NO124549B - - Google Patents

Description

Dyse for pneumatisk avtrekning av et antall

tråder fra en spinnedyse til en oppsamlingsflate.

Ved fremstilling av ikke-vevede pelser, matter, lag og.lignende produkter av endeløse tråder blir de smelt-ede utgangsstoffer presset ut gjennom spinneåpninger og de spundne trådene for det meste avtrukket ved hjelp av pneumatiske dyser og blåst på plasseringsflaten. Slike fremgangsmåter til fremstilling av ikke-vevede flatelignende materialer og de benyttede pneumatiske dyser er beskrevet £eks. i det britiske patent nr. 932.482 og US-patent nr. 3.341.394. Ved anvendelse av pneumatiske dyser, for hvilke uttrykkene "aspirator jet" eller "air jet" har blitt innar-beidet på engelsk, oppnås det høye avtrekningshastigheter. Da det blir ført et stort antall tråder gjennom en dyse, oppnås det også høye produksjonshastigheter for det ikke-vevede produkt, som med henblikk på lave fremstillingskostnader er meget ønskelig. Som drivmiddel blir dysene i alminnelighet tilført trykkluft. Driv-luften blir for oppnåelse av de høye avtrekningshastigheter i dysene for det meste ved ekspansjon akselerert opp i overlydshastighet og rettet i en liten vinkel mot de gjennom dysen løpende tråder. Derved blir det utøvet et drag på trådene, som ved tråder av termoplastiske organiske plaster bevirker en orientering og strekking av trådene. I stedet for luft kan det for oppnåelse av spesielle effekter, f.eks. for krølling av trådene, benyttes varm luft eller damp som drivmiddel.

For uttrekningsdysene er flere forskjellige konstruksjoner kjent. For alle er en traktformig inngangsåpning for trådbunten som skal avtrekkes felles, som går over i sylindrisk eller tilnærmet sylindrisk trådføringskanal. I denne trådførings-kanal eller ved slutten av trådføringskanalen blir det ekspanderende henholdsvis ekspanderte drivmiddel tilført ringformig under en vinkel på ca. 5 til 15° mot trådaksen. Skjer tilførselen av det av-spente drivmiddel ved slutten av det sylindriske trådinnløpet, er ytterveggen ved nedre ende av trådinnløpsrøret innsnevret i retning nedover. Derved blir, eventuelt i forbindelse med en tilsvarende utformet dysemotsetning, drivmiddelstrømmen rettet mot trådbunten og trådbunten blir av friksjonseffekten, som blir utøvet av den strømmende strålen av mediet på trådbunten, trukket gjennom dysen med en hastighet som er større enn spinnehastigheten. Inne i de kjente dyser flagrer trådene, svinger hit og dit og henger seg opp i hverandre (sammenlign britisk patent nr. 1.088.931). Det oppnås således en ikke-vevet pels, som inneholder parallelt løpende tråder, som krysser hverandre i gjensidige intervaller og igjen overskjærer hverandre på tilbakeveien. For å forhindre sammensmeltning av trådene særlig ved høye avtrekningshastigheter, måtte trådene ved de hittidige metodene (US-patent nr. 3.341.394 og britisk patent nr. 932.482) opplades elektrostatisk, f.eks. ved koronautladninger eller ved anvendelse av triboelektrisk effekt. Den elektrostatiske avstøtning mellom de likedan oppladede tråder hindrer sammenløping av trådene. En svakhet ved denne fremgangsmåte er at det må være for hånden spesielle innretninger for oppladning av trådene. Det er også nødvendig å bringe avtrekningsdysene på det samme potensial som trådene, foråt trådene ikke skal klebe seg til dyseveggen. For gjennomføring av en slik fremgangsmåte, som arbeider med elektrostatisk oppladning av trådene, må trådmaterialet oppvise bestemte elektriske egenskaper, som hos mange viktige utgangsmaterialer, f.eks. hos polypropylen og polyetylentereftalat, ikke er til stede på forhånd. Slike materialer må forandres slik i sine elektriske egenskaper, at de blir egnet til gjennomføring av fremgangsmåten. Innføring, av sulfonerte komonomerer eller av uorganiske salter i

den organiske polymer som skal spinnes, kompliserer og fordyrer fremgangsmåten ytterligere. Utenom den elektrostatiske oppladning av trådene er dog hittil ikke kjent noe som sikkert kan forhindre en uønsket sammenløping av trådene ved høye avtrekningshastigheter under avtrekningsforløpet. Også senere forbedringer av den opp-rinnelige fremgangsmåte arbeider med elektrostatisk oppladning av trådene (US-patent nr. 3-293-718, 3.364.538, 3-314.122 og 3-368.934).

