NO137198B - Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser - Google Patents

Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser Download PDF

Info

Publication number
NO137198B
NO137198B NO2494/72A NO249472A NO137198B NO 137198 B NO137198 B NO 137198B NO 2494/72 A NO2494/72 A NO 2494/72A NO 249472 A NO249472 A NO 249472A NO 137198 B NO137198 B NO 137198B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
carboxylic acid
compounds
approx
xanthone
reaction
Prior art date
Application number
NO2494/72A
Other languages
English (en)
Other versions
NO137198C (no
Inventor
Jurg R Pfister
Ian T Harrison
John H Fried
Original Assignee
Syntex Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Syntex Inc filed Critical Syntex Inc
Priority to NO76763176A priority Critical patent/NO137597C/no
Publication of NO137198B publication Critical patent/NO137198B/no
Publication of NO137198C publication Critical patent/NO137198C/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/335Heterocyclic compounds having oxygen as the only ring hetero atom, e.g. fungichromin
    • A61K31/35Heterocyclic compounds having oxygen as the only ring hetero atom, e.g. fungichromin having six-membered rings with one oxygen as the only ring hetero atom
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/08Antiallergic agents
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D311/00Heterocyclic compounds containing six-membered rings having one oxygen atom as the only hetero atom, condensed with other rings
    • C07D311/02Heterocyclic compounds containing six-membered rings having one oxygen atom as the only hetero atom, condensed with other rings ortho- or peri-condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D311/78Ring systems having three or more relevant rings
    • C07D311/80Dibenzopyrans; Hydrogenated dibenzopyrans
    • C07D311/82Xanthenes
    • C07D311/84Xanthenes with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached in position 9
    • C07D311/86Oxygen atoms, e.g. xanthones

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Pyrane Compounds (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser som kan anvendes ved behandling av allergiske lidelser, f.eks. astmatiske tilstan-
der.
Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er
nye, C-5- og C-7-substituerte xanton-2-karboksylsyreforbindelser med den generelle formel: n
og farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske estere, amider og salter derav, hvor en X-gruppe er hydrogen og den andre X-gruppe er en gruppe med formelen:
hvor n er 1 eller 2 og R er lavere alkyl.
Ifølge oppfinnelsen fremstilles forbindelsene med
formel (A) ovenfor ved at en 5- eller 7-(lavere-alkyltio)-xanton-2-karboksylsyre eller en ester derav oksyderes med en persyre eller med hydrogenperoksyd, eventuelt fulgt av hydrolyse for tilveiebringelse av den tilsvarende 5- eller 7- lavere-alkylsul-finylxanton-2-karboksylsyre eller 5- eller 7- lavere-alkylsul-fonylxanton-2-karboksylsyre, respektivt, eller alkylesterne derav. De således erholdte forbindelser omdannes om ønsket til
farmasøytisk akseptable ikke-toksiske estere, amider eller salter derav. Eller et erholdt salt omdannes til den tilsvarende syre.
Inkludert blant de fremstilte forbindelser er således (1) C-5 og C-7 lavere alkylsulfinyl-substituerte xanton-2-karboksylsyreforbindelser med følgende formler:
og farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske estere, amider og salter av disse forbindelser, hvor hver R<1> er lavere alkyl, og 2) C-5 og C-7 lavere alkylsulfonylsubstituerte xanton-2-karboksylsyreforbindelser med følgende formler:
og farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske estere, amider og salter av disse forbindelser, hvor hver R 2 er lavere alkyl.
Forbindelsene kan anvendes for å lette symptomer for-bundet med allergiske tilstander, f.eks. slike som frembringes ved antigen-antilegeme (allergiske) reaksjoner. Således hemmes effektene av den allergiske reaksjon ved at de aktive bestanddeler tilføres i en effektiv mengde. Uten å være bundet av teorier eller hypoteser antar man at forbindelsene virker ved at man hemmer frigjøringen og/eller virkningen av toksiske produkter, f.eks. histamin, 5-hydroksytryptamin, langsomt frigjør-ende forbindelser (SRS-A), samt andre forbindelser, som fremstilles som et resultat av en kombinasjon av et spesifikt antistoff og antigen (allergisk reaksjon). Disse egenskaper gjør forbindelsene spesielt brukbare ved behandling av forskjellige allergiske tilstander.
Forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan også brukes som muskelavspennende midler, f.eks. som bronkiedilatorer, og kan derfor brukes ved behandling av lidelser hvor slike midler kan anvendes, f.eks. ved behandling av bronkie-konstriksjon. Forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er også vasodilatorer, og kan følgelig brukes ved behandling av tilstander hvor slike midler kan anvendes, f.eks.
ved nyre- og hjertelidelser.
De nye forbindelser kan anvendes i farmasøytiske preparater som kan brukes for å hemme effektene av en allergisk reaksjon, og hvor nevnte preparat omfatter en effektiv mengde av en forbindelse med ovenstående generelle formler, i bland-
ing med et farmasøytisk akseptabelt ikke-toksisk bæremiddel.
Fra norsk ålment tilgjengelig søknad 4538/70 er det kjent beslektede xanton-2-karboksylsyreforbindelser. De forbindelser som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse har imidlertid biologiske aktiviteter som er overlegne i forhold til de til forbindelsene i nevnte søknad, hvilket også fremgår fra de senere angitte sammenligningsdata. Videre beskrives det i norsk ålment tilgjengelige søknad 2493/72 visse substituerte xanton-2-karboksylsyreforbindelser som er beslektet med forbindelser med formel (A). De sistnevnte, nye forbindelser har en felles, men uventet overlegen og fordelaktig effekt av samme type, men ikke samme grad som forbindelsene i søknad 2493/72.
I praksis vil en effektiv mengde av en forbindelse fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse eller et farmasøytisk preparat inneholdende en slik forbindelse tilføres på enhver kjent akseptabel måte, enten enkeltvis eller sammen med en annen eller flere forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse eller andre farmasøytisk aktive bestanddeler slik som anti-biotika, hormonforbindelser etc. Disse forbindelser eller preparater kan således tilføres oralt, topisk, parenteralt eller ved inhalering i form av enten et fast stoff, en væske eller en gassformet dose, såsom tabletter, suspensjoner eller aerosoler. Tilføringen kan skje ved enkle enhetsdoser enten ved kontinuer-lig terapi eller i enkle doser ad libitum. De nye forbindelser anvendes fortrinnsvis når man ønsker å lette visse spesielle symptomer, vanligvis_umiddelbart, men kan også anvendes ved kon-tinuerlig eller profylaktisk behandling.
Det som er nevnt ovenfor, graden av den tilstand som skal behandles, pasientens alder etc, er alle faktorer som må tas i betraktning når man ønsker å bestemme den effektive dose, som følgelig kan variere innen meget vide grenser. Vanligvis vil den effektive dose variere fra 0,005 til 100 mg pr. kg kroppsvekt pr. døgn, fortrinnsvis fra 0,01 - 100 mg pr. kg kroppsvekt pr. døgn. Sagt på en annen måte kan den effektive dose variere fra 0,5-til 7000 mg pr. pasient pr. døgn.
Brukbare farmasøytiske bærestoffer for fremstilling av preparatene, kan være faste stoffer, væsker eller gasser. Preparatene kan således være i form av tablett, piller, kapsler, pulvere, sammensetninger for forlenget frigjøring, oppløsninger, suspensjoner, eleksirer, aerosoler etc. Bærestoffene kan velges fra forskjellige oljer slik som petroleum, animalske oljer, vegetabilske eller syntetiske oljer, f.eks. jordnøttolje, soya-olje, mineralolje og sesamolje. Vann, saltoppløsninger, vandig dekstrose og.glykoler er foretrukne flytende bærestoffer, spesielt for injiserbare oppløsninger. Egnede farmasøytiske fortynn-ingsstoffer er stivelse, cellulose, talkum, glukose, laktose, sukrose, gelatin, malt, ris hvetemel, kalk, silisiumdioksydgel, magnesiumstearat, natriumstearat, glycerylmonostearat, natrium-klorid, tørket skummet melk, glycerol, propylenglykol, vann og etanol. Egnede farmasøytiske bærestoffer og fortynningsmidler sammen med deres sammensetninger er beskrevet i "Remingtons Pharmaceutical Sciences" av E.W. Martin. Slike preparater vil i alle tilfeller inneholde en effektiv mengde av den aktive- forbindelse sammen med en egnet mengde av bærestoffet, slik at man kan fremstille passende doser for ethvert egnet formål.
Forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse viser aktivitet som nemmere av effekter av allergiske reaksjoner slik dette kan måles ved hjelp av prøver som indikerer slik aktivitet, f.eks. passiv kutan anafylakse, slik dette i alt vesentlig er beskrevet, f.eks. av J. Goose et al., Immunology, 16, 749 (1969). Spesielt foretrukne er 7-metylsulfinylxanton-2-karboksylsyre og natrium-7-metylsulfinyl-xanton-2-karboksylat.
De nye forbindelsene fremstilles ved hjelp av følgende reaksjonsskjema:
1 2
hvor hver av gruppene R og R er som definert ovenfor, og hver
5 7 8 5 7
av gruppene R , R og R er lavere alkyl, R og R fortrinnsvis. metyl, R er hydrogen eller lavere alkyl, og halogen er brom, klor, fluor eller jod, fortrinnsvis brom.
Som vist ovenfor, blir en orto- eller parasubstituert (OR ) fenol (2) kondensert med en 1,3-dikarbo(lavere)alkoksy-4-halogenbenzenforbindelse (1) i nærvær av kobberoksyd, eventuelt i et organisk, flytende reaksjonsmedium, fortrinnsvis et organisk amid såsom dimetylacetamid, dimetylformamid, N-metylpyrrolidon, tetrametylurea etc, hvorved man får fremstilt den tilsvarende 1,3-dikarbo(lavere)alkoksy-4-(o- eller p-substituerte fenyl-oksy)-benzenforbindelse (3).
Reaksjonen blir fortrinnsvis utført i et inert organisk reaksjonsmedium av den type som er angitt ovenfor, eller i en egnet blanding av ett eller flere slike media. Reaksjonen blir fortrinnsvis utført ved temperaturer fra ca. 80 til ca. 220°C, fortrinnsvis fra 120 til 200°C, i et tidsrom som er tilstrekkelig til å fullføre reaksjonen, d.v.s. fra ca. 2 til ca.
24 timer.
Reaksjonen forbruker reaktantene på basis av 1 mol av den substituerte fenol pr. 1 mol av dikarbo-(lavere)karbooksy-halogenbenzen pr. 0,5 mol kobberoksyd. De reaktantmengder som anvendes er imidlertid ikke kritiske, og den forønskede forbindelse (3) kan oppnås ved varierende mengdeforhold. I de foretrukne utførelser blir reaksjonen gjennomført ved å omsette fra ca. 1 til ca. 3 mol av den substituerte fenolforbindelse med fra ca. 1 til ca. 1,2 mol av nevnte dikarbo(lavere)karboksylhalo-genbenzenforbindelse i nærvær av fra ca. 0,5 til ca. 0,6 mol kobberoksyd. Det inerte organiske reaksjonsmedium, hvis et sådant anvendes, kan brukes i oppløsende mengder.
Den således fremstilte forbindelse (3) blir deretter basehydrolysert til det tilsvarende 1,3-dikarboksy-4-(o- eller p-substituerte fenyloksy)-benzen (4). De anvendte hydrolysebe-tingelser kan være av enhver kjent typ;e. Vanligvis vil hydro-lysereaksjonen bli utført ved å anvende et alkalimetallhydrok-syd ved temperaturer fra ca. 60 til ca. 90°C, i et tidsrom tilstrekkelig til å fullføre reaksjonen, d.v.s. fra ca. 15 til ca. 60 minutter, fortrinnsvis i nærvær av et inert organisk reaksjonsmedium, f.eks. av den type som normalt anvendes ved organisk-kjemiske reaksjoner av denne type, f.eks. en vandig alkanolopp-løsning. Skjønt 2 mol av basen er nødvendig pr. mol av forbindelsen (3), er de anvendte mengder ikke kritiske for å frembringe den forønskede hydrolyse. Man anvender fortrinnsvis fra ca. 3
til ca. 5 mol base pr. mol av forbindelsen (3), og det anvendte reaksjonsmedium, hvis et sådant brukes, brukes i oppløsende mengder.
Den således fremstilte disyreforbindelse (4) blir så cyklisert med fosforylklorid, tionylklorid, svovelsyre, hydro-genfluorid, eller fortrinnsvis polyfosforsyre (PPA), hvorved man får den tilsvarende 5- eller 7-substituerte xanton-2-kar-boksylsyreforbindelse (5). Reaksjonen kan fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, utføres i et inert organisk reaksjonsmedium av den type som vanligvis anvendes ved slike reaksjoner, f.eks. dimetylsulfoksyd, sulfolan, benzen, toluen etc. Reaksjonen blir utført ved temperaturer fra ca. 60 til ca. 180°C i et tidsrom tilstrekkelig til å fullføre reaksjonen, d.v.s. fra ca. 15 til ca. 90 minutter.
Skjønt reaksjonen forbruker reaktantene på basis av
1 mol av forbindelsen (4) pr. mol cykliseringsreagens, kan reaksjonen utføres ved å anvende ethvert mengdeforhold av disse reak-tanter. I den foretrukne utførelse blir imidlertid reaksjonen utført ved å anvende fra ca. 20 til ca. 50 mol av cykliserings-midlet pr. mol av utgangsforbindelsen (4).
De således fremstilte 5- og 7-lavere alkoksy-xanton-2-karboksylsyreforbindelser (5, R 6 = lavere alkyl) omdannes til de respektive 5- og 7-hydroksyforbindelser (5, R = hydrogen)
ved behandling med hydrobromsyre eller hydrojodsyre og eddiksyre. Denne reaksjon utføres ved en temperatur fra ca. 100 til ca. 160°C. De således fremstilte 5- og 7-hydroksysyreforbind-elser blir så forestret (R^) til forbindelser med formel (6). Denne reaksjon utføres med en eteroppløsning av en diazoalkan såsom diazometan og diazoetan eller med det forønskede lavere alkyljodid i nærvær av litiumkarbonat ved romtemperatur eller med den forønskede lavere alkanol i nærvær av et spor av svovelsyre under tilbakeløp.
De fremstilte hydroksysyreestere (6) blir så behandlet med et dialkyltiokarbamoylklorid, f.eks. dimetyltiokarbamoylklorid i nærvær av en base såsom et alkalimetallhydrid, og i et organisk flytende reaksjonsmedium, fortrinnsvis et organisk amid av den type som ble angitt ovenfor i forbindelse med reaksjonen (1+2=3), hvorved man får de forønskede produkter (7). Denne reaksjon utføres ved temperaturer fra ca. 20 til ca. 100°C, fortrinnsvis fra ca. 60 til ca. 80°C, og i et tidsrom tilstrekkelig til å fullføre reaksjonen, d.v.s. fra ca. 1 til ca. 6 timer.
I den foretrukne utførelse blir reaksjonen utført ved å omsette fra ca. 1,1 til ca. 1,5 mol dialkyltiokarbamoylklorid pr. mol av forbindelse med formel (6).
Produktforbindelsene (7) blir så omleiret ved en reaksjon ved en temperatur fra ca. 200 til ca. 250°C, fortrinnsvis fra ca. 220 til ca. 230°C og i et tidsrom fra ca. 1 til ca. 8 timer og i nærvær av et organisk medium såsom sulfolan, nitro-benzen, trietylenglykol etc, som fortrinnsvis anvendes i opp-løsende mengder, hvorved man får forbindelse (8).
Disse forbindelser (8) blir så omdannet til de tilsvarende 5- og 7-merkaptosyreforbindelser (9) med en basehydro-lyse av den type som er beskrevet ovenfor for fremstilling av forbindelser (4) fra (3). De forønskede 5- og 7-lavere alkyltio-eteresterforbindelser (10) kan så fremstilles som beskrevet ovenfor, (f.eks. 5-46) eller ved å omsette forbindelsene (9) med et lavere alkylhalogenid i nærvær av en base såsom kaliumkarbonat og i et organisk flytende reaksjonsmedium av den type som er nevnt ovenfor. Reaksjonen utføres ved temperaturer varierende fra ca. 20 til ca. 80°c, fortrinnsvis fra ca. 50 til ca. 60°C og i et tidsrom tilstrekkelig til å fullføre reaksjonen, d.v.s. fra ca. 2 til ca. 16 timer.
Hydrolyse av nevnte ester (10) slik det er beskrevet ovenfor (f.eks. 3-> 4) gir de forønskede 5- og 7-(lavere alkyltio)-syreforbindelser (11).
Forbindelse (10) kan oksyderes med en persyre, f.eks. pereddiksyre, m-klorperbenzosyre, p-nitroperbenzosyre, pereftal-syre, etc, for derved å gi forbindelser (12) som så kan hydrolyseres som beskrevet ovenfor til de tilsvarende 5- og 7-lavere alkyl-sulfinylsyreforbindelser (14). Oksyderingen utføres fortrinnsvis i et flytende reaksjonsmedium såsom et klorinert hydro-karbon, f.eks. kloroform, metylenklorid eller karbontetraklorid. Reaksjonen utføres ved temperaturer fra ca. 0 til ca. 60°C, fortrinnsvis fra ca. 20 til ca. 30°C og i et tidsrom tilstrekkelig til å fullføre reaksjonen, d.v.s. fra ca. 1 til ca. 6 timer. I den foretrukne utførelse blir reaksjonen utført ved å anvende fra ca. 1 til ca. 1,1 mol av parsyren.
Alternativt kan forbindelsene (10) oksyderes med et overskudd av hydrogenperoksyd, hvorved man får- forbindelser (13) som så kan hydrolyseres som beskrevet ovenfor til de forønskede 5- og 7-lavere alkylsulfonylsyreforbindelser (15). Peroksyd-oksyderingen utføres fortrinnsvis i et flytende reaksjonsmedium såsom en lavere karboksylsyre, f.eks. eddiksyre eller propionsyre. Reaksjonen blir videre utført ved temperaturer fra ca. 20 til ca. 100°C, fortrinnsvis fra ca. 80 til ca. 90°C, og i et tidsrom tilstrekkelig til å fullføre reaksjonen, d.v.s. fra ca. 30 minutter til ca. 3 timer. I den foretrukne utførelse blir reaksjonen utført ved å omsette fra ca. 5 til ca. 10 mol hydrogenperoksyd pr. mol av forbindelsen (10).
Under nevnte oksydering, og spesielt når man anvender
en persyre, kan man få fremstilt en blanding av produktene (12) og (13); Hvis dette er tilfelle, kan blandingen hensiktsmessig skilles, f.eks. via kromatografi for å isolere de oksyderte produkter .
De ovennevnte oksydasjonstrinn kan også anvendes på utgangsforbindelsene (11) hvorved man får de respektive produkter (14) eller (15) uten å anvende et annet hydrolysetrinn.
Videre kan visse forbindelser fremstilles ved hjelp av følgende reaksjonsskjema:
9
hvor R er lavere alkyl.
Som angitt ovenfor under reaksjonsskjerna B kan alkyltio-fenolene (2'), som ellers tilsvarer forbindelsene '(2)>. kon-denseres med forbindelse (1), slik det er beskrevet ovenfor, hvorved man får alkyltioaduktet (3'). Denne forbindelse kan så behandles som beskrevet ovenfor under henvisning til reaksjonsskjema A, hvorved man får den angitte disyreforbindelse (4') og (alkyltio) -xanton-2-karboksylsyren (11') som så kan omdannes til sulfinyl- og sulfonylforbindelser (12, 13, 14 og 15) .
En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av ovennevnte mellomprodukter 5- og 7-hydroksy- og lavere alkoksyfor-bindelser (5) kan angis på følgende måte:
hvor R og halogen er som definert ovenfor.
I denne fremgangsmåte kan en passende fenol (2) behandles med 1,3-dimetyl-4-halogen- (fortrinnsvis jod) benzen (19) som beskrevet ovenfor, for fremstilling av det tilsvarende 1,3-dimetyl-4-fenyloksybenzen (20). Denne forbindelse blir så oksydert, f.eks. med kaliumpermanganat i vandig t-butanol (21). Den fremstilte forbindelse blir så ringsluttet som beskrevet ovenfor, hvorved man får den tilsvarende xanton-2-karboksylsyre (5), som deretter kan behandles som beskrevet ovenfor for fremstilling av forbindelser med formel (A).
Syreesterne av xanton-2-karboksylsyrene kan fremstilles som beskrevet ovenfor (f.eks. 5—>6) .
Amidene av xanton-2-karboksylsyrene kan fremstilles
ved å behandle syrene med tionylklorid fulgt av en behandling med vannfri ammoniakk eller et lavere alkyl- eller di-lavere alkylamin. I de lavere alkylsulfinylserier blir karboksylsyre-amidene fortrinnsvis fremstilt på det tilsvarende (lavere alkyltio)-trinn fulgt av en oksydasjon slik det er beskrevet ovenfor.
Saltene av xanton-2-karboksylsyrene kan fremstilles
ved å behandle de tilsvarende syrer med en farmasøytisk akseptabel base. Representative salter fremstilt fra slike farmasøytisk akseptable baser er natrium, kalium, litium, ammonium, kalsium, magnesium, 2- og 3-verdig jern, sink, mangano, mangani, aluminium, trimetylamin, trietylamin, tripropylamin, 6 -(dimetylamino)etanol, trietanolamin, 6-(dietyl-amino)etanol, arginin, lysin, histidin, N-etylpiperidin, hydrabamin, cholin, betain, etylendiamin, glukoseamin, metylglucamin, teobromin, puriner, piperazin, piperidin, polyaminharpikser, kaffein, prokainsalter. Reaksjonen utføres i en vandig oppløsning enten alene eller sammen med et inert, vannblandbart oppløsningsmid-del ved temperaturer fra 0 til 100°C, fortrinnsvis ved romtemperatur. Typiske inerte, vannblandbare organiske oppløs-ningsmidler er metanol, etanol, isopropanol, butanol, aceton, dioksan og tetrahydrofuran.. Når man ønsker å fremstille toverdige metallsalter såsom kalsiumsalter eller magnesiumsalter, så kan den frie syre behandles med ca. 1 molekvivalent av den farma-søytiske akseptable base. Når man ønsker å fremstille aluminium-salter av syrene, anvender man ca. 1 molekvivalent av den farmasøytisk akseptable base.
Kalsium- og magnesiumsaltene av syrene fremstilles ved å behandle de tilsvarende natrium- og kaiiumsalter av syrene med minst 1 molekvivalent av henholdsvis kalsiumklorid eller magnesiumklorid i en vandig oppløsning, enten alene eller sammen med et inert vannblandbart organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer fra 20 til 100°C..
Aluminiumsaltene av syrene fremstilles ved å behandle syrene med minst 1 molekvivalent av et aluminiumalkoksyd, slik som aluminiumtrietoksyd, aluminiumtripropoksyd i et hydrokarbonoppløsningsmiddel slik som benzen, xylen og cykloheksan ved temperaturer fra 20 til 115°C.
Med betegnelsen "lavere alkyl" forstås en lavere alkyl-gruppe som inneholder fra 1-5 karbonatomer, heri innbefattet rette og grenede grupper og cykliske alkylgrupper, f.eks. metyl, etyl, ri-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek.-butyl, t-butyl, n-pentyl> isopentyl, sek.-pentyl, t-pentyl, cyklopropyl, cyklo-butyl og cyklopentyl. Med betegnelsen "lavere alkoksy" forstås gruppen "0-lavere alkyl", hvor "lavere alkyl" er som definert ovenfor.
Med betegnelsen "farmasøytisk akseptable, ikke toksiske estere, amider og salter" forstås henholdsvis en "lavere alkyl"-ester, idet "lavere alkyl" er som definert ovenfor, en usub-stituert mono (lavere) alkyj. eller di (lavere) alkyl . substituert amin, idet "lavere alkyl" er som definert ovenfor, samt et salt som definert ovenfor.
I de lavere alkylsulfinylserier har de fremstilte forbindelser et asymmetrisk karbonatom. Foreliggende fremgangsmåte gir både d- og 1- samt dl-former, og alle disse er således omfattet av foreliggende oppfinnelse. Hvis det er ønskelig kan de angitte isomere skilles på vanlig måte, f.eks. ved dannelse av alkaloidsalter av produktene eller ved å anvende fraksjonert utkrystallisering.
Den nomenklatur som er anvendt her, er i overensstem-melse med Chemical Abstracts 56 Subject Index (1962 , januar-juni) .
Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.
Fremstilling 1.
En blanding av 4,188 g 1,3-dikarbometoksy-4-brom-benzen, 2,85 g p-metoksyfenol, 1,32 g kobberoksyd i 20 ml dimetylacetamid ble oppvarmet til 160°C og holdt på denne temperatur under omrøring og under en nitrogenatmosfære. Etter at en tynnsjiktprøve viste at reaksjonen i alt vesentlig var fullsten-dig, ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann og ekstrahert med dietyleter : metylenklorid (3 : 1). Ekstraktene ble kromatografert på 150 g aluminiumoksyd, og de ensartede fraksjoner kombinert, hvorved man fikk 1,3-dikarbometoksy-4-(p-metoksy-fenyloksy)-benzen, olje. 1., 3-dikarbometoksy-4-(p-metoksyfenyloksy) -benzen (3 g) ble kombinert med 150 ml 5% kaliumhydroksyd i metanol. Den resulterende blanding ble kokt under tilbakeløp i 1 time, deretter surgjort, avkjølt og filtrert, hvorved man fikk 1,3-di-karboksy-4-(p-metoksyfenyloksy)-benzen, smeltepunkt 223-225°C. 2 g 1,3-dikarboksy-4-(p-metoksyfenyloksy)-benzen i 20 ml konsentrert svovelsyre ble omrørt ved 80°C i 1 time. Deretter ble reaksjonsblandingen helt over i 200 ml isvann, og den resulterende blanding oppvarmet på et dawpbad i 15 minutter. Blandingen ble avkjølt og filtrert, hvoretter bunnfallet ble vasket med vann og så omkrystallisert fra eddiksyre, hvorved man fikk 7-metoksy-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 280-281°C.
På lignende måte fremstilles 5-metoksyxanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 329-331°c.
Fremstilling 2.
Metoden i fremstilling 1 anvendes på de tilsvarende 4-(lavere alkyltio)-fenol-utgangsforbindelser for derved å få fremstilt de tilsvarende C-5 og C-7-(lavere alkyltio)-substituerte forbindelser, d.v.s. 7-(metyltio)xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 298-300°C, 5-(metyltio)-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 305-307°C, 7-(isopropyltio)-xanton-2-karboksylsyre, 278-280°C og 7-cyklo-pentyltio)-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 281-282°C.
Fremstilling 3.
Fremgangsmåten fra eksempelfremstilling 1 ble gjentatt, idet man anvendte o-hydroksyfenol og p-hydroksyfenol som utgangsforbindelser, hvorved man henholdsvis fikk fremstilt 5-hydroksyxanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt > 300°C og 7-hydroksy-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt> 300°C.
Fremstilling 4.
En blanding av 51,5 g 1,3-dimetyl-4-jodbenzen (4-jod-m-xylen), 40 g p-metoksyfenol, 16 g kobberoksyd i 300 ml dimetylacetamid ble oppvarmet til kokepunktet og holdt under til-bakeløp (190°c) i 144 timer under røring og under en nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen ble så helt over i isvann og ekstrahert med eter, hvoretter ekstraktene ble filtrert gjennom 500 g aluminiumoksyd i heksan, noe som ga 1,3-dimetyl-4-(p-metoksyfenyloksy)-benzen, olje.
En blanding av 41 g 1,3-dimetyl-4-(p-metoksyfenyloksy)-benzen, 300 g kaliumpermanganat, 500 ml t-butanol og 7 50 ml vann ble oppvarmet til kokepunktet og holdt på dette i 3 timer. Deretter avdestillerte man t-butanolen, reaksjonsblandingen ble filtrert, det klare filtrat surgjort, hvoretter bunnfallet av 1, 3-dikarboksy-4-(p-metoksyfenyloksy)-benzen ble isolert ved sugefiltrering og deretter vasket med vann, smeltepunkt 223 - 225°C.
Det således fremstilte 1,3-dikarboksy-4-(p-metoksy-fenyloksy)-benzen ble så ringsluttet som beskrevet i fremstilling 1 eller 5 til 7-metoksyxanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 280-281°C som så kan omdannes til 7-hydroksyxanton-2-karboksylsyre.
Fremstilling 5.
En blanding av 15,5 g 1,3-dimetyl-4-brombenzen, 10,5
g o-metoksyfenol, 4,65 g kobberoksyd, 40 ml tetrametylurea og 75 ml N-metylpyrrolidon ble rørt ved 165°C i 96 timer. Den resulterende blanding ble fortynnet med vann og ekstrahert med metylenklorid. Metylenkloridekstraktene ble kromatografert på 300 g aluminiumoksyd med en gradvis eluering, idet man anvendte hexan : eter, hvorved man fikk 1,3-dimetyl-4-(o-metoksyfenyl-oksy ) -benzen, olje.
En blanding av 12 g 1,3-dimetyl-4-(o-metoksyfenyloksy)-benzen, 72 g kaliumpermanganat, 200 ml t-butanol og 3 50 ml vann ble kokt under tilbakeløp i 4,5 timer. Deretter ble t-butanolen avdestillert, og reaksjonsblandingen frafiltrert. Filtratet ble surgjort, noe som ga 1,3-dikarboksy-4-(o-metoksyfenoksy)-benzen som kan omkrystalliseres fra benzen : heptan, smeltepunkt 229 -230°C.
En blanding av 3 g 1,3-dikarboksy-4-(o-metoksyfenyl-oksy) -benzen, 75 ml polyfosforsyre og 75 ml sulfolan ble rørt ved 125°C i 2 timer. Deretter ble reaksjonsblandingen helt over i vann, filtrert og bunnfallet vasket. Dette bunnfall ble så omkrystallisert fra eddiksyre (trekull), noe som ga 5-metoksy-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 329-331°C, som så kan omdannes til 5-hydroksyxanton-2-karboksylsyre.
Fremstilling 6.
En blanding av 11 g 7-metoksyxanton-2-karboksylsyre (fremstilt som beskrevet i fremstilling 1 og 4)i 100 ml konsentrert vandig hydrogenjodid og 100 ml eddiksyre ble kokt under tilbakeløp i 4 timer. Deretter ble blandingen avkjølt, fortynnet med vann og filtrert. Bunnfallet ble vasket og tørket, hvorved man fikk 7-hydroksyxanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt
> 300°C.
En blanding av 4 g 7-hydroksyxanton-2-karboksylsyre, 10 g metyljodid og 10 g litiumkarbonat i 50 ml dimetylformamid ble rørt ved romtemperatur i 16 timer. Deretter ble reaksjonsblandingen helt over i fortynnet saltsyre-is, og den resulterende blanding ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble filtrert gjennom aluminiumoksyd, hvorved man fikk metyl-7-hydroksy-xanton-2-karboksylat som kan omkrystalliseres fra metanol, smeltepunkt 279-281°C.
En oppløsning av 6,2 g metyl-7-hydroksyxanton-2-kar-boksylat i 100 ml dimetylformamid ble tilsatt 1 g natrium-hydrid. Blandingen ble omrørt i 10 minutter ved romtemperatur under nitrogen. 3 g dimetyltiokarbamoylklorid ble så tilsatt og den resulterende blanding omrørt ved 7 0°C i 6 timer og deretter ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble så helt over i 200 mi vann inneholdende 1 ml eddiksyre, og den resulterende blanding filtrert, det faste stoff tørket, hvorved, man fikk metyl-7-di-metyl-tiokarbamoyloksyxanton-2-karboksylat, smeltepunkt 230-231°C.
8 g metyl-7-dimetyltiokarbamoyloksyxanton-2-karboksylat i 150 ml sulfolan ble rørt ved 230°C under nitrogen. Etter totalt 6 timer ved disse betingelser, indikerte en tynnsjikt-kromatografiprøve at utgangsmaterialet var forsvunnet. Blandingen ble avkjølt til 80°C, hvoretter 150 ml varmt vann langsomt ble tilsatt. Blandingen ble så avkjølt, og det filtrerte faste stoff vasket med vann og tørket til metyl-7-(dimetylkarbamoyl-tio)-xanton-2-karboksylat, smeltepunkt 228-229°c.
7,5 g metyl-7-(dimetylkarbamoyltio)-xanton-2-karboksylat, 10 g kaliumhydroksyd og 250 ml 80% vandig etanol ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Deretter ble 250 ml vann tilsatt, og blandingen behandlet med trekull, filtrert og deretter surgjort. Pro-duktet ble frafiltrert og tørket, hvorved man fikk 7-merkapto-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt> 300°C.
På lignende måte ble 5-merkaptoxanton-2-karboksylsyre fremstilt fra metyl-5-hydroksyxanton-2-karboksylat, smeltepunkt } 300°C, . kfr. fremstilling 3 og 5.
Fremstilling 7.
En blanding av 3 g 7-merkaptoxanton-2-karboksylsyre i 150 ml dimetylformamid, 5 ml metyljodid og 5 ml kaliumkarbonat (se fremstilling 6) ble omrørt i 16 timer ved 60°C. Blandingen ble så helt over i fortynnet saltsyre, og den resulterende blanding ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble kromatografert på aluminiumoksyd (metyienklorid), hvorved man fikk metyl-7-(metyltio)-xanton-2-karboksylat (d.v.s. metyl-7-tiometoksy-xanton-2-karboksylat) som kan omkrystalliseres fra metylenklorid/metanol, smeltepunkt 164-166°C.
En blanding av 580 mg metyl-7-(metyltio)-xanton-2-karboksylat, 30 ml etanol, 5 ml mettet natriumkarbonatoppløsning og 5 ml vann ble kokt under tilbakeløp i 1 time. Blandingen ble så avkjølt, surgjort, hvoretter bunnfallet ble frafiltrert, hvorved man fikk 7-(metyltio)-xanton-2-karboksylsyre (d.v.s. 7-tio-metoksy-xanton-2-karboksylsyre), smeltepunkt 298-300°C, som også ble fremstilt på den fremgangsmåte som er angitt i fremstilling 2 .
En blanding av 0,8 g 7-merkaptoxanton-2-karboksylsyre,
2 ml 2-brompropan og overskudd av kaliumkarbonat i 50 ml dimetylformamid ble omrørt i 24 timer ved 7 5°C. Fortynnet saltsyre og etanol ble tilsatt det faste stoff frafiltrert og vasket. Det faste stoff ble så forsåpet med natriumkarbonat i vandig metanol (30 minutters koking under tilbakeløp). Den alkal-iske oppløsning ble fortynnet med vann, behandlet med trekull, filtrert og så surgjort, hvorved man fikk 7-(isopropyltio)-xanton-2-karboksylsyre som kan omkrystalliseres fra tetrahydrofuran/etylacetat, smeltepunkt 278-280°C.
På lignende måte (som et alternativ til fremgangsmåten fra fremstilling 2), ble følgende forbindelser fremstilt fra de respektive utgangsforbindelser: 5-(metyltio)-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 305-307°C, og
7-(cyklopentyltio)-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 281-282°C.
Eksempel 1.
764 mg metyl-7-(metyltio)-xanton-2-karboksylat, 2 ml hydrogenperoksyd (30%) og 40 ml eddiksyre ble oppvarmet på et dampbad (80°C) i 90 minutter. En tynnsjiktskromatografiprøve viste da et fravær av utgangsforbindelsen. Blandingen ble fortynnet med 60 ml varmt vann og blandingen så avkjølt, det faste stoff frafiltrert og tørket, hvorved man fikk metyl-7-metyl-sulfonylxanton-2-karboksylat som kan omkrystalliseres fra eddiksyre/vann, smeltepunkt 268-269°C.
660 mg metyl-7-metylsulfonylxanton-2-karboksylat, 1 g kaliumhydroksyd og 60 ml 80% vandig etanol ble kokt under til-bakeløp i 30 minutter. Blandingen ble filtrert, surgjort, hvoretter det faste stoff ble frafiltrert til 7-metyl-sulfonyl-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt> 320°C.
Eksempel 2.
927 mg metyl-7-(metyltio)-xanton-2-karboksylat i 60
ml metylenklorid ble avkjølt til 0°c (is). 555 mg m-klorperbenzosyre ble så tilsatt, og blandingen omrørt ved 0°C i 75 minutter. Reaksjonsblandingen ble så filtrert gjennom aluminiumoksyd og vasket med metylenklorid, hvorved man fikk metyl-7-metylsulfinylxanton-2-karboksylat som kan omkrystalliseres fra benzen/heptan, smeltepunkt 186-188°C.
720 mg metyl-7-metylsulfinylxanton-2-karboksylat, 75 ml etanol og 10 ml 5% natriumhydroksyd ble kokt under tilbake-løp i 30 minutter. Blandingen ble avkjølt, delvis fordampet og så surgjort. Bunnfallet ble frafiltrert, vasket og tørket, hvorved man fikk 7-metylsulfinylxanton-2-karboksylsyre som kan omkrystalliseres fra eddiksyre, smeltepunkt ) > 300°C .
På lignende måte fikk man fremstilt 5-metylsulfinyl-xanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt 292-294°C.
Fra de respektive utgangsstoffer kan man på lignende måte fa fremstilt de følgende forbindelser: 7-isopropylsulfinylxanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt
> 30 0°C, og
7-cyklopentylsulfinylxanton-2-karboksylsyre, smeltepunkt
> 400°C.
Fremgangsmåten fra eksempel 1 kan også anvendes på de tilsvarende syreutgangsforbindelser, hvorved man får de samme produkter uten å anvende hydrolysetrinnet.
Eksempel 3.
En blanding av 4,5 g 7-metyl-sulfinylxanton-2-karboksylsyre, 10 g metyljodid og 10 g litiumkarbonat i 75 ml dimetylformamid ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Deretter ble reaksjonsblandingen helt over i fortynnet saltsyre-is, og det resulterende bunnfall ble frafiltrert og vasket til metyl-7-metylsulfinylxanton-2-karboksylat, smeltepunkt, 186-188°C.
Ved anvendelse av n-pentyljodid fikk man på samme måte: iso-penty1-7-metylsulfinylxanton-2-karboksylat, smeltepunkt 122-123°C.
Som beskrevet ovenfor kan man på tilsvarende måte få fremstilt andre xanton-2-karboksylsyrer inneholdende substi-tuenter i C-5 eller C-7-stillinger, og disse kan omdannes til de tilsvarende syreestere, f.eks.: metyl-7-metylsulfonylxanton-2-karboksylat, smeltepunkt 268-269°C.
Eksempel 4.
En oppløsning av 10 g 7-metylsulfinylxanton-2-karboksylsyre i 200 ml etanol ble tilsatt den teoretiske mengde natriumhydroksyd oppløst i 200 ml 90% etanol. Reaksjonsblandingen ble så konsentrert i vakuum, hvorved man fikk natrium-7-metylsul-finyl-xanton-2-karboksylat, smeltepunkt> 300°C.
På lignende måte kunne man fremstille kalium- {smeltepunkt 350°C (dekomp.)] og litiumsaltene. Tilsvarende, ved å er-statte natriumsaltet ved et annet passende metallsalt, f.eks. kalsiumklorid, manganklorid etc, kan man fremstille andre xanton-2-karboksylsyresalter såsom: magnesium-7-metylsulfinylxanton-2-karboksylat, smeltepunkt 372-374°c, kalsium-7-metylsulfinylxanton-2-karboksylat, smeltepunkt>400°c.
På tilsvarende måte kan xanton-2-karboksylsyresaltene av andre C-5- eller C-7-substituerte xanton-2-karboksylsyrer fremstilles, f.eks.: natrium-5-metylsulfonylxanton-2-karboksylat,
smeltepunkt 3 00°C.
Eksempel 5.
En blanding av 50 ml konsentrert vandig ammoniakk i 500 ml metanol ble tilsatt 20 g 7-sulfamoylxanton-2-karboksylsyre. Den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer og så fordampet til tørrhet, hvorved man fikk ammoniumsaltet av 7-sulfa-moylxanton-2-karboksylsyre.
En oppløsning av 10 g 7-sulfamoylxanton-2-karboksylsyre i 50 ml tionylklorid ble oppvarmet under tilbakeløp i 1 time. Deretter ble oppløsningen fordampet til tørrhet, hvorved man fikk det tilsvarende syreklorid som ble tilsatt en konsentrert ammoniakalsk eteroppløsning, Den resulterende opp-løsning ble fordampet, hvorved man fikk 7-metylsulfinyl-xanton-2-karboksamid, smeltepunkt 231-293°C.
Følgende fremgangsmåter viser en testmetode for forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen.
Normale hunnrotter (Spraque-Dawley) med kroppsvekt på 150 - 200 g ble passivt sensitivert intradermalt ved injeksjon av et rotte-antieggalbumin reaginisk serum. Etter 24 timer ble hver rotte injisert med 1 ml 0,5% Evans blue, 1 mg eggalbumin + 0,20 mg 7-metylsulfinylxanton-2-karboksylsyre. Kontroll-rottene fikk ingen 7-metylsulfinylxanton-2-karboksylsyre. Blå-farging av huden ble så registrert 15 - 25 minutter senere. De rottene som mottok 7-metyl-sulfinylxanton-2-karboksylsyre viste en 100% hemming av den allergiske reaksjon, mens kontroll-rottene viste ingen hemming.
Den ovennevnte fremgangsmåte ble gjentatt ved å anvende 7-metylsulfonylxanton-2-karboksylsyre med tilsvarende resultater. Fremgangsmåten ble også gjentatt ved å anvende oral tilførsel med tilsvarende resultater.
C-5 og C-7-substituerte xanton-2-karboksylsyreforbind-elssr ble tilført i en dose på 5 mg pr. dyr ca. 15 minutter før forsøket. 20 - 30 minutter etter dette ble graden av hudfarging avlest med tilsvarende resultater.
En hemming av reaginisk antigen-antilegeme-reaksjoner
i rotter anses som representativ for en hemming også av reagin-iske antigen-antilegemereaksjoner hos mennesker som opptrer under allergiske lidelser.
Pasienter som reagerer på antigeninhalering ble ob-servert for graden av en frembragt astmatilstand ved forandring-er av luftveismotstanden ved utpusting. De undersøkte forbindelser ble tilført som en aerosol ved inhalering før antigen-reaksjonen. En hindring av den astmatiske tilstand ved tilførsel av forbindelsene kunne påvises ved en senkning av luftveismotstanden og andre forbedringer, f.eks. sterkt redusert hoste.
Sammenligningseksempel.
De nedenfor angitte forbindelser ble prøvet under anvendelse av rottepassiv kutan anafylaksis-prøven (PCA-prøven) med homocytotropisk reaginisk antistoff, som i alt vesentlig beskrevet av I. Mota, Immunology 7, 681, (1964). Ved denne prøve måles virkningen av stoffer med hensyn til å hemme frigivelsen av spasmogener (toksiske produkter) fra antigen-antistoffreak-sjonen (allergisk) reaksjon.
Normale hunnrotter (Sprague-Dawley) på hver 140-160 g, blir passivt sensibilisert på begge sider ved hjelp av intra-dermal injeksjon av rotte-antieggalbumin reaginisk sera (antistoff) . Etter 24 timers forløp behandles rottene ved intravenøs injeksjon av 1 ml normalt salt-vann inneholdende 0,5% av farge-stoffet Evans blue, 1 mg eggalbumin (antigen) og materialet som skal testes. Den på grunn av antigen-antistoff-reaksjonen oppståtte inflammasjon, sees som et blåfarget areal som bestem-mes 15-25 minutter etter behandlingen, idet middeldiameteren (mm +S.E.) derav måles og således anvendes for bestemmelse av hemming av resulterende inflammasjon, hvilket ; uttrykkes som prosent i forhold til kontrollen.
x (Dette testmateriale og dinatriumkromoglykat-standard ble inn-gitt 30 minutter før behandling med antigen. I dette tilfelle var dinatriumkromoglykatet inaktivt ved fem aanger den dose hvorved statistisk signifikant aktivitet ble utvist av testforbindelsen).

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av nye, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser med profylaktisk og terapeutisk virkning, f.eks. for bruk ved allergiske og broncho-pulmonariske tilstander, og med den generelle formel: og farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske estere, amider og salter derav, hvor en X-gruppe er hydrogen og den andre X-gruppe er en gruppe med formelen: hvor n er 1 eller 2, og R er lavere alkyl, karakterisert ved at en 5- eller 7-(lavere alkyltio)-xanton-2-karboksylsyre eller en ester derav oksyderes med en persyre eller med hydrogenperoksyd, eventuelt fulgt av hydrolyse for tilveiebringelse av den tilsvarende 5- eller 7- lavere alkyl-sulf inylxanton-2-karboksylsyre eller 5- eller 7- lavere alkyl-sulf onylxanton-2-karboksylsyre , respektivt, eller alkylestrene derav, og, om ønsket, en syre med ovenstående formel omdannes til farma-søytisk akseptable ikke-toksiske estere, amider eller salter derav, eller et salt av en forbindelse med ovenstående formel omdannes til den tilsvarende syre.
2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller forbindelsen 7-metyl-sulf inylxanton-2-karboksylsyre.
3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller forbindelsen natrium-7-metylsulfinylxanton-2-karboksylat.
NO72494A 1971-08-23 1972-07-12 Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser NO137198C (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO76763176A NO137597C (no) 1971-08-23 1976-09-16 Xantonderivater for bruk som mellomprodukter ved fremstilling av terapeutisk virksomme forbindelser

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US00174261A US3801598A (en) 1971-08-23 1971-08-23 Substituted xanthone carboxylic acid compounds

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO137198B true NO137198B (no) 1977-10-10
NO137198C NO137198C (no) 1978-01-18

Family

ID=22635489

Family Applications (4)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO72494A NO137198C (no) 1971-08-23 1972-07-12 Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser
NO1090/73A NO137202C (no) 1971-08-23 1973-03-19 Utgangsmaterialer for bruk ved fremstilling av terapeutisk virksomme xanton-karboksylsyreforbindelser.
NO1089/73A NO137201C (no) 1971-08-23 1973-03-19 Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser med profylaktisk og terapeutisk virkning
NO76763176A NO137597C (no) 1971-08-23 1976-09-16 Xantonderivater for bruk som mellomprodukter ved fremstilling av terapeutisk virksomme forbindelser

Family Applications After (3)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO1090/73A NO137202C (no) 1971-08-23 1973-03-19 Utgangsmaterialer for bruk ved fremstilling av terapeutisk virksomme xanton-karboksylsyreforbindelser.
NO1089/73A NO137201C (no) 1971-08-23 1973-03-19 Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser med profylaktisk og terapeutisk virkning
NO76763176A NO137597C (no) 1971-08-23 1976-09-16 Xantonderivater for bruk som mellomprodukter ved fremstilling av terapeutisk virksomme forbindelser

Country Status (21)

Country Link
US (2) US3801598A (no)
JP (2) JPS5344472B2 (no)
AR (3) AR206284A1 (no)
AT (3) AT325043B (no)
AU (1) AU470740B2 (no)
BE (1) BE787843A (no)
CA (2) CA1023752A (no)
CH (1) CH585218A5 (no)
DE (3) DE2265113C3 (no)
DK (2) DK52675A (no)
ES (6) ES404788A1 (no)
FI (2) FI780958A (no)
FR (1) FR2150308B1 (no)
GB (4) GB1398099A (no)
HK (1) HK26576A (no)
IL (1) IL39885A (no)
MY (1) MY7600087A (no)
NL (1) NL7209618A (no)
NO (4) NO137198C (no)
SE (2) SE387944B (no)
ZA (1) ZA724754B (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3919211A (en) * 1973-02-12 1975-11-11 American Home Prod 9-Oxoxanthene-N,N{40 -bis(substituted)-2,7-disulfonamides
IL47519A (en) * 1974-07-09 1979-03-12 Roussel Uclaf 7-sulphinimidoyl(sulphimidoyl)-xanthone-2-carboxylic acid derivatives, their preparation and pharmaceutical compositions containing them
US4232040A (en) * 1978-03-08 1980-11-04 Syntex (U.S.A.) Inc. Compositions for and a method of preventing diabetic complications
US4250097A (en) * 1978-03-08 1981-02-10 Syntex (U.S.A.) Inc. Compositions for and a method of preventing diabetic complications
JPS5996856U (ja) * 1982-12-20 1984-06-30 日本電気株式会社 固体撮像装置
AU2014233555B2 (en) * 2007-05-10 2016-11-03 Dogwood Pharmaceuticals, Inc. Derivatives of fluorene, anthracene, xanthene, dibenzosuberone and acridine and uses thereof

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE759292A (fr) * 1969-11-27 1971-05-24 Allen & Hanburys Ltd Derives de xanthone, leur preparation et leur emploi

Also Published As

Publication number Publication date
GB1398100A (en) 1975-06-18
DK52675A (no) 1975-08-04
NO137202B (no) 1977-10-10
ES435558A1 (es) 1976-12-16
ES435559A1 (es) 1976-12-16
ZA724754B (en) 1974-02-27
IL39885A0 (en) 1972-09-28
AU4445772A (en) 1974-01-17
CA1011747A (en) 1977-06-07
DE2234255A1 (de) 1973-03-08
NO137201C (no) 1978-01-18
FI780958A (fi) 1978-03-29
AT325043B (de) 1975-09-25
JPS537674A (en) 1978-01-24
FI783924A (fi) 1978-12-20
AR218596A1 (es) 1980-06-30
ES404788A1 (es) 1975-11-16
NO137597B (no) 1977-12-12
AR201284A1 (es) 1975-02-28
DE2265052A1 (de) 1976-01-08
BE787843A (fr) 1973-02-22
DE2265113B2 (de) 1979-10-31
GB1398096A (en) 1975-06-18
MY7600087A (en) 1976-12-31
HK26576A (en) 1976-05-14
ES435556A1 (es) 1976-12-16
FR2150308A1 (no) 1973-04-06
ES435557A1 (es) 1976-12-16
NO763176L (no) 1973-02-26
NO137198C (no) 1978-01-18
US3891766A (en) 1975-06-24
CH585218A5 (no) 1977-02-28
AU470740B2 (en) 1976-03-25
GB1398099A (en) 1975-06-18
CA1023752A (en) 1978-01-03
NL7209618A (no) 1973-02-27
AR206284A1 (es) 1976-07-15
SE7510877L (sv) 1975-09-29
NO137202C (no) 1978-01-18
JPS4829778A (no) 1973-04-19
NO137597C (no) 1978-03-21
AT320644B (de) 1975-02-25
DE2265113A1 (de) 1976-04-22
AT325612B (de) 1975-10-27
US3801598A (en) 1974-04-02
ES435555A1 (es) 1977-07-01
DE2234255B2 (de) 1979-06-13
GB1398098A (en) 1975-06-18
IL39885A (en) 1976-01-30
SE387944B (sv) 1976-09-20
DE2234255C3 (de) 1980-02-14
NO137201B (no) 1977-10-10
JPS5344472B2 (no) 1978-11-29
DK247676A (da) 1976-06-04
FR2150308B1 (no) 1976-07-02
DE2265113C3 (de) 1980-07-10

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3484445A (en) Derivatives of chromone-2-carboxylic acid
BG63391B1 (bg) (метилсулфонил)фенил-2-(5н)-фуранони като инхибитори на циклооксигеназа-2
NO154522B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme kinolinderivater.
JPH11500748A (ja) Cox−2阻害剤のプロドラッグとしての3,4−ジアリール−2−ヒドロキシ−2,5−ジヒドロフラン
US3885038A (en) Method of using substituted xanthone carboxylic acid
CA2016326C (en) Pyrido-pyridazinone acetic acids for treating chronic diabetic complications
NO137198B (no) Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme, substituerte xanton-karboksylsyreforbindelser
US3849565A (en) Disubstituted xanthone carboxylic acid compounds for inhibiting asthma
HU196075B (en) Process for producing thieno-benzo-pyranes and thiopyranes and pharmaceutical preparations containing same
CA1140928A (en) Aldose reductase inhibiting quinolylhydantions
Kupchan et al. Novel nonphenol oxidative coupling of phenethylisoquinolines
Dolfini et al. Synthesis of dihydrothiazines related to deacetylcephalosporin lactones. Alternate total synthesis of deacetylcephalosporin lactones
NO144110B (no) Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 5:6-benzo-4-pyron-derivater
US3803174A (en) Substituted xanthone carboxylic acid compounds
NO137200B (no) Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme, disubstituerte xanton-karboksylsyreforbindelser
US3949084A (en) Novel substituted xanthone carboxylic acid compounds
US4103023A (en) Pharmaceutical compositions
US4032651A (en) 3,3A,6,6A-Tetrahydrofuro[3,4-b]furan derivatives and anti-ulcer composition containing them
US3821252A (en) 6-acyl-xanthone-2-carboxylic acids
NO137199B (no) Analogifremgangsm}te til fremstilling av nye, terapeutisk virksomme, disubstituerte xanton-karboksylsyre-forbindelser
EP0003084B1 (en) Spirobenzofuranone compounds, processes for their preparation and their use as medicines
NO135826B (no)
NO154497B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyranokinolinonderivater.
JPS58148861A (ja) カルボスチリル誘導体
US5124459A (en) Process for the preparation of 3-(3-pyridyl)-1H,3H-pyrrolo[1,2-c]thiazole-7-carbonitrile