NO142296B - Fremgangsmaate og apparat for drift av et fluidisert lag for bruk ved termisk behandling av gjenstander - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for drift

av et fluidisert lag for bruk ved termisk behandling av gjenstander, f.eks. glass-gjenstander, hvor gjenstandene neddykkes i et gassfluidisert lag av partikkelformet material som opprettholdes i en rolig jevnt ekspandert tilstand av partikkel-fluidisering, og hvor temperaturen av det fluidiserte lag reguleres ved hjelp av varmeveksling inne i et lokalisert område av laget, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at det bobles ekstra mengder av gass inn i et lokalisert område av det fluidiserte lag i siden og/

eller i toppen av laget i en takt til å bevirke lokalisert bobling av det partikkelformede material i det nevnte område,

og lette varmevekslingen med det partikkelformede material.

Den termiske behandling kan være for gløding, termisk herding eller oppvarming av f.eks. en glassplate.

Oppfinnelsen vedrører også et apparat for utøvelse av fremgangsmåten, særlig for termisk herding av en.rekkefølge av plane glassplater, eller bøyde glassplater som f.eks. dem som anvendes enkelt som bilfrontglass eller som en del av et laminert bilfrontglass, et sidelys eller baklys for en bil, eller for bruk ved oppbygging av frontglass-sammensetninger for fly og lokomotiver.

De trekk som utgjør oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Det er tidligere beskrevet en fremgangsmåte for termisk behandling av glass hvori det varme glass neddykkes i et fluidisert lag av<p>artikkelformet material. Før neddykkingen av glasset er det fluidiserte lag i en rolig jevnt ekspandert tilstand for partikkelfluidisering. Ved å anvende denne metode oppnås et godt kommersielt utbytte av hele glassplater idet det er meget få brudd av glassplatene mens herdespenningene utvikles i flatene.

Når man herder en rekkefølge av glassplater som kan være plane eller krumme, oppvarmes hver plate på forhånd på kjent måte til en temperatur over spenningspunktet for glasset og vanligvis til en temperatur nær mykningspunktet for glasset, f.eks. i området 6lO°C til 670°C ved herding av soda-kalk-kvarts-glass."Hver varme glassflate henges ned fra tenger og neddykkes i det fluidiserte lag og herdespenninger induseres i glasset mens det avkjoles i det fluidiserte lag. For å oppnå en stabil grad av herding av en rekkefolge av glassplater er det bnskelig å holde det fluidiserte lag ved en konstant temperatur, f.eks. ved en temperatur i området ^+0 til 150°C og mer vanlig i området h0 til 70°C.

Ved kommersiell drift er de't videre onskelig å behandle en rekkefolge av glassplater i hurtig sekvens og den termiske herding ar en glassplate for hver 60 sekunder er typisk. Dette betyr at det er en stor tilforsel av varme til det partikkelformede material i det fluidiserte lag.

Det er allerede blitt foreslått å avkjole et fluidisert lag av den fritt boblende type anvendt for behandling av glassplater, •ved å anordne vannavkjølte spoler neddykket i laget. Slike spoler er effektive for å fjerne varme fra det fluidiserte lag på grunn av den hoye hastighet for partikkelbevegelsen og den hoye grad av partikkelblanding som opptrer i et slikt fritt boblende fluidisert lag.

Det er nå funnet at bruken av slike kjolespoler ikke er tilstrekkelig effektiv for regulering av temperaturen i et fluidisert.lag av partikkelformet material som holdes i en rolig jevnt ekspandert tilstand for partikkelfluidisering, og som anvendes for behandling av en rekkefolge av glassgjenstander.

I tilfellet med et slikt fluidisert lag for bruk ved den termiske behandling av f.eks. glassplater må kjolespolene anbringes på steder hvor de ikke forstyrrer innføringen av glassplatene i laget, f.eks. rundt sidene av laget. Dette anbringer en begrensing på antallet av kjolespoler som kan monteres i laget og begrenser således den grad av kjoling som kan oppnås.

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og apparat for å drive-et fluidisert lag, spesielt for å regulere temperaturen av et fluidisert lag som er i en rolig jevnt ekspandert tilstand med partikkel-fluidisering.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for å drive et fluidisert lag for bruk ved behandling av gjenstander som er neddykket i laget går ut på å neddykke gjenstandene i et gass-fluidisert lag av partikkelformet material som holdes i en rolig jevnt ekspandert tilstand med partikkelfluidisering, regulere temperaturen i det fluidiserte lag ved hjelp av varmeveksling inne i laget med det partikkelformede material i laget, og å oke omroringen i laget for å fremme den nevnte varmeveksling.

