NO137549B - Analogifremgangsm}te for fremstilling av terapeutisk aktive 3-(2-isopropyl)-indolyl-pyridylketonderivater - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av 3-(2-isopropyl)-indolyl-pyridylketon-derivater med den generelle formel:

og de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvor R.^ betyr et oksygenatom eller radikalet NH, og R2 betyr 3-pyridyl

eller 4-pyridyl.

Forbindelsene som fremstilles i henhold til oppfinnelsen

er funnet å være i besittelse av verdifull farmakologisk aktivitet i dyr og mennesker, hvilket gjør dem nyttige innen menneske-

og/eller veterinærmedisinen. Særlig er det iakttatt at for-

bindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen viser en markert anti-inflammatorisk aktivitet hos dyr og mennesker,, og har også

betydelige fibrinolytiske egenskaper.

De nye forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen,

kan således anvendes til behandling av inflammasjoner hos dyr og mennesker eller til bekjempelse av intravaskulær trombose, ved at en effektiv dose av et indolderivat med den .ovenfor angitte formel I

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav,

administreres til det individ som skal behandles.

Når det gjelder den antiinflammatorlske virkning av for-

bindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen, ble saitimenlignings-

forsøk utført ved anvendelse av karagenin som inflammatorisk middel.

En av de forbindelser som ble anvendt for sammenligningsformål, var et kraftig antiinflammatorisk middel kjent som indometacin, som er en forbindelse av den samme kjemiske familie som forbindelsene med formel I, idet den har den samme grunnleggende indolkjerne.

De andre forbindelser var fenylbutazon og acetylsalicylsyre, som

ikke er kjemisk beslektet med forbindelsene med den ovenstående formel I, men som er kjent for å være i besittelse av verdifulle antiinflammatoriske egenskaper.

Sammenligningsforsøkene ble utført i henhold til teknikken ifølge Janssen. Karageninet ble injisert i plantar-aponevrosen i bakpotene til en gruppe hunn-rotter én time efter at prøveforbindelsen var administrert oralt. Potens størrelse ble målt ved hjelp av pletysmograf både før og 3. timer efter administrering av karageninet. Den antiinflammatoriske aktivitet ble beregnet som prosentvis reduksjon av det resulterende ødem sammenlignet med kontrolldyr som hadde mottatt den samme dose karagenin, men ikke noe anti-inflammatorisk middel. AD50 ble tatt som den mengde forbindelse som var nødvendig for å sikre en 50% reduksjon av ødemet.

De følgende forbindelser ble funnet å være særlig verdifulle som antiinflammatoriske midler: 3-(2-isopropyl)-indolyl-3-pyridylketon (Forbindelse A) 3-(2-isopropyl)indolyl-4-pyridylketon (Forbindelse B) 3-(2-isopropyl)-indolyl-3-pyridylketimin (Forbindelse C) 3-(2-isopropyl)-indolyl-4-pyridylketimin (Forbindelse D)

AD^0 som ble funnet for disse forbindelser såvel som for sammenligningsforbindelsene, var som følger:

Disse tall viser at indometacin. er et kraftigere anti-inf lammatorisk middel enn forbindelsene fremstilt, i henhold til oppfinnelsen, mens fenylbutazon er mer aktivt enn visse av de sist-nevnte.

Det er imidlertid funnet at forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er mindre giftige enn indometacin og enten mindre giftige eller mer aktive enn fenylbutazon. LD50 ^or indometacin ved intragastrisk administrering i rotter ble f.eks. funnet å være 22,5 mg/kg, og for fenylbutazon 750 mg/kg. Sammenlignet med disse verdier, ble det funnet at selv i en dose så høy som 4000 mg/kg var Forbindelsene A og B ikke giftige, mens LD5Q

for Forbindelse D ble funnet å være 900 mg/kg.

