NO912358L - Fremgangsmaate for binding av aktive materialer og detergenter inneholdende slike. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for frigjørbar binding av aktive materialer i ikke-vandige media.

Det er velkjent å binde aktive materialer i et bindemiddel for å forbedre forskjellige egenskaper slik som slitasjebe-standighet, moderasjon av aktivitet, lettere håndtering og reduksjon av støvproblemer. Det er flere metoder for oppnåelse av slik binding som innbefatter kompaktering, pelletisering, granulering, ekstrudering/sferonisering og lignende. En god oversikt over slike teknikker finnes i Kirk-Othmers Encyclopaedia of Chemical Technology, bind 21, s. 77-102 under avsnittet med overskriften "Size Enlarge-ment".

Blant de forskjellige teknikkene som benyttes er granulering og ekstrudering/sferonisering særlig nyttige og fordelaktige.

Granulering er en prosess for binding av aktive materialpul-vere sammen til for eksempel agglomerater. Denne teknikken minsker problemer med støv og materialbehandling og gir andre fordeler slik som strømningsforbedring; hindring av klump-eller kakedannelse; lettere utmåling, dosering og utlevering; muliggjør dannelse av ensartede blandinger uten risiko for segregering av komponentene i blandingen; stabilisering av de aktive materialene mot for tidlig nedbrytning; regulering av frigjøringsprofilen til de aktive materialene; og gjør det mulig at belegg kan påføres på de aktive materialene.

Hittil har granuleringsteknikker hovedsakelig blitt utført i vandige systemer, for eksempel ved blanding av det aktive materialet med et bindemiddel og vann for dannelse av en deig, forming av deigen til granuler og tørking av granulene.

Ekstrudering/sferoniseringsteknikk anvendes for å omdanne et aktivt materiale i pulverform til tette sfærer av regelmessig størrelse. Formålet med denne teknikken er vanligvis å minske problemene med støv og materialbehandling, tillate oppnåelse av fullstendig og jevn blanding med blandinger av pulvere uten risiko for segregering og å muliggjøre at jevne belegg kan påføres.

Som i tilfellet for granulering har ekstrudering/sferoniser-ingsteknikker hittil bare blitt utført i vandige systemer. Teknikken har således vært begrenset til behandling av aktive materialer som er forenelige med vann. Teknikken består vesentlig i (i) blanding av et fint pulver av det aktive materialet med et pulverformig bindemiddel og vann for dannelse av en smuldrende deig, (ii) ekstrudering av deigen for dannelse av trådlignende materiale fra deigen og (iii) plasering av ekstrudatet i en sferoniseringsanordning for derved å utsette ekstrudatet for sirkulerende og tumlende bevegelse hvorved ekstrudatet brytes opp i korte stykker som deretter tar form av en tett sfære eller kule.

Ved valg av passende formuleringer kan pulverene ekstruderes til et glatt ekstrudat som (a) har en viss sprøhet, (b) ikke smuldrer til et støvformig pulver i sferoniseringsanordningen og (c) holder fuktigheten innenfor blandingen og reduserer derved klebrighet og risikoen for agglomerering.

Ekstrudering/sferoniseringsteknikken benyttes hovedsakelig for å fremstille sfærer som: er tette og har en snevrere partikkelstørrelsesfordeling; har en relativt glatt over-flate; har fullstenig og ensartet blanding av komponentene uten risiko for segregering; letter påføring av belegg derpå; og beskytter det aktive materialet under lagring og tran-sport .

For bruk i detergentformuleringer er det ofte nødvendig at de således fremstilte sfærer desintegrerer for avlevering av det aktive pulveret i vasken.

