NO141856B - D skyttelloes baandvevemaskin for fremstilling av vevnadsbaan - Google Patents

Abstract

Skyttelløs båndvevemaskin for fremstilling av et florvevnadsbånd.

Description

Denne oppfinnelse angår en skyttelløs båndvevemaskin for fremstilling av et florvevstoffbånd med grunnvevstoff og flornupper.

Florvevstoffbånd benyttes særlig for borrebåndlås med to bånd som på den ene flatside er forsynt med koblingsorganer dannet ved flornupper som kan være utformet som sløyfer på det ene bånd og som haker eller sopp-pigger' på det andre bånd.

En tidligere kjent maskin til fremstilling av slike bånd har to parallelt med vefttrådene forskyvbare skinner. På hver av disse skinner er festet en parallelt med varptrådene forløpende rett føring. I denne føring styres forskyvbart en stiv nålstav eller en veftnål hvis fremre ende er bøyd i vinkel og danner en stiv, parallelt med vefttrådene forløpende nål. Maskinen omfatter også en drivinnretning til forskyvning frem og tilbake av de to skinner hver for seg i lengderetningen, dvs. parallelt med vefttrådene, og dessuten har maskinen en drivinnretning med en parallelt med varptrådene forskyvbar sleide. Denne er anordnet slik at den legger seg an mot de to forskyvbare nålstaver og kan skyve disse bort i retning mot vevnadens transportretning.

Det skal antas at en av de to nåler er ført inn i vevnaden og at den andre befinner seg utenfor vevnaden. Den sistnevnte nål forskyves først ved hjelp av sleiden parallelt med varptrådene foran vevskjellet og deretter ved forskyvning av skinnene som dens føring er festet til inn i vevskjellet. Deretter transporteres den nettopp innskjøvne nål av vevskjeen sammen med den nettopp innførte vefttråd til vevskjeens anslagssted. De rundt nålen løpende polvarptråder danner da sløyfer. Under den neste inn-føring av vefttråden trekkes igjen ut av vevstoffet den tidligere inn i vevstoffet innførte nål ved at vedkommende skinne forskyves hvoretter denne ved hjelp av sleiden kan skyves foran vevskjellet. På denne måte kan de to nåler avvekslende skyves inn i vevskjellet, ved hjelp av vevskjeen transporteres til vevskjeens anslagssted, og deretter igjen trekkes ut av vevstoffet og skyves foran et nytt vevskjell. Som beskrevet tilveiebringes disse bevegelser ved forskyvning frem og tilbake av skinnene og ved forskyvning av nålene ved hjelp av sleiden. Hver nål beveges så ved to forskjellige drivorganer, nemlig skinnen og sleiden.

Bevegelsesmekanikken i den tidligere kjente maskin er derfor forholdsvis komplisert og tillater som allerede nevnte ba-re forholdsvis små vevehastigheter. Det sistnevnte er særlig tilfelle fordi sleiden ikke er kontinuerlig forbundet med nålene og frembringer et slag hver gang når den støter bort i en nål.

US patent 2 9 71 5 39 beskriver en skyttelvevstol til forming av polløkker ved hjelp av et stort antall svingbare lansetter. Disse lansetter har en bøyelig del hvis endeparti ligger på grunnvevstoffet og omsluttes av varptrådene som danner polløkkene. Lansettene forløper parallelt med varptrådene gjennom skaftene

som beveger seg oppover og nedover.

En annen maskin til det innledningsvis nevnte formål er kjent fra boken "Webmachinen" offentliggjort i 1966 av VEB Fach-buchverlag Leipzig. Maskinen ifølge boken har flere i det vesentlige stive staver for dannelse av florsløyfer. Hver nålstav er ved sin bakre ende forsynt med en småplate som har et firkanthull og en sliss. Maskinen har en nålskinne som tjener til føring av nålene og som ved sin bort fra vevstoffet beliggende ende ved hjelp av en på vevstoffet perpendikulært forløpende tapp er svingbart forbundet med maskinrammen. Nålskinnen kan svinges frem og tilbake ved hjelp av en nålskinnedrivinnretning, slik at den enten forløper parallelt med vefttrådene eller noe på skrå til disse. Videre er det anordnet en nållås som styres forskyvbart parallelt med vefttrådene og kan skyves frem og tilbake ved hjelp av en nållåsdrivinnretning.

Det antas at en av nålene befinner seg i nålskinnen,

mens de øvrige nåler er ført inn i vevstoffet. Nålskinnen svinges så ved hjelp av nålskinnedrivinnretningen til en på skrå i forhold til vefttrådene forløpende stilling slik at nålens fremre ende kommer foran vevskjellet. Deretter forskyves nållåsen ved hjelp av nållåsdrivinnretningen mot vevstoffet samtidig som den griper inn i slissen i småplaten ved nålens bakre ende og skyver nålen inn i vevskjellet. Når nålen er i sin helhet ført inn i vevstoffet, kommer den helt ut av nålskinnen. Den sistnevn-

te svinges så tilbake til en stilling parallelt med vefttrådene. Nållåsen griper så den nål som har befunnet seg lengst i vevstoffet og trekker den ut av vevstoffet inn i nålskinnen. Deretter kan syklusen gjentas.

Også i denne maskin må nålen først beveges ved hjelp av en drivinnretning langs sin føring, dvs. langs nålskinnen, og deretter må nålskinnen beveges ved hjelp av en annen drivinnretning. Dessuten er de nåler som er ført inn i veskjellet og transporteres videre sammen med vevstoffet, fullstendig adskilt fra de to drivinnretninger og må således senere på ny gripes ved hjelp av nållåsen. Derfor kan bare forholdsvis små vevehastigheter oppnås ved hjelp av denne kjente maskin.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en skyttelløs båndvevemaskin som tillater fremstilling av florvev-bånd med stor hastighet.

