-01-19 2024-04-12 烟台冰轮智能机械科技有限公司 一种铝锭连续铸造装置

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US1319673A (en) * 1919-10-21 stephenson
US1319674A (en) * 1919-10-21 Bullet-casting machine
US1863371A (en) * 1930-04-09 1932-06-14 Albert E Greene Apparatus for casting
US2486388A (en) * 1944-09-23 1949-11-01 Willard C Brinton Ball casting machine
FR1211605A (fr) * 1957-08-30 1960-03-17 Procédé de fabrication de moules de fonderie et installation servant à l'exécution de ce procédé
JPS449300Y1 (no) * 1965-06-19 1969-04-16
US3517728A (en) * 1967-09-18 1970-06-30 Kelsey Hayes Co Apparatus for making castings
US3645321A (en) * 1970-03-02 1972-02-29 Northwestern Steel & Wire Co Apparatus for the continuous production of steel
DE2241832C3 (de) * 1972-08-25 1975-02-27 Demag Ag, 4100 Duisburg Anlage zum Vergießen von plattenförmigen Metallteilen, insbes. Kupferanoden
JPS5111018B2 (no) * 1972-11-16 1976-04-08
US3840066A (en) * 1972-12-29 1974-10-08 R Taccone Conveyor for a flaskless mold line

Also Published As

Publication number Publication date
ATA746876A (de) 1978-10-15
FR2329391B1 (no) 1981-09-11
AT350203B (de) 1979-05-25
FR2329391A1 (fr) 1977-05-27
CH604977A5 (no) 1978-09-15
BE847786A (fr) 1977-02-14
DE2640952C2 (de) 1977-12-29
DE2640952B1 (de) 1977-05-05
SE438274B (sv) 1985-04-15
IT1073373B (it) 1985-04-17
DK141085C (no) 1980-06-30
DK141085B (da) 1980-01-14
BR7607153A (pt) 1977-09-13
CA1064670A (en) 1979-10-23
NO763693L (no) 1977-05-03
JPS5266822A (en) 1977-06-02
NO142739C (no) 1980-10-08
DD128007A5 (de) 1977-10-26
GB1541854A (en) 1979-03-07
SE7612075L (sv) 1977-05-01
US4105060A (en) 1978-08-08
DK491176A (no) 1977-05-01
ES452561A1 (es) 1977-11-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO142739B (no) Fremgangsmaate og kokillesats for kokillestoeping av formgodsdeler
NO144514B (no) Skaftbefestigelse for husholdnings- og haveredskaper
NO149106B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av farmakologisk aktive benzcykloamider
NO174506B (no) Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser
NO122614B (no)
NO146931B (no) Anordning for forming av en retningsbestemt straale
NO162414B (no) Fleksibel beholder for transport og lagring av massegods.
IL93760A (en) History of N-3] 3-Ariyl) Hydroxyamino (methylphenyl [-3-) pyridyl (- H1, H3-pyrrolo] C-1,2 [thiazole-7-carboxamide, their preparation and pharmaceutical preparations containing them
US2534774A (en) Piperazine derivatives
NO137965B (no) Analogifremgangsm}te for fremstilling av nye cykliske terapeutisk aktive urinstoffderivater og salter av disse med farmas¦ytisk akseptable syrer
US3514462A (en) 1 and 2 ethoxy 3,4,5,10 - tetrahydroazepino(3,4-b) and (2,3-b)indoles and corresponding amino derivatives thereof
CS207619B2 (en) Method of making the new derivatives of 5,11-dihydro-6h-pyrido 2,3-b 1,4 benzodiazepin-6-on
CA1208643A (en) 1,5-diphenyl-pyrazolin-3-one compounds, process and intermediates for preparation thereof and pharmaceutical compositions containing them
US3173918A (en) Bis(x-quwolyl-piperazinyjl) compounds
CZ294990B6 (cs) Substituované heterocyklické benzocykloalkeny, způsob jejich výroby a jejich použití jako analgeticky účinných látek v léčivech
US3126384A (en) X-quinolyl-aminoalkylamino
NO121212B (no)
NO115944B (no)
Bobbitt et al. Synthesis of Isoquinoline Alkaloids. I. Lophocerine1
US3196155A (en) Bis(quinolylaminoalkyl)piperazines
SU603336A3 (ru) Способ получени эфиров оксимов или их солей
US3429892A (en) Spiro(naphthalene-2,2'-oxazolidine) compounds
NO126577B (no)
US5104990A (en) Process for the preparation of 3-aryl-3-aminoalkyl-2,6-dioxohexahydropyridines
NO121584B (no)