NO300796B1 - Fremgangsmåte for å binde aktive materialer, spesielt vannfölsomme materialer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte av den art som er angitt i krav l's ingress.

Det er velkjent å binde aktive materialer i et bindemiddel for å forbedre forskjellige egenskaper, så som gnide-motstand, moderering av aktiviteten, lette håndtering og nedsettelse av støvproblemer. Det er flere metoder for å oppnå slik binding, innbefattende kompaktering, pelletise-ring, granulering, ektrudering/sfæredannelse o.l. En god oversikt over slike teknikker kan finnes i Kirk-Other's Encyclopaedia of Chemical Technology, vol. 21, sidene 77-102 under avsnittet "Size Enlargement".

Blant de forskjellige teknikker som anvendes er granulering og ekstrudering/sfæredannelse spesielt nyttig og fordel-aktig. Granulering er en prosess for å binde aktive mate-rialpulvere sammen til eksempelvis agglomerater. Denne teknikk ville vanligvis eliminere støvproblemene og håndte-ringsproblemer og gi andre fordeler, så som forbedret fly-ting, forhindring av klump og kakedannelse, lette utmåling, dosering og utporsjonering. Granulering muliggjør dannelse av jevne blandinger uten fare for segregering av bestanddelene i blandingene, stabilisering av de aktive materialer mot for tidlig nedbryting, kontrollering av frigivelsespro-filen for de aktive materialer, samt muliggjøre påføring av belegg på de aktive materialer.

Til nå har granuleringsteknikker hovedsakelig blitt utført i vandige systemer, eksempelvis ved å blande det aktive materialet med et bindemiddel og vann til å gi en deig, forme deigen til granuler og deretter tørke granulene.

Ekstrudering/sfæredannelsesteknikken anvendes for å omdanne aktiv materiale i pulverform til tette sfærer med jevn størrelse. Hensikten med denne teknikk er vanligvis å for-hindre problemer i forbindelse med støving og material-håndtering, samt tillate at det oppnås en fullstendig jevn blanding av pulverblandinger, uten fare for segregering og muliggjør også at jevne belegg kan påføres.

Som tilfellet for granulering, har ekstrudering/sfære-dannelseteknikkene til nå kun blitt utført i vandige systemer. Følgelig er teknikken begrenset til behandling av aktivt materiale som er forenlig med vann. Teknikken består hovedsakelig av (i) blanding av et fint pulver av det aktive materialet med et pulverformig bindemiddel og vann til å gi en kornet deig, (ii) ekstrudering av deigen til å gi et tråd-lignende materiale fra deigen, og (iii) plassere ekstrudatet i en sfæredanner, og utsette ekstrudatet for en sirkulerende og tomlende bevegelse, hvorved ekstrudatet brytes opp til korte stykker som deretter inntar formen av tette sfærer.

Ved valg av passende sammensetninger kan pulverene ekstruderes til et glatt ekstrudat, som (a) er sprøtt, (b) ikke brytes opp til et støvet pulver i sfæredanneren, og (c) holder på fuktighet inne i blandingen, og derved nedsetter klebrighet og fare for agglomerering.

Ekstrudering/kuledannelsesteknikken anvendes hovedsakelig til å gi sfærer som er tette og har en snever partikkel-størrelsesfordeling, har en relativ glatt overflate, har en fullstendig og jevn blanding av komponentene uten fare for segregering, letter påføring av belegg derpå, samt beskyt-ter det aktive materialet under lagring og transport.

Under anvendelse er det ofte krevet at de således dannede sfærer disintegrerer til å avgi det aktive pulver ved anvendelsesstedet.

For å lette denne disintegrering blir vanligvis uorganiske salter så som bariumsulfat anvendt. I visse tilfeller blir også overflateaktive midler anvendt for å hjelpe fukting av sfærene, og derved lette disintegreringen under anvendelse. Svellbare materialer så som internt fornektet cellulose er også anvendt for å bryte opp sfærene under anvendelse. Således kan den valgte sammensetning inneholde mange bestanddeler, hvorav innholdet av det aktive materiale kan variere fra 0,1-99 vektprosent. De lavere nivåer for innholdet, innen dette området, anvendes for høypotente aktiv materialer og hvor den krevede dosemengde er relativ liten. På den annen side vil de høyere innhold innen dette område normalt anvendes når den krevede doseringsmengde er relativt høy og/eller det aktive materialet er lavpotent. Mer spesielt er innholdet av de aktive materialer i det bundne produkt sjelden over 90 vektprosent.

