NO115944B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av fentiazinderivater.

Nærværende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstillingen av terapeutisk verdifulle fentiazinderivater.

Ifølge nærværende oppfinnelse fremstilles terapeutisk verdifulle fentiazinderivater ved å kondensere ét di((3-substituert-etyl)amin av arten (X-CH2-CH2)2N-R' med fentiazin-derivater av den generelle formel:

i hvilken A betyr en mettet toverdig alifatisk kullvannstoffgruppe med rett eller for-grenet kjede og inneholdende 2 eller 3 kullstoffatomer, substituentene R betyr metyl-eller etylradikaler, R' et vannstoffatom

eller et lavere alkylradikal inneholdende 1

til 4 kullstoffatomer eller en benzyl- eller acylgruppe, Y er i 1- eller 3-stilling (Beil-stein nomenklatur) og betyr et vannstoff eller halogenatom eller en metyl-, metoksy-eller fenoksygruppe, og fentiazinringen kan være ytterligere substituert, og X betyr resten av en reaksjonsdyktig ester, f. ek. et halogenatom, og, fortrinsvis et klor-eller bromatom.

Forskning og eksperimenter har vist at forannevnte kondensasjonsreaksjon kan forløpe i forskjellige retninger alt etter som de utvalgte spesielle reaksjonsbetin-gelser er. Mere spesielt er det blitt funnet at reaksjonen kan ledes slik at den gir, vanligvis i form av blandinger, en eller flere av tre forskjellige typer fentiazin-derivater, av hvilke alle har interessante terapeutiske egenskaper. Disse tre typer av fentiazinderivater består av saltene hvis kationer overenstemmer med en eller annen av de generelle formler II, III og IV:

i hvilke de variable er som foran definert, og Y er i 1- eller 3-stilling og fentiazinringen kan være ytterligere substituert.

Når fremstilt etter forannevnte fremgangsmåte, inneholder disse forskjellige typer av kvaternære salter vanligvis som anion radikalet X, f. eks. radikalet av en reaksjonsdyktig ester, slik et halogenatom. Radikalet X kan, imidlertid, være erstattet av et annet fysiologisk eller farmakolog-isk brukbart anion som resten av en kar-bonsyre eller en hydroksylgruppe, og oppfinnelsen inkluderer også denne mulighet innenfor sin ramme. På grunn av nær-været av et piperazinradikal kan produktene som inneholder kationer overensstem-mende med.formel IV eksistere i to stereo-isomere former, nemlig cis og trans- iovm-ene (jfr. W. E. Hanby og H. N. Rydon J. C. S. 1945, 833).

Forbindelsene etter nærværende oppfinnelse, nemlig de kvaternære salter hvis kationer tilsvarer de generelle formler II, III og IV (og blandinger av disse) har interessante farmakologiske egenskaper (spasmoly tiske, lokal anestetiske, etc). Særlig er noen av forbindelsene av typene III og IV blitt funnet å være blodtrykk-senkende og aktive både ad oral og paren-teral vei. Vanligvis er cis-isomerer hvis kationer tilsvarer den generelle formel IV mindre aktive enn de tilsvarende trans-isomerer. Dessuten er vedkommende trans-isomerer henholdsvis mindre aktive enn rå blandinger inneholdende ikke bare trans-isomerene av typen IV, men også en tilsvarende forbindelse av typen III, hvorav det fremgår at sistnevnte har en synergi-stisk effekt med hensyn til den rene trans-forbindelse.