Således omfatter oppfinnelsen en skyttelløs båndvevemaskin for fremstilling av et florvevstoffbånd med grunnvevstoff og flornupper, ved at varptrådene under vevingen inndeles i det minste under en del av vevskjelldannelsen i tre varptrådsjikt, hvorav det første og andre danner et første vev-sk jell, hvori det innføres en sløyfe av en vefttråd, og det andre og tredje sjikt danner et annet vevskjell, hvori det ved hjelp av et drivorgan innføres avsnitt av en veftnål, hvori det inn-skjøvne avsnitt transporteres i området for vevskjeens tilslagssted (varerand) og holdes i det minste til tilslagingen av det neste veftskudd, slik at varptrådene i det tredje varptrådsjikt løper rundt nålen, hvoretter nålen igjen trekkes ut av florvev-stof fbåndet, og omfattende en maskinramme, en skjellformeinnretning for inndeling av varptrådene av i det minste et bånd i tre varptrådsjikt for dannelse av et første og et annet vevskjell,

og som er forsynt med et vefttrådinnføringsorgan for innføring av en vefttrådsløyfe i hvert første vevskjell, med i det minste en veftnål, en føring for føring av nålen, et drivorgan for en slik frem- og tilbakeskyvning av nålen langs føringen at et avsnitt av nålen i en endestilling rekker inn i det annet vevskjell, og hvor det finnes et organ for transport av det inn i det annet vevskjell innskjøvne avsnitt av nålen inn i området for vevskjeens tilslagssted.

Maskinen utmerker seg i det vesentlige ved at den er utstyrt med en elastisk bøyelig nål som er i kontinuerlig drivforbindelse med sitt drivorgan og er slik forskyvbar i føringen som er anordnet omtrent på tvers av varptrådene at et utenfor området for varptrådene beliggende nålavsnitt under transport av det inn-skjøvne nålavsnitt bøyes inn i området for vevskjeens tilslagssted og under uttrekning som følge av sin elastisitet igjen antar sin opprinnelige form, samt en griper for å fastholde det innskjøvne nålavsnitt under transport i området for vevskjeens tilslagssted.

Flere nåler kan være anordnet med hvert sitt separate drivorgan.

Føringen kan være stivt forbundet med maskinrammen.