Omrbring i laget fremmes foretrukket mellom neddykkingen av påfolgende gjenstander i badet.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for termisk behandling av glassgjenstander hvor genstanden neddykkes i- et gass-fluidisert lag av partikkelformet material som holdes i en rolig jevnt ekspandert tilstand med partikkelfluidisering, regulering av temperaturen i det fluidiserte lag ved hjelp av varmeveksling' med det partikkelformede material i det minste i et lokalt område av det fluidiserte lag og mellom neddykking av påfolgende gjenstander i laget omrores det fluidiserte lag i det minste i det nevnte området for å fremme varmevekslingen.

Denne omroring av laget fremmer en bket hurtighet for partikkelbevegelsen og partikkelblandingen.

Omroring i det lokale området av det fluidiserte lag kan gjennomføres mekanisk ved hjelp av roreinnretninger som f.eks. skovler eller propeller.

Ved en foretrukket metode gjennomføres omroringen av det partikkelformede material ved å boble gass inn i det lokale området av det fluidiserte lag i en takt tilstrekkelig til å bevirke lokal bobling av det partikkelformede material i det

nevnte området og derved lette varmevekslingen.

Omroringen av det lokale området av det fluidiserte lag kan gjennomføres kontinuerlig under termisk behandling av en rekkefolge av glassgjenstander.

Den termiske behandling av glassgjenstanden, f.eks. en glassplate, kan være termisk herding eller gloding som begge innbefatter kjøling av glasset og ekstrahering av varme fra det fluidiserte lag, selv om temperaturen av det fluidiserte lag for gloding av glasset vanligvis vil være hoyere enn den temperatur som anvendes ved termisk herding av glasset.

Laget kan også anvendes for oppvarming av glassgjenstander og varmevekslingen med det partikkelformede material kan i dette tilfelle medføre tilføring av varme til det partikkelformede material for å kompensere for den varme som anvendes for oppvarming av glassgjenstandene til en nbdvendig temperatur.

Uansett om oppvarming eller avkjoling av det partikkelformede material foregår vil den lokale omroring av lagmaterialet i området hvor varmeveksling foregår sikre effektiv varmeveksling med hele laget uten i vesentlig grad å forstyrre den rolige jevnt ekspanderte tilstand med partikkelfluidisering av den del av laget hvori glassplaten er neddykket.

Oppfinnelsen er særlig anvendelig ved termisk herding av en rekkefolge av varme glassplater og omfatter da avkjoling av det fluidiserte lag ved å sirkulere kjdlefluid gjennom en lukket bane i varmevekslings-forhold med det fluidiserte material og mellom neddykking av etterfølgende glassplater i laget frembringes omroring i laget for å fremme varmevekslingen.

Det er ønskelig at den sentrale del av laget, hvor glassplatene neddykkes, bor være fri for alle hindringer under hele drifts-syklusen, og en foretrukket fremgangsmåte går ut på å sirkulere kjolefluid gjennom en lukket bane ved omkretsen av det fluidiserte lag i avstand fra den sentrale del av laget hvori den varme glassplate er neddykket, og opprettholde en rolig tilstand med fluidisering av den sentrale del av laget mens det bevirkes lokal omrøring av det partikkelformede material i området med den lukkede bane.

Foretrukket sirkuleres kjølefluid i varmevekslingsforhold med ■ det fluidiserte partikkelformede material på alle sider av den nevnte sentrale del av laget. Dette sikrer fullstendig jevn uttrekkning av varme rundt hele det partikkelformede material i den sentrale del av laget hvori glassplaten er neddykket.

Det fluidiserte lag kan være anordnet i en beholder med rektangulært vannrett tverrsnitt og kjølefluid sirkuleres gjennom en lukket bane på hver side av det nevnte tverrsnitt for å lette varmebortføringen fra alle sider av det fluidiserte lag.