For å hjelpe denne desintegrering benyttes vanligvis uorganiske salter slik som bariumsulfat. I noen tilfeller benyttes også overflateaktive midler for å hjelpe fukting av sfærene og derved hjele desintegrering derav i bruk. Svellbare materialer slik som internt tverrbundet cellulose har også blitt benyttet for å bryte opp sfærene i bruk. Den således valgte formulering kan inneholde flere bestanddeler av hvilke innholdet av aktivt materiale kan variere fra 0,1-99$ vekt/vekt. De nedre nivåer for innhold i dette området blir benyttet for meget høyaktive materialer og hvor den nødvendige doséringsgraden er relativt lav. De høyere inneholdene i dette området blir på den annen side normalt benyttet når den nødvendige doseringsgraden er relativt høy og/eller det aktive materialet er av lav virkningsgrad. Innholdet av de aktive materialene i det bundede produkt er spesielt sjelden over 90% vekt/vekt.

Hittil benyttede bindingsteknikker og additiver har alle basert seg på at vann anvendes som flytende medium og det er ingen data tilgjengelig angående metoder for binding av vannfølsomme aktive materialer enten ved for eksempel granulering eller ved ekstrudering/sferonisering.

Det har nå blitt funnet at ved nøyaktig valg av bestanddeler så er det mulig å binde vannfølsomme aktive materialer i vesentlig ikke-vandige systemer.

Det er således ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsmåte for binding av vannfølsomme aktive materialer for bruk i detergenter, hvor fremgangsmåten innbefatter dannelse av en deig fra en formulering omfattende et aktivt materiale og et bindemiddel i partikkelform under anvendelse av et flytende medium, forming av deigen og tørking av de således dannede former, kjennetegnet ved at:

(a) det flytende mediet er vesentlig ikke-vandig,

(b) det aktive materialet er vesentlig uoppløselig eller er bare delvis oppløselig i mediet og ureaktivt

dertil, og

(c) bindemidlet er organofilt og er forenelig med mediet.

Med betegnelsen "vannfølsom" menes i foreliggende sammenheng at det aktive materialet når det er kontakt med vann gjennomgår en viss uønsket kjemisk og/eller fysisk endring og derfor er ute av stand til å bli bundet i et vandig system uten å gjennomgå slik uønsket endring(er). Eksempler på slike endringer innbefatter forandringer i (i) kjemisk struktur slik som for eksempel hydrolyse av en ester- eller laktongruppe for eksponering av de frie karboksyl- og/eller hydroksylgruppene; og/eller (ii) fysisk struktur slik som tap av integritet av for eksempel partikkel- eller krystallstørr-else/struktur.

Med betegnelsen "delvis oppløselig" som benyttet i foreliggende sammenheng med henblikk på oppløseligheten av det aktive materialet i det vesentlig ikke-vandige flytende mediet, så menes det at oppløseligheten av det aktive materialet i mediet ikke er mer enn 45 g/liter.

Med betegnelsen "vesentlig ikke-vandig" menes i foreliggende sammenheng at mediet som benyttes kan tolerere små mengder vann deri forutsatt at mengden av vann ikke er slik at den på skadelig måte reagerer med det aktive materialet. Et eksempel på et medium som inneholder små mengder vann er kommersielt tilgjengelig etanol som kan benyttes selv om det har omkring 4,8% vekt/vekt vann.

Produktene som fremstilles ved foreliggende fremgangsmåte er vesentlig forskjellig fra de som fremstilles ved frem-gangsmåter hvor aktive materialer har et beskyttende "belegg" på overflaten av fordannede granuler slik som for eksempel i EP-A-390446 (English China Clays). Denne referansen påpeker på side 3, linjene 56-57 at eventuelle åpninger osm er tilbake på overflaten av de kjemiske reagensgranulene mellom partiklene av den organofile leiren, forsegles av partiklene av findelt mineralmateriale. I motsetning til dette oppfyller leirene i foreliggende oppfinnelse funksjonen av et "bindemiddel" til dannelse av granuler fra de aktive materialene. Dessuten kan betydelige mengder av det aktive materialet være tilstede og forbli eksponert på overflaten av granulene dannet i prosessen.