Dette betyr at disse forbindelser kan administreres i

høyere doser og over lengre tidsrom enn enten indometacin eller fenylbutazon uten uønskede bivirkninger. f°r Forbindelse c ble funnet å være 350 mg/kg, som er lavere enn den verdi som er funnet for fenylbutazon. Dette oppveies imidlertid av den kjenns-gjerning at Forbindelse C er mer aktiv enn fenylbutazon.

Som en annen metode til å bedømme nytten av forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen som anti-inflammatoriske midler sammenlignet med de tre ovenfor angitte forbindelser, ble forsøk utført på fastende rotter for å bestemme i hvilken utstrekning de undersøkte forbindelser frembragte mavesår hos de behandlede dyr. Disse forsøk viste at indometacin, som en sårfrembringende forbindelse, var 80 ganger mer irriterende enn Forbindelse A, mens fenylbutazon og acetylsalicylsyre var henholdsvis tre ganger så irriterende og dobbelt så irriterende som Forbindelse A.

Med hensyn til den fibrinolytiske aktivitet av forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen, ble farmakologiske forsøk ut-ført i henhold til metoden ifølge Todd(J.Pathol-Bact. 78., 281, 1959) tilpasset til vena cava inferior hos rotten som beskrevet i Arzn. Forschung, 20, 358, 1970.

Ved disse forsøk ble en enkel dose på 100 mg/kg av hver undersøkte forbindelse anvendt, administrert intraperitonealt.

Han-rotter med eri vekt på 150 til 200 g som hadde fastet

i 24 timer, ble oppdelt r to grupper. Dyrene i den ene gruppe ble gitt den ovenfor angitte dose av prøveforbindelsen. Dyrene i den annen gruppe, som utgjorte kontrollgruppen, ble behandlet på nøyaktig samme måte som prøvedyrene, bortsett fra at den aktive forbindelse som var tilstede i dosen administrert til prøvedyrene, ble erstattet med en ekvivalent mengde av fortynningsmidlet eller hjelpestoffet anvendt i dosen.

Efter 40 minutter ble de behandlede dyr avlivet samtidig med kontrolldyrene, venene ble straks fjernet, skyllet med fysiologisk saltvann, frosset og skåret opp i stykker med en tykkelse på 20 mikron. På hvert stykke ble det dannet en film av fibrin ved påføring av en oksefibrinogen-oppløsning som var rik på plasminogen, og av en trombinoppløsning.

De fleste av preparatene ble inkubert ved 37°C i tidsrom varierende fra 5 til 90 minutter, mens noen ikke ble inkubert i det hele tatt. Alle preparatene ble derefter fiksert med formalin, farvet med hematoksylin ifølge Harris, og dekket med gelatin. Mikroskopisk undersøkelse viste tre reaksjonsgrader i henhold til inkubasjonstidens lengde.

Verdi = 0 : Fibrinfilmen var intakt

= 1 : Lyse-sonene i endotelet var utbredt = 2 : Lyse-sonene var større og mer eller miridre

sammenhengende.

= 3 : Fibrinet i kontakt med endotelet var nesten fullstendig nedbrutt.

Den fibrinolytiske indeks representerer gjennomsnittet av de verdier for reaksjonene som ble oppnådd for hver inkubasjons-periode.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen som viste seg å ha den høyeste fibrinolytiske indeks, var de ovenfor angitte Forbindelser A, B og D.

De oppnådde resultater var som følger:

De følgende forbindelser som er kjent for å være i besittelse av fibrinolytiske egenskaper i mennesker, ble .under-kastet den samme prøve som beskrevet ovenfor som en sammenligning, men de ga fullstendig negative resultater: etyl-tri-0-benzyl-3,5,6-D-glukofuranosid niko.tinsyre .Ved terapeutisk 'bruk vil de nye forbindelser normalt administreres i form av et farmasøytisk eller veterinærmedisinsk middel. Midlet kan .ha en hvilken som helst .form som er egnet for den ønskede administreringsmetbde. Midlet laves hensiktsmessig som en enhetsdose-, f.eks. en -kapsel, tablett eller suspensjon for oral administrering, en stikkpille for rektal administrering eller en salve for lokal administrering.