Når varme glassplater herdes termisk vil gjerne toppen av det fluidiserte lag, som da kommer først i kontakt med de varme glassplater, bli oppbarmet ettersom behandlingen av rekkefølgen av plater fortsetter. For å sikre ekstra varmebortføring fra toppen av laget kan det fordelaktig trekkes ut varme fra toppen av det fluidiserte lag ved å sirkulere kjølefluid gjennom en lukket bane i varmevekslingsf orhold med hele toppen av laget, og bevirke lokal omrøring av material for å gjennomføre en øket hurtighet for partikkelbevegelse og partikkelblanding ved toppen av laget for å forbedre varmeveksling mens den nevnte rolige tilstand med fluidisering i den nedre del av laget opprettholdes.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat for utøvelse av den nevnte fremgangsmåte, for termisk behandling av en glassgjenstand, omfattende en tank for å romme et fluidisert lag av partikkelformet material, gasstilførselsinnretninger ved bunnen av tanken for å opprettholde en rolig jevnt ekspandert tilstand med part-ikkelf luidisering av laget, varmevekslingsrnmretrringer anordnet i tanken, og det særegne ved apparatet i henhold til oppfinnelsen er at varmevekslingsinnretningene omfatter i det minste en gruppe av kjølerør, og at gasstilførselsinnretningene er montert i området ved bunnen av gruppen(e) av kjølerør for å boble gass inn i det partikkelformede material i kontakt med kjølerørene.

Ved en foretrukket utforelsesform for apparatet for termisk herding av plane eller buede glassplater har tanken rektangulært vannrett tverrsnitt, varmevekslingsinnretningene omfatter i det minste en gruppe kjolerbr montert i tanken inntil tankveggen, og roreinnretninger omfattende gasstilforselsinnretninger i området ved bunnen av gruppen av kjolerbr.

Foretrukket er det anordnet en gruppe av kjolerbr med tilhorende gasstilfbrselsror inntil hver vegg av tanken. Dette medfbrer

et flertall grupper av kjolerbr med de respektive grupper inntil veggene av tanken, med et gasstilfbrselsror i området ved bunnen av hver gruppe av kjolerbr. Hver gruppe av kjolerbr kan omfatte en enkelt rekke av kjolerbr. Alternativt kan hver gruppe omfatte to eller tre rader av kjolerbr som er montert tett sammen inntil innsiden av den tilsvarende tanksidevegg slik at det etterlates så mye ledig rom i den sentrale del av tanken som mulig.

For å trekke ut varme fra toppen av det fluidiserte lag kan varmevekslingsinnretningene omfatte en rekke kjolerbr anordnet til å senkes inn i toppen av tanken, og gasstilfbrselsinnretningene kan omfatte gasstilfbrselsror som bæres av varmevekslingsinnretningene ved bunnen av rekken av kjolerbr og som har utlbp fordelt over hele området av bunnen av rekken.

Ved en foretrukket utforelsesform bæres denne rekke av kjolerbr under et lokk for tanken, idet lokket er svingbart montert for

å senkes ned på toppen av tanken slik at rekken av kjolerbr stikkes inn i tanken.

For at oppfinnelsen skal forstås klarere skal noen foretrukne

og eksempelvise utforelsesformer beskrives med henvisning til

de vedfbyde tegninger hvori:

Fig. 1 er et frontriss av et apparat i henhold til oppfinnelsen for termisk behandling av en glassplate ved å neddykke denne i et fluidisert lag som har kjolerbr og tilhorende gasstilfbrselsror. Fig. 2 er et sideriss, delvis i snitt, av apparatet vist i fig. 1.

Fig. 3 er et planriss av apparatet vist i fig. 1 og 2.

Fig. ^f er en detalj-tegning av kjolerbr for nedsenking i toppen av det fluidiserte lag, sett i retningen av pilen IV i fig. 5.

Fig. 5 er et snitt langs linjen V-V i fig. 1+.

Fig. 6 er et lengdesnitt gjennom en alternativ form for gasstilfbrselsror, og

Fig. 7 er et snitt langs linjen VII-VII i fig. 6.