Som aktivt materiale kan velges et hvilket som helst partikkelformig materiale som er aktivt med hensyn til bruken i en detergentformulering. En blekeaktivator kan oppfattes som det aktive materialet. Et spesifikt eksempel på en slik aktivator er 2-metyl-3,l-H-benzoksazin-4-on (i det følgende for hensiktsmessigheten skyld referert til som "2MB4") som er beskrevet i publisert EP-A-332294. 2MB4 er et vannfølsomt aktivt materiale som bare er tungt oppløselig i hydrokarbon-oppløsningsmidler.

Som bindemiddel kan benyttes et partikkelformig materiale som er organofilt og er forenelig med det benyttede flytende medium. Bindemidlene som benyttes er hensiktsmessig organofile leirer som er svellbare og/eller dispergerbare i organiske oppløsningsmidler. Spesielle eksempler på slike bindemidler inkluderer serien av organofile leirer solgt under betegnelsen Claytone (registrert varemerke, for eksempel English China Clays International) og et spesielt eksempel i denne gruppen av leirer som foretrekkes er Claytone EM som er en bentonittleire inneholdende ca. 40$ vekt/vekt av et dimetylditalg-kvaternært ammoniumsalt. Andre bindemidler kan også benyttes forutsatt at de er forbehandlet for å gjøre dem organofile før inkorporering i foreliggende fremgangsmåte.

Mengden av bindemiddel som benyttes for frembringelse av formene, for eksempel sfærer ifølge oppfinnelsen, er hensiktsmessig under 50% vekt/vekt, fortrinnsvis 5-30$ vekt/vekt og mest foretrukket 7-20$ vekt/vekt basert på den totale sammensetning omfattende det aktive materialet og bindemidlet.

Det flytende mediet som benyttes i dannelsn av deigen er vesentlig et ikke-vandig medium. Spesielle eksempler på oppløsningsmidler som kan benyttes som det flytende medium i foreliggende fremgangsmåte innbefatter alifatiske, cykloalifatiske eller alicykliske alkoholer med 1-10 karbonatomer, fortrinnsvis 1-5 atomer; ketoner med 1-9 karbonatomer, fortrinnsvis alifatiske ketoner med 1-6 karbonatomer; etere med 1-10 karbonatomer, fortrinnsvis alifatiske etere som har 1-6 karbonatomer; og hydrokarboner som kan være alifatiske, cykloalifatiske, alicykliske, aromatiske eller blandinger derav. Mer foretrukket kan alkoholene være metanol, etanol, propanol eller butanolene; ketonene kan være aceton, metyletylketon eller metylisobutylketon; eterene kan være dimetyleter, dietyleter, dibutyleter eller alkoksyalkoksy-etere slik som etoksypropoksypropanol; og hydrokarbonene kan være kerosin, parafiner, benzen, toluen eller blandinger av disse slik som for eksempel white spirit.

Når granulering benyttes for binding av de aktive materialene for frembringelse av de ønskede formene, så kan det aktive materialet og bindemidlet blandes grundig med det flytende medium for dannelse av en deig som deretter kan formes til granuler ved hjelp av kjente metoder. De således fremstilte granulene kan deretter tørkes og siktes for oppnåelse av den ønskede partikke1størrelsesfordeling.

Andre metoder som innebærer forming innbefatter: høyskjær-blander/granulering; rotasjon av et våt blanding av aktivt materiale, bindemiddel og flytende medium i en pannetrommel eller plate; og rotasjon av en tørr blanding av det aktive materialet og bindemiddel fulgt av sprøyting av det flytende medium på dette. Deretter kan produktet tørkes for å fiksere formen. I de sistnevnte teknikker så dannes ingen deig som sådan, men råproduktet (det formede produktet før tørking) som resulterer fra sprøyting av det flytende mediet kan for oppfinnelsens formål ansees som en "deig" som deretter tørkes for å fiksere de dannede former. I noen av disse teknikkene kan en viss form for sikting være nødvendig for å utvelge den foretrukne partikkelstørrelsen.

Når ekstrudering/sferonisering anvendes for å fremstille tette sfærer så har denne teknikken den fordel at ingen sikting av de således dannede tette, sfæriske formene er nødvendig.

