NO129093B

NO129093B -

Info

Publication number: NO129093B
Application number: NO02518/70A
Authority: NO
Inventors: T Almen; J Haavaldsen; V Nordal
Original assignee: Nyegaard & Co As
Priority date: 1969-06-27
Filing date: 1970-06-26
Publication date: 1974-02-25
Also published as: NL153083B; FI53066C; ES381202A1; SE392100B; FR2053037B1; DE2031724B2; JPS5147702B1; DK130709C; IL34803A; IE34927B1; BE752574A; DK130709B; FI53066B; IE34927L; IT1047908B; FR2053037A1; US3701771A; NL7009493A; AT318134B; DE2031724C3

Description

Trijodbenzoesyrederivater til bruk som

røntgenkontrastmidler og til bruk i oppløsninger med h^y egenvekt for anvendelse ved biologisk separering.

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye trijodbenzoesyrederivater til bruk som røntgenkontrastmidler og til bruk i oppløs-ninger med høy egenvekt for anvendelse ved biologisk separering.

Ved røntgen synliggjørelse av relativt store områder i det menneskelige legeme, f.eks. det kardiovaskulære system, eller det rom som inneholder den cerebrospinale væske, må store mengder av røntgenkontrastmidler med høy konsentrasjon injiseres for å tilveiebringe en tilstrekkelig tetthet i det område som det dreier seg om. Følgelig er toksisiteten av kontrastmidlet ved høye konsentrasjoner av stor betydning. For synliggjøreIse i det kardiovaskulære system er et stort antall forbindelser blitt foreslått som kontrastmidler og selv om mange av disse er blitt anvendt med godt resultat så medfører dog deres toksisitet, skjønt den ofte er ganske liten, en del uønskede bieffekter. Ved synlig-gjørelse av det rom som inneholder den cerebrospinale væske er de høykonsentrerte forbindelser som anvendes ved kardiovaskulær synliggjørelse ofte altfor toksiske, hvilket skal forklares i det følgende.

Det ideelle kontrastmiddel for det subarachnoidale rom er ennu ikke blitt funnet. Gasser og oljer er blitt foreslått, men disse har mange ulemper. Det vann-oppløselige jodmetan-sulfonat er det prinsipielle vanlige kontrastmiddel for dette området, det har høy tetthet og absorberes ganske hurtig. Denne substans er imidlertid langt fra ideell, ved synliggjørelse av de forskjellige soner i det subarachoidale rom anvendes det vanligvis for radiculografi, men samtidig anvendelse av et anestetisk middel er nødvendig og det er for toksisk for cisternografi, ventrikkelgrafi og cervikal eller thorako myélografi.

Som antydet ovenfor velges de joderte forbindelser som vanligvis anvendes i det kardiovaskulære system vanligvis som følge av deres høye oppløselighet i vann, oppløselighet av størrelsesorden 100 g/100 ml er vanlig. For å oppnå vannoppløselig-het har man vanligvis valgt forbindelser som bærer en sur gruppe, f.eks. en karboksylsyregruppe eller en sulfonsyregruppe, da derés alkalimetallsalter og visse aminsalter ofte er overordentlig lett vannoppløselige og selv om flere av de kommersielt anvendte kontrastmidler av denne type oppviser en overordentlig lav toksisitetsgrad . intravenøst, så har deres anvendelse ved høye konsentrasjoner vist seg å føre til uønskede bieffekter når de utfelles i den cerebrospinale væske. Foruten de toksiske effekter som skyldes ionene er det blitt påvist at disse bieffekter delvis .skyldes osmotisk ubalanse som frembringes ved å injisere meget store konsentrasjoner av oppløst materiale i legemsvæskene.

Det osmotiske trykk av en oppløsning av en kjemisk forbindelse er vanligvis tilnærmet direkte proporsjonal med summen av konsentrasjonene av de forskjellige molekylære eller ioniske stoffer som er tilstede. Et vann-oppløselig salt, f.eks. natrium-saltet av en jodert syre, vil normalt være nesten fullstendig ionisert og det osmotiske trykk vil være proporsjonalt med konsentrasjonen av både anionet og kationet. Den totale konsentrasjon av ioniske stoffer vil således være omtrentlig to ganger konsentrasjonen av saltet betraktet som en eneste ikke-ionisert substans. I motsetning hertil må man vente at det osmotiske trykk av en ikke-ionisert forbindelse, dvs. en forbindelse som er i alt vesentlig ikke-ionisert i vandig oppløsning er tilnærmet proporsjonalt ganske enkelt med molariteten av den tilstedeværende forbindelse, dvs. omtrent halvparten av verdien for en analog ioni-

sert forbindelse som oppviser to ioniserte deler.

Våre undersøkelser av det osmotiske trykk har faktisk

vist at den gruppe av ikke-ioniserte forbindelser i henhold til oppfinnelsen som er definert mer nøye i det følgende, oppviser verdier for det osmotiske trykk som er betydelig lavere enn de som man skulle vente på det ovennevnte grunnlag.

Vi har nå undersøkt et større antall av ikke-ioniserte joderte forbindelser og har kunnet fastslå at, i det spesielle følsomme område ved cerebrospinal synliggjørelse er toksisiteten av deres konsentrerte, vandige oppløsninger generelt meget bety-

delig lavere enn toksisiteten for de beste ioniske forbindelser som er foreslått for bruk for et slikt formål og er generelt lavere enn toksisiteten for oppløsninger av de tilsvarende ion-

iserte forbindelser»

Mange av forbindelsene oppviser videre intravenøse toksisiteter som er utpreget lavere enn toksisiteten for de beste kommersielle vaskulære kontrastmidler, og er følgelig ytterligere verdifulle ved kardiovaskulær synliggjørelse.

Våre undersøkelser har videre ført oss til den slutning

at den joderte forbindelse bør være en alkanol som bærer i det minste en N-bundet sekundær eller tertiær amidgruppe. Dessuten skal molekylet oppvise i det minste to hydroksylgrupper.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes trijodbenzoesyrederivater til bruk som røntgenkontrastmidler og til bruk i oppløsninger med høy egenvekt for anvendelse ved biologisk separering, som har den generelle formel

12

hvor R og R , som kan være de samme eller forskjellige, er hydrogenatomer eller alkylgrupper som eventuelt er substituert med hydroksy-, alifatisk acyioksy- og/eller aldehydgrupper, idet de ikke begge samtidig kan være hydrogen, og R<3> og R<4>, som kan være de samme eller forskjellige, er hydrogenatomer, acylaminogrupper av formelen NR 5 Ac hvor R <5>er et hydrogenatom eller en alkylgruppe som eventuelt er substituert med hydroksy-, alifatisk acyioksy- og/eller aldehydgrupper, eller en alifatisk acylgruppe og Ac er en alifatisk acylgruppe, acylaminometylgrupper av formelen

5 5

CH-NR Ac hvor R og Ac har den ovenfor anførte betydning, eller karbamoylgrupper av formelen CONR 6 R 7 hvor R <6> og R <7>er hydrogenatomer eller alkylgrupper som eventuelt er substituert med hydroksy-, alifatisk acyioksy- og/eller aldehydgrupper, og tilsvarende binukleære forbindelser inneholdende to ringstrukturer med formel i bundet sammen med en felles substituent, idet en hvilken som helst alkylgruppe, substituert alkylgruppe eller alifatisk acylgruppe som er tilstede, inneholder 1-6 karbonatomer, og det er tilstede i det minste én N-hydroksyalkylgruppe og i det minste to hydroksylgrupper i molekylet.