De foranstående utførelsene gjelder likeledes også for flat- eller spaltedyser. Ved flat- eller spaltedyser blir drivmidlet rettet på begge langsider av den rektangulære tråd-gjennomgangsåpning i en vinkel på trådene (US-patent nr. 3-302.237). Derved kan heller ikke gis avkall på den elektrostatiske oppladning, om det skal forhindre en gjensidig opphengning av trådene ved store avtrekningshastigheter (US-patent nr. 3-364.538). Man har riktignok hittil allerede anstrengt seg for at den gjensidige opphengning av trådene skal forhindres ved egnede dysekonstruksjoner (US-patent nr. 3-286.896). Por å oppnå dette forsøkte man å ned-sette turbulensen i dysen. På den andre siden trengte man en viss turbulens for å utøve det nødvendige drag på trådene. De hittil som uforenlige ansette fordringer forsøkte man å løse ved en dyse-konstruks jon ved hvilken det ble innført luft på to underliggende steder. Det lyktes dog ikke heller ved disse forholdsregler å gi avkall på den elektrostatiske oppladning av trådene.

Det er videre ønskelig at dysene gjennom trådinnløpsåpningen suger inn en viss mengde sekundærluft, foråt trådene ved brist av en tråd igjen lett kan tres inn i trådinnførings-åpningen. Store avtrekningshastigheter ved eksakt parallellføring av trådene uten elektrostatisk oppladning og en tilstrekkelig til-suging av sekundærluft gjennom trådinnløpsåp-ingen var hittil ufor-enelige fordringer.

Ifølge norsk søknad nr. 2080/69 er det kjent en avtrekningsdyse hvor det snevreste dysetverrsnitt strekker seg til trådføringskanalens munningsende. Derved starter drivmidlets (for det meste luft) ekspansjon umiddelbart ved munnings-enden. Da trådføringskanalen i området for dens munningsende om-givende drivmiddelkanal fra den snevreste dyseåpning til i ekspansjonsområde har et konstant indre tverrsnitt kan drivmidlet bare ekspandere med en strømningskomponent i retning til trådførings-kanalens akse.

De fra det snevreste dysetverrsnitts ring-spalte uttredende drivmiddelmasser støter således sammen ved deres ekspansjon inne i trådføringskanalens munning. Med voksende drivmiddeltrykk fører denne sammenslåing til stadig sterkere hvirvel-dannelse. Hvirveldannelsen forsterkes dessuten ved at i området for sammenslåingen av de ekspanderende drivmiddelmasser befinner trådene som skal avtrekke seg uåra virker som hinder. En sammen-tvinning av trådene ved hvirvelåannelse i drivmidlet er derfor uunngåelig når det arbeides med høyere drivmiddeltrykk. Ifølge den norske søknad anvendes derfor også bare. temmelig lave trykk fra 1 til 6 bar, fortrinnsvis 2\ til 4 bar, hvilket tilsvarer atoverdier fra 0 til 5, fortrinnsvis 1,5 til J>.

Ved disse lave trykk i dysen ifølge denne kjente dyse oppnås ingen høye avtrekningshastigheter for trådene. Trådene utstrekkes derfor bare lite, derved bare orienterer svakt molekylært, således at deres rivfasthet er liten. Også produk-sjonshastigheten er derved mindre enn ved foreliggende oppfinnelses gjenstand, hvor drivmidlet innføres med et trykk fra 10 til 50 ato. På tross av dette høye trykk unngås hvirveldannelsen ved dysen ifølge oppfinnelsen, hvilket lykkes på grunn av den andre utform-ning av dysens ekspansjonsområde.

