NO138770B - Fremgangsmaate for aa oeke resorpsjonsevnen for en forbindelse med eburnanskjelett - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å forøke

resporpsjonsevnen av en forbindelse med eburnan-skjelett, dvs.

med grunnforme1

og/eller et salt herav og/eller et N-oksyd herav, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at man blander forbindelsen med eburnanskjelett og/eller et salt herav og/eller et N-oksyd herav med akskorbinsyre og/eller et salt derav og/eller en kompleksforbindelse derav, idet vektforholdet mellom mengden av forbindelsen med eburnan-

skjelett og askorbinsyre, beregnet som frie forbindelser, lig-

ger mellom 2:1 og 1:5.

Som eksempel på eburnanforbindelser kan det nevnes vincamin,

vincaminol, vincanol, vincamon, vincaminsyre såvel som amider og estere derav, apovincaminsyre såvel som amider og estere derav som f.eks. apovincamin, desoksyvincaminsyre såvel som amider og estere derav, f.eks. desoksyvincamin.

Den førstnevnte av disse forbindelser, vincamin, har følgende

formel:

Det skal forøvrig bemerkes, at betegnelsen eburnan er syno-nymt med 14,15-dihydroeburnamenin eller 16,17-dihydroeburnamenin, alt etter det anvendte system for nummereringen. Betegnelsen eburnan (dvs. 16,17-dihydroeburnamenin) anvendes av spesialister på området, særlig av Trojanek et al. (Coll. Czech. Chem. Corn. , 26, 867 (1961) og 33 3833 (1968) og

Taylor et al. (The Vince Alkaloids" i Manske, R.H.F.,

"The Alkaloids, Chemistry and Physiology", bind VIII, kap 12

(1965) og bind XI, kap. 5 (1968). Ebunamenin er siden 1972 ofte blitt anvendt i Chemical Abstracts til betegnelse av grunnstrukturen av disse forbindelser, således at eburnan får betegnelsen 14,15-dihydroeburnamenin, og vincamin kan betegnes 14,15-dihydro-hydroksyeburnamenin-14-karboksylsyre-metylester (3 a, 14 p, 16 a).

Disse substanser med eburnanskjelett kan benyttes i sine forskjellige stereo-isomere former for fremstilling av de forskjellige farmasøytiske preparater.

Problemet med resorpsjon av substanser med eburnan-skjelett fra fordøyelseskanalen har vært undersøkt.

Innflytelsen av de følgende forbindelser på resorpsjonen er blitt undersøkt: sakkarose, mannitol, sorbitol, penta-erytritol, inositol, d-glukosamin, natriumheksametafosfat, dinatriumfosfat, trinatriumfosfat, vinsyre, trinatriumcitrat, natriumbenzoat, polysorbat 80, trihydrometylaminometan (TRAM), uretan, natriumdehydrokolat, askorbinsyre og derivater derav. Likeledes er innflytelsen på resopsjon blitt studert for alkaloidet ved saltdannelse av dette ved hjelp av en farmasøytisk tålbar uorganisk eller organisk syre, f.eks. saltsyre, 6.7-

dihydroksy-kumarinmetyl-4-metylsulfonsyre.

Disse forsøk har vist at resorpsjonen for vincamin forbedres ved enkelte av de undersøkte forbindelser, spesielt for dinatriumfosfat, d-glukosamin, inositol, penta-erytritol, uretan, sakkarose, natriumbenzoat, og at resorpsjonen av og til er den samme når vincaminet tilføres i form av et salt av en uorganisk eller organisk syre. De observerte virkninger er imidlertid uregelmessige og intensiteten er relativt svak.

Det er imidlertid uventet funnet at aksorbinsyre og visse derivater derav, når disse forenes med vincamin, eller en substans med burnan-skjelett, fremkaller en meget vesentlig økning av resporpsjonen for substansen og salter derav i fordøyelseskanalen.

Det er allerede kjent at askorbinsyre har vært benyttet i farmasøytiske blandinger basert på vincamin, men bare som konserveringsmiddel for løsninger for parenteral injeksjon.

I slike blandinger er den nødvendige mengde av askorbinsyre meget liten og utgjør omtrent 10 vektprosent av benyttet vincamin. Som det fremgår anvendes det ved oppfinnelsen vesentlig større mengder askorbinsyre enn dette.

Det er nå funnet at askorbinsyre øker resorpsjonen i for-døyelseskanalen for en forbindelse med eburnan-skjelett når

askorbinsyre tilføres i forening med forbindelsen, i ekvimolekylære mengder i form av et askorbat av den aktuelle substans, eller en blanding, eller i ikke-ekvimolekylære mengder i form av blandinger.

I slike preparater kan askorbinsyre være til stede i form av en fri syre, i form av visse kjente derivater (salter av uorganiske eller organiske baser, komplekse former med f.eks. pyridinbaser, etc) og forbindelsen med eburnan-skjelett kan foreligge i fri form, i form av et syreaddisjonssalt med farmasøytisk tålbare uorganiske eller organiske syrer.

Blant de derivater av askorbinsyre som det henvises til ovenfor kan det anvendes et ekvimolekylært kompleks av askorbinsyre og nikotinamid, et ekvimolekylært kompleks av askorbinsyre og pyridoksin, og dette siste anses å være like godt i vannfri form som i form av monohydratet, i form av kjente salter som danner askorbinsyre med uorganiske eller organiske baser.

Mengdeforholdene (uttrykt i vektenheter av de fri basis-forbindelser) av forbindelsen med eburnan-skjelett og askorbinsyre varierer fra 2/1 til 1/5.

De nedenfor angitte forsøk viser egenskapene til de ved foreliggende fremgangsmåte erholdte preparater

A) Forbedring av resorpsjonen for vincamin.

Betydningen av de benyttede symboler er som følger: Vincaminbase = V

Vincamin-hydroklorid = V-HC1,

Syreaddisjonssalt dannet av 6,7-dihydroksy-kumarinmetyl-4-sul— fonsyre og vinvamin = LD 4298

Fri askorbinsyre = AA

ekvimolekylært kompleks av askorbinsyre og nikotinamid

= NAA

For å påvise den forbedrede resorpsjon av vincamin i for-døyelseskanalen ved hjelp av AA eller derivater derav er det valgt to kriterier, kjennskap til økningen av det plasmatiske vincamininnhold etter innføring av en dose av alkaloid og senkning av LD 50 verdien ved oral tilførsel.

1) Økning av det plasmatiske vincamininnhold

Forsøkene ble utført på Sherman rotter av begge kjønn med vekt mellom 140 og 160g, som var holdt fastende i 18 timer og inn-delt i grupper på 4 til 6 dyr.

Dyrene tilføres vincamin-derivatene med sonde i en dose som alltid tilsvarer 30 0 mg vincaminbase pr. kg kroppsvekt, og askorbinsyre-derivatene innføres i en mengde som alltid tilsvarer 600 mg fri syre pr. kg, idet de to substansene innføres i form av løsning eller suspensjon i destillert vann og i en mengde lik 1 ml pr. 100 g legemsvekt av dyrene.

Ved 1 time og ved 3 timer og 30 minutter etter tilførselen av vincaminbasen, eller et salt derav eventuelt forenet med fri askorbinsyre eller et derivat derav, tas en blodprøve fra den nedre store samleevne, vinder bedøvelse med mebubarbital. Det plasmatiske vincamininnhold ble bestemt i form av sitt hydroklorid, ettt=r ekstraksjon av basen med heptan, ved spektro-fotometrisk analyse i U.V. båndet ved 219 nyu m.

Resultatene er samlet i tabellene 1 til IX. Hver tabell svarer til en serie forsøk som ble utført samme dag og under samme betingelser. Alle verdiene for det plasmatiske innhold er middelverdier oppnådd ved en gruppe rotter.

Det fremgår at kombinasjon av askorbinsyre eller et derivat derav med vincamin eller et syreaddisjonssalt derav øker det plasmatiske alkaloidinnhold med 2 til 25 ganger. At disse resultater er av stor betydning viser den rekke av resultater som er vurdert i forhold til en tilsvarende rekke, Ranking Method ifølge Frank Wilcoxon, Individual Coparisons by Ranking Method, Biometric Bull., 1945 1, side 80-82.

Ved tilsvarende forsøk som ovenfor ble blodprøvene tatt etter en time, og resultatene er samlet i tabel X, hver verdi utgjør middelverdien for en gruppe på 4 til 6 dyr. Verdiene i hver horisontal linje tilsvarer forsøk som ble utført på samme dag og under samme betingelser, og verdiene i hver kolonne tilsvarer forsøk utført på forskjellige dager,

f.eks. med et mellomrom på omtrent en måned.

Statisk beregning viser at forskjellene er vesentlige mellom V og V-HC1 (p = 0,02 til fordel for V-HC1), mellom V og V + AA (p = 0,01 til fordel for V + AA) og mellom V-HC1 og V + AA (p = 0,01 til fordel for V + AA).

Tabell 1

Blodprøve tatt etter 1 time.

2) Senkning av LD 50 ved oral tilførsel og forkortelse av dødskampen.

a) LD 50 ved oral tilførsel.

LD 50 for V, for V + AA, for LD 4298 og for LD 4298 + AA ble

bestemt for Sherman rotter av begge kjønn og sveitsiske mus av begge kjønn, som ble holdt fastende i 24 timer. De oppnådde resultater er vist i tabellene XII og XIII. I dette siste til-felle er ikke forskjellen av betydning mellom LD 50 verdiene for LD 4298 + AA forenet i mengdeforholdet 1:2 og for LD 4298 + AA forenet i mengdeforholdet 1:4, men forkjéllen er av vesentlig betydning for LD 4298 benyttet alene og for LD 4298 + AA forenet i mengdeforholdet 1:2 eller i forholdet 1:4. Forskjellen mellom V og V + AA er vesentlig (p = 0,05).

Som følge av den forbedrede resorpsjon av vincamin i nærvær av askorbinsyre fremgår det altså at LD 50 for alkaloidet reduseres med omtrent 50 prosent når vincamin innføres i en forenet form med denne syren.

b) Dødskampens varighet ved bestemmelse av LD 50.

Ved dødelige doser av V eller LD 4298 døde musene i løpet av

15 minutter til tre dager. Ved tilførsel av V eller LD 4298 sammen med askorbinsyre døde dyrene etter 20 minutter til 1 time.

Disse observasjoner gir et nytt bevis for økningen og reguleringen av resorpsjonen i fordøyelsessystemet for vincamin i forening med askorbinsyre.

Det skal imidlertid bemerkes at senkningen av LD 50 for vincamin, når det tilføres sammen med askorbinsyre, vesentlig oppvarmes ved økningen av det plasmatiske innhold av vincamin.

Dette kan multipliseres med 2 til 25, og den terapeutiske indeks de foreliggende blandinger er minst like stor, men oftest sterkt forbedret i forhold til vincamin-basens indeks.

B) forbedring av resorpsjonen for andre substanser.

Som eksempel angis i tabell XIII de resultater som er oppnådd med

sveitsiske mus av begge kjdnn og som er holdt fastende i 2h timer.

Tabellen viser senkningen av 50 prosent dbdelig dose (LD 50) for forskjellige substanser medeburnan-skjelett når disse forenes med

en vektdel, eller to vektdeler askorbinsyre.

Denne senkning av LD 50 beviser okningen og reguleringen av resorpsjonen i fordoyelsessystemet for de undersokte forbindelser. Somfor vincanin oker det plasmatiske innhold av de aktive

substanser ved tilsetning av askorbinsyre og det forbedrer i de fleste tilfeller den terapeutiske indeks og gjor det mulig, for en identisk terapeutisk virkning, å benytte en langt mindre dosering enn den som vanligvis benyttes, samt å oppnå, ved identiske doser av all den aktive komponent, on forbedret terapeutisk virkning.

Resultatene overfor viser at kombinasjonen av askorbinsyre og derivater derav med forbindelser med eburnan-skjelett og salter derav gir egnede medikamenter for oral tilførsel, som medisiner for mennesker og dyr. Det terapeutiske område er det samme som for vincamin, nemlig som oksydasjonsfremmende middel og serebralvasoregulator, forbehandling av cerebral insuffisiens etter akutte serebrovaskulære skader, og spesielt følger av pneumatiske hodeskader.

Kombinasjon tilføres som komprimerte tabletter eller i en over-trukket form og inneholder 5 til 50 mg av substansen med eburnan-skjelett (i form av en base) eller en ekvivalent mengde av et salt av den benyttede forbindelse, og 5 til 250 mg av askorbinsyre eller en ekvivalent mengde av et derivat av denne, i et vanlig bindemiddel for denne type medisin.

Blandingene kan likeledes tilføres i andre vanlige former for oral innføring, som f.eks. kapsler, tabletter, drikkbare løsninger eller suspensjoner, etc. Den daglige dose, tilført som en enhets dose eller del-doser, utgjør fra 5 til 100 mg med hensyn til forbindelsen med eburnan-skjelett (i form av en base).

Askorbatet av den aktive forbindelse med eburnan-skjelett kan fremstilles ved kjente metoder, f.eks.:

Ekvimolekylære mengder av vincamin-base og askorbinsyre blandes

i nærvær av etyl- eller metyl-alkohol. Blandingen holdes i noen minutter ved tilbakeløpstemperaturen for den valgte alkoholen. Alkoholen avdampes og resten utgnis med petroleter inntil fullstendig krystallisasjon. Det dannede askorbat av vinca-minen sentrifugeres fra, vaskes med overskudd av petroleter og tørres under vakuum. Utbytte 9 3 prosent.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for å forøke resorpsjonsevnen av en forbindelse med eburnan-skjelett, dvs. med grunnformel og/eller et salt herav og/eller et N-oksyd herav, karakterisert ved at man blander forbindelsen med eburnanskjelett og/eller et salt herav og/eller et N-oksyd herav med askorbinsyre og/eller et salt derav og/eller en kompleksforbindelse derav, idet vektforholdet mellom mengden av forbindelsen med eburnanskjelett og askorbinsyre, beregnet som frie forbindelser, ligger mellom 2:1 og 1:5.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som forbindelse med eburnan-skjelett anvendes vincamin.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at askorbinsyren anvendes i form av den ekvimolære kompleksforbindelse av askorbinsyre og nikotinamid, eller den ekvimolekylære kompleksforbindelse av askorbinsyre og pyridoksin, idet den sistnevnte anvendes i vannfri form eller i form av sitt monohydrat.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at man blander forbindelsen med eburnan-skjelett og askorbinsyre i ekvimolekylære mengder, slik at man oppnår askorbatet av den nevnte forbindelse .