Minst én forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav anvendes som en vesentlig aktiv bestanddel i farmasøytiske eller veterinærmedisinske midler sammen med et farmasøytisk bæremiddel. Bæremidlet kan være et fast eller flytende fortynningsmiddel eller hjelpestoff av den type som normalt anvendes ved fremstilling av legemidler klare til bruk, f.eks. laktose, talk, magnesiumstearat, mikrokrystallinsk cellulose, kolloidal kiselsyre, alginsyre, gelatin, polyvinylpyrrolidon, polyoksyetylenglykol, magnesiumstearat, propylenglykolisopropyl-palmitat eller natrium-karboksymetylcellulose.

Forbindelsen med formel I fremstilles i henhold til oppfinnelsen ved å gå ut fra 2-isopropyl-indol med den følgende formel

II:

Forbindelsene med formel I hvor betyr radikalet NH, kan fremstilles ved at indolet med formel II omsettes med 3-eller 4-cyanopyridin, og det således fremstilte ketimin kan eventuelt omsettes med en passende organisk eller uorganisk syre for å gi det ønskede farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt.

Forbindelsene med formel I hvor R^ betyr oksygen, kan fremstilles ved hydrolyse av ketiminet fremstilt som beskrevet ovenfor, eller ved at indolet med formel II omsettes med et dialkylamid av 3-. eller 4-pyridyl-karboksylsyre, i nærvær av en egnet Lewis syre så som fosforoksyklorid, og i nærvær av et sterkt alkalisk middel hydrolyseres derefter det dannede kompleks. Disse forbindelser kan også fremstilles ved at indolet med

formel II i form av sitt organo-magnesiumderivat, erholdt ved om-setning av indolet med et alkylmagnesiumhalogenid i henhold til kjente metoder, omsettes med et halogenid, fortrinnsvis kloridet, av 3- eller 4-pyridyl-karboksylsyre, og derefter hydrolyseres det dannede kompleks.

De farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av det således fremstilte keton kan fremstilles ved behandling av ketonet

med den passende organiske eller uorganiske syre.

2-isopropyl-indol med formel II er en kjent forbindelse

De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

Fremstilling av 3-( 2- isopropyl) indolyl- 3- pyridyl- kéton

I en 1000 ml kolbe utstyrt med rører, en vertikal kjøler

og en dryppetrakt, ble det anbragt 60 ml vannfri eter og 3,28 g magnesium. Under omrøring ble 22,7 g metyljodid tilsatt dråpevis gjennom trakten. Blandingen ble holdt ved kokepunktet, mens den stadig ble omrørt inntil alt magnesium var forbrukt. Til den således erholdte oppløsning ble det raskt tilsatt dråpevis gjennom dryppetrakten 20,6 g 2-isopropyl-indol oppløst i 200 ml eter, og hele blandingen ble holdt ved kokepunktet i 15 minutter, hvorefter en oppløsning av 17,4 g nikotinoylklorid i 200 ml eter ble raskt tilsatt dråpevis gjennom trakten. Reaksjonsmediet ble kokt i 2 timer og derefter avkjølt, og 20 g natriumbikarbonat oppløst i 200 ml vann ble tilsatt. Omrøring ble fortsatt i 15 minutter, og reaksjonsmediet ble derefter filtrert. Det erholdte oppløsslige produkt ble ekstrahert med etanol under kokning. Den alkoholiske oppløsning ble filtrert, og etanolen ble fjernet ved redusert trykk. På denne måte fikk man 23,4 g fast residuum som efter omkrystallisering fra isopropanol ga 18,6 g 3-(2-isopropyl)-indolyl-3-pyridyl-keton som smelter ved 227°C. Utbytte: 54,2%.

Ved å følge samme fremgangsmåte som beskrevet ovenfor,

ble 3-(2-isopropyl)-indolyl-4-pyridyl-keton fremstilt,

smeltepunkt 24 8°C.