Oppgave for den foreliggende oppfinnelse er å angi en dyse fora/trekning av tråder, som uten en ekstra elektrostatisk oppladning av trådene eller dysen forhindrer en sammenløp-ning av trådene også ved store avtrekningshastigheter over 2.000 m/min. med sikkerhet og ved hvilken den tilsugde sekundærluft ved slutten av trådføringskanalen minst når lydhastigheten. Dysen ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for bruk ved fremstilling av ikke-vevede produkter av endeløse tråder, ved hvilke det spinnbare materiale blir utspunnet gjennom spinnedyser, avtrukket og plassert på et bevegelig underlag som pels, matte eller lignende.

Oppfinnelsen vedrører altså en dyse for pneumatisk avtrekning av et antall tråder fra en spinnedyse til en oppsamlingsflate for dannelse av et ikke-vevet stoff, hvilken dyse består av en trådføringskanal med en traktformet innløpsåpning for trådene, hvilken trådføringskanal rager inn i en drivmiddelkanal, inn i hvilken drivmiddelet tilføres med et trykk på fra 10 til 50 ato og herunder minst oppnår lydhastighet ved at drivmiddelkanalens diameter først avtar til et minimum for så igjen å øke, slik at drivmiddelet ekspanderer også etter passering av dysens snevreste tverrsnitt uten at det oppstår turbulente strømninger i dysen, idet dysen er karakterisert ved at trådføringskanalens indre diameter utvider seg ved utløpsåpningen og rager gjennom og et stykke forbi det snevreste drivmiddelkanal-tverrsnittet på en slik måte

at det mellom drivmiddelkanalens innervegger og trådføringskanalens yttervegger dannes en lavaldyse, slik at drivmiddelet ekspanderer før sammenblanding av trådene.

Ifølge oppfinnelsen utvider drivmiddelkanalens tverrsnitt seg i strømningsretningen fra det snevreste dysetverrsnitt til enden av trådføringskanalen, for så å gå over i av-trekningsrøret som forløper med konstant tverrsnitt, mens trådfør-ingskanalens ytre begrensning forløper loddrett ovenifra og nedad eller utvider seg ved utløpsåpningen.

Det er oppfinnelsens oppgave å avtrekke et stort antall av endeløse tråder med høy hastighet, dvs. med 4.000 m/min. og mer. Por dette formål akselereres trykltluft til lydhastighet og senere i en etterekspansjonssone til overlydshastighet, hvoretter det foregår en innføring av de tråder som skal strekkes av i luftstrømmen.

Det er spesfelt viktig at trådene også ved denne prosess ikke henger sammen med hvecandre eller tvinner med hverandre og derfor senere ikke ved hjelp av enkle midler kan spres ut. Trådene må altså føres på det snevreste rom, men uten en sterkere berøring med hverandre. Denne føring oppnås ved at en komponent i drivmiddeIstrømmen unngås på trådene i momentet for innvirkning av drivmiddeIstrømmen på trådene.

Det var overraskende at ved parallellstrøm-ning av drivmiddelet i forhold til trådene kan det overføres en tilstrekkelig stor avtrekningskraft.

Hvis imidlertid drivmidlet og trådene ennå under ekspansjonen av drivmidlet sammenblandes med hverandre, så ville drivmidlet selvsagt ekspandere videre for å tilpasse seg trykket ved ekspansjonssonens utgangs og derved ville også en ekspansjon i retning mot trådene være uunngåelig. Ved denne ekspansjon i retning mot trådene ville imidlertid et antall av masse-partikler innvirke rettet på trådene, og det ville således oppstå

en komponent i retning mot trådene som ville på uheldig måte sammen-henge og sammentvinne disse med hverandre.

Det er altså virktig at ekspansjonen gjennomføres fullstendig fyr drivmidlets sammenblanding med trådene, og at lavaldysen mellom drivmiddelkanalens indre vegg og trådførings-kanalens ytre vegg er utformet således at ekspansjonsretningen videre ikke som ifølge teknikkens stand er rettet mot trådene.

Det er hensiktsmessig at utvidelsen av ek-spansj onsrommet er bombeformet (boiabisch). Grunnprinsippet ved dysen ifølge oppfinnelsen består i at drivmidlet til det trangeste dysetverrsnitt akselereres til lydhastighet og blir ekspandert i den seg nedover tilsluttende ekspanderingssone, alt etter drivtrykk og flateforhold mellom utløpstverrsnittet og innløpstverrsnittet av ekspanderingssonen på Machtall opp til ma=3,5 og derover, parallelt til trådløpsretningen eller vekk fra trådløpsretningen. Det blir i motsetning til de hittil kjente dysekonstruksjoner bevisst forhindret at drivmidlet blir rettet i en vinkel mot trådløpsretningen. Dette blir oppnådd ved at ekspansjonsrommet under det smaleste dysetverrsnittet utvides utover og at den ytre begrensning av før-ingskanalen, som rager gjennom det trangeste dysetverrsnittet, er sylindrisk eller likeledes utvides nedover. Avspenningsrommet blir begrenset oppover av det trangeste tverrsnittet av dysen. Nedentil avsluttes ekspansjonsrommet i munningsplanet for trådføringskanalen. Utvidelsen av ekspansjonsrommet utover kan utføres på forskjellige måter. Man kan velge en kjegleformet utvidelse ved runde dyser og en tilnærmet rettlinjet utvidelse ved spaltedyser. For å oppnå en parallell strømning og støtfri ekspansjon av det strømmende medium er det hensiktsmessig at utvidelsen er utført bombeformet. Overgangen ved det smaleste dysestedet mellom dysegjennomgangen og ek-spansj onsrommets vegg blir dannet av en i tverrsnitt sirkelbueformet forbindelse. Det sirkelbueformede forbindelsesstykke fortsetter nedentil i en tangent, som målt mot det loddrette har en vinkel på 8 til 20°, fortrinnsvis.på 10 til 15°, og som eventuelt går over i den bombeformede utvidelseskrumning. For at den gjennom føringskanalen sugde sekundærluft minst skal nå lydhastigheten ved enden av førings-kanalen og dessuten den gjensidige opphengningen av trådene som løper gjennom dysen i hver andre blir forhindret, må flateforholdet mellom utløpstverrsnittet og innløpstverrsnittet for ekspansjonssonen høyst oppgå til 10:1. Det er hensiktsmessig å velge flateforholdet mellom 7:1 og 3:1. Som drivmiddel for dysen ifølge oppfinnelsen blir fortrinnsvis luft benyttet. Luften kan være kald eller varm. Det kan også anvendes damp eller annet egnet strømningsmedium som drivmiddel. Drivmidlet blir tilført til dysen ifølge oppfinnelsen med trykk som er høyere enn det som hittil har blitt anvendt ved pneumatiske dyser. Drivmiddeltrykket oppgår fra 10 til 50 ato.

Det blir valgt slik at ved et gitt flateforhold mellom utløps- og innløpstverrsnittet for ekspansjonssonen hvor den gjennom innløps-åpningen tilsugde sekundærluft minst når lydhastighet ved munningsplanet for føringskanalen. Skal sekundærluften i munningsplanet for føringskanalen nå overlydshastighet, må den nedre ende av førings-kanalen skråne ned innenfra og utover. Ved et flateforhold av f. eks. 4,9:1 mellom utløps- og innløpstverrsnitt for avspenningssonen blir ved et trykk av primærluft på 22 ato i munningsplanet .av føringskanalen oppnådd et statistisk trykk på 0,5 ato, slik at den gjennom innløpsåpningen tilsugde sekundærluft nettopp når lydhastighet. Mach-tallet for den ekspanderte primærluften oppgår til ma=3,15.