De ovenfor nevnte bindeteknikker og additiver anvendt for å lette disintegrering er basert på at vann anvendes som det flytende medium, og det finnes ingen tilgjengelige data for metoder for binding av vannfølsomme materialer, det være seg ved granulering eller ved ekstrudering/sfæredannelse.

Det er nå funnet at ved omhyggelig valg av bestanddeler er det mulig å binde vannfølsomme aktive materialer i hovedsakelig ikke-vandige systemer.

Følgelig vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for binding av aktive materialer, spesielt vannfølsomme aktive materialer, hvilken fremgangsmåte omfatter dannelse av en deig fra en blanding omfattende et aktivt materiale og et bindemiddel i partikkelform under anvendelse av et flytende medium, forme deigen og tørke de således formede partikler og er særpreget ved det som er.angitt i krav l's karakteri-serende del. Ytterligere trekk fremgår av kravene 2-5.

Fortrinnsvis er det aktive materialet hovedsakelig uopp-løselig eller kun delvis oppløselig i mediet og ikke-reaktivt i forhold til dette.

Med betegnelsen "vannfølsomt" menes her og i det etter-følgende at det aktive materialet (eller en blanding hvori det er innarbeidet) vil, når det kommer i kontakt med vann, undergå visse uønskede kjemiske og/eller fysikalske forandringer og derfor ikke kan bindes i et vandig system uten å undergå slike uønskede forandringer. Eksempler på slike forandringer innbefatter forandring i (i) kjemisk struktur, så som hydrolyse av en ester-, amid- eller laktongruppe til å gi frie karboksyl- og/eller hydroksylgrupper, og/eller (ii) fysikalsk endring så som tap av helhet, eksempelvis partikkel- eller krystall-størrelse/struktur.

Med betegnelsen "delvis oppløselig" anvendt her og i det etterfølgende med hensyn til oppløselighet av det aktive materialet i det vesentlige ikke-vandig flytende medium er det ment å angi at oppløseligheten av det aktive materialet i mediet ikke er større enn 45 g/l.

Med betegnelsen "i det vesentlige ikke-vandig" er dette ment her og i det etterfølgende at mediet kan tolerere innhold av små mengder vann forutsatt at mengden av vann ikke er slik at den ugunstig reagerer med det aktive materialet. Et eksempel på et medium som inneholder små mengder vann er kommersielt tilgjengelig etanol som kan anvendes selv om det inneholder ca. 4,8 vektprosent vann.

Produktene fremstilt ved den foreliggende fremgangsmåte er i det vesentlig forskjellige fra de som er fremstilt ved bearbeiding av aktive materialer med et beskyttende belegg på overflaten av forformede granuler, så som beskrevet i EP-A-390446 (English China Clays). På side 3, linjene 56-57 i denne referanse er det understreket at eventuelle gap på overflaten av de kjemiske reaktante granuler mellom partiklene og den organofile leire forsegles med partikler av finfordelt mineralmateriale. I motsetning til dette så virker leirene, i henhold til oppfinnelsen, som et "bindemiddel" til å gi granuler fra de aktive materialer. Ytterligere kan betydelige mengder av det aktive materiale være til stede og forbli eksponert på overflaten av granulene dannet ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte.

De aktive materialer kan velges fra et hvilket som helst partikkelformig materiale, som her farmasøytisk aktiv med hensyn til den ønskede sluttanvendelse. Spesielle eksempler på vannfølsomme medisiner innbefatter acetylsalicyl-syre, (aspirin), prokain, kokain, fysostigmin, tetrakain, metyldopat, dibukain, ergotamin-benzylpenicillin-natrium, klorampenicol, nitrazepan, klordiazepoksid, penicilliner og cefalosporiner. Andre aktive materialer som med fordel kan anvendes ved den foreliggende fremgangsmåte, innbefatter vannoppløselige vitaminer, bronkodilatorer, så som "salbutamol", meget henflytende forbindelser så som kalium-klorid. Ytterligere vannfølsomme aktive materialer innbefatter vannoppløselige materialer som danner høyviskøse oppløsninger når de er oppløst i vann. Eksempler på slike materialer er sukkeret, innbefattende sukrose, dekstrose, .fruktose og hydrofile polymere så som cellulose derivater. Disse aktive materialer er vanskelig å forme til kuler i vandige media, og er således egnede materialer for anvendelse ved utøvelse av den foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen kan også utnytte aktiv materiale som ikke er vannfølsomme, spesielt de aktive bestanddeler som er mer oppløselige i ikke-vandige media.