Ved henvisning til tegningene viser fig. 1 et frontriss av et apparat i henhold til oppfinnelsen for termisk herding av en glassplate. En glassplate 1 som skal herdes henger ned fra tenger angitt ved 2 fra en tangbjelke som ikke er vist og som bærer glassplater i rekkefolge gjennom en oppvarmingsovn til herdestasjonen hvor apparatet i fig. 1 befinner seg. Hver plate bråkjbles i tur og orden ved å senkes ned i et gass-fluidisert lag av partikkelformet material som er i en rolig jevnt ekspandert tilstand med partikkelfluidisering og inneholdes i en dyp tank 3 av rektangulært vannrett tverrsnitt. Det partikkelformede material som utgjor det fluidiserte lag er et inert ildfast material, f.eks./-aluminiumoksyd med partikkel-stbrrelse i området 2Cyum tilléc<y>um, med midlere partikkel-stbrrelse omtrent 6Cyum. Et overtrykkskammer k er anordnet under bunnen av tanken 3 og dette kammer tilfores fluidiserende gass, vanligvis luft, under trykk gjennom-en kanal 5. En mikro-porbs membran 6 strekker seg over bunnen av tanken 3 mellom tanken og overtrykkskammeret ^f. Kantene av membranen 6 er klemt mellom en flens 7 som strekker seg rundt toppen av overtrykkskammeret. Membranen består av et antall lag av sterkt mikroporbst papir som er lagt på en perforert stålplate med en jevn fordeling av hull boret i platen. En vevet trådnetting, f.eks. rustfri stålnetting er lagt på toppen av papiret. Der er et hbyt trykkfall over den ensartede mikroporbse membran 6 idet dette trykkfall f.eks. kan utgjore mer enn 60% av overtrykket. Dette gir en jevn fordeling av fluidiserende gass

som strommer oppover fra oversiden av membranen i tanken 3- Det hoye trykkfall over membranen gjor det ved styring av overtrykket i overtrykkskammeret h mulig med fblsom regulering av hastigheten av oppover strbmningen av gass gjennom det partikkelformede material.. Det partikkelformede material, i dette eksempelzf -aluminiumoksyd holdes i en rolig jevnt ekspandert tilstand med partikkelfluidisering ved styring av overtrykket slik at gasshastighéten gjennom laget ligger mellom den hastighet som tilsvarer begynnende fluidisering, og den hastighet som tilsvarer maksimal ekspansjon av laget hvori fluidisering i tett fase ennå er mulig. Det partikkelformede material i tanken 3 holdes således lett i en rolig jevn ekspandert tilstand med partikkel-fluidisering idet denne tilstand er funnet å være fordelaktig ved frembringelse av tilstrekkelige spenninger i glasset mens tap av glassplater på grunn av brudd i laget i det vesentlige unngås.

Temperaturen i det fluidiserte lag i tanken 3 reguleres ved varmeveksling med partikkelformet material i et område av det fluidiserte lag rundt tankveggene slik at den sentrale del av det fluidiserte lag hvori de varme glassplater 1 neddykkes etterlates uten hindring. Dybden av laget i tanken 3 er tilstrekkelig til å tillate fullstendig neddykking av alle de vanlige stbrrelser av glassplater som herdes i separate plater som er skåret og bbyd til formen av bil-frontglass. Også det rektangulære vannrette tverrsnitt av tanken illustrert i fig. 3 er tilstrekkelig til å romme alle former for glassplater som herdes.

Varmevekslingsinnretningene omfatter et flertall grupper av loddrette kjolerbr montert i tanken 3 inntil innsiden av veggene i tanken. Hver gruppe av kjolerbr omfatter et antall loddrette ror 8 som er forbundet i serie ved U-formede endeovergangsstykker. Rorene er festet til sideveggen av tank-strukturen ved festebraketter som er utelatt for ikke å hindre oversikten.

Tanken 3 har lange sidevegger 10 og 11 og korte endevegger 12

og 13. Gruppen av loddrette kjolerbr 8 montert langs innsiden av veggen 11 tilfores kjblevann ved en ende gjennom et innlbps-

rbr lh. Denne gruppe av ror er forbundet i serie med en tilsvarende gruppe av loddrette kjolerbr inntil endeveggen 12,

og et utlbpsrbr 15 for kjblevann forer bort fra den bortre ende av veggen 12 til en posisjon nær innlbpsrbret l^-. Tilsvarende tilfores kjblevann gjennom et innlbpsrbr 16 til en ende av gruppen av loddrette kjolerbr nær endeveggen 13, idet denne gruppe er forbundet i serie med gruppen av kjolerbr montert inntil sideveggen 10. Et utlbpsrbr 17 strekker seg langs toppen av tanken tett inntil veggen 10 fra den bortre ende av denne vegg til en posisjon nær innlbpsrbret 16. Strbmmen av kjblevann gjennom gruppene av loddrette kjolerbr som ligger inntil de respektive vegger av tanken kan derfor hoye reguleres fra en posisjon inntil en av endene av tanken 2,.