Fordelen ved maskinen ifølge oppfinnelsen er at den tillater at florbåndvevnad kan fremstilles med omtrent like stor hastighet som normal vevnad.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en båndvevemaskin med en bøyelig nål på et tidspunkt hvor den sistnevnte føres inn i vevskjellet, mens fig. 2 viser noen elementer fra maskins* ifølge fig. 1 på et tidspunkt når nålens frie ende befinner seg ved vevskjeens anslagssted. Fig. 3 er et sideriss av en båndvevemaskin til samtidig fremstilling av to over hverandre anordnede bånd under innføring av en nål i et felles område av hvert vevskjell for de to bånd, mens fig. 4 viser et sideriss til fig. 3, men på et senere fremstillingspunkt for båndet. Fig. 5 er et sideriss av en båndvevemaskin for fremstilling av mellom to bånd forløpende av polvarptråder vekslende dannede florsløyfer og forbindelseavsnitt, fig. 6 er et sideriss ;av en båndvevemaskin for fremstilling av S-formede forbindelsesav-snitt. Fig. 7 er et grunnriss av et båndavsnitt, hvor florsløyfe-ne for klarhetens skyld er vist i overdrevet stor målestokk, mens fig. 8 til 11 viser skjematiske sideriss av forskjellige bånd. ;På fig. 1 og 2 er vist en båndvevemaskin til fremstilling av florvevstoffer og som i sin helhet er betegnet med 1. Et ferdig veveband 2 føres ved hjelp av ikke viste båndholdere og beveger seg under vevingen i den med pilen 3 viste retning. ;Ved påbegynning av en ny vevesyklus inndeles varptrådene ved varens rand, som i det følgende også betegnes som anslagsstedet 4 for vevskjeen, ved hjelp av en skjellformeinnretning 12, som kan være dannet av skafter eller Jacquardtrekk, i tre varptrådsjikt 7,8,9. Det første sjikt 7 som på fig. 1 og 2 befinner seg nederst, samt det midlere andre sjikt 8 danner sammen et før-ste vevskjell 5. Det midterste, andre sjikt 8 og det øverste eller tredje sjikt 9 danner sammen det andre vevskjell 6. Det nederste sjikt 7 inneholder to typer varptråder, nemlig stramt inn-spente grunnvarptråder 7a og løst eller bare svakt strammede polvarptråder 7b. Det midterste sjikt 8 er likeså dannet av grunnvarptråder 8a og polvarptråder 8b. Der øverste sjikt 9 inneholder derimot bare polvarptråder 9b. ;Grunnvarptrådene 7a og 8a tjener sammen med den ikke viste vefttråd til dannelse av grunnvevstoffet 2a i båndet 2. Vefttråden føres inn etter hver skjellveksel ved hjelp av et veft-trådinnføringsorgan. ;Båndvevemaskinen viser dessuten en hylse 10. Denne hylse er festet slik på maskinens ikke viste ramme at hylsens lengde-akse forløper omtrent vinkelrett på båndet 2 og er rettet mot det andre vevskjell 6. Hylseavsnittet som vender mot vevskjellet, er på sin mot vevformeinnretningen 12 vendende side forsynt med en lengdesliss 10a. I hylsen 10 føres forskyvbart en elastisk, bøye-lig veftnål 11. Hylsen 10 danner altså en føring, nemlig en rettføring for nålen 11. På det på fig. 1 viste tidspunkt trenger nålens frie fremre endeavsnitt lia frem til det andre vevskjell 6. Nålens 11 bakre ende er forsynt med en fortykning 11b og er forbundet med en stift 12'. Den sistnevnte rager inn i slissen 14a i en svingearm 14 beliggende på en aksel 15 som under drift svin-ger frem og tilbake og tjener som drivorgan for veftnålen 11. Den sistnevnte er altså formsluttende forbundet med svingearmen 14. ;Båndvevemaskinen 1 har dessuten en på maskinrammen festet griper 26 med en bærer 28 og to gaffelaktig eller rakeaktig på denne festede haker 27. De to haker 27 i griperen 26 forløper parallelt med varpen, dvs. med det midterste varp.trådsjikt 8. Forøvrig er de to haker 27 anordnet ved siden av båndrendene, og da noe ovenfor det ferdig fremstilte bånd 2 og det midterste varp-tråds jikt 8. ;Vevskjeen 13 er utført slik at den kan beveges mellom de frie ender av de to haker 27 helt til anslagsstedet 4 for vevskjeen. ;Når det bare skal dannes en rekke med florsløyfer, skyves nålen 11 samtidig med innføringen av vefttråden inn i det andre vevskjell, slik at den inntar den på fig. 1 viste stilling. Deretter slåes den innførte vefttrådsløyfe inntil anslagsstedet 4 for vevskjeen ved hjelp av vevskjeen 13 og forbindes ved hjelp av et ikke vist bindeorgan. Vevskjeen 13 transporterer da samtidig nålendeavsnittet lia inn i anslagsstedets 4 område, slik at nålendeavsnittet lia kan gripes av griperen 26. ;Som det kan sees av fig. 2,bøyes avsnittet lic av nålen 11 da elastisk mot vevskjeens anslagssted 4 når nålen befinner seg utenfor varptrådenes område, nemlig mellom dette og hylsens 10 ikke oppslissede del. Nålens bakre del med fortykningen 11b fastholdes da i sin stilling ved hjelp av hylsen 10 som tjener som føring. Griperen 26 griper da nålens frie endeavsnitt lia i anslagsstedets 4 område og holder den fast slik at denne forløper i et plan vinkelrett på båndets lengderetning og dermed også transportretning 3. Forøvrig fastholdes endeavsnittet slik at det ligger på oversiden av grunnvevstoffet eller til og med noe over dette. ;Når det innførte veftnålavsnitt og endeavsnitt lia transporteres til anslagsstedet 4 for vevskjeen, finner en skjellveksel samtidig sted. Polvarptrådene 9b som ved begynnelsen av vevesyklusen befant seg i det tredje varptrådsjikt 9, kommer nå inn i det nederste varptrådsjikt 7. Polvarptrådene 9b løper da rundt nålen og danner en rekke florsløyfer 2b. For å unngå at polvarptrådene under etterstramning ikke trekkes inn i grunnvevstoffet 2a, må veftnålene fastholdes i det minste så lenge til neste veft er ført inn og slått inntil anslagsstedet for vevskjeen. Under denne veftinnføring som følger etter florsløyfedannelsen, ;er det av mindre viktighet om et annet vevskjell dannes eller ei. På denne måte innveves polvarptrådene i de områder av båndet 2 hvori de ikke nettopp danner florsløyfer, i grunnvevstoffet 2a. ;Nålavsnittet lia forblir i skjellets område i det minste til anslaget av neste veft eller i løpet av flere veftinnfø-ringsoperasjoner. Nålavsnittet lia vil da selvfølgelig transporteres videre med det nydannede vevstoff. ;Etter tilslaget av neste veft eller etter flere veftinn-føringer og skjellveksler trekkes nålen 11 av svingearmen 14 igjen ut av båndets 2 område. Nålen 11 er elastisk, slik at den retter seg og påny antar sin opprinnelige form. Nålen kan da igjen skyves inn i det andre vevskjell for dannelse av en ytterligere rekke med florsløyfer. ;Svingearmen 14 må selvfølgelig drives synkront med inn-retningen 12 for forming av skjellet og med organet for innføring av vefttråden. Føringshylsen 10 forblir stasjonær under hele arbeidssyklusen, som det fremgår av den ovenfor gitte forklaring. Videre forblir veftnålen 11 i drivforbindelse