Ifølge et trekk ved nærværende oppfinnelse fremstilles fentiazinderivatene inneholdende kationer representert av de generelle formler II, III' og IV, inklusive blandinger åv slike forbindelser, ved å kondensere et di(|3-substituert-etyl)-amin av typen (X-CH2-CH2)2N-R' med et fentiazinderivat av den generelle formel I ved hjelp av en av de følgende forskrifter for reaksjonsbetingelsene: (1) Mellom ca. 25° C og 50° C i et polart oppløsningsmiddel. I dette tilfelle, likegyldig hvilke forhold som brukes på reaksjonskomponentene, oppnås en reak-sjonsblanding inneholdende, av reaksjons-produktene foran spesifisert, nesten ute-lukkende et derivat av kationet som representeres av formelen III, og de beste resultater oppnås når ekvimolekylare forhold brukes for reaksjonskomponentene. (2) Ved temperatur .mellom 50° og 110° C i et polart oppløsningsmiddel, fortrinsvis i kokende etanol. Hvis ekvimolekylare forhold for reaksjonskomponentene brukes, oppnås en blanding bestående nesten helt av forbindelser av typene II og IV, fra hvilke det kan isoleres et salt hvis kation representeres av formelen IV. Hvis, på den annen side, to eller flere molekyler fentiazin brukes på et molekyl amin reaksjonskomponent, oppnås nesten uteluk-kende salter hvis kationer tilsvarer den generelle formel II. Når mellom 1 og 2 molekyler fentiazin brukes for hvert molekyl amin reaksjonskomponent, oppnås en blanding av salter hvis kationer tilsvarer formelene II, III og IV, og sammensetnin-gen av denne blanding varierer overens-stemmende med anvendte forhold, slik at større overskudd av fentiazin gir høyere forhold av forbindelsen av type II. (3) Ved en temperatur mellom 110° C og 250° C, fortrinsvis mellom 120° C og 140°C . Under disse betingelser, likegyldig hvilket forhold av reaksjonskomponenter som anvendes, oppnås der en blanding av forbindelsene av typene III og IV med eller uten en mengde av forbindelsen av type II.

Denne kondensasjon kan utføres uten et oppløsningsmiddel, men i så tilfelle kan reaksjonen være sterkt eksoterm. Den kan lett kontrolleres ved å tilsette et lite kvan-tum av et inert oppløsningsmiddel som et aromatisk kullvannstoff som koker over 150° C (f. eks. toluol i en mengde på 5—20 pst. av reaksjonsblandingen). Et polart oppløsningsmiddel kan også brukes slik som mesityloksyd, benzonitril eller dimetyl-formarhid.

De samme rå reaksjonsblandinger kan opnås ved å oppvarme til 110°—250° C med eller uten et oppløsningsmiddel, ett eller annet av produktene oppnådd ved å utføre kondensasjonen ved en lavere temperatur. Således kan f. eks. produktene fremstilt etter (1) eller (2) brukes. Fra den rå blanding oppnådd på en eller annen av de foran nevnte måter kan der isoleres et vel-definert produkt representert av formelen IV (antatt å være en trans-form), og de beste resultater oppnås når ekvimolekylare forhold for fentiazin og amin-reaksjonskom-ponenten anvendes. Produktene (rå eller renset) oppnådd under disse temperatur-betingelser (110° C—250° C) er de fore-trukne produkter etter oppfinnelsen.

Når der arbeides under betingelsene (2) og (3) fremstilles meget lite av produktene av type III.

Papir-kromatografi av de således oppnådde rå produkter, særlig når de er opp-løst i vann og utviklet med butanol-eddik-syre, viser i noen grad den komplekse natur av disse produkter. Ved å bruke Bromo-fenol Blått eller Bromokresol Grønt som fremkaller oppnås der en serie av punkter, hvilke hver for seg tilsvarer et bestemt stoff.

