NO116755B

NO116755B -

Info

Publication number: NO116755B
Application number: NO160117A
Authority: NO
Inventors: P Frymark
Original assignee: Electrolux Ab
Priority date: 1964-11-03
Filing date: 1965-10-18
Publication date: 1969-05-19
Also published as: DK109741C; FR1454126A; FI41735B; DE1460825A1; FI41735C; US3381700A; GB1119564A

Description

Typografisk fotosettemaskin.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en typografisk fotosettemaskin som betjenes av en strimmel som bærer en rekkefølge av kodesignaler som representerer en utsnit-

tet satt linje og omfatter en dekodeinnret-

ning, en typeplate som har et arrangement av typetegn som varierer i bredde etter et enhetssystem, en fotografisk innretning for å fotografere valgte tegn i rekkefølge for linjesetting og en lysfølsom film på hvil-

ken tegnene registreres.

Oppfinnelsen går hovedsakelig ut på anordningen av forenklede mekanismer og innretninger med henblikk på å øke settehastigheten.

Maskinen i henhold til oppfinnelsen er

i første rekke karakterisert ved anordnin-

gen av en innretning som bevirker kontinuerlig relativ bevegelse mellom filmen og den fotografiske innretning under hele settingen av hver linje, og en innretning som reagerer på tegnbredde- og ordmellomromsignaler og er synkronisert med den kontinuerlige linjesettebevegelse og som varierer tidspunktet for fotografering av de suksessive tegn i overensstemmelse med disses individuelle satsbredde.

En utførelsesform er vist på de ved-føyede tegninger, hvor

fig. 1 er et skjematisk riss av maski-

nens deler,

fig. 2 er et oppriss av typeplaten og be-vegelsesmekanismen.

Fig. 3 er et sideriss av delene som er

vist i fig. 2,

fig. 4 er en detalj, delvis i snitt, som vi-

ser låsemekanismen for typeplaten.

Fig. 5 er en detalj av kontaktmekanis-

men for typeplaten.

Fig. 6 er et oppriss av lukkeren.

Fig. 7 er et sideriss av lukkeren.

Fig. 8 er et skjematisk riss som viser

formen av forskjellige lukkere.

Fig. 9 er en tabell som viser tallver-

dier for forskjellige tegnplaseringer.

Fig. 10 er et sideriss av linsen for end-

ring av punktstørrelsen og projeksjonslinsevognen med gitterplate.

Fig. 11 er et grunnriss av delene som

er vist i fig. 10.

Fig. 12 er et grunnriss av drivmekanis-

men for projeksjonslinsevognen.

Fig. 13 er et oppriss av hastighetsvaria-

toren for drivmekanismen.

Fig. 14 er et sideriss, delvis i snitt, av gitterplaten og foto-elektronrøret og lyskilden.

Fig. 15 er et snitt langs linjen 15—15 i

fig. 14.

Fig. 16 er et strålediagram for det op-

tiske system i maskinen.

Fig. 17 er et oppriss av styremekanis-men.

Fig. 18 er et oppriss av drivmekanismen

for strimmelen.

Fig. 19 er en forstørret detalj av styreanordningen. Fig. 20 er et grunnriss av en del av

styreanordningen.

Fig. 21 er en del av strimmelen som skjematisk viser forskjellige kodesignaler og deres innbyrdes plasering.

Fig. 22, 23, 24, 25 og 26 utgjør samlet

et forenklet skjematisk koplingsdiagram

for relékretsene i den beskrevne fotosettemaskin. Fig. 27 er et blokkdiagram som viser innbyrdes plasering av de forskjellige grup- 1 per av elektriske kretser. Fig. 28 og 29 utgjør et forenklet skjematisk koplingsdiagram for de elektroniske kretser brukt i maskinen. Fig. 30a til 30d er nøkkelskisser som i viser spolene og kontaktene for de elektriske brytere som er vist i fig. 22, 23, 24, 25, 26, 28 og 29. Fig. 31 er et pulsdiagram som viser tidsrekkefølgen av forskjellige maskinope-rasjoner.

For en generell beskrivelse av oppfinnelsen henvises spesielt til fig. 1, hvor de forskjellige deler av fotosettemaskinen er vist skjematisk for å illustrere prinsippet for oppfinnelsen. For å forklare maskinens deler og deres virkemåte vil det først bli gitt en oversikt, idet en lysstråle følges fra lyskilden og gjennom maskinen til filmen, hvor et bokstavbilde blir formet. Deretter vil det bli gitt en detaljert beskrivelse av maskinelementene i en foretrukken utfø-relsesform. Det elektriske system som kon-trollerer fotosettingen vil også bli beskrevet i detalj, men inngår ikke i den generelle omtalen av maskinelementene.

I fig. 1 er vist en monokromatisk lyskilde 50 plasert fremfor en reflektor 51 som samler lyset og kaster en lysstråle fremover forbi lyskilden. Lyset passerer deretter en kondensorlinse 52 som fordeler lyset for-holdsvis jevnt over området like fremfor linsen. Dette område dekker helt tegnsam-menstillingen på en typebærer som er anbrakt på en dreibar typeplate 53. Som det vil sees har platen 53 flere typebærere og kan dreies slik at en ønsket bærer føres inn i lysstrålen. Typeplaten dreies ved hjelp av et friksjonshjul 54 som er i inngrep med kanten av skiven og som drives av en elektrisk motor 56.

Lys fra lyskilden passerer gjennom hele typetegnområdet, idet tegnene for-trinnsvis er gjennomsiktige og bakgrun-nen mørk. For at bare lys som passerer .gjennom et utvalgt tegn skal gå videre gjennom maskinen er det brukt en selek-tiv lukker. Ifølge oppfinnelsen kan lukkeren bestå av et passende arrangement for å slippe gjennom lys fra et enkelt utvalgt tegn; men det foretrekkes å bruke et fler-plate lukkersystem 57.

Plasert foran lukkeren er en linse-plate 60 som omfatter flere små linser 60a, en for hvert tegn. På denne måte blir lyset som lukkersystemet slipper gjennom, sendt gjennom en egen liten linse til en billed-iannende linse 61, som former et bilde av iet tegn som er utvalgt for fotografering. Bildet som formes av den billeddannende linse blir objekt for det linsesystem som sr kalt okularet, og som omfatter en ob-iektivlinse 62 og en dreibar okularlinse 63. Okularlinsen kan velges blant flere linser 63a til 63f som er montert i en skive 64 som kan dreies for å bringe en valgt linse i stilling på den optiske akse. Okularet reduserer spredningen av lyset fra den billeddannende linse, men dets endelige funksjon er å kontrollere størrelsen av det endelig frembrakte filmbilde av det fotograferte tegn. Lysstrålen som forlater okularet treffer et speil 65 som reflekterer strålen i en retning som danner en vinkel med den optiske akse og gjennom en projeksjonslinse 66 til filmen 67, hvor det endelige bilde blir formet og opptegnet fotografisk.

Som sagt før følges ved beskrivelsen den veg som lyset går i apparatet mens et enkelt tegn fotograferes. Et hvilket som helst tegn i typebæreren kan bli fotografert ved innstilling av lukkesystemet på bestemt måte, hvilket vil bli forklart når lukkersystemet beskrives. Rent generelt er det klart at flere tegn kan bli fotografert i rekkefølge for fremstilling av en filmet satslinje. I tillegg til det som er beskrevet hittil er det eneste som kreves for fotosetting en mekanisme for å fotografere tegnene etter hverandre i en linje. I et foretrukket arrangement er dette oppnådd ved å bevege speilet og projeksjons-linsen i forhold til filmen etter at foregående tegn er blitt fotografert. Derfor er speilet 65 og linsen 66 plasert på en vogn 70 på en måte som tillater en linje som skal settes å bli fotografert mens vognen beveger seg fra en startstilling til en sluttstilling. En drivmekanismé er anordnet for å føre vognen såvel forover som bakover.

Bevegelsen av vognen er kontinuerlig i stedet for intermitterende. Mens vognen blir ført tvers over filmen, blir bevegelsen av lukkeren for å eksponere det utvalgte tegn og belysningen fra lyskilden, kontrollert slik at de endelig reproduserte tegn blir atskilt, slik at de gir en riktig satslinje. Dette vil bli tydeligere når alle delene er blitt beskrevet og hele virkemåten for maskinen blir forklart. For å avpasse bevegelsen av vognen i forhold til filmen slik at hvert tegn blir fotografert til rett tid, er det anordnet en gitterplate 71 på vognen og bevegelig med vognen. Platen har flere rekker av parallelle linjer med jevn avstand. Avstanden mellom linjene i hver rekke avhenger av den ønskede film-billedstørrelse. Gitterplaten er anbrakt mellom en fast montert lyskilde 72 og en fotocelle 73, og følgelig vil, når vognen beveger seg og fører gitterplaten forbi foto-celleenheten, lyset til fotocellen gjentatte ganger bli avbrutt. Dette er utnyttet i kon-trollkretsen som styrer tegnbelysningen på en måte som er antydet tidligere og vil bli beskrevet senere.

Etter å ha gitt en generell oversikt over maskinen, vil nå de enkelte deler bli beskrevet.

Typeplate.

Fig. 2, 3 og 4 viser i detalj konstruk-sjonen av typeplaten. Den viste plate har fem typebærere og er lagret i et stativ 74, slik at en vilkårlig typebærer kan bli utvalgt for plasering i den optiske akse. Typeplaten er løsbart festet til stativet 74 med en bolt 88 for lett å kunne skiftes ut. For å muliggjøre slik utskiftning er stativet 74 forsynt med beslag, f. eks. hengsel 89, slik at anordningen kan svinges til en stilling som passer for utskiftning av plate. I tillegg er hver bærer festet for seg til typeplaten ved hjelp av stifter 78 og påskrudde festejern 79. Et par settskruer 75, 76 tillater innstilling av typeplaten for å sikre riktig stilling av den valgte bærer i forhold til resten av systemet. Et utspring 77 på stativet bærer en elektrisk motor 56 med en drivskive 55 for platen, hvilken motor er festet til den ene ende av en arm 80. Den annen ende av armen er forskyvbart festet til utspringet 77 ved hjelp av en stift 81 for å tillate at drivhjulet blir ettergi-vende trykket mot kanten av typeplaten f. eks. av en fjær 82. På denne måte vil det bli tilstrekkelig friksjon for drift av platen selv om drivskiven skulle bli slitt.

Festet til typeplaten er flere stoppere 83a til 83e, en for hver typebærer, hvilke stoppere tjener til å holde den valgte bærer i en bestemt stilling. For å oppnå dette, faller den aktive stopper inn i et hakk 84 i en arm 85 som er dreibart lagret på en tapp 86 på stativet 74. Armen 85 trekkes oppover til sikker kontakt med stopperen av en strekkfjær 87. For å skifte fra en typebærer til en annen, er det nødvendig å løse stopperen slik at motoren 56 kan dreie typeplaten. For dette formål er en roterende solenoid 90 anordnet på utspringet 77 og dennes aksel er festet til armen 85 ved to ledd 91 og 92. Energisering av solenoiden presser leddet 92 nedover, dreier armen 85 mot urviseren; og løser stopperen. Motoren kan så fritt dreie typeplaten. Like før den nye bærer kommer i stilling på den optiske akse, blir solenoiden deenergisert og fjæren trekker armen tilbake til horisontal stilling. Motoren fortsetter å dreie typeplaten, og når den neste stopper når armen, kommer denne i kontakt med armen og fører den nedover. Videre bevegelse av platen bringer stopperen ned i hakket og dermed stoppes platens bevegelse. Motoren kan så slås av.

En kontaktrulle 93 som er dreibar sammen med typeplaten er også lagret i stativet 74. Rullen er utstyrt med en kontakt 94 som rekker helt rundt rullen, og flere kontaktsegment 95a til 95e, et for hver typebærer (se også fig. 5). Hvert av kontaktsegmentene er elektrisk koplet til kontaktringen 94. Kontaktsegmentene er for-skjøvet langs omkretsen av rullen og ligger også i avstand fra hverandre i aksial retning. På stativet 74 er anbrakt flere kontaktfingre 96 og 97a til 97e, en for hvert kontaktsegment og en for kontaktringen. Kontaktfingeren 96 og kontaktringen 94 er stadig i kontakt med en annen. En kontaktfinger og tilsvarende kontaktsegment, f. eks. finger 97a og segment 95a er bare i kontakt når den til segmentet hørende typebærer er i stilling på den optiske akse. Således virker et kontaktsegment, f. eks. 95a, og kontaktringen 94 sammen med den respektive kontaktfinger, som en mekanisk bryter som er sluttet når den tilhørende typebærer er i stilling på den optiske akse. Virkemåten for «bryterne» vil bli forklart når den elektriske kontrollkrets blir beskrevet.

Lukker sy stem.

Først henvises til fig. 6 og 7 som viser detaljer ved oppbygningen av lukkersystemet. I det viste arrangement er brukt 8 lukkere 100a til 100h. Fire av disse, i00a, 100b, 100c og 100d beveges horisontalt og de resterende fire 100e, 100f, 100g og 100h beveges vertikalt. Da alle lukkerne er utstyrt på samme måte, vil bare en av dem, 100a, bli beskrevet nærmere. Lukkerne er omgitt av en ramme 101, som også tjener som understøttelse. På innsiden av nedre rammedel er en lukkerstyring 102, som omfatter en blokk med et antall spor i hvilke de fire horisontalt bevegelige lukkere er anbrakt. En tilsvarende blokk 102a anordnet på en av sidekantene tjener som føring for de vertikalt bevegelige lukkere. Lukkeren 100a er også festet til et par parallelle armer 103., 104, som er dreibart lagret på tapper 105, 106, som igjen er anbrakt på en tappblokk 107 festet til rammen med skruer 110. En roterende solenoid 111 er anordnet for å kontrollere lukkerbevegel-sen, idet lukkeren kan holdes i to stillinger. Solenoiden bæres av en brakett 112 festet til rammen 101. Ankeret 113 i solenoiden er forbundet med lukkeren 100a ved to kne-ledd 114 og 115 og en knekt 116. Med kne-leddene utstrakt i rett linje som vist med opptrukne linjer i fig. 6 er lukkeren i en av sine to kontrollerte stillinger. Når solenoiden er energisert, ankeret dreiet og kne-leddene som vist med strekede linjer i fig. 6 er lukkeren ført over til sin andre kontrollerte stilling. De-energisering av solenoiden bringer den og lukkeren tilbake til nøytral stilling ved hjelp av en solenoid-tilbake-føringsfjær (en indre del av solenoiden). Hver av de andre horisontalt bevegelige lukkere 100b, 100e, 100d er tilsvarende anordnet i rammen 101 og blir beveget på samme måte. De fire vertikalt bevegelige lukkere 100e, 100f, 100g, 100h blir også beveget på tilsvarende måte som lukkeren 100a.

Som antydet i oversikten blir det brukt et binært lukkersystem. Det henvises til fig. 8 og 9, hvor aperturformen for de forskjellige lukkere er vist. I et binært tallsystem er det mulig å uttrykke et tall ved summen av dets binære tallkomponenter hvor de siste er en geometrisk tallrekke, f. eks. 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64 og 128. For å fremstille tallet 3 er det således bare nød-vendig å addere de binære tall 1 og 2. På samme måte blir tallet 15 uttrykt ved å addere de binære tall 1, 2, 4 og 8. Med de åtte binære tall som er nevnt ovenfor er det mulig å uttrykke et hvilket som helst tall fra 1 til 255 ved å ta et binært tall alene eller summen av flere av de binære tall.

Det bemerkes at når hvert siffer i den aritmetiske rekke 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 — ble fremstilt av de binære tall 1, 2, 4, 8, 16, 32 — forekom det binære tall 1 i annet hvert siffer, det binære tall 2 forekom i fjerdehvert siffer, det binære tall 4 forekom i åttende hvert siffer, det binære tall 8 forekom i hvert sekstende siffer og det binære tall 16 forekom i hvert to og tre-devte siffer. Med kjennskap til dette kan forskjellige aperturformer bli brukt for å oppnå det ønskede resultat, men den som er vist ble funnet å kunne gi flest tegn på et minimum av areal når halvparten av lukkerne beveges horisontalt og den andre halvpart vertikalt. Da bare ét begren-set antall tegn finnes på hver typebærer og da dette antall er mindre enn det som kan uttrykkes med de binære tall 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64 og 128, vil bare endel utvalgte tall fra 1 til 255 representere de forskjellige tegnposisjoner.

Den beskrevne fotosettemaskin har området med tegn i hver typebærer plasert i et plan foran lyskilden, og formålet med lukkeren er å eksponere et tegn om gangen på filmen. Posisjonen for hvert tegn er betegnet med et tall og ved å påvirke lukkerne selektivt, blir ett tegn eksponert om gangen. For å gjennomføre dette er hver lukker tillagt en binær tallverdi og aperturformen for denne lukker er bestemt tilsvarende. Etter at lukkerne har fått tallverdi og aperturformen bestemt på denne måte, kan eksponering, f. eks. av et tegn i posisjon 173, utføres ved å påvirke lukker 128, 32, 8, 4 og 1. Et annet eksempel: for å eksponere et tegn i posisjon 84, blir lukkerne 64, 16 og 4 påvirket.

Okular.

Okularet vil bli forklart under henvisning til fig. 10 og 11. To tannstenger 120 og 121 er montert på grunnplaten 117 for, det optiske system i en liten avstand fra platen. En linseholder 122 for linsen 62 er anordnet for å kunne beveges horisontalt, og er forsynt med et drev 123 beregnet for inngrep med tannstengene 1.20, 121. Drevet er lagret på tverrstykket 124 og drives ved en riflet knast 125. En punktskala 126 er festet til tannstangstøttene 127, 130. En viser 131 er anbrakt på linseholderen 122 og følger med i dennes bevegelse. Ved å sette viseren på riktig tall på punktskalaen kan riktig størrelse for det reproduserte tegn velges. For å sikre riktig stilling av linseholderen, og dermed av linsen, og for å unngå synsfeil ved innstilling av viseren på skalaen, er en anslagslist 132 festet på grunnplaten 117 for det optiske system. Listen har et antall V-formede hakk 133a, 133b, 133c, tilsvarende markeringene på punktskalaen og i eksakt optisk posisjon for å få den ønskede punktstørrelse på filmen. En knast 134 på holderen er innrettet for inngrep med hakkene og presses nedover av en fjær 135. For å plasere objektivlinsen 62 i riktig stilling for å få en viss størrelse på den produserte film, blir det riflete håndtak 125 dreiet inntil viseren 131 tilnærmet peker på riktig merke på skalaen 126 og knasten 134 faller ned i det tilhø-rende hakk. Det bemerkes at linseholderens stilling for to av punktstørrelsene ligger så tett sammen at det ikke er plass til to V-formede hakk. For å få nøyaktig innstilling når disse to punktstørrelser skal fotograferes, er det festet en tilleggslist 136 til grunnplaten 117, hvilken list har to huller 137, 140. Linseholderen har to settskruer 141 og 142 for inngrep med disse huller når denne størrelse skal fotograferes.

I tillegg til den linseholder som nettopp er beskrevet, er det også anordnet en dreibar linseholder. En brakett 143 er festet på grunnplaten 117 og dreibart lagret på denne brakett er en linseskive 64. Et antall linser 63a til 63f er anbrakt rundt skiven slik at når skiven dreies med hånden kan den valgte linse, f. eks. 63a, bli plasert i den optiske akse. Linseskiven har også et antall stoppere 144a til 144f, en for hver linse. Disse stoppere er beregnet for inngrep med en skrue 145 på braketten 143 og sikrer da skiven i den bestemte stilling.

Ved riktig valg av okularlinse og ved horisontal bevegelse av objektivlinsen kan den fotograferte størrelse av tegnene på den benyttede typebærer reguleres innen visse grenser, som bestemmes av linsesystemet. Dette område er i fig. 10 vist som 6pt, 8pt, 9pt, 12pt, 14pt og 18pt, men kan selvsagt være et annet.

Registrer ing sanordning og drivmekanisme for denne.

Vognen som bevirker at tegnbildene som formes, ett for ett; på filmen ved setting av en linje, og drivmekanismen for vognen vil bli beskrevet under henvisning til fig. 10—12. Speilet 65 som retter lysstrålene mot filmen 67 og projeksjonslinsén 66 som omformer strålene til et bilde på filmen er vist festet til vognen 70. Vognen bæres på grunnplaten 117 av to kuleførin-ger 146, 147 som tillater praktisk talt frik-sjonsfri bevegelse av vognen langs platen. Hver kuleføring omfatter et antall kuler 150 som holdes på plass av platen 151, men som kan dreie seg fritt. Kulene løper i V-spor i grunnplatens 117 lengderetning og vognen er plasert ovenpå med sine V-spor 153 i kontakt med de øvre halvdeler av kulene. Vertikal bevegelse av vognen hindres av fire ruller 154a til 154d, en i hvert hjørne, som løper mot undersiden av platen ll7. Rullene er bevegelig festet til vognen ved hjelp av armer 155a og 155b, og de presses mot undersiden av platen 117 ved strekkfjærer 156a og 156b.

En måleinnretning i form av en gitterplate 71 er også festet til vognen. Platen

er gjennomsiktig og er vist med fire rekker av mørke streker 157a til 157d, inntegnet. Hver rekke har linjer i jevn avstand og denne avstand er forskjellig for hver av rekkene; men i alle tilfelle er det tolv linjer pr. em. Linjene brukes som måleenhet for vognbevegelsen i forhold til et fast re-ferenspunkt, dvs. startpunkt for linjen, og bestemmer hvor et tegn skal registreres. I visse tilfelle kan det være ønskelig å øke antallet linjer på em. fra tolv til et multi-plum, herav f. eks. førtiåtte. Da vil et tegn som har en satsbredde på 7 deler av en em, bli fotografert etter at vognen har passert 28 linjer i stedet for 7. Denne forholds-regel øker nøyaktigheten ved bestemmelse av stedet hvor et tegn blir fotografert. De ulike linjerekker brukes når tegn av forskjellig størrelse skal settes og vognbeve-geisen må endres i samsvar med den fotograferte tegnstørrelse. Gitterplaten vil også bli omtalt når fotosettingen blir beskrevet.

Vognen har også et par grensebrytere 160 og 161 innstillbart montert på denne for inngrep med grensebryter-ruller 162, 163. Grensebryteren 161 tjener til å snu vognens bevegelsesretning når den vender tilbake til startstilling, og den andre grensebryter 160 tjener som sikkerhetsinri-retning mot at vognen går for langt i setteretningen.

Drivmekanismen for vognen er vist i fig. 11 og 12. En gearmotor 164 med bare en dreieretning skaffer kraft til å drive vognen i begge retninger. Når vognen drives fremover i setteretningen, er motor-akselen 165 koplet til variatoren 166 og videre til en elektrisk clutch 167 og kiledre-vet 170. En elektromagnetisk bremse 171 er innskutt mellom clutchen 167 og drevet 170. En drivaksel 172 forbinder drevet med et tannhjul 173 som er i inngrep — neden-fra — med en tannstang 174. Tannstangen 174 og vognen 70 er koplet sammen over et universalledd 175. Tannstangen bæres og styres i en stangføring 176 som er festet over grunnplaten ved hjelp av braketter 177a, 177b, 177c.

En aksel 180 i andre enden av drivmotoren 164 har en drivskive 181. En annen skive 182, forbundet med drivskiven 181 over en rem 181a, er festet til en aksel 182a som driver en tannhjulsanordning 183. Denne anordning driver over en elektrisk clutch 184, en reverseringsaksel 185 som har et tannhjul 186 i inngrep med tannstangen 174. Det bemerkes at både tannhjulet 173 og tannhjulet 186 alltid er i inngrep med tannstangen 174. 1 De elektriske clutcher blir styrt slik at når den ene er koplet inn, er den andre utkoplet. Når vognen beveges forover blir akselen 172 drevet av motoren 164 og akselen 185 løper fritt. Det motsatte er tilfelle når vognen går andre vegen drevet av akselen 185. Det vil sees at hastighets-variatoren 166 (fig. 13) som har et kon-trollhåndtak 166a, er innskutt i drivanord-ningen som beveger vognen fremover og dermed kan settehastigheten varieres. Vognens returbevegelse foregår med konstant hastighet og følgelig brukes her en driv-overføring uten variator. Selv om det er beskrevet en vognbevegelse fra bryter 161 til bryter 160 under fotografering, vil det forstås at setting kan foregå i den motsatte retning ved bare å endre dreieretning på motoren 164.

Fotocelleaggregat.

Referenspunktet som passeres når vognen beveges og anordningen til å måle utstrekningen av vognens bevegelse, er fotocelleaggregatet som er vist i fig. 14 og 15. Aggregatet er plasert ved start-av-linje posisjonen. Lyskilden 72 er innesluttet i en lysskjerm 187 som slipper gjennom lys direkte mot fotocellen 73. Som vist er lyskilden montert på en brakett 190 på den ene side av gitterplaten 71. Fotocellerøret 73 er også montert på braketten 180, men på den andre siden av gitterplaten. En hette 191 som rekker fra røret til gitteret sikrer at bare lys fra lyskilden 72 påvirker fotocellen. Som nevnt før blir lyset til fotocellen gjentatte ganger avbrutt når gitterplaten beveges gjennom fotocelleaggregatet. Antall avbrytelser indikerer utstrekningen av vognens bevegelse avhengig av linjeavstanden på gitterplaten.

For å kunne innstille fotocellen på linje med hvilken som helst av linjerekkene på gitterplaten, er bolten 192, som aggregatet er festet på, forsynt med fire huller 193a til 193d. Avstanden mellom hullene tilsvarer avstanden mellom linjerekkene på gitterplaten 71. En stift 194 settes med hånd i et av hullene, f. eks. hullet 193a, og brakettene 190 beveges vertikalt på bolten til den hviler mot stiften. En settskrue 195 klemmer et innlegg 196 mot bolten og hjelper til å holde braketten på plass.

Optisk system.

Fotosettemaskinen ifølge oppfinnelsen er hittil omtalt generelt, også ved henvisning til kontruktive detaljer av maskinen. Det vil nå bli henvist til fig. 16 for betraktning av det optiske system. Betrakt-ningen angår funksjonene av de forskjellige optiske deler og det resultat som ønskes oppnådd, men det vil forstås at slutt-resultatet (bildet på filmen) kan oppnås på andre måter, som f. eks. ved å bruke speil i stedet for de beskrevne linser. Det lys som passerer gjennom et enkelt tegn vil bli betraktet, idet tegnet er plasert på typeplaten og blir opplyst fra en lyskilde (ikke vist) til venstre på figuren.

Tegnet er plasert i hovedbrennpunk-tet for en kollimatorlinse. Hvert tegn i tegnområdet har sin egen lille linse. Når tegnene er plasert slik, vil lysstrålen fra et punkt på tegnet forlate kollimatorlin-sen som parallelle stråler selv om de ved innfall mot tegnpunktet var divergerende stråler. Det som gjør det ønskelig å samle lyset på denne måte er at når lyset går gjennom en billeddannende linse, vil det dannes et bilde i denne linses brennplan. Uansett hvor en slik lysbunt faller på den billeddannende linse, blir alltid bildet dannet i brennplanet og i en bestemt stilling i forhold til den optiske akse. Det har heller ikke noe å si om lysbunten bare faller på en del av den billeddannende linse. Således vil lys fra et tegn nær toppen av den billeddannende linse frembringe et bilde ved brennpunktet og lys fra et annet tegn nær bunnen av linsen vil frembringe et bilde på samme sted. Følgelig kan hvert tegn av en typebærer plasert foran den billeddannende linse (en kollimatorlinse for hvert tegn er innskutt) bli avbildet i samme posisjon på den optiske akse.

En objektivlinse er anordnet for å inn-fange lysstrålene fra den billeddannende linse før bildet dannes og bryter strålene slik at bildet dannes nærmere den billeddannende linse enn om objektivlinsen ikke

var til stede. I det hele tjener samlelinsene til å avbilde brennplanet for de små linser

i hovedplanet for projeksjonslinsén som

blir omtalt senere. Ved å bevege objektivlinsen i forhold til den billeddannende linse,

men holde den innenfor sistnevnte linses brennpunktavstand, kan tegnbildets stilling endres. Dette er til nytte for å endre punktstørrelsen av det endelige bilde på filmen, mens punktstørrelsen av tegnene på typebæreren er konstant. Bak bildet di-vergerer strålene sterkt og det blir derfor den dreibare okularlinses oppgave å samle dem. Dersom bildet befinner seg i brenn-viddes avstand fra den dreibare linse, vil den samle dem i en strålebunt bestående av parallelle stråler. Enda lysstrålene som danner bildet er omtalt som en parallell

strålebunt, er det kjent at det kan være en bunt av stråler som ikke er parallelle, men som et bestemt sted har et minste tverr-snitt kjent som utgangspupillen. Da utgangspupillen er bildet av aperturgrensene når den ligger i systemets hovedbrenn-p.lan, tillater den maksimum utnyttelse av den frie åpning av projeksjonslinsén. Dog er det i anordningen som er vist her, innskutt et speil mellom den dreibare okularlinse og projeksjonslinsén, og de to (speilet og projeksjonslinsén) er bevegelige som en enhet til og fra den dreibare linse ved setting av en linje. Følgelig vil avstanden som lysstrålene tilbakelegger fra den dreibare linse til produksjonslinsen variere, mens en linje settes, og projeksjonslinsén faller ikke sammen med utgangspupillen for alle stillinger av speilet. For å samle alt lys fra lys-buntene som danner tegnbildet er den fri åpning (aperturen) av projeksjonslinsén større enn det som var nødvendig dersom projeksjonslinsén sto stille og dens hoved-plan falt sammen med systemets utgangs-pupille. For å gjøre denne økning av åpningen minst mulig, bringes utgangspupillen (d. v. s. bildet av de små linser) til å falle sammen med den midlere stilling av projeksjonssystemet. De parallelle lys-stråler som faller inn i projeksjonslinsén blir da samlet og danner et reelt bilde i brennplanet for linsen. Filmen er plasert i dette plan og de projiserte tegn blir opptegnet på den.

Styreanordning.

I foreliggende maskin er det tydelig at det som skal bli satt på filmen blir inn-ført i maskinen i form av en kodet strimmel. Oppgaven for det elektriske system er å tyde kodeinformasjonene og påvirke lukkeren, projeksjonslinse-vognen og lyskilden i samsvar hermed. Sammen med beskrivelsen av systemet vil også spesielle operasjoner så som innsetting av mellomrom og linjeutsletting bli omtalt.

Før beskrivelsen av selve de elektriske kretser, henvises til fig. 17, 18, 19 og 20, som viser mekanismen som tyder eller «leser» den kodete strimmel 205. Strimmelen er perforert tvers over bredden som ved 205a, for å få en kodet fremstilling av tegnene som skal fotosettes. Strimmelen er også forsynt med en serie av drivhuller 206 langs siden for drift av strimmelen gjennom styreanordningen. Disse huller er i inngrep med stifter 207 på et avsøknings-hode 210 og på et «lese»hode 211, hvilke hoder er dreibart lagret i bæredelen 212 og 213. Hvert hode er forsynt med en palbryter, som bringer det tilhørende hode til å dreie når den blir påvirket, og derved mate frem strimmelen, Pal-brytere 214 og 215 for hodene 210 og 211 er vist festet på en bæreplate 213 til hvilken er festet bryterrammer 216 og bryterankere 217. Ankerne bærer fingre 220 som trekkes mot ankerne av fjærer 221. Ankerne er også forsynt med låsefingre 222, hvilke er i inngrep med tannhjul 225. Trykkfjærer 223 trykker ankerne mot hjulene 225 for å låse disse og dermed hindre rotasjon av de til-hørende hoder. Bladfjærer 224 er anordnet på rammene 216 for inngrep med hjulene 225 i hensikt å hindre tilbakedrei-ning av hodene. Når bryterspolene 226 er energisert og ankerne følgelig tiltrukket til en lukket-bryterstilling, er fingrene 220 og låsefingrene 222 beveget ut av inngrep med hjulene 225. Mens ankerne er tiltrukket fører fjærene 221 fingrene 220 bak den følgende tann på tannhjulene 225. Når spolene blir deenergisert, fører trykkfjær-ene 223 ankerne tilbake til utgangsstilling cg derved dreies hodene og strimmelen før-es frem. Ved rask bryting og slutting av strømmen til spolene 226 kan hurtig frem-føring av strimmelen oppnås. Kontroll av bryterne vil bli forklart senere.

Mekanismen for tyding av kodeinfor-masj onene på strimmelen omfatter et antall mekanisk påvirkede brytere 227, ordnet i to grupper, en for avsøkningshodet 210 og en for lesehodet 211. Bryternes bevegelige kontaktarmer 230 er individuelt lagret f. eks. på tapper 231 festet til bære-platen. Den ene ende av hver kontaktarm er forsynt med en bevegelig kontakt 232 som presses mot den faste kontakt 233 f. eks. av en trykkfjær 234. Den andre ende av kontaktarmene er forsynt med et pinne-hjul 235, som ligger an mot den kodete styrestrimmel og som normalt holder bryterkontaktene atskilt. Men når en kode-perforering blir ført frem under pinne-hjulet, vil en pinne 236 av hjulet gå gjennom perforeringen og tillate trykkfj æren å dreie kontaktarmen og bringe kontaktene sammen. For å lette gjennomgangen av pinnene gjennom strimmelen er hodene forsynt med et antall spor 237, ett for hver mekaniske bryter. Det vil sees av fig. 20 at avsøkningshodet 210 er forsynt med ni (9) mekaniske brytere og lesehodet med fjorten

(14) mekaniske brytere. Antall spor på hvert hode behøver bare å svare til antall brytere; men på grunn av standardisering er begge hoder forsynt med fjorten (14) spor. En strimmelholder 240 er anordnet ved hvert hode for å holde strimmelen i kontakt med tappene 207 som griper inn i drivhullene 206 for å mate strimmelen frem. Holderen består av en styredel 241 som er formet etter hodets overflate og presses mot dette av en fjær 242.

Styrestrimmel.

En del av strimmelen, inkludert start-enden, med skjematisk fremstilling av typiske kodeinformasjoner er vist i fig. 21. Det bemerkes at slutt-på-linje signal er stanset ut i strimmelen, fulgt av ti blanke mellomrom og så et annet slutt-på-linje-signal. Et blankt mellomrom er den avstand strimmelen føres frem når palbryteren påvirkes en gang, d. v. s. ett matnings-trinn. Ti blanke mellomrom betyr simpelt-hen at palbryteren må påvirkes ti ganger før neste kodeinformasjon er brakt frem til lesestilling. Antallet av blanke mellomrom, ovenfor nevnte ti, er mindre viktig i og for seg, bare det er stort nok til å rekke over gapet mellom avsøkningshodet og lesehodet når et slutt-på-linjesignal er i «lese» -stilling på begge hoder. Dersom gapet eller avstanden mellom de to hoder er større enn antatt, må også antallet blanke mellomrom være større enn ti.

Etter det andre slutt-på-linje signal følger igjen ti blanke mellomrom fulgt av tegnsignaler. Etter disse signaler, som representerer en kodet linje, er det anbrakt et slutt-på-linje signal fulgt av et juster-ihgssignal. Deretter ni blanke mellomrom fulgt av tegnsignaler. Etter tegnsignalene følger igjen et slutt-på-linjesignal, et justeringssignal og ni blanke mellomrom. Figu-rene viser så et antall tegnsignaler fulgt av et linjeutsletningssignal, et «meningsløst» signal og ni blanke mellomrom, etter hvilke følger tegnsignaler, et slutt-på-linje signal og et justeringssignal. Etter juster ingssig-rialet finnes ni blanke mellomrom og tegnsignaler fulgt av et utfyllingssignal, et «meningsløst» signal og ni blanke mellomrom. Det bemerkes at når et linjeutsletningssignal eller utfyllingssignal er gitt etter tegnsignaler, er det ikke noe slutt-på-linje-signal og ti mellomrom er innskutt mellom funksjonssignalet og det nærmest følgende tegnsignal. Dersom et justeringssignal følger et funksjonssignal f. eks. et slutt-på-linje signal, er det innskutt ni blanke mellomrom etter justeringssignalet, eller med andre ord, ti mellomrom følger funksjonssignalet før det første tegnsignalet kommer. Selv om en bestemt rekkefølge av signaler er beskrevet som eksempel, vil det selvsagt bli forstått at en aktuell strimmel perforert i samsvar med en linje som skal fotosettes, vil avvike fra det som er vist her. Generelt vil, for hver linje som skal fotosettes; tegnsignaler følge et antall blanke mellomrom og er i sin tur fulgt av et slutt-på-linje signal og et justeringssignal eller et linjeutsletningssignal eller et utfyllingssignal.

Fig. 21 viser en samling av forskjellige kodeperforeringer på strimlen og det de brukes til i avsøknings- og lesehodet. I denne forbindelse skal det bemerkes at perforeringer som representerer signaler som skal tydes i avsøkningshodet, passerer over lesehodet i samme stilling som perforeringer som representerer signaler som skal tydes i lesehodet, og vil følgelig påvirke lesehodets brytere.

Det motsatte er også tilfelle, det vil si at perforeringer som representerer signaler som skal tydes i lesehodet passerer over avsøkningshodet og påvirker avsøknings-hodets brytere. Elektriske sperringer som skal beskrives senere, hindrer avsøknings-hodet i å tyde og bruke lesehodesignaler og hindrer også lesehodet i å tyde og bruke signaler beregnet for avsøkningshodet.

Elektrisk system.

Fig. 22, 23, 24, 25 og 26 viser de elektriske kretser som er brukt for å kontrollere bevegelsen av projeksjonslinsevognen, og å kontrollere lukkerne for å frembringe de utvalgte tegn for fotografering på filmen. Kretsene er vist i «rett» eller «tvers-overlinje» form, i hvilke bryterkontaktene er vist atskilt fra bryterspolene som kon-trollerer dem og plasert i kretsen som de styrer. Således er det mulig å plasere hver spolekrets i en «rett» linje mellom to parallelle linjer som representerer strømkilden. For lettere å finne de kontakter og reléspoler det er referert til i fremstillingen, er det tegnet endel nøkkel- eller «aksel-skisser. Disse skisser (fig. 30a til 30d) har en vertikal aksel for hvert relé som er brukt i det elektriske system. Akslene er merket med relébetegnelsen for det tilsvarende relé, idet betegnelsene er ordnet alfabetisk på toppen av skissen. På hver aksel er anbrakt symboler for reléspoler og relékon-takter. Figuren hvor spolen eller kontakten kan finnes er avmerket i parentes ved hver spole og kontakt. For å finne en kontakt i «rett» eller «tversover» diagrammet er det I bare å plasere akselskissen som inneholder den søkte kontakt inn til tversoverdiagram-met, hvorpå kontaktene finnes i tversover-diagrammet horisontalt på linje med kontaktene på akselskissen. F. eks. for å finne kontakt RHSS2, brukes akselskissen som inneholder denne kontakt, nemlig fig. 30d,

for å undersøke hvilken figur som omfatter denne kontakt. Dette er angitt i parentes etter kontaktsymbolet. Plaser akselskissen (fig. 30d) på fig. 24, og kontakt RHSS2 vil være horisontalt på linje med kontaktsymbolet på akselskissen.

På tversoverdiagrammene vil følgende elektromagnetiske brytere bli funnet:

I den følgende beskrivelse vil disse bok-staver bli tilføyd de ovennevnte reléspoler. Når det er henvisningstall vil de bli tilføyd kontaktene for disse spoler. De elektromagnetiske brytere er vist i åpen stilling.

I tillegg til de nevnte elektromagnetiske brytere er også de følgende mekanisk påvirkede brytere vist i tversoverdiagrammene, og er brukt til å starte visse maskinfunksjoner eller til å lese strimmelen.

Følgende palbrytere er også anvendt i det elektriske system:

I diagram vil børster på palbrytere bli merket med bryterbetegnelsen pluss bokstaven B og kontaktene vil bli betegnet med bryterbetegnelsen pluss bokstaven C. F. eks. er børsten på avsøkningshodets bryter SHSSB og kontaktene SHSSC. Dersom det er nødvendig for beskrivelsen vil kontakter på en enkelt palbryter bli avmerket med tall f. eks. SHSSC1, SHSSC2. Hver av palbryterne har en enkelt kontaktarm, unntatt kvotientpalbryteren QSS som er en flerarmbryter.

Børstebetegnelse for denne bryter vil følgelig bli QSSB1, QSSB2 osv. Kontakter som samarbeider med børsten QSSB1 vil bli betegnet QSSC11, QSSC12, QSSC13 osv., mens de som samarbeider med børsten QSSB2 vil bli betegnet QSSC21, QSSC22, QSSC23 osv. Andre børster og kontakter vil bli betegnet på tilsvarende måte.

I tillegg til ovenstående elektromagne-brytere omfatter koplingsdiagrammet følg-tiske brytere, mekaniske brytere og pal-ende solenoiden

For å starte maskinen blir strimmelen 205 lagt på avsøkningshodet 210 og lesehodet 211, slik at det første slutt-på-linje signal befinner seg mellom de to hoder og det andre slutt-på-linje signal er plasert på baksiden av avsøkningshodet. Srimme-len skal føres slik at den først passerer av-søkningshodet og så lesehodet. Før start av strimmelen blir kraftkilden (ikke vist) koplet til strømkretsen som er vist i koplingsdiagrammet, og straks sluttes en krets for justeringsreléspolen JI fra ledning Wl gjennom kontakter SEL6, SE10 og spolen Jl til ledning W2. Med releet i påvirket stilling, sluttes kontakt J13 og kontaktene Jll og J12 åpnes. Med strimmelen i den stilling som beskrevet er kneledd-palbryteren Sl for avsøkningshodet lukket. Lukking av bryteren Sl slutter en krets fra ledning Wl gjennom bryter Sl, spole SSA i avsøkningshodets materelé, kontakter SEI og kontakter SHSS1 til ledning W2, hvilket energiserer spolen SSA som slutter kontaktene SSA1 og SSA2.

Kontaktene SSA1 slutter en krets som energiserer spolen SSAX for avsøknings-hodets hjelpematerelé og slutter kontakt SSA1 til ledning W2, og dermed sluttes kontaktene SSAX1. Kontaktene SSAX1 slutter en krets fra ledning Wl, gjennom bryter Sl, kontakter SSAX1 og spolen SHSS for avsøkningshodets palbryter til ledning W2, hvilket energiserer bryteren og åpner kontaktene SHSS1. Åpning av kontakt SHSS1 bryter kretsen for spolen SSA, hvilket åpner kontaktene SSA1 som i sin tur bryter kretsen for spole SSAX. Utkopling av spolen SSAX resulterer i at kontaktene SSAX1 åpnes for å kople ut spole SHSS og påvirke avsøkningshodets palbryter en gang for å føre strimmelen ett trinn frem. Når spolen SHSS koples ut, lukkes kontaktene igjen for å slutte strømkretsen for spolen SSA. Det vil sees at de ovennevnte kretser blir koplet inn i rekkefølge for å føre strimmelen over avsøkningshodet.

Palbryteren for avsøkningshodet fortsetter å føre strimmelen frem inntil slutt-på-linje signalet er kommet i lesestilling på hodet. Slutt-på-linje signalet omfatter perforeringer i strimmelen som bringer del-brytere S28, S29 og S31 til å bli påvirket. Bryter S28 slutter en krets for første del-bryterspole IQ fra ledning Wl, gjennom bryter S38, spole IQ og kontakter SSA2. Således sluttes kontaktene 1Q2 mens kontaktene 1Q1 åpnes. På tilsvarende måte slutter bryteren S29 en krets for andre del-bryterspole 2Q ved å lukke kontakter 2Q8, og bryteren S31 slutter en tilsvarende krets for fjerde delbryter 4Q ved å lukke kontaktene 4Q8. Ved å følge disse kretser vil det bli. husket at strimmelen ble ført frem for å bringe slutt-på-linje signalet til lesestilling når spolen SHSS ble koplet ut og spolen SSA koplet inn, idet sistnevnte spole holder kontaktene SSA1 og SSA2 lukket.

Lukking av kontaktene 1Q2, 2Q8 og 4Q8 slutter en krets for slutt-på-linje reléspolen SEL, hvilken krets går fra ledning Wl, gjennom kontakter 5QR1, 1QR1, 3QR1, 2QR1, 1QR1, 1Q2, 4Q8, 3Q7, 2Q8, spole SEL og kontakter SE4 til ledning W2. Innkopling av spolen SEL fører til at kontaktene SELI, SEL2, SEL3, SEL4, SEL5, og SEL7 lukkes og kontakten SEL6 åpnes. Kontakt SELI er koplet i parallell med kontakt SHSS1, og følgelig vil, når spole SHSS er koplet inn og kontakt SHSS åpnet, oppret-tes en krets for spole SSA gjennom kontaktene SELI for å holde den energisert. Likeens vil kontinuerlig energisering av spole SSA opprettholde en krets for spole SSAX, idet kontaktene SSAX1 holdes lukket og spolen SHSS innkoplet. Det er da klart at palbryteren SHSS stopper og frem-føring av strimmelen over avsøkningshodet stanser. Palbryteren blir stanset med spolen i innkoplet stilling av en grunn som vil bli forklart senere. Like etter at slutt-på-linje signalet er tydet og relé SEL påvirket, blir justeringsreleét Jl returnert til hvile-stilling for å lukke kontaktene Jll og J12 og åpne kontakten J13. Dette oppnåes ved å åpne kontakten SEL6 i kretsen for reléspolen Jl. Grunnen til dette vil fremgå senere når innformasj onene skal fotosettes og må justeres.

Etter at det andre slutt-på-linje signal er brakt i lesestilling på avsøkningshodet, blir det første slutt-på-linjesignal som befinner seg mellom hodene ført til lesestilling på lesehodet. For å oppnå dette er det anordnet en bryter S2 av trykknapp-typen på lesehodet. Manuell lukking av bryteren S2 slutter en krets for lesehodets

hurtigmatereléspole RRA fra ledning Wl,

gjennom bryter S2, spole RRA, kontakter

RHSS2 og REL3 til ledning W2 og derved

lukkes kontakter RRA1 og RRA2. Lukking av kontakt RRA1 slutter en krets for lesehodets palbryterspole RHSS fra ledning Wl gjennom bryter S2, kontakter RRA1, spole RHSS og kontakter REL3 til ledning W2. Kontaktene RHSS2 åpnes deretter for

å kople ut spole RRA og åpne kontakten

RRA2. Den siste kopler i sin tur ut spolen RHSS for å bevege palbryteren en gang og lukke kontakten RHSS2. Lukking av kontakten RHSS2 slutter igjen en krets for spolen RRA for å få fortsatt avvekslende innkopling av spolene RRA og RHSS' for å bevege bryteren RHSS. Varig press på trykknappbryteren fører strimmelen frem over lesehodet inntil det første slutt-på-linje signal er brakt i lesestilling på hodet, til hvilken tid videre bevegelse av strimmelen blir hindret.

Perforeringene som utgjør slutt-på-linje signalet er plasert slik at de påvirker tegnidentifiseringsbryterne S3, S4 og S6. Bryteren S3 slutter en krets for lesehodets første dekodereléspole 1RFD fra ledning Wl, gjennom bryter S3, spole 1RFD og kontakter RFDG1 til ledning W2, idet spolen RFDG ble koplet inn da spolen RHSS var koplet ut for å føre strimmelen ett trinn frem og kontakten RHSS1 var åpnet. Innkopling av spolen 1RFD lukker kontakten 1RFD2 og åpner kontakten 1RFD1. På tilsvarende måte slutter bryter S4 en krets for lesehodets andre dekodereléspole 2RFD og lukker kontakten 2RFD8. På samme måte slutter bryter S6 en krets for lesehodets fjerde dekodereléspole 4RFD og kontakten 4RFD10 blir lukket. Lukking av kontaktene 1RFD2, 2RFD8 og 4RFD10 slutter en krets for slutt-på-linje reléspolen REL fra ledning Wl gjennom kontakter RRA2, 8RFD1, 7RFD1, 5RFD1, 1RFD2, 4RFD10, 3RFD7, 2RFD8, spole REL og kontakt SE4 til linje W2. Når spolen REL koples ut åpnes kontakten REL3. Åpning av kontakten REL3 resulterer i at varig press på trykknappbryteren S2 ikke lenger bevirker fremføring av strimmelen på lesehodet og derfor slippes bryteren S2.

Når det første slutt-på-linje signal er på plass på lesehodet og det andre slutt-på-linje signal er på plass på avsøknings-hodet, er strimmelen klar til å bli ført automatisk gjennom maskinen og en slik operasjon finner også sted etter at de ovennevnte betingelser er oppfylt. Før en går videre med beskrivelsen av de automatiske operasjoner er det best å summere det foregående så langt at det blir klarhet over hvilke reléer er i energisert (innkoplet) stilling.

Spole IQ innkoplet — kontakt 1Q2 lukket — kontakt 1Q1 åpen.

Spole 2Q innkoplet kontakter 2Q2, 2Q4, 2Q6, 2Q8 lukket kontakter 2Q1, 2Q3, 2Q5, 2Q7 åpne.

Spole 4Q innkoplet kontakter 4Q2, 4Q4, 4Q5, 4Q6, 4Q8 lukket — kontakter 4Q1, 4Q3, 4Q7 åpne.

Spole SEL innkoplet — kontakter SELI, SEL2, SEL3, SEL4, SEL5, SEL7, lukket — kontakt SEL6 åpen.

Spole REL innkoplet — kontakter REL1, REL2, REL4, REL5, REL7, REL9 lukket — kontakter REL3, REL6, REL8 åpne.

Spole SHSS innkoplet — kontakt SHSS1 åpen.

Spole SSA innkoplet — kontakter SS Al, SSA2 lukket.

Spole SSAX innkoplet — kontakt SSAX1 lukket.

Spole 1RFD innkoplet — kontakt 1RFD2 lukket — kontakt 1RFD1 åpen.

Spole 2RFD innkoplet — kontakter 2RFD4, 2RFD6, 2RFD8, 2RFD10 lukket — kontakter 2RFD1, 2RFD3, 2RFD5, 2RFD7, 2RFD9 åpne.

Spole 4RFD innkoplet — kontakter 4RFD1, 4RFD3, 4RFD4, 4RFD6, 4RFD8, 4RFD10 lukket — kontakter 4RFD2, 4RFD5, 4RFD7, 4RFD9 åpne.

Spole RFDG innkoplet — kontakt RFDG1 lukket.

Spole SHD innkoplet — kontakt SHD1 lukket.

Det første slutt-på-linje signal er i lesestilling på lesehodet og relé REL er innkoplet for å lukke kontakten REL9, og det andre slutt-på-linje signal er i lesestilling på avsøkningshodet og relé SEL er innkoplet for å lukke kontaktene SEL7. Lukking av kontaktene SEL7 og REL9 slutter en krets for filmmate-kontrollsolenoid L9 fra ledning Wl, gjennom solenoid L9, kontakter SEL7, REL9 og QUH2 til ledning W2. Innkopling av solenoiden bevirker at filmen føres frem en linje. Det antas først at hverken kantmellomromsbryteren QSS eller restkantmellomrombryteren QRSS er i utgangsstilling og følgelig vil kontaktene QSS2 og QRSS2 lukkes. Disse kontakter forblir lukket til bryterne når utgangsstilling og blir da åpnet. En krets for kantmellomrombryter-spolen QSS kan følges fra ledning Wl gjennom spole QSS, kontakter QSS1 (en avbryter som bevirker palbevegelse for bryteren), kontakter QSSq, SEL4 og REL4 til ledning W2. Når bryteren når utgangsstilling, åpnes kontakt QSS2 for å bryte palbevegelseskretsen. På samme måte kan en krets for restkantmellomrom-bryteren QRSS følges fra ledning Wl gjennom spole QRSS, kontakt QRSS1 (også en avbryterkontakt), kontakter QRSS2, SEL2 og REL2 til ledning W2. Når bryter QRSS når utgangsstilling åpnes kontakten QRSS2. En krets for søkereléspole SE sluttes deretter fra ledning Wl gjennom spole SE, kontakten QSS2, QRSS3, SEL5 og SEL7 til ledning W2. Innkopling av spolen SE lukker kontaktene SE2, SE3, SE5, SE7, SE8, SE10, SE11, SE13 og SE15 og åpner kontaktene SEI, SE4, SE6, SE9, SE12 og SE14. Det bemerkes at kontakt SE7 lukkes før kontakt SE4 åpnes. Lukking av kontakt SE7 frembringer en holdekrets for spole SE som kan følges fra ledning Wl gjennom spole S2, parallelle kontakter QS1 og QRS1 og kontakt SE7 til ledning W2. Åpning av kontakt SEI bryter kretsen for spole SSA og som følge derav åpnes kontakt SSA og kopler ut spolen SSAX. Kontakt SSAX1 åpnes for å kople ut spolen SHSS og føre palbryteren ett skritt frem, og samtidig lukke kontakt SHSS1. Det er fremdeles antatt at kontakt SEI er åpen slik at fortsatt skrittbevegelse av palbryteren hindres. Denne antakelse er bare gjort for å kunne beskrive andre koplingsoperasjoner som finner sted samtidig med de nettopp nevnte. Lukking av kontakt SE5 slutter en lade-krets for kondensator QI fra ledning Wl gjennom motstad RI som begrenser start-strømmen til kondensatoren, kontakt SE5 og kondensator QI til linje W2. Åpning av kontakt SE4 bryter kretsen for slutt-på-linje-releer REL og SEL slik at disse går tilbake til normal eller utkoplet stilling. -

Av fig. 21, som skjematisk viser den perforerte strimmel, fremgår det at enda om avsøkningshodets palbryter er beveget et skritt, er det ingen perforeringer til å gi signal og følgelig blir ingen av kantmellomrom- eller restkantmellomrombryterne S27 til S35 påvirket, heller ikke blir kantmel-lomromreléer IQ til 4Q eller restkantmellomrom-reléer 1QR til 5QR koplet inn. Derfor vil alle kontakter i de kontaktkret-ser som er knyttet til kantmellomrombryter QSS og restkantmellomrombryter QRSS være i normal stilling som vist i koplingsdiagrammet. Selv om en krets for restkantmellomrom-bryter-spolen QRSS blir sluttet fra ledning Wl gjennom spole QRSS, avbryter-kontakter QRSS og kontakt SE2, vil ikke spolen bevege bryteren så lenge spolen er kortsluttet. Sistnevnte krets kan følges fra ledning Wl, gjennom kontakter J12, 4QR1, QRSSC1, børste QRSSB, likeretter QRRF til avbryterkontakt QRSS1. En krets er også sluttet fra ledning Wl, gjennom kontakter J12, 4QR1 og spole QQR til ledning W2 for å kople inn null-restkantmellomromrelé OQR og dermed lukke kontakt OQR1 og åpne kontakt OQR2. I tillegg sluttes en krets fra ledning Wl, gjennom kontakter J12, 4QR1, QRSSC1, børste QRSSB og spole QRS til ledning W2, hvorved restkantmellomromrelé QRS koples inn og kontakt QRS1 åpnes.

Kretsene for kantmellomrombryteren QSS tilsvarer de som er beskrevet ovenfor. Selv om en krets for bryterspolen QSS sluttes fra ledning Wl, gjennom spolen QSS, avbryterkontakt QSS1 og kontakt SE9 til ledning W2, bevirker ikke spolen bevegelse av bryteren så lenge spolen er kortsluttet. Kortslutningskretsen kan følges fra ledning Wl, gjennom kontakter J12, 1Q1, 2Q1, 3Q1, 4Q1, QSSC2, børste QSSB2, kontakt OQR1, likeretter QRF til avbryterkontakter QSS1. En krets blir også sluttet for kant-mellomrombryterspolen QS fra ledning Wl, gjennom kontakter J12, 1Q1, 2Q1, 3Q1, 4Q1, QSSC21, børste QSSB2, kontakt OQR1 og spole QS til ledning W2, hvorved kontakten QS1 åpnes. Åpning av kontaktene QS1 og QRS1 bryter holdekretsen for spole SE. Utkopling av spole SE åpner kontakt SE5 for å kople ut den ladete kondensator QI fra strømkilden, og lukking av kontakt SE6 slutter en krets som tillater kondensatoren å utlades gjennom sperrebryterspole I for å gi en impuls som bringer bryteren til innkoplet stilling og dermed lukke kontakt II. Lukking av kontakt II starter bevegelse av en linjeavstand-palbryter ved å slutte en krets for linjeavstand-palbryterspolen ISSS, hvilken krets går fra ledning Wl, gjennom kontakt II, spole ISSS og kontakt ISS2 til ledning W2. Straks beveges bryteren ett skritt og lukker kontakt ISSS2 som forblir lukket til bryteren igjen er tilbake i utgangsstilling. Kontakt ISSS2 er koplet i parallell med kontakt II og det er derfor bare nødvendig at relé I forblir innkoplet lenge nok til at linjeavstandbryteren beveges ett skritt for å lukke kontakt ISSS2. Innkopling av spole ISSS lukker også kontakt ISSS3 for å slutte en krets for linjeavstand-relé-spole ISS, hvilken krets går fra ledning Wl, gjennom kontakt ISSS2, spole ISS og kontakt ISSS3 til ledning W2. Slutting av denne krets åpner kontakt ISS2 for å kople ut kretsen for spole ISSS og åpne kontakt ISSS3. Åpning av denne kontakt bryter kretsen for spole ISS og lukker kontakt ISS2 for å slutte en krets for spolen ISSS.

Det er således klart at relé og palbryter blir påvirket vekselvis og dette vil fortsette til bryteren igjen når utgangsstilling. Da åpnes kontakten ISSS2 og bryter kretsen for begge spolene ISS og ISSS. Hver gang spolen ISS ble innkoplet, ble kontakt ISS1 lukket for å slutte en krets for lese-hode-palbryter-spole RHSS fra ledning Wl, gjennom kontakt ISS1, spole RHSS og kontakt REL3 til ledning W2. Dermed beveges lesehodepalbryter RHSS ett skritt hver gang linjeavstandpalbryter ISSS beveges ett skritt. Kretsen som omfatter bryteren ISSS og releet ISS tjener derfor bare til å gi elektriske pulser som beveger lesehodepalbryteren forbi de blanke mellomrom på den perforerte strimmel. Som det nå vil forstås føres strimmelen over lesehodet til det andre slutt-på-linje signal er i lesestilling på lesehodet. Kretsen er bare i virksomhet når de blanke mellomrom befinner seg foran lesehodet og et slutt-på-linje signal blir lest av lesehodet. Som det vil fremgå senere, vil et justeringssignal bli

innskutt mellom slutt-på-linje signalet og

de blanke mellomrom. Selv om en komplett

operasjon for linjeavstand-bryteren er blitt beskrevet, er det underforstått at følgende operasjoner vil forekomme før den først-nevnte er avsluttet.

Det er blitt vist at fremføring av strimmelen over lesehodet følger direkte etter utkopling av søkerelé SE, åpning av kontakter SE5 og lukking av kontakter SE6. Beskrivelsen viser en betraktelig fremfø-ring av strimmelen over lesehodet, men selvsagt blir den matet tilsvarende lengde over avsøkningshodet, idet matingen er direkte knyttet til utkoplingen av søkerelé SE og den derav følgende lukking av kontakt SEI. Lukking av kontakten SEI slutter en krets for relé SSA fra ledning Wl, gjennom bryter Sl, spole SSA, kontakter SEI og SHSS1 til ledning W2. Det vil bli husket at kontakt SHSS1 ble lukket tidligere. Innkopling av spolen SSA lukker kontakt SSA1 for å slutte en krets for spole SSAX. Kontakt SSAX1 slutter en krets for spole SHSS og reléet føres til innkoplet stilling, mens kontakt SHSS1 åpnes for å kople ut spolen SSA. Koplingsoperasj onene for å føre strimmelen over avsøkningshodet er nå de samme som tidligere beskrevet, og frem-føringen vil fortsette inntil det neste slutt-på-linje-signal (f. eks. det tredje signal på strimmelen) er kommet til lesestilling på avsøkningshodet, og slutt-på-linje reléet SEI igjen er koplet inn for å stoppe avsøk-ningshodets palbryter.

På det tidspunkt at det tredje slutt-på-linje signal befinner seg på avsøknings-hodet og det andre slutt-på-linje signal er på lesehodet, vil det herske samme forhold med hensyn til reléstillinger som beskrevet ovenfor. Men i stedet for blanke mellomrom på strimmelen mellom de to hoder ei-det nå signaler som representerer de tegn som utgjør den første linje som skal fotosettes. Dertil er det like bak avsøknings-hodet et justeringssignal som vil bli «lest» når avsøkningshodets bryter beveges ett skritt. Bryterne QSS og QRSS er i utgangsstilling.

Før det gås videre i beskrivelsen av strømkretsene vil betydningen av kant-«mellomrom» og «restkantmellomrom» bli forklart. Den fulle betydning av disse ut-trykk vil for øvrig fremgå av beskrivelsen av bredde-informasjonskretsene.

Når det skrives på skrivemaskin er det et normalt eller standard mellomrom mellom ordene, og et mellomrom mellom siste ord og høyre kant, den såkalte kantavstand. For å få en justert linje av den reproduserte tekst er det ønskelig å dele kantavstanden like på mellomrommene mellom ordene. I foreliggende maskin omfatter en full eller justert linje et bestemt antall enheter. Bredden av hvert tegn som skal settes utgjør et antall enheter (det varierer for ulike tegn) og standard ordmellomrom består av et antall enheter. Det er tydelig at med standard mellomrom mellom hvert ord, vil kantavstanden variere (lik antall enheter i en justert linje minus antall enheter som fylles av tegnene i linjen og antall enheter som utgjør de normale mellomrom mellom ordene). Denne kantavstand består av et antall enheter som ikke alltid kan deles likt mellom ordmellomrommene. Dersom kantavstanden f. eks. er førtisju (47) enheter og det er seks (6) mellomrom, vil kvotienten bli et blan-det tall 7<5>/n. Da det brukes en enhet for måling, er det ikke hensiktsmessig å prøve å øke hvert mellomrom med 7<s>/« enheter. Utlikningen av kantavstanden i ovenfor nevnte eksempel er da gjennomført som følger: Hvert av de første fem ordmellomrom økes med sju pluss en (eller åtte) enheter og de gjenstående økes med sju enheter. I eksemplet er kantmellomrom lik sju og restkantmellomrom er fem. Dette vil bli tydeligere senere, nå er det nok å vite at strimmelen er slik perforert at den har et justeringssignal og at dette signal omfatter et kantmellomrom- og et restkant-mellomromsignal.

Mekanismen for «lagring» av justeringsinformasjonene etter at de er tydet er kantmellomrombryteren QSS og restkantmellomrombryteren QRSS. Det gjentas at kantmellomrombryteren QSS er en fler-armet bryter og det er denne bryter som indikerer antall enheter som skal legges til den normale ordavstand for å få en justert linje. Ved telling av antall enheter som skal legges til, brukes et binært tallsystem. Således er en første kontaktarm, f. eks. den som bærer kontakten QSSC31 (se fig. 26), tillagt verdien en (1); en andre kontaktarm, f. eks. den som bærer kontakten QSSC41, er tillagt verdien to (2); en tredje arm, f. eks. den som bærer kontakt QSSC51, er tillagt verdien fire (4), og en fjerde kontaktarm, f. eks. den som bærer kontakten QSSC61, er tillagt verdien åtte (8). Det fremgår tydelig av fig. 26 at når bryteren beveges slik at børstene er på kontaktene nærmest toppen av figuren, vil de slutte kretser som representerer verdier på en pluss to eller med andre ord tre. Ettersom børstene beveges nedover, vil de etter hvert slutte kretser som representerer verdiene fire, fem osv. opp til tolv. Disse kretser leder til en elektronisk teller (fig. 27) som i sin tur leder til tidsrekkefølgekretsen og derfor vil bli beskrevet senere.

For å vende tilbake til der en sluttet, med et slutt-på-linje signal i lesestilling både på avsøkningshodet og lesehodet, så blir en krets for spole SE sluttet fra ledning Wl, gjennom spole SE, kontakter WSS2, QRSS2, SEL5, REL7 og ledning W2; kontaktene SE2, SE3, SE5, SE7, SE8, SE10, SE11, SE13 og SE15 lukkes og kontaktene SEI, SE4, SE6, SE9, SE12 og SE14 åpnes. Åpning av kontakt SEI kopler ut spole SSA for endelig å kople ut spole SHSS og bevege avsøkningshodets palbryter ett skritt for å bringe justeringssignalet i lesestilling på avsøkningshodet. Det vil nå bli antatt at signalet omfatter perforeringer som påvirker bryterne S28, S29, S27, S32 og S35 (fig.

24). Bryteren S28 slutter en krets for spole

IQ for å lukke kontakt 1Q2 og åpne kontakt 1Q1. Bryter S29 slutter en krets for spole 2Q for å lukke kontakt 2Q4. Bryter S27 slutter en krets for spole 1QR for å lukke bryterne 1QR2, 1QR4, 1QR6, 1QR8 og 1QR10 og åpne bryterne 1QR1, 1QR3, 1QR5, 1QR7 og 1QR9. Bryter S32 slutter en krets for spole 2QR for å lukke kontakt 2QR10 og bryter S35 slutter en krets for spole 5QR for å lukke bryter 5QR2.

Lukking av kontakt SE9 slutter en krets for kantmellomromspolen QSS fra ledning Wl, gjennom spole QSS, kontakter QSS1 og SE2 til ledning W2. Bryteren QSS settes straks i bevegelse og fortsetter skrittbevegelsen til børsten QSSB1 berører kontakten QSSC15, da vil spolen QSS kort-sluttes av en krets fra ledning Wl, gjennom kontakter J12, IQ2, 4Q7, 3Q5, 2Q4, QSSC26, QSSC15, børste QSSB1, kontakt OQR2 og likeretter QRF til kontakt QSS1, og dermed stoppes bryterens skrittbevegelse. En krets for kantmellomrom-skrittrelé QS blir også sluttet for å åpne kontakt QS1. Kretsen går gjennom releet og omfatter kontaktene som kortslutter spole QSS.

På samme måte vil lukking av kontakt SE2 slutte en krets for restkantmellomrom-skrittbryterspole QRSS fra ledning Wl, gjennom spole QRSS, kontakter QRSS1 og SE2 til ledning W2. Bryteren QRSS starter straks og vil fortsette skrittbevegelsen til børsten QRSSB berører kontakt QRSSC19, da en krets fra ledning Wl gjennom kontakter 5QR2, 3QR9, 2QR10, 1QR6, QRSSC19, børste QRSSB og likeretter QRRF til kontakt QRSS1 kortslutter spolen QRSS og hindrer videre bevegelse av bryteren. En krets for restkantmellomromrelé QRS blir også sluttet for å åpne kontakt QRS1. Denne krets går gjennom releet og omfatter kontaktene som kortslutter spolen

QRSS.

I ovennevnte eksempel hvor de fem første ordmellomrom økes med åtte enheter og de resterende med sju enheter, var justeringssignalet slik at kantmellomrombryteren «skrittet» inntil børsten dannet kontakt som sluttet strømkretsen som representerer verdien elleve, dvs. tre pluss åtte. Restkantmellomrom-bryteren «skrittet» inntil dennes børste dannet kontakt fem mellomrom fra utgangsstilling.

Åpning av kontaktene QS1 og QRS1 bryter holdekretsen for spole SE og søke-releet går derved tilbake til deenergisert stilling, idet kontaktene SEI, SE4, SE6, SE9, SE12 og SE14 lukkes og kontaktene SE2, SE3, SE5, SE7, SE8, SE10, SE11, SE13 og SE15 åpnes. Lukking av kontakt SE9 slutter en krets for spole Jl (kontakt SE16 ble allerede lukket da relé SE ble koplet inn for å bryte kretsen for reléspolen SEL som avsøker slutt-på-linje-signaler), hvilket åpner kontakter Jll og J12 og lukker kontakt J13. Kontakt J12 bryter kretsen for spole QS for å lukke kontakt QS1.

Tilbakegang av relé SE til utkoplet stilling og lukking av kontakt SEI bevirker at avsøkningshodets palbryter starter skrittbevegelse som beskrevet ovenfor. Bryteren vil skritte for å føre strimmelen over avsøkningshodet inntil det neste slutt-på-linje signal kommer i lesestilling, da stopper bryteren. Lukking av kontakt SE6 setter linjeavstand-palbryteren i bevegelse som beskrevet før. Når bryteren når utgangsstilling vil lesehodepalbryteren ha skrittet til det første tegnsignal er i lesestilling på lesehodet. På dette tidspunkt koples kretsen for lesehodebryterspolen RHSS ut og kontaktene RHSS1 og RHSS2 lukkes. De perforeringer som representerer det første tegn er da i stilling for å påvirke noen av bryterne S3 til S16. Lukking av kontakt RHSS1 slutter en krets for lese-hode-dekoder-reléspolen RFDG fra ledning Wl, gjennom spole RFDG og kontakt RHSS til ledning W2. Som følge derav lukkes kontakt RFDG1.

Det antas (se fig. 9) at det første signal er et tegn som skal fotograferes og at tegnet finnes i den posisjon som er betegnet 173. Ifølge lukkerskjemaet betyr dette at lukkerne betegnet med de binære tall 128, 32, 8, 4 og 1 skal påvirkes som forklart tidligere. Strimmelen er slik perforert for dette tegn at brytere vil bli påvirket for å bevege lukkerne. I den viste utførelse slutter først bryteren S10 en krets for lesehodets åttende tegnidentifiseringsreléspole SRFD fra ledning Wl gjennom bryter S10, spole SRFD og kontakt RFDG1 til ledning W2, hvorved kontakt SRFD1 åpnes. Bryter S8 slutter likeens en krets for lesehodets sjette tegnidentifiseringsreléspole 6RFD og kontakt 6RFD1 åpnes. Kretser for fjerde, tredje og første identifiseringsreléspoler 4RFD, 3RFD og 1RFD blir sluttet på tilsvarende måte ved operasjon av bryterne S6, S5 og S3. Derved lukkes kontaktene 4RFD2, 4RFD4, 4RFD6, 4RFD8, 4RFD10, 3RFD2, 3RFD4, 3RFD6, 3RFD8 og 1RFD2, og kontaktene 4RFD1, 4RFD3, 4RFD5, 4RFD7, 4RFD9, 3RFD1, 3RFD3, 3RFD7 og 1RFD1 åpnes. Åpning av kontaktene 6RFD1 og 8RFD1 sikrer at det ikke sluttes kretser for noen av maskinfunksjonssignalene, f. eks. slutt-på-linje- og linjeutslettings-signal, og ute-blivelsene av disse kretser «forteller» maskinen at det foreliggende signal representerer et tegn som skal fotograferes. Det fremgår av fig. 9 at hvert tegn er representert ved et tall som er større en seksten (16), og følgelig vil strimmelen for et tegn som skal fotograferes, bli perforert slik at den påvirker minst én av bryterne S7, S8, S9 eller S10. Disse brytere styrer, som det vil fremgå senere, de lukkere som er betegnet med de binære tall 16, 32, 64 og 128.

Etter at det er blitt foreslått at signalet representerer et tegn som skal fotograferes og ikke en maskinfunksjon, blir lukkerreléspolen SHE koplet inn (blir beskrevet under tidsrekkefølgekretsene) for å lukke kontaktene SHE1, SHE2, SHE6 og SHE8. Lukking av kontakt SHE1 slutter en krets for første-lukker-solenoid-holde-reléspole 1SSH fra ledning Wl, gjennom bryter S3, kontakt SHE1, spole 1SSH og kontakt SHD1 til ledning W2, hvorved kontakt 1SSH1 lukkes. På samme måte slutter kontakten SHE2 en krets for andre-lukkersolenoid-holdereléspole 2SSH fra ledning Wl, gjennom bryter S4, kontakt SHE2, spole 2SSH og kontakt SHD1 til ledning W2, hvorved kontakt 2SSH1 lukkes. Kretser for spolene 4SSH, 6SSH og 8SSH blir sluttet på tilsvarende måte og kontakter 4SSH1, 6SSH1 og 8SSH1 blir lukket. Lukking av kontaktene på lukkersolenoid-holdereleene slutter kretser for lukkersolenoidene som følger: Kontakt 1SSH1 slutter en krets for solenoid LI fra ledning Wl, gjennom kontakt 1SSH1 og solenoid LI til ledning W2; kontakt 2SSH1 slutter en krets for solenoid 42 fra ledning Wl, gjennom kontakt 2SSH1 og solenoid L2 til ledning W2; kontakt 4SSH1 slutter en krets for solenoid L4 fra ledning Wl, gjennom kontakt 4SSH1 og solenoid L4 til ledning W2; kontakt 6SSH1 slutter en krets for solenoid L6 fra ledning Wl, gjennom kontakt 6SSH1 og solenoid L6 til ledning W2, og kontakt 8SSH1 slutter en krets for solenoid L8 fra ledning Wl, gjennom kontakt 8SSH1 og solenoid L8 til ledning W2.

Energisering av lukkersolenoidene som angitt, vil bevege lukkerne slik at tegnet betegnet med 173 i fig. 9 blir eksponert. Samtidig som bryterne S3, S4, S6, S8 og S10 blir påvirket for å bevege lukkerne slik at et tegn blir eksponert, vil bryterne Sil til S14 bli påvirket enkeltvis eller i kombinasjon for å angi bredden av det eksponerte tegn. Virkemåten av disse siste brytere, Sil til S14, vil bli mer fullstendig forklart når breddeangiverkretsene blir beskrevet. Nå" blir det antatt at lyskilden ga et lysglimt da tegnet ble eksponert og at tegnet derved ble fotografert på filmen.

I den viste utførelse blir startbryterne trykt ned for å starte bevegelsen av projeksjonslinsevognen. Samsvaret mellom vognbevegelse og lysglimt vil bli forklart senere. Som vist i koplingsdiagrammet er drivmotoren for vognen av universal-type og er koplet direkte til en vekselstrømkilde. Når motoren går er det bare å koble inn den elektriske clutch for å sette vognen i bevegelse. Trykk på startbryteren S38 slutter direkte en krets for startreléspolen ST for å lukke kontaktene STI og ST2. Kontakt ST2 er koplet parallelt med bryteren S38 for å få en selv-holdekrets for reléet. Deretter blir lukkerreléspolen SHD koplet inn for å åpne kontakt SHD1, og lesehode-mate-reléspolen RA bevirker lukking av kontakt RAI. Åpning av kontakt SHD1 bryter kretsene for alle lukkerholdereleene og dermed vender alle lukkerne tilbake til normal stilling slik at alle tegn er skjermet fra filmen. Lukking av kontakt RAI slutter en krets for lesehodebryterspolen RHSS og dermed vil hodet, når spolen RA blir koplet ut (den har bare fått en impuls) og kontakt RAI blir åpnet, beveges et skritt og føre strimmelen til lesestilling. Dermed blir det neste signal gitt og det tegn som dette representerer blir fotografert på samme måte som beskrevet for det første tegn. Lesehodet blir således beveget intermitterende for å føre strimmelen med tegnsignaler til lesestilling på lesehodet.

Etter tegnsignalene som danner et ord, kommer det på strimmelen et signal som representerer et ordmellomrom. Dette signal består av en eneste perforering som påvirker bryteren S4. Denne bryter slutter en krets for lesehodets andre funksjonsrelé-spole 2RFD fra ledning Wl, gjennom bryter S4, spole 2RFD og kontakt RFDG1 til ledning W2, hvorved kontakt 2RFD2 lukkes. Kontakt 2RFD2 slutter en krets for rest-kantmellomromreléspolen QRA fra ledning Wl, gjennom kontakter MFI, 8RFD1,7RFD1, 6RFD1, 5RFD1, 1RFD1, 2RFD2, 3RFD3, 4RFD5 og spole QRA til ledning W2 for å lukke kontakt QRA1. Kontakten forblir lukket bare så lenge signalet er i lesestilling på lesehodet, men straks kontakten blir lukket, blir en strømkrets sluttet direkte for restkantmellomrombryterspolen QRSS og siden, når kontakten åpnes og spolen QRSS koples ut, beveges bryteren ett skritt. Det er klart at hver gang et signal for ordmellomrom forekommer på strimmelen, beveges bryteren QRSS et skritt nærmere utgangsstilling.

I eksemplet ovenfor ble det antatt at børsten QRSSB var fem skritt fra utgangs-stillingen, slik at den etter fem ordmellomrom-signaler har vendt tilbake til utgangs-stillingen, og bryteren QRSS er da i sin normale stilling. På dette tidspunkt lukkes kontaktene QRSS2 og QRSS4 og kontakt QRSS5 åpnes. Åpning av kontakten QRSS5 kopler kondensatoren QQSTJ fra ledningene Wl og W2 fra hvilke den er blitt fullt opp-ladet, og lukking av kontakt QRSS4 kopler kondensatoren til reléspolen QSU for å gi denne en puls. Når kondensatoren er utla-det, koples reléspolen ut. Ved denne puls lukkes kontakt QSU1 for å slutte en krets for kantmellomromspolen QSS. Når kontakten åpnes igjen, beveges kantmellomrom-skrittbryteren QSS et skritt og dens børste føres fra en kontakt som representerer et antall enheter mellomrombredde til en annen kontakt som representerer et mellomrom som er en enhet mindre enn det første. I ovennevnte eksempel vil det si fra et mellomrom på 11 enheter til et på 10 enheter. Det er således tydelig at etter å ha lagt til 18 enheter til de fem første ordmellomrom, vil det til de gjenstående bare bli lagt 7 enheter for å få en riktig justert linje.

Fotosetteoperasjonen fortsetter inntil alle tegn som skal danne en linje er fotografert. Da kommer et slutt-på-linje-signal til lesestilling på hodet. Som ovenfor nevnt omfatter slutt-på-linje-signalet perforeringer som påvirker bryterne S3, S4 og S6.

Som før nevnt resulterer slutt-på-linje-signalet i at «lese»-releet REL påvirkes for å lukke kontakt REL1. Lukking av kontakt REL1 slutter en krets for clutch-utkoplingsrelé-spolen RCD fra ledning Wl gjennom kontakt REL1, spole RCD, kontakter BCC1, Sl og bryter S22 til ledning W2. Innkopling av spolen FCD bevirker lukking av kontakter FCD1, FCD2, FCD5, FCD6 og FCD7 og åpning av kontakter FCD3 og FCD4. Åpning av kontaktene FCD3 og FCD4 setter drivclutchen FC i fri for å stoppe fremføringen av vognen. Kontakter FCD2 og FCD5 slutter en krets for clutch FC av motsatt pola-ritet i forhold til førstnevnte. Denne krets hindrer hysteresevirkning i clutchen og går fra ledning Wl, gjennom kontakt FCD5, clutch FC, kontakt FCD2 og motstand RFC til ledning W2, kontakt FCD6 slutter en krets for reléspolen RCE som styrer reverskoplingen, hvilken krets går fra ledning Wl, gjennom kontakt FCD6, spole RCE, kontakter BCC1, Sl og bryter S22 til ledning W2. Det bemerkes at releet har forsin-ket innkopling for at vognens fart forover skal avta før reverskoplingen legges inn. Etter at forsinkelsestiden er ute, lukkes kontakt RCE1 for å slutte en krets for revers-clutchen RC, hvilken krets fører fra ledning Wl, gjennom kontakt RCD1, RCE1, clutch RC, kontakt BCC1, Sl og bryter S22 til ledning W2. Innkopling av clutchen RC fører vognen tilbake til utgangsstilling hvor start-av-linje bryteren S37 blir påvirket. Dermed sluttes en krets fra ledningen Wl, gjennom bryter S37, spole RCD og kontakt RCD7 for å energisere clutchutkoblings-releet RCD, hvorved kontakt RCD1 åpnes og kontakter RCD2 og RCD3 lukkes. Lukking av kontakt RCD3 slutter en krets for bremsespolen BCC for ledning Wl, gjennom kontakt ISSS1, brytere S26 og S25, kontakter RCD3, SM2, spole BCC, kontakter LEH2, SE3 og FCD7 til ledning W2. Relé BCC er av forsinkelsestypen og vil følgelig ikke virke med en gang spolen er energisert. Åpning av kontakt BCC1 bryter kretsen for spolene FCD, RCE og clutchen RC. Utkopling av spole FCD og den derav følgende åpning av kontakt FCD7, bryter kretsen for spole RCD og spole BCC. Utkopling av spole BCC og den derav følgende lukking av kontakt BCC1 medfører at vognen settes i bevegelse forover. Strømkretsen for drivclutchen FC går som før nevnt fra ledning Wl, gjennom kontakter FD1, RCD3, clutch FC, kontakter FCD4, BCC1, Sl og bryter S22 til ledning W2. Det vil således bli forstått at operasjonene for setting av en linje nå kan bli gjentatt for neste linje.

Mens projeksjonslinsevognen var i bevegelse tilbake til start-på-linje posisjon foregikk de ovenfor beskrevne strømkrets-omkoplinger. Et slutt-på-linje signal var i lesestilling på lesehodet og et slutt-på-linje signal var i lesestilling på avsøknings-hodet. Leserelé REL var i energisert stilling og avsøkningsrelé SEI var i energisert stilling. Derpå ble en krets sluttet, for frem-føring av filmen i filmholderen. Denne krets energiserte filmmatesolenoiden L9 og kan følges fra ledning Wl gjennom solenoid L9, kontakter SEL7, REL9 og LEH3 til ledning W2. Kantmellomrombryteren QSS og restkantmellomrombryteren QRRS gikk tilbake til utgangsstilling. Søkerelé SE ble så påvirket og avsøkningshodets skrittbry-ter ble ført frem for å lese justeringssignalet. Dette signal førte kantmellomrombryteren og restkantmellomrombryteren til po-sisjoner i samsvar med det gitte signal. Da skrittbryterne QSS og QRSS var kommet til sine stillinger ifølge justeringssignalet ble søkerelé SE koplet ut for å tillate av-søkningshodets palbryter å bevege seg og føre strimmelen frem inntil det neste slutt-på-linje signal kom i lesestilling på avsøk-ningshodet. Samtidig matet linjeavstand-bryteren strimmelen frem for å bringe det første tegnsignal i lesestilling på lesehodet. Strimmelen ble holdt i denne stilling til vognen hadde returnert til start-på-linje stilling og igjen begynte å bevege seg forover. Mens vognen førtes i denne retning ble det første tegn fotografert som beskrevet tidligere. Fotografering av påfølgende tegn fortsatte som angitt før til en full linje var satt, hvoretter en ny fullstendig prosess blir gjentatt.

Linjeutsletting.

I tillegg til de operasjoner for fotosetting av en linje som er beskrevet ovenfor er det flere andre ting som må tas hensyn til. Dersom det f. eks. oppdages en feil mens strimmelen blir perforert, er det truffet forholdsregler slik at et linjeutslettingssig-nal kan bli perforert på strimmelen. Når dette signal kommer til lesestilling på av-søkningshodet i stedet for slutt-på-linje-signalet, blir bare bryter S28 påvirket for å slutte en krets som kopler inn spole IQ. Derved lukkes kontakt 1Q2 og kontakt 1Q1 åpnes. Lukking av kontakt 1Q2 slutter en krets fra ledning Wl, gjennom kontakter 5QR1, 1QR1, 3QR1, 3QR, 1Q2, 4Q7, 3Q5, 2Q3, J13, spole LE og kontakt SE4 til ledning W2 for linjeutslettingsreléspolen LE. Ved innkopling av spole LE lukkes kontakter LEI og LE2. Kontakt LEI danner en selvholdekrets for spolen LE. Spolen SEL er koplet i parallell med spole LE ved hjelp av en likeretter LERF, og følgelig blir spole SEL energisert sammen med spole LE og blir også holdt i energisert stand av kontakt LEI.

Når den foregående linje er blitt foto-satt og et slutt-på-linje signal er blitt ført til lesestilling på lesehodet og slutt-på-linje relé REL er energisert, skal kodeinformasjonene mellom de to hoder bli «utslet-tet» eller med andre ord satt ut av betraktning. Det er derfor truffet forholdsregler for å føre strimmelen hurtig over de to hoder til det neste slutt-på-linje signal er i lesestilling på avsøkningshodet og linjeutslettingssignalet er i lesestilling på lesehodet. Etter at den utslettede linje har passert over lesehodet og den neste linje klar for setting, blir filmfremføringssolenoiden hindret i å arbeide ved hjelp av kontakt LEH3 som blir åpnet og derved hindrer en ny bevegelse av filmen som allerede var ført frem under forberedelsene for setting av den linje som på grunn av utslettingssignalet ble strøket ut.

Innkopling av avsøknings-slutt-på-linje relé SEL og lese-slutt-på-linje relé REL bevirker lukking av kontaktene SEL2, SEL3, SEL4, SEL5, SEL7, REL1, REL2 og REL4. Lukking av kontaktene REL4, REL2, SEL4 og SEL2 medfører at skrittbryterne QSS og QRSS beveges til utgangsstilling og derved lukker kontakter QSS2 og QRSS2 som slutter en krets for søkereléspolen SE som ovenfor beskrevet. Innkopling av spole SE bevirker lukking av kontaktene SE2, SE3, SE5, SE7, SE8, SE10, SE11, SE13 og SE15 og åpning av kontaktene SEI, SE4, SE6, SE9, SE12 og SE14.

Lukking av kontakt SE15 slutter en krets for linjeutslettings-huskereléspole LEM fra ledning Wl, gjennom kontakter SE15, SE2, spole LEM og kontakt LEH5 til ledning W2, hvorved kontaktene LEM1 og LEM2 lukkes. Kontakt LEM2 er koplet i parallell med kontakt SE15 og LE2 og danner følgelig en selvholdekrets for spolen LEM. Kontakt SE5 slutter en ladestrøm-krets for kondensatoren QI.

Åpning av kontakt SEI bevirker at av-søkningshodebryteren beveges ett skritt, men lesingen (dekoding) av jursterings-signalet får ingen betydning og kantmellomrom- og restkantmellomrom bryteren beveges til en vilkårlig stilling avhengig av «signalet». Åpning av kontakt SE4 bryter kretsene for spolene LE, SEL og REL og de tilhørende brytere går tilbake til utkoplet stilling. Når relé SEL og REL koples ut, åpnes kontakt SEL5 og REL7 og derved brytes kretsen for spole SE. Idet bryterne QSS og QRSS når «signal»-stillingen, koples reléene QS og QRS inn som før beskrevet og dermed åpnes kontaktene QS1 og QRS1 og bryter selvholdekretsen for spole SE. Nå lukkes kontaktene SE, SEI, SE4, SE6, SE9, SE12 og SE14 og kontaktene SE2, SE3, SE5, SE7, SE8, SE10, SE11, SE13 og SE15 åpnes.

Lukking av kontakt SEI (kontakt SELI er åpen) medfører umiddelbart at avsøk-ningshodebryteren settes i bevegelse for å føre strimmelen frem til et slutt-på-linje signal igjen er i lesestilling på avsøknings-hodet, hvorpå bryteren stopper som beskrevet ovenfor.

Lukking av kontakt SE14 slutter en krets for linjeutslettings-holderelé-spolen LEH fra ledning Wl, gjennom kontakt SE14, spole LEH og kontakt LEM1 til ledning W2, for å lukke kontaktene LEH1 og LEH4 og åpne kontaktene LEH2, LEH3 og LEH5. Kontakt LEH4 som er koplet i parallell med kontakt LEM1 oppretter en selvholdekrets for spolen LEH. Kontakt LEH5 som åpnes etter at kontakt LEH4 er åpnet, bryter kretsen for spole LEM for å bringe releet tilbake til normal stilling.

Lukking av kontakt SE6 tillater kondensatoren QI å utlades gjennom sperrereléspolen I for å innlede bevegelsen av linjeavstand-skrittbryteren ISSS og lesehodebryteren RHSS som beskrevet ovenfor. Lukking av kontakt LEH1 slutter en krets for lese-hode-hurtigmate-reléspole RRA fra ledning Wl, gjennom kontakt LEH1, spole RRA, kontakter RHSS2 og REL3 til ledning W2. Derpå lukkes kontakt RRA1 for å slutte en krets for spole RHSS fra ledning Wl, gjennom kontakter LEH1, RRA1, spole RHSS og kontakt REL3 til ledning W2. Kontakt RHSS2 åpnes så for å kople ut spolen RRA og åpne kontakt RRA1. Ved åpning av kontakt RRA1 koples spolen RHSS ut for igjen å lukke kontakt RHSS2 og slutte kretsen for spolen RRA. Det er således tydelig at spolene RRA og RHSS avvekslende blir energisert, hvorved lesehodepalbryteren beveges inntil et slutt-på-linje-signal er brakt i lesestilling på lesehodet, og slutt-på-linje reléspolen REL blir koplet inn for å åpne kontakt REL3. I nevnte eksempel er kodesignalet et linjeutslet-tingssignal, hvilket som nevnt før, omfatter en eneste perforering. Når dette signal kommer til lesehodet vil strømkretsen for spole REL gå fra ledning Wl gjennom kontakter RRA2, 8RFD1, 7RFD1, 6RFD1.5RFD1, 1RFD2, 4RFD9, 3RFD5, 3RFD3, spole REL og kontakt SE4 til ledning W2, idet perfo-ringen påvirker bryter S3 og følgelig slutter kretsen for spole 1RFD.

Mens de kodeinformasjoner som allerede var perforert på strimmelen passerte lesehodet, ble bryterne S3, S4 osv. påvirket og likeens lukkerne. Imidlertid var linje-utslettingsholderelé LEH hele tiden innkoplet og kontakt LEH2 åpen. Dette hindrer spolen BCC i å bli energisert og dermed forblir drivclutchreleet FCD utkoplet og noen krets for drivclutchen blir ikke sluttet. Vognen blir derfor stående i start-av-linje stilling. Følgelig blir det heller ikke gitt fotosettepulser og lyskilden blinker ikke for fotografering av de gitte tegn.

Når lutt-på-linje signalet (utslettingssignal) er i lesestilling på lesehodet og det neste slutt-på-linje signal er i lesestilling på avsøkningshodet, sluttes en krets for søkerelé SE for å åpne kontakt SE14 og derved kople ut linjeutslettingsreléspolen LEH og bringe reléet tilbake til normal stilling. Etter å ha nådd et punkt hvor et slutt-på-linje signal er i lesestilling på begge hoder, vil maskinen fortsette å sette den neste linje på den måte som er beskrevet før.

Utfylling.

I tillegg til linjeutslettingsfunksjonen er det en annen maskinfunksjon som må tas i betraktning og det er utfylling. Når det ved setting av en linje bare skal være tegn i en del av linjen, må linjen utfylles, eller med andre ord, det må innføres et antall blanke stykker etter det siste ord som settes. Dette kan forekomme ved slutten av et avsnitt. I slike tilfelle blir ikke linjen justert. I en fotosettemaskin vil det si at ordmellomrommene vil være av normal bredde, dvs. ikke justert. Fig. 21 viser at når en linje skal utfylles, følger et utfyllingssignal etter tegnsignalet. Et «menings-løst» justeringssignal for denne linje blir avgitt til kantmellomrom- og restkantmellomrombryterne, men blir ignorert av de øvrige kretser på grunn av åpningen av kontakt QUH3.

Utfyllingssignalet omfatter perforeringer som vil påvirke brytere S28, S30, S31. Når dette signal kommer i lesestilling på avsøkningshodet sluttes kretser for kant-mellomromreléspolene IQ, 3Q og 4Q. Innkopling av disse spolene lukker kontaktene 1Q2 og 4Q8. En krets sluttes da fra ledning Wl, gjennom kontakter 5QR1, 1QR1, 3QR1, 2QR1, 1Q2, 4Q8, spole QU og kontakt SE4 til ledning W2 for utfyllingsreléspolén QU. Derpå lukkes kontakt QU1 og QU2. Likeretter QURF og spole SEL er koplet i parallell med spolen QU, og følgelig vil spolen SEL bli, koplet inn sammen med spolen QU, hvilket fører kontaktene for releet SEL til påvirket stilling. Som allerede nevnt er relé SEL innkoplet, avsøkningshodets palbryter stopper sin skrittbevegelse <p>g fremføringen av strimmelen over avsøkningshodet stanser.. ,

Ved avsluttet fotografering av foregående linje er et slutt-på-linje signal i lesestilling på lesehodet og relé REL er innkoplet for å stanse videre bevegelse av lesehodepalbryteren. Nå, med både lese-slutt-på-linje rele REL og avsøknings-slutt-på-linje rele SEL innkoplet, blir filmmatesole-noid L9 energisert for å føre filmen frem i holderen. Kantmellomrombryter QSS og restkaiitmellomrombryter QRSS vender tilbake til utgangsstilling. Når bryterne er kommet til denne stilling, sluttes en krets for søkerelespolen SE og kontakter SE2, SE3, SE5, SE7, SE8, SE10, SE11, SE13 og SE15 lukkes og kontakter SEI, SE4, SE6, SE9, SE12 og SE14 åpnes. Lukking av kontakt SE13 slutter en krets for utfyllings-huske-reléspolen QUM, hvilken krets går fra ledning Wl, gjennom kontakter SE13, QU2, spole QUM og kontakt QUH5 til ledning W2. Lukking av kontakt QUM2 slutter en selvholdekrets for spole QUM, idet kontakten er koplet i parallell med kontaktene SE13 og QU2.

Åpning av kontakt SE4 bryter kretsene for spolene QU, SEL, REL og disse releer går tilbake til normal stilling. Åpning av kontakt SEI biringer avsøkningshodets bryter SHSS til å bevege seg ett skritt. Selv om signalet er meningsløst fører det altså kantmellomrom- og restkantmellomrom-bryteren til en eller annen stilling på den måte som er beskrevet tidligere. Dermed koples spolene QS og QRS inn for å åpne kontaktene QS1 og QRS1.

Åpning av kontaktene QS1 og QRS1 bryter kretsen for spole SE for å bringe relé SE og dets kontakter tilbake til normal stilling. Lukking av kontakt SE12 slutter en krets for utfyllings-holdereléspole QUH fra ledning Wl, gjennom kontakt SE12, spole QUH og kontakt QUM1 til ledning W2. Kontaktene QUH2 og QUH4 lukkes og kontaktene QUH3 og QUH5 åpnes. Kontakt QUH4 slutter en holdekrets for

spolen QUH, idet den er koplet i parallell med kontakt QUM1. Kontakt QUH5 bryter kretsen for spole QUM, og relé QUM vender tilbake til normal stilling. Andre kontakter for relé QUH vil bli funnet i bredde-informasjonskretsen og vil bli nærmere forklart når denne krets beskrives. Lukking av kontakt SEI bevirker bevegelse av av-søkingshodets palbryter inntil det neste slutt-på-linje signal er brakt i lesestilling på avsøkningshodet. På det tidspunkt vil slutt-på-linje relé SEL bli koplet inn for å stoppe bryterens bevegelse og dermed strimmelens fremføring over avsøknings-hodet. Lukking av kontakt SE6 skaffer en utladningsveg for kondensatoren QI som da gir sperrereléspolen I en puls og beveger linjeavstandsbryteren ISSS som beskrevet ovenfor.

Mens tegnene i den utfylte linje blir fotografert, blir kontakt RAI intermitterende påvirket for å bevege lesehodebryteren. Bryteren beveges skrittvis til et slutt-på-linje signal kommer i lesestilling på lesehodet, hvorpå bevegelsen stoppes. Et slutt-på-linje signal er nå lest av begge hoder, og en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne operasjoner kan så bli gjentatt.

Stopping av maskinen.

I typesatsen er det ofte ønskelig å ha tegn av ulik punktstørrelse. Ved foreliggende maskin blir tegnbilder av varierende punktstørrelse oppnådd ved å endre linsesystemet, f. eks. ved å forandre de brukte linser som nevnt tidligere. For å kunne jus-tere linsesystemet er det truffet forholdsregler for å stoppe projeksjonslinsevognen når den kommer til start-av-linje stilling. Et stopp-maskin-signal er perforert i strimmelen, slik at det påvirker bryterne S5 og S6. Dette signal er anbrakt i stedet for slutt-på-linje signal etter de tegn som skal bli fotografert med en annen punktstør-relse, og det bemerkes at stoppsignalet umiddelbart følges av et justeringssignal.

Når stoppsignalet er kommet til lesestilling på lesehodet, sluttes en krets for stopp-maskinreléspole SM fra ledning Wl, gjennom kontakter MF1, 8RFD1, 7RFD1, 6RFD1, 5RFD1, 1RFD1, 2RFD1, 3RFD2, 4RFD4, spole SM, kontakter BCC1, Sl og bryter S22 til ledning W2. Innkopling av spolen SM lukker kontaktene SMI, SM3 og SM4 og åpner kontakt SM2. En krets fra ledning Wl, gjennom kontakter SF1.8RFD1, 7RFD1, 6RFD1, 5RFD1, 1RFD1, 2RFD1, 3RFD2, 4RFD4, likeretter SMRF, spole REL og kontakt SE4 til ledning W2 for spole REL blir også sluttet, hvorved kontakter REL1, REL2, REL4, REL5, REL7 og REL9 lukkes og kontakter REL3, REL6 og REL8 åpnes. Da stoppsignalet kom til lesestilling på lesehodet, hadde det neste slutt-på-linje signal vært i lesestilling på avsøknings-hodet og hadde energisert slutt-på-linje releet for å stoppe bevegelsen av avsøk-ningshodets palbryter. Følgelig ble det, da slutt-på-linje releet REL ble energisert av stopp-maskin-signalet, sluttet kretser som brakte kantmellomrombryteren og restkantmellomrombryteren tilbake til utgangsstilling. Ankomsten av bryteren til utgangsstilling sluttet en krets for søkerelé SE for å forberede fotografering av neste linje.

Det gjentas fra den foregående beskrivelse at kontakt REL1 slutter en krets for spole FCD for å reversere bevegelsen åv projeksjonslinsevognen og føre den tilbake til start-av-linje stilling. I tillegg til kontakt REL1 slutter også kontakt SMI en krets for spole FCD. Reversering av vognbevegelsen er oppnådd ved hjelp av de strømkretser som er beskrevet tidligere. Imidlertid blir relé SM koplet inn og kontakt SM2 åpnet mens stoppsignalet blir lest. Denne kontakt hindrer spolen BCC i å bli koplet inn. Utkoplingen av spole BCC og den lukkede stilling av kontakt BCC1 hindrer utkopling av spole FCD og følgelig kan ikke drivclutchen bli koplet inn. Vognen blir derfor værende i start-av-linjé-stilling til kretsen for spole FCD brytes, f. eks. ved trykk på startbryteren S22. Den resulterende utkopling av spolen FCD starter vognens bevegelse forover som angitt tidligere. Mens vognen står i start-av-linje stilling, kan maskinoperatøren foreta en ønsket innstilling, f. eks. endre punktstør-relse-innstillingen for linsene. Mens vognen står blir også avsøkningshodets palbryter påvirket for å føre strimmelen frem til neste slutt-på-linje signal, idet justeringssignalet blir lest og lagret etter at palbryteren har ført strimmelen ett skritt frem fra den stilling hvor den først stoppet. Samtidig blir linjeavstandsbryteren ISSS påvirket for å bringe lesehodebryteren til å føre strimmelen frem, slik at det første tegnsignal av neste linje kommer i lesestilling på lesehodet. Bryteren vil likevel ikke bli automatisk beveget før vognen begynner sin bevegelse forover f. eks. ved trykk på startbryteren S22. Etter at den ønskede innstilling er utført, trykkes startbryteren ned og spolen FCD koples ut, slik at når bryteren S22 lukkes, begynner vognen sin bevegelse forover og fotografering av følgende tegn foregår som beskrevet tidligere.

Sikker hetsbry ter e.

Det fremgår av koplingsdiagrammet at lesehodets «ingen-strimmel»-bryter S24 vil påvirke spolen SM på samme måte som «stopp-maskin»-signalet. Likeledes vil sik-kerhetsbryteren S36, som påvirkes når projeksjonslinsevognen når ytterste slutt-på-linjestilling, slutte en krets for stopp-mas-kinreléspolen SM for å returnere vognen til startstilling og hindre videre bevegelse av denne før startknappen igjen blir trykket ned. Filmmagasin- og filmmatebryter S25, som arbeider når filmen føres frem i holderen, og slutt-på-linjebryter S26 som virker når filmen i magasinet er oppbrukt, er koplet i serie med reléspolen BCC for løsing av bremseclutchen, slik at dersom det oppstår forhold som påvirker en av de to nevnte brytere, hindres kretsen for spole BCC i å bli sluttet og projeksjonslinsevognen vil bli stoppet etter å ha kommet tilbake til start-av-linje stilling.

Type- skifting.

I beskrivelsen av maskinelementene ble det vist til fig. 1 hvor det er vist en dreibar typeplate med fem tegnbærere. Grunnen til at det er flere tegnbærere er at ved setting av1 tekst kan det være ønskelig å gå over fra en typeform til en annen, f. eks. fra antikva til kursiv. Hver typebærer har typer av en bestemt form. Antall typefor-mer kan bli større enn det det er plass til på en typeplate; i så fall kan flere type-plater høre til maskinen. Platene blir skif-tet ut manuelt. Den følgende beskrivelse gjelder den automatiske skiftning fra en typebærer til en annen på samme typeplate.

Typeskiftesignalet er perforert i strimmelen på samme måte som stopp-maskin-, linjeutsletting-, slutt-på-linje- og andre signaler, og blir derfor «lest» av en kombinasjon av leseholdereléene 1RFD til 8RFD. Maskinen starter med én typebærer i stilling for fotografering og det er likegyldig for denne beskrivelse hvilken det er. Det vil nå bli antatt at det skal skiftes typebærer, og at det signal som representerer neste typebærer er kommet i lesestilling på lesehodet. Det vil videre bli antatt, at denne neste typebærer er bærer nr. 4, hvis signal omfatter perforeringer som påvirker bry-tene S3 og S6. Disse brytere slutter kretser for første og fjerde lesereléspole 1RFD og 4RFD og dermed lukkes kontakter 1RFD2 og 4RFD10. Kontaktene 1RFD2 og 4RFD10 slutter en krets for typebærers nr. 4 reléspole 4F fra ledning Wl, gjennom kontakter MF1, 8RFD1, 7RFD1, 6RFD1, 5RFD1, 1RFD2, 4RFD10, 3RFD7, 2RFD7, spole RF og kontakt FCC1 til ledning W2. Innkopling av spolen bevirker lukking av kontakter 4F1 og 4F2. Kontakt 4F2 slutter en selv-holdekrets for spolen fra ledning Wl, gjennom kontakt 4F2, spole 4F og kontakt 4CC1 til ledning W2. Samtidig som kretsen for spole 4F blir sluttet, sluttes også kretsen for typeskifter-drivkontrollreléspole FD og puls-simulator-reléspole OPS. Kretsen for spolene FD og OPS går fra et koplingspunkt mellom spole 4F og kontakt 2RFD7 gjennom likeretter 4FRF og spolene FD og OPS (spolene koplet i parellell) og kontakt FCC1 til ledning W2. Kontakt FD9 slutter en selvholdekrets for spolene FD og OPS, idet de koples til ledning Wl. Det vil sees av diagrammet at hver gang, en bærer-reléspole er energisert, vil en krets tilsvarende den ovennevnte sluttes for spolene FD og

OPS.

Før innkoplingen av spole OPS slutter kontaktene OPS1 og OPS2 en krets for kondensator QOPS fra ledning Wl til W2 og derved blir kondensatoren fullt opp-ladet. Motstanden ROPS er bare en anordning for å begrense kondensatorens lade-strøm. Etter at kontakt OPS1 og OPS2 er åpnet og kontakt OPS3 og OPS4 lukket, blir den fullt oppladede kondensator koplet fra ledningene Wl og W2 og koplet inn mellom jord og kontaktklemmen XI for å utlades gjennom elektronkretsene og derved etter-likne en registreringspuls som bevirker fremføring av strimmelen over lesehodet for å bringe det neste tegnsignal til lesestilling. Kretsen som gir pulser for frem-føring av strimmelen vil bli beskrevet senere.

Kontakt FD2 åpnes for å bryte kretsen for drivclutchen FC og derved kople projeksjonslinsevognen fra drivmotoren. Samtidig åpnes kontaktene FD4 og FD6 for å bryte kretsen som kopler inn bremsekret-sen for en friksjonsbremse, og kontaktene FD3 og FD5 lukkes for å slutte en krets fra ledning Wl, gjennom kontakt FD3, bremse-spole B, kontakt FD5, BCC1, STI og bryter S22 til ledning W2. Sistnevnte krets energiserer bremsespolen slik at full bremse-kraft blir satt på. Kontakt FD8 slutter en krets for energisering av typeskifter-kontroll-solenoid L10 som strekker armen som holder typeplaten i stilling tilbake (se strekede linjer i fig. 4) og tillater typeplaten å dreie fritt under innvirkning av drivmotoren. Kontakt FD1 slutter en krets for drivmotoren og dermed dreies typeplaten for å bringe den valgte typebærer i stilling, hvor tegnene kan bli fotografert. Når typeplaten kommer til ønsket stilling påvirkes bryteren S20 for å slutte en krets for skiftning-slutt reléspolen FCC fra ledning Wl, gjennom bryter S20, kontakt 4F1, spole FCC og kontakt FD7 til ledning W2. Den derav følgende åpning av kontakt FCC bryter kretsen for spolene 4F, FD og OPS som i sin tur bryter kretsen for typeplate-drivmotoren.typeskifter-kontroll-solenoiden 410 og skiftning-slutt reléet FCC. Type-plateskifterkretsene er nå i normal stilling og fotografering av linjen kan fortsette til det igjen ønskes å skifte typebærer. Da vil et nytt signal bli ført til lesestilling på lesehodet og den nye typebærer vil bli dreiet til fotograferingsstilling ved innkopling av strømkretsene på samme måte som angitt ovenfor. Den eneste endring består i valget av den særlige platekifterspole som tilsvarer den nye typebærer.

Breddeinformasjonskretser.

I det foregående ble den elektriske mekanisme for lesing av den kodete strimmel, påvirkning av lukkerne for å eksponere et tegn, føring av projeksjonslinsevognen og utføre andre maskinfunksjoner beskrevet i detalj. Det ble videre pekt på at bevegelsen av projeksjonslinsevognen ble målt ved det antall ganger som lysstrålen fra lyskilden til fotocellen blir avbrutt, mens gitterplaten som bæres av vognen passerer. Foreliggende avsnitt vil vise de strømkretser som samordner lukkerbeveg-elsen, strimmelfremføringen og blinkingen av lyskilden for å fotografere et tegn.

Før en går over til den detaljerte beskrivelse av kretsene skal en gjøre opp-merksom på den del av fig. 26 som er merket «til telleverk» og som det vil bli henvist til. Ved å se på dette diagram finnes følg-ende parallelle kretser: a. En krets fra B+ gjennom en hvilken som helst kombinasjon av tegnbryterne Sil, S12, S13 og S14 til telleverket. b. En krets fra B+ gjennom de serie-koplede kontakter 8SSH2, 7SSH2, 6SSH2, 5SSH2, 4SSH2, 3SSH2, 2SSH2 og 1SSH2 til kontakt QUH3 og kontakter og børster for kantmellomrombryteren QSS (avhengig av bryterens stilling som beskrevet tidligere) til telleverket. c. En krets fra B+ gjennom de serie-koplede kontakter 8SSH2, 7SSH2, 6SSH2, 5SSH2, 4SSH2, 3SSH2, 2SSH2 og 1SSH2 og kontakter QUH1 og QUH2 til telleverket. d. En krets fra B+ gjennom en hvilken som helst av enhetsmellomrombryterne S15 og Sl 6 til telleverket.

Hver av ledningsvegene til telleverket er gitt en binær verdi som vist, og følgelig vil en krets som sluttes gjennom en av de ovenfor oppregnede veger representere en bestemt tallverdi. Betydningen av denne tallverdi vil nå bli forklart.

Ved fotosetting av en linje i henhold til foreliggende oppfinnelse har hvert tegn og hvert ordmellomrom en tallverdi som tilsvarer bredden av tegnet eller ordmel-lomrommet. Hvert tegn har en bestemt bredde som alltid er den samme, og tegnbredden kan derfor bli kodet og et bredde-signal perforert i strimmelen sammen med tegnsignalet. Krets (a), som angitt ovenfor, er den anordning som formidler tegnbred-deinformasjonene til telleverket. Det er klart at disse informasjoner kan representere enhver verdi fra en til seksten, f. eks. «i» vil ha en breddeverdi på tre, og de bredeste tegn f. eks. «W» vil ha en breddeverdi på tolv.

Krets (a) kan også bli brukt uavhengig av et tegnsignal for å få et smalt mellomrom, et en mellomrom eller et em mellomrom, ved å perforere strimmelen slik at det sluttes kretser som har verdier tilsvarende henholdsvis tre enheters mellomrom, seks enheter og tolv enheter. Dette er særlig nyttig når det er ønskelig å forskyve den satte tekst som f. eks. i den første linje i et avsnitt.

Bredden av ordmellomrom er ikke en konstant verdi som tegnbredden, men en variabel størrelse hvis verdi bestemmes slik at det blir en justert linje. Bredden av ordmellomrom kan også som nevnt tidligere, variere innen en og samme linje. Krets (b) er den anordningen som formidler disse breddeinformasjoner til telleverket. Kretsen omfatter kontaktene og børstene for kantmellomrombryteren QSS. Det er stil-lingen av disse børster på kontaktene som bestemmer breddeverdi-informasj onene som overføres til telleverket. Det er tidligere beskrevet hvordan justeringssignal på strimmelen påvirker kantmellomrombryteren for å få den til å innta en stilling som gir en justert linje. Bredden av ordmellomrom kan ha en verdi fra tre til tolv.

Ved setting av en linje vil de to nevnte kretser ordinært være nok til å gi informasjoner til telleverket dersom disse tegnbredde- og ordmellomrom-informasjoner er nok til å fylle en hel linje. Men dersom en linje skal utfylles, blir ikke ordmellomrommene øket som ved justering, men forblir av standard eller normal verdi. Krets (c) gir de informasjoner for ordmellomrom-bredden som ved en utfylt linje skal over-føres til telleverket. Det bemerkes at kretsen (c) går gjennom kretsen av seriekop-lede kontakter som umiddelbart indikerer 1 at det skal sørges for mellomrom. Den foregående beskrivelse med henvisning til relékretsene viser at når en linje skal utfylles blir utfyllingsrelé QUH koplet inn, hvorved kontaktene QUH1 og QUH3 lukkes og kontakt QUH4 åpnes. Åpning av kontakt QUH4 bryter kretsen gjennom kantmellom-rombryterens QSS kontakter og børster, og lukking av kontaktene QUH1 og QUH3 slutter en krets som formidler verdien tre til telleverket for et mellomrom i en utfylt linje, idet tre er bredden av et normalt eller standard ordmellomrom.

Ved typografisk arbeid er ofte en utslutning av tegnene ønskelig, enten på grunn av en ønsket bokstav-gruppering eller fordi det ikke er nok ordmellomrom til en justering på normal måte. Krets (d) er beregnet for slik utslutning. I denne forbindelse er det truffet forholdsregler slik at ett- eller to-enheters mellomrom kan bli innskutt mellom tegnene. Anord-ningene for å oppnå dette hører til telleverket og vil følgelig ikke bli beskrevet i detalj her, men bare skjematisk antydet. Når det er ønskelig å utslutte to tegn, er det klart at det første tegn blir satt, eller i foreliggende maskin fotografert, og det andre tegn fotografert i en liten avstand fra det første. De to tegn er representert ved to suksessive signal på strimmelen og mellomrommet mellom dem ved et «signal» på strimmelen ved siden av det andre tegnsignal. Ved anordning av mekanismen som tyder eller leser signalene på lesehodet er enhets-mellomrombryterne S15 dg S16 plasert slik at de blir påvirket samtidig som det første tegnsignal blir lest (se fig. 20). Mellomrominformasjonen blir overført til telleverket og utnyttet som angitt i det følgende eksempel. Anta at det første tegn allerede er fotografert og at det andre tegn har en satsbredde på sju enheter. Anta videre at utslutningen skal være to enheter. Med disse informasjoner i telleverket vil telleverkets utgangspuls og dermed lysglimtet fra lyskilden for det andre tegn komme før vognen har beveget seg ni enheter etter at det første tegn ble fotografert.

Tidsrekke f ølgekretser.

Den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen omfatter mekanisme for eksponering av ett tegn ad gangen, mekanisme inkludert en kontinuerlig beveget vogn for å anbringe de eksponerte tegnbilder etter hverandre på en film, og en lyskilde for å belyse tegnene så de kan danne et bilde på filmen hvor de fotograferes. Vognen er forsynt med en gitterplate som intermitterende bryter en lysstråle til en fotocelle mens vognen kontinuerlig føres forbi fotocelleanordningen. Hver gang vognen beveges en distanse på en enhet, avbrytes lysstrålen og fotocellen avgir en utgangspuls. Det er nevnt før at hvert tegn som skal fotograferes har en karakteristisk bredde og hvert ordmellomrom har en viss bredde. Begge disse bredder er angitt i enheter, f. eks. verdien tre for tegnet «i» betyr at dette tegn har en bredde på tre enheter. Anta at tegnet «i» er det første som skal fotograferes. Lukkerne blir påvirket for å eksponere bokstavene, vognene settes i bevegelse og når den har beveget seg en strekning på tre enheter, glimter lyskilden og bokstaven blir fotografert. Vognen beveges med konstant fart. Anta at det neste tegn som skal fotograferes har en bredde på sju enheter. Tegnet vil da bli eksponert av lukkerne når vognen har beveget seg sju enheter etter at bokstavene «i» ble fotografert. Lyskilden glimter på nytt for å eksponere det annet tegn. Prosessen fortsetter til hele linjen er fotografert. Legg merke til at vognen beveges med konstant fart, uten avbrytelser, fra start-av-linje stilling til slutt-på-linje stilling.

Det vil nå bli beskrevet en foretrukken utførelse av en mekanisme hvor de ovenfor

nevnte ønskede resultater er oppnådd. Et elektronisk telleverk er brukt til å sam-menlikne breddeinformasj onene som for-midles til telleverket på den ovenfor beskrevne måte med projeksjonslinsevognens bevegelse, og når verdien av breddeinformasjoner korresponderer med det antall enheter vognen har beveget seg, gir telleverket en puls som utløser et lysglimt for å fotografere et tegn. Denne puls starter også lesehodets palbryter for å bringe det neste signal på strimmelen til lesestilling på hodet, og deenergiserer lukkerne og forbereder dem for eksponering av det neste tegn som skal fotograferes.

Fig. 28 og 29 viser de elektroniske kon-trollkretser til hvilke telleverkets utgangs-pulser blir ført. En del av disse kretser er vel kjent innen elektroteknikken og er derfor bare vist på tegningen, men ikke omtalt i beskrivelsen. Dette gjelder særlig glødestrømkretser, transformatorer og like-retterrør.

I de elektroniske kretser som skal beskrives er følgende motstander, kondensatorer og induktorer funnet å være tilfreds-stillende:

Motstander:

Kondensatorer.

Induktorer.

LI — 16 henry L2 — 20 henry Elektronrør.

Alle kretsene er koplet til en veksel-strømkilde som over ledninger LI og L2 er knyttet direkte til knivbrytere KS. Sikrin-ger FS er anordnet for å beskytte mot over-belastning som ellers kunne ødelegge anordningen. En mekanisk påvirket sikker-hetsbryter er også tatt i bruk for å kople ut strømmen dersom døren til rommet med de elektroniske anordninger blir åpnet. På denne måte fjernes alle høyspenningsan-ordninger som ellers finnes forskjellige ste-der på maskinen. En bikkbryter BP er likevel anordnet for å kunne betjene maskinen om døren er åpen. Strømmen går først til et forsinkelsesrelé som skal hindre strøm-tilførsel til anodekretsen for et kvikksølv-damp-rør som utgjør fullkraft-likeretteren RF, før kvikksølvet er fordampet i røret. Forsinkelsesreleet omfatter en spole TDC som er koplet til ledningene LI og L2 og blir følgelig energisert når knivbryteren KS lukkes. Omtrent et minutt etter innkopling av spolen lukkes kontakt TDC1 for å kople omformertransformatoren TRF til ledningene LI og L2. En glødetransforma-tor TF er også koplet til ledningene LI og L2, foran kontakten TDC1. Denne trans-formator leverer strøm til glødetråden F i likeretterrøret for å fordampe kvikksøl-vet. Fouten å kople inn transformatoren TRF, kopler kontakten TDC1 også inn kondensator-utladnings-reléspolen CD for å åpne kontakt CD1 og energiserer spen-ningsreléspolen VR for å lukke kontakt VRI. Lukking av den sistnevnte kontakt kopler kretser, som vil bli beskrevet senere, til de strømførende ledninger. En kontroll-lampe PL lyser når vekselstrømmen er koplet til omformertransformatoren TRF.

Utgangskretsen for likeretter RF omfatter en kondensator QLS og lyskildeelek-trodene LSP og LSK. Som det vil sees senere er likeretteren koplet ut når lyskilden glimter, og lysenergien ved glimtet vil bare være den som tilføres fra kondensatoren QLS. Likeretteren vil derfor straks begynne å la kondensatoren QLS når kontakt TDC1 lukkes. For å kontrollere lysmengden som sendes ut av lyskilden og dermed kontrollere eksponeringen av de tegn som fotograferes, er det ønskelig å la kondensatoren til en bestemt spenning under alle forhold, og dermed sikre at den energi som lagres i kondensatoren alltid er like stor. Utgangsspenningen for likeretteren er flere hundre volt større enn den spenning, f. eks. 1000 volt, som kondensatoren skal ha, men en forspenningsregulator kopler ut likeretteren når kondensatoren har nådd 1000 volt.

Til den ene sekundærklemme på transformatoren TRF er koplet en halvbølge-likeretter HRF som leverer en halvbølge-spenning på ca. 2000 volt til filteret FIL. Utgangskretsen for filteret fører til serie-koplede spenningsregulatorrør VRI, VR2, VR3, VR4, VR5, VR6, VR7. Hvert av dem er beregnet for 150 volt og føl-gelig vil rørgruppen gi en regulert spenning på 1050 volt ved klemmen VRT. Til denne klemme er koplet katoden for et slutt-rør CT som således blir holdt på et potensial av 1050 volt. Det er tydelig at rørets CT anode er koplet over motstand RI til kondensatoren QLS og anoden vil få potensial lik spenningen over kondensatoren. Når denne spenning (anodespenning) overstiger 1050 volt begynner røret CT å slippe gjennom strøm og spenningen faller over motstanden RI. Spenningsfallet reduserer gitterpotensialet for likeretterrøret RF til en mindre verdi enn katodepotensialet og likeretteren blir dermed kuttet ut. Kondensatoren er nå ladet til full spenning og er koplet inn i anode-katode kretsen for lyskilden. Når lyset skal glimte, blir lampen gjort ledende og kondensatoren avgir sin ladning til lampen for å gi det nødvendige lysglimt ved fotografering av et tegn. Det ble nevnt tidligere at den nødvendige lysmengde vil variere ved fotografering av typer av forskjellig punkt-størrelse. For å kunne regulere lysmengden etter de forskjellige typestørrelser som kan settes med denne maskin, er kondensatoren gjort variabel, og dens kapasitet regulert i samsvar med den tegnbilledstørrelse som blir filmet.

Fig. 29 som viser utløserkretsen for lampen LS i detalj, inkluderer også en like-strømkrets omfattende en omformertrans-formator TPS og et likeretterrør PS. Ut-gangen fra røret PS ledes gjennom et L-filter som reduserer variasjoner i utgangsspenningen. For å regulere spenningen og holde den tilnærmet konstant under forskjellige belastningsforhold er det anordnet et spenningsregulatorrør VC med git-terforspenningsrør GB. Anode-katode kretsen for røret VC er koplet i serie i den posi-

tive tilførselsledning. Det er klart at strøm-men gjennom røret VC kan reguleres ved kontroll av gitteret VCG. Reguleringen foregår slik: Dersom B+ spenningen blir mindre enn ønsket, minker spenningsfallet over motstand R5 hvilket minker potensialet på gitteret GBG. Katodepotensialet holdes konstant av spenningsregulatorrøret VR8 og følgelig vil anodestrømmen minke med minkende gitterpotensial. Minking av anodestrømmen resulterer i mindre spenningsfall over motstand R6 og dermed bringes gitterpotensialet VCG nærmere katodepotensialet for røret VC. Dersom det antas at den opprinnelige gitterforspenning var negativ vil en reduksjon av for-spenningen medføre en økning av anode-katode-strømmen for å gjenopprette den ønskede B+ spenning. På den annen side vil reguleringsaksjonen av røret VC redu-sere B+ spenningen til normal verdi dersom den skulle stige over en ønsket grense. Ved å se på kretsene og den foregående beskrivelse skulle det være klart at i dette tilfelle økes anodestrømmen i røret GB for å øke spenningsfallet over motstand R6 og derved øke den negative forspenning av røret VC, hvilket reduserer anode-katode-strømmen og skaffer den ønskede B+ spenning på utgangsklemmen. Denne regulerte kraftforsyning skaffer et uttak med konstant spenning for de Eccler-Jordankretser som nå vil bli beskrevet.

Før beskrivelsen av de spesielle anven-delser av disse halv-stabile Eccler-Jordankretser vil disse kretser bli omtalt generelt. Når henvisningstegn blir nevnt refererer disse til kretsen for lukker-utkoplings-reléspolerøret SHDT. Visse spenningsver-dier vil også bli nevnt, men disse er bare eksempler, og kan avvike fra de som brukes i praksis. Når kraftforsyningen koples til kretsen, blir kretsen som omfatter anode Pl og katode Kl straks strømførende. Spenningsfallet i motstanden R18 er 60 volt, og katoden blir således holdt på et potensial av 60 volt i forhold til jord. Gitteret Gl trekker også strøm og spenningsfallet i motstand R19 er 240 volt. Med en antatt B+ spenning på 300 volt er gitterpotensialet således 60 volt i forhold til jord, eller det samme som katodepotensialet. Spenningsfallet Pl—Kl i røret er tilnærmet 40 volt og anoden Pl ligger derfor på 100 volt, dvs. katodepotensial 60 volt pluss spenningsfall i røret 40 volt.

Kretsen gjennom anode P2 og katode K2 er ikke strømførende, men rørelemen-tene har et visst potensial på grunn av sammenkoplingen med de strømførende deler av røret. Således blir katoden K2 holdt på et potensial av 60 volt. Anoden P2 har B+ potensial eller 300 volt. Gitteret G2 står i en potensiometerkrets mellom anoden Pl og jord og dets potensial er 30 volt i forhold til jord eller 30 volt i forhold til katoden. Denne negative forspenning er nok til å hindre at denne halvdel av røret tenner, hvilket var antatt ovenfor, dvs. at kretsen gjennom anode P2 og katode K2 ikke var strømførende.

Kondensatoren CQ8 har én plate koplet til anoden P2 med et potensial 300 volt og den annen plate koplet til gitteret Gl med potensial 60 volt, spenningsforskjellen mellom de to kondensatorplatene er således 240 volt. Dersom nå anodepotensialet P2 reduseres til 150 volt f. eks. ved tilførsel av en negativ puls direkte til anoden, vil kondensatorplaten som er koplet til anoden straks få samme spenning 150 volt. Kondensatorladningen er slik at den holder et potensial på 240 volt mellom platene og følgelig har kondensatorklem-men som er koplet til gitteret Gl en øye-blikkelig potensialverdi på 90 volt. Denne gitterforspenning er tilstrekkelig til å bryte strømmen mellom anode Pl og katode Kl. Anoden Pl får da B+ potensial 300 volt. Fra nå av økes gitterspenningen på grunn av at gitteret er innkoplet i potensiometer-kretsen mellom anoden Pl og jord. Øknin-gen i gitterpotensial er tilstrekkelig til å starte strømføringen mellom anode P2 og katode K2. Mens dette foregår blir den negative puls til anoden P2 avbrutt, hvilket gjenoppretter full spenning, 300 volt, på anoden og dermed innledes strømgjennom-gangen mellom anoden P2 og katoden K2. Når strømgjennomgangen er begynt, faller anodepotensialet til 150 volt, slik at det er et spenningfall på 150 volt over lukker-utkoplings-reléspolen SHD, hvilket er nok til å påvirke reléet. Når strømgjennomgang finner sted, utlades kondensatoren CQ8 gjennom en krets fra en av klemmene gjennom likeretteren RF1, motstand R19 og gitter Gl tilbake til likeretteren. Mens utladningen foregår stiger spenningen på gitteret Gl gradvis for den opprinnelige slukkeverdi på 90 volt. Når gitterspenningen stiger til et punkt som tilnærmet tilsvarer katodepotensialet av katode Kl starter strømgjennomgangen mellom anode Pl og katode Kl og strømmen mellom anode P2 og katode K2 blir brutt. Røret TSHD er nå i sin stabile tilstand og fortsetter å arbeide på denne måte til det igjen foregår en utløsning. Når røret fører strøm mellom anode P2 og katode K2 og ikke mellom Pl og Kl, sies det å være i halvstabil tilstand. Den tid røret er strømførende i halvstabil tilstand avhenger av ladningen på kondensatoren CQ8. Grunnen til dette er tydelig-vis at ved større kapasitet tar utladningen lenger tid og det varer lenger før gitteret Gl får tilbake en spenning som tilnærmet tilsvarer katodespenningen. Når dette forhold oppstår, vender røret tilbake fra halvstabil til stabil tilstand. Etter at den positive puls fra telleverket er brutt, utlades kondensatoren gjennom røret BD.

Anvendelse av Eccler-Jordan kretsene i foreliggende fotosettemaskin vil nå bli beskrevet. Når hovedledningsbryteren KS koples inn, vil først den høyre del av rørene TSHD, TSHE og TRA bli strømførende og følgelig koples lukker-utkoplings-spolen SHD ut og videre koples lukker-innkop-lings-spolen SHE og lesehodereléspolen RA ut. Rørene blir værende i denne tilstand til en utgangspuls blir mottatt fra telleverket. Det vil nå bli antatt at en firkant-puls er avgitt av telleverket for å energisere telleverkets utgangsreléspole CO (tilhører telleverket og derfor ikke vist) og derved lukke kontakt Col. Kontakt COl kopler de elektroniske kretsers inngangsklemme til B+ og gir derved en puls til Eccler-Jordan-kretsene. Samtidig blir maskin-funksjon-reléspolen MF koplet inn for å lukke kontakt MF1. Hver gang en puls er avgitt for å fotografere et tegn, blir det således sluttet en krets gjennom kontakt MF1 for å avgjøre om det neste signal, som allerede er i lesestilling på lesehodet, er et tegn som skal fotograferes eller en maskinfunksjon som skal utføres. I siste tilfelle blir krets-sekvensen innledet for å utføre funksjonen som beskrevet tidligere.

Før innføringen av firkant-pulsen i Eccler-Jordan-kretsen varutløserrøret ikke-strømførende for så vidt som gitteret var negativt i forhold til katoden. Anode P3 av utløserrøret TT er koplet til anode P2 av rør TSHD og følgelig til B+ slik den har et potensial på 300 volt. Anode P4 har også et potensial på 300 volt da den er koplet til anoden P5 av rør TSHE. Men når firkant-inngangspulsen tilføres klemmen, vil kondensatoren CQ5 i ladning passere den inngående strøm for å øke gitterpotensialet for utløserrøret TT og dermed tennes begge deler av røret. Potensialet på anodene P3 og P4 synker straks fra 300 volt til 500 volt, og følgen er at en negativ puls tilføres hver av anodene P2 og P5. Som beskrevet ovenfor vil dette medføre at rørene TSHD og TSHE går over fra stabil til halvstabil tilstand og kopler inn spolene SHD og SHE. Innkobling av disse spoler resulterer i at de funksjoner som ble nevnt ved beskrivelsen av spolekretsene finner sted. Kondensator CQ11 har større kapasitet enn kondensator CQ8 og derfor vil spolen SHD bli koplet ut og røret TSHD vende tilbake til stabil tilstand før spolen SHE koples ut og røret TSHE vender tilbake til stabil tilstand.

Når røret TSHE er i stabil tilstand er

anodens P4 potensial 100 volt, og den platen av kondensatoren CQ13 som er koplet til anoden har også et potensial 100 volt. Den andre platen av kondensatoren CQ13 har et potensial på 300 volt, idet den er koplet til B+ over motstanden R25. Potensialet mellom kondensatorklemmene er således 200 volt. Når røret TSHE slukkes slik at strømmen mellom anoden P6 og katoden K6 brytes, hopper anodepotensialet fra 100 volt til 300 volt. Samtidig stiger potensialet for den platen av kondensatoren CQ13 som er koplet til anoden P6 til 300 volt. Den andre kondensatorplaten øker i potensial til 500 volt slik at potensialet mellom klemmene fortsatt blir 200 volt. Blokeringsdio-den BD hindrer denne puls fra å tenne røret TRHA. Men den positive puls som anoden P6 avgir idet dens potensial skifter fra 100 til 300 volt, påvirker lyskilde-ut-løser-røret TLST som igjen utløser et lysglimt fra lyskilden ved at kondensatoren QLS utlades gjennom lampen.

Den positive puls som utløser lysglimtet, øker gitterspenningen for rør TLST hvilket minsker den negative gitterforspenning og tillater røret å tennes. Ved tenning minker anodespenning fra B+ verdi til en mindre verdi hvorved primærsiden av transformatoren TRAN får en negativ puls. En negativ puls i primærviklingene resulterer i en positiv puls med høy spenning, i sekundærviklingene, høy nok til å utløse lyskildelampen. Det er således klart at når utgangspulsen fra telleverket blir tilført Eccler-Jordan-kretsene, koples releene SHD og SHE inn og lyskilden bringes til å avgi et lysglimt.

Når røret TSHE vender tilbake til stabil tilstand synker spenningen på anoden P6 fra 300 volt til 100 volt og kondensatoren CQ13 får igjen sine lave spenninger, dvs. 100 volt på den plate som er koplet til anoden P6 og 300 volt på den andre platen. Derved sendes en negativ puls til lesehode-materelé-røret TRHA for å tenne røret slik at det går over til å arbeide i halvstabil tilstand. I denne tilstand kopler røret inn spolen RHA for å føre strimmelen frem til det neste signal er i lesestilling på lesehodet. Etter utløpet av tidsforsinkelsen ,som avhenger av tidskonstanten for den krets som omfatter kondensator CQ15, likeretter RF3 og motstad R30, vender røret TRA tilbake til stabil tilstand.

Hvert av rørene TSHD, TSHE og TRA arbeider nå i stabil tilstand og maskinen venter på neste utgangspuls fra telleverket hvorved de beskrevne operasjoner vil bli gjentatt.

Virkemåte.

Ved setting blir en kodet strimmel som representerer de tegn som skal fotosettes ført inn i maskinen. Strimmelen er forsynt med et antal atskilte signaler som hver representerer enten et tegn som skal ned-tegnes fotografisk eller en maskinfunksjon

som skal utføres. Et funksjonssignal vil, avhengig av den ønskede funksjon, enten utføre den automatisk eller stoppe maskinen for å tillate innstilling av maskinens deler.

Etter å ha blitt satt inn i maskinen blir strimmelen ført over avsøkningshodet ved

å trykke på en startbryter inntil et slutt-på-linje signal kommer i lesestilling på avsøkningshodet, da blir videre bevegelse av strimmelen stanset. Et første stykke av

strimmelen er dermed plasert mellom av-søkningshodet og lesehodet. Den blir så ført over lesehodet ved gjentatt trykk på en lesehodeskrittbryter inntil et slutt-på-linje signal kommer i lesestilling pa lesehodet. Da blir videre bevegelse hindret enda om bryteren fortsatt blir påvirket.

Med et slutt-på-linje signal i lesestilling på begge hoder vil avsøkningshodets palbryter arbeide for å mate strimmelen frem til neste slutt-på-linje signal (som følger et antall tegnsignaler) er i lesestilling, da strimmelbevegelsen igjen blir stoppet. Like etter at strimmelbevegelsen over avsøk-ningshodet begynte, ble lesehodepalbryteren påvirket for å føre strimmelen frem til et slutt-på-linje signal kom i lesestilling på lesehodet. På dette tidspunkt befinner de tegn som representerer den første linje seg på den del av strimmelen som er plasert mellom de to hoder, og umiddelbart etter slutt-på-linje signalet på avsøknings-hodet følger et justeringssignal.

Nå, med et slutt-på-linje signal i begge lesestillinger blir avsøkningshodet beveget ett skritt for å bringe justeringssignalet for den første linje i lesestilling. Når dette er gjort og justeringsinformasjonene tydet og lagret i kantmellomrombryteren og restkantmellomrombryteren, blir avsøknings-hodets palbryter påvirket igjen for å bringe det neste slutt-på-linje signal til lesestilling. Lesehodets palbryter blir påvirket for å bringe det første tegnsignal til lesestilling. Videre automatisk bevegelse av strimmelen over avsøknings- og lesehodet blir midlertidig avbrutt. Projeksjonslinsevognen blir ført til start-av-linje stilling og en startknapp blir så trykket ned for å sette vognene i kontinuerlig bevegelse med konstant fart inntil vognen når sin slutt-på-linje stilling.

Mens vognen fører gitterplaten forbi lysstrålen i fotocelleanordningen, vil hver passering av en mørk linje produsere en elektrisk puls som ledes til det elektroniske telleverk. Den første puls fra fotocellen resulterer i en telleverk-utgangspuls som påvirker maskinfunksjonsreleet MF for å slutte en krets som avgjør om det første signal representerer et tegn som skal settes eller en maskinfunksjon. Det vil bli antatt

. at signalet er et tegnsignal likesom resten av signalene i den første linje. Den samme telleverk-utgangspuls får også lyskilden til å glimte; men da lukkerne ennå ikke er påvirket, vil lysglimtet ikke få virkning på filmen. Imidlertid innleder telleverkspulsen en rekke operasjoner som så påvirker lukkerne for å eksponere det første tegn som skal fotograferes. Signalet for påvirkning av lukkerne omfatter også informasjon om bredden av tegnet, hvilken bredde i dette tilfelle vil bli antatt å være fem enheter. Breddeinformasjonen blir innført i telleverket som sammenlikner bredden med antall pulser som kommer fra fotocellen. Når antall fotocellepulser, utenom den aller første, tilsvarer det tall som representerer tegnbredden, gir telleverket en utgangspuls som bringer lampen til å glimte for å fotografere tegnet og som forbereder lukkerne for eksponering av det neste tegn som skal fotograferes. Hver gang lukkerne er innstilt, men før tegnet er fotografert, føres strimmelen frem for å bringe det neste signal i lesestilling på lesehodet. Når tegnet er fotografert ved utsending av en telleverkpuls, blir maskin-funksjonsrelé MF koplet inn for å lukke kontakt MF1 og derved avgjøre om det neste signal som allerede er blitt ført til lesestilling, er for en maskinfunksjon eller for et tegn. Maskinfunksjonsreleet blir således koplet inn hver gang en telleverkpuls blir avgitt, eller med andre ord: før signalene blir lest eller tydet av lesehodet. De forskjellige operasjoner er kontrollert av de elektroniske kretser som er beskrevet i avsnittet «Tidsrekkefølgekretser». Dette vil lettere bli forstått ved å se på fig. 31. De beskrevne operasjoner blir gjentatt til alle tegn som skal danne første linje er fotografert. Da kommer et slutt-på-linje signal til lesestilling på lesehodet og fremmatningen av strimmelen stoppes øye-blikkelig. Slutt-på-linje signalet reverserer

projeksjonslinsevognen,' og mens vognen går tilbake til start-av-linje stilling, blir j usteringsinf ormas j onene for den neste linje som skal fotograferes lagret, og av-søkningshodets palbryter blir påvirket for å bringe dét neste slutt-på-linje signal i stilling på avsøkningshodet. Dertil blir filmsolenoiden energisert for å føre frem filmen ferdig til fotografering av neste linje. Lesehodet blir også beveget et skritt for å bringe signalet som representerer det første tegn til lesestilling. Når vognen kommer til start-av-linje stilling, vendes beve-gelsesretningen og'vognen starter igjen forover med konstant fart. Den første puls fra fotocellen innleder de ovenfor beskrevne operasjoner og fotografering av linjen fortsetter. De beskrevne operasjoner blir gjentatt automatisk og uten avbrytelse for alle linjer.

Det hender iblant at en feil oppstår under koding av strimmelen og det er derfor tatt forholdsregler for å føre strimmelen over lesehodet uten at feilen blir fotografert. I det tilfelle blir den del av strimmelen hvor feilen er, ført over lesehodet uten at signalene som representerer hele den linje som inneholder feilen bevirker fotografering av noe tegn. For å oppnå dette blir et linje-utslettingssignal perforert i strimmelen når feilen oppdages. Når linjeutslettingssignalet kommer til lesestilling på avsøkningshodet, er de signaler som representerer den linje som skal utslettes, i posisjon mellom avsøkningshodet og lesehodet. Når den foregående linje er fotografert, hindrer utslettingssignalet vognen i å bli ført forover eller i setteretning etter at den er kommet til start-av-linje stilling. Strimmelen kan derpå bli ført over lesehodet uten fotografering av noe tegn fra den utslettede linje. Grunnen til dette er at påvirkning av lukkerne og avgivelse av lysglimt blir kontrollert av det elektroniske telleverks utgangspuls som i sin tur styres av gitterplatens bevegelse forbi fotocelleanordningen. Etter at signalene som representerer den utslettede linje har passert over lesehodet, blir vognen igjen ført forover, og normal fotosetting av de følgende linjer finner sted. Avbrytelsen i operasjo-nen på grunn av linjeutsletting varer bare så lang tid som trengs for å føre strimmelen hurtig over lesehodet.

En annen maskinfunksjon er den som kalles «stopp-maskin». Den forekommer når det ønskes å skifte til typer av en annen punktstørrelse. Maskinfunksjonen er representert ved et kodet signal på strimmelen. Signalet tjener som slutt-på-linje signal på avsøkningshodet, men når det kommer til lesestilling på lesehodet utfører det sin egentlige funksjon. Når det er kom-

met til denne stilling, er linjen som skal settes med en annen typestørrelse repre-

sentert ved signalene mellom de to hoder.

Idet signalet blir lest på lesehodet stopper

det vognens bevegelse forover fra start-av-

linje stilling. Mens vognen står stille kan maskinpasseren foreta de ønskede linseom-

stillinger for å få en annen tegnbilledstør-

relse på filmen. Etter at omstillingene er utført trykkes straks på startknappen hvorved vognen føres forover og fotosetting av linjen finner sted. Dersom flere linjer av den annen punktstørrelse skal foto-

settes, setter maskinen automatisk linje etter linje. Det er bare når på hverandre følgende linjer er av forskjellig punktstør-

relse at et stopp-maskin signal er innskutt på strimmelen mellom de tegn som repre-

senterer de to forskjellige punktstørrelser.

Enda en maskinfunksjon er det sørget

for i tilfelle det ønskes å skifte typebærer for å gå over til en annen typeform, f. eks.

kursiv. Når et signal som representerer skiftning av typebærer kommer til lesestil-

ling på lesehodet blir drivmekanismen for vognen koplet ut, det vil si, den elektriske drivclutch deenergiseres og bremsen settes på for å sikre hurtig stans av vognen. Sig-

nalet omfatter også informasjoner om hvil-

ken typebærer som skal settes inn, og mens vognen står stille dreies typeplaten auto-

matisk for å bringe den ønskede typebærer i stilling på den optiske akse. Når den valgte typebærer er på plass, settes vognen i gang igjen og settingen fortsetter som før.

Også i dette tilfelle fortsetter maskinopera-sjonene' automatisk uten avbrytelse inntil det igjen ønskes å skifte typeform eller punktstørrelse.

Claims

Patentpåstander:

1. Typografisk fotosettemaskin som betjenes av en strimmel (205) som bærer en rekkefølge av kodesignaler som representerer en utsluttet satt linje og omfatter en dekodeinnretning (210, 211), en typeplate (53) og har et arrangement av typetegn som varierer i bredde etter et enhetssystem, en fotografisk innretning (57—66) for å fotografere valgte tegn i rekkefølge for linjesetting og en lysfølsom film (67) på hvilken tegnene registreres, karakterisert ved anordningen av en innretning (164, 174) som bevirker kontinuerlig relativ bevegelse mellom filmen og den fotografiske innretning under hele settingen av hver linje, og en innretning (251) som reagerer på tegnbredde- og ordmellomromsignaler og er synkronisert med den kontinuerlige linjesettebevegelse (70—73), og som varierer tidspunktet for fotografering av de suksessive tegn i overensstemmelse med disses individuelle satsbredde.

2. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at sig-naldekodeinnretningen omfatter to dekode-hoder (210, 211) over hvilke strimmelen suksessivt føres frem med signalene anordnet i den rekkefølge ved hvilken de frem-bringes, idet det første hode (210) avleser og utfører utslutningssignaler som opptrer sist i de suksessive linjer av signalet, og det annet hode (211) avleser og utfører tegn-identifikasj onssignaler, tegnbreddesignaler og ordmellomromsignaler som opptrer foran utslutningssignalene.

3. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det første dekodehode (210) fra strimmelen avleser utfyllingssignaler som opptrer etter tegnidentif ikasj onssignalene, tegnbreddesignalene og ordmellomromsignalene for å tilveiebringe normale uutsluttede ordmellomrom for den linje som skal utfylles, og at det annet dekodehode (211) også fra strimmelen avleser nevnte utfyllingssignaler for å stanse den kontinuerlige linjesettebevegelse etter at det siste tegn i linjen er blitt fotografert.

4. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det første dekodehode (210) avleser linjeslette-signaler som opptrer etter tegnidentifika-sj onssignalene, tegnbreddesignalene og ordmellomromsignalene, for å tillate kodede linjer å passere over det annet dekodehode (211) uten en fotografisk regis-trering av den kodede linje.

5. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 2, karakterisert ved at det første dekodehode (210) avleser slutt-på-linje-signal for å stoppe fremføringen av strimmelen over det nevnte første hode, og at det annet dekodehode (211) avleser nevnte slutt-på-linje-signaler for å stoppe fremføringen av strimmelen over nevnte annet hode, samt stoppe den kontinuerlige linj esettebevegelse.

6. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstandene 1—5, karakterisert ved at strimmelen fremføres over dekodehodene (210, 211) under styring av signaler i strimmelen.

7. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 1, hvor en stasjonær typeplate (53) bærer et antall av forskjellige arrangementer av typetegn (54a—54e) og er dreibart montert for innstilling for å bringe et hvilket som helst valgt arrangement inn i den stasjonære fotografiske stilling, karakterisert ved at der er anordnet en innretning (56) som er følsom for et dekodet typeplateforandringssignal i den kodede strimmel, for dreibart å innstille typeplaten (53) for forandring fra et arrangement til et annet arrangement av typetegn.

8. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 7, karakterisert ved at det dekodede typeplate-forandringssignal midlertidig undertrykker den fotografiske virksomhet og midlertidig stanser den kontinuerlige linjesettebevegelse.

9. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 8, karakterisert ved at der er anordnet en bryterinnretning (97e, 95e) som aktiveres når det nye tegnarrangement bringes inn i den stasjonære fotografiske stilling for gjeninnledning av den fotografiske virksomhet og den kontinuerlige lin j esettebevegelse.

10. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den fotografiske innretning (57—66) er av lys-blinktypen, og at fotograferingen er tids-regulert ved lyskildens (51) glimting, idet lyskilden er felles for alle de eksponerte tegn, og en lukker (57) betjenes før lys-blinket.

11. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at et kontinuerlig bevegelig projeksjonslinsesy-stem (66) er montert på en frem og tilbake bevegelig vogn (70) som frembringer den kontinuerlige linjesettebevegelse og at der finnes en automatisk innretning (184, 185) for å føre vognen tilbake til dens utgangsstilling, etter settingen av hver linje.

12. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 11, karakterisert ved at innretningen for å utføre den kontinuerlige linjesettebevegelse av linsevognen, og innretningen for å utføre vognens retur bevegelse omfatter en felles kontinuerlig drevet elektrisk motor (164), separate'drivforbindelser (172, 185) mellom motoren og vognen og separate elektrisk betjente kob-linger (167, 184) for å etablere og bryte nevnte drivforbindelser.

13. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 12, karakterisert ved at den elektrisk påvirkede kobling (167) som styrer vognens settebevegelse og den elektrisk betjente kobling (184) som styrer vognreturbevegelsen settes i virksomhet av et dekodet signal i den kodede strimmel.

14. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 12, karakterisert ved at den elektrisk betjente kobling (184) som styrer linsevognens i<4>eturbevegelse settes ut av virksomhet, og den elektrisk betjente kobling (167) som styrer den kontinuerlige linjesettebevegelse av nevnte vogn settes i virksomhet av en elektrisk bryter som ener-giseres ved vognens returbevegelse.

15. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 1, karakterisert ved at en enhetsmåleinnretning for linjesettebeve-gelsen omfatter en fotoelektrisk celle (73), en lyskilde (72), for denne og et mellom-liggende gitter (71) som deltar i linjesette-bevegelsen og som er utformet slik at det avbryter lysstrålen og aktiverer den foto-elektriske celle etter hver enhetsdistanse av bevegelsen.

16. Typografisk fotosettemaskin som angitt i påstand 15, karakterisert ved at enhetsmåleinnretningen betjenes ved den kontinuerlige linjesettebevegelse av linsevognen.