For å lette varmevekslingen mellom kjblerbrene 8 og det partikkelformede material i området ved veggene av tanken bobles gass inn i det fluidiserte material i det området av den lukkede bane som utgjbres av gruppene av loddrette ror 8 forenet med deres endeovergangsstykker 9, i en takt passende til å

bevirke lokalisert boblende fluidisering av det partikkelformede material som er i kontakt med rorene.

For å bevirke denne lokaliserte boblende fluidisering er gass-tilf brselsinnretninger , i form av gasstilfbrselsror, montert i tanken ved siden av varmevekslingsinnretningene som utgjbres av kjblerbrene 8. Et gasstilfbrselsror er anordnet i området ved bunnen av hver av gruppene av kjolerbr og et slikt gasstilfbrselsror 18 er illustrert i fig. 2. Roret 18 er sveiset til ende-overgangsstykkene 9 ved bunnen av gruppen av loddrette.kjole-

rbr 8 som er illustrert. Et gasstilfbrsels-innlbpsrbr 19 er forbundet til tilfbrselsrbret 18 og roret 19 strekker seg oppover gjennom toppen av tanken. Der er anordnet oppstående luft-utlbpsforgreninger 20 fordelt langs roret 18. Hver av forgreningene 20 er utstyrt med en kuppelformet topp 21 av permeabelt material. Forgreningene 20 befinner seg i de frie

rom mellom kjolerorene ved bunnen av gruppen. Alternativt kan hver av utlopsforgreningene bestå av et dobbelt utlop med to kuppelformede topper 21 som er fordelt på de to sider av kjolerorene for å tilveiebringe mer ensartet oppover-bobling over begge sider av kjolerorene.

Gasstilforselsroret 18 strekker seg rundt bunnen av tanken

under alle gruppene av loddrette kjoleror og den bortre ende av roret 18 som tilbakeføres inntil luftinnlopsroret 19, er lukket. Fluidiserende gass, vanligvis luft, tilfores under trykk gjennom innlopsroret 19 og luft bobler kraftig gjennom de permeable kupler 21, tilfort i en takt for å sikre boblende fluidisering av det partikkelformede material rundt et område inntil sideveggene av tanken.

På grunn av den lokaliserte boblegasstilforsel vil dette varmeveksling somr åde ikke i særlig grad forstyrre opprettholdelsen av den rolige tilstand med jevn ekspandert fluidisering i den sentrale hoveddel av laget hvori glassplatene neddykkes, på grunn av den jevne oppoverstrom av fluidiserende gass gjennom den porose membran 6. Den lokaliserte bobling kan gjennomføres kontinuerlig under herding av en rekkefolge av glassplater.

Det kan imidlertid være onskelig å bevirke lokalisert boblende fluidisering for å lette varmebortforingen fra det partikkelformede material bare i tids-periodene mellom behandlingen i laget av etterfølgende glassplater. For dette formål slås tilførslen av luft til gasstilforselsroret 18 av umiddelbart for en glassplate neddykkes i laget for å sikre at laget har

oppnådd den rolige jevnt ekspanderte tilstand med partikkelformet fluidisering ved det tidspunkt når glassplaten neddykkes i laget,

Dette er spesielt viktig ved herding av tynne glassplater og sikrer et høyt utbytte, og minimum innvirkning på formen og de optiske overflateegenskaper av glassplaten.

Når luft-tilforselen til ledningen 19 slås av vil det boblende perifere området av laget hurtig vende tilbake til den rolige tilstand mens samtidig den sentrale del av laget hurtig på

nytt inntar den samme rolige jevnt ekspanderte tilstand, som kan

ha vært svakt påvirket av den perifere bobling av laget.

Tanken 3 er anordnet med et lokk 22 som er vist i åpen stilling

i fig. 1-3. Den lukkede stilling av lokket er også antydet ved 23 i fig. 2. Dette lokk er vanligvis lukket i tids-intervallet mellom fjernelsen av en behandlet glassplate fra det fluidiserte lag og senkingen av den neste glassplate som skal behandles i laget. Lokket 22 bæres av hengselplater 2h som er festet på en aksel 25 som bæres i tapplagret 26 montert på et bærebjelkesystem 27 montert på en massiv understøttelse 28.