De oppnådde rå produkter kan separeres i enkeltbestanddelene ved hjelp av van-lige måter innen den organiske kjemi. F. eks. kromatografi kan brukes, fortrinsvis på aluminium. Videre kan med fordel anvendes den vesentlige forskjell i oppløse-lighet av saltene som har det samme anion. F. eks. er det mulig å skille produktene av type IV (transform) fra produktene av typene II og IV (cis-form) ved hjelp av den forskjellige oppløselighet i vann av kloridene og spesielt sulfatene. I tilfelle sulfa-ter er det mulig å arbeide med' fraksjonert bunnfelling, og i tilfelle klorider ved å salte ut ved hjelp av kloridioner (f. eks. ved tilsetning av natriumklorid). På samme måte kan produktene av typen II og IV (cis-form) også skilles fra hverandre ved å gjøre bruk av forskjellen i oppløselighet av kloridene i alkohol, idet kloridene av type IV (cis-form) er meget uoppløselige i alkohol. Produktene som skal skilles kan også separeres ved å bunnfelle dem som svakt oppløselige salter (f. eks. som metylen bis-fi-hydroksynaftol-syre-salter) og derpå spalte disse salter med en sterk syre, f. eks. svovelsyre. De oppnådde produkter kan omkrystalliseres fra organiske oppløsnings-midler, f. eks. etanol, zsopropanol eller metanol.

De følgende eksempler, som ikke be-grenser oppfinnelsen, viser hvordan oppfinnelsen kan utføres i praksis.

Eksempel 1:

En blanding av 3-klor-10-(2'-dimetylaminoetyl)fentiazin (20 g) og N:N-di-(2-kloretyl)metylamin (10.2 g) oppvarmes i 16 timer i et bad som holdes på 125—135° C. Den harpiksaktige masse som oppnås vaskes med vann (100 cm»), og den vandige oppløsning ekstraheres med eter, behandles med trekull og frysetørkes derpå. Et beige pulverprodukt oppnås som gir føl-gende analyse basert på det tørre materiale : % N, 9.14; % S, 6.72; %ionisert Cl, 12.8;

% ionisert Cl etter behandling på vannbad med 2N NaOH, 14.4; total % Cl, 21.0.

Eksempel 2:

En blanding 3-klor-10-(2'-dimetyl-aminetyl)fentiazin (50.6 g) og N:N-di-(2-kloretyl)metylamin (6.5 g) oppvarmes til 130° C i 16 timer. Den oppnådde masse finmales under vandig eter og separeres derpå og vaskes med eter. Der oppnås en blanding av produktene (25 g) som er opp-løselig i vann og gir følgende analyse: % N, 8.90; % ionisert Cl, 10.25; total % Cl, 19.8; % S, 7.71.

Eksempel 3:

En blanding av 3-klor-10-(2'-dimetylaminoetyl)fentiazin (121.8 g), N:N-di-(2-kloretyl)metylamin (62.4 g) og toluol (10 cm.3) oppvarmes til 110—115° C. Den ekso-terme reaksjon som oppstår hemmes ved tilbakeløp av toluolen og temperaturen overstiger ikke 125° C. Temperaturen opp-rettholdes for ytterligere 16 timer ved 115— 125° C. En brun harpiks oppnås som behandles med vann (800 cm») på vannbad inntil oppløsningen er fullstendig, pH for den oppnådde oppløsning, som er ca. 3.5—5, justeres til pH 7 ved tilsetning av N kaustisk soda (ca. 25—50 cm<3>). Den nøytrali-serte oppløsning ekstraheres med eter (4 x 125 cm3), 4n svovelsyre (400 cm«) tilsettes derpå under svak omrøring, og krystallisa-sjon igangsettes. Et uoppløselig bunnfall dannes, og bunnfellingen fullføres ved tilsetning av 18 n svovelsyre (100 cm?»). Bunnfallet skilles fra og vaskes med 4 n svovelsyre (500 cm3), og til dette tilsettes gradvis bariumkarbonat (500 g) og derpå en vandig oppløsning av bariumklorid (40 g) i vann (150 cm3). pH justeres til 7 ved tilsetning av litt kaustisk soda, og de bunnfelte bariumsalter skilles fra ved sentri-fugering. Bunnfallet vaskes med vann (200 cm.3), og filtratet inndampes til tørrhet under forminsket trykk. Resten behandles med etanol (200 ems), saltene filtreres fra, benzol (200 cm») tilsettes, og oppløsningen destilleres, først under ordinært trykk og derpå under forminsket trykk. Resten behandles med vandig propanol (300 cm3), og restsaltene skilles, og propanolen fordampes i vakuum. Et svakt beige amorft produkt (57 g) oppnås som behandles med etanol (125 ems) på vannbad. Etter å være overlatt til krystallisering ved smitting separeres produktet , vaskes med isopropyl alkohol og derpå med eter, og et hygroskopisk hvitt krystallinsk produkt med smeltepunkt 287° C (Maquenne blokk) oppnås. Ved omkrystallisering av dette produkt fra vandig metanol (30 cm») oppnås et produkt med smeltepunkt 303° C (Maquenne blokk), hvilket smeltepunkt ikke endrer seg etter ytterligere omkrystallisa--sjon. Produktet er l:4-dimetyl-l:4-di[5'-(3"-klor-10"-fentiazinyl)-3':3'-dimetyl-3'-azanium-l'-pentyl]piperazinium tetraklor-■ id, som antas å være av transform. Den føl-gende analyse oppnås:

% N, 8.85; % ionisert Cl, 15.47; total % Cl, 23.4.

Teoretiske verdier for C42H5(iN(iS2Cl2,Cl4: % N, 9.12; % ionisert Cl, 15.42; total % Cl, 23.1.

Dette produkt er hygroskopisk og usedvan-lig lett oppløselig i vann.

Pikratet, som oppnås ved dobbelt-. spalting med litiumpikrat, smelter ved-273—274° C (Maquenne blokk). Jodidet som oppnås ved dobbelt-spalting med natrium-jodid i vandig medium smelter ved 212—215° C.

Eksempel 4:

En blanding av 3-klor-10-(2'-dimetylaminoetyl)fentiazin (30.5 g), N:N-di(2-kloretyl)metylamin (14.9 g) og mesityl oksyd (45 cm.3) oppvarmes i 16 timer til 130° C. Blandingen behandles derpå med vann (250 erna), blandingen av mesityl oksyd og vann destilleres fra under 24 mm/Hg., og volumet bringes til 300 cm» ved tilsetning av vann, og den vandige oppløsning behandles på en måte lik den i eksempel 3.

Eksempel 5:

En blanding av 3-klor-10-(2'-dimetylaminoetyl) fentiazin (30.5 g), N:N-di-(2-kloretyl)metylamin (15.6 g) og dimetyl-formamid (100 cm«) oppvarmes i 16 timer til 130° C. Størstedelen av dimetylform-amid destilleres av under redusert trykk, og restmassen behandles derpå med vann (1.5 liter). Etter ekstraksjon med eter hel-les den vandige oppløsning i en omrørt oppløsning av natrium metylen bis-[3-hydr-oksynaftoat (850 em<s>) inneholdende 45 g metylen bis-(3-hydroksynaftolsyre pr. liter. Bunnfallet skilles fra, suspenderes i etanol (400 cm3) og vann (30 cm»), oppvarmes under tilbakeløp og omrøres, og 4 n salt-syre (65 cm.3) tilsettes fort. Etter avkjøling fraskilles metylen bis-p-hydroksynaftolsy-ren, filtratet fortynnes med vann (1.6 liter) og den annen andel syre som bunnfaller skilles også fra. pH justeres til 7 med N kaustisk soda, og blandingen fordampes til tørrhet under redusert trykk. Resten behandles med etanol (330 cm«), de uoppløse-lige salter fjernes, benzol (200 cm») tilsettes til filtratet og oppløsningsmidlene destilleres fra, først under vanlig trykk og derpå under redusert trykk. Resten behandles med vandig propanol (150 cm3), uoppløselige salter filtreres fra, og opp-løsningen fordampes til slutt til tørrhet under 0.2 mm/Hg. Et fast beige produkt (24 g) oppnås slik som gir følgende analyse basert på tørt materiale: % N, 9.12; % S, 7.17; % ionisert Cl, 11;

total % Cl, 20.1.

Eksempel 6:

En blanding av 3-klor-10-(2'-dimetylaminoetyl) fentiazin (62.2 g), N:N-di-(2-kloretylamin (31.2 g) og absolutt etanol (100 cm3) får henstå i 48 timer ved vanlig temperatur. En liten mengde av uoppløselig stoff filtreres fra, og oppløsningen konsentreres under redusert trykk (maksimum badetemperatur, 40° C). Absolutt eter (70.0 cm») tilføyes til den viskøse rest, og etter henstand 2 dager ved ordinær temperatur har massen atter krystallisert ut. Det rives med eter, separeres, vaskes med eter og tørres i en vakuum desikator. Kloridet av 3:3:6-trimetyl-8-klor-6-aza-3-azanium (3'

-klor-10'-fentiazinyl)oktan (66 g) oppnås.

Dette produkt er hygroskopisk og spal-ter på Koflerblokken mellom 150—160° C. Det er ustabilt i vandig oppløsning.

Eksempel 7:

En blanding av 3-klor-10-(2'-dimetylaminoetyl)-fentiazin (92,7 g), N:N-di-(2-kloretyl)metylamin (46.8 g) og absolutt etanol (225 cm») oppvarmes under tilbake-løp i 18 timer. Et hvitt produkt krystalliserer som skilles fra etter avkjøling. Etter vasking og tørring oppnås et produkt (18 g) som omkrystalliseres to, ganger fra vann (150 cm» og 85 cm» henholdsvis). Et produkt (13 g) oppnås som smelter ved 296° C (Maquenne blokk) og som er omtrent 1 pst. oppløselig i vann ved ordinær temperatur. Dette er 1:4-dimetyl-l:4-di[5'-(3"-klor-10"-fentiazinyl)3-:3'-dimetyl-3' azanium-1 '-pentyl]piper-azinium tetraklorid, og som antas å være cisform. Det gir følgende analyse:

% H20 Fischer, 4.9.

På tørt materiale: % N, 9.15; % ionisert

Cl, 15.4; % S, 7.20.

Teoretiske verdier for C42Hr,(jN(.S2Cl4 :

% N, 9.12; % ionisert Cl, 15.42; % S, 6.95.

Pikratet fremstilt ved dobbelt spalting med en oppløsning av litium pikrat smelter ved 296° C — 300° C.

Eksempel 8:

Ved å gå frem som i eksempel III, men å begynne med 10-(2'-dimetylaminoetyl) fentiazin (61.6 g) og N:N-di-(2-kloretyl) metylamin (35.6 g), oppnås der, etter sul-fatbunnfelling, et amorft produkt (34 g), fra hvilket der oppnås ved gjentatt krystal-lisasjon i vandig etanol et hvitt krystallinsk produkt som smelter ved 254° C (Maquenne blokk), og som er l:4-dimetyl-l:4-di[5'-(10"-fentiazinyl)-3':3'-dimetyl-3'-azanium-l'-pentyl]piperazinium tetraklorid, og antas å være transform, og hvis pikrat, oppnådd ved dobbelt spalting med en oppløsning av litium pikrat, smelter ved 257° C — 258° C (Maquenne blokk).

Eksempel 9:

Ved å gå frem som beskrevet i eksem pel 3, men ved å gå ut fra 3-metyl-10-(2'- dimetylaminoetyl) fentiazin og N:N-di-(2-kloretyl) metylamin, oppnås trans l:4-di-metyl-1:4-di[5'-3"-metyl-10"-fentiazinyl) -3' :3'-dimetyl-3'-azanium-l '-pentyl] piper-azinium tetraklorid, smeltepunkt 265 —268° C. (inst.) Maquenne blokk).