Hydroksyalkylgruppene som er tilstede , kan bære en en-kel hydroksygruppe, som i /3-hydroksyetylgruppen, eller mere enn en hydroksygruppe, som i dihydroksypropyl eller tris-(hydroksy-metyl)-metylgruppen eller i polyhydroksyalkyldelen av heksoami-ner, pentosaminer, og aminosukkeralkoholer, som f.eks. glukosamin eller glukaminer, f.eks. N-metylglukamin, 1-glukamin eller 2-glukamin. Andre ikke-ioniske substituenter kan også være tilstede, f.eks. aldehydgruppen som er tilstede i glukosamin, eller en eller flere acyloksygrupper.

Alkyl-, hydroksyalkyl-og alifatiske acylgrupper som

er tilstede, inneholder 1-6 karbonatomer. Foretrukne alkylgrupper omfatter således metyl-, etyl-, propyl-, butyl-

og heksylgrupper, metylgruppen foretrekkes og en N-metyl-substituent øker ofte vannoppløseligheten„

Foretrukne acylgrupper som kan være O-bundet eller N-bundet, omfatter acetyl-, propionyl- og butyl-grupper, acetyl-gruppen er den som mest foretrekkes.

Alkyl-, hydroksyalkyl- og acylgrupper som er tilstede, - kan dessuten bære en ytterligere ikke-ionisk jodert hydrokarbon-gruppe som kan bære ytterligere amidgrupper og således kan f.eks. en alkylen-, hydroksyalkylen- eller diacylgruppe som stammer fra en toverdig syre, være N-bundet ved hvilken som helst ende til identisk joderte hydrokarboner som bærer amidgrupper.

Et antall av forbindelser i henhold til oppfinnelsen

som er blitt fremstilt, er oppført i den nedenstående tabell I.

Som anført ovenfor har de nye ikke-ioniske forbindelser i henhold til oppfinnelsen vist utpreget lav toksisitet, særlig ved intracerebrale forsøk. Den nedenstående tabell 2 viser re-sultater oppnådd med et antall av forbindelser i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med tidligere kjente røntgenkontrastmidler. Det vil sees at alle de nye forbindelser som er oppført er meget bedre enn de kjente forbindelser ved det intracerebrale forsøk.

De fleste av forbindelsene var så indifferente eller iner-te at det ikke var fysisk mulig å injisere en tilstrekkelig mengde substans for å drepe 50% av musene og i slike tilfelle kan bare en minimumsverdi anføres for LD50-

En rekke av de nye forbindelser utmerker seg ved en meget høy vannoppløselighet. Vannoppløseligheten er vist i den nedenstående tabell 3.

Det vil videre sees at de forbindelser som er vist i tabell 3 som oppviser 3 eller flere hydroksylgrupper, bortsett fra når det er tilstede et sekundært amid eller en estergruppe, er høy-vannoppløselige og disse foretrekkes generelt.

Det skal imidlertid bemerkes at selv om høy vannoppløse-lighet for mange formål er ønsket i et røntgenkontrastmiddel er ikke vannoppløseligheten av avgjørende betydning og forbindelser med en meget lav toksisitet kan være nyttige selv om de er vann-uoppløselige.

Som angitt ovenfor har forbindelsen i henhold til oppfinnelsen et lavt osmotisk trykk sammenlignet med de vanlig ioniske kontrastmidler og mange av forbindelsene oppviser endog en lavere osmotisk verdi enn man skulle vente. Den iakttatte osmose i hvert tilfelle skulle man vente ville være ca. 0,8 mol/ kg, men forbindelsene 3, 31, 33, 42 og 11 som er anført i tabell I har vist osmoseverdier av 0,47, 0,48, 0,61, 0,53 og 0,48 mol/kg ved 37°C (300 mg J/ml). De siste to forbindelser i tabell 2, som er ioniske forbindelser oppviser for sammenligningens skyld, osmoseverdier av ca. 1,6 mol/kg.

Forbindelsene som er mest å foretrekke som kontrastmidler på det myelografiske område omfatter forbindelsene 6, 9, 10, 11, 12, 15 og 31 fra tabell I.

Disse forbindelser som er meget vann-oppløselige og er

i besittelse av aksepterbare viskositetsverdier er også nyttige som kardiovaskulæré kontrastmidler og forbindelsen 9 i tabell I ovenfor er særlig nyttig for dette formål da den oppviser en viskositet av 7,1 cp ved 20°C og en konsentrasjon av 300 mg j/ml. De foretrukne forbindelser som er anført ovenfor i forbindelse med det myelografiske område er imidlertid også meget nyttige for kardiovaskulær synligg jørelse som følge av deres overordentlig gode toleranse.

Konsentrasjonen av røntgenkontrastmidlet i henhold til oppfinnelsen i vandig medium for administrering varierer med det spesielle anvendelsesformål. Generelt kreves lavere konsentrasjoner for ventrikkelgrafi enn for myelografi mens radi-crulgrafi krever enda lavere konsentrasjoner. Den foretrukne konsentrasjon og doseringsområder for forbindelsene for disse tre formål er som følger:

Det foretrukne konsentrasjonsområde for kardiovaskulær synliggjørelse ar 150 - 450 mg J/ml. Mengden, av kontrastmidlet som skal administreres er fortrinnsvis slik at det vil

forbli i systemet bare i ca. 2 til 3 timer, skjønt både kortere og lengere oppholdsperioder normalt er aksepterbare. Det aktive materiale må således for cerebrospinal synliggjørelse hensiktsmessig innføres i ampuller.som inneholder 5 - 15 ml av en vandig oppløsning av materialet, . men for vaskulær synliggjørelse, anvendes større mengder, f.eks. 10 til 500 ml.

De nye forbindelser i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles på en hvilken som helst hensiktsmessig måte.

1) En særlig egnet fremgangsmåte omfatter reaksjon av en forbindelse av den generelle formel

8 9

(hvor R og R som kan være dé samme eller forskjellige har

3 4 — den betydning som ovenfor er gitt.for R og R , eller er kar-boksylgrupper) eller et amid-dannende derivat derav, med en for-12 12

bindelse av formelen HNR R (hvor R og R har den ovenfor an-

førte betydning). Den foretrukne fremgangsmåte for utførelse av denne reaksjon er å kondensere et syrehalogenid, f.eks. bromidet, eller mere fordelaktig, kloridet, med forbindelsen av formelen NHR 1 R 2.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et inert oppløsningsmiddel, som f.eks. en cyklisk eter, f.eks. dioksan eller tetrahydrofuran,

eller et amidoppløsningsmiddel, som dimetylformamid eller dimetylacetamid. Et lite overskudd av aminet anvendes fordelaktig og det kan være tilstede et syrebindende middel, f.eks. et alkalimetall-karbonat eller -bikarbonat: eller et tertiært amin, som trietanolamin. Et passende overskudd .av aminet kan imidlertid tjene'som syrebindende middel, eller når det er en væske, som. oppløsningsmiddel.

For isolering av karbamylforbindelsene,, kan residuet fra den inndampede reaksjonsblanding dispergeres i vann og syre av formel II regenerert ved hydrolyse av syrehalogenidet kan oppløses ved tilsetning av alkali. Når det er ønsket å: fjerne acylgruppene som anvendes for å beskytte hydroksylgrupper eller NH-grupper under dannelsen av syrehalogenidet, kan behandlingen med alkali utføres ved forhøyet temperatur, f.eks. 50-60°C. De mindre vann-oppløselige karbamylforbindelser kan fraskilles slike vandige oppløsninger. Når det dreier seg om mere vann-oppløselige karbamylforbindelser medfører imidlertid fraskillelsen fra anorganiske

salter, f.eks. slike som dannes mellom syrebindingsmidlet og det frigjorte hydrogenhalogenid, eller slike som dannes ved nøytrali-sering av syrehalogenidet, vanskeligheter. Under slike omstendig-heter kan den vannopplØselige karbamylforbindelse isoleres f.eks. ved fenolekstrahering.

Residuet fra reaksjonsblandingen kan således oppløses i vann og om nødvendig behandles med alkali, slik som beskrevet ovenfor, hvoretter oppløsningen gjøres sur, f.eks. ved tilsetning av en mineralsyre, som saltsyre, f.eks. til en pH ca. 1 og ekstraheres med fenol. Fenolekstraksjonen utføres fortrinnsvis med en rekke særskilte ekstraksjoner, f.eks. 3 eller 4, og fenol-ekstraktene forenes. Hver fenolekstrakt er fordelaktig 1/10 til 1/5 av det vandige volum. Fenolen er fortrinnsvis 90% vandig fenol. De forenede fenolekstrakter vaskes derpå flere ganger, f.eks. 3-5 ganger, med vann for å ekstrahere gjenværende anorganiske salter, og det tilsettes ca. 2-3 vol-umdeler eter. Fenol/eter-oppløsningen ekstraheres derpå med vann, fortrinnsvis flere ganger, f.eks. 3-5 ganger, under anvendelse av 1/10 volumdel vann for hver ekstraksjon. Den vandige oppløsning vaskes derpå med eter for å fjerne gjenværende fenol og inndampes til tørrhet for å gi det ønskede kontrastmiddel. Det er også mulig å rense vannopplØselige kontrastmidler ved å bringe reaksjonsoppløsningen i kontakt med ioneutvekslingsharpikser, f. eks. kation-utvekslingsharpiksér foir å fjerne kationer fra syrebindingsmidlet og/eller anionutvekslings-harpikser for å fjerne syren frå det hydrolyserte syréhalogénid.

Produktene kan også isoleres ved" ekstraksjon av reaksjonsblandingen, f.eks. med cykliske etere, som tetrahydrofuran eller dioksan.

Syrehalogenidene av syrene av formel II, som selv er nye forbindelser, kan fremstilles ved reaksjon av syren med et halogeneringsmiddel, som tionylklorid eller -bromid, fosforpenta-klorid eller -bromid eller fosforoksyklorid eller -oksybromid. Et inert oppløsningsmiddel, f.eks. en cyklisk eter, som dioksan eller tetrahydrofuran eller et hydrokarbonoppløsningsmiddel, som f.eks. benzen eller toluen kan anvendes eller et overskudd av reagenset kan tjene som reaksjonsmedium. Når det er fri NH og/eller OH tilstede i utgangssyren kan disse imidlertid reagere med halogenerings-midlet og i slike tilfeller beskyttes de fortrinnsvis. Acylering er den mest hensiktsmessige form for beskyttelse, da både N-acyl og O-acyl-grupper kan tilsettes samtidig ved reaksjonen med et acyleringsmiddel, som f.eks. et acylhalogenid eller et anhydrid. Acylgruppene er fortrinnsvis alifatiske acylgrupper, som propionyl, eller mér fordelaktig, acetylgrupper. Hydroksylgruppené på sukker eller sukkeralkoholresiduer kan også beskyttes, f.eks. ved ketal dannelse.

En særlig egnet klasse av beskyttende grupper er trialkyl-silylgrupper, f.eks. trimetylsilylgruppen. Alle de fri hydroksylgrupper i hydroksy-amin-reagenset kan hensiktsmessig beskyttes samtidig på denne måte, f.eks. ved reaksjon med trialkylsilyl-halogenid, f.eks. kloridet, fortrinnsvis véd lave temperaturer, f.eks. 0-20°C, for å unngå dannelse av N-derivater. Tertiære aminer som pyridin er særlig egnede oppløshingsmidler og tjener også som syrébindihgsmidler. Et inert oppløsningsmiddel som f.eks. en eter kan dessuten være tilstede.

Som angitt tidligere kan disse beskyttende grupper få forbli under amid-dannelsen, mén kan fjernes deretter ved hydrolyse.

Dé trialkylsilylbeskyttende grupper kan fjernes deretter ved hydrolyse med fortynnet syre, f.eks. en vandig alkoholisk opp-løsning av saltsyre ved en pH 2-3. Det er også mulig å danne syrehalbgénider ved halogenering av syrer av formel II som ikke har noen hydroksyalkylgrupper, og å innføre disse grupper deretter f.eks. i de nedenfor beskrevne fremgangsmåter.

2) En annen fremgangsmåte omfatter reaksjon av en forbindelse med den generelle formel III

12 4

(hvor R , R , R og. Ac har de ovenfor angitte betydninger)

med et alkylerende, acyloksyalkylerende eller hydroksylakyl-erende middel. "Alkylerings"-midlet kan f.eks. være et reaktivt -mono-ester-deriyat av en alkohol eller polyol, f.eks. et halogenid, f.eks. et klorid eller bromid, eller et sulfat eller et hydrokarbonsulfonat. For innføring av en hydroksyetylgruppe er 2-kloretanol et egnet middel. For.innføring av en metyl-gruppe, er dimetylsulfat et egnet middel. Det reaktive derivat bringes fortrinnsvis til å reagere med acylamidutgangsmaterialet under basiske betingelser, f.eks. i et vandig alkalisk medium, som f.eks. inneholder et alkalimetallhydroksyd, som natrium-eller kaliumhydroksyd, eller i et ikke-vandig medium, f.eks. i en aLkanol, som metanol eller etanol, basen er hensiktsmessig et alkalimetallalkoksyd, som natriummetoksyd. Det er også mulig å bringe acylamidforbindelsen til å reagere med et epoksyd, f.eks. etylenoksyd, propylenoksyd, glycid osv.,, fordelaktig i nøytral alkoholisk oppløsning.

3) Reaksjon av .et jodert amid som angitt i 2) ovenfor og

som oppviser en NH-gruppe, f.eks. en karbamylforbindelse av formel III, medet allylerende middel, f.eks. et reaktivt derivat av. en allylalkphol, f.eks. allylklorid eller -bromid, for å innføre en Nrallylgruppe som derpå utsettes for oksydasjon av dens dobbeltbinding, f.eks..under anvendelse av et perman-ganat oksyderingsmiddel, for å danne en glykolgruppe, hvorved det dannes et ikke-ionisk amid med en. N-dihy.droksyaikylgruppe, f.eks. en,forbindelse av formel.I.i hvilken.er en dihydroksy-alkylgruppe, som en dihydroksypropylgruppe.

4) En annen fremgangsmåte omfatter reaksjon av en forbindelse av formelen

med et acylerende middel etterfulgt av hydrolyse av eventuelt uønskede acyloksygrupper som dannes under reaksjonen.

Acyleringsmidlet kan f.eks være et syreanhydrid (som

også kan tjene som oppløsningsmiddel) sammen med katalytiske mengder av en mineralsyre, f.eks. svovelsyre eller perklorsyre, eller et syrehalogenid fortrinnsvis i et polart oppløsningsmiddel, som dimetylformamid eller dimetylacetamid, syrehalogenider foretrekkes som følge av at det dannes mindre mengder av bi-produkter. Den basiske hydrolyse av O-acylgruppen kan f.eks. utføres ved anvendelse av et vandig alka,limetall-hydroksyd, f.eks. natriumhydroksyd og reaksjonen utføres fortrinnsvis ved romtemperatur. Alt etter det acyleringsmiddel som anvendes kan det dessuten dannes andre produkter som krever fraskillelse. Når et acylanhydrid, som eddiksyreanhydrid anvendes med konsentrert svovelsyre som katalysator, vil en primær amino-

gruppe ofte, delvis bli bis-acylert, skjønt bis-acylamino-gruppen meget lett hydrolyseres til acylamid under milde basiske betingelser. 5) Jodering av et benzoesyreamid som bærer i det minste en N-hydroksylalkylgruppe og som har i det minste to hydroksylgrupper i molekylet. Joderingen kan hensiktsmessig utføres under anvendelse av jod-monoklorid eller en kompleks forbindelse herav, som natriumjoddiklorid. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et vandig medium, fordelaktig ved sur pH.

Benzoesyreamidet som anvendes som utgangsmateriale kan bære andre grupper i molekylet, men må ha alle tre 2-, 4- og 6-stillingene usubstituerte. 3- og/eller 5-stillingene kan

3 4

f.eks. bære gruppene R og R som angitt ovenfor i forbindelse med formel I, men i det minste en f iri NI^ -gruppe bør fortrinnsvis være tilstede.

Et 3,5-diamino-benzoesyreamid som bærer en N-hydroksyalkylgruppe og som har i det minste to hydroksylgrupper kan således f.eks. bringes til å reagere med et joderingsreagens hvorved det kan innføres jodatomer i 2-, 4- og 6-stillingene, de frie -grupper overføres deretter til avylaminogrupper med acylering, f.eks. under anvendelse av acyleringsmidler som syreanhydrider eller halogenider.

3,5-diamino-benzoesyreamidet kan fremstilles ved red-uksjon av det tilsvarende 3,5-dinitro-benzoesyreamid eller 3-amino-5-nitro-benzoesyreamidet, under anvendelse av reagenser som tjener til å redusere en nitrogruppe til en aminogruppe, f.eks. katalytisk hydrogenering, f.eks. under anvendelse av en palladiumkatalysator, hydrazin og Raneynikkel, eller reaksjon med en kilde for sulfit-, bisulfit- eller ditionitioner, f.eks. svoveldioksyd eller et alkalimetallsulfit, bisulfit eller ditionit i vandig medium, for å gi en sulfaminogruppe, NHS03H etterfult av hydrolyse for å gi en NI^ -gruppe (Piria reaksjon) f.eks.- under anvendelse av en mineralsyre som saltsyre. Sulfaminoforbindelsen kan imidlertid om ønskes bringes til å reagere med et alkylerénde, hydroksyalkylerende eller acyloksyalkylerende middel før hydrolysen, hvorved det dannes en alkylamino-, hydroksyalkylamino- eller acyioksy-

alkylaminogruppe.

Amidutgangsforbindelsen kan fremstilles ved en fremgangsmåte analog med den ovenfor angitte under (1).

Den foran nevnte joderingsreaksjon kan naturligvis utføres på frie benzoesyrer eller reaktive derivater herav, som halogenider eller estere, for å gi utgangsmaterialer for reaksjonen (1).

Forbindelsene av formel I, og særlig slike hvor R<3> betyr gruppen NR 5AC er utsatt for en rekke av forskjellige typer av isomeri slik som forklart nedenfor. Oppfinnelsen omfatter alle slike isomere former. Idet det henvises til følgende formel

og bindingene som i denne er gitt nummerne 1-4, kan man skjelne mellom følgende formler for isomeri:

(a) Ekso-endo isomeri som skyldes en begrenset rotering

av N-CO bindingen (3) forårsaket av sterisk hindring fra de tilgrensende store jodatomer. Disse isomerer har en tendens til å være i likevekt i oppløsning, men er tilstrekkelig stabile til å kunne adskilles ved tynnsjiktkromatografi, glukoamidet av N-metyl-3,5-bis-acetamid-2,4,6-trijodbenzoesyre består f.eks. av ca. 20%

av endoformen og 80% av eksoformen. For at en slik isomeri skal foreligge må R 5 ikke være hydrogen.

(b) Cis-trans isomeri som skyldes en begrenset rotering

av bindingene (1) og (2), forårsakes igjen av sterisk hindring fra det tilgrensende jodatomet. For at denne type av isomeri skal

12 5

kunne foreligge er det nødvendig at ingen av> R , R og R er hydrogen. Mens bindingen 2 ikke synes å tillate noen rotasjon, synes likevekten av binding 1 å være mere lett tilgjengelig og hittil har man ikke kunnet adskille cis-trans isomerer.

(c) Syn-anti isomeri som skyldes begrenset rotering av C-N-bindingen (4). Naturligvis må R 1 og R 2 være forskjellige og ikke hydrogen. Motstandsevnen like overfor rotering av bindingen (4)

er lignende den som for binding (3), men hittil har man ikke kunnet utføre noen kromatografisk adskillelse.

o 12

Når gruppen -NR R er resten av et sukkeramin, så foreligger det to ytterligere typer av isomeri, nemlig: (d) Geometrisk isomeri av hemi-acetalbindingen i den cykliske sukkerform. Mutarotasjon er mulig slik at skjønt en form kan være i overskudd når amidet krystalliseres under nøytrale eller basiske betingelser, fører syrer til en proton-katalysert likevekt. Når optisk rotering bestemmes for å karakterisere et sukkeramid, skal produktet følgelig fortrinnsvis først bringes til likevekt i syre for å få en karakteristisk verdi som ikke er avhengig av til-stedeværelsen av et overskudd av en hemi-acetal isomer. (e) Optisk isomeri som følge av de optiske egenskaper av sukkeraminet. D-formene for sukkeraminet er blitt anvendt ved utførelsen av det foreliggende arbeide, men L-former kan på lignende måte anvendes. Denne type av isomeri foreligger naturligvis alltid når det er tilstede et asymmetrisk karbonatom og sukker-alkoholamidene eksisterer altså i D- eller L-formen. D-formene er også i dette tilfelle særlig blitt anvendt.

Når gruppen NR 1 R 2 stammer fra glukosamin, enda en type av isomeri er mulig, nemlig: (f) Glukose-mannose epimeri. Glukosamider kan bli utsatt for epimeri ved karbonatomet grensende til aldehydgruppen som er tilstede i den åpne kjedeform, som alltid sameksisterer i likevekt med den cykliske form. Denne epimerisering katalyseres av hydroksylioner og danner det tilsvarende mannosid. Ved syntese av glukosamider under alkaliske betingelser vil derfor vanligvis

en mengde mannosid være tilstede i utgangsreaksjonsblandingen og kan fraskilles ved tynnsjiktkromatografi. For den praktiske anvendelse av røntgenkontrastforbindelsen er imidlertid en slik fraskillelse ikke nødvendig.