med drivorganet under hele arbeidssyklusen. ;Da veftnålen 11 er elastisk bøyelig og bare har en ne-glisjerbar masse, kan den etter innføring uten videre like raskt transporteres mot vevskjeens anslagssted 4,hvor. vefttråden slåes til. Under uttrekning av nålen fra vevstoffet, springer nålen som følge av sin elastisitet likeså meget raskt tilbake til sin utgangsstilling. Derfor tillater den beskrevne båndvevemaskin 1 at florvevnad kan fremstilles med like stor vevehastighet som normal vevnad. ;I tilfelle av at de vevede florvevnader skulle benyttes til fremstilling av båndlåser (borrelåser), kan florsløyfene på ;en del av båndene klippes opp eller deformeres, slik at de kan danne koblingsmidler. Hvis florsløyfene skal klippes opp, kan ;veftnålen ved sin frie ende være forsynt med en liten kniv. Nålen kan dog også være forsynt med en lengderille som kan tjene som fø-ring og anleggsflate for klippeeggen av en kniv. ;Hensiktsmessig utstyres maskinen til fremstilling av hvert bånd ikke bare med en, men med flere, f.eks. med fire veftnåler. Dette tillater f.eks. ved hver annen skjellveksel dannelse av florsløyfer og allikevel kan nålene forbli i vevstoffet under flere skjellskifter. Forsøk har vist at det uten videre er mulig å føre fire veftnåler i den samme hylse 10. Det finnes da fire drivorganer, dvs. svingearmer 14, og hver veftnål er forbundet med en separat svingearm, slik at de fire nåler enkeltvis kan forskyves frem og tilbake. De fire svingearmer må da selvfølge-lig være i avstand fra hverandre, f.eks. noe over hverandre, og må være innbyrdes forskjøvet i vevstoffets plan. Forøvrig kan selvfølgelig også en separat føringshylse være anordnet for hver nal. ;Nålens 11 tykkelse kan variere langs nålens lengde. Nålens avsnitt lic kan f.eks. være noe tynnere enn resten for øk-ning av nålens fleksibilitet. ;Ved fremstilling av bånd for båndlås kan det være hensiktsmessig at det samme bånd har florsløyfer med forskjellig størrelse. Til dette formål kan nåler med forskjellig tykkelse skyves inn avvekslende under veving. ;Ved en særlig fordelaktig utførelse av griperen 26 er hakene 27 innstillbare i høyden. Hakene kan da innstilles slik at veftnålen befinner seg ved tilslagsstedet 4 utenfor båndets plan, dvs. nedenfor eller ovenfor grunnvevstoffet 2a, slik at det ikke lenger berører dette. Ved forskyvning av hakene kan vevstoff med florsløyfer med forskjellig størrelse fremstilles. Videre kan det med nedhengende nålendeavsnitt lia fremstilles florsløy-fer hvis størrelse er forskjellig langsetter båndets bredde. Ved fremstilling av florvevnader for frottéstoffer, sateng eller andre stoffer avstemmes tykkelsen av nålendeavsnittet lia og polvarptrådenes stramming innbyrdes fordelaktig slik at like store florsløyfer dannes over hele bredden av båndet 2. ;Ved det på fig. 1 og 2 viste utførelseseksempel transporteres det frie nålendeavsnitt ved hjelp av vevskjeen 13 til vevskjeens tilslagssted 4. Det er selvfølgelig uten videre mulig å anordne griperen 26 forskyvbar, slik at den kan gripe nålen etter innskyvningen og trekke den til vevskjeens tilslagssted 4. ;Fig. 3 og 4 illustrerer et annet utførelseseksempel av en båndvevemaskin ifølge oppfinnelsen. På de to figurer er to florvevstoffbånd betegnet med 101 og 102. Båndet 101 har et grunnvevstoff 101a som er dannet av grunnvarptråder og en vefttråd 105. Båndet 102 har et grunnvevstoff 102a som er dannet av grunnvarptråder og av en vefttråd 108. Båndet 101 inneholder dessuten polvarptråder som danner florsløyfer 101c. De mellom de sistnevnte beliggende avsnitt 101d av polvarptrådene er vevet inn i båndets 101 grunnvevstoff 101a. Likeså inneholder båndet 102 polvarptråder som danner florsløyfer 102c og imellom inn i grunnvevstoffet 102a innvevede avsnitt 102d. ;Båndvevemaskinen som tjener til fremstilling av båndene 101,102, har en skjematisk antydet maskinramme 111 og transportor-ganer hvorav bare de to ruller 112 og 113 er vist. Videre er det vist en vevskje 114, en skjellformeinnretning 115 og en trådfører 130. De to bånd 101,102 samt varptrådene føres av rullene 112, 113, ikke viste båndholdere samt ved hjelp av skjellformeinnretningen 115 slik et de har mellom rullene 112,113 og varerendene, dvs. vevskjetilslagsstedene 116,117 parallelt med hverandre forlø-pende avsnitt 101b hhv.102b med mot hverandre vendende flater. Skjellformeinnretningen 115 er utført slik at den kan dele opp varptrådene som føres til båndet 101 under en del av skjelldannel-sen i tre sjikt. Dette er illustrert på fig. 3. Sjiktene 103 og 104 som inneholder grunnvarptrådene danner da sammen et første skjell 118. Grunnvarptrådsjiktet 104 og det av polvarptrådene dannede sjikt 109 danner sammen et annet vevskjell 119. De mot båndet 102 førte grunnvarptråder deles også i to sjikt 106 og 107 og danner et første skjell 120. Grunnvarptrådsjiktet 107 og det av polvarptrådene dannede sjikt 110 danner sammen et annet skjell 121. De to polvarptrådsjikt 109 og 110 krysser hverandre, slik at begge de to andre vevskjell 119 og 121 har et område til felles. Vevmaskinen har to av nåler dannede vefttrådinnføringsorganer 123,124 hvis frie ender er forsynt med en innskjæring 123a hhv. 124a som tjener til å gripe vefttråden 105 hhv. 108. De to innføringsorga-ner 123,124 for vefttråden kan føres inn i de første vevskjell 118,120 og igjen trekkes ut av disse ved hjelp av en ikke vist drivinnretning. Videre er en veftnål 125 til stede. Denne nål er anordnet i midtplanet mellom de to båndavsnitt 101b og 102b. Nålen 125 føres i en stasjonær hylse 128, slik at den ved hjelp ;av et skjematisk vist drivorgan 129 kan skyves inn i det felles område av de to andre vevskjeer 119,121 og kan trekkes tilbake ut av disse. ;Nålen 125 er så elastisk bøyelig at nålens endeavsnitt når det er skjøvet inn i de to andre vevskjell,ved hjelp av vevskjeen 114 kan bøyes inn i området for de to tilslagssteder 116 ;og 117 for vevskjeene. Vevmaskinen har hensiktsmessig på begge sider av varptrådene et føringselement 126 med en sliss 126a som fører nålen i midtplanet mellom de to båndavsnitt 101b og 102b når nålen av vevskjeen 114 bøyes inn i området for vevskjeenes tilslagssted. På hvert føringselement 126 finnes en sperreklinke 127. De to sperrer 12 7 danner sammen en griper som fastholder veftnålen 125 når denne befinner seg i området for vevskjetilslagsstedene 116,117. ;Virkemåten for båndvevemaskinen skal forklares nedenfor. ;Når en syklus påbegynnes, inndeles varptrådene av hvert bånd 101,102, som vist på fig. 3, i tre sjikt 103,104,109 hhv. 106,107,110, slik at et første vevskjell 118 hhv. 120 