Det aktive materialet, bindemidlet og det flytende medium blir grundig blandet for dannelse av en deig. De spesifikke andelene av hver av komponentene i blandingen vil variere med typen av benyttede individuelle komponenter og den konsistens som er ønsket i deigen for å muliggjøre ekstrudering og sferonisering.

En viss generell veiledning i dette henseende kan imidlertid være nyttig. Hvis for eksempel utilstrekkelig bindemiddel anvendes så kan det være at trykket som skal til for å ekstrudere blandingen er for høyt eller ekstrudatet kan desintegrere i sferoniseringsanordningen til et støvformet pulver; dersom væskenivået er for lavt så kan blandingen bli vanskelig å ekstrudere; dersom væskenivået er for høyt så kan dette resultere i klebrighet og agglomerering av blandingen i sferoniseringsanordningen.

Deigen blir deretter ekstrudert ved hjelp av konvensjonelle teknikker. Ekstrudering innebærer pressing av deigen gjennom en hensiktsmessig åpning for på kontinuerlig måte å produsere et legeme av ensartet tverrsnitt. Den eksakte teknikken for pressing av deigen og forming av åpningen vil variere med typen av ekstruder. En type av ekstruder som kan benyttes er for eksempel den som anvender en skrue for tilførsel av deigen til en perforert sikt og deigen ekstruderes gjennom disse perforeringene. I en variant av dette systemet blir deigen ført inn i en roterende trommel i kontakt med en roterende perforert sikt. Andre anordninger som kan benyttes innbefatter en ekstruder av stempeltypen hvor en bevegbar arm presser deigen på en perforert sikt. En ytterligere annen anordning som kan benyttes er ekstrudering av en deig ved hjelp av trykket av et trykkstempel gjennom en dyse.

Av fundamental betydning er at materialet som skal ekstruderes må være i plastisk tilstand. Denne tilstand kan oppnås ved valg av en egnet formulering eller kan oppnås ved bruk av varme, spesielt i tilfellet for for eksempel plaster og metaller. Størrelsen på åpningen vil bestemmes av den endelige størrelsen på sfærene som er ønsket og vil normalt være den sluttlige diameter på det sfæriske produkt. Det vil forstås at partikkelstørrelsen på bestanddelene som utgjør deigen vil være vesentlig mindre enn størrelsen på åpningen og partiklene vil ideelt ha en diameter som er mindre enn halvparten av åpningens diameter. Tilstrekkelig kompaktering burde kunne oppnås under ekstruderingsfasen for å sikre tilstrekkelig råstyrke i ekstrudatet. Kompakteringen bør imidlertid ikke være så sterk at den etterfølgende sferonisering og, der det er aktuelt, desintegrering som benyttes vanske1Iggjøres.

En sferoniseringsanordning består vanligvis av en korrugert skive som spinner omkring en vertikal akse og skiven befinner seg i et sylindrisk hus med vertikale vegger langs skivens kanter. Når et ekstrudat faller på den roterende skiven så har ekstrudatet tilbøeylighet til å brytes opp i mindre stykker og blir samtidig slynget mot veggene i huset av sentrifugalkraften. Denne virkning og trekkvirkningen til korrugeringene forårsaker at ekstrudatstykkene kuledannes enten ved støt eller ved koalescens med andre stykker til dannelse av sfærene.

En typisk sferoniseringsanordning er den som selges av GB Caleva Ltd. Ekstrudatet plaseres på en 20,3 cm skive og spinnes for eksempel ved ca. 1000 omdr./min. i noen minutter for derved å resultere i et sfærisk bundet produkt. Mengden av ekstrudatet som plaseres på skiven vil avhenge av skivens størrelse. For mye eller for lite av ekstrudatet vil ikke gi optimale sfærer. For en skive som har en diameter på 25 cm så er mengden av ekstrudat som anbringes derpå hensiktsmessig 200-1000 g. Dette produktet blir deretter tørket ved en temperatur i området 20-60°C, fortrinnsvis omkring 45"C for å avdrive overskudd flytende komponenter og etterlate robuste sfærer.

Formuleringene som benyttes for å fremstille de tette sfærene av aktive materialer bundet i et bindemiddel kan også eventuelt innbefatte andre bestanddeler avhengig av sfærenes sluttanvendelse. De således fremstilte sfærer er vanligvis hydrofobe og dersom den aktive bestanddelen skal frigjøres i et vandig miljø så kan passende hjelpemidler for å desintegrere sfærene in situ benyttes. Typen av disse andre eventuelle bestanddelene vil avhenge av den rolle som de er forventet å utføre. Det kan for eksempel være nødvendig at sfærene desintegrerer hurtig eller langsomt, eller det kan være nødvendig å forbedre sfærenes fuktbarhet eller det kan ellers være ønskelig å oppnå desintegreringen ved en svellingsvirkning. Spesielle eksempler på slike andre bestanddeler innbefatter Ac-di-sol (registrert varemerke, ex FMC Corporation) som er en tverrbundet natriumkarboksymetyl-cellulose; Tween 81 (registrert varemerke) som er en polyoksyetylensorbitan oleatester; og bariumsulfat. Mengden av slike benyttede hjelpemidler avhenger som angitt ovenfor av den ønskede sluttanvendelse av de aktive materialene, men vil vanligvis ikke være mer enn 30$ vekt/vekt, fortrinnsvis 5- 20% vekt/vekt av det totalte faststoffinnholdet i formuleringen .

Robuste sfærer kan oppnås ved bruk av 10- 25% vekt/vekt av den organofile leiren basert på det totale faststoffinnholdet i formuleringen. Disse sfærene desintegrerte og frigjorde ikke den aktive bestanddelen ved eksponering overfor et vandig miljø.

Når andre additiver og desintegreringshjelpemidler tilsettes til formuleringen kan nivåene av bindemidler og flytende medium måtte justeres. I eksemplene (1 og 2) nedenfor ble således et godt ekstrudat fremstilt ved tilberedning av blandinger inneholdende 200 g av 2MB4, 30 g Claytone EM (registrert varemerke)-bindemiddel og 25 g white spirit. Når Ac-di-sol (registrert varemerke), et tablettdesintegrerings-middel fremstilt av FMC Corp.) tilsettes til formuleringen, kan imidlertid ekstruderbar deig dannes fra 200 g 2MB4, 25 g Claytone EM, 25 g Ac-di-sol og 25 g white spirit. Når et overflateaktivt middel inkluderes så forblir også her nivåene for bindemiddel og white spirit ved 25 g (se eksempler 3 og 4 i tabell 1).

Et trekk ved oppfinnelsen er at selv om det bundede produktet er robust og støvfritt, så er produktet ved kontakt med vann i stand til å desintegrere på en slik måte at bindemiddel-materialet desintegrerer (med eller uten desintegreringshjelpemidler som vanligvis tilsettes for å regulere desintegrasjonshastigheten etter ønske). Dette er særlig nyttig når det aktive bundede materialet skal frigjøres - langsomt eller hurtig, etter ønske - i det vandige miljøet med hvilket det er i kontakt slik som for eksempel i detergentformuleringer, spesielt pulverformuleringer hvor et aktivt materiale slik som en blekeaktivator kan frigjøres i vaskevæsken etter ønske ved regulering av desintegrasjonshastigheten uten fare for tap av det aktive materialet under lagring av pulverformuler-ingen.

Det vil således fremgå at foreliggende fremgangsmåte gjør det mulig at det aktive materialet kan bindes på frigjørbar måte med et bindemiddel som er i stand til å frigjøre det aktive materialet ved kontakt med et vandig miljø.

Følgende beskrivelse basert på ekstruderingen/sferoniseringen av 2MB4 vil derfor bli benyttet for å illustrere de prinsip-per som er involvert i foreliggende fremgangsmåte.

Ved bruk av foreliggende fremgangsmåte kan det fremstilles sfærer som inneholder opptil 95$ vekt/vekt av vannfølsomme aktive materialer bundet i bindemidlet.

Foreliggende oppfinnelse illustreres ytterligere under henvisning til følgende eksempler: Ved anvendelse av 2MB4 som et spesifikt eksempel på det aktive materialet, Claytone EM som bindemiddel og white spirit som flytende medium, ble det utført eksempler ifølge oppfinnelsen. I andre sammenligningstester (ikke ifølge oppfinnelsen) ble det benyttet bindemidler som ikke er organofile leirer.

For å fremstille deigen ble 200 g 2MB4 (aktivt materiale), 30 g Claytone EM (organofilt bindemiddel) og 25 g white spirit, blandet grundig i en mekanisk Kenwood Chef-matvareblander i ca. 10 minutter ved omgivelsestemperatur. Den således fremstilte deig var ideell for ekstrudering.

Ekstruderingen av deigen ble utført ved anbringelse av deigen i en ekstruder omfattende en metallsylinder utstyrt med et trykkstempel og en dyse. Metallsylinderen hadde en indre diameter på 1,5 cm og en lengde på 25 cm. Deigen ble pakket i denne sylinderen (50 g av gangen) og deretter presset gjennom en 1 mm åpning i dysen. Åpningens lengde var 2 mm. Trykkstempelet som ble benyttet for å ekstrudere deigen beveget seg ved 100 mm/min. og den tilførte kraft var ca.

5000N. Kraften forble i det vesentlige stabil ved 5000N i den fulle utstrekningen av ekstruderingen. Ekstruderingen ble utført ved omgivelsestemperatur.

Forsøket ovenfor ble gjentatt på vellykket måte i en kommersiell dobbeltskrue-ekstruder produsert av Russell-Finex (model DFSC 60).

Ekstrudatet ble deretter plasert i en 20,3 cm diameter sferoniseringsanordning (ex GB Clavea Ltd) og rotert ved omkring 1000 omdr./min. Etter ca. 5 minutter var ekstrudatet omdannet til gode sfærer av en diameter i det vesentlige i området 500-2000 mikrometer. De fremstilte sfærer var robuste nok til å tåle kontinuerlig sferonisering i minst 10 minutter uten sammenklebing eller nedbrytning til støvpartik-ler.

Ved bruk av den ovenfor generelle fremgangsmåte ble det fremstilt sfærer med Claytone EM-nivåer varierende fra 5-30$ vekt/vekt og white spirit-nivåene ble justert for å gi de riktige prosessegenskapene (dvs. glatt ekstrudat og ikke-støvgivende, ikke-klebrIge sfærer). I formuleringene Inneholdende desintegreringsmidler og andre formulerings-hjelepmidler ble det benyttet en metode lik den som er angitt ovenfor, idet de tørre bestanddelene først ble forsiktig sammenblandet og de våte bestanddelene slik som white spirit og Tween 81 (registrert varemerke) ble tilsatt før sterk blanding i 10 minutter.

De beste sfærene besto av 200 g 2MB4, 30 g Claytone EM og 25 g white spirit.

For å illustrere funksjonen til hjelpemidlene for desintegrering av de således dannede sfærer under bruk, ble sfærene fremstilt på samme måte som beskrevet, men nå ved anvendelse av 2MB4, 9-12$ vekt/vekt Claytone EM, 10-16$ vekt/vekt Ac-di-sol og opptil 4$ vekt/vekt Tween 81. Sfærene som ble dannet under anvendelse av den ovenfor angitte formulering ble deretter plasert i kaldt ledningsvann og tiden som gikk med til desintegrering ble målt. Sfærene desintegrerte i løpet av 1-5 minutters eksponering overfor et vandig miljø. De sfærer som desintegrerte i løpet av 1-2 minutter virket meget godt i vaskeoppløsninger med henblikk på frigjøring av det aktive materialet (dvs. blekeaktivator, i dette tilfellet).

Vasketester ble utførtl på sfærene for å fastslå at det aktive materialet (i dette tilfellet 2MB4) ikke hadde blitt deaktivert ved de benyttede behandlingsmetoder og at det ble tilfredsstillende frigjort i vaskevæsken.

Det ble fremstilt et detergentpulver inneholdende 82,5$ vekt/vekt ECE base (ex Westlairds Ltd, North Green, Datchet, Slough, SL3 9JH, Berkshire, England), 15$ vekt/vekt natrium-perborattetrahydrat og 2,5$ vekt/vekt sfærer av bundet 2MB4. Denne blandingen ble dosert i en mengde på 6 g/l i 40°C vann i Terg-o-tometer-beholdere og benyttet for testvasking av kleder farget med rødvin. Fargen på kledene ble målt både før og etter vasking, og den prosentvise flekkfjerning beregnet. Blandingen ga bedre flekkfjerning enn en deter-gentblanding som ikke inneholdt de bundede 2MB4-sfærene og var ekvivalent når det gjaldt flekkfjerningsytelse i forhold til et pulver som inneholdt den ekvivalente mengde pulverformig, ubundet 2MB4.

Resultatene som ble oppnådd ved bruk av forskjellige kombinasjoner av komponentene for fremstilling av sfærer, der dette var mulig, og deres endelige ytelsesevne i et vandig miljø er oppsummert i det nedenstående sammen med tilhørende prosesskommentarer. Fra disse fremgår det klart at det er vesentlig å benytte et organofilt bindemiddel for oppnåelse av de ønskede resultater.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for binding av vannfølsomme aktive materialer for bruk i detergenter, innbefattende dannelse av en deig fra en formulering omfattende et aktivt materiale og et bindemiddel i partikkelform under anvendelse av et flytende medium, forming av deigen og tørking av de således dannede former, karakterisert ved at: a) det flytende mediet er vesentlig ikke-vandig, b) det aktive materialet er vesentlig uoppløselig eller er bare delvis oppløselig i mediet og ureaktivt dertil, og c) bindemidlet er organofilt og er forenelig med mediet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det vannfølsomme aktive materialet er 2-metyl-3,l-H-benzoksazin-4-on (2MB4).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bindemidlet er en organofil leire som er svellbar og/eller dispergerbar i organiske oppløsningsmidler.

4 . Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den organofile leiren er en Claytone-leire.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den organofile leiren er Claytone EM.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av bindemiddel benyttet for dannelse av formene er under 50$ vekt/vekt basert på den totale sammensetningen omfattende det aktive materialet og bindemidlet.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det flytende mediet benyttet for dannelse av deigen er ikke-vandig og er valgt fra: alifatiske, cykloalifatiske eller alicykliske alkoholer med 1-10 karbonatomer; ketoner med 1-9 karbonatomer; etere med 1-10 karbonatomer; og hydrokarboner som kan være alifatiske, cykloalifatiske, alicykliske eller aromatiske, eller blandinger derav.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det flytende mediet velges fra: metanol, etanol, propanol eller butanolene; aceton, metyletylketon eller metylisobutylketon; dimetyleter, dietyleter, dibutyleter eller alkoksyalkoksy-etere; og kerosin, parafiner, benzen, toluen eller white spirit.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at deigen formes til tette sfærer ved en ekstrudering/sferoniseringsteknikk.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at formuleringen som benyttes for dannelse av deigen inneholder en eller flere bestanddeler valgt fra desintegreringshjelpemidler, svelle-hjelpemidler og overflateaktive midler.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at desintegreringshjelpemidlet velges fra en tverrbundet karboksymetylcellulose, en polyoksyetylensorbitan oleatester og bariumsulfat.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at bestanddelene er tilstede i en mengde opp til 30$ vekt/vekt av det totale faststoffinnholdet i formuleringen.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den benyttede mengde av organofil leire er fra 10-25$ vekt/vekt av det totale faststoffinnholdet i formuleringen.

14. Detergentsammensetning, karakterisert ved at den innbefatter opp til 2,5$ vekt/vekt av former av bundet aktivt materiale fremstilt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav 1-13.