NO823553L - Fremgangsmaate og innretning til fremstilling av ullfibre - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangmåte til fremstilling av

fibre etter dyseblåse-fremgangsmåte ved fra undersiden av en digel inneholdende smelte- respektive spinnoppløsning anordnede utløpsåpninger under virkning av tyngdekraft og ekstra trykkkrefter utstrømmende spinnoppløsning- respektive smeltestrømmer ved gjennomtreden gjennom strekkdyser under virkning av gasser som med høy hastighet strømmer i det vesentlige parallelt til smeltestrømmene, oppfaset uttrekkes og avkjøles under stivnet temperatur, respektiv fastgjøres ved fordampning av oppløsningsmidlet. Fremgangsmåten ble allerede i 1922 (tysk patent 429 554 ) foreslått til fremstilling av mineralull.

Dyseblåse-framgangsmåten har i forhold til de fremgangsmåter spesielt i fremstilling av mineralull, hvor oppfibringen foregår ved hjelp av sentrifugalkrefter den fordel at det ikke må anses noen mekanisk bevegede deler som trer i berøring med mineralsmeltestrømmen. Ved dyseblåse-fremgangsmåten foregår oppfibringen rent aerodynamisk ved hjelp av luft, damp eller andre gasser.

Det har nu vist seg at spesielt ved fremstilling av mineralull er strekkdysenes levetid relativt begrenset. Ved de indre vegger av strekkdysen finnes ofte sterkt eroderte respektive utesede områder hvorved uttrekningsgasstrømmen ødelegges. Det antas at slitasjen av strekkdysens indre vegger bevirker ved mot disse slående allerede stivnede mineralsmeltetråder og/ eller ikke stivnede perler, at derved også trådene beskadiges.

Oppfinnelsens oppgave er derfor å tilveiebringe en strekkdyse hvor det ikke opptrer en slik erosiv/nedslitende avtagning av de indre vegger.

Videre er det oppfinnelsens oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte som muliggjør å fremstille bedre fibre.

Oppfinnelsens gjenstand er fremgangsmåte til fremstilling av fibre etter dyseblåse-fremgangsmåten hvor primærtrådene blir gjennomtreden igjennom en strekkdyse, oppfibres og uttrekkes ved hjelp av i det vesentlige til primærtrådene parallelle utstrekningsgass-strømmer idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat utstrekningsgass-strømmene i strekkdysen i det minste over den del av dens lengde i strømningsretningen omgis av parallelle begrensningsgass-strømmer med maksimal lik strømningshastighet som utstrekningsgass-strømningen.

Vesentlig for oppfinnelsen er at de parallelle begrensnings-gasstrømmer ikke har noen høyere hastighet enn utstreknings-gasstrømmene. Det er allerede kjent strekkdyser (f.eks. iføl-ge DE-AS 1 067 572) hvor de for frembringelse av trykkfallet til drift av uttrekningsgass-strømningen anvendte drivstråler forløper i det vesentlige parallelt i utstrekningsgasstrømmene og begrenser disse. Imidlertid har drivstrålen en vesentlig høyere hastighet enn utstrekningsgass-strømmen. I slike dyser blir smeltetråder som kommer inn i området for drivgasstrålene nedrevet av disse og trukket inn i drivstrålene således at det oppstår en type svepeknall-effekt p.g.a. hvilke smeltetrådene slynges mot dysens indre vegg.

Fremgangmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt fordelaktig an-vendbar for fremstilling av mineralullfibre, spesielt stenull-' fibre, da her ulempene ved de kjente fremgangsmåter fører til en hurtig ødeleggelse av strekkdysen. Strekkdysens levetid for-lenges vesentlig ved fremstilling av mineralull. Dessuten opp-nådde fordeler som fås med hensyn til diametre og lengde er jevnere givere og delen av ikke-oppfibrede mineraler (perler) minskes fordi en veggkontakt av trådene som skal trekkes ut mest mulig unngås,oppnås også for fiberfremstilling av andre materialer som f.eks. oppløsning, dispersjoner, geler, polymer-smeltere osv. Enskjønt følgelig oppfinnelsen er rettet mot oppfibring av flytende systemer generelt, befatter følgende be-skrivelse seg eksempelvis fremfor alt med oppfibring av mineralsmelter uten at det hermed er tilsiktet en begrensning til

mineralsmelter.

Oppfinnelsen skal i det følgende eksempelvis forklares under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en enkel utførelsesform av en innretning i tverrsnitt til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser delvis oppsnittet lengdesnitt av en innretning

ifølge fig. 1

fig. 3 viser en innretning tilsvarende fig. 1, idet imidlertid

de parallelle begrensningsgass-strømmer re-sirkuleres,

fig. 4 viser modifikasjon ifølge oppfinnelsen av en for fremstilling av mineralfibre spesielt foretrukket strekkdyse, som ennå ikke er publisert,

fig,. 5 viser en alternativ utf ørelsesf orm med re-sirkulerende

parallelle begrensningsgass-strømmer.

fig. 6 viser en i detalj A modifisert utførelsesform ifølge

fig. 5,

fig. 7 viser en i forhold til fig. 4 og 5 foretrukket utfør-elsesform av oppfinnelsen,

fig. 8 viser en modifikasjon av detalj B fra fig. 7

fig. 9 viser en ifølge oppfinnelsen spesielt foretrukket ut-førelsesform,

fig. 10 viser et oppriss av strekkdysen ifølge fig. 9

Fig. 1 og 2 viser en langstrakt fordelerdigel 1, som inneholder mineralsmeltende, respektiv væske 11, som skal oppfibres. På undersiden av fordelerdigelen 1 befinner seg et flertall i rekke anordnede nipler 12 med boringer, hvorigjennom primærtrådene 13 strømmer ut. Primærtrådene 13 trer inn i den under fordelerdigelen anordnede strekkdyse. Strekkdysen består av en dyseinntredelsesdel 2 og en del 3, hvori uttrekning av trådene foregår. Dyseinntredelsesdelen 2 inneholder en sl ssformet dyseinntredelsesåpning 21, hvori primært trådene 13 trer inn. På grunn av et trykkfall A P = (Pl -P2) over strekkdysen danner det seg en innløpsstrømning 2 2 med en loddrett i overflaten av primærtrådene 31 utrettet trykk-grad 1 som bevirker en oppspalting av primærtråden 13. En innløpsstrømning 22 fortsetter seg som utstrekningsgass-strømning 31 innen strekkdysen og bevirker uttrekning av de i innløpet 21 av strekkdysen oppspaltede primærtråder.* ;Ifølge oppfinnelsen begrenses nu utstrekningsgass-strømmen ;31 på begge sider ved hjélp av parallelle begrensnings-strømmer 32, hvis hastighet maksimalt skal være lik hastigheten av uttrekningsgass-strømmene 31. ;Til dannelse av de parallelle begrensningsgass-strømmer 32 ;er det mellom strekkdysens innløpsdel 2 og utstrekningsdel 3 anordnet kanaler 33, hvori p.g.a. det herskende trykkfall gassen innsuges. Mengden av den ustrekningsgassstrøm-dannende gass og dermed også hastigheten av de parallelle begrensnings-strømmer 32 kan reguleres over spjeld 34. ;Fortrinnsvis skal hastigheten av de parallelle begrensnings-gass-strømmer ved det sted de kommer i berøring med utstrek-ningsgass-strømmen utgjøre 50 til 99 prosent, med spesielt foretrukket 60 til 80 prosent av den midlere hastighet av ut-strekningsgass-strømmen. ;Trykkfallet (Pl -P2) opprettholdes ved den her viste utfør-elsesform ved at rommet som inneholder digel 1 er adskilt fra det her ikke viste fiber avleiringsholdige rom under strekkdysen og selve strekkdysen danner det eneste gassgjennomløpet. ;Trykkdifferansen (Pl - P2) til drift av uttrekningsgass-strømmen 31 og de parallelle begrensningsgass-strømmer 32 ;kan som vist på fig. 1 frembringes ved hjelp av en statisk trykkdifferanse. Derved kan digel 1, dyseinntredene 21 og åpningen av kanalen 3 3 være innesluttet i et overtrykks- ;rom og trykket P2 ved utgangen av dysen omtrent være atmos-færetrykk. Slike i trykkammere innesluttede fordelerdigler er f.eks. kjent fra de tyske patenter 803.925, 883.800 og 946.793. ;Derved kan det som blåsemedium f.eks. anvendes trykkluft ;eller vanndamp. Det kan også være hensiktsmessig å anvende blåsemedier av høy temperatur eller reduserende, forbrenn— ingsgasser som blåsemedium. Da kan ifølge tysk patent 8*07.

131 ved frembringelsen av den reduserende forbrenningsgass foregå direkte ved tilførsel av brennstoff og luft i trykk-kammeret. Eksempelvis kan det være hensiktsmessig å anvende slike reduserende forbrenningsgasser når materialet som skal oppfibres f.eks. metallsmelter, er følsomme mot oksydasjons-angrep av luftens oksygen. På den annen side kan det også

være hensiktsmessig spesielt når det som blåsemedium anvendes en beskyttelsesgass, å holde omgivelsene av digelen 1 d.v.s. Pl på normaltrykk og under dyseuttreden å frembringe et undertrykk P2. Det er da nødvendig å lukke rommet under dysen og foreta befordringen av de dannede fibre fra under-trykksrommet igjennom sluser. En slik fremgangsmåte er f.eks. foreslått i tysk patent 2 205.507.

De parallelle "begrensningsgass-strømmer 32 skal innta en vesentlig volumdel innenfor strekkdysens utstrekningsdel 3. Ved en slissformet langstrakt dyse er det hensiktsmessig at hver av de parallelle begrensningsgass-strømmer inntar ca. 10-30% av disse tverrsnitt. Dimensjoneringen kan hensiktsmessig foregå ved konstruktiv utforming av strømningstverr-snittet ved det sted av berøring av utstrekningsgass-strømmen og parallelle begrensningsgass-strømmer. En slik geometrisk avgrensning av gasstrømmen er spesielt over strekkdysens lengde bare vanskelig å bevirke og fullstendiggjøre. Derfor angis hensiktsmessig som fremgangsmåte-parametere volumforholdet mellom innløpsgasstrømmen 22, som i det videre forløp av dysen danner utstrekningsgass-strømmen 31 og den parallelle begrensningsgass-strømning 32. Volumstrømmen av de parallelle begrensningsgass-strømmer utgjør fortrinnsvis 10-80%, spesielt foretrukket ca. 20-60% av innløpsstrømningens volumstrøm.

Gassvolumene som danner de parallelle begrensningsgass-strøm-mer 32 må i tillegg transporteres ved hjelp av trykkdifferansen (Pl - P2) uten at denne i tillegg til de transporter-ende gassvolum er deltagende umiddelbart på utstreknings-arbeidet på materialet som skal oppfibres. Foretrukket i forhold til en fremgangsmåte ifølge fig. 1 og 2 er derfor å resirkulere de parallle begrensningsgasstrømmer og dermed å få strømningsenergi av de parallelle begrensningsgass-strømmer.

En slik anordning er vist på fig. 3. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en slissformet langstrakt trykkdyse med fordelerdigel 1 analog til fig. 1 og 2. I utstrekningsdelen 3 er det på begge sider av utstrekningsgasstrømmen 31 utformet kamre 35 hvori det under virkning av utstreknings-gasstrømmen 31 danner seg stasjonære sirkulasjonsstrømninger 36. De parallelle begrensningsgasstrømmer 32 dannes ved den del av sirkulasjonsstrømmen 33 som står i berøring med ut-strekningsgasstrømmen 31.

Prinsippet ifølge oppfinnelsen med unngåelse av kantkontakt av utstrekningsgasstrømmen ved innføring av parallelle be-grensningsgass trømmer er kombinerbar med alle kjente dyse-blåsefremgangsmåter. Spesielt kan også utstrekningsgass-•strømmens hastighet velges etter ønske så lenge det oppnås en tilstrekkelig utstrekningseffekt. Utstrekningsgass-strømningens hastighet kan ligge i underlydshastighets-området, fortrinnsvis i det lydhastighetsnære område eller i overlydshastighetsområdet. Betingelse ex bare at forholdet av hastigheten mellom utstrekningsgasstrøm og parallelle be-grensningsstrømmer velges ifølge oppfinnelsen. Når det ved en oppfibringsprosess ikke er nødvendig med anvendelsen av beskyttelsesgass og/eller varme forbrenningsgasser vil man. unngå anvendelsen av et statisk trykkfall (Pl - P2) på grunn av de dermed forbundne konstruktive vanskeligheter. Det er da hensiktsmessig å frembringe et dynamisk trykkfall ved hjelp av drivstråler. En dyseblåsefremgangsmåte hvor utstreknings-gasstrømmen drives ved hjelp av drivstråler er f.eks. kjent fra tysk utledningsskrift 1 053 146.

En spesielt foretrukket dyseblåsefremgangsmåte til fremstilling av spesielt mineralullfibre fremgår av den ikke publiserte tyske søknad 3 016 114. Ifølge dette forslag skal fiberfrem-stillingsprosessen forløpe i klart definerte og adskilte trinn, nemlig: a) oppspalting av primærsmeltestrømmen i et flertall av sekundær-enkelttråder i innløpsstrømningen av en Lavaldyse, b) uttrekning av sekundærtråder inntil ønsket fiberdiameter og stivning i en mest mulig uforstyrret praktisk talt turbulensfri fortrinnsvis svakt akselerert overlyds-utstrekningsgasstrøm, og c) reduksjon av hastigheten av utstrekningsgasstrømmen først ved hjelp av definerte steder tilveiebragte fortetnings-støt og deretter i underlydsdiffusor.

Den klare adskillelse av de enkelte oppfibringstrinn og

deres optimering muliggjør fremstilling av mineralullfibre av meget jevn tykkelse og lengde. Fremgangsmåten ifølge den tyske søknad 3 016 114 forbedres videre ifølge oppfinnelsen ved at overlydsutstrekningsgasstrømmen innesluttes ved hjelp av parallelle begrensningsgasstrømmer.

En utførelsesform av denne for fremstilling av mineralullfibre foretrukket fremgangsmåte er vist på fig. 4. Fig. 4

viser en loddrett til tegneplanet utvidet fordelerdigel 1

som inneholder smeiten 11. På undersiden av fordelerdigelen befinner det seg nipler 12 hvorav det strømmer ut et flertall i rekke anordnede smeltestrømmer 13. Under fordelerdigelen 1 befinner det seg en inntredelsesdyseplate 2 som inneholder et flertall av i rekke under dyseniplene 12 anordnede som lavaldyser utfprmede inntredelsesåpninger 21.

For oppnåelse av en høyest mulig oppspaltning av de enkelte smeltestrømmer 13 i sekundærsmeltetråder utformes konturen av innløpet av inntredelsesdysen 21, fortrinnsvis tilsvarende den lære som fremgår av den tyske patentsøknad 3 016 114 således at det frembringes et maksimalt trykkfall i innløps-strømningen 22. Ifølge dette skal innløpet av inntredelsesåpningen være utformet konvergerende, idet konturen i den konvergerende del av inntredelsesåpning forløper innenfor to konsentriske radier påR^= 28 og R2= 50%, fortrinnsvis R2= 32% av den snevrste diameter av inntredelsesdysen. Foretrukket innen rammen av foreliggende oppfinnelse er rotasjons-symmetriske enkeltåpninger for hver gang en smeltestrøm 13.

Blåsemediet (fortrinnsvis omgivelsesluft) skal istedet for snevrste diameter av inntredelsesåpningen nå lydhastighet.

For ytterligere økning av hastigheten av blåsemediet i inntredelsesdysen 21 slutter det seg til den konvergerende inn-løpsdel en divergerende lavaldel. Konturen av den divergerende del er utformet etter kjente strømningslover således at hastigheten av blåsemediet ved uttredelsesenden av dysen 21 ut-

gjør ca. 360 til 500 m/sek.

Det til inntredelsesdysen 21 sluttende uttrekningsavsnitt 3

skal fortrinnsvis ha en lengde i strømningsretningen fra 40

til 100 mm. Ved lengden av utstrekningsavsnittet lar lengden og diameteren av deønskede mineralfibre seg påvirke. Spesielt lange og tynne mineralfibre fåes med lengst mulig utstreknings-avsnitt. Utstrekningsavsnittet er definert ved sidebegrensnings-flater 37 som danner en loddrett i strekningsplanet utstrakt

for de i rekke anordnede inntredelsesdyser 21 felles kanal. Begrensningsflatene 37 skal fortrinnsvis forløpe svakt divergerende i strømningsretningen. Vinkelen mellom begrensningsflatene 37 utgjør fortrinnsvis mellom 1 og 10°, spesielt foretrukket ca. 4°. Ved divergensen av uttrekningskanalen bevirkes en ytterligere svak akselerering av utstreknings-gasstrømmen 31 og de parallelle begrensningsgasstrømmer 22.

Ved de under inntredelsesdyseplaten anordnede kanaler 33 strømmer det sideveis inn gass som etter omstyring danner de parallelle begrensningsgasstrømmer.

Gassen som danner de parallelle begrensningsgasstrømmer 32

kan likeledes være omgivelsesluft. Vesentlig er at de parallelle begrensningsgasstrømmer har omtrent samme eller bare litt mindre hastighet enn utstrekningsgasstrømmene for at friksjonen mellom parallelle begrensningsgasstrømmer 32 og utstrekningsgasstrømning 31 og sammenblanding av de to gass-strømmer er minst mulig. Fordelaktig har begge gasstrømmer også tilsvarende lik temperatur.

Ved spesielt følsomme systemer som skal oppfibres, f.eks. metallsmelter eller høytsmeltende oksyder med snevert viskosi-tersområde kan det være hensiktsmessig for dannelse av de parallelle negrensningsgasstrømmer å foreskrive gasser av liten tetthet og viskositet.

Det til drift av utstrekningsgasstrømningen 31 og de parallelle begrensningsgasstrømmer 32 nødvendige trykkfall frembringes ved hjelp av drivstråler 43. Frembringelse av drivstrålene 43 foregår fra trykkgassledninger 41 og fortrinnsvis med lavaldyser 42.

Sammenblanding av drivstrålene 43 med utstrekningsgasstrømmene 31 og parallelle begrensningsgasstrømmer 32 foregår fortrinnsvis ved konstant trykk i en blandesone 44.

Trykket i trykkgassledningene utgjør fortrinnsvis 6-10 bar. Hastigheten av drivgasstrålene 43 utgjør fortrinnsvis 450 til 600 m/sek. Som trykkgass kan det anvendes trykkluft, vanndamp eller forbrenningsgasser. Fortrinnsvis anvendes trykkluft.

De i utstrekningsgasstrømmen 31 dispergerte fibre skal ved oppnåelse av blandesoner 44 være uttrukket til den ønskede diameter og være stivnet. Under blandesonen 44 slutter det seg i et område av strekkdysen med konstant tverrsnitt 51 og dertil en underlydsdiffusor 52. I området med konstant tverrsnitt foregår reduksjonen av overlydsgasshastighet ved trykkomsetning med fortetningsstøt til underlydshastighet. Gasshastigheten reduseres deretter videre i underlydsdiffusoren 52. Fig. 4 viser en modifikasjon av innretningen ifølge fig. 5, idet de parallelle begrensningsgasstrømmer på samme måte som på fig. 3 dannes ved hjelp av en til utstrekningsgasstrømmen 31 parallelle del av en sirkulasjonsstrømning 36. I den forenklede perspektiv-iske tegning er inntredelsesåpningene 21, 21' og 21" vist som sylindriske gjennomgangsutboringer. Inntredelsesdysene utføres fortrinnsvis som lavaldyser når det er ønskelig med en mest mulig oppspaltning av primærsmeltetråden i mest mulig sekundærsmeltetråder i innløpsstrømningen. Likeledes er drivstråledysene 42 utført som sylindriske gjennomgangsboringer. Når det er ønsket høyest mulig gasshastigheter utformes også drivstråledysene 42 fortrinnsvis som lavaldyser.

I en foretrukket utførelsesform kan det videre være anordnet hjelpedrivstråledyser til drift av sirkulasjonsstrømningen 36. Dette er vist på fig. 6 som utsnittsdetaljtegning A.

Utførelsesformen av strekkdysen ifølge oppfinnelsen ifølge fig.

7 inneholder sentrallegeme 37 til stabilisering av sirkulasjons-strømmen 36. En til midtplanet av strekkdysen vendte flate av sentrallegemet 37 er fortrinnsvis utført plant og forløper lett divergerende som er allerede bevist ved omtalen av fig. 4. Også her kan det ifølge detalj tegningen'B på fig. 8 være foreskrevet hjelpestråledyser 39 til drift av sirkulasjonsstrømningen 36.

Fig. 9 viser en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Her tilføres trykkgassen for drivstrålene 43 gjennom trykkgassledninger 41 som er anordnet inne i sentrallegemet 37. Ved denne anordning muliggjøres en varmeovergang av de ved hjelp av avkjøling av smeltestrålene oppvarmede parallelle gasstrømmer til drivstrålegassen således at en del av den i mineralsmelten inneholdte varmeenergi gjenvinnes.

Videre viser figuren en foretrukket anordning av smelteut-strømningsåpningen 12 og 12' som til hverandre forskjøvet dobbeltrekke. Tilsvarende er også inntredelsesåpningene 21 og 21' anordnet i dobbeltrekke. Fig. 10 viser et oppriss av inntredelsesdyseplaten 2 hvorav det ses anordning av inntredelsesåpninger 21 og 21'.

Den midlere avstand av de flater 38 som begrenser de parallelle begrensningsgasstrømmer 32 utgjør i den øvre del av strekkdysen fortrinnsvis ca. 1.5 til 2,5 ganger uttredelsesdiameteren og den som lavaldyse utformede inntredelsesåpning 21.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere

ved hjelp av følgende eksempl.

Eksempel

Det anvendes en strekkdyse tilsvarende fig.5. Isteden for

de sylindriske inntredelsesboringer 21 er imidlertid anordnet lavaldyser. Lavaldysene har et snevreste tverrsnitt på 4 mm. Konturen av den konvergerende inntredelsesdel av lavaldysen har en krumningsradius på 1,2 mm. Dysens lavaldel som til-slutter seg fra det snevreste tverrsnitt utvider seg til en diameter på 4,6 mm. Inntredelsesdyseplaten 2 er 12 mm tykk, tilsvarende lavaldysens lengde.

Den til inntredningsdysen 21 sluttende utstrekningsdel 3 utvider seg til et åpent tverrsnitt på 30 mm. Det bredeste åpne tverrsnitt er oppnådd 20 mm under inntredelsesdyseplaten. Strekkdysens samlede lengde inntil inntredelsesplanet for drivstråledysene 42 utgjør 65 mm. Det åpne tverrsnitt av strekkdysen viser ved dette sted en bredde på 9 mm. På begge sider av det åpne strekkdysetverrsnitt munner det hver gang 88 drivstråleboringer 42 av 1,7 mm's diameter. Bredden av strømningskanalen utgjør ved stedet 51 hvorved fortettings-støtet tilveiebringes 8 mm. Dertil slutter seg en underlydsdiffusor 52 med en åpningsvinkel på 7°.

Smeltedigelen 1 har ved sin underside 88 uttredelsesåpninger

12 av hver 1,5 mm diameter og med en gjensidig avstand på

5 mm. Tilsvarende har strekkdysen 88 inntredelsesdyser 21.

Digelen inneholder en mineralsmelte av 90 vekt-% diabas .

(bsalt) og 10% kalksten ved en temperatur på 1350°C. Fra

hver dysenippel trer det ut 30 g/min. mineralsmelte.

Trykkluftledningen 41 tilføres trykkluft av 7,5 bar ved værelsetemperatur. Gjennom hver drivstråledyse 42 blåses 3,6 g/sek. drivluft inn i blandesonen 44. På grunn av det derved frembragte trykkfall innen strekkdysen danner det seg innløpsstrømning over inntredelsesdysen 21. I hver inntredelsesdyse 21 innsuges 3 g/sek. omgivelsesluft. I det snevreste tverrsnitt av inntredelsesdysen 21 hersker den kritiske eller lavalhastigheten på 340 til 325 m/sek., alt etter oppvarming av den inntredende omgivelsesluft. Trykket ved enden av inntredelsesdysen utgjør 0,3 bar. Bak fortetnings-støtet ved stedet 51 utgjør trykket 0,7 bar. Det stiger inntil enden av underløpsdiffusoren til 1 bar.

Det oppnås fibre fra 5,8ym diameter og en midlere lengde på

40 mm. Det dannede fiberflor har en varmeledningsevne på X_= 0,0375 W/mK ved en romvekt på 30 kg/m . Innholdet av perler med en diameter over 0,2 mm utgjør 2%.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av fiber etter dyseblåse-fremgangsmåten hvor primærtråder ved gjennomtreden gjennom en strekkdyse fiberoppdeles og uttrekkes ved hjelp av i det vesentlige til primærtrådene parallella utstrekningsgasstrømmer,karakterisert vedat uttrekningsgass-strømmene innenfor strekkdysen i det minste over en del av dens lengde i strømningsretningen omgis av parallelle begrens-ningsgasstrømmer med maksimalt lik strømningshastighet som utstrekningsgasstrømmene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at hastigheten av de parallelle begrensningsgass-strømmer utgjør 50 - 99%, fortrinnsvis 60 til 80% av ut-strekningsgasstrømmens hastighet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat volumstrømmen av de parallelle begrensnings-gasstrømmer utgjør 10 til 80%, fortrinnsvis 20 til 60% av innløpsstrømningens volumstrøm.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3,karakterisert vedat utstrekningsgasstrømmen og de parallelle begrensningsgasstrømmer drives ved hjelp av et ved hjelp av drivstråler innen strekkdysen frembragt trykkfall.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4,karakterisert vedat de parallelle begrensningsgass-strømmer dannes ved hjelp av de ved utstrekningsgasstrømmene i berøringsstående del av en på begge sider av utstreknings-gasstrømmen frembragt sirkulasjonsstrømning.

6'. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisertved at sirkulasjonsstrømningen drives ved hjelp av hjelpe-drivstråler.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6,karakterisert vedat utstrekningsgasstrømmene har en hastighet fra 360 til 500 m/sek.

8. Strekkdyse til fremstilling av fibr.e etter dyseblåsefrem-gangsmåten, bestående av en inntredelsesåpning og en dertil knyttet utstrekningskanal,karakterisert vedat det er anordnet middel til frembringelse av parallelle begrensningsgasstrømmer som begrenser utstrekningskanalen.

9. Strekkdyse ifølge krav 8,karakterisert vedat midler til frembringelse av de parallelle begrensningsgass-strømmer er utformet som på begge sider av utstrekningskanalen anordnet mot utstrekningskanalen åpne kamre.

10. Strekkdyse ifølge krav 9,karakterisert vedat kamrene for utformning av de parallelle begrensningsgass-strømmer inneholder sentrallegemer til stabilisering av sirku-las jons strømmen .