og et annet vevskjell 119 hhv. 121 dannes. Deretter innføres vefttrådene 105, 108 ved hjelp av innføringsorganet 123 hhv. 124 i de to første vevskjell 118 hhv. 120. Hver av de innførte vefttråder danner da en sløyfe som bindes ved hjelp av et ikke vist bindeorgan. Under innføringsoperasjonen skyves samtidig nålen 125 inn i det felles område for de to andre vevskjell 119,121. Mens innføringsorganene 123,124 straks trekkes tilbake igjen, forblir nålen 125 i vevskjellene og transporteres sammen med de innførte vefttrådsløyfer,mens den deformeres elastisk, inn i området for vevskjetilslagsstedene 116,117. Der fastholdes nålen ved hjelp av sperrene 127. Under neste skjellskifte dannes igjen to første vevskjell 118 hhv.120, men ingen andre vevskjell. Polvarptrådene som før dannet sjiktene 109 hhv. 110 danner nå, som vist på fig. 4, sjiktene 159 hhv. 160. Polvarptrådene løper nå rundt halve nålen 125 og danner flor-sløyfer 101c hhv. 102c. De til båndet 101 tilførte polvarptråder trekker veftnålen nedover og de .til båndet 102 tilførte polvarptråder trekker veftnålen oppover. De av polvarptrådene mot nålen utøvde krefter kompenserer hverandre, slik at nålen forløper nøy-aktig horisontalt. Nålen 12 5 forblir i romområdet mellom de to bånd 101,102 under noen skjellskifter, mens varptrådene bare inndeles i to vevskjell, og nålen transporteres da sammen med båndene noe mot venstre ifølge figuren. Polvarptrådene veves da inn i grunnvevstoffet, slik at polvarptrådavsnittene 101d,102d dannes. Deretter trekkes veftnålen 125 tilbake og springer på grunn av ;sin elastisitet tilbake til sin opprinnelige stilling. Dermed ;kan tre vevskjell dannes på ny og en ny arbeidssyklus kan begynne. ;Den beskrevne . virkemåte er fordelaktig vad at veftnålen ikke bøyes ut av midtplanet mellom de to båndavsnitt 101b og 102b. En ytterligere fordel består i at den samme veftnål kan benyttes til samtidig fremstilling av to bånd. ;Selvfølgelig kan også denne maskin være utstyrt med flere nåler som i rekkefølge skyves inn i vevskjellene, slåes til, beveges et stykke ved hjelp av de to vevstoffer og deretter trekkes ut av samme. ;Fig. 5 illustrerer et ytterligere eksempel på en skyt-telløs båndvevemaskin som tjener til fremstilling av florvevnadsbånd for båndlåser. På fig. 5 er to florvevnadsbånd betegnet med 201 og 202. Båndet 201 har et grunnvevstoff 201b som veves av en ved grunnvarptråder 203 og 204 dannet grunnvarp samt en ikke vist vefttråd. Båndet 202 har et grunnvevstoff 202b som veves av varptråder 205 og 206 samt en heller ikke vist vefttråd. De to bånd 201 og 202 transporteres under veving ved hjelp av transport-organer, hvorav bare de to ruller 209 er vist, og føres ved hjelp av ikke viste båndholdere, slik at de mellom vevskjetilslagsstedene 211 og 212 og rullene 209 har to innbyrdes parallelt forlø-pende avsnitt 201a og 202a. Forøvrig befinner avsnittet 202a seg nøyaktig over avsnittet 201a, slik at grunnvevstoffets 201b øvre flate vender mot grunnvevstoffets 202b nedre flate. ;På fig. 5 er dessuten vist en vevskje 215 for tilslåing av vefttrådene og en skjellformeinnretning 216. Under veving til-føres over de sistnevnte ytterligere til grunnvarptrådene 203,204, 205,206 polvarptråder 207 som tjener til forming av florsløyfer ;207d og flornupper 207e med deformerte frie ender. Polvarptrådene 207 løftes og senkes av skjellformeinnretningen 216 slik at de vekselvis veves inn i grunnvevstoffet 201b i det nedre båndavsnitt 201a og inn i grunnvevstoffet 202b i det øvre båndavsnitt ;202a. Polvarptrådene 207 kan f.eks. under to etter hverandre føl-gende skjellskifter utføre de samme bevegelser som grunnvarptrådene 204 for den nedre grunnvarp og altså under de to skjellskifter sammen med grunnvarpen hver gang kan danne et nedre vevskjell. Grunnvarptrådene 205,206 danner i denne fase samtidig et øvre vevskjell. ;Inn i det nedre og det øvre vevskjell innføres da etter hver skjelldannelse ved hjelp av et innføringsorgan 208 en veft-trådsløyfe som like etter gripes av et bindeorgan og fastbindes og som slåes 'til av vevskjeen 215 mot vevskjeens tilslagssted 211 hhv. 212. Polvarptrådene 207 danner da avsnitt 207a som er vevet inn i det nedre bånds 201 grunnvevstoff. Deretter kan polvarptrådene 207 løftes av skjellformeinnretningen 216 til den på fig. 5 viste stilling. På dette tidspunkt danner grunnvarptrådene 203 og 204 et første, nederste vevskjell 217. Grunnvarptrådene 204 og polvarptrådene 207 danner et annet overliggende vevskjell 218. Varptråder 205,206 som tjener til veving av det øvre bånd 202 deles opp i et vevskjell 219. Inn i det nederste, første vevskjell 217 og det øverste vevskjell 219 innføres så en vefttrådsløyfe og gripes med et bindeorgan. Derimot skyves det inn i det annet vevskjell 218 som tilhører det nedre bånd 201 en veftnål 220. Når de innførte veftskudd slåes til ved hjelp av vevskjeen 215 på tilslagsstedene 211 hhv. 212 og bindes, transporteres det frie endeavsnitt av veftnålen som er blitt ført inn i det første vevskjell 218 til tilslagsstedet 211 ved hjelp av vevskjeen 215. Den bakre del av nålen fastholdes da i sin stilling ved hjelp av et ikke vist føringsorgan. Det innskjøvne endeavsnitt av nålen fastholdes på samme måte som i de allerede forklarte eksempler i området for vevskjeens anslagssted 211. De rundt nålen 220 løpende polvarptråder 207 danner så en rekke florsløyfer 207d. Etter dannelsen av disse florsløyfer 207d innveves polvarptrådene 20 7 under omtrent to skjellskifter i båndet 201. Etter tilslag av det etter sløyfedannelsen følgende veftskudd eller etter flere veftskuddinn— føringer og skjellskifter trekkes nålen 220 igjen ut av båndets 201 område. Nålen 220 er så elastisk at den nå igjen antar sin opprinnelige, rette form. Nålen er da ferdig for dannelse av en ytterligere rekke med florsløyfer. Deretter løftes polvarptrådene 207 til det øverste grunnvarptrådsjikt i den øvre grunnvarp. Derved danner polvarptrådene 207 bindeavsnitt 207c som forbinder de to grunnvevstoffer 201b og 202b i båndavsnittene 201a hhv. 202a med hverandre. Bindeavsnittene 207c forløper da omtrent rettvinklet på de to båndavsnitt 201a og 202a. ;Polvarptrådene 20 7 veves da inn under omtrent to skjell-skif ter i det øvre bånd 202, slik at trådavsnittene 207b dannes. ;I det øvre bånd 202 kan det likeså dannes florsløyfer 207d ved hjelp av en ytterligere, ikke vist veftnål. ;Båndmaskinen har i området mellom skjellformeinnretningen 216 og tilslagsstedene 211 hhv. 212 anordnede varmeelementer 214, f.eks. infrarød strålere eller varmluftvifter. Ved en særlig hensiktsmessig utførelse er vevskjeen 