Lokket 22 heves og senkes ved hjelp av en sylinder 29 montert ved en ende av bære-bjelkesystemet. Ved sin nedre ende er sylinderen 29 svingbart anordnet på en dreietapp 30 montert i en brakett 31 som er festet til underlaget 28. En stempelstang 32 strekker seg fra sylinderen 29 og bærer en gaffel 33 som er forbundet ved hjelp av en svingetapp til en hevarm 3^ som er festet til hengselplaten 2h ved en side av lokket. Reguleringen av tilforslen av hydraulisk fluid på kjent måte til sylinderen 29 virker til å heve og senke lokket. En fjærinnretning 35?

fig. 3»forbundet til en ende av akslen 25 holder vanligvis lokket 22 i dets lukkede stilling 23 og sylinderen arbeider mot virkningen av denne fjærinnretning for å heve lokket.

Varme trekkes ut fra toppen av det fluidiserte lag ved å sirkulere kjolefluid gjennom en lukket bane i varmevekslingsforhold med hele toppen av laget, mens gass bobles inn i det fluidiserte material for å bevirke boblende fluidisering av toppen av laget og opprettholde den rolige tilstand med fluidisering i den nedre del av laget. Dette bevirkes ved hjelp av en rekke kjoleror som bæres under lokket 22 og er anordnet til å bli senket ned i toppen av tanken når lokket senkes ned på tanken. Rekken av kjoleror er delt i tre grupper 36, 37 og 38, og hver gruppe består av 15 ror, som hver har en sloyfeform. Som vist i fig. 3 og ^ består gruppen 36 av ror 39 som er anordnet forskjovet i forhold til hverandre i denne gruppe. Ved en ende av lokket, den venstre ende i fig. 3»er der to kjolevanns-innlopsror h- 0

og hl som tilforer vann til innlops-manifolder h2 henhv. 1*3 montert i en blokk hh under lokket. En ende av hver av sldyfe-

rorene 39 er forbundet til en av innlopsmanifoldene h- 2 eller ^3 som vist i fig. ^f. I blokken h$ er der tilsvarende vannutlops-manifolder forbundet til de andre ender av rorene 39 av gruppen 36 og disse manifolder i blokken h5 er forbundet til vanninnlops-manifolder i blokken MS hvortil er forbundet innlopsendene av sloyfe-kjolerorene h7 av den neste gruppe 37 av kjoleror. Rorene h- 7 er konstruert på samme måte som rorene 39 i gruppen 36. Tilsvarende er disse ror K7 forbundet i serie med ror ^8 i den tredje gruppe 38 av vannkjoleror som også er konstruert på

samme måte som rorene 39. De bortre ender av rorene<*>f8 er forbundet gjennom manifolder i en blokk h9 til kjolevanns-utlopsror 50 og 51• Strommen av kjolevann er anordnet gjennom hele rekken av kjoleror montert på undersiden av lokket på

denne måte.

Gasstilfbrselsror 52 bæres under gruppene 36, 37 og 38 av kjoleror ved at de er sveiset til bunnene av kjolerorene 39,

h- 7 og ^8. Hvert arrangement av gasstilforselsror omfatter en innlopsmanifold 53 for tilforsel til alle gasstilforselsror 52 som har forgreninger 5^ med permeable kuppeltopper 55 anordnet i mellomrommene mellom bunnene av sloyfe-kjolerorene.'Utldps-forgreningene 5<*>+^ed deres permeable topper 55 er fordelt over hele området av bunnen av hver gruppe av kjoleror i rekken.

Når en glassplate neddykkes i det fluidiserte lag mottar toppen av det fluidiserte lag mer varme fra glasset enn bunnen av laget. Etter at glassplaten er blitt avkjolt i laget og er loftet opp fra laget senkes lokket 22 til stillingen 23 ved aktivering av sylinderen 29 og rekken av kjoleror som utgjores av gruppene 36)37 og 38 stikkes inn i toppen av tanken når lokket senkes. Denne rekke av kjoleror passer inn mellom rekkene av kjoleror 8 som strekker seg rundt innsiden av sideveggene av tanken. Samtidig med at boblende fluidisering bevirkes rundt sideveggene, tilfores gass til innlopsmanifoldene 53 slik at hele toppen av laget er i en tilstand med boblende fluidisering for å fremme avkjoling ved varmeveksling med kjolerorene 39j - h- 7 og ^8. Den rolige tilstand med fluidisering i den nedre del av laget er uendret og etter at gasstilforselen til manifoldene 53 og til innlopsroret 19 er slått av opprettes den rolige tilstand i hele laget på nytt for lokket 22 heves for å fjerne rekken av kjoleror fra toppen av laget.

Toppen av laget holdes derved ved en forut bestemt temperatur klar til å motta den neste varmé glassplate som skal herdes ved at den senkes inn i det fluidiserte lag i dettes rolige jevnt ekspanderte tilstand med partikkel-fluidisering.

Bruken av rekken av kjoleror under lokket er ikke uomgjengelig nodvendig men tillater at prosessen kjores fortere i masse-produksjonslinjer for å nedsette tiden mellom herding av etterfølgende plater.

Det er onskelig å lokalisere hver av gasstilforselsrorene så horisontalt som mulig for å unngå overforing av fluidiserende gass mellom forskjellige områder i det fluidiserte lag, gjennom gasstilforselsrorene når gasstilforslen slås av.

Fig. 6 og 7 viser en alternativ form for gasstilforselsrorene 18 eller 52 hvor tendensen til gasstilforsel gjennom rorene fra en del av det fluidiserte lag til en annen unngås.

Ved denne modifisering som er illustrert som en modifisering

av ett av gasstilforselsrorene 18, har roret 18 en rekke av luft-utlopshull 60 langs toppen av roret, idet disse hull har diameter 1.5 imi og er anordnet med 50 mm avstand fra hverandre. Roret 18 er viklet inn med seks viklinger av et mikroporost

papir 61 som er omtrent fem ganger tykkere enn det papir som anvendes ved konstruksjonen av membranen 6 ved bunnen av det fluidiserte lag, og har en hoyere permeabilitet enn papiret i membranen 6. •

Et ytre ror 62 er anbragt over papiret 61, og har en rekke med dobbelte utldps-spalter 63 tildannet langs den ovre del av roret 62. Endene av lagene av papir er forseglet med en epoksyharpiks og en silikongummi som antydet ved 6h. Disse forseglinger strekker seg fra endene av det ytre ror 62 til lufttilforselsroret 18.

Gass som tilfores gjennom roret 18 fordeles jevnt gjennom viklingene av papir 61 og passerer ut gjennom de dobbelte utlopsspalter 63 i det ytre ror 62 slik at det bevirkes ensartet bobling av det fluidiserte partikkelformede material i området av kjoleror inntil sideveggene av tanken. Gass forhindres fra å komme inn i tilforselsroret 18 fra det fluidiserte lag på grunn av den lave permeabilitet av viklingene av papir 61. Dette unngår leilighetsvis gasstilforsel gjennom gasstilforselsrorene 18 inne i det fluidiserte lag. Gasstilforselsroret 52 på lokket er konstruert og virker på samme måte.

Ytterligere kjolevirkning kan tilveiebringes ved å oke antallet av loddrette kjoleror 8 som er montert inntil tanksideveggene. Dette kan best gjores ved å tilfore de enkle grupper av kjoleror 8 som er illustrert, en eller flere grupper av kjoleror som er montert i parallell nær tanksideveggene. Dette ville gi to eller endog tre rekker av loddrette kjoleror nær hver av sideveggene av tanken som inneholder det fluidiserte lag. Tilstrekkelig rom for neddykkingen av glassplaten som behandles i den sentrale del av det fluidiserte lag opprettholdes.

Ved en slik anordning er der en dobbelt gruppe av kjoleror 8 montert nær tanksideveggene. Hver av gruppene av kjolerbr 8 har den form som er illustrert i fig. 3 og nær hver tanksidevegg er den indre gruppe av ror forskjbvet halvveis i forhold til den ytre gruppe av ror. Hver gruppe kan være anordnet med sitt eget gasstilfbrselsror.

Det totale overflate-kjbleareal av den dobbelte gruppe av kjolerbr er omtrent 12 m^. Hver av rorene har en utvendig diameter på 22 mm og den totale lengde av kjblerbrene er 100 m. Takten for strbmmen av kjblevann gjennom rorene er 60 1 pr, minutt. Luft tilfores gasstilfbrselsrorene'18 med et trykk 69 x 10^N/m<2>. Med en tidsperiode på 60 sekunder for herding av påfolgende glassplater virker gasstilforselsrorene i ^0 sekunder og er slått av i 20 sekunder. Neddykningstiden for hver glassplate i de-t fluidiserte lag er 8 sekunder og neddykkingen foregår i midten av den 20 sekunders periode når gasstilfbrslen til rorene 18 er slått av.