Ved et flateforhold på 6:1 blir ved det samme trykket for primærluftstrømmen på 22 ato i munningsplanet for føringskanalen det statiske trykk senket til 0,37 ato. Hastig-heten for den ekspanderte drivstråle når et Mach-tall på ma=3,36. Den tilsugde sekundærluften når et Mach-tall på ma=l,3- Den ytre begrensning av føringskanalen kan utføres i loddrett ovenfra og ned. Det er dog også mulig å utforme den ytre begrensning for før-ingskanalen ved den nedre ende slik at den utvider seg utover. Dette bidrar ytterligere til at trådene blir holdt fra hverandre.

Pøringsrøret lar seg bevege opp og ned i ekspansjonsrommet. Derved kan flateforholdet mellom utløps- og inn-løpstverrsnittet for ekspansjonssonen forandres. Innløpstverrsnit-tet er flaten mellom den ytre begrensning for føringskanalen og det trangeste sted i dysen. Utløpstverrsnittet er flaten mellom den nedre ende av føringskanalen og begrensningen for ekspansjonsrommet eller uttrekkskanalen. Ved runde dyser danner begge flater ringflater. Ved konstant drivtrykk er det under driften ikke nød-vendig i alminnelighet å endre flateforholdet etter en gang utført innstilling. Dysene blir hensiktsmessig lagt slik at den nedre ende av trådføringskanalen under normale betingelser ender ca.

1-2 mm under overgangsstedet for utvidelsen av ekspansjonsrommet i avtrekningskanalen.

Utvidelsen av ekspansjonsrommet går nedentil over i trådføringskanalen. For at de avtrukne enkelttråder ikke skal henge seg opp i hverandre, må trådavtrekningskanalen ovenfra og ned ha konstant tverrsnitt og må ikke være lenger enn 150 ganger diameteren for trådføringskanalen. I alminnelighet er trådfør-ingskanalens lengde 20, fortrinnsvis 30 til 80 ganger dens diameter. Ved splittdyser settes i stedet for diameteren for den rektangulære tråduttrekningskanalen.

Lengden av føringskanalen, som ragér

gjennom det trangeste dysetverrsnittet og avslutter ekspansjonssonen i dens munningsplan, må være 10 til 40, fortrinnsvis 15 til 30 ganger dens diameter (ved runde dyser) henholdsvis dens bredde (ved spaltedyser).

Innløpsåpningen i dysen for trådene og sekundærluften skal være utformet slik at vinkelen mellom veggen i inn-løpsåpningen og det loddrette plan ligger mellom 5 og 15°. Vanligvis blir vinkelen valgt slik at den ligger mellom 7 og 11°. Inn-løpsåpningen fortsetter nedentil i føringskanalen.

Ved runddyser blir drivmidlet først ledet gjennom en vannrett eller gjennom to mot hverandre liggende vannrette boringer inn i et ringformet stuekammer for å bringes til ro. Den indre begrensning i stuekammeret dannes av en stuevegg, hvis

øvre ende ligger så høyt at intet tilført drivmiddel kan komme di-rekte til den traktformede dyseåpning. Ved hjelp av stuekammeret blir den inntredende strøm oppfanget og ved lave strømningshastig-heter styrt oppover før den trer inn i den traktformede dyseåpningen og når lydhastighet i det trangeste tverrsnittet i dysen.

Produksjonsvinkelen for den traktformede dyseåpning, det vil si vinkelen mellom veggene i dyseåpningen og det loddrette plan kan oppgå til mellom 20 og 50°. Vanligvis blir den valgt slik at den ligger mellom 25 og 40°. Stuekammeret og formen og størrelsen av dyseåpningen må avstemmes slik til hverandre at innstrømningshastigheten for det strømmende medium ved begynnelsen av dyseåpningen blir mellom 1/4 og 1/8 Mach, fortrinnsvis mellom 1/5 og 1/7 Mach. Etter plassering av det trangeste dysetverrsnittet blir det strømmende medium ekspandert til overlydhastighet i det utvidete avspenningsrom. Etter ekspansjonen oppnås i munningsplanet for føringskanalen et undertrykk på ca. 0,1 til 0,5 ato. Ved den valgte form av dysen ifølge oppfinnelsen skjer ekspansjonen med minst mulig trykktap. Den gjennom føringskanalen tilsugde sekundærluft oppnår ved utløpet av føringskanalen minst lydhastighet. Ved den sterke tilsugning av uteluft blir det vesentlig lettere å tre trådene inn i innføringsåpningen.