215 dessuten forsynt med et varmeelement. Med disse varmeelementer kan varptrådene oppvarmes i området for vevskjellene og stoffrendene. Fordelen ved dette er at de av kunststoff bestående polvarptråder,som vanligvis er noe stivere enn vanlige tråder, blir fleksible og kan veves tett inn i grunnvevstoffet. Dessuten vil polvarptrådene som følge av oppvarming smelte noe ved overflaten, slik at de hefter til de øvrige tråder og forankres særlig godt i grunnvevstoffet. ;Mellom vevskjetilslagsstedene 211,212 og rullene 209 finnes kjøleelementer 213, såsom luftvifter, som kjøler ned vevstoffet til romtemperatur. Istedenfor luftvifter kan det som kjø-leelementer også benyttes inntil båndene liggende, f.eks. med vann kjølte plater. Som følge av avkjøling stabiliseres bindeavsnittene 207c i sin vertikale stilling. Ved rullene 209 er det på midten mellom de to båndavsnitt 201a og 202a anordnet et skillevarme-organ 210 som strekker seg over båndenes 201,202 hele bredde. Skilleorganet 210 kan være dannet av en varmetråd som er strømfø-rende og som har kileformet tverrsnitt. Den spissvinklede ende av kilen er da rettet mot skjellformeinnretningen 216. Til utjev-ning av den som følge av oppvarming stedfinnende lengdeforandring strammes skillevarmeorganet 210 hensiktsmessig ved hjelp av fjærer. Dessuten er det fordelaktig å anordne et overvåkningsorgan som kob-ler ut båndvevenraskinen hvis en tråd ryker eller smelter gjennom på grunn av organet 210. ;Når et av bindeavsnittene 207c under transport av båndene når frem til skillevarmeorganet 210, deles det av organet i to deler. Skillevarmeorganets 210 temperatur er da valgt slik at polvarptrådene kan smelte på skillestedene, slik at en deformering finner sted og polvarptrådenes frie ender blir tykkere. På denne måte dannes det sopp- eller kjegleformede flornupper 207e som blir faste etter den etterfølgende nedkjøling. Båndet 201 ledes da rundt om den nedre rulle 209 nedover og vikles opp på en ikke vist vikleinnretning. Båndet 202 bøyes oppover rundt den øvre rulle 209 og vikles likeså opp. ;For fremstilling av de to bånd kan benyttes grunnvarp- og vefttråder av et materiale som ikke er smeltbart, men har et høyere smelte-punkt enn polvarptrådmaterialet. F.eks. kan det for fremstilling ar grunnvevstoff benyttes bomull- eller polyamidtråder (nylon) og for fremstilling av flornupper polypropylentråder. ;Grunnvarptrådene tilføres skjellformeinnretningen 216 fra en tilføringsinnretning med seksjonspoler eller varpbommer. Av denne tilføringsinnretning er det på fig. 5 bare vist to tilførings-ruller 221 og 222. ;For tilførsel av polvarptråder for dannelse av flornup-pene er det anordnet en separat tilføringsinnretning, som nå skal forklares. Denne innretning har et tilføringsorgan 240 som drives fra en drivrulle 234 som beveges i retning av pilen 235 og er utstyrt med en rulle 236 som er lagret fritt dreibart i en vektarm 237. Armen 237 er lagret svingbar i maskinrammen ved hjelp av en bolt 238,og en fjær 239 griper ved armen slik at armen presser rullen 236 mot drivinnretningen 234. ;Polvarptrådene 207 føres mellom de to ruller 234,236 og vil da under drift tvangstyrt med konstant hastighet trekkes av seksjonsspolene eller av en varpbom. Turtallet og diameteren av drivrullen 2 34 er da avpasset etter båndvevemaskinens arbeidshas-tighet, slik at tilføringsorganets 240 tilføringshastighet svarer til det midlere trådbehov. ;Polvarptilføringen omfatter også et akkumulatorverk 226. Dette verk er forsynt med to noe fra hverandre adskilte, fritt dreibart lagrede føringsruller 224 og 225 og polvarptrådene føres over disse ruller. Til akkumulatorverket 226 hører med en arm 227 som ved hjelp av en bolt 229 er lagret svingbart i maskinen. Armen 227 har ved sin ene ende en rulle 228 som befinner seg i området for mellomrommet mellom de to føringsruller 224,225 og angriper ved polvarptrådene 207. Ved armens 227 andre ende finnes en følerulle 231. Dessuten angriper ved armen 227 en trekkfjær 230, slik at følerullen 231 presses mot en kamskive 232 som er anordnet dreiefast på en drivaksel 233. Armen 227 danner dermed en trådstrammer. Selvfølgelig kan man istedenfor en arm også benytte en sleide som trådstrammer. Fra akkumulatorverket 226 føres polvarptrådene 207 over en føring 223 til skjellformeinnretningen 216. ;Drivakselen 233 og kamskiven 2 32 danner sammen et drivorgan 232,233 som under drift utfører en med skjellformeinnretnin-gens 216 bevegelse synkron dreiebevegelse. Når kamskiven 232 dreies, utfører rullen 228 stort sett en oppad og nedad gående bevegelse. Når rullen beveger seg nedover, oppsamles trådavsnitt mellom føringsrullene 224 og 225. Hastigheten som polvarptrådene tilføres med til skjellformeinnretningen reduseres da. Når rullen 228 beveger seg oppover, frigjøres de oppsamlede trådavsnitt og polvarptrådene tilføres med tilsvarende større hastighet til skjellformeinnretningen 216. Kamskiven 2 32 er utformet slik at polvarptrådene 207 under de av sine tidsintervaller hvori de innveves i et av grunnvevstoffene, tilføres forholdsvis langsomt. Under disse skjellskifter hvor bindeavsnittene 207c eller flor-sløyfene 207d dannes, tilføres polvarptrådene 207 med større hastighet tilsvarende det større trådbehov. ;Akkumulatorverket 226 tillater altså at polvarptrådene 207 alltid kan tilføres skjellformeinnretningen 216 med nettopp den riktige hastighet som svarer til behovet. Derved kan det og-så under anvendelse av stive polvarptråder unngås at det under dannelse av bindeavsnittene 207c og florsløyfene 207d opptrer store spenninger. Derfor er det mulig å øke vevehastigheten betydelig. ;Istedenfor å fremstille bindeavsnittene og florsløyfene av samme polvarptråder som forklart kan det for dannelse av bindeavsnittene og for dannelse av sløyfene benyttes tråder av forskjellige typer. Det er f.eks. hensiktsmessig for dannelse av de soppformede nupper å benytte tråder med fullt tverrsnitt,dvs. enfilamenttråder, og for dannelse av sløyfer tråder med flere fibre eller filamenter. Da de sistnevnte er forholdsvis bøyeli-ge og ettergivende, må de ikke ubetinget føres over akkumulatorverket. ;I forbindelse med fig* 6 skal nå en fremgangsmåte forklares hvor det fremstilles bånd med hakeformede flornupper. Ved denne fremgangsmåte veves det igjen to bånd 301 og 302 med grunnvevstoffer 301b hhv. 302 b. De to grunnvevstoffer veves av grunnvarptråder 303,304 hhv. 305,306 og av ikke viste vefttråder. De to bånd 301,302 føres slik at de mellom vevskjetilslagsstedene 311 hhv.312 og rullene 308 hhv. 309 har to innbyrdes parallelt forløpende avsnitt 301a hhv. 302a.