Ved herding av glassplater med tykkelse 2,3 mm og total størrelse

1,5 x 0,66 mm, med glasset ved en gjennomsnittlig temperatur på 650°C når det går inn i det fluidiserte lag, må 55 kilowatt fjernes fra laget for å holde lagtemperaturen på 85°C når glassplatene herdes etter hverandre, en glassplate hvert 60. sekunder. Denne avkjølingstakt oppnås med en stigning i temperaturen i kjølevannet fra 9°C ved innløpet til 22°C ved ut-

løpet.

Takten av varmeveksling med det partikkeformede material i

det fluidiserte lag styres ved regulering av tilførselstakten for kjølevann gjennom kjølerørene rundt tanksideveggene og festet til lokket, såvel som ved regulering av tilførselstakten for boblende gass til gasstilførselsrøret 19 og til innløps-manifoldene 53 av gasstilførselsinnretningene knyttet til rekken av kjølerør under lokket.

Op<p>finnelsen kan også anvendes for fluidiserte lag for be-

handling av andre materialer,. f.eks. for tørking av papir i kontinuerlig baneform, ved at banen føres gjennom et oppvarmet fluidisert lag, eller for behandling av material i kontinuerlig båndform som f.eks. tekstilmaterial.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for drift av et fluidisert lag for bruk ved termisk behandling av gjenstander, f.eks. glass-gjenstander, hvor gjenstandene neddykkes i et gassfluidisert lag av partikkelformet material som opprettholdes i en rolig jevnt ekspandert tilstand av partikkel-fluidisering, og hvor temperaturen av det fluidiserte lag reguleres ved hjelp av varmeveksling inne i et lokalisert område av laget, karakterisert vedat det bobles ekstra mengder av gass inn i et lokalisert område av det fluidiserte lag i siden og/eller i toppen av laget i en takt til å bevirke lokalisert bobling av det partikkelformede material i det nevnte område, og lette varmevekslingen med det partikkelformede material.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat omrøringen i laget fore-tas mellom neddykkingen av 2 påfølgende gjenstander i laget.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedå bortføre varme fra toppen av det fluidiserte lag ved å sirkulere kjølefluid gjennom en lukket bane i varmevekslingsforhold med hele toppen av laget, og å bevirke lokalisert omrøring av materialet ved toppen av laget for å bevirke en øket hastighet for partikkelbevegelsen og partikkelblanding ved toppen av laget for å fremme varmevekslingen mens den nevnte rolige fluidiseringstilstand opprettholdes i den nedre del av laget.

4. Apparat for utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, for behandling av en glassgjenstand omfattende en tank for å romme et fluidisert lag av partikkelformet material, og gasstilførselsinnretninger ved bunnen av tanken for å opprettholde en rolig jevnt ekspandert tilstand med partikkel--, fluidisering av laget, samt varmevekslingsinnretninger anordnet i tanken, karakterisert vedat varmevekslingsinnretningene omfatter i det minste en gruppe av kjølerør (8,9,36,37,38),og at gasstilførselsinnretningene (18,20,52,54,55) er montert i området ved bunnen av gruppen(e) av kjølerør for å boble gass inn i det partikkelformede material i kontakt med kjølerørene.

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert veden eller flere grupper av kjølerør (8, 9) som befinner seg inntil de respektive vegger av tanken, med et gasstilførselsrør (18) i området av bunnen av hver gruppe kjølerør.

6. Apparat som angitt i krav 4 eller 5,karakterisert vedat varmevekslingsinnretningene omfatter en rekke kjølerør (36,37,38) anordnet til å senkes ned i toppen av tanken, og at gasstilførselsinnretningene om fatter gasstilførselsrør (52) som bæres av varmevekslingsinnretningene ved bunnen av rekken av kjølerør (36,37,38) og som har utløp (54,55) fordelt over hele området av bunnen av rekken.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert vedat rekken av kjølerør (36,37,38) bæres under et lokk (22) for tanken, idet lokket (22) er svingbart montert for å senkes ned over toppen av tanken slik at rekken av kjølerør stikkes ned i tanken.