NO124677B - - Google Patents

Description

Anordning ved lasteskip med flyttbare slingreskott.

Denne oppfinnelse vedrører en anordning ved lasteskip

med flyttbare slingreskott anordnet i skipets lengderetning og i det vesentlige i flukt med en lastelukes langsgående kanter med slingreskottene bevegbare fra en inaktiv stilling og til en aktiv stilling der de rager vertikalt ned i lasterommet. Skip med slingreskott av denne art er innrettet til transport av dryssbar eller styrtbar last, men kan også brukes til transport av stykkgods om nødvendig.

Når korn lastes ombord, har det en tendens til å sette

seg i en vinkel som gjennomsnittlig utgjør 30° med horisontalen.

Under lasting og transport vil så kornet søke å tette seg slik at lastevolumet etter at kornet har satt seg, er omtrent 2% mindre enn umiddelbart etter lasting. Følgen er at der til tross for at skipet kan være lastet med korn helt opp til lastelukenivå, vil finnes tomme rom mellom lastens overflate og dekket og ytterligere tomme rom vil dannes under setting av kornet under transport. Slike tomme rom representerer en fare i dårlig vær, som f.eks. under storm, idet lasten forskyves fra den ene side til den annen, slik at skipet får et krengemoment med den følge at fartøyets dekk kan komme under vann med risiko for endelig kantring.

For å redusere tomrom som blir igjen i lasterommet etter lasting til et minimum, er det kjent å utføre øvre lasteromhjørner under dekket med hjørneplater (såkalte "selvtrimmende vegger") som skråner i samsvar med den antatte rasvinkel for lasten. Anordningen av slike skråvegger øker imidlertid skipets bygningsomkost-ninger og reduserer lastekapasiteten når skipet brukes for annen last enn korn e.l.

Ved fartøyer som ikke er utført til å transportere bare en bestemt type last og som bare av og til fører kornlast, er det som et alternativ til de nevnte selvtrimmende skråvegger vanlig å inndele lasterommet ved hjelp av løse slingreskott. Det kan f.eks. være anordnet to skott som strekker seg symmetrisk om skipets leng-deakse og er i avstand fra hverandre som ikke er større enn 60%

av skipets bredde. Et lasterom kan være utstyrt med faste og løse slingreskott.

For å gjøre arbeidet med ominnredningen av lasterommet lettere har man allerede foreslått å benytte slingreskott som er hengslet i overkanten slik at de kan svinges opp mot dekket når båten skal føre last som ikke kan forskyve seg, men som kan svinges ned når båten skal føre korn eller lignende last.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anord-ning av den innledningsvis nevnte art hvor slingreskottene lett kan bringes fra den aktive stilling til en inaktiv stilling i hvil-ken de overhodet ikke opptar plass i lasterommet. Anordningen ut-merker seg i det vesentlige ved at slingreskottene er anordnet vertikalt senkbare fra en stilling i et stuingsrom utenfor lasterommet til en stilling innenfor lasterommet og for tilbaketrekning fra lasterommet inn i nevnte stuingsrom. Andre trekk ved anordningen fremgår av underkravene.

En utførelse av et lasteskip utstyrt med en anordning i samsvar med oppfinnelsen skal forklares som eksempel under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et grunnriss av et lasteskip utstyrt i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 et tverrsnitt av skipet ifølge fig. 1 langs linjen 2-2, fig. 3 et lengdesnitt langs linjen 3-3 på fig. 1, og fig. 4 et horisontalsnitt gjennom et slingreskott som er vist på fig. 3 langs linjen 4-4. Fig. 5 viser i større målestokk en detalj fra fig. 2 med slingreskottene nedsenket', fig. 6 en detalj fra fig. 5 med slingreskottene trukket tilbake inn i et stuingsrom, fig. 7 ligner fig. 4, men viser en alternativ utførelse av slingreskottet, fig. 8 viser et snitt langs linjen 8-8 på fig. 7, fig. 9 et snitt langs linjen 9-9 på fig. 8, fig. 10 viser i større målestokk en detalj ved rul-leføringer, og fig. 11 viser et snitt langs linjen 11-11 på fig. 10.

Som vist på fig. 1 er et lasteskip 1 inndelt ved et antall tverrskott 2 i et antall lasterom 3 som er dekket ved et felles dekk 4 og hvor hvert lasterom 3 har sin egen lasteluke 5. Hver lasteluke 5 er dannet ved to (på babord og styrbord) lukesidekar-mer 6 og to tverr- eller endekarmer med en dekkplate mellom hvert par endekarmer. Hjelpelasteåpninger 8 er anordnet på dekket 4 på hver side av karmene 6 og det finnes tre par lasteåpninger 8 for hvert lasterom 3.

Som vist på fig. 5 er dekket 4 understøttet ved lengde-dragere 9 som igjen understøttes av tverrdragere 10. De ytre ender av tverrdragerne 10 er festet til skipssidekledningen, mens de indre ender av tverrdragerne 10 er festet til sterke fremre og aktre dragere 11. Lukekarmene 6 er understøttet ved sterke fremre og aktre dragere 12.

Som vist på fig. 3 og 4 er i flukt med de ytre kanter av hver lasteluke 6 anordnet en langsgående anordning av avvekslende faste skott 13 og bevegelige slingreskott 14. De faste skott 13 er hhv. anordnet under dekkplater 7a, mens de bevegelige skott 14 er anordnet mellom motsatte dekkplater 7a. De faste slingreskott 13 består av stålplater som ved sveising er fast forbundet med de tilsvarende tverrskott 2. De bevegelige skott 14 består av suk-sessive par vertikalt glidbare stålpaneler 15,16, hvor hvert par 15, 16 er utført som et dobbelt skyvevindu eller hengevindu, hvor panelene 15 og 16 er vertikalt glidbare i parallelle med hverandre forløpende plan. Til panelets 15 nedre kant er festet fremspring 15a. Hvert par paneler 15,16 understøttes og styres mellom to flyttbare stålsøyler 17 som, som vist på fig. 4 og 5, har dobbelt H-formet tverrsnitt og som danner fremre og bakre par med spor 18 og 19.

På midten av hver søyle finnes en knast 20 som stikker fra og. er festet til sporet 18 og som utgjør den nedre grense for panelets 16 bevegelse, mens en knast 21 som stikker fra og er festet til den nedre ende av sporet 19, utgjør den nedre begrensning for panelets 15 bevegelse.

Et lagringsrom 22 er dannet mellom den ytre kant av hver lastekarm 6 og vertikale stålplater 23 som er anordnet i avstand mot skipssiden fra karmene 6. De vertikale stålplaters 23 øvre ender er flenset utover og understøttet med mellomrom ved hjelp av knekter 24.

I dragerne 11 og 12 er rett under lagringsrommet 22 lagret i avstand fra hverandre i lengderetningen dreieaksler 25, og på disse aksler er stålsøylene 17 svingbart anbragt slik at søyle-ne kan svinge i skipets lengderetning, men beholder fullstendig stivhet i skipets tverretning. Som vist på fig. 6 er søylene 17 med skottene 14 trukket tilbake svingt oppover slik at de ligger i skipets lengderetning anordnet mellom dragerne 11 og 12. Hvis imidlertid skottene 14 skal senkes ned i lasterommet 3, senkes først søylene 17 ned (som vist på fig. 5), slik at de strekker seg normalt ned i lasterommet 3, og søylene er i denne stilling forhin-dret fra å bevege seg i skipets tverretning.

Som vist på fig. 3, 5 og-6 er akslene 25 festet f.eks. ved sveising til skråarmer 26 som er svingbart forbundet med hverandre ved hjelp av en forbindelsesstang 27. En av svingeakslene 25 for en av søylene 17 er koblet til en drivinnretning (ikke vist) og anordningen er slik at med drivinnretningen igang for å drive akse-len 25 overføres et dreiemoment gjennom stangen 27 til alle søylene 17 og avhengig av drivinnretningen vil søylene svinge enten til lag-ringsstilling inn i lagringsrommet 22, som vist på fig. 6, eller ned til nedsenket stilling, som vist på fig. 5. Drivinnretningen kan drives enten fra en elektrisk motor eller fra en passende hy-draulisk anordning og kan betjenes fra styreinnretninger i nærheten av angjeldende lastelukekarmer 6.

Innretningene for løfting og senking av de bevegelige slingreskott 14 skal nå beskrives.

Fig. 3 viser at par med skiver 28 er anordnet ved de øvre ender av panelene 15. <y>tterligere par med skiver eller trinser 29 er anordnet i de øvre partier av lagringsrommet 22 rett over søy-lene 17. En vaier 30 er ført rundt alle skivepar 28 og 29 og en ende av vaieren 30 er festet til et fast punkt 31, mens vaierens annen ende går over en endeskive 29 og er forbundet med en trommel (ikke vist) som drives fra en vinsj (heller ikke vist).

Når det er ønskelig å senke slingreskottene 14 til stilling i lasterommene, svinges først søylene 17 nedover til stilling ned i lasterommene ved hjelp av en kraftinnretning som virker på en av svingeakslene 25. Deretter trekker vinsjen vaieren 30 fra søylen og panelparene 15,16 senkes ned, idet panelene 16 beveger seg nedover, mens de ligger på knastene 15a på panelene 16. Panelenes 16 nedadbevegelse fortsetter til de kommer i anlegg med støt-teknastene 20 på søylene 17, hvoretter panelene 15 fortsetter å bevege seg nedover til de kommer i sin endelige stilling og under-støttes ved de nedre knaster 21 på søylene 17.

Når det er ønskelig å flytte skottene 14 fra lasterommene 3, vikler vinsjen vaieren 30 på trommelen og løfter panelene 15, og når knastene 15a kommer i anlegg med panelenes 16 nedre kanter, vil også de sistnevnte løftes til panelparene 15,16 befinner seg i lagringsrommet 22, hvor det er anordnet passende innretninger (ik-ke vist) som holder panelene fast. Deretter svinges søylene 17 oppover inn i lagringsrommet 22.

Når skipet skal brukes til lasting og transport av korn eller lignende granulataktig tørrlast, senkes de bevegelige skott 14 som består av panelene 15,16 og søylene 17, ned i lasterommene på den ovenfor forklarte måte, og skottene er i denne stilling stivt forankret mot eventuell bevegelse i tverretningen. Lasterommene fylles så med last gjennom lukene 5. Når det ikke lenger kan fylles mer last på denne måte, lukkes lukene ved hjelp av lu-kedeksler og lasterommenes 3 partier som ligger på skipssiden av skottene 14, fylles opp med last gjennom hjelpelasteåpningene 8. På denne måte lastes lasterommene 3 til maksimal kapasitet samti-dig som tilstedeværelsen av de nedsenkede skott 14 reduserer faren for bevegelse av lasten som følge av tomrom oppstått på grunn av de Innledningsvis nevnte forhold.

Når skipet derimot skal brukes til lasting og. transport av ikke kornformet materiale, f.eks. kull e.l., trekkes de bevegelige skott 14 1 sin helhet bort fra lasterommene 3 og inn i lagringsrommene 22, idet man går frem på den ovenfor forklarte måte, hvoretter lasterommene 3 kan fylles helt uten fare for at slingreskottene ødelegges og uten noen reduksjon av det effektive laste-volum.

En foretrukken utførelse av oppfinnelsen skal forklares under henvisning til fig. 7-11. I beskrivelsen av disse figurer

skal benyttes samme henvisningstall som ovenfor, hvor dette er mu-lig. Det vil fremgå av figurene at skottene istedenfor å være opp-delt i to deler og anordnet som dobbelte skyvevinduer består av et eneste legeme som strekker seg mellom tverrskottene 2. De bevegelige skott er på disse figurer betegnet med 100 og består av en korrugert stålplate eller lignende materiale. En C-formet kanalseksjon 102 er sveiset til underkanten av skottet 100, som det fremgår av fig. 8 og 9, og en U-formet kanalseksjon 104 er med sitt steg sveiset til skottets 100 toppkant, som vist på fig. 9 og 10. En tapp 106 er sveiset til det nedre hjørne på hver side av bordet og befinner og beveger seg i en føring 108. Denne føring danner en bueformet bane og tjener til styring av skottets nedre ende når dette senkes eller løftes. Skottets øvre ende er forsynt med ruller 110 anordnet på motsatte sider av bordet og som ligger an mot den indre flate av forsenkningen begrenset ved lukekarmen 6. Disse ruller 110 er lagret i knekter som er sveiset til skottets motsatte sider og kan rotere fritt for å legge seg an mot de motsatte sider av forsenkningen. Forsenkningens nedre ende er utstyrt med flenser 112 som tjener som en nedre stopper for rullene 110. Stenger 114 er festet til forsenkningens motsatte sider og tjener som ytterligere føringer for rullene 110.

I avstand mot skipssiden fra skottet er brakettpar 120 sveise,, til dekkets 4 underside og bærer ved sine nedre ender den ene ende av armene 124 ved hjelp av dreietapper 122. Armenes 124 andre ender er ved dreietapper 128 svingbart forbundet med knekt-plater 126 som er sveiset inn i den C-formede kanalseksjon 102.

Senking og løfting av skottet 100 skjer ved hjelp av et linespill med skiver. Linespillet 130 er anordnet på dekket 4 og vaieren 142 fra spillet strekker seg over en skive 132 ned til den nedre ende av skottet hvor den er festet til kanalseksjonen 102. Vaieren 142 løper gjennom en åpning 140 i lukekarmen 6. Selvom et hvilket som helst antall slike spillanordninger kan benyttes, an-sees tre linespillanordninger tilstrekkelige for effektiv løfting og senking av skottet, av den på fig. 8 viste art. Vaierne 142 fører til en oppvlklingsanordning av konvensjonell type som på kjent måte styrer løftingen og senkingen av skottet.

Når det bevegelige skott befinner seg i den på fig. 9 viste, dvs. nedsenkede stilling, og det er ønskelig å løfte skottet til den tilbaketrukne stilling som er antydet med strekprikke-de linjer på fig. 9, betjenes oppviklingsanordningen for oppvik-ling av vaierne 142. Derved frembringes den nødvendige vertikale kraft ved skottets nedre ende og skottet løftes, idet rullene 110 styrer skottets øvre ende inn i stuingsrommet 22 ved lukekarmen 6. Skottets nedre ende styres av tappene langs den bueformede flate 108 hvis krumningsradius er lik lengden av armen 124 mellom dreie-tappene 122 og 128. Senking av slingreskottet skjer ved avvikling av vaierne 142.

o

Claims (10)

1. Anordning ved lasteskip med flyttbare slingreskott anordnet i skipets lengderetning og i det vesentlige i flukt med en lastelukes langsgående kanter med slingreskottene bevegbare fra en inaktiv stilling og til en aktiv stilling der de rager vertikalt ned i lasterommet, karakterisert ved at slingreskottene (14; 15,16f 100) er anordnet vertikalt senkbare fra en stilling i et stuingsrom (22; 122) utenfor lasterommet til en stilling innenfor lasterommet og for tilbaketrekning fra lasterommet inn i nevnte stuingsrom.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at slingreskottene er utført med etterfølgende par av skottpaneler (15,16), hvor panelene i hvert par også er vertikalt forflyttbare i forhold til hverandre, på en måte som i et dobbelt henge- eller skyvevindu, og i forhold til forflyttbare føringssøyler (17) for panelene.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at søylene (17) er svingbare fra en stuingsstilling hvori de forlø-per i skipets lengderetning til en nedsenket, vertikal stilling i lasterommet (fig. 5,6).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at søylenes (17) øyre ender er festet til svingeaksler (25) som er koblet sammen for felles drift og at det er anordnet innretninger (27) for dreining av de nevnte aksler.

5. Anordning ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at panelene ved hjelp av trekkvaiere (30) er koblet til innretninger for løfting og senking av panelene (15,16).

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at slingreskottets øvre ende er anordnet vertikalt forskyvbart i lagringsrommet, mens skottets nedre ende er leddet til en svingbart anbragt styrestang (124) eller stenger som ved sin andre ende er leddbart forbundet med skrogkonstruksjonen (fig. 9).

7. Anordning Ifølge krav 6, karakterisert ved at skottets øvre ende er utstyrt med styreruller (110) som er anbragt på skottets motsatte sider.

8. Anordning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at føringsinnretninger (108) er anordnet for føring av skottets (100) nedre ende langs en bueformet bane hvis krumningsradius er lik den svingbare styrestangs lengde.

9. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at lagringsrommene er anordnet langs lukekarmene.

10. Anordning ifølge krav 6, 7 eller 8, karakterisert ved at skottet er et korrugert legeme (100) med kanalsek-sjoner festet til nedre og øvre kant.