NO124618B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av ikke toksiske, stabile kompleksforbindelser av teracyklin.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av antibiotiske stoffer og mere spesielt en fremgangsmåte til fremstilling av ikke toksiske, stabile kompleksforbindelser av tetracyklin. Disse nye tetracyklinkomplekser fremstil-les ved reaksjon mellom tetracyklin eller et av dets syreaddisjonssalter og natrium-eller kaliumheksametafosfat med en even-tuell følgende rensning av reaksjonspro-duktet.

De nye tetracyklin-komplekser frem-stilles fortrinnsvis ved å blande sure vandige oppløsninger av tetracyklin med vann-oppløselige ikke toksiske metallnatrium-eller kaliumsalter av heksametafosforsyre og påfølgende isolering ved filtrering av de utfelte komplekser under sure betingelser.

Ifølge en foretrukken utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse blandes en

vandig oppløsning av et tetracyklinsalt, som hydrokloridet, med en vandig oppløs-ning av natriumheksametafosfat, og det utfelte krystallinske tetracyklin-natrium-heksametafosfat isoleres ved filtrering under sure betingelser.

De anvendte vektforhold av tetracykli-net overfor heksametafosfatet kan variere en del; vektforhold på mellom 1 : 2 og 1 : 0,05 er virkningsfulle og omkring 1 : 0,25 eller 1 : 0,33 er å foretrekke.

Surhetsgraden av tetracyklinoppløs-ningen skal fortrinnsvis være således, at den er tilstrekkelig til å holde tetracyklin-reagenset i oppløsning. En pH-verdi på mindre enn 2,0 er å foretrekke.

De nye kompleksers uoppløslighet be-

virker at spørsmålet om den anvendte konsentrasjon er av mindre betydning; det er imidlertid å foretrekke å anvende kon-sentrerte oppløsninger.

De nye komplekser av tetracyklin og natrium- eller kaliumheksametafosfat er ikke toksiske, meget stabile og medfører hos hunder og mennesker høyere innhold i blodet (blood level) ved oral anvendelse enn de inntil nu anvendte former for tetracyklin medfører.

Tetracyklin-natriumheksametafosfat-komplekset fremstillet ifølge den foreliggende oppfinnelse inneholder på vannfri basis grunnstoffene kullstoff, hydrogen, nitrogen, oksygen, natrium og fosfor i et forhold som i det vesentlige svarer til den empiriske formel 5 C22H24N20s.NaPO:i. 5HPO:s, der også kan beskrives som tera-peutisk aktiv, stabilt, ikke toksisk tetracyklin-natriumheksametafosfatkompleks, som utmerker seg ved at det i renset form på vannfri basis har et innhold av 0,7 til 1,2 % natrium-, 5,8 til 7,8 % fosfor, en biologisk styrke på 760 til 940 mikrogram tetracyklinhydroklorid-ekvivalenter pr. mil-ligram utgangsmateriale og en oppløselig-het i vann ved romtemperatur på omkring 3,2 mg/ml samt ytterligere ved at det ved oral anvendelse hos mennesker etter en til fire timers forløp bevirker en forøkelse av konsentrasjonen i blodstrømmen, som er vesentlig større enn den som bevirkes ved anvendelse av en ekvivalent mengde tetracyklin-hydroklorid.

De analyser som uttrykkes i denne be-skrivelse, som mcg/ml eller mcg/mg, refe-r er er til de gjengse anvendelser av micro-gram tetracyklin-hydroklorid ekvivalenter. Således har ren tetracyklin-hydroklorid en styrke på 1000 mcg/mg og ren tetracyklin base en styrke på 1080 mcg/mg osv.

Fuktighet ved vakuum-ovn-teknikk:

Fuktighet ved Karl Fischer:

Andre verdier korrigert for fuktighet Fosfor:

Natrium:

Styrke i mcg/mg ved biologisk styrkeprøve: Styrkeprøve i meg/ mg ved ultraviolett absorbsjon: Ved fremstillingen av disse eksempler varierte vektforholdene mellom tetracyklin-hydrokloridet overfor natriumheksametafosfat fra 1 : 2 til 1 : 0,1 og var 1 : 0,33 i omtrent halvdelen av tilfellene. Forskjel-len mellom fuktighetsinnholdet bestemt ved vakuum-ovn og ved Karl Fischer-teknikk tyder på tilstedeværelsen av krystallvann, sannsynligvis et molekyl/natrium-atom.

Disse resultater viser at vannfri tetracyklin-natriurnheksametafosfat-kompleks har den empiriske og sannsynligvis mole-kylære formel 5C22H24N2O8.NaP03.5HPO3, for hvilken formel de teoretiske verdier er 0,85 % natrium, 6,8 % fosfor og en styrke på 880 mcg/mg, men dette er kun rent teoretisk og er ikke avgjørende for den foreliggende oppfinnelse, likesom disse teoretiske betraktninger ikke begrenser den foreliggende oppfinnelse. Dette empiriske uttrykk er således angitt for å lette forstå-elsen og skal ikke på noen måte antyde tilstedeværelsen av PO.-i ioner i det fremstilte produkt, idet produktet er en kompleks heksametafosfat.

Tetracyklin-natriumheksametafosfat-komplekset er meget stabilt og kan anven-des til oral bruk i pulverisert form som ta-bletter eller i kapsler, men kan også an-vendes i suspensjoner i væsker eller i vannfri spiseoljer som jordnøttoljer, sesam olje eller en (modifisert kokosolje med et størk-ningspunkt under 15—16° C.

Til særlige formål kan komplekset ifølge den foreliggende oppfinnelse blandes med tallrike andre tilsetningsmedika-menter som antihistamin, sulfapreparater, lipotrope midler, stimulanser for sentral-nervesystemet, lokal anestetica, analgesica, laksativer, sedativer, penicillinsalter, fen-oksymetylpenicillin og salter herav, andre antibiotiske midler, vitaminer, hormoner og anaboliske stoffer.

Gjennomsnittlig analytiske verdier for ni til tolv forskjellige tetracyklin-natrium-heksametafosfat-kompleks-preparater fantes, som nedenfor angitt: 9,7% (område 6,6—15,2%).

10,9% (område 8,4—16,7%).

ved Karl Fischer:

6,8% (område 5,5—7,8%).

1,0% (område 0,8—1,1%).

843 (område 760—940).

843 (område 800—893).

Oppfinnelsen vil i det følgende bli for-klart nærmere ved hjelp av eksempler som skal illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1:

5 gram, tetracyklinhydroklorid i vandig oppløsning med 50 mg/ml blandes med vandige oppløsninger av natriumheksametafosfat innstilt på en pH-verdi på 1,5 med saltsyre og inneholdende henholdsvis 2,5 g, 1,66 g, 1,25 g og 0,50 g natriumheksametafosfat. Et mellomprodukt av tetracyklin-natrium-heksametafosfat-komplekset falt ut og isolertes ved filtrering, ble vasket med metanol og tørket over fosforpenoksyd med følgende resultater:

Dette produkt ga et innhold i blodet hos hunder på 1,29 og 1,80 mcg/ml etter henholdsvis en og fire timers forløp, etter at hundene hadde fått en enkelt dosis på 12,5 mg tetracyklin-hydroklorid ekvivalenter pr. kg. Under de samme betingelser ut-viser tetracyklin-hydrokloridet et innhold i blodet på 0,77—0,92 mcg/ml etter en times forløp og 0,75—0,76 mcg/ml etter fire timers forløp.

Dette produkt hadde en oppløselighet i vann på omkring 3,2 mg/ml ved romtemperatur.

Eksempel 2:

4 gram natriumheksametafosfat (calgon) oppløstes i omkring 1600 ml vann og pH-verdien ble innstilt ved hjelp av saltsyre til 1,5; denne oppløsning tilsattes under omrøring til en oppløsning av 240 g tetracyklinhydroklorid i 2,4 1 vann (100 mg/ml). Etter at noe av tetracyklin-natrium-heksametaf osf at-komplekset hadde an-tatt en gummiaktig form, dekantertes opp-løsning og ble podet således at der fremkom et krystallinsk tetracyklinnatrium-heksametafosfat-kompleks (178 g) etter omrøring i 2 timer, isolering ved filtrering og utvasking med vann og derpå metanol. Et ytterligere utbytte på 21 g av det krystallinske produkt oppnås ved å omrøre den gummiaktige masse i vann og pode denne med krystaller. Produktet viste følg-ende analyser etter korreksjon for tilstede-værelse av 8,4 % vann (Karl Fischer): Tetracyklin-hydrokloridekvivalenter i meg/ mg: 763 (biologisk styrkeprøve); 815 (ultraviolett prøve); natrium 1,0%; fosfor 6,1 %. Tilstedeværelsen av et eller kanskje to molekyler, krystallvann ble antydet ved de 7,3 % fuktighet, som fantes ved vaku-umovn teknikken.

Den teoretiske styrke for (5 tetracyklin. NaP03.5HPO.i) er 880, og det teoretiske innhold av natrium 0,85 % og av fosfor 6,8 %.

Kompleksf orbindelsen bevirket en blodkonsentrasjon hos hunder på 1,87 og 1,08 mcg/ml etter henholdsvis en og fire timers forløp fra anvendelsen av en enkelt dosis 12,5 mg tetracyklin hydroklorid-ekvivalent pr. kg.

En krysningsprøve hos syv pasienter viste følgende blodkonsentrasjon, oppnådd ved anvendelsen av en enkelt oral dosis i kapsel i en vekt svarende til 250 mg tetracyklinhydroklorid :

Eksempel 3:

I parallellforsøk settes en oppløsning av 1200 g tetracyklin-hydroklorid i 12 1 vann med en pH-verdi på 1,7 til en opp-løsning fremstilt ved å oppløse 400 g natrium-heksametafosfat (Calgon) i 4 1 vann, pH-verdien ble innstilt på 1,7 ved hjelp av konsentrert saltsyre og der filtrertes. Den første halvdel av oppløsningen tilsattes hurtig; denne blanding ble uklar og den annen halvdel av oppløsningen ble tilsatt langsomt i løpet av 30 minutter under podning og omrøring. Det gule krystallinske tetracyklin-natrium-heksametafosfat-kompleks, som bunnfeltes, ble isolert ved filtrering etter omrøring i tre timer, og utvasket med 1,5 1 vann og deretter med 1 1 metanol, tørket i 16 timer ved 55° C, hvoretter vekten av de to utbytter fantes til henholdsvis 1063 g og 998 g. De to utbytter ble blandet og de inneholdt 10,7 % fuktighet etter Karl Fischer og, korrigert for fuktighet, 5,75 % fosfor og 1,1 % natrium. Den biologiske styrkeprøve og prøven ved ultraviolett absorbsjon viste henholdsvis en styrke på 803 og 860 meg tetracyklin-hydroklorid ekvivalent pr. mg utgangsmateriale.

Dette produkt viste en blodkonsentrasjon hos hunder på 1,74 og 1,30 mcg/ml etter henholdsvis en og fire timers forløp etter oral anvendelse av en enkelt dosis på 12,5 mg tetracyklin-hydroklorid ekvivalent pr. kg.

Eksempel 4:

5 porsjoner tetracyklin-natrium-heksametafosfat-kompleks ble fremstilt ved å blande vandige oppløsninger (innstilt til en pH-verdi på 1,5 med saltsyre) av 25 g tetracyklin-hydroklorid i 250 ml vann og natriumheksametafosfat i de angitte mengder i 125 ml vann. Det isolerte produkt hadde følgende egenskaper:

Eksempel 5:

I parallellforsøk oppløstes 70 g natriumheksametafosfat (Victor) i 1400 ml vann med tilsetning av en liten mengde natriumhydroksyd. pH-verdien innstiltes til 1,5 med konsentrert saltsyre. Til denne oppløsning tilsattes en oppløsning med 100 mg/ml, 210 g tetracyklinhydroklorid innstilt til en pH-verdi på 1,5. Etter om-røring i to timer isolertes det taunnfelte krystallinske tetracyklin-natriumheksametafosfat kompleks ved filtrering, ble utvasket med vann (pH 1,5) og med meta-Inol, lufttørret og hadde deretter følgende egenskaper:

Eksempel 6:

5 gram tetracyklinhydroklorid i vandig oppløsning med -50 mg/ml ble blandet med vandige oppløsninger av natriumheksametafosfat (Calgon) innstilt til en pH-verdi på 1,5 med saltsyre og inneholdende henholdsvis 2,5 g, 1,66 g, 1,25 g og 0,50 g natriumheksametafosfat. Tetracyklinnatri-umheksametafosfat-komplekset bunnf el-tes som et mellomprodukt enten i form av krystaller eller som en gummiaktig masse som gradvis krystallisertes. Utbyttene etter vasking med mtanol og tørring over fosforpentoksyd var 3,25 g, 3,25 g (biologisk styrkeprøve 660 mcg/mg), 2,75 g og 1,0 g. Produktet viste seg å ha en oppløselighet

i vann på omkring 3,1 mg/ml samt viste en blodkonsentrasjon hos hunder på 2,59 og 1,54 mcg/ml etter henholdsvis en og fire timers forløp ved oral anvendelse av en enkelt dosis på 12,5 mg tetracyklin-hydroklorid ekvivalenter pr. kg. Ved analyse fantes produktet å inneholde 7,0 % fosfor og 2,60% fuktighet.

Eksempel 7:

Det ble fremstilt kapsler som inneholdt tetracyklin-natrium-heksametafosfat-komplekset ifølge den foreliggende oppfinnelse ved at saltet ble blandet med 5 % magnesiumstearat (sikt 200 masker) og så meget laktose som er nødvendig til den anvendte kapseldimensjon. Blandingen ble siktet og fylt på gelatinkapsler. Vektmeng-den av kompleksforbindelsen i hver kapsel svarte til 250 mg tetracyklin-hydroklorid, for eksempel 340 mg av en kompleksprøve med en styrke målt ved biologisk styrke-prøve på 730 mcg/mg.

Blodkonsentrasjonen hos et menneske

ved oral anvendelse av en enkelt kapsel inneholdende ekvivalentet for 250 mg tetracyklin-hydroklorid ble bestemt for de ovennevnte kapslers vedkommende og for to forskjellige merker tetracyklin-hydroklorid kapsler, som anvendtes som kontroll med følgende resultater:

Det er etter ovenstående skjema be-merkelsesverdig at tetracyklin-natrium-heksametafosfat-J.omplekset ga en meget høyere blodkonsentrasjon uten varighets-tap. En ytterligere kvantitativ målestokk for disse forbedringer kan uttrekkes på den vanlige måte ved å tegne opp skjemaet i et koordinatsystem og ved deretter å måle (integrere) arealet under kurvene. Ved å anvende denne fremgangsmåte ser man at tetracyklin-natrium-heksametafosfat-komplekset absorberes nesten to ganger så effektivt som tetracyklinhydroklorid.

Eksempel A:

I parallellforsøk settes en oppløsning av 1200 g tetracyklinhydroklorid i 12 1 vann med en pH-verdi på 1,7 til en oppløsning fremstilt ved å oppløse 450 g kaliumheksametafosfat i 4 1 vann, pH-verdien innstilles til 1,7 ved hjelp av konsentrert saltsyre og det filtreres. Den første halvdel av oppløs-ningen tilsattes hurtig, hvoretter tilsetnin-gen gradvis foregikk langsommere, idet den siste halvdel tilsattes over et tidsrom på 30 minutter. Etter podning og omrøring ble ved filtrering isolert et gult krystallinsk bunnfall av tetracyklinkaliumheksameta-fosfatkompleks, som ble utvasket med en liten del vann og deretter med litt metanol og tørket i 12 timer ved 55° C. Utbyttet ved de to fremgangsmåter viste seg ved administrasjon på hunder å gi økede antibiotiske blodterskelverdier.

Eksempel B:

5 g tetracyklinhydroklorid i vandig oppløsning med 50 mg pr. ml ble blandet med vandige oppløsninger av kaliumheksametafosfat innstilt til en pH-verdi på 1,5 med saltsyre og inneholdende henholdsvis 2,45 g, 1,60 g 1,23 g og 0,5 g kaliumheksametafosfat. Tetracyklinkaliumheksameta-fosfatkomplekset ble straks bunnfelt som et mellomprodukt i form av en gummiaktig masse, som gradvis krystalliserte. Bunnfal-lene ble isolert og utvasket med metanol og tørket over fosforpentoksyd, hvoretter det viste seg at det fremkom et utbytte på henholdsvis 3,10 g, 3,05 g, 2,63 g og 1,05 g. Blod-terskelverdien hos hunder som var behand-let med en blanding av disse bunnfall, viste et gjennomsnitt på henholdsvis 2,20 og 1,60

mikrogram pr. ml etter 1 og etter 4 timers

forløp fra den orale administrasjon fra en

enkelt dose på 12 mg tetracyklinhydroklorid-ekvivalenter pr. kg.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

ikke toksiske, stabile kompleksforbindelser av tetracyklin, som er i besittelse av større effekt enn tetracyklin alene, karakterisert ved at tetracyklin eller et av dets syreaddisjonssalter bringes til å reagere med natrium- eller kaliumheksametafosfat, og det således fremstilte tetracyklin-natrium-eller kalium-heksametafosfat-kompleks utvinnes.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1,karakterisert ved at en vandig sur oppløs- ning av tetracyklin bringes til å reagere med en vandig oppløsning av kalium- eller natrium-heksametafosfat, og det utfelte tetracyklin-natrium- eller kalium-heksametafosfat-kompleks isoleres ved filtrering, fortrinnsvis under sure betingelser.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at de anvendte vektforhold mellom tetracyklin og heksametafosfat er mellom 1 : 2 og 1 : 0,05, fortrinnsvis mellom 1 : 0,25—1 : 0,33.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at de vandige oppløsnin-ger av tetracyklin og natrium- eller kaliumheksametafosfat innstilles ved hjelp av saltsyre på en pH-verdi på under 2,0.