NO148117B - Selvbaerende bygningselement og fremgangsmaate for fremstilling av slike elementer, spesielt takpaneler og paneler for enkelte byngingsdeler - Google Patents

Description

Selvbærende bygningselement formet i sjikt, spesielt

panel for tak og vegger med et utvendig sjikt, hvilket er bestandig overfor strekk- og trykkpåkjenninger og be-

står av betong fremstilt fra et hydraulisk bindemateriale,

lette tilsatsstoffer, tunge tilsatsstoffer og av en eller flere harpikser i emulsjon eller dispersjon, hvilken harpiks og hydraulisk bindemateriale er gjort tettere på én side.

Oppfinnelsen vedrorer også den spesielle fremgangsmåte for fremstilling av panelmaterialer . og de mulige forskjellige strukturer ved sistnevnte.

Tallrike forsok har vært utfort innen bygningsindustrien for å komme vekk fra de tradisjonelle konstruksjonsmetoder, særlig på grunn av materialenes pris og de hoye omkostninger ved spesia-lisert arbeide som tidligere var uunngåelig, hvilket begge ikke lenger er forenelig med de nåværende dkonomiske forhold. For takkonstruksjoner er det blitt gjort forskning for å eliminere tungt tommer ved å bruke lette, men sterke overdekningsmateri-aler;for vegger og elementer blir konstr uksjoner ved hjelp av oppmuring med materialer slik som Stener, mur sten ,bindingssten, etc. erstattet ved hjelp av prefabrikerte etasje-hoye paneler.

Problemet å fremstille selv-bærende paneler med tilstrekkelig varme og akustisk isolasjon og som samtidig er tilstrekkelig vanntette til å motstå damper og regn, er ikke enkelt å lose.

De må være meget lette og samtidig lette å håndtere for å mon-teres på konstruksjonsskjelettet.

Selvbærende paneler er tidligere blitt fremstilt med en heterogen-struktur laget av plater, formet av elementer av bearbei-det tre, i stopt materiale med indre lufthull eller fylt med forskjellige termisk isolerende materialer. Veggbygningsmate-riale som ikke er tilstrekkelig hårdt kan skades adskillig ved transport til byggeplassen. Sammensetningen av platene med forskjellige festeanordninger: spikring, skruing eller annet losner lett under enhver påkjenning på veggene og overdeknin-gen, særlig ved påvirkning av sterk vind.

En omtrentlig vekt pa 20 kg/m 2 som tilstrebes vil mer enn kompensere det minimale forutsatte oppadgående trykk i den forenklede beregning av virkningene til sne og vind for lukkede forutsetninger. Med en slik vekt forenkles det mekaniske feste av tømmeret.

Impregneringsproduktene som beskytter mot fuktighet er videre ofte verdilose.

Oppfinnelsen overvinner alle disse ulemper og tilveiebringer elementer som ikke bare er tilstrekkelig lette og sterke til å lett kunne transporteres til byggeplassen, men som samtidig er meget motstandsdyktige overfor sterke påvirkninger utenifra. Oppfinnelsen vedrorer også fremstillingen av paneler som takket være deres styrke og lette vekt, såvel som deres frostsikre, uforgjengelige, ildfaste struktur kan benyttes som dekkmateri-ale med tommeråser langt fra hverandre uten takbjelker, tak-lekter eller firkanttommer. Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe det panel som er sterk isolerende både termisk og akustisk. Muligheten eksisterer også for å forme og farge materialet under fremstillingen for å gi det et spesielt ut-seende, slik som imiterte brente leirefliser, skifer, "lauzes", shingle-plater av treflis, etc. for utsiden eller dekorasjon i relieff for innsiden. Videre kan sjakter eller ror innleg-ges under fremstillingen som tillater gjennomforing av elek-triske ledninger eller forskjellige væsker.

Grunnlaget for oppfinnelsen ligger hovedsakelig i den erfaring at betong, fremstilt av lett-aggregater, som perlitter, dvs. silikatmaterialer i små klumper, opprinnelig vulkanske, kan gjores sterkere enn vanlig hvis det er bundet ved harpiks og silater eller silanoler, som betraktelig oker materialets kohesjon og forsterker ved kjemiske broelementer bindemateria-let og massene. Men for bruk ved store overflater av lett-aggregatbetong må fremstillingsprosessene som heri i det etter-folgende er beskrevet folges for å oppnå en hoyere mekanisk styrke.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et selvbærende bygningselement formet i sjikt med et utvendig sjikt som er resistent mot strekk- og trykkpåkjenninger og består av betong erholdt ved blanding og setting av et uorganisk hydraulisk bindemateriale med vann, uorganiske lette tilsatsstoffer, tunge tilsatsstoffer, en eller flere harpikser i emulsjon eller dispersjon, og en eller flere silaner, idet i det minste de lette tilsatsstoffer og det hydrauliske bindemateriale har hydroksylgrupper på overflatene med hvilke de hydroliser-bare gruppene til den ene eller flere silaner reagerer og

gir feste, og harpiksen med silaner og det hydrauliske binde-materialet er tettere på den utvendige side av det utvendige sjikt, slik at det ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også

en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt element i form av et panel, karakterisert ved at det utvendige sjikt dannes ved å blande et hydraulisk bindemateriale med lette silisiumholdige tilsatsstoffer, tyngre tilsatsstoffer som utgjør pigment, vann, en eller flere harpikser i emulsjon eller dispersjon og ett eller flere silaner, og underkaste blandingen komprimering og vibrasjon for å sikre fjerning av gass og på en slik måte at man får god fukting og passende homogenisering samtidig med et panel hvor harpiksen med silan og hydraulisk bindemateriale er tettere på den utvendige side av det utvendige sjikt.

Fortrinnsvis fremstilles panelet ifølge en av de følgende metoder: 1. Det lette tilsatsstoff kan impregneres med vann og settes til harpiksen og silanet ca. 24 timer før blanding med resten av bestanddelene....... 2. Det lette tilsatsstoff kan impregneres ca. 24 timer før blanding med resten av bestanddelene når vann og en andel av harpiksen og silanet avhengig av typen av det valgte lette tilsatsstoff idet resten av harpiksen og silanet tilsettes når blandingen finner sted. 3. Det lette tilsatsstoff kan impregneres ca. 24 timer før blanding med vann som inneholder en satsinhibitor (kvarternær ammonium-type). I dette tilfellet tilsettes harpiksene og silanene resten av bestanddelene når blandingen finner sted.

Silanet som anvendes er fortrinnsvis organiske 70 silikater med formelen R1 Si(OR)^ hvis rest R er fordragelig med harpiksen som brukes og som kan hydrolyseres for å sikre forbindel-sen. R er gjerne alkyl eller aryl, mens arten av R' ikke er kritisk.

Et eksempel på et egnet silan er CH2=C (CH3) CO^H Si (OCH3) .

Silanene virker som adhesjonspromotorer og inneholder hydroly-serbare grupper som kan reagere med hydroksylgruppene på uorganiske overflater så som silisiumholdige materialer, hvorved det ønskede forbindelse dannes mellom alle overflatene.

Disse fremgangsmåtene tillater totalt belegg av aggregatet med harpiksen og hydraulisk bindemateriale, og resultatet er isolasjon eller fjerning av de frastotende elektromagnetiske ladninger som er konsentrert i spissene på aggregatet, og den kjemiske forbindelse, særlig med silikatladningene, fremfor alt når vann er tilstede, gir således betongen en meget storre mekanisk styrke.

Videre tillater vibrasjonsmetoden for det hele, bindings-hydraulikk - harpikser - silaner, lette og tunge aggregater, variasjon i materialet, den lokale densitet i visse sjikt samt dets ugjennomtrengelighet. Dette er således en særdeles egnet måte å oppnå de forskjellige onskede egenskaper på i et kon-struksjonsmateriale sålenge disse materialene ikke bare er bæ-rere, men må motstå dårlig vær og variable påkjenninger.

I et kompakt selvbærende element med forskjellige sjikt ifolge oppfinnelsen består minst ett utvendig sjikt, som har til hen-sikt å være gjenstand for skyving og trykking, av betong som erholdes ved blanding og storkning av et hydraulisk bindemateriale, fortrinnsvis bestående av sement, med lette aggregater,pre-hydratisert eller pre-plastret,(perlitt, pimpesten eller lignende) tunge aggregater for pigmentering (knuste skifre, brent leire, etc.) og harpikser i emulsjon eller dispersjon, silaner, sementmasse ladet med harpikser og silaner under stoping som er blitt tettere på den siden av sjiktet som må være ugjennom-trengelig for vann og/eller damper.

Farge og/eller forsterking kan innføres i blandingen. Et farget dekorativt mønster i blandingen kan oppnås ved flere simultane støpinger av betonger med lignende bestanddeler, men med forskjellige fargede tunge tilsatsstoffer eller pigmenter. Dekorativ preging kan også frembringes gjennom støping på

den side av elementet hvor tettheten er størst.

Ifolge en foretrukken form av oppfinnelsen består et panel av

to utvendige sjikt som svarer til utsiden av en vegg eller av en dekkplate for en bygning, hvor disse sjiktene er adskilt ved et cellulært sentralt sjikt som er mindre tett enn ytter-sj iktene.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for å erholde et selvbærende element bestående av minst, ett sjikt betong som kan motstå en trykk-kraft pa ca. 30 kg/cm og mer, og ifolge hvilken et hydraulisk bindemateriale blandes med lette aggregater jprehydrabisert eller pre-plastret, slik som silikokarbonat eller siliko-aluminium eller silika-forstenet leire i små-klumper, dvs. siliciummateriale med stor overflate, hvor blandingen bearbeides og sammentrykkes under fjerningen av gass på en slik måte at noyaktig fukting og homogenitet sikres.

Andre egenskaper og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av henvisning til den folgende beskrivelse ved ikke-begrensende eksempler på fremstillingsformer og anvendte metoder under henvisning til den vedlagte tegning, hvor: fig. 1 representerer tverrsnittet av sjiktet av et dekkende heterogent panel på utsiden av en bygning.

fig. 2 representerer tverrsnittet av det ytre sjiktet av et dekkende heterogent panel på innsiden av en bygning.

fig. 3 er et perspektiv og tverrsnitt av et fragment av homo-gent panel på innsiden av en bygning.

Fig. 1 og 2 er ment å forklare de essensielle trekk for oppfinnelsen. Materialet som er vist ved 1 er betong hvis fremstillingsprosess skal beskrives i det folgende. Det består av lett-mineralkiselaggregater av vulkansk opprinnelse (2), f.eks. perlitt, pimpesten, puzzolano, deler bestående av tung-aggregater som kan være fargete partikler (3) og som er tilsatt fiberfor-sterkninger av steinull (4), bundet sammen med en blanding av hydraulisk bindemateriale og harpikser i emulsjon eller dispersjon med silaner. Disse harpikser og silaner (5) eller deres blandinger eller deres kopolymerer kan være av forskjellig kjemisk natur; polyvinylacetat, akrylharpiks, butadienstyrenkar-boksymetylcellulose eller kopolymerer av disse harpikser.

Disse silaner spiller en meget viktig rolle med hensyn til na-turen av de lyse aggregater som velges, sistnevnte er, på grunn av sin vulkanske opprinnelse, lette småkuler og har for-vridde former. Innblandingen av harpiksen med silaner forbedrer forbindelsesevnen for de lette aggregater med det hydrauliske bindemateriale, da harpikser og silaner spiller en bindende roller ved å isolere aggregatet og utelukke virkningen av de frastotende elektrostatiske ladninger som samles på spissen av aggregatet. Resultatet er en betraktelig forbedret mekanisk motstand. Således har vanlig betong med lette aggregater av samme tetthet en sammentrykningsmotstand mellom 15 og 20 kg pr. cm 2, mens betongen av aggregater bundet med harpiks med

silaner nar 30 til 50 leg pr. cm 2.

Resultatet av undersokelsen av fig. 1 er at harpiksen med silaner, representert ved punkter (5)? er ikke særlig tett på siden av det indre sjiktet (6) av et panel, og at den er meget tett mot utsiden (7), som må stå for dårlig vær og forskjellige påkjenninger. Det vil videre fremgå at denne forskjell i densitet oppnåes ved vibrasjoner under stopingen, og om nodvendig ved stoping av påfolgende sjikt, enten med variable andeler av harpiks og silaner, eller lettbetong. Særlig er det mulig å vi-brere enten dekklaget eller bunnen av en form på en slik måte at pusset tiltrekkes, ladet med harpiks med silaner, mot den siden hvor den må være tettere. Således består på fig. 1 regionen 5a som vibreres i retningen VI av et hydraulisk bindemateriale med en hoy densitet av harpiks med silaner, som re-sulterer i vann og damptetthet såvel som storre mekanisk styrke. Videre kan stbpet være forsynt med et påtrykk for et dekorativ relieff 0. Som det vil fremgå senere tjener harpiksen med silaner av materiale 1 også som en forbindelse for klebing under trykk mellom hele sjiktet som nettop er beskrevet og et heterogent sjikt (6) som er anbragt under.

De samme betraktninger som for fig. 1 gjelder for et sjikt

av et panel vist på fig. 2, men i motsatt betydning. Ved vibrasjon i retning V2 sett nedenfra, ble den nedre begrensning 9 av materialet 10 gjort tettere.

Sjiktet 10 i fig. 2 kan være et ferdig dekke eller en side

som er festet ved trykk til en bestanddel 11. Under bygging kan dette sjiktet 10 i fig. 2 erstattes av et materiale fremstilt av plater: silisium-kalkaktig laminert plasttype så

som "POLYREY" ® eller "FORMICA" ®, treVirke, laminert eller ikke, stål, aluminium, jern, sink eller andre metaller med eller uten behandlet overflate av tekniske grunner eller av estetiske eller dekorative grunner.

ter) fremstilt med det allerede beskrevne materiale som oppnåes ved fremgangsmåter som differensierer densitetene.

Et dekkpanel, det hele vist ved 12, omfatter ifolge tverrsnittet: et dekorativ relieff 8 som ser ut som fliser, skifer eller alle andre relieffer eller ganske enkelt flater og markering av ■ be-grensningene av det ovre sjiktet A som er sammentrykningsbordet av panelet 12; et midtsjikt med mindre densitet B bestående av panelets noytrale plan; et indre sjikt C som danner et trekk-bord i panelet 12. Det er ikke nbdvendig at komposisjonen i materialet i sjikt B er det samme som sjiktene A og C henholds-vis, da det viktige punkt er å oppnå en kompakt konstruksjon med variabel densitet for sjiktene A og C, slik det er forklart under fig. 1 og 2, mens midtsjiktet er en dårlig varmeleder enten det inneholder harpiks og silaner med lette aggregater eller ikke. En annen fordel ved konstruksjoner som oppnåes ifolge fig. 1, 2 og 3 er lydisolasjon på grunn av densitetsforskjel-lene i sjiktene for homogen fremstilling, eller på grunn av kon-tinuitets-og densitetsbrudd under heterogen fremstilling.

Ifolge oppfinnelsen gis her eksempler på panelsammensetning:

Forste eksempel (heterogen fremstilling)

Sammensetningen er angitt i kg pr. m 3.

Sjikt B består av en plate 4 cm tykk av fenolisk harpiksskum kjent under navnet "PHENEXPAN<1>®

Andre eksempel (homogen sammensetningsfremstilling)

Sammensetningen er angitt i kg pr. m 3.

De tre sjiktene består av det samme materiale med forskjellige densiteter.

I de to forannevnte eksempler er perlitt et feltspat av vulkansk opprinnelse, og harpiksen 5000 M er en vinylisk kopolymer.

Resultatet av det foregående er at selve undersbkelsen av kon-struksjonen og sammensetningen av elementene som er angitt ifolge fig. 1, 2 og 3, viser at disse er nye produkter som gir de ovenfor angitte egenskaper uansett formen i andre henseender, det ytre, dekorasjonen eller måten elementene brukes på. Det samme materiale og de samme densitetsvariasjoner tillater pro-duksjon av f.eks. spesielle konstruksjonselementer slik som: hjornebjeiker, kilerenner, kanter, "genoises", gipsfylte skjo-ter, etc. På samme måte kan alle typer plater, sjakter eller forskjellige elementer fremstilles for hvilke de samme egenskaper ville være nodvendige.

Det folgende er de spesielle måter for å oppnå paneler med samme form eller lignende formen i fig. 3.

Det er to fremstillingsmetoder:

For hver av disse to fremstillingsmetodene kan de tre forut-nevnte produkter på side 3 anvendes.

Metode 1: Blandingen av sement og farge(r) med visse pigmenterte aggregater eller ikke utfores forst tort i en trommel,

og den således erholdte blanding blandes så med resten av ingrediensene .

Metode 2; Sementen og de pigmenterte aggregater blandes med en del av vannet i en trommel, og den således erholdte blanding blandes med resten av ingrediensene.

Tiden for utforelsen av disse 2 fremstillingsmåtene varierer avhengig av den benyttede anordning.

En enkel blanding vil kreve folsom vibrasjon to ganger så lenge for evakuering av den okkluderte luft enn hvis blandingen forst ble fulgt av homogenisering ved skruing, fulgt av en ekstraksjon av gassen i et ekspansjonskammer, og til slutt en ny sammen-pressing av en andre skrue.

Stopinq av panelene: De tre elementene ABC som utgjor panelet kan formes ved en av de følgende metoder: Metode 1: Betongen i strekksjiktet (sjikt C) stopes i bunnen av formen i to påfolgende stop for å inkorporere forsterkningen av glassull eller metall, den presses så eller presses og vibreres over eller under avhengig av den onskede densitet for aggre-gatene for å gjore det ytre og pigmenterte sjikt tettere mot bunnen og rundt den valgte forsterkning.

Det cellulære sjikt B (lett eller ekspandert betong) bringes på plass og presses.

Betongen i kompresjons sjiktet (sjikt A) stopes på det cellulære sjiktet, presses derpå og vibreres samtidig for å fylle pussen med harpiks opp mot det ytre laget som utsettes for dårlig vær. Den dekorative trykken på kompresjonssjiktet anbringes på vi-brasjonspressen som nettop er anbragt over formen.

På denne måte sammensettes hele panelet til slutt i formen.

Metode 2: Betongen i kompresjonssjiktet støpes i bunnen av formen

som inneholder den dekorative trykken, betongen sammenpresses og vibreres fra bunnen av formen for å tiltrekke pussen av det hydrauliske bindemateriale som er belagt med harpikser og silaner av tunge aggregater, og gir således en hoyere densitet mot ytterflaten som bærer det valgte relieff. Den må ha satt seg fullstendig for den således oppnådde plate kan tas ut av formen.

Videre belegges en cellulær isolerende plate (f.eks. ekspandert polystyren eller fenol-formaldehydharpiks med dimensjonene til kompresjons-sjiktets form med et tynt sjikt betong, farget eller ufarget. Steinfibre, syntetisk eller metallisk forsterkning påfores

dette forste belegget; et annet dekksjikt påfores så for å forsinke forsterkningen og danne det avsluttende lag. Dette dobbelte belegget presses og vibreres, og harpiksene og silanene som forefinnes i betongen sikrer sammenbindingen med den isolerende cellulære platen.

Betongen må så få anledning til å sette seg.

Platen som danner kompresjonssjiktet som er blitt tatt ut av formen påsmbres derpå harpiks på motsatt side av det dekorative trykket og den cellulære isoleringen som bærer trekkbordet påfores der, idet selve isoleringen er blitt påsmurt harpiks forut. Disse to delene tilsammen presses derpå for perfekt feste av kompresjonssjiktet til det cellulære sjikt.

Med hensyn til de to ovenfor beskrevne metoder kan et dekorativt trykk svarende til innvendig ornamentering selvfolgelig anbringes på siden av kompresjonssjiktet. Ved de to metoder oppnåes et avsluttet panel som på en eller begge sider har det bnskede trykk. I de to metodene kan sjiWet C (kompresjonssjiktet) erstattes med et materiale laget av prefabrikerte plater som gir like-verdig mekanisk styrke.eks.: silikat-kalksten, laminert plastikk-type "POLYREY", "FORMICA"-feller andre, laminert eller ulaminert tre, stål, jern, aluminium, sink eller andre metaller .

Uttaket av panelene eller panelelementene fra formen kan

utfores fra 1 1/2 til 4 timer, avhengig av om settingen av det hydrauliske bindemateriale akselereres enten ved å fores gjen-

nom et torkerom eller ved innforingen i betongen av en sette-

akselerator. Vibrasjonen av kompresjons- og strekksjikt er forut-

bestemt avhengig av resultatene som skal erholdes: et tidsrom på 30 til 4o sekunder muliggjor enten forskyvning av en del av komponentene som inneholdes i betongen mot yttersidene for å

forsterke hårdheten og vanntettheten forsåvidt kompresjonssjikt-

et angår, eller dannelsen av ugjennomtrengelighet for vann og vanndamp med hensyn til strekksjiktet.

Det er selvsagt at enhver spesiell fremstillingsprosess kan til-

passes etter monster av de ovenfor nevnte prinsipper for frem-

stilling av spesialelementer som er forut omtalt. I tilfellet,

f.eks., av fremstillingen av elementer eller innsettingspane-

ler vil en eller annen av panelets ytterflate være uavhengig kompresjonssjikt eller strekksjikt avhengig av den behandling pa-

nelet har fått.

Claims (11)

1. Selvbærende bygningselement formet i sjikt, spesi-

   elt panel for tak og vegger med et utvendig sjikt, hvilket er bestandig overfor strekk- og trykkpåkjenninger og består av betong fremstilt fra et hydraulisk bindemateriale, lette tilsatsstoffer, tunge tilsatsstoffer og av en eller flere harpikser i emulsjon eller dispersjon, hvilken harpiks og hydraulisk bindemateriale er gjort tettere på én side,karakterisert ved at harpiksen er tilsatt et silan for å forsterke det hydrauliske bindemateriale, hvilket materiale som inneholder harpiksen med silanet gjøres tettere på den utvendige flate av det utvendige sjikt for å gi vann- og/eller dampbestandighet.
2. 2. Fremgangsmåte for fremstilling av et element ifolge krav 1, hvor elementet har minst ett sjikt betong som kan mot-2 sta en sammentrykning pa ca. 30 kg pr. cm og mer, karakterisert ved at et hydraulisk bindemateriale blandes med lette tilsatsstof fer og tyngre tilsatsstoffer som danner pigment; blandingen tilsettes så vann, harpikser med silaner, og det hele blandes derpå, sammenpresses og vibreres for å sikre avgang av gass og på en slik måte som gir grun-dig fukting og hensiktsmessig homogenisering.
3. 3. Anordning for utforelse av fremgangsmåten ifolge krav 2, karakterisert ved at for behandling av blandingen anvendes en to-skrues slubbemaskin serieforbundet med ekstraksjon av gass.
4. 4. Element ifolge krav 1, karakterisert ved at et farge- og/eller pigmentmateriale og/eller forsterkning og/eller en kjemisk brodannende reagens innarbeides i blandingen.
5. 5. Element ifolge krav 4, karakterisert ved at et dekorativt avtrykk anbringes i formen på den side av panelet hvor harpiksen med silaner, det hydrauliske bindemateriale og det tunge fyllmateriale gjores tettere, hvilket gir storre detalj finhet i det dekorative avtrykk.
6. 6. Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved at isoleringen eller fjerningen av de frastotende elektromagnetiske ladninger som er akkumulert på spissene i det lette aggregat erholdes ved et belegg av harpiks med silaner eller forutgående hydrogenering med inhiberende ladninger av det lette aggregatet, en kjemisk brodannende reagens og isoleringen eller fjerningen som gir en perfekt forbindelse - lette aggregater - hydraulisk bindemateriale.
7. 7. Fremgangsmåte ifolge krav 2, karakterisert ved et farget dekorativt monster i blandingen, erholdt ved flere samtidige stop av betong med lignende kom-ponenter men med forskjellige farger.
8. 8. Fremgangsmåte ifolge krav 2. for å fremstille et panel, karakterisert ved de folgende prosess-serier: a) i en flat form med en stor overflate stopes betongen i to suksessive sjikt, som innbefatter en forsterkning av steinull, metall eller annet, hvor stopet samtidig presses og vibreres på en slik måte at det sikres en god forbindelse av harpiks-silan-blandingen med .hydraulisk bindemateriale mot forsterkningen og bunnen av formen, hvor det er mulig å påfore et dekorativt avtrykk på den indre flaten, b) det midlere nbytrale sjiktet stopes og presses med eller uten innarbeidelse av sjakter, c) det tredje sjikt som danner kompresonsbordet av panelet plaseres på det nbytrale sjiktet, påpresses så om nbdvendig et avtrykk og vibreres derpå for å gjore pusset som er belagt med harpiks med silaner i det nevnte tredje sjikt tettere mot top-pen av formen.
9. 9. Fremgangsmåte ifolge krav 2 for å fremstille et panel, karakterisert ved den folgende prosess-serie: a) i en flat form med en stor overflate stopes betongen på bunnen av formen, som kan inneholde et avtrykk, for det sjikt som danner kompresjonsbordet av panelet, idet nevnte sjikt presses og vibreres for å gjore pusset av harpiks og silaner tettere mot bunnen, b) blandingen må sette seg for sjiktet fjernes fra formen, c) en isolerende plate slik som ekspandert polystyren med de samme dimensjoner som formen, har et tynt belegg av betong fremstilt av harpiks med siianer, en forsterkning av steinull eller metall plasseres, med eller uten å innlemme sjakter i dette sjiktet^og et annet sjikt plasseres ovenpå for å nedsenke forsterkningen, de nevnte belegg på den isolerende plate presses eller vibreres for å sikre at harpiksen og silanene i betongen forbindes med den isolerende platen, d) den isolerende platen med sitt sjikt dekkes når dette er storknet, med et sjikt av harpiks på flaten motsatt sjiktene, e) det fjernete kompresjonssjiktet fra formen belegges med harpiks på den motsatte side av flaten, hvor harpiksen med silaner er tettest, f) den isolerende plate og kompresjonssjiktet vises mot hverandre med deres side belagt med harpiks, de presses og klebes sammen.
10. 10. Fremgangsmåte ifolge krav 8 og 9, karakterisert ved at for å redusere settetiden for det hydrauliske bindemateriale når stopeprosessene er avsluttet anvendes et torkerom.
11. 11. Fremgangsmåte ifolge krav 8 og 9, karakterisert ved at for å nedsette settetiden for det hydrauliske bindemateriale når stopeprosessene er avsluttet innfores en setteakselerator i betongen.