Syrene av formel II er, i mange tilfeller, kjente forbindelser. Andre er beskrevet i det belgiske patent nr. 734257. Karbamylforbindelsen av formel III kan faktisk fåes for de tilsvarende syrer ved den ovenfor angitte fremgangsmåte (1).

De sterkt vann-oppløselige forbindelser i henhold til oppfinnelsen kan som følge av deres store molekylvekt oppløses for å gi oppløsninger med en meget høy egenvekt. Slike opp-løsninger er særlig nyttige ved biologisk arbeidsteknikk hvorunder celler håndteres i oppløsninger av høy egenvekt, f.eks. ved sentrifugering eller differensial-fIotasjon fordi deres lave osmose reduserer osmolysen av cellene som finnes når konsentrerte oppløsninger av salter anvendes for dette formål.

Fremstilling av

( a) Utgangsmaterialer

(1) 3- amino- 5- N- metylacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoylklorid

3-amino-5-N-metylacetamid-2,4,6-trijodbenzoesyre (586 g,

1,0 mol) ble suspendert i tionylklorid (5 96 ml) og bragt til reaksjon ved omrøring ved 70°C i 16 timer. Overskudd av tionyl-

klorid ble destillert av i vakuum, residuet oppløst i kloroform (2500 ml) avkjølt i isbad, vasket med isvann (3 x 100 ml), mettet NaHC03 oppløsning (3 x 100 ml), 2n Na2C03 oppløsning (2 x 100 ml)

og sluttlig med vann (3 x 100 ml) . Etter tørking med CaCl2 ble kloroformen destillert av og residuet tørket i vakuum.

Utbytte: 522 g (91%), sm.p. 145-160°C. En prøve ble omkrystallisert fra etylacetat. Sm.p. 181-205°C. Funnet: Cl 5,37, beregnet for C10H8C1J3N20: Cl 5,88. (2) 3- amino- 5- N- metylacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoylklorid fremstilt ved anvendelse av PCI,..

3-amino-5-N-metylacetamid-2,4,6-trijodbenzoesyre (58,6 g,

0,1 mol) ble suspendert i toluen (50 ml) og benzen (25 ml).

Benzenet ble destillert av for å fjerne spor av vann. Fosforpenta-klorid (20,8 g, 0,1 mol) ble tilsatt under omrøring ved 40° og derpå opphetet til 70° og omrørt i 16 timer. Den nye krystallinske forbindelse falt ut før alt utgangsmateriale var oppløst. Reaksjonsblandingen ble lagret ved -20° før filtrering.

Utbytte: 52,9 g (87%). Funnet: Cl 5,78, beregnet for C12H10<C>1J3N2°3: Cl 5,88.

(3) (a) 3- diacetylamino- 5- N- metylacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoylklorid

Syrekloridet fra fremstilling 2 (80 g) ble suspendert i eddiksyreanhydrid (400 ml) og opphetet til 60°C. Konsentrert H2S04 (0,16 ml) ble tilsatt under omrøring og reaksjonsblandingen ble

omrørt ved 100°C i 2 timer og ved romtemperatur over natten. Det filtrerte produkt ble suspendert i iseddiksyre, filtrert påny og tørket. Utbytte: 77 g (85%), sm.p. 255-260°C. Omkrystallisert fra dioksan smeltet forbindelsen ved 261-265°C. Funnet: C 24,84, H'2,12, N 4,10, Cl 5,2. Beregnet for C^H^CIJ^O^ C 24,43,

H 1,76, N 4,07, Cl 5,15.

(b) Når acetyleringen ble utført med rått syr_eklorid og

ved romtemperatur ble bare en acetylgruppe innført. Utbytte: 66%, sm.p. 238-240 C (tetrahydrofuran).- Funnet: Cl 5,41. Beregnet for C12H10C1J3N2°3: Cl 5,49.

(4) 3- N- (/ 3- acetoksyetyl) - acetamid- 5- N- metylacetamid- 2 , 4, 6- trijodbenzoesyre

3-N- (/3-hydroksyetyl) -acetamid-5-N-metylacetamid-2 ,4,6-trijodbenzoesyre (268 g, 0,4 mol) ble tilsatt i porsjoner til tørr pyridin (500 ml) under omrøring. Oppløsningen ble opphetet til 50°C og eddiksyreanhydrid (80 ml, 0,8 mol) ble tilsatt i dråper i løpet av 30 minutter. Omrøringen ble fortsatt i 1 time hvoretter pyridinet ble avdestillert i vakuum. Den gjenværende olje ble oppløst i vann (1000 ml), og behandlet med benkull ved romtemperatur, filtrert og det O-acylerte produkt ble utfelt med 6n HCl til pH 1,5. Syren filtreres etter omrøring ved romtemperatur i 16 timer og tørkes i vakuum ved 70°C. Utbytte: 235,4 g (82,5%), sm.p. 194-199°C. Omkrystallisert fra dioksan sm.p. 199-201°C. Funnet: C 2 6,84, H 2,54, N 4,01. Beregnet for C,,H,_J.N_0,: C 26,91, H 2,40, N 3,92.

16 17 3 2 6

Fotnoter til tabell 5:

Forbindelse egenskaper i den anførte fremstilling,

a Opprinnelig utgangsmateriale fremstilt ved N-metyléring av 3-smørsyreamid-2,4,6-trijodbenzoesyre i henhold til britisk

patent nr. 987.796.

b Den tilsvarende 3-diacetylamino-2,4,6-trijodbenzoesyre ble fremstilt fra 3-acetamid-2,4,6-trijodbenzoesyre ved behandling

med fuktig eddiksyreanhydrid ved 80°C.

c Den tilsvarende O-acetylerte syre ble fremstilt ved acetylering av 3-N-metylacetamid-5-N-(2,3-dihydroksypropyl)-acetamid-2,4,6-trijodbenzoesyre ved en fremgangsmåte analog fremstilling 4.

Utgangsmaterialene vist i tabell 5 ble anvendt ved fremstilling av røntgenkontrastmidlene anført i tabell 1. Tabell 6 angir de fremgangsmåter som ble anvendt og eksperimentelle detaljer under henvisning til de følgende fremstillingsmåter som viser den spesielle fremgangsmåte som ble anvendt. Den fremgangsmåte som er beskrevet i noen av eksemplene kan naturligvis variere noe med hensyn til uvesentlige trekk.

Fremstillingsmåte

( b) Forbindelser i tabell 1

(5) N-( 3- N- metylacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- glukamin

Syrekloridet fra fremstilling 1 (12 g, 0,02 mol) ble opp-løst i dioksan (120 ml). Til oppløsningen ble tilsatt vann (25 ml) og NaHC03 (1,9 g, 0,022 mol). Glukamin (4,0 g, 0,022 mol) ble tilsatt i delporsjoner og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Oppløsningen ble inndampet til tørrhet i vakuum, residuet oppløst i vann (500 ml), filtrert klart og ført gjennom en Amberlite IR 120 H+ ioneutvekslingskolonne. Det bort-strømmende ble inndampet til tørrhet i vakuum og man fikk et hvitt krystallinsk residuum. Utbytte: 11,7 g (80%), sm.p. 100-120°C. Produktet ble omkrystallisert fra isopropanol (benkullbehandlet i oppløsningen), oppløst i vann og benkullbehandlet ved 100°C i 20 min. Vannet ble avdestillert i vakuum og det hvite residuum tørket i vakuum ved 70°C, sm.p. 120-130°C.

Funnet: C 26,34, H 3,05, N 3,95, J 51,4

Beregnet for C13H21 : C 26,17, H 2,83, N 3,82, J 51,87

(6) N-( 3- diacetylamino- 5- N- metylacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- N-metylglukamin

Syrekloridet fra fremstilling 3(a) (41,4 g, 0,06 mol) ble

oppløst i dioksan (750 ml). Til oppløsningen ble tilsatt vann

(150 ml) og KHC03 (6,6 g, 0,066 mol) ved omrøring ved romtemperatur. N-metylglukamin (12,9 g, 0,066 mol), ble tilsatt i porsjoner. Etter omrøring i 20 timer ble oppløsningen inndampet til tørrhet i vakuum, residuet oppløst i vann (400 ml) ved 50°C, filtrert klart, pH reguleres til 1 og benkullbehandlet ved romtemperatur i 16 timer, filtrert, filtratet ble ekstrahert med fenol (4 x 50 ml), fenolen vaskes med vann (4 x 40 ml) og fortynnes med eter (600 ml), fenol/eter ble ekstrahert med vann (4 x 50 ml)

og de forenede vandige lag ble vasket med eter (3 x 30 ml) og inndampet til tørrhet i vakuum.

Utbytte: 38,3 g (75%), sm.p. 115-126°C. Produktet ble omkrystallisert fra isopropanol (benkullbehandlet i oppløsning), oppløst i vann, benkullbehandlet ved 60°C, filtratet inndampet til tørrhet og det rensede produkt tørkes i vakuum ved 70°C. Sm.p. 155-165°C. Funnet: J 44,2, beregnet for c2iH28J3N209: J 44,93

(7) N-( N- metyl- 3, 5- diacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- N- metyl-

glukamin

Triacetylderivatet fra fremstilling 6 (29 g) ble hydrolysert ved oppløsning i vann ved 60° og tilsetning av 2N natriumhydroksyd-oppløsning i dråper ved pH 10-11 inntil pH stabiliseres ved 10,8.

Ved romtemperatur ble pH regulert til 1, oppløsningen benkullbehandlet i 1 time, filtrert og ekstrahert med fenol osv. slik som beskrevet ved fremstilling 6 (4 x 40 ml fenol, 3 x 50 ml vann, 350 ml eter, 4 x 50 mi vann og 2 x 25 ml eter). Det ble isolert 25,8 g (91%), sm.p. 110-130°C. Produktet ble renset som beskrevet i fremstilling 6. Sm.p. 165-170°C. [ a ]J° -4,5 (c 10% i 0,1 n HC1) Funnet: C 28,38, H 3,53, N 5,49, J 47,1

Beregnet for C^H^J^Og: C 28,34, H 3,26, N 5,22, J 42,29

(8) N-[ 3- N- (/ 3- hydroksyetyl) - acetamid- 5- N- metylacetamid- 2 , 4, 6-trijodbenzoyl]- N- metyl- 2, 3- dihydroksypropylamin

3-N- (/3-acetoksyetyl) -acetamid-5-N-metylacetamid-2 , 4, 6-trijodbenzoylklorid (28,3 g, 0,04 mol) ble oppløst i dioksan (280 ml). Vann (60 ml) og KHC03 (4,4 g, 0,044 mol) ble tilsatt under om-røring. Til denne oppløsning ble N-metyl-2,3-dihydroksy-propyl-

amin (4,63 g, 0,044 mol) oppløst i.dioksan (5 ml) tilsatt i dråper ved romtemperatur ijløpet :av 15 minutter. Omrøringen ble fortsatt i 16 timer; Oppløsningen ble inndampet til tørrhet, residuet oppløst i vann (-200 ml) , filtrert klårt, oppløsningen opphetes til 60°C og" 2n natriumhydroksydoppløsning ble tilsatt i

dråper (pH 10-11) inntil pH ble stabil ved 10,5. Ved pH 1 ble oppløsningen benkullbehandlet i i time ved romtemperatur. Filtratet ble inndampet med fenol som tidligere beskrevet. Den erholdte vandige oppløsning ble benkullbehandlet ved romtemperatur i 16 timer og inndampet til tørrhet. Utbytte: 25,5 g (84%), sm.p. 140-145°C. Funnet: C 28,70%, H 3,75% N 5,45%, J 50,3% Beregnet' for C18H24J3N306:C 28,51, H 3,19, N 5,54, J 50,2. (9) 3, 5- bis[ N-( 2', 3'- dihydroksypropyl)- N- metylkarbamoyl]- N-.

( 2'- hydroksyetyl)- 2, 4, 6- trijodacetanilid

3,5-bis[N-(2',3'-dihydroksypropyl)-N-metylkarbamoyl]-2,4,6-trijodacetanilid (3,9 g, 5 m mol) ble oppløst i vann (8 ml) og derpå ble tilsatt 5n natriumhydroksyd (3 ml) og 2-kloretanol (0,67 ml,.10 m mol). Etter to døgn ved romtemperatur ble opp-løsningen ansyr et med 6n saltsyre og inndampet til tørrhet i vakuum..Residuet ble oppløst i vann (15 ml) og ekstrahert med fenol (4x5 ml), de forenede fenolekstrakter ble vasket med vann og fortynnet med eter (60 ml). Denne fenol-eter blanding ble ekstrahert med vann (4 x 10 ml) som sluttlig ble vasket med eter. Derpå ble den vandige oppløsning inndampet i vakuum til

tørrhet. Utbytte: 1,6 g (40%). Sm.p. 146-159°C.

(Funnet: C 29,26, H 3,67, J 46,2, N 5,08.

Beregnet for C^H^J^Og: C 29,32, H 3,45, J 46,47, N 5,13).

forts.

Ytterligere fremstillingsmåter

(10) N-( 3 <5- diacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- N- metylglukamin

(a) N-( 3, 5- dinitrobenzoyl)- N- metylglukamin

N-metylglukamin (21,4 g, 0,11 mol) ble suspendert i

DMF (200 ml). Trietylamin (11,5 g, 0,11 mol) ble tilsatt. Til

denne suspensjon ble ved 4 tilsatt under omrøring 3,5-dinitro-benzoylklorid (23,0 g, 0,1 mol) oppløst i dioksan (100 ml). Temperaturen steg til 10°. Omrøringen ble fortsatt ved denne temperatur i 2 timer etterfulgt av 16 timer ved romtemperatur. Trietylaminhydroklorid ble filtrert fra og DMF destillert av fra filtratet. Residuet, en lysebrun olje, ble oppløst i vann (200 ml),

pH regulert til 1 og oppløsningen ekstrahert med fenol i henhold til vanlige arbeidsmåter. Den erholdte vandige oppløsning ble behandlet med benkull ved romtemperatur i 24 timer og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum. Residuet - en lysebrun olje -

ble ytterligere tørket i vakuum ved 65°. Utbytte: 25,5 g (65%). IR-spektrum viste et karakteristisk karbonylabsorbsjonsbånd ved 1670-1620 cm<-1>.

Rf-verdi: 0,55 - 0,6 (papir, n-BuOH : EtOH : NH^ : H20 =4:1:2:1).

(b) N-( 3, 5- diamino- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- N- metylglukamin

Produktet fra trinn (a) (7,78 g, 0,02 mol) ble oppløst i metanol (150 ml) og hydrogenert ved romtemperatur og 3 kg/cm 2 i løpet av 16 timer. Katalysator 1 g 5% Pd/C. Katalysatoren ble filtrert fra, filtratet behandlet med benkull ved pH 2 og metanolen avdestilleres i vakuum. Residuet - en lysegul olje - ble oppløst i vann, ansyret til pH mindre enn 1 og behandlet med benkull ved romtemperatur. Et papirkromatogram (n-BuOH : EtOH : NH^ : H20 = 4:1:2:1) viste det ønskede produkt med R^-verdi 0,14.

Filtratet ble i løpet av 15 minutter tilsatt en 3,75n NaJCl2~ oppløsning (17,6 ml, 3,3 ekv.). Det joderte produkt skilte seg ut som en mørkebrun olje. Reaksjonsblandingen lot man henstå ved 3°, den ovenstående væske ble dekantert fra og. oljen tørket i hØyvakuum ved romtemperatur. Oljen krystalliserte under denne prosess. Utbytte: 7,5 g (53%), sm.p. 110°.

(c) N-( 3, 5- diacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoyl- N- metylglukamin

Produktet fra trinn (b) (3 g, 4,2 mmol) ble suspendert i eddiksyreanhydrid (30 ml). Etter omrøring ved romtemperatur i 1 time ble konsentrert H2S04 (0,3 ml) tilsatt. Alt materiale ble oppløst. Omrøringen ble fortsatt i 16 timer før eddiksyre-anhydridet ble destillert av i vakuum'. Det oljeaktige residuum ble oppløst i ln natriumhydroksydoppløsning (100 ml), ansyres til pH 1 med 6n saltsyre, behandlet med benkull ved romtemperatur og filtratet ekstrahert med fenol. Den erholdte vandige oppløsning ble inndampet til tørrhet i vakuum og residuet - et gråaktig krystallinsk produkt - ble tørket i vakuum ved 70°. Utbytte: 0,9 g (27%), sm.p. 145-165°. Omkrystallisert fra metanol, sm.p. 155-167°.

Denne forbindelse viser identisk IR-spektrum og kromatografiske data når den blir sammenlignet med forbindelse 49

i tabell 6 som ble fremstilt ved å la utgangsmateriale 13 reagere med N-metyl-glukamin.

(11) N-( 2, 4, 6- trij odbenzoyl)- N- metylglukamin

(a) 2, 4, 6- trijodbenzoylklorid

2,4,6-trijodbenzoesyre (15 g) ble suspendert i tionylklorid (75 ml) og behandlet under tilbakeløp. 30 minutter etter igangsettingen var materialet oppløst, reaksjonsoppløsningen ble avkjølt og inndampet i vakuum. Residuet ble oppløst i varm benzen (40 ml), avkjølt til romtemperatur, filtrert og filtratet inndampet i vakuum. Utbytte: 13,6 g.

I.R. (KBr): 1785 cm" (-C0C1).

(b) N-( 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- N- metylglukamin

2,4,6-trijodbenzoylklorid (13,6 g, 26,2 mmol) ble oppløst

1 DMF (30 ml) og avkjølt i isvann. Kaliumkarbonat (4,0 g,

29 mmol) ble tilsatt under omrøring og derpå ble N-metyl-glukamin (5,65 g, 29 mmol) tilsatt i løpet av 90 minutter. Etter 4 timer fikk temperaturen anledning til å stige til romtemperatur. Etter 2 døgn ble suspensjonen filtrert, og filtratet inndampet i vakuum. Residuet ble oppløst i vann (75 ml) og pH regulert til ca. 0,5 - 1,0 med saltsyre. Ansyringen medførte en utfeining av en gummiaktig substans som krystalliserte når den ble behandlet med metanol. Sluttlig ble produktet suspendert i vann (25 ml) i 2 timer. Utbytte: 11,7 g (66%). Sm.p. 178-190°.

IR (KBr): 1620 cm"<1> (CON), bredt bånd ved 3300 cm<-1> )OH).

(Funnet: C 24,17, H 2,75, J 57,0, N 2,26

Beregnet for C14H1Q<J>3<N>06: C 24,84, H 2,68, J 56,28, N 2,0<7>.

Fremstilling 12

3, 5- bis-[ N-( 2, 3- dihydroksypropyl)- N- metylkarbamyl1- 2, 4, 6- trij od-acetanilid ( forbindelse 9)

Syreklorid nr. 11 fra tabell 4 (3,2 g, 0,005 mol) ble opp-løst i dimetylformamid (10 ml) og avkjølt i is-vann. Kaliumkarbonat (1,52 g, 0,011 mol) ble.tilsatt under omrøring. En opp-løsning av 3-metylamino-propandiol-2,3 (1,16 g, 0,011 mol) i dimetylformamid (85 ml) ble tilsatt i løpet av 15 minutter. Etter 4 timer fikk temperaturen anledning til å stige til romtemperatur og omrøringen fortsatte i ytterligere 20 timer. Blandingen ble filtrert, filtratet inndampet til tørrhet i vakuum og residuet ekstrahert med fenol på vanlig måte. Den erholdte vandige opp-løsning ble inndampet til tørrhet i vakuum for å gi 1,5 g (39%) av de ønskede produkt. Sm.p. 60-75°C (spaltn.). Dette produkt ble oppløst i metanol (10% oppløsning) og oppløsningen fortynnet med isopropanol (2 ganger volumet), dekantert fra de utfelte, fargede forurensninger og inndampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble oppløst i vann, behandlet med benkull, inndampet til tørrhet i vakuum, påny oppløst i vann, behandlet påny med benkull og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum. Sm.p. 135-159°. Funnet: C 28,29,

H 3,52, N 5,60, J 48,5. Beregnet for <C>18<H>24<J>3<N>3<0>7<:> C 27,89,

H 3,12, N 5,42, J 49,11.

(13) N-( N- metyl- 3, 5- diacetamid)- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- glukosamin

Syreklorid fra fremstilling 3 (41,3 g, 0,06 mol) ble

bragt til å reagere med glukosamin og hydrolysert som beskrevet for forbindelse 10. Utbytte: 36,0 g (76%).

(14) N-( N- metyl- 3, 5- diacetamid- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)- glukosamin ( metode nr. 2

N-metyl-3,5-diacetamid-2,4,6-trijodbenzoylklorid (32,3 g, 0,05 mol) ble oppløst i DMF (300 ml) ved 0°C. Spor som ble uopp-løst. Kaliumkarbonat (13,8 g, 0,1 mol) og glukosaminhydroklorid (10,8 g, 0,05 mol) ble tilsatt. Suspensjonen ble omrørt ved 0° i 2 timer og derpå ved romtemperatur i ytterligere 20 timer. Kaliumkarbonat (2,76 g, 0,02 mol) og glukosaminhydroklorid (2,15 g,

0,01 mol) ble tilsatt og omrøringen ble fortsatt ved romtemperatur i 46 timer. Total reaksjonstid: 68 timer.

Anorganiske salter ble filtrert fra og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum ved 50-55°. Residuet ble oppløst i vann

(200 ml), ansyret ved hjelp av saltsyre til pH 1 og behandlet med benkull ved romtemperatur i 16 timer. Den vandige oppløsning ble ekstrahert med fenol som foran beskrevet. Den erholdte vandige ekstrakt (pH ca. 4) ble behandlet med benkull i 20 minutter ved 80°. Det svakt fargede filtrat ble inndampet til tørrhet i vakuum

og residuet tørkes i vakuum ved romtemperatur i 24 timer. Utbytte; 31,0 g (78%). Smp. 165-230° (spaltn.). Det rå produkt ble blandet med 20 vekt/vekt prosent filter-hjelpemiddel (speedex) og ekstrahert i et Soxhlet-apparat med tetrahydrofuran i 20 timer. Utbytte: 65%. Produktet ble ytterligere renset ved omkrystalli-sering fra isopropanol, oppløst i vann og behandlet med benkull først i 3 timer ved romtemperatur, derpå i 30 minutter ved 80-90° og sluttelig i 16 timer ved romtemperatur. Den fargeløse, vandige oppløsning ble inndampet til tørrhet i vakuum og det hvite, krystallinske residuum tørkes i vakuum først ved romtemperatur og derpå ved 70°. Sm.p„ 230° (spaltn.).

= 18,0° (K = 10% i 0,ln HC1, i likevekt med hensyn til mutarotasjon).

Tynnsjiktkromatografi (Silica F, n-BuOH : H20 : AcOH =

100 : 50 : 22) viste 15-20% endo isomer (Rf 0,44) og 80-85% ekso isomer (Rf 0,68), bekreftet ved kjernemagnetisk resonans.

(15) N-( 3- acetamido- 5- N- metylkarbamoyl- 2, 4, 6- trijodbenzoyl)-N-( 2- hydroksyetyl)- glukamin

3-acetamido-5-N-metylkarbamoyl-2,4,6-trijodbenzoylklorid

(18,4 g, 29mmol) ble suspendert i dimetylformamid (100 ml) og avkjølt i isvann. Derefter ble kaliumkarbonat (4,6 g, 33 m mol)

og N-(2-hydroksyetyl)-glukamin (8 g, 36 m mol) tilsatt. Blandin-

gen ble kraftig omrørt. Efter 4 timer fikk temperaturen stige til romtemperatur. Blandingen ble omrørt i to dager og deretter filt-

rert. Filtratet ble inndampet i vakuum til tørrhet, og residuet ble oppløst i vann (50 ml). Derefter ble den vandige oppløsning surgjort med saltsyre og ekstrahert med fenol (4 x 25 ml). De samlede fenolekstrakter ble vasket med vann, derefter fortynnet med eter (300 ml) og ekstrahert med vann (5 x 30 ml). Endelig ble det vandige lag vasket med eter (4 x 20 ml) og inndampet til tørrhet i vakuum.

Utbytte: 18,9 g (79%).

Produktet ble oppløst i 80 prosentig (volum/volum)

vandig metanol (180 ml) og omrørt med "Dowex" anionebytteharpiks 1x4 (5 g). Den neste dag var pH ca. 7,1. Efter filtrering ble "Amberlite" kationebytterharpiks IR 120 H (2 g) tilsatt, og suspensjonen ble omrørt i 2 timer. Oppløsningens pH var ca. 3,5.

Derefter ble "Dowex" anionebytterharpiks (2,5 g) tilsatt. Efter

at blandingen var omrørt i flere timer, var pH steget til 6,1.

Efter filtrering ble "Amberlite" IR 120 H (2 g) tilsatt, og blan-

dingen ble omrørt i ca. 2 timer. pH sank til 4,4. Derefter ble "Dowex" anionebytterharpiks (2 g) tilsatt, blandingen ble omrørt i to timer og filtrert (pH var ca. 6,1). Ionebytterharpiksene ble oppsamlet på et filter og vasket med 80 prosentig (volum/vo-

lum) vandig metanol. De filtrerte oppløsninger ble samlet og inndampet til tørrhet i vakuum. Utbytte: 15,7 g. Produktet ble omkrystallisert fra isopropylalkohol .(120 ml). Utbytte: 11 g.

Produktet (10 g) ble oppløst i vann (10 ml) og ekstrahert tre

ganger med en blanding av kloroform og butanol (60:40). Derefter ble det vandige lag inndampet til tørrhet i vakuum. Produktet ble oppløst på nytt i vann og inndampet til tørrhet i vakuum to ganger. Utbytte: 9,0 g. Smp.: 178-190°C. (Funnet: I 45,8.

Beregnet for CigH26I3N3Og: I 46,36.

Claims

1. Trijodbenzoesyrederivater til bruk som røntgenkontrast-midler og til bruk i oppløsninger med høy egenvekt for anvendelse ved biologisk separering, karakterisert ved at de har den generelle formel

1 2 hvor R og R , som kan være de samme eller forskjellige, er hydrogenatomer eller alkylgrupper som eventuelt er substituert med hydroksy-, alifatisk acyioksy- og/eller aldehyd-grupper, idet de ikke begge samtidig kan være hydrogen, 3 4 og R og R , som kan være de samme eller forskjellige, er 5 5 hydrogenatomer, acylaminogrupper av formelen NR Ac hvor R er et hydrogenatom eller en alkylgruppe som eventuelt er substituert med hydroksy-, alifatisk acyioksy-'Og/eller aldehydgrupper, eller en alifatisk acylgruppe og Ac er en alifatisk acylgruppe, acylaminometylgrupper av formelen CH2NR 5 Ac hvor R 5 og Ac har den ovenfor anførte betydning, eller karbamoylgrupper av formelen 6 7 6 7 CONR R hvor R og R er hydrogenatomer eller alkylgrupper som eventuelt er substituert med hydroksy-, alifcti.sk acyloksy-og/eller aldehydgrupper, og tilsvarende binukleære forbindelser inneholdende to ringstrukturer med formel I bundet sammen med en felles substituent, idet en hvilken som helst alkylgruppe, substituert alkylgruppe eller alifatisk acylgruppe som er tilstede, inneholder 1-6 karbonatomer, og det er tilstede i det minste én N-hydroksyalkylgruppe og i det minste to hydroksylgrupper i molekylet.

2. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-(3-acetamid-5-N-metylkarbamoyl-2,4,6-trijodbenzoyl) -N-metylglukamin.

3. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er 3,5-bis-[N-(2,3-dihydroksypropyl)-N-metylkarbamyl]-2,4,6-trij od-acetanilid.

4. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-[3-N-(i3-hydroksyetyl) - acetamid-5-N-metylacetamid-2,4,6-trijodbenzoyl] -glukosamin.

5. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-(N-metyl-3,5-diacetamid-2,4,6-trijodbenzoyl)-glukosamin.

6. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-[N,N ' -di-(15-hydroksyetyl)-3,5-diacetamid-2,4,6-trij odbenzoyl]-glukosamin.

7. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-(N-metyl-3 ,.5-diacetamid- 2,4,6-trijodbenzoyl)-2-glukamin.

8. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er N-(N-metyl-3,5-diacetamid-2,4,6-trijodbenzoyl)-D-glukamin.