Som bindemiddel kan anvendes et partikkelformig materiale som er organofilt og forenlig med det flytende medium. De anvendte bindemidler er egnede organofile leirer som er svellbare og/eller dispergerbare i organiske oppløsnings-midler. Spesielle eksempler på slike bindemidler innbefatter en serie organofile leirer solgt under handels-navnet "Claytone" (English China Clays International) og et spesielt eksempel på denne gruppe av leirer, som er foretrukket er "Claytone EM" som er en betonitt-leire inneholdende ca. 40 vektprosent av et dimetylditalg-kvartar-

nært ammoniumsalt.

Mengden av bindemidler anvendt for fremstilling av formede produkter, eksempelvis sfærer ifølge oppfinnelsen er passende under 50 vektprosent, fortrinnsvis 5-3 0 vektprosent og mer foretrukket 7-20 vektprosent, regnet på den totale blanding omfattende det aktive materialet og bindemiddelet.

Det flytende medium som anvendes for dannelse av deigen er hovedsakelig et ikke-vandig medium. Spesifikke eksempler på oppløsningsmidler som kan anvendes som flytende medium i den foreliggende fremgangsmåte, innbefatter alifatiske, cykloalifatiske eller alicykliske alkoholer med 1-10 karbonatomer, fortrinnsvis 1-6 karbonatomer, ketoner med 3-9 karbonatomer, fortrinnsvis alifatiske ketoner med 3-6 karbonatomer, etere med 2-10 karbonatomer, fortrinnsvis alifatiske etere med 2-6 karbonatomer, og hydrokarboner som kan være alifatiske, cycloalifatiske, alicykliske, aromati-ske eller blandinger derav. Mere foretrukket kan alkohole-ne være metanol, etanol, propanol eller butanoler, ketonene kan være aceton, metyletylketon eller metylisobutylketon, eterene kan være dimetyleter, dietyleter, dibutyleter eller alkoksyalkoksyetere så som etoksypropoksypropanol, og hydrokarbonene kan være petroleum, parafiner, benzen,

toluen eller blandinger av slike, eksempelvis white spirit.

Når granuleringen anvendes for binding av aktive materialer for å gi ønskede former, kan de aktive materialer og bindemidler blandes omhyggelig med væskemediet til å gi en deig som deretter kan formes til granuler ved kjente metoder.

De således dannede granuler kan tørkes og siktes til å gi den krevede partikkelstørrelsesfordeling.

Andre formingsmetoder innbefatter høyskjærblander/granulering, rotering av en fuktig blanding av det aktive materialet, bindemiddelet og det flytende medium i en panne-trommel eller plate, samt rotering av en tørr blanding av det aktive materialet og bindemiddelet, etterfulgt med på-sprøytning av væskemediumet derpå. Deretter blir produktet tørket for å fiksere formen. I de sistnevnte teknikker blir ingen deig produsert, som sådant, men det "grønne" produkt (formen før tørking) som resulterer fra besprøyt-ning med det flytende medium, kan betraktes i henhold til oppfinnelsens omfang som en "deig", som deretter tørkes for å fiksere de dannede former. I henhold til noen av disse teknikker kan en viss form for sikting være nødvendig for å velge den foretrukne partikkelstørrelse.

Når ekstrudering/sfæredannelse anvendes for å gi tette sfærer, har denne teknikk den fordel at det ikke er nødven-dig med noen sikting av de dannede tette sfæriske former.

Det aktive materialet, bindemiddel og det flytende medium blandes omhyggelig til å gi en deig. De spesielle egenskaper for hver av komponentene i blandingen vil variere med de anvendte individuelle komponenters natur og den krevede konsistens i deigen for å muliggjøre ekstrudering og sfæredannelse.

