NO140864B - Taktekningsplate for tekking av moenet paa saltak - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en taktekningsplate for tekking av mønet på saltak,bestående av et med et herdnende bindemiddel sammenbundet materiale som i herdnet tilstand er dårlig formbart.

Ved tekking av saltak kreves der egne plater for tekking

av mønet. Møneplatene bør være av samme materiale som de plater som benyttes til tekking av resten av taket. Når disse plater består av et materiale som er bundet sammen med et herdnende bindemiddel,og som i herdnet tilstand er dårlig formbart, må der fremstilles en rekke forskjellige møneplater i avhengighet av takvinkelen. Alternativt kan møneplatene bestå av to plane plater som ved hjelp

av en list blir koblet sammen på byggeplassen.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en taktekningsplate

av den ovenfor angitt art som kan fremstilles i et stykke, og som til tross for at den består av lite formbart materiale kan tilpasses den foreliggende mønevinkel ved monteringen.

Ifølge oppfinnelsen har møneplaten langs midten en rille som platen kan knekkes langs for å tilpasses en hvilken som helst ønsket mønevinkel,idet der i platen langs rillen er lagt inn forsterkningsorganer som forbinder de to deler av platen på begge sider av rillen og består av et formbart materiale som tåler den. deforrcasjon platen utsettes for ved rillen under knekkingen. Forsterkningsorganene kan f.eks. bestå av aluminium og nærmere bestemt ha form av en strimmel av f.eks. strekkmetall hvis midtlinje tilnærmet faller sammen med rillen.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil

fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningen, som viser foretrukne utførelsesformer. Fig. 1 er et grunnriss av en møneplate i henhold til oppfinnelsen .

Fig. 2 er et snitt etter linjen II-II på fig. 1.

Fig. 3 er et snitt etter linjen III-III på fig. 1.

Fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV på fig. 1.

Fig. 5 er et grunnriss av enden av en annen utførelsesform

av møneplaten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 er et snitt etter linjen VI-VI på fig. 5.

Som vist på fig. 1 og 2 er møneplaten 1 hovedsakelig rektangulær og har langs midten en rille 2 på undersiden og en grunnere rille 3

på oversiden. Platen 1 kan ha en tykkelse på 4-5 mm eller mere og bestå av et dårlig formbart materiale, f.eks. et keramisk materiale i pulverform sammenbundet ved hjelp av et bindemiddel. I platens gods er der i området for rillene 2, 3 innleiret en forsterkningsstrimmel 4 av f.eks. strekkmetall som strekker seg over hele lengden av rillene 2, 3 og et lite stykke ut fra rillene på begge sider av disse. Strimmelen 4 av strekkmetall kan relativt lett knekkes langs rillen for å deformeres plastisk slik at de to deler av platen på hver sin side av rillene kan stilles i en hvilken som helst vinkel i forhold til hinannen. Det relativt sprø materiale i platen vil herunder sprekke noe opp på oversiden av strekkmetallstrimmelen 4, som imidlertid vil holde de to deler av platen sammen og gi fugen mellom dem en tilstrekkelig tetthet.

Tetning mellom de møneplater som ligger etter hverandre langs mønet, kan oppnås på forskjellig måte. F.eks. kan platene legges kant i kant og den resulterende fuge dekkes av smalere (kortere) plater av samme utførelse som hovedplatene. En annen mulighet består i å danne en flens, vulst e.l. 5 (fig. 5 og 6) ved den ene ende. Denne flens ligger i et plan parallelt med planet for resten av platen, men forskutt et stykke oppover omtrent svarende til platetykkelsen. Flensen vil da kunne legges inn over den motsatte ende av en naboplate for dekning av fugen mellom til hinannen grensende møneplater, samtidig som hovedpartiet av møneplatene kan ligge flatt an mot de underliggende taktekningsplater. For at flensen ikke skal hindre en knekking av platen langs rillene, er den delt i to av en spalte 6 som ligger i forlengelsen av rillene 2, 3.

Til befestigelse av møneplatene benyttes der stifter som slås ned i horisontale lekter eller lignende på taket. Hvis de takplater som møneplaten skal anvendes i forbindelse med, er bølgeplater, skal stiftene slås ned gjennom bølgeplatenes bølgetopp. For at man skal kunne ta opp montasjeunøyaktigheter og stå mest mulig fritt med hensyn til plassering av møneplatene i mønets lengderetning, er der på hver halvdel av møneplaten et felt 7 for stifting. Utførelsen av disse felter 7 er best vist på fig. 3 og 4, som viser at der på undersiden av platen i feltene 7 er tildannet langstrakte spor 8 som er anordnet parallelt og tett ved siden av hverandre. Alternativt kan der istedenfor spor foreligge rader av fordypninger på undersiden. Disse rader kan f.eks. være anordnet 45° på skrå i forhold til rillene 2, 3, slik at der fås et vaffelmønster på undersiden. Eventuelt kan hele feltet 7 være utført som en sammenhengende fordypning. Fordypningene eller sporene utgjør svekninger som tillater at stifter kan slås igjennom uten forboring, samtidig som det gjenværende materiale er tilstrekkelig til at platen blir tett og dens styrke ikke blir for meget svekket. For å styre stiftene inn mot fordypningene på undersiden kan der på oversiden av platen være anordnet grunnere fordypninger. Når fordypningene på undersiden har form av spor 8, kan styrefordypningene på oversiden være langstrakte, V-formede fordypninger 9 hvis bunn 10 ligger rett over hvert sitt av sporene 8 på undersiden, som vist på tegningen. I fordypningene på undersiden kan der være anordnet lette mineralprodukter, skumplast eller lignende som kan benyttes som en del av formen ved formgivningen, og som kan følge med platen når denne tas ut av formen.

Claims (6)

1. Taktekningsplate for tekking av mønet på saltak, bestående av et med herdnende bindemiddel sammenbundet materiale som i herdnet tilstand er dårlig formbart, karakterisert ved at den langs midten har en rille (2, 3) som platen (1) kan knekkes langs for å tilpasses en hvilken som helst ønsket mønevinkel, idet der i platen langs rillen (2, 3) er lagt inn forsterkningsorganer (4) som -forbinder de to deler av platen på begge sider av rillen (2, 3) og består av et formbart materiale som tåler den deformasjon platen utsettes for ved rillen under knekkingen, og etter knekkingen holder de to deler sammen med en tilstrekkelig tetthet.

2. Taktekningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at forsterkningsorganene består av aluminium.

3„ Taktekningsplate som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at forsterkningsorganene har form av en strimmel hvis midtlinje tilnærmet faller sammen med rillen (2, 3).

4. Taktekningsplate som angitt i krav 3, karakterisert ved at forsterkningsstrimmelen består av strekkmetall.

5. Taktekningsplate som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den har en i forhold til platetykkelsen relativt dyp rille (2) på undersiden og en grunnere rille (3) på oversiden.

6. Taktekningsplate som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den ved den ene ende har en flens, vulst, eller lignende (5) som ligger i et plan parallelt med planet for resten av platen, men forskutt et stykke oppover omtrent svarende til platetykkelsen, idet flensen (5) er delt i to av en spalte (6) som ligger i forlengelsen av rillen (2, 3).