Forskjellige utførelsesformer for dysene ifølge oppfinnelsen blir forklart videre i samband med de eksempel-vise skjematiske figurer.

Fig. 1 viser et vertikalsnitt gjennom en

runddyse ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et utsnitt av en dyse ifølge

oppfinnelsen i vertikalsnitt.

Fig. 3 viser et utsnitt av en annen dyse ifølge oppfinnelsen i vertikalsnitt. Fig. 4 viser en spaltedyse ifølge oppfinnelsen i vertikalsnitt.

Den i fig. 1 fremstilte runddyse ifølge oppfinnelsen består av den nedre del 1 og av den i den nedre del innskrudde øvre del 2. Overdelen 2 inneholder en konisk innløps-trakt 3 for tråder og sekundærluft, hvis innervegg nedentil går over i føringskanalen 4. Ved stedet 5 er ovérdelen 2 og underdelen 1 forsynt med en fingjenge, ved stedet 6 er begge deler slipt. De slipte stedene og gjengen er utført slik at de to delene passer nøyaktig inn i hverandre. Den koniske innføringsåpning 3 har en produksjonsvinkel a (sammenlign fig. l).på 5-15°, fortrinnsvis på 7-11°. Bare ved overholdelse av de øvrige kritiske dimensjoner ved dysen ifølge oppfinnelsen lar trådene seg holde enkle før,

i og etter dysen. Innføringstrakten 3 fortsetter i føringskanalen 4 og går oppover med relativt liten krumningsradius over i åpningen

8. Høyden for innløpstrakten, det vil si strekningen fra overgangen for innløpstrakten til åpningen 8 til overgangen for inn-løpstrakten til føringskanalen 4 må ikke være mer enn 40 ganger den indre diameter for føringsrøret. Hensiktsmessig velger man høyden på innløpstrakten 10 til 20 ganger den indre diameter i kanalen 4. Ytterveggen i føringskanalen 4 går gjennom avrundingen<:>9 over i

den nedre vannrette begrensningsflate 10 hos overdelen.

Underdelen 1 er utstyrt med.en sentrisk boring, hvis innervegg er slipt i den øvre delen og i den nedre delen er forsynt med en fingjenge, slik at overdelen kan skrus inn i nederdelen. Gjennom underdelen 1 føres den vannrette boring 11 for tilføring av drivmidlet som munner ut i det ringformede stuekammer 12. For å unngå en snoing (Drall) i drivmediet, noe som ville føre til opptvinning av enkelttrådene, er det hensiktsmessig for tilførsel av drivmediet. å utstyre systemet med to med l80° mot hverandre liggende boringer 11 i stuekammeret 12 loddrett på tråd-ens løperetning. Stuekammeret er mot innsiden begrenset av den loddrette stueveggen 13, som ved sin øvre ende ved en sirkelbueformet forbindelse 14 går over i den traktformede dyseåpning 15. Dyseåpningen 15 innsnevres traktformet til det smaleste stedet 16. Under det smaleste stedet 16 utvider ekspansjonsrommet 17 seg utover og går over i det sylindriske avtrekningsrøret 18. Hos den i fig. 1 fremstilte dyse utvider ekspansjonsrommet seg kjegleformet utover. Den kjegleformede begrensningsvegg i ekspansjonsrommet 17 får tan-gentielt over i den sirkelbueformede innsnevring på det trangeste sted. Vinkelen 3 mellom tangenten og det loddrette oppgår til 8 til 20°, fortrinnsvis. 10 til 15°.

Føringskanalens 4 yttervegg danner med innsnevringen 16 en ringformet dyseåpning, gjennom hvilken det til lydhastighet akselererte medium strømmer nedover i ekspansjonsrommet 17. Avrundingen 9 og den nedre flate 10 i overdelen danner den øvre begrensning for stuekammeret 12. Ved.avrundingen 9 blir en hvirvelfri omstyring av det strømmende medium i dysetrakten 15 begun-stiget. Produksjonsvinkelen y (sammenlign fig.. 1) i dysetrakten 15 skal som nevnt ligge mellom 20 og 50°. Føringskanalens 4 lengde under innsnevringen 16 kan varieres ved en mer eller mindre dyp innskruing av overdelen 1 i underdelen 2. En for dyp innskruing av overdelen 1 blir forhindret av den ringformede anleggsflaten 7, som støter på en tilsvarende begrensningsflate for overdelen.

Den ringformede åpning mellom ytterveggen

i føringsrøret 4 og innsnevringen 16 utgjør det smaleste dysetverrsnittet og samtidig inngangstverrsnittet i ekspansjonsrommet 17. Føringskanalen. 4 er ved dysen i fig. 1 utført sylindrisk ovenfra og nedover. Ved den nedre ende 19 er det indre av føringskanalen 4 utvidet traktformet utover. Den vannrette ringflate mellom den nedre munning av. føringskanalen 4 og avtrekningsrørets 18 begrens-

ning henholdsvis ekspansjonsrommets 17 begrensning danner utgangs-tverrsnittet i ekspansjonssonen. Føringsrørets munningsplan ligger noe under overgangen for utvidelsen av ekspansjonsrøret over i av-trekningsrøret 18. Avtrekningsrøret 18 er utført sylindrisk ovenfra og ned.

I fig. 2 er gjengitt vertikalsnittet gjennom ekspansjonsrommet i en annen dyse ifølge oppfinnelsen. Den ytre begrensning av føringskanalen 4 er her utformet sylindrisk ovenfra og ned. Det indre av føringskanalen 4 utvider seg i den nedre ende 19 traktformig utover. Under det trangeste dysetverrsnittet 16 utvider ekspansjonsrommet 17 seg bombeformet. Det sirkelbueformede forbindélsesstykket 16 mellom dysetrakten 15 og ekspansjonsrommet 17 går nedover i en tangentiell utvidelse som danner en vinkel med det loddrette planet. Den tangentielle utvidelse fortsetter så i den bombeformede utvidelse av ekspansjonsrommet. I fig. 3 er gjengitt vertikalsnittet gjennom en annen dyse ifølge oppfinnelsen. Også ved denne dyse utvider den indre føringskanalen 4 seg ved den nedre ende 19 utover. Den ytre nedre begrensning 20 av føringskan-alen 4 utvider seg likeledes utover ved den nedre ende og danner i vertikalsnitt med det loddrette plan vinkelen a. I fig. 1 til 3

er deler som tilsvarer hverandre betegnet med like henvisnings-siffere.

I fig. 4 er gjengitt et vertikalsnitt gjennom en rektangel- eller spaltedyse ifølge oppfinnelsen. Innsatsdelen 32 inneholder en inngangsåpning 33, som fortsetter nedover i føringskanalen 34, hvis nedre indre (49) og nedre ytre (50) begrensning utvider seg utover. På en langsdel 31, med boiinger 4l for drivmidlet, er delene 35 og 36 festet. Delene 35 og 36 er formet slik at etter forbindelse mellom begge langsdeler og tverr-deler 37 (sammenlign fig. 4a som viser en oversikt over dysen) danner delene 35 og 36 i forbindelse med innsatsdelen 32 dysen. Stuedemningene er betegnet med 43, de sirkelformede forbindelser ved det trangeste sted i dysen med 46 og langsbegrensningen for uttrekkskanalen 48. I begge stuekammerne 42 munner flere inngangsåpninger 4l, som er jevnt fordelt over dysens lengde. Begge inngangsåpninger er betegnet med 45, ekspansjonsrommene med 47 og den sirkelformede stuedemningsovergangen 43 i inngangsåpningene med 44.

De kritiske målene må velges som ved rund-dysene ifølge oppfinnelsen, men i stedet for diameteren må innset-tes bredden i det tilsvarende rektangulære tverrsnittet.

Eksempel 1.

En dyse ifølge oppfinnelsen tilsvarende fig. 1 hadde følgende karakteristiske dimensjoner:

Dysen ble drevet med kald luft. Diriv-trykket oppgikk til 22 ato og luftforbruket til 30 Nm^/time. Gjennom dysen ble ført tråder av polypropylen. Dysen var anordnet under en smelteekstruder, fra hvilken trådene ble spunnet. Avtrekningshastigheten for trådene oppgikk til 3.400 m pr. min. Trådene hadde en titer av 3 den og ble oppblåst på et fortløpende underlag og ga en pels med skarer av parallelle tråder som krysset hverandre u-regelmessig, hvorved trådene innenfor trådskarene ikke var tvinnet eller gjensidig krysset hverandre. En sammenløpning av trådene, tvinning, fordrilling (Ve.rdriliung) eller en gjensidig opphengning av trådene inntraff ikke. Det ble ikke foretatt noen elektrisk oppladning av trådene.

Eksempel 2.

I den samme runddyse som i eksempel 1 ble med like godt resultat også 150 nyspunnede tråder av polypropylen avtrukket og omdannet til en pels. Trådene hadde titer på 4,8 den. Avtrekningshastigheten oppgikk til 2.100 m/min. De øvrige drifts-betingelser var som i eksempel 1.

Eksempel 3.

En dyse tilsvarende fig. 3 hadde følgende mål:

Som drivmiddel ble anvendt luft av 28 ato. Luftforbruket oppgikk til 24 Nm^/time. Det ble uttrukket 26 tråder av nylon 6 med en titer på 9,0 den med en hastighet av 3-000 m/min.

Dysene ifølge oppfinnelsen kan anvendes for avtrekning av alle materialer som danner tråder. Spesielt kan som slike materialer nevnes polyolefiner, polyamider og polyestere.

Claims (6)

1. Dyse for pneumatisk avtrekning av et antall tråder fra en spinnedyse til en oppsamlingsflate for dannelse av et ikke vevet stoff, hvilken dyse består av en trådføringskanal med en traktformet innløpsåpning for trådene, hvilken trådføringskanal rager inn i en drivmiddelkanal, inn i hvilken drivmidler tilføres med et trykk på fra 10 til 50 ato og herunder minst oppnår lydhastighet ved at drivmiddelkanalens diameter først avtar til et minimum, for så igjen å øke slik at drivmidlet ekspanderer også etter passering av dysens snevreste tverrsnitt, uten at det oppstår turbulente strømninger i dysen, karakterisert ved at trådføringskanalens (4) indre diameter utvider seg ved utløpsåpningen (19) og rager igjennom og et stykke forbi det snevreste drivmiddel-kanaltverrsnittet (16) på en slik måte at det mellom drivmiddelkanalens innervegger og trådføringskanalens yttervegger dannes en lavaldyse (17), slik at drivmidlet ekspanderer før sammenblanding med trådene.

2. Dyse ifølge krav 1, karakterisert ved at drivmiddelkanalens tverrsnitt utvider seg i strøm-ningsretningen fra det snevreste dysetverrsnitt (16) til enden av trådføringskanalen (14) for så å gå over i avtrekningsrøret (18) som forløper med konstant tverrsnitt, mens trådføringskanalens (4) ytre begrensning forløper loddrett ovenfra og nedad eller utvider seg ved utløpsåpningen.

3<. Dyse ifølge krav 1-2, karakterisert ved at forholdet mellom lavaldysens uttredelsestverrsnitt og snevreste tverrsnitt utgjør maksimalt 10:1, fortrinnsvis mellom 3:1 og 7:1.

4. Dyse ifølge krav 2, karakterisert ved at avtrekningsrørets (18) lengde utgjør 20 til 150 ganger dets diameter, ved sirkelformede dyser eller ved sliss-formede dyser.

5. Dyse ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det snevreste tverrsnitt i drivmiddelkanalen dannes ved hjelp av et i lengdesnitt sirkelbueformet forbindelsesstykke.

6. Dyse ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at utvidelsen i lavaldysens nedre halvdel løper tangensielt inn i det sirkelbueformede forbindelsessfcykke og at tangentene mot det loddrette har en vinkel fra 5 til 15°.