Under veving inndeles grunnvarptrådene for de to bånd i en skjellformeinnretning 316 i vevskjell 317 og 319. Inn i disse vevskjell innføres så med vefttrådinnføringsorganer 324,325 veft-trådsløyfer som slåes inn med vevskjeen 315.

Videre tilføres over skjellformeinnretningen 316 polvarptråder 30 7 som under et tidsintervall innveves i de to grunn-vevstof f er, slik at avsnittene 307a og 307b dannes. Mellom disse intervaller danner polvarptrådene 30 7 bindeavsnitt som forbinder de to båndavsnitt 301a og 302a med hverandre. I motset-ning til det på fig. 5 viste eksempel dannes det her ikke rette, men S-formede bindeavsnitt.

Dannelsen av disse bindeavsnitt skal nå forklares nærmere. Først tilføres polvarptrådene 307 ved hjelp av skjellformeinnretningen 316 omtrent slik at de veves inn i båndet 301. Deretter dannes av grunnvarptrådene et første vevskjell og av pol-

og grunnvarptrådene et annet vevskjell. Deretter løftes polvarptrådene med skjellformeinnretningen 316 så meget at en veftnål 321 kan skyves inn i den øvre halvdel av mellomrommet mellom de to bånd og under disse. Polvarptrådene løftes da dog bare så meget at ingenting veves inn i det øvre bånd.

Under neste skjellskifte bøyes nålens 321 innskjøvne endeavsnitt ved hjelp av vevskjeen 315 til den på fig. 6 viste stilling i nærheten av vevskjeens tilslagssted 312 og fastholdes der med en griper. Polvarptrådene senkes nå nedover, som det fremgår av fig. 6. Denne senkning skjer så langt at nålen 320, som befinner seg i området av den nedre halvdel av mellomrommet mellom de to bånd, kan forskyves over polvarptrådene 30 7 uten at de sistnevnte veves inn i det nedre bånd 301.

Under neste skjellskifte løftes polvarptrådene 307 så høyt at de veves inn i det øvre bånd. Samtidig bøyes nålen 320

av vevskjeen i nærheten av skjeens tilslagssted 311 for det nedre bånd 301.

De rundt nålen 321 løpende trådavsnitt danner da sløyfer 307d. Under rundføringen om nålen 320 dannes sløyfene 307c. Polvarptrådene oppvarmes under denne sløyfedannelse ved hjelp av varmeelementer 314 og avkjøles under videre transport av båndene ved hjelp av kjøleelementer 313. Derved stabiliseres sløyfene, slik at det dannes stabile bindeavsnitt 307c,307d med den allerede nevnte S-form.

For å oppnå den ønskede S-form så nøyaktig som mulig, er det hensiktsmessig at nålene 320 og 32L forblir i sløyfene noe ut-over vevskjeenes tilslagssteder. De vil da fordelaktig transporteres sammen med båndet ved hjelp av den ikke viste griper.

På tilsvarende måte kan det med de samme nåler eller som vist på fig. 6 med to ytterligere nåler 322 og 323 fremstilles de S-formede bindeavsnitt 307e,307f.

Forøvrig kan de fire nåler 320,321,322,323 være utformet på lignende måte som nålen 11 som er vist på fig. 1 og 2. De kan da for dannelse av sløyfene skyves inn med drivinnretninger omtrent rettvinklet på varptrådene i mellomrommet mellom de to grunn-varper 303,304 hhv. 305,306.

Ved rullene 308 og 309 omledes og trekkes fra hverandre båndene 301 hhv. 302. Derved strekkes bindeavsnittene. På de steder hvor de er strukket helt, klippes de på midten i to, altså fra hverandre, ved hjelp av et skilleorgan 310.

Skilleorganet 310 kan bestå av en frem og tilbake beve-gelig, båndformet kniv. Det må ihvertfall være utført slik at ingen fortykninger dannes på skillestedene. Etter adskilling antar de halverte bindeavsnitt igjen sin krumme form slik at det av de opprinnelig S-formede bindeavsnitt 307c,307d,307e,307f dannes haker 307g,307i,307k,307m.

I det følgende skal det nevnes noen eksempler på bånd som kan fremstilles med de be-

skrevne maskiner. Når det i de på fig. 1 til 5 viste maskiner fremstilles bånd for båndlåser med florsløyfer, er det hensiktsmessig at polvarptrådene innveves slik i grunnvevstoffet at flor-sløyfene i endeproduktet står opp diagonalt og at florsløyfene i de forskjellige rekker eller rekkegrupper er orientert i forskjellige retninger. Ifølge fig. 7 er et slikt florvevstoffbånd 402 vist med et grunnvevstoff 402a og florsløyfer 402b.' Denne utfor-ming er fordelaktig ved at båndlåsen låser vesentlig bedre enn om alle florsløyfer 402b var rettet i samme retning. Særlig når det gjelder trekkpåkjenninger i båndets plan,oppnås her en fasthet i låsen som er forholdsvis uavhengig av trekkretningen. Videre kan båndet ha avsnitt 402c som er uten flornupper.

Når det med de på fig. 1 til 4 viste maskiner fremstilles bånd med florsløyfer, kan de sistnevnte ved etterfølgende ter-misk behandling formes til soppformede flornupper og stabiliseres. På denne måte kan det fremstilles det på fig. 8 illustrerte flor-vevstof fbånd 411 som har et grunnvevstoff 411a og flornupper 412.

