NO142143B - Kupling. - Google Patents

Description

Kuplinger for sammenkopling av sylindriske legemer

på en rask måte er velkjent. Noen av disse kuplingene innbefatter hann- og hunnelementer med avbrutte gpnger slik at når hannelementet er satt på plass i hunnelementet og dreies vil gjengene få inngrep med hverandre og bevirke en sammenkopling av deleneo

Kuplinger av denne type benyttes bl.a. på oljefelter. Som eksempel kan nevnes et støpehode som koples til en foring

ved utstøping av et borehull. Sylinderne er i dette tilfelle vanligvis meget store og støpehodet er stort og tungt. Hodet senkes raskt ned og styres til samvirke med foringen, dreies og hodet og foringen blir derved koplet sammen slik at støpemassen kan føres ned i foringen.

I mange av disse kuplingene er gjengene vinklet eller avskrått slik at man oppnår en tetningsvirkning. I noen utførel-ser kan hodet dreies den ene eller andre vei for tilveiebringelse av sammenkoplingen.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en kupling

som innbefatter sampassende hann- og hunnelementer som hvert er forsynt med rundt omkretsen og sideveis avstandsplaserte brutte gjenger, kammer eller knaster. Hver gjenge, kam eller knast har lagerflater som forløper hovedsakelig i rett vinkel på veggene i det respektive element, og har ingen skråvinkel..

Hannelementet må sitte godt i hunnelementet. Når hannelementet er bragt på plass er gjengene, kammene eller knastene på de to elementene plasert slik i forhold til hverandre at en dreiing av hannelementet i forhold til hunnelementet noen få grader, f.eks. 30°i vil bevirke en sammenlåsing eller inngrep mellom gjengene, kammene henholdsvis knastene.

Ved riktig plasering i forhold til hverandre er samvirkende stoppeknaster, gjenger eller kammer på begge elementer innrettet i forhold til hverandre langs omkretsen, slik at ved en dreiebevegelse vil den relative dreiebevegelse mellom elementene være begrenset. Disse stoppeknaster, gjenger eller kammer virker egså til å hindre en dreiebevegelse av hannelementet i forhold til hunnelementet i den motsatte retning for sammenkopling ay elementene. På denne måten begrenses dreieretningen for sammenkopling til en retning. En dreiebevegelse i motsatt retning vil bevirke fråkopling av elementene, hvoretter hannelementet kan løftes ut av hunnelementet.

Ved utstøping av et borehull er det anordnet låseor-ganer som samvirker med støpehodet og går inn i utsparinger i koplingen, slik at hodet ikke kan dreies i noen retning. Hodet kan således ikke frakoples foringen før låseorganene er fjernet. Støpehodet er forsynt med anordninger for løsbar forbindelse med en støpeplugg for utstøpingen av borehullet.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveiebragt en innretning som definert i krav 1, ytterligere trekk vil fremgå

av underkravene. Fordelene ved oppfinnelsen vil bli belyst i forbindelse med den etterfølgende beskrivelse.av et utførelses-eksempel som er vist på tegningene.

På tegningene viser fig. 1 et støpehode med tilhørende deler,

fig. 2 viser et grunnriss av hannelementet,

fig. 3 viser et horisontalt snitt gjennom hunnelementet etter linjen 3-3 i fig» 1»

fig. k viser hunnelementet plasert på hannelementet før dreiebevegelsen av elementene,

fig. 5 viser et snitt etter linjen 5-5 i fig. 4>

fig. 6 viser utførelsen i fig. k med delene dreiet

i forhold tii hverandre,

fig. 7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig» 6,

fig. 8 viser et utsnitt av stoppgjenger i frikoplet stilling, etter linjen 8-8 i fig. 4,

X'ig. 9 viser et utsnitt av stoppgj engene i innkoplet stilling, etter linjen 9-9 i fig« 6,

fig. 10 viser låseanordningen, og

fig. 11 viser et snitt etter linjen 11-11 i fig. 10.

I fig. 1 er det vist et støpehode 10 og en foring 12. Støpehodet har et hunnelement lh og foringen 12 har et hannelement 16. Elementet 16 er festet til foringen 12 på i dg for seg kjent måte, i dette tilfelle ved hjelp av skruegjenger. Støpehodet kan om så ønskes være utført på liknende måte med hensyn til forbindelsen mellom dette og dets hunnelement 14.

Støpehodet 10 løftes og beveges ved hjelp av kro-ker eller liknende (ikke vist) som griper tak i bracketene 18

på toppdelen 19 som er gjengeforbundet med elementet 14. Støpe-masse føres inn i støpehodet gjennom en ledning 20, Vanligvis er det anordnet en ventil (ikke vist) for styring av strømmen av støpemasse fra en egnet kilde til hodet og til foringen 12.

Hodet er forsynt med stusser 22a for opptak av pluggtapper (ikke vist) som understøtter en støpeplugg (ikke vist) i støpehodet. Når disse tappene fjernes løsgjøres pluggen slik at den kan drives ned i og gjennom foringen under påvirk-ning av støpemassen som føres inn i støpehodet gjennom ledningen 20.

Selve kuplingen utgjøres av hunnelementet 14 og hannelementet l6o Hannelementet 16 har et avsnitt 22 med mindre dia-meter og dette avsnitt går over i eii skulder 24 beregnet for an-legg mot en endeflens 26 på hunnelementet.

Hannelementet har et par spor 28,30 nær enden og beregnet for opptak av 0-ringer 32,3^ slik at man på den måten kan få en fluidumtetning med et sylindrisk avsnitt 36 på hunnelementet 14. Antall 0-ringer kan naturligvis variere.

Som vist har hannelementet 16 flere avbrutte, langs omkretsen avstandsplaserte gjenger, kammer eller knaster uten skr å vink el'. Disse elementer er i fig. 1 betegnet med MT. Som man ser er det anordnet aksiale serier av gjenger 38,40 og 42

og en serie av stoppgjenger 44.

Gjengene 38,40 og 42 er aksialt innrettet i forhold til hverandre og har hver en lengde som i hovedsaken svarer til den buen som defineres av en sentralvinkel på ca. 3°°. De har en avstand på ca. 30° fra den neste gjenge i samme serie. Den aksiale avstand mellom seriene svarer omtrent til bredden av hver gjenge. Hver stoppknast i stoppknastserien 44 har en ende som flukter med enden til gjengene MT, men lengden er meget mindre, f.eks. bare halvparten. Stoppknastene har en avstand fra skulderen 24 som er lik bredden av en gjenge, og ligger rela-tivt tett inntil gjengene 42.

Hunnelementet 14 har flere avbrutte, langs omkretsen avstandsplaserte gjenger, kammer eller knaster uten skråvinkel_og på tegningen betegnet med FT. Også her har man aksiale serier av gjenger 46,48 og 50 og en serie med stoppgjenger 52. Gjengene 46,48 og 50 er aksialt innrettet i forhold til hverandre og har hver en lengde som svarer til buen til en sentralvinkel på ca.. 30°. Avstanden mellom gjengene i hver serie er omtrent den samme, d.v.s. svarer til buen til en sentralvinkel på ca. 30°. Gjengene 46 er plasert nær enden 26 av elementet 14. Der-etter følger stoppknaster 52. Den ene enden til disse slutter med endene til gjengene 46,48 og 50. Stoppknaster 52 har en liten aksial avstand i fra gjengene 46 og har en avstand hovedsakelig lik gjengebredden i fra gjengene 48. Gjengene 48 og 50 har også aksial avstand. Gjengene 38,40,42,46,48 og 50 har hovesakelig samme lengde, omkretstykkelse og aksial bredde. Som vist har hver stoppknast hovedsakelig samme lengde og bredde.

Hver av stoppknastene 44 og 42 har en endeflate 54, 56 som samvirker med hverandre når koplingen tilveiebringes.

Disse flatene 5^ og 46 skrår i forhold til et aksialplan men

de kan eventuelt være aksiale. De andre endeflatene 58,60 er slik at de begrenser dreiebevegelsen av hannelementet til en retning.

Stoppknastene er her vist adskilt fra den hosliggende gjenge, men eventuelt kan disse to elementer utføres som enhet-lige deler, d.v.s. uten mellomrom.

Som vist i fig. 10 og 11 og også delvis i fig. 1, har støpehodet 10 en låseanordning L som samvirker med spor 62 i hannelementet l6. Låseanordningene hindrer en relativ dreiebevegelse og derved frikopling av elementene under utstøping av en foring. Sporene har innbyrdes avstand på samme måte som gjengene, d.v.s. en buelengde svarende til ca. 30°. Hunnelementet på støpehodet har diametralt motliggende avstandsplaserte bracketter 64,64 hvori en låsearni 66 er svingbart opplagret. Låsearmen har T-forni og er opplagret ved hjelp av en skruebolt 68. Armen 66 har et hode 70 som opptas i et spor 62 og kan i denne stilling låses ved hjelp av en bolt 72 som kan føres gjennom åpninger-74

i brackettene og gjennom en åpning 76 i armen 66. For å hindre at denne bolt 72 går tapt er den forbundet med hodet 10 ved hjelp av en kjetting 78. Det er også anordnet fjærorganer 80 som tje-ner til å låse fast armen 66 i låsestillingen henholdsvis i fra-koplet stilling, d.v.s. oppsvingt stilling på fig. 10 og.11.

Ved sammenkopling senkes støpehodet 10 ned over hannelementet og når delene 24,26 møter hverandre vil hannelementet være på plass i hunnelementet. I utførelseseksemplet er det seks stillinger for innsetting av hannelementet i forhold til hunnelementet, d.v.s. stillinger hvor gjengene MT og FT er slik innrettet at elementene kan dreies i forhold til hverandre. Om så ønskes kan man naturligvis benytte andre omkrets-' avstander for gjengene.

Når elementene er satt på plass kan støpehodet 10 dreies 30° og flatene på gjengene 50 vil da samvirke med hosliggende flater på gjengene 38 og 40. Flatene på gjengene 48

vil samvirke med hosliggende flater på gjengene 40 og 42, en flate på hver stoppknast 52 vil samvirke med hosliggende flater på gjengene 42 og flatene på gjengene 46 vil samvirke med hosliggende flater på stoppknastene 44 og skulderen 24 på elementet 16.

Overflatene 54 og 56 på stoppknastene 44 og 52

vil samvirke med hverandre og på den måte begrense dreiebevegelsen.

Når delene på den måten er satt i hverandre og dreiet i forhold til hverandre kan operatøren slå låsearmene 66 ned og pa plass i sporene 62, hvorved hodet låses i driftsstilling. Støpemasse kan så føres inn i hodet for utstøping av foringen.

Etter avsluttet utstøping frigjøres låsen og hodet dreies i motsatt retning. Dreiebevegelsen begrenses av flatene 58,60 på stoppknastene. Når disse flatene får samvirke med hverandre er støpehodet i en stilling hvor det kan løftes y. t og således frigjøres.

Claims (4)

1. Skjøt av den type som innbefatter et sylindrisk hannelement (l6) som kan føres inn i et sylindrisk hunnelement (14) en bestemt strekning, idet hvert element har flere aksielt avstandsplaserte og langs omkretsen avbrutte gjenger (38,40,42, 46,48,50) som samvirker med hverandre med en dreiebevegelse av et av elementene, slik at elementene derved kan løsbart sammen-koples, og videre innbefattende langs omkretsen avstandsplaserte stoppknaster (44,52) på hvert av elementene, hvilke stoppknaster flukter med hverandre når hannelementet er ført den forutbestemte strekning inn i hunnelementet, for derved å begrense dreiebeve-

geisen til elementene i forhold til hverandre til en del av en hel omdreining lik avstanden til lengden av en av gjengene, og for å tillate dreiebevegelse av elementene i forhold til hverandre i bare en retning for sammenkopling av elementene og i den motsatte retning bare for frikopling av elementene, karakterisert ved at stoppknastene (44,52) på hvert av elementene (l4,l6) har gjengesamvirke med gjengene (38,40,42,46,48,50) på det andre av elementene når elementene er løsbart sammenkoplet, hvorved elementenes samvirkende over-flat eareal er forøkes slik at derved også skjøtens styrke økeso 2. Skjøt ifølge krav 1,karakterisert ved at gjengene (38,40,42,46,48,50) og stoppknastene (44,52) har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt og ikke har noen skrå-vinkler.

3. Skjøt ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver stoppknast (44,52) har en komplementær flate (5^>56_) som samvirker med hverandre når elementene (l4, l6) er sammenkoplet.

4. Skjøt ifølge krav 1,2 eller 3>karakterisert ved at lengden av stoppknastene (44,52) er mindre enn lengden av gjengene (38,40,42,46,48,50).