Eksempel 2

Fremstilling av 3- ( 2- isopropyl)- indolyl- 4- pyridyl- ketimin

I en 1000 ml kolbe utstyrt med rører, gassboblerør og kjøler ble 31,8 g 2-isopropyl-indol og 20,8 g 4-cyano-pyridin i 300 ml kloroform omrørt inntil alt var oppløst. Den således erholdte oppløsning ble avkjølt til ca. 0°C ved hjelp av en kulde-blanding bestående av is og salt. Saltsyregass ble derefter innført gjennom gass-boblerøret inntil blandingen var mettet, hvorefter blandingen ble omrørt og holdt kald i 8 timer mens en liten strøm av saltsyregass ble opprettholdt. Kolben ble derefter anbragt i kjøleskap i 2 dager ved 0°C, hvorefter reaksjonsblandingen ble ekstrahert med vann, og den således erholdte oppløsning ble vasket med kloroform. Den vandige oppløsning ble hellet i et beger, om-rørt og nøytralisert med ammoniumhydroksyd. Det dannede gule bunn-fall ble filtrert, vasket over et filter med vann og tørret under vakuum ved 50°C. På denne måte fikk man et urenset produkt som efter omkrystallisering fra en blanding av etylacetat og iso-' propanol ga 3-(2-isopropyl)-indolyl-4-pyridylketimin, som smelter ved 193°C.

Ved å følge samme fremgangsmåte som beskrevet ovenfor,

ble 3- (2-isopropyl)-indolyl-3-pyridyl-ketimin fremstilt,

smeltepunkt 220°C.

Eksempel 3

Fremstilling av 3- ( 2- isopropyl)- indolyl- 3- pyridyl- keton

I en 250 ml kolbe utstyrt med rører, kjøler, dryppetrakt

og termometer ble det anbragt 17,8 g nikotinsyre-dietylamid. Efter omrøring og avkjøling i;.et isbad ble 6,3 ml fosforoksyklorid tilsatt raskt dråpevis gjennom dryppetrakten. Isbadet ble fjernet og 10,5 g 2-isopropyl-indol ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 timer ved 50°C og derefter i ca. 12 timer ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble spaltet med 150 ml vann, og 33 g natrium-hydroksyd ble satt til den således dannede suspensjon, som derefter ble oppvarmet til kokning under omrøring. Et lag av orangefarvet olje ble fraskilt, og det krystalliserte delvis efter avkjøling og henstand. Vannet på toppen ble dekantert av, og produktet ble opptatt i varm isopropanol. Væsken ble filtrert, og det uoppløselige residuum ble vasket over et filter med isopropanol og tørret under vakuum.. På denne måte fikk man 3- (2-isopropyl)-indolyl-3-pyridyl-keton som smelter ved 227°C.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av farmasøytisk aktive 3-(2-isopropyl)-indolyl-pyridylketonderivater med den

   generelle formel:

   og de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvor R, betyr oksygen eller radikalet NH,og betyr en 3-pyridyl-eller 4-pyridyl-gruppe, karakterisert ved at 2-isopropyl-indol med formelen a) omsettes med 3- eller 4-cyanopyridin for å danne det ønskede ketimin, og eventuelt hydrolyseres det dannede ketimin for å danne det tilsvarende keton, eller b) omsettes med et dialkylamid av 3- eller 4-pyridyl-karboksylsyre i nærvær av en egnet Lewis syre så som fosforoksyklorid, og det dannede kompleks hydrolyseres i nærvær av et sterkt alkalisk middel for å danne det ønskede keton, eller c) omsettes i form av sitt organo-magnesiumderivat med et halogenid, fortrinnsvis kloridet, av 3- eller 4-pyridyl-karboksylsyre, og det dannede kompleks hydrolyseres for å gi det ønskede keton,

   og de således dannede ketiminer og ketoner omsettes eventuelt med den passende organiske eller uorganiske syre for å danne det ønskede farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalt.