NO117476B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av lette bygningsplater.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til fremstilling av elemen-ter med cellevev- eller bikakeformet struk-tur, spesielt bygningselementer. Oppfinnelsen tar særlig sikte på porøse eller med celler forsynte bygningselementer som er ytterst varme- og flammemotstandsdyktige og som er overlegne i styrke mot strekk og trykk i forhold til kjente bygningselementer. Det nye, porøse eller med celler forsynte element kles på den ene eller begge sider med vanlige plater eller betrekk slik at det fåes bygningsplater med ualminne-lig styrke, varme- og flammemotstand.

Porøse eller med celler forsynte bygningselementer av den type som oppfinnelsen vedrører er hittil blitt utført av prepa-rert papir og danner det indre eller kjernen mellom kledningsplater som er festet til de motstående sider eller ender av cellene eller hulrommene. Imidlertid har papiret i cellene hittil blitt impregnert med harpiks-aktig stoff for å gi kjernene den nødven-dige stivhet og styrke og disse stoffer har gjort produktet ganske motstandsdyktig mot fuktighet. Imidlertid er de kjente, harpiksimpregnerte papirkjerner ytterst brennbare og de kjente bindemidler som brukes for befestigelse av kledningen til kjernene er enten de samme som eller sva-rer til denne harpiksaktige impregnering og er derfor like lite som denne i stand til å motstå ild og flammer. Hertil kommer at disse harpiksaktige stoffer er giftige for mennesker. Foruten at de er kostbare, ska-per dessuten bruken av dem problemer når de harpiksimpregnerte kjerner skal forbindes med forskjellige typer av kled-ningsmateriale, som f.eks. av metall, as-bestsement, gips osv.

Det er også kjent byggeelementer som består av en kjerne av gjennomgående celler og med plater eller forblendinger anbrakt på hver side av denne kjerne, hvor kjernen består av tekstil, slik som strie og liknende, som er innsatt med gips, og denne gipsede kjerne støpes fast i forblendingene som også består av gips. Ved disse plater opptrer tekstilstoffet som en armering for gipsen og gipsen føres her i større mengder. Platene blir derved relativt tunge og mer tungvinte å fremstille.

I henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles imidlertid platene av stoff, slik som papir, som er i stand til å absorbere det hydrauliske bindemiddel, slik at det er selve stoffet som utgjør veggene i elemen-tet, og dette stoff er forsterket med hydraulisk bindemiddel. Ved på denne måte i henhold til oppfinnelsen å anvende et absorberende materiale som papir kan platene fremstilles ved at kjernen bare dyppes ned i det hydrauliske bindemiddel og der-etter forsynes med kledning.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en bygningsplate hvor et celleformet vev av absorberende platemateriale har et sementaktig materiale som hefter seg kraftig fast til alle vevets flater og kanter hvor det bringes til å herdne. Dette materiale kan da enten fylle alle celler og hulrom i vevevet eller det kan som et belegg feste seg til alle dets flater og kanter, mens den ene eller begge sider av cellevevet er belagt med en kledning for platen.

En videre hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en bygningsplate hvor et celleformet vev av absorberende platemateriale har et materialbelegg som dekker, og hefter seg kraftig fast til alle vevets flater og kanter og hvor en betraktelig del av det samme materiale danner en kledning på den ene eller begge sider av det belagte vev og er sammenhengende med belegget på flat-ene og kantene, slik at belegg og kledning danner en enhet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling av de foran nevnte elemen-ter og plater benytter billig utstyr og trenger liten kapitalinvestering, er enkel og kan utføres hurtig og uten hjelp av fagarbei-dere. Til å dekke kjernen kan det brukes dypping og til å danne platene en åpen kasselignende form, hvorved man unngår kompliserte impregneringsmaskiner og kostbare varm- eller koldpresser for å herdne det sementaktige materiale. Fig. 1 er et perspektiv av et bruddstykke av et delvis åpnet cellevev- eller bikakeformet element av papir, som i samsvar med oppfinnelsen skal dekkes med sementaktig materiale. Fig. 2 er et grunnriss av det i fig. 1 viste cellevev i helt åpen tilstand og dekket av et sementaktig materiale. Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen 3—3 i fig. 2. Fig. 4 er et isometrisk riss av en kom-plett bygningsplate etter oppfinnelsen, med et parti av det ene kledningselement bruk-ket bort. Fig. 5 er et tverrsnitt i større målestokk etter linjen 5—5 i fig. 4. Fig, 6 er et detaljsnitt i ennå større målestokk av den i fig. 5 viste plate. Fig. 7 er et snitt i likhet med fig. 6, men viser det nye, belagte cellevev- eller bikakeformede element forbundet med en kledning av annen type. Fig. 8 er et tversnitt gjennom en annen endret utførelse av oppfinnelsen, hvor kledningen utgjøres av porselensemaljerte skåler (eller også plane plater) anbrakt på motsatte sider av den cellevevformede kjerne. Fig. 9 er et perspektiv av et hjørne av en av de i fig. 8 viste skåler, hvis indre er gjort ru, f. eks. ved sandblåsing eller på annen måte. Fig. 10 er et perspektiv av en del av en endret form på det cellevevformede element, som kan dekkes med sementaktig materiale for å gi en platekjerne i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 11 er et tverrsnitt av et bruddstykke av nok en endret utførelse av platen, hvor cellene og hulrommene i vevet er fylt med sementaktig materiale som hefter seg kraftig fast til veggene i vevet, hvis ene side er bekledd med en vanlig plate mens den annen sides bekledning utgjøres av samme slags sementaktig materiale som fyllingen i cellene. Her er også vist under-laget eller støpeformen. Fig. 12 er et snittperspektiv av et bruddstykke av det i fig. 11 viste cellevev forsynt med hakk eller slisser så det blir innbyrdes forbindelse mellom det sementaktige materiale i nabocellene. Fig. 13 er et tverrsnitt av et bruddstykke av en ytterligere endret form på platen, hvor et cellevev, som er belagt med sementliknende materiale, på den ene side er dekket med sementaktig materiale for å danne en platekledning som trenger et lite stykke inn i vevet og forsterker dette. Her er også vist en del av pregeformen.

I fig. 1 betegner 10 et bruddstykke av et av papir bestående cellevev- eller bikakeformet element i delvis åpnet tilstand. Cellevevet 10 er en handelsvare som fore-kommer i form av kampakte strimler av ønsket bredde, og de kan trekkes ut til delvis og helt åpen tilstand som vist i fig. 1 resp. fig. 2.

Ved foreliggende oppfinnelse anvendes det cellevev av forholdsvis billig platemateriale som fortrinnsvis er omtrent uten harpiks og fyllstoff, slik at platematerialet er i stand til å absorbere eller gjennom-trenges av et sementaktig stoff i væske-form. Cellevevet dykkes ned i dette flytende sementaktige stoff for at alle dets frie flater skal bli dekket, helt, og dette stoff trenger, i alle fall delvis, inn i platematerialet så man får en sikker forbindelse mellom platematerialet og belegget når det sementaktige materiale herdner og til slutt tørker. Skjønt man foretrekker å dyppe cellevevet direkte ned i den flytende sementliknende blanding, så kan belegget påføres ved sprøyting eller på annen passende måte. Det avgjørende er at det sementaktige materiale helt må dekke alle flater i cellevevet.

Som eksempler på sementaktige be-leggmaterialer passende å bruke i denne forbindelse ved fremstilling av såvel de nye cellevev som de nye bygningsplater kan nevnes portlandsement, gipsmørtel, Keene's sement og liknende forholdsvis billige sementaktige materialer av den klasse som i alminnelighet betegnes som mineralske hydrauliske sementaktige materialer.

Portlandsement oppblandet med vann til passende konsistens er et hensiktsmessig materiale til belegg av cellevevet for plater som skal være såvel ytterst motstandsdyktige mot fuktighet som høyst brann- og flammesikre, f. eks. plater anbrakt på de ytre partier av bygninger. I alminnelighet vil tilsetning av en liten aksellerator eller retardator være gunstig for å regulere herdningen av sementen.

På den annen side er en vannholdig gipsmørtel av passende konsistens et hensiktsmessig materiale for plater som ikke behøver å være så motstandsdyktige mot fuktighet, f. eks. plater i det indre av bygninger. Her kan det også i samme hensikt settes til en aksellerator eller en retardator.

Hva enten det brukes portlandsement eller gispmørtel som belegg 14, fig. 2—8, på cellevevet 10, så blir dette herved meget brannsikkert og i vesentlig grad flamme-sikkert. Ved bruken av portlandsement blir det belagte vev også meget motstandsdyktig mot fuktighet. Det i handelen værende magnesitt, og natriumsilikat i forbindelse med kalsiumkarbonat eller hvitting er andre materialer i samme klasse som kan brukes til belegg på cellevevet.

De kjente, noe liknende bygningsplater, med harpiksimpregnerte cellevev av papir anbragt mellom kledningsplater, har i betraktelig grad vært begrenset til de forskjellige kledninger som effektivt kan forbindes med cellevevene eller kjernene. Det har vist seg at det oppsto vanskelig-heter når cellevevet sikkert og varig skulle forbindes med enkelte sorter av vanlige kledningsplater. Det er et viktig trekk og en stor fordel ved cellevevet etter oppfinnelsen at det sikkert og varig kan forbindes med en hvilken som helst av de vanlig forekommende kledningsplater ved hjelp av et bindemiddel av samme slag som eller forenlig med beleggmaterialet.

Som vist i fig. 4 til 6 består kledningen 16 av vanlige mørtel- eller gipsplater, som på begge sider er belagt med papir 16'. Det sementaktige belegg 14 på cellevevet 10 kan enten være gips, portlandsement eller liknende. Forutsatt at det er gips så vil begge kledningene 16 på den ene side be-dekkes med gips 20, eller med et materiale som er forenelig med denne, før kledningene 16 anbringes på det belagte cellevev 10.

Den foretrukne fremgangsmåte ved fremstilling av en utførelse av den nye bygningsplate er å plasere en av kledningene 16 i en grunn, åpen form eller kasse og besmøre den på den ene side 20. Cellevevet blir, etter å være neddyppet i det flytende sementliknende materiale, belagt, eller i virkeligheten belagt på ny, da det allerede er fremstilt i form av med hverandre forbundne strimler. Papirets absorb-sjon av det flytende sementliknende materiale gjør det noe stive papir mykere, slik at hvis cellevevet ikke allerede er blitt åpnet helt, så kan dette gjøres når det anbringes på kledningen 16. Dette må selvsagt gjøres mens beleggmaterialet er i flytende tilstand. Derpå presses cellevevet, med sine vegger loddrett på kledningen 16, ned mot den i formen liggende kledning 16, så de plastiske belegg på disse deler flyter sammen. Se fig. 6. Nå anbringes den annen kledning 16 på det i formen liggende cellevev og påsmøres på oversiden med et tilsvarende sementaktig materiale. Denne annen kledning snus derpå opp så dens be-smurte side blir liggende mot den belagte cellevevkjerne hvorpå den trykkes hårdt ned mot denne, hvorved beleggene på de to deler vil flyte sammen til ett. De to kledninger kan selvsagt påsmøres mens de be-finner seg utenfor formen og derpå anbringes i denne når sammensetningen skal finne sted. Herved blir det ikke nødvendig å fjerne den annen kledning fra cellevevet, snu det om og på ny anbringe det og denne gang permanent på kjernen.

De ferdige plater kan stables på hverandre og lufttørkes, eller de kan under-kastes kjente tørkeprosesser for å påskynde herdningen og tørkingen. Det skal gjentas at forskjellige akselererings- eller retarde-ringsmidler kan tilsettes for å påvirke herdningen av beleggene. De ferdige lami-nerte plater er særdeles godt skikket til såvel innvendige som utvendige bygningsde-ler, samt også til annet bruk hvor det er av viktighet å ha en paneling som er flam-me-, ild- og varmesikker samtidig som den er meget sterk og stiv og forholdsvis billig.

Fig. 7 viser en bygningsplate som i det minste på en side er kledd med i handelen værende asbest-sementplater 26. Cellevevet av papir er her belagt med portlandsement 28 og den side 27 av plaen 26 som vender

inn mot cellevevet er også belagt med portlandsement, eller med et mineralsk hydraulisk sementaktig materiale som kan forenes med portlandsement. Cellevevets 10 annen side kan på samme måte kles

med en asbestsementplate 26, eller den kan kles med gipsplater i likhet med platene i fig. 4 til 6, eller med andre kledninger, f. eks. porselensemaljerte stålplater. En bygningsplate kan f. eks. på den ene side bekles med asbestsementplater som kan ut-settes for væte på utsiden av en bygning, mens den annen side bekles med gipsbord, da motstandsdyktigheten mot fuktighet ikke er av så stor betydning for denne inn-over vendende side. Portlandsementen danner en effektiv og varig forbindelse med såvel asbestsementplater som med gipsplater og den resulterende bygningsplate

vil være flammesikker og ytterst varme-motstandsdyktig samt meget sterk hva enten dens ene eller begge kledninger er av asbestsementplater. Kledningen av asbest-sement såvel som den belagte kjerne vil være meget motstandsdyktig mot fuktighet.

Den i fig. 8 viste plate omfatter kledninger 30 i form av porselensemaljerte skåler av stål sammen med et belagt cellevev-eller bikakeformet element 10, hvis belegg 32 kan være av portlandsement, gips eller tilsvarende mineralsk hydraulisk sementliknende materiale. I stedet for skåler kan det selvsagt også brukes plane porselensemaljerte plater med eller uten kanalfor-mede deler langs kantene.

De emaljerte stålskåler eller -plater 30 må på innersiden være ru eller porøse for at det sementaktige belegg eller bindemiddel skal kunne feste seg sikkert til dem. Prikkene 34 i fig. 9 betegner disse porøse eller ru flater som portlandsement eller gips vil hefte seg til på en sikker og effektiv måte. Valget mellom portlandsement og gips avhenger av om den ene kledning er portlandsement eller gips samt av kravene vedrørende fuktighetsmotstand hos den ferdige bygningsplate.

Ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse kan det brukes andre varianter av det celle- eller bikakeformede vev enn det som er vist i fig. 1. F. eks. kan et cellevev i likhet med den i fig. 10 viste eggemballasje eller -eske belegges med mineralsk hydraulisk sementliknende materiale, som beskre-vet i forbindelse med bikakestrukturen 10, og forsyne med kledning eller betrekk så man får bygningsplater i likhet med de som er vist i fig. 4 til 8. Men for å få de beste styrkeegenskaper bør avstanden mellom celleveggene eller cellenes tverrsnitt være forholdsvis liten.

Det i fig. 11 viste cellevev 10 er også utført av absorberende papir på samme måte som i fig. 1, men i denne modifika-sjon er papiret ikke belagt. I stedet herfor er cellene eller hulrommene helt fylt med mineralsk hydraulisk sementaktig materiale 36, fortrinnsvis gips, men asbest-sement kan også brukes. Skjønt sementaktig materiale er hensiktsmessig på grunn av sin billighet og lettelse av fabrikasjonen, så er det selvsagt at det også kan brukes lyd- og varmeisolerende materialer, som f. eks. perlitt, stein- og glassull og liknende, avhengig av platenes spesielle anven-delse. Da cellevevets papir er absorberende, vil imidlertid betraktelige mengder av det sementaktige materiale, når det er i passende flytende tilstand, allikevel trenge inn i papiret, slik at når det sementaktige materiale har stivnet, så vil det være en forholdsvis sterk forbindelse mellom det sementaktige materiale og papiret i vevet. Dette fylte cellevev kan forsynes med de forskjelligste kledninger eller betrekk på den ene eller begge sider, eller også kan kledningen på den ene eller begge sider, som et spesielt trinn i fabrikasjonen, ut-føres i ett med fyllingen.

I fig. 11 er en vanlig papirbelagt kled-ningsplate 16 av samme type som vist i fig. 4 til 6, anbrakt på platens øvre side. Fortrinnsvis blir undersiden av kledningen 16 belagt med det samme eller et tilsvarende sementaktig materiale som det som fylles i cellene, slik at beleggmateriale og fyllmateriale går over i hverandre og danner en effektiv og sterk forbindelse. Kledningen 16 kan anbringes mens fyllingen be-finner seg i en mer eller mindre flytende tilstand. Kvis fyllingen har stivnet må vevets endepartier forsynes med beleggmateriale for å gi en sikker forbindelse mellom vevet og kledningen. Vevet kan forsynes med hakk eller slisser 38 i celleveggene (se fig. 12), hvorved man får en sterk innbyrdes forbindelse mellom fyllmaterialet i tilstøtende celler.

Begge sider av det i fig. 11 viste fylte vev kan forsynes med samme sort kledning. I fig. 11 er imidlertid undersiden av vevet 10 vist med en kledning av mineralsk hydraulisk sementliknende materiale. Kledningen dannes ved at cellevevet dyppes ned i det flytende sementaktige materiale og holdes der på sådan måte at det sementaktige materiale som fyller cellene og det som danner den undre kledning blir et sammenhengende sementaktig legeme. Den nedre understøttelse eller form 44 for det sementaktige materiale kan være plan eller den kan være formet eller preget på forskjellig vis, for at yttersiden av den nedre kledning skal kunne gis de forskjelligste ornamentale og dekorative flate-effekter. Cellevevet kan bli fylt når den nedre kledning tilformes på det, eller det sementaktige fyllmateriale kan være helt eller delvis stivnet eller herdnet inne i vevet når dette settes ned i det sementliknende materiale som skal danne kledningen. I begge tilfelle vil fyllmaterialet og kledningsmaterialet forbindes med hverandre og danne en sammenhengende fyll-ing og nedre kledning.

Fig. 13 viser en utførelse hvor et belagt cellevev, som vist i fig. 2, er blitt- forsynt med en kledning ved at den ene side av det belagte vev er dyppet litt ned i flytende mineralsk hydraulisk sementaktig materiale 48, slik at dette danner en platekledning i det vesentlige i ett med belegget på cellevevet. Materialet 48 vil trenge litt inn i cellene så man får en sterk forbindelse. Formen 44 har en preget eller annen de-korativ toppflate hvorved yttersiden av kledningen på vevet 10 vil bli tilsvarende preget.

Den ene side av en plate kan kles som vist i fig. 13 og den annen side på samme måte, men den kan også være uten kledning i det hele tatt. Eller den ene side kan være kledd som vist i fig. 13, og den annen side kan være forsynt med vanlig kledning, f. eks. en gipsplate som den med 16 beteg-nede i fig. 4 til 6 og 11. Det er klart at kledningen 48 i fig. 13 kan ha en glatt eller preget ytterside, eller den i fig. 8 og 9 viste porselensemaljerte metallskål kan være plan, dvs. uten ombøyede kanter. Hvis nød-vendig kan de åpne celler i alle de forskjellige konstruksjoner og utførelser fylles med perlitt, stein- eller glassull eller hvilke som helst andre ikke brennbare materialer for å skaffe lyd- og varmeisolasjon. Mange andre endringer, forbedringer og anordnin-ger er lett begripelige og iøynefallende.

I alle tilfelle, hvor belagte vev på begge sider er forsynt med kledning så det frem-bringes en bygningsplate, kan det hvis så ønskes anordnes en tversgående sirkula-sjon, ved at det på forhånd stanses forholdsvis store hull gjennom cellenes papir-vegger. Disse hull bør være så store at de ikke blir lukket når vevet blir belagt. Stan-singen kan foregå mens cellenes papir-vegger ligger flatt på hverandre, dvs. før vevet åpnes. Disse hull er i fig. 13 betegnet med 50 og deres kanter blir belagt med det samme sementaktige beleggmateriale som alle de andre kanter i cellevevet.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av lette bygningsplater bestående av et celleformet legeme anbrakt mellom to kledninger, karakterisert ved at en ildsikker kledning med innersiden opp anbringes i en form og dekkes med et flytende mineralsk hydraulisk herdnende materiale, og at et celleformet vev av papir dyppes ned i et liknende flytende mineralsk hydraulisk herdnende materiale, så alle vevets frie flater dekkes av dette materiale, hvorav en del vil trenge inn i og absorberes av vevet så det normale stive vev kan åpnes helt når det er bløtgjort av materialet, hvorpå det helt åpnede celleformede vev anbringes over omtrent hele flaten på den ildsikre kledning og presses ned mot denne så belegget på vevet og kledningen flyter sammen, samt at derpå et liknende hydraulisk herdnende materiale påføres innersiden av en annen kledning som presses ned mot det celleformede vev i formen, hvoretter den sammensatte bygningsplate til slutt tørkes og herdnes.