Ved den på fig. 5 viste maskin kan skjellformeinnretningen og akkumulatorverket styres slik at det under bestemte tidsintervaller dannes bindeavsnitt. Når det derved gjennomgående dannes florsløyfer, oppstår det et bånd av den på fig. 9 viste type. Dette som helhet med 421 betegnede bånd har et grunnvevstoff 421a og avsnitt 424 som er forsynt med soppformede flornupper 422 og med florsløyfer 423. Mellom avsnittene 424 finnes avsnitt 425 hvori det bare forekommer florsløyfer.

Selv om dannelsen av florsløyfer avbrytes, kan det fremstilles et bånd av den på fig. 10 viste type. Dette bånd er som

helhet betegnet med 431 og har et grunnvevstoff 431a. I avsnitte-

ne 434 er båndet 431 forsynt med soppformede nupper 432 og sløy-

fer 433. Mellom dem finnes avsnitt 435, hvori det hverken forekommer soppformede nupper eller sløyfer. I avsnittene 435 kan eventuelt stanses ut hull 436 som gjør det mulig at båndet kan

festes ved hjelp av knapper.

Lengden og bredden av avsnittene 435 skal være minst lik avstanden for flere flornupper. Videre skal avgrensningslinjene for avsnittene 4 35i det minste ha et avsnitt som ikke forløper parallelt med lengderendene. De avsnitt som er frie for flornupper, strekker seg da hensiktsmessig som avsnittene 402c på fig. 7

over hele bredden av båndet.

Ved lukking av båndlåsen finner det selvfølgelig en sammenhaking sted tare på de steder hvor begge bånd har koblingsmidler, dvs. soppformede flornupper hhv. florsløyfer. Ved bøyning av låsen kan de to bånd bøyes uavhengig av hverandre i de ikke sammenkob-

lede områder. Som kjent er bøyemotstanden for et element meget avhengig av elementets tykkelse. To fritt bevegelige enkeltbånd har derfor en betydelig mindre bøyemotstand enn to bånd som er koblet sammen til et forholdsvis tykt dobbeltbånd. Når båndlåsen har ikke sammenkoblede områder, er den adskillig mer bøyelig enn om den hadde vært sammenkoblet over hele flaten ved hjelp av koblingsorganer. Den store bøyelighet tillater at også og kanskje særlig lengre båndlåser kan lukkes uten anstrengelser og båndene lukkes tett og glatt og uten bølgedannelse. Da de bøyelige bånd tilpasser seg godt kledningsgjenstandene, kan de også benyttes som innfatningsbånd og som låser for strikkevarer. Videre blir fremstillingen av slike båndlåser billigere, da det trenges mindre flortråd og det ikke er nødvendig å danne så mange nupper.

Nålene som tjener til forming av florsløyfene, kan med

den på fig. 5 viste maskin også være anordnet på de ytre båndsider.

På denne måte kan det på fig. 11 viste bånd 441 fremstilles, hvil-

ket bånd har et grunnvevstoff 4 41a og på den ene side soppformede flornupper 442 og på den andre side florsløyfer 44 3.

Selvfølgelig er det også ved denne variant mulig å styre dannelsen av skjell og tilføringen av polvarptråder slik at det dannes flateområder uten nupper og uten sløyfer.

Som allerede nevnt er det ved de på fig. 1 til 4 viste maskiner mulig på den ene side å anordne flere nåler og på den annen side å forsyne nålene med kniver. Knivene kan være anordnet slik at florsløyfene klippes opp på en av sidene, slik at den ene del av de oppskårne florsløyfer danner en hake. Når maskinen er utstyrt med flere veftnåler for hvert bånd og endel av dem er forsynt med kniver, kan det fremstilles bånd som både har sløyfe-formede og hakeformede flornupper. Videre kan slike bånd fremstilles ved en kombinasjon av de på fig. 5 og 6 viste maskiner.

Claims (3)

1. Skyttelløs båndvevemaskin for fremstilling av et florvevstoffbånd med grunnvevstoff (2a) og flornupper (2b), ved at varptrådene under vevingen inndeles i det minste under en del av vevskjelldannelsen i tre varptrådsjikt (7,8,9) , hvorav det første (7) og andre (8) danner et første vevskjell (5), hvori det innføres en sløyfe av en vefttråd, og det andre (8) og tredje (9) sjikt danner et annet vevskjell (6), hvori det ved hjelp av et drivorgan (14) innføres avsnitt (lia) av en veftnål (11), hvori det innskjøvne avsnitt (lia) transporteres i området for vevskjeens tilslagssted (varerand 4) og holdes i det minste til tilslagingen av det neste veftskudd, slik at varptrådene i det tredje varptrådsjikt (9) løper rundt nålen (11), hvoretter nålen (11) igjen trekkes ut av florvevstoffbåndet, og omfattende en maskinramme, en skjellformeinnretning (12) for inndeling av varptrådene av i det minste et bånd i tre varptrådsjikt (7,8,9) for dannelse av et første (5) og et annet (6) vevskjell, og som er forsynt med et vefttrådinnføringsorgan for innføring av en vefttråd-sløyfe i hvert første vevskjell, med i det minste en veftnål, en føring (10) for føring av nålen, et drivorgan (14) for en slik frem- og tilbakeskyvning av nålen langs føringen (10) at et avsnitt (lia) av nålen (11) i en endestilling rekker inn i det annet vevskjell (6), og hvor det finnes et organ (13) for transport av det inn i det annet vevskjell (6) innskjøvne avsnitt (lia) av nålen inn i området for vevskjeens tilslagssted (4), karakterisert ved at båndvevemaskinen er utstyrt med en elastisk bøyelig nål (11) som er i kontinuerlig drivforbindelse med sitt drivorgan (14) og er slik forskyvbar i føringen (10) som er anordnet omtrent på tvers av varptrådene at et utenfor området for varptrådene (7a,7b,8a,8b,9b) beliggende nålavsnitt (lic) under transport av det innskjøvne nålavsnitt (lia) bøyes inn i området

for vevskjeens tilslagssted (4) og under uttrekning som følge av sin elastisitet igjen antar sin opprinnelige form, samt en griper (26,12 7) for å fastholde det innskjøvne nålavsnitt (lia) under transport i området for vevskjeens tilslagssted (116,117).

2. Båndvevemaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet flere nåler med hvert sitt separate drivorgan.

3. Båndvevemaskin ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at føringen (10,128) er stivt forbundet med maskinrammen (111).