Noen generelle retningslinjer i så henseende kan være nyttige. Eksempelvis hvis utilstrekkelig bindemiddel anvendes, vil trykket som er nødvendig for å ekstrudere blandingen bli for høyt, eller ekstrudatet kan disintegrere i sfæredanneren til et støvet pulver.

Hvis væskenivået er for lavt, vil blandingen være vanskelig å ekstrudere, hvis væskenivået er for høyt, vil dette resultere i klebrighet og agglomerering av blandingen i sfæredanneren.

Deigen blir deretter ekstrudert ved konvensjonelle teknikker. Ekstrudering innbefatter å presse deigen gjennom en egnet åpning for og gi et kontinuerlig legeme med jevnt tverrsnitt. Den eksakte teknikk for å presse deigen og åpningens form vil variere med type ekstruder. Eksempelvis er en type ekstruder som kan anvendes hvori det anvendes en skrue for å mate deigen til en perforert sikt og ekstrudere deigen gjennom disse perforeringer. I en vari-ant av dette system blir deigen matet inn i en roterende trommel i kontakt med en roterende perforert sikt. Andre anordninger som kan anvendes innbefatter en stempeltype ekstruder hvori en bevegelig arm presser deigen mot en perforert sikt. En ytterligere anordning som kan anvendes, er ekstrudering av deigen ved trykket av en ram gjennom en dyse.

Fundamentalt må materialet som skal ekstruderes, være i en plastisk tilstand. Betingelsene kan oppnås ved valg av egnet sammensetning, eller kan oppnås ved anvendelse av varme, spesielt for tilfelle av plaster og metaller. Størrelsen av åpningen vil være bestemt av den endelige størrelse av de ønskede sfærer, og vil normalt være den endelige diameter av det sfæriske produkt. Det vil forstås at partikkelstørrelsen av bestanddelene som danner deigen, må være vesentlig mindre enn størrelsen av åpningen, og partiklene vil ideelt være en diameter som er mindre enn halvparten av diameteren for åpningen. Tilstrekkelig kompaktering bør oppnås under ekstruderingfasen for å sikre en tilstrekkelig "grønn" styrke for ekstrudatet. Imidler-tid bør kompakteringen ikke være så stor at den etterføl-gende sfæredannelse og, når egnet, disintegrering under anvendelse blir hindret.

En sfæredanner består vanligvis av en korrugert skive som roterer rundt en vertikal akse, og skiven er inneholdt i et sylinderisk hus med vertikale vegger langs kanten av skive-ne. Når en ekstrudat faller ned på den spinnende skive, har ekstrudaten en tendens til å bryte opp i mindre stykker og samtidig slynges mot veggene i huset ved hjelp av sen-trifugalkraften. Denne virkning og slepevirkningen av korrugeringene forårsaker at ekstrudatstykkene dannes til sfærer enten ved støt eller ved koalisering med andre stykker til å gi sfærer.

En typisk sfæredanner er en som er solgt av GB Galeva Ltd. Ekstrudatet plasseres på en 20,3 cm skive som roterer, eksempelvis med 100 omdr/min i noen få minutter, og resulterer i et sfærisk bundet produkt. Mengden av ekstrudatet som plasseres på skiven, vil være avhengig av skivens størrelse. For meget eller for lite av ekstrudatet vil ikke gi optimale sfærer. For en skive med diameter på 25 cm så er mengden av ekstrudat som plasseres derpå passende i område 200-1000 g. Dette produkt blir deretter tørket ved en temperatur i område 20-60°C, fortrinnsvis ca. 45°C for å drive av overskuddsvæskekomponentene og etterlate robuste sfærer.

Blandingene som anvendes for å gi tette sfærer av aktive materialer bundet i et bindemiddel, kan også eventuelt innbefatte andre bestanddeler, avhengig av sluttanvendelsen av sfærene. De således fremstilte sfærer er vanligvis hydrofobe, og hvis den aktive bestanddel skal frigis i et vandig miljø, kan passende hjelpemiddel for disintegrering av sfærene in situ anvendes. Naturen for disse eventuelle bestanddelene vil være avhengig av den rolle de er forven-tet å utføre. Eksempelvis kan det være nødvendig for sfæren å disintegrere raskt eller langsomt, eller det kan være nødvendig å forbedre fuktbarheten av disse sfærer, eller på den annen side kan det være ønskelig å oppnå disintegrering ved en svellevirkning. Spesifikk eksempler på slike andre bestