NO137202B - Utgangsmaterial for bruk ved fremstilling av terapeuti virksomme xanton-kaksylsyreforbinder - Google Patents

Description

Form for fremstilling av hullegemer. i

Foreliggende oppfinnelse angår en form

for fremstilling av hullegemer, spesielt rør av sement eller betong eller annet støpbart materiale med forspent armering, hvor armeringen, som strekker seg gjennom legemet i lengderetningen med sine ender er forankret i metallringer, som innstøpes i materialet, hvilken form omfatter en rør-formet kasse, en formende og elementer til å feste formenden til den ene ende av formkassen. En rørseksjon omfattende en ledningsdel av betong med spente tråder eller stenger som strekker seg gjennom led-ningsdelen i dens lengderetning og er festet til stålringer som bæres av betongen, er et praktisk eksempel på en konstruksjonsdel som foreliggende oppfinnelse kan anvendes for. I slike rørseksjonér tjener ringene i alminnelighet som forbindelsesrin-ger eller skjøtringer, som samtidig forster-ker endene av rørseksj onene og samvirker med en koblingsinnretning for sammenkob-ling av to seksjoner. Trådene befinner seg under spenning under støpningen og herd-ningen av betongen og strekkreftene som utøves av trådene overføres fra formen til betongen ved fjernelse av formen fra den fremstilte' rørseksjon.

Det er et øyemed for oppfinnelsen å

skaffe en form som er utført slik at den understøtter skjøtringene og strekkelemen-tene som strekker seg mellom disse før betongen eller et annet støpbart materiale, som f. eks. en syntetisk, organisk plast, er herdet og samtidig hindre ringene i å bli deformert på grunn av de eksentriske be-lastninger som de utsettes for av strekk-elementene.

Det karakteristiske for formen ifølge

oppfinnelsen består i kombinasjonen av anleggsorganer bestemt til å ligge an mot

en av metallringene for å hindre aksialbevegelse av disse, forårsaket av armeringene med motlagere egnet til gjennom den nevnte formende å motstå de rotasjonskrefter som ringen utsettes for, som resultat av de

krefter som utøves av de nevnte strekkorganer og de nevnte anleggsorganer. De

nevnte motlagere kan f. eks. bestå av kile-elementer anbrakt mellom formenden og ringen. Kileelementene kan ifølge oppfinnelsen hver bestå av en splittet ring eller av skruer i gjenget inngrep med formenden og i anlegg mot ringen.

I en form for fremstilling av rørseksjo-nér med to tappender kan formendene være utført like, men i en form for fremstilling av en rørseksjon med en muffe-ende og en tappende utføres formendene tilsvarende avpasset til de spesielle typer av skjøtringer som skal anvendes ved de resp. ender av rørseksj onen. Uansett formen av formenden ved formkassens ender er det anordnet midler for å motvirke deformering av skjøtringene eller andre for-ankringsorganer for strekkorganene som følge av de rotasjonskrefter som de utsettes for som følge av motstanden mot bevegel-sen av formkassen og strekket som frambringes av strekkorganene. Rotasjonskref-tene skyldes eksentrisk belastning av skjøt-ringene av et antall strekkorganer og da den totale kraft som utøves av strekkorganene kan ha betraktelig størrelse, vil der lett kunne oppstå en deformering av skjøt-ringene hvis dette ikke motvirkes. Ifølge foreliggende oppfinnelse er det anordnet midler for å forminske eller hindre en slik deformering som ellers i betydelig grad ville kunne medføre en endring av ringenes opprinnelige form. Det er viktig at skjøt-ringenes form er dimensjons-stabil og ufor-anderlig. Oppfinnelsen medfører også deri' fordel at der kan. brukes ringer av forholds-vis liten vekt, hvilket bidrar til å gjøre framstillingen av forspente rørseksj oner økonomisk.

Prinsippet for oppfinnelsen er illustrert på tegningen som viser forskjellige utførel-seseksempler på oppfinnelsen. Det er inn-lysende at der kan gjøres endringer for så vidt angår de enkelte deler av formkassen og formendene som samvirker med skjøt--ringene for opptagning av skjøtringer av en annen eller forskjellig utførelse uten at man kommer utenom oppfinnelsens ramme.

På tegningen viser: Fig. 1 en utførelsesform for en støpe-form ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et enderiss av formen som er vist på fig. 1 med enkelte deler, brutt bort for å vise forskjellige snitt av formen. Fig. 3 er et snitt i større målestokk gjennom <ien ene ende av formen på fig. 1 og 2. . Fig. 4 er et snitt i likhet med fig. 3, men viser en modifisert utførelse av enden av en støpekasse. Fig. 5 illustrerer skjematisk de krefter som en skjøtering, som er montert i formen, utsettes for. Fig. 6 visér en rørseksjon, bestemt til å framstilles i formen som er vist på fig. 1, 2 og 3. Fig. 7 er et snitt i større målestokk gjennom en form som ved den ene ende er innrettet til opptagning av en muffering. Fig. 8 er et snitt gjennom en modifisert formende for opptagning av en muffering.

' Fig. 9 illustrerer en detalj på utsiden av-formkassen, som vist på fig. 8, og

;Fig: iO er et snitt etter linjen 10—10 på fig. 8.

Formkassen eller mantelen 10 for støp-nihg av veggen i betongledningen kan være av en hvilken som helst vanlig utførelse, innrettet til å kunne fjernes fra en støpt konstruksjonsdel. Den kan bestå av valset platematériale med en enkel langsgående søm, eller utgjøres av flere sammensatte platesegmenter. Formkassen, som er vist på fig. 1 og 2 er sått-sammen av to halvsylind-riské stålplater 11 og 12 med vinkeljern 13 og 14 festet til hver plate nær diametralt motsatte lengdekanter 15. De utrakende flenser på vinkeljernene nær de langsgående kanter av de resp. plater er atskilt ved hjelp av en avstandsstrimmel 16, fig. 2, ved hjelp av hvilken en pakning 17 holdes på plass for tetning av de langsgående skjøt-kanter. De to plater 11 og 12 holdes sammen ved hjelp av et antall bolter 18 som kan løsnes for adskillelse av platene når de skal fjernes fra et ferdig støpestykke.

Uansett hvorledes formkassen er utført har den fortrinsvis en randdel 19, enten ut-ført i ett med hver plate, eller bestående av en eller flere krumme stenger, som er forbundet med hverandre ved sveisning eller på en hvilken som helst annen måte, for avstivning av formkassens ende.

Som det klart framgår av fig. 3 er en ring 20, som skal tjene som skjøtring, ved tappenden på en rørseksjon, som vist på fig. 6, anbrakt med sin omkrets innenfor om-kretsen av støpeflaten 21 i formkassen 10. Hver ende av formkassen for støpning av en rørseksjon utført med tapper ved begge ender, er forsynt med en vulst eller rib 22 som raker radielt inn fra støpeflaten 21 og er fortrinsvis anordnet i avstand fra kassens ytre endeflate, slik at der dannes en fordypning eller et spor med en ringformet flate 23 for plasering av en skjøtring kon-sentrisk i formen. Ribben 22 hindrer bevegelse av ringen aksielt innover og bort fra støpekassens ende. Skjøtringene holdes tett og med betraktelig kraft trykket mot rib-bene ved hver ende av formkassen ved hjelp av et antall strekkvajere eller strekk-stenger 24, som med sine ender er forankret i ringene.

Endene av formkassen er delvis lukket ved hjelp av formender eller endestykker 25. Formenden som er vist på fig. 3 har en del 26, som delvis overlapper formkassen 10 i kassens lengderetning ved dens ende og en innadrettet del 27 som tjener som vegg for støpning av endeflaten av en betongledning. En periferisk pakning 28 er anordnet mellom formenden og formkassen for å hindre lekkasje av flytende støpemateriale som befinner seg i formen.

Etter at en skjøtering 20 er anbrakt i stilling i sporet ved enden av formkassen 10, monteres formenden 25 eller festes til støpekassen ved hjelp av muttere 29 på tapper 30 som raker ut fra formenden.

I forspente rørseksj oner av den be-skrevne type er det vanlig å anvende et antall strekkorganer, anbrakt med mellom-rom i omkretsretningen i rørseksj onens vegg. Disse strekkorganer er anordnet i avstand fra rørseksj onens yttervegg og da skjøteringene er hindret i å bevege seg i aksiel retning over et sirkelformet areal nær ringens ytre omkrets, vil de samvirkende krefter som ringen utsettes for av strekkorganene, søke å vrenge ringen, dvs. å dreie ringens ytre omkrets innover eller i formens aksielle retning. Deformering av ringen som følge av denne virkning forminskes eller hindres ved hjelp av et anslag som strekker seg aksielt innover fra formenden og som er utført slik at det ligger over og i berøring med en aksielt forløpen-de del av ringen. Anslaget 31, som er vist på fig. 3, strekker seg periferisk omkring formenden og har en kontinuerlig flate som ligger an mot ringen 20. Anslaget er utført med slisser eller spor 32 som i antall og plasering svarer til radielle .slisser 33 i ringen 20, gjennom hvilke strekkorganene 24 er ført. Sporene eller fordypningene tjener til opptagning av forankringshoder 34 ved endene av strekkorganene. De danner også rom for opptagning av støpematerialet som skal dekke endene av strekkorganene. Om ønskes kan anslaget erstattes med et antall med mollomrom anordnede fliker eller kna-ster som hver danner et anslag overfor et strekkorgan 24.

Ved framstillingen av forspente rørsek-sj oner anordnes trådene eller stengene i et slikt antall, og spennes i en slik grad, at de meddeler den støpte ledning eller annen konstruksjonsdel den ønskete kompresjon. F .eks. ved framstilling av en rørseksjon med innvendig diameter på 76 cm og med 34 tråder som hver utøver en sammentrek-kende kraft på 3400 kg, vil den totale kraft som utøves av trådene mot hver ende av formen være av en størrelsesorden på 115,5 ton. Når formen er satt sammen og før betongen er herdet, utøves denne kraft på hver ring ved enden av formen. Kraften virker eksentrisk på en ring som danner en del av en rørseksjon (fig. 6) og en nevne-verdig deformering av ringen hindres ved virkningen av anslaget 31, som ligger over flensen 35 på ringen (fig. 3).

Fig. 5 viser skjematisk kreftene som virker på en skjøtering. Kraften som virker på et tverrsnitt 36 som følge av strekkorga-net, er antydet med pilen F og kraften som motvirker aksiel bevegelse er betegnet med F'. Disse to krefter er tilnærmet like og motsatte og søker å frambringe en rotasjon eller dreining av snittet. Rotasjonen eller vrengningen av snittet hindres av kraften F" som utøves mot ringens flens.

Trådene er forbundet med ringene ved begge ender av formen etter at formen er satt sammen med endringene på plass. Som vist på fig. 3 er den ene ende av hvert strekkorgan 24 forbundet med den ene av ringene og organet strekkes deretter inntil hodet 34 ved den annen ende kan bringes i inngrep med den annen skjøtering 20. Dette kan oppnås ved å anvende et passende verktøy (ikke vist) som f. eks. et sett drei-bare armer forsynt med en klo, bestemt til å gripe fatt i en utvidelse 37 på tråden 24, og en annen klo, bestemt til å gripe fatt i den innadrakende del 27 ved formenden, hvoretter avstanden mellom de to klør ved bruken av verktøyet forminskes og tråden 24 strekkes tilstrekkelig til at hodet 34 kan føres over flaten 38 på ringen, hvilken flate befinner seg på ringens utside.

Sideflaten 39 på anslaget 22, som ligger an mot ringen er fortrinsvis utført slik at det skråner innover mot formen fra den ytre omkrets av sideflaten 39 og i forhold til et diametralplan som står loddrett på formens akse. Ved å la denne sideflate skråne svakt frambringes der en radiell komponent, som virker utover mot anslaget 22 og letter fjernelsen av støpekassen eller anslaget fra det ferdige produkt etter at betongen er stivnet.

Fig. 4 viser enden av en form i hvilken der er understøttet en tappring. Formen kan være utført i likhet med formen som er beskrevet i det foranstående med unnta-gelse av at anleggselementet 41 for ringen 40 kan løsnes fra formkassen 42 og kan bestå av en splittet ring eller av et flertall selvstendige elementer eller segmenter 43, 44. Anleggselementet 41 holdes i anlegg mot

formkassen ved hjelp av spennorganet 45. Når formkassen fjernes fra det ferdige produkt løftes anleggselementet 41 bort fra produktet.

I den foranstående beskrivelse er det beskrevet former for framstilling av rør-seksj oner, hvor den ene eller begge ender er utført som tappender. Hvis der skal framstilles en rørseksjon som ved den ene ende skal ha en muffe, utføres vedkommen-de ende av formen som skal understøtte mufferingen eller muffebåndet på hertil passende måte. Dette kan gjøres slik som vist på fig. 7, hvor en stålmuffering 46 er understøttet i anlegg mot enden 47 av én formkasse 48. Spennorganene 49 er forbundet med mufferingen 46 etter at mufferingen er montert i formen. De er forbundet med en innadrettet flens 50, som er festet til eller utført i ett med mufferingen 46. De kombinerte krefter som utøves av elementene 49 holder mufferingen tett i anlegg mot enden av formkassen 48.

Før elementene 49 plaseres, understøt-tes mufferingen 46 i formen av formenden 51, et forskyvbart kileorgan 52, et ringele-ment 53 og bolter og skruer 54 og 55. Muffe-enden 51 har en radielt innadrakende del 56 med en innvendig overflate for formning av endeflaten på en betongledning, idet en ringformet del 57 strekker seg langs innsiden av mufferingen 46 og en randdel 58 strekker seg i sideretningen fra den sist-nevnte del utenfor den fri ende av mufferingen og utenfor utsiden av formkassen 48. Ringen 53 bæres av formkassen 48 og skruen 55 er innstillbar for innstilling av formenden 51, kileelementet 52 og mufferingen 46 i aksiel retning innover mot formen.

Mile-elementet 12 er utført i form av en splittet ring for å lette demonteringen. Den har en radial flate 59, bestemt til å ligge an mot overflaten av flensen 50, som vender bort fra formen og en periferisk flate 60, bestemt til å ligge an mot innsiden av mufferingen. Kileelementet 52 har også en skrå flate 61, som har en tilsvarende skråning som, og ligger an mot den flate som strekker seg i formkassens 51 omkrets-retning. Ved tiltrekning av skruen 55 sen-tres mufferingen 46 i forhold til formens akse og kile-elementet 52 kan bringes til å ligge an ved betraktelig trykk mot flensen 50 og mufferingen 46 og hindrer uøn-sket deformering av denne. Om ønskes kan kileelementet 52 festes til flensen 50 og til mufferingen 46 ved sveisning med i det ve-sentlige samme resultat.

Ved den modifiserte utførelse som er illustrert på fig. 8 og 10 er innstillbare skrue-elementer 63 anordnet slik at de kan trykke mot innsiden av en muffering 64. Formenden 65 omfatter en ringformet del 66, som er anbrakt på innsiden av mufferingen og videre et flensparti 67 for støp-ning av endeflaten på et rør, samt en randdel 68 som strekker seg radielt utover fra det ringformete parti 66 og utenfor yttersiden av mufferingen 64. Formenden er forsynt med et spor for opptagning av en pakning 69 i tettende anlegg mot innsiden av mufferingen for å hindre lekkasje av sementstøp eller annet støpemateriale, som befinner seg i formen.

Skruen 63 er innskrudd i gjengete hul-ler anordnet i formringen, idet der anvendes like mange skruer som strekkorganer 70. Som vist på fig. 8 er det anordnet en brakett 71 i planet for hver skrue for avstivning av den radielt rakende del 67 av formenden.

Formenden 65 er festet til ringelementet 72 som er anordnet omkring mufferingen 64 og overlapper endene av formkassen 73. Mellom ringelementet 72 og formkassen befinner der seg et par buete plater 74 og

75 som hver har en utadrakende del 76 i form av en T, bestemt til å komme i inngrep med et par posisjonsknaster 77 og 78, ved hjelp av hvilke platene bringes i riktig stilling i forhold til formkassen 73. Flikene er fastsveiset på utsiden av formkassen. Platene kan løsnes for demontering når mufferingen har en skrått forløpende del 79 ved munningen. Når mufferingen er montert i formen i den stilling som vist på fig. 8, trekkes skruen 63 til, slik at de ligger an mot innsiden av mufferingen og strekkorganene 70 festes deretter til den innadrakende flens 80 på mufferingen. Da skru-ene er brakt til å ligge an mot mufferingen

for elementene 70 er satt under strekk, vil mufferingen holdes fast og hindres i deformering.

På tegningen er formendene vist utført med sylinderflater 81 (fig. 3) 82 (fig. 7) og 83 (fig. 8) for at formenden skal kunne lagres på ruller 84 og 85 (fig. 2) ved hjelp av hvilke formen kan roteres for sentrifugal-støpning. Det vil imidlertid forstås at formen ikke trenger å lagres ved formendene og at oppfinnelsen også kan anvendes for ikke roterbare former.

Selv om oppfinnelsen i det foranstående er beskrevet i forbindelse med fremstilling av en forspent rørseksjon med like eller forskjellige skjøtringer, vil det forstås, at prinsippet ifølge oppfinnelsen også kan anvendes ved andre kombinasjoner for å hindre uønsket deformering av ringer av annen form.

Claims (9)

1. Form for fremstilling av hullegemer, særlig rør av betong eller sement eller annet støpbart materiale med forspent armering, hvor armeringen, som strekker seg gjennom legemet i lengderetningen med sine ender er forankret i metallringer, som innstøpes i materialet, hvilken form omfatter en rørformet kasse, en formende og elementer til å feste formenden til den ene ende av formkassen, karakterisert ved kombinasjonen av anleggsorganer (22 eller 41 eller 47) bestemt til å ligge an mot en av metallringene (20 eller 40 eller 50 eller 64) for å hindre aksialbevegelse av disse forårsaket av armeringene, med motlagere (31 eller 51 eller 63) egnet til gjennom den nevnte formende å motstå de rotasjonskrefter som ringen utsettes for som resultat av de krefter som utøves av de nevnte strekkorganer og de nevnte anleggsorganer.

2. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at motlagerne består av et kile-element (31 eller 52 eller 63) mellom formenden og ringen.

3. Form som angitt i påstand 2, karakterisert ved at kileelementet er en splittet ring (52).

4. Form som angitt i påstand 2, karakterisert ved at kileelementet består av skruer (63) i gjenget inngrep med formenden og som ligger an mot ringen.

5. Form som angitt i en av de foranstående påstander, karakterisert ved at der er anordnet organer (29 eller 55) for innstilling av stillingen av formenden i forhold til formkassen.

6. Form som angitt i en av de foranstående påstander, karakterisert ved at formenden (51 eller 65) er utformet med en ringformet del (57 eller 66) som strekker seg aksialt langs og inn i en av ringene og med en kant (58 eller 68) som strekker seg i sideretningen utenfor den nevnte ringformete del til et punkt utenfor yttersiden av formkassen, idet der utenfor formkassen og festet til den nevnte kant er anordnet understøttelser (53 eller 72) for formenden.

7. Form som angitt i en av de foranstående påstander, karakterisert ved at anleggsorganene (22) strekker seg innover fra formens (10) innervegg (21).

8. Form som angitt i en av de foranstående påstander, karakterisert ved at anleggsorganene (41) kan løsnes fra enden av formkassen.

9. Form som angitt i en av de foranstående påstander, karakterisert ved at anleggsorganene (22 eller 41) er utformet med en sideflate (39) som skråner innover i formen fra sin ytterste diameter og i forhold til et diametralt plan som står loddrett på formkassens akse.