NO140969B - Anordning ved syklonseparator forsynt med et med separatoren koaksialt avloepskammer - Google Patents

Description

Trykkfølsomt klebebånd.

Denne oppfinnelse angår et trykkføl-somt klebebånd med en bakgrunn av polyvinylklorid som er blitt slik behandlet at det er mulig med hell å trykke på baksiden ved hjelp av fleksografiske trykkfarger in-neholdende et alkoholoppløselig bindemid-delharpiks i en flyktig alkoholisk veske.

Disse fleksografiske trykkfarger kan ikke brukes til trykking på alminnelig polyvinylkloridfilm-bakside av trykkfølsomme klebebånd. De klebende belegg på slike bånd er i sin normale tørre tilstand aggres-sivt klebende, og de har tilstrekkelig sterk adhesjonsaffinitet til den tørre, påtrykte trykkfarge som kommer i berøring med dem i den opviklede rull til at trykkfarger skrelles av når båndet rulles ut, idet trykkfargen ikke har tilstrekkelig sterk adhe-sjonsbinding til filmen til at en slik effekt kan hindres. Hvis man bruker et passende belegg med lav adhesjon over hele den trykte bakside av filmen vil dette hindre at trykkfargen smitter over, men dette krever en ekstra forholdsregel som det kan reises innvendinger mot fra et trykkeri-synspunkt av økonomiske og andre grunner.

Det er nu blitt oppdaget at de forskjel-lige krav kan møtes ved å dekke den utrykte bakside av polyvinylkloridfilmen med et ytterst tynt belegg av et ikke klebrig, bøye-lig, filmdannende polymerstoff av et lavere alkyl-akrylat, såsom en 1:1 sampolymer av ethylakrylat og methylmethakrylat, som påføres som en oppløsning i et flyktig or-ganisk oppløsningsmiddel. Denne type av akrylbaksidebelegg kan lett trykkes på, og den gir en meget sterk forankring til polyvinylkloridfilmen. Den kan lett legges på filmen under fremstillingen av arket med klebebånd, og den øker omkostningene meget lite siden den er ytterst tynn.

Det er blitt funnet at dette trykkbare akrylbakside-belegg ikke øker den kraft som må til for å vikle av store ruller («jum-boruller») med det klebende bånd ved opp-skj æring og rulling, men hvis det i det hele er noen forskjell gjør det heller avviklingen lettere. Ennu større betydning har den kjennsgjerning at de oppviklede håndruller kan rulles ut med store hastigheter med mindre kraft og med mindre tendens til å briste. Dette er en fordel ved trykkonver-terne, som trykker på båndet fra ruller og igjen ruller opp det trykte bånd.

Det trykte bånd har som regel trykk bare på avgrensede flater. Hvor det dreier seg om ugjennomsiktig, farvet bånd er klebemidlet pigmentert og gir en bakgrunns-farve som er synlig gjennom den transpa-rante film, eller man kan bruke en farvet film. Dette betyr at de ikke trykte arealer på baksidebelegget, så vel som de trykte trykkfargeholdige flater, er utsatt for og er i direkte berøring med det trykkfølsomme klebemiddel i den oppviklede rull. Baksidebelegget har lavere affinitet til klebemidlet enn de trykkfargebelagte flater, og det vil derfor minske den nødvendige kraft til av-rulling av klebebåndet i forhold til en situa-sjon hvor baksidefilmen er trykkfargebelagt

■over hele overflaten. Dette er en fordel for forbrukere av trykte klebebånd som bruker

påføringsmaskiner med høy hastighet til å rulle av båndet og feste det på pakker eller andre gjenstander.

Oppfinnelsen kan brukes både overfor stive og halvstive typer av trykte vinyl-film-pakkebånd. Den såkalte «stive» type av polyvinylkloridfilm kan inneholde voksak-tige hjelpemidler for bearbeidingen, men for det meste omfatter den bare en relativt liten prosentsats mykner og har meget liten strekkbarhet. Den «halvstive» type er ikke blitt strekk-orientert og inneholder en be-tydelig mengde mykner, nok til å tillate at båndet lett kan forlenges slik at det sik-rer lett tilpasning til uregelmessige gjenstander eller overflater, men ikke tilstrekkelig til at det er strekkbarhet ved lave strekkstyrker — dette siste for å unngå de-formasjon av båndet under fremstillingen, mens det rulles av, og mens det legges på i tilfeller hvor man ikke ønsker noen for-lengelse.

Eksempler på stive polyvinylkloridfil-mer som fremstilles i Europa er de som er betegnet med slike varemerker som «Luvi-therm», Nicotherm», «Polytherm», og «Ge-notherm». Disse filmer inneholder voksak-tige hielpestoffer og krever bruk av et ak-tivt oppløsningsmiddel til det trykkbare akryl, -baksidebelegg, såsom methylethyl-keton eller et annet keton-oppløsningsmid-del. eller et blandet oppløsningsmiddel omfattende et keton og toluen eller lignende. Et annet eksempel på stiv polyvinylkloridfilm har varemerket «Paklon». Denne siste filmtype tillater bruk av et inaktivt oppløs-ningsmiddel som toluen for å legge akryl-belegget på baksiden. Trykkfølsomme klebebånd med polyvinylklorid-bakgrunn av både stive og halvstive typer er blitt ført på markedet.

Man har funnet at det foreliggende trykkbare baksidebelegg kan brukes i for-bindelse med de vanlige ikke akryliske trykkfølsomme klebemidler for bånd opp-bygget på gummibasis, idet slike klebemidler omfatter en basis av en blanding av naturlig eller syntetisk gummi og et harpiks som gir klebrighet (eller et likeverdig selv-klebende polymerklebestoff) sammen med et farvestoff hvor det dreier seg om klebemidler for farvede bånd. Trykkfølsomme akrylatpolymer-klebemidler passer ikke på grunn av deres affinitet til trykkfarger.

De akrylpolymere som brukes til det trykkbare baksidebelegg er ikke klebrige polymerstoffer av lavere alkyl-akrylat og methakrylat som gir bøyelige filmer. Hertil regnes akrylat-methakrylat sampolymere, som i alminnelighet tilhører den anerkjente klasse av akrylharpikser som kan brukes 1 lakksammensetninger. Det polymerstoff som foretrekkes er en 1 : 1 sampolymer av ethylakrylat og methylmethakrylat. Et passende eksempel er en harpiks som fåes i handelen, under varemerket «Acryloid B-82». Andre illustrerende eksempler som er blitt prøvet med tilfredsstillende resul-tat er en 1 : 1 blanding av ethylakrylat og methylmethakrylatpolymere, en 95 : 5 sampolymer av cyklohexylakrylat og akrylsyre, en cyklohexylakrylat homopolymer, en sampolymer av ethylakrylat og ethylmeth-akrylat, og en sampolymer av n-butyl-methakrylat og methylmethakrylat. Ethyl-methakrylatpolymer er tilfredsstillende, men methylmethakrylatpolymer er for hård til å danne tilfredsstillende bøyelige film-belegg.

Fleksografiske roterende bokstavpresse trykkemaskiner har en vid anvendelse i den sedvanlige trykking på ruller av trykk-følsomme klebebånd av cellofan, ved hjelp av såkalte trykkonvertere som påtrykker kundenes bånd enhver ønskelig reklame, kiennetegn, indisier og lignende. Frem-gangsmåten egner seg til små trykkserier, oe den giør det mulig å trykke selv et relativt lite antall ruller med en flerfarvet tekst.

Det brukes trykkplater av gummi som lett kan monteres på pressens platesylindre,

og som med svikt ligger an mot trykksylin-drene av stål, idet båndet trekkes gjennom eapet. Det brukes meget lettflytende hur-tigtørrende trykkfarger som kan lufttørres ved enkel fordampning av det flyktige opp-løsningsmiddel. Den flyktige væske er et alkoholisk oppløsningsmiddel. Til den hur-tigste tørring brukes methylalkohol, dena-turert ethylalkohol eller isopropylalkohol til middels hurtig tørring. Bindemidlet er et alkoholoppløselig harpiks innrettet til å gi en seig, bøyelig, vedhengende, lakkaktig film. Det er som oftest shellakk eller nitro-cellulose eller en blanding av disse, og det kan også inneholde modererende stoffer. Farvestoffet er som regel et pigment men det kan også være et oppløselig farvestoff. Fordi fleksografiske trykkemåter og trykkfarger for disse er velkjent er videre detal-jer unødvendige. Den kommersielle bruk av trykkfølsomme klebebånd av polyvinylkloridfilm, som har bemerkelsesverdige for-trinn fremfor cellofanfilmene, fremmes ved de foreliggende bånd som kan trykkes på tilfredsstillende måte ved bruk av disse fleksografiske trykkemetoder og trykkfarger.

Eksempel.

En polyvinylklorid-underlagsfilm av den stive type ble brukt. Den var laget ved kalandrering av en blanding av 100 deler polyvinylklorid, 10 deler av et akrylpoly-merstoff som føres i handelen under varemerket «Akryloid K-120», 3 deler epoxydert soyaolje slik som den markedsføres under varemerket «Paraplex G-62», 2 deler stea-rinsyre og 6 deler stabilisatorer. Derpå fulg-te en 2 : 1 biaksial strekkorientering (Hvor-ved banen lengde og bredde ble fordoblet) til en kaliber-tykkelse på 0,004 cm. Dette filmbånd ble så forhandlet med en «primer» belegningsblanding av en type som er be-skrevet i U.S patent nr. 2 897 960, nemlig en blanding omfattende (a) ca. 25—70 vekt-deler av et gummiaktig terpolymerstoff med ca. 5—20 prosent akrylnitril med tilsvarende 95—80 prosent butadien og styren i et tilnærmet vektforhold 1:1 til 8:1, og (b) tilsvarende 75—30 deler av en gummiaktig sampolymer av butadien og styren.

Baksiden av filmbåndet ble så belagt med det foreliggende trykkbare baksidebelegg, idet det ble brukt en 20 pst. oppløs-ning i toluol av en 1 : 1 sampolymer av ethylakrylat og methylmethakrylat. hvorpå båndet ble sendt over en varm trommel Cca. 2 sekunder ved 37° C) for å tørre be-legget. Vekten av det våte belegg ble slik innstilt at det ble igjen en ytterst tynn hin-ne nå baksiden, med en vekt på 2,25 kilo på 830 m2 eller 2,7 g/m2.

Filmbåndet ble så på den forbehand-lede forside belagt med et typisk pigmentert trykkfølsomt gummiharpiks klebemiddel nåført som en oppløsning i heptan. Gummi-basen var en 50 : 50 blanding av naturlig latexgummi og et gummiaktig polymerstoff av butadien-styren (GR-S nr. 1011), og harpikset var et polyterpenharpiks med smeltepunkt 115° C som kan fåes i handelen under varemerket «Piccolyte S-115». Efter tørring ble båndet viklet opp på store iumboruller, som derpå ble rullet ut og skåret opp til båndruller med den ønskede lengde og bredde. Dette arbeide ble lettet ved at det førnevnte akrylbaksidebelegg var til stede. Ruller av dette trykkbare bånd kunne rulles ut ved høye hastigheter med mindre kraft og mindre brudd enn identiske bånd som ikke hadde dette belegg.

Når ruller av dette bånd ble flexogra-

fisk påtrykt og rullet opp igjen på den for-an beskrevne måte, ble det funnet at det ikke skjedde noen oppspalting av båndet eller overgang av trykkfarven selv hvis de trykte bånd ble rullet ut med høye hastigheter i påføringsmaskiner.

Claims (2)

1. Trykkfølsomt klebebånd, trykkbart etter fleksografisk trykkmetode, som kan vikles opp i form av ruller og som består av en polyvinylkloridfilm som på den ene siden er belagt med et klebende, ikke akrylholdig, trykkfølsomt klebemiddel på gummibasis, karakterisert ved at det til hele den bakre overflate av nevnte polyvinylkloridfilm er fast forbundet et ytterst tynt baksidebelegg bestående hovedsakelig av en ikke klebende, bøyelig, filmdannende, ho-mo- eller sampolymer av henholdsvis ett eller flere akrylater av formelen: hvor R er H eller methyl og R, er en lavere alkyl- eller cykloalkylgruppe med mer enn 2 karbonatomer, men opptil halvpar-ten av polymeren basert på vekt, kan ut-eiøres av akrylater av nevnte formel hvori R. er methyl eller hydrogen, idet nevnte belegg er mer inaktivt overfor det trykk-følsomme klebemiddel enn den ubehand-lede polyvinylkloridfilm er, når baksidebelegget er i direkte kontakt med det trykk-følsomme klebemiddel på den annen side av filmen.

2. Klebebånd som angitt i påstand 1, karakterisert ved at baksidebelegget på begrensede områder bærer et fast bundet påtrykk av fleksografisk trykkfarge med bindemiddel av en alkohol-oppløselig harpiks, idet påtrykket er i direkte kontakt med det overliggende trykkfølsomme klebemiddel og idet klebebåndet kan vikles av rullen ved både lave og høye hastigheter uten delaminering eller at trykkfargen ri-ves av.