Eksempel 10: 3-klor-10-(2'-dimetylaminoetyl) fentiazin (1320 g) oppløses i absolutt etanol (2.31 liter), og en 18 pst. etanolisk oppløs-ning av kaliumetylat (2 lit.) tilsettes. Den oppnådde oppløsning kjøles til 10° C, og N:N-di- (2-kloretyl) metylamin hydroklorid (835 g) tilsettes langsomt. Etter 40 timers omrøring ved værelsestemperatur filtreres det bunnfelte kaliumklorid fra og vaskes med etanol. Filtratet konsentreres ved fordampning under redusert trykk ved lav temperatur inntil en tykk viskøs masse er oppnådd. Denne tas opp i benzonitril (5.5 liter), og restetanolen fjernes ved å des-tillere av litt benzonitril under redusert trykk, og blandingen oppvarmes derpå i 24 timer ved 130° C under omrøring. Produktet som krystalliserer fra den varme blanding skilles fra den varme blanding ved filtrering og vaskes med varm bensonitril. Det faste stoff tas opp i vann (5 liter), og rést-bensonitrilen fjernes ved fordampning til tørrhet under redusert trykk. Resten de-hydreres ved å løse den opp i metanol, tilsetning av bensol og fordampning inntil en tykk masse oppnås. Denne tas opp i metanol (3.6 liter) ved værelsestemperatur, uoppløselige salter fjernes ved filtrering, og oppløsningen konsentreres ved å destil-lere av 2.8 liter metanol under redusert trykk. Ved kjøling med is krystalliserer et produkt som filtreres fra og vaskes med etanol og eter for å gi et råprodukt (314

g) som derpå renses ved omkrystallisasjon' fra absolutt metanol. Det således oppnådde

produkt er trans 1:4-dimetyl-l:4-di[5'-3"-klor-10"-fentiazinyl)-3': 3'-dimetyl-3'-azanium-l'-pentil]piperazinium tetraklorid.

Pikratet oppnådd ved behandling av kloridet med en vandig oppløsning av litium pikrat smelter ved 275° C (inst.) (Maquenne blokk).

Eksempel 11:

Ved å gå frem som beskrevet i eksempel 10, men ved å gå ut fra 10-(3'-dimetyl-aminopropyl) fentiazin, oppnås et klorid som ikke kan krystalliseres, men som ved behandling med natrium jodid i vandig oppløsning gir trans 1:4-dimetyl-l:4-di[6'-

(3"-klor-10"-fentiazinyl)-3':3'-dimetyl-3'-azanium-rheksyl]piperazinium tetra-jodid, smeltepunkt 224—226° C (inst.)

(Kofler.

Eksempler 12:

Ved å gå frem på lignende måte som

beskrevet i eksempel 10, med ved å gå ut

fra 3-f enoksy-10- (2'-dimetylaminoetyl) -

fentiazin, oppnås trans l:4-dimetyl-l:4-di-[5'-(3"-fenoksy-10"-fentiazinyl)-3':3'-dimetyl-3'-azanium-l'-pentyl]piperazinium tetraklorid, smeltepunkt 270° C (inst.)

(Maquenne blokk).

Eksempel 13:

Ved å gå frem på lignende måte som

beskrevet i eksempel 11, men ved å begynne

med l-klor-10(2'-dimetylaminoetyl)

fentiazin, oppnås et produkt som, etter

rensning ved bunnfelling med svovelsyre

som beskrevet i eksempel 3, smelter ved

284—285° C. (inst.) (Maquenne blokk) og

er trans 1:4-di[5'-(l"-klor-10"-fentiazinyl-3': 3'-dimetyl-3'-azanium-l'-pentyl] piperazinium tetraklorid. Pikratet smelter ved 249—250° C (inst.) (Maquenne blokk).

Nærværende krav omfatter ikke den fremgangsmåte som er gjenstand for pa-tent nr. 86.034, i hvilket et dialkyl-amino-fentiazin av formelen: oppvarmes til en temperatur på minst 50° C med et amin av formelen:

I eller formelen:

hvor A betyr en mettet toverdig alifatisk kullvannstoffgruppe med rett eller forgre-net kjede omfattende 2 eller 3 kullstoffatomer, n er 2 eller 3, og substituentene R ■betyr metylr eller etylradikaler, R' betyr et vannstoffatom eller et lavere alkylradikal omfattende 1 til 4 kullstoffatomer eller en benzyl- eller acylgruppe, Y betyr et vannstoff- eller halogen atom eller en metyl-, metoksy- eller fenoksygruppe, og Hal betyr et halogenatom, som utskiller fra reaksjonsblandingen et fentiazin inneholdende kationet med den generelle formel:

og anionet er halogen, og fortrinsvis omdannelse av anionet i produktet til et annet

anion.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av kvaternære fentiazin-forbindelser, karak-

terisert ved å kondensere et di(|3-substituert-etyl)amin av arten (X-CH2-CH2)2N-R' med et fentiazinderivat med den generelle formel: i hvilken A betyr en mettet toverdig alifatisk kullvannstoffgruppe med rett eller for-grenet kjede omfattende 2 eller 3 kullstoffatomer, og substituentene R betyr metyl-eller etylradikaler, R' et vannstoffatom eller et lavere alkylradikal inneholdende 1 til 4 kullstoffatomer eller en benzyl- eller acyl gruppe, Y et vannstoff- eller halogenatom eller en metyl-, metoksy- eller fenoksygruppe i 1- eller 3-stilling, og fentiazinringen kan være ytterligere substituert, og X betyr resten av en reaksjonsdyktig ester, ved en temperatur mellom ca. 25° C og 110° C i et polart oppløsningsmiddel, eller ved en temperatur mellom 110° C og 250° C i nærvær eller fravær av et oppløsningsmiddel og fortrinsvis omdannelse av radikalet X i produktet til et annet radikal eller anion.

2. Fremgangsmåte etter påstand 1, karakterisert ved at reaksjonen utføres mellom ca. 25°,C og 50° C i et polart opp-løsningsmiddel fortrinsvis med ekvimolekylare mengder av reaksjonskomponentene, og der ekstraheres fra reaksjonsblandingen en forbindelse inneholdende et kation av den generelle formel: i hvilken A, R, R', Y og X har samme be-tydning som angitt i påstand 1.

3. Fremgansmåte etter påstand 1, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved en temperatur mellom ca. 50° C og 110° C i et polart oppløsningsmiddel, idet der an vendes ekvimolekylare mengder av fentia-zinkomponentene og aminkomponehtene, og der fra reaksjonsblandingen isoleres en forbindelse, hvis kation representeres av den generelle formel: i hvilken A, R, R', Y og X har samme be- komponent ligger mellom 1:1 og 2:1 og der tydning som angitt i påstand 1. fra reaksjonsblandingen isoleres en forbin-

4. Fremgangsmåte etter påstand 3, deise hvis kation tilsvarer den generelle karakterisert ved at de molekylare forhold formel: mellom fentiazin-komponent og amin- og en forbindelse hvis kation tilsvarer den generelle formel: i hvilken A, R, R', Y og X har samme be- en temperatur mellom 110° C og 250° C, tydning som angitt i påstand 1. qg der fra reaksjonsblandingen isoleres en

5. Fremgangsmåte etter påstand 1, forbindelse hvis kation tilsvarer den gene-karakterisert ved at reaksjonen utføres ved reile formel: og en forbindelse hvis kation tilsvarer den generelle formel: i hvilken A, R, R', Y og X har samme be- 8. Modifikasjon av fremgangsmåten tydning som angitt i påstand 1. etter påstand 2 eller 3, karakterisert ved

6. Fremgangsmåte etter påstand 5, at reaksjonsproduktet oppvarmes til en karakterisert ved at reaksjonen utføres ved temperatur mellom 110° C og 250° C og en temperatur mellom 120° C og 140° C i der fra reaksjonsblandingen isoleres en nærvær av et inert oppløsningsmiddel. forbindelse hvis kation tilsvarer den gene-7. Fremgangsmåte etter påstand 6, reile formel: karakterisert ved at oppløsningsmidlet er et polart oppløsningsmiddel. Og én forbindelse hvis kation tilsvarer den génerelie formel: i hvilken A, R, R', Y og X har samme be- Anførte publikasjoner: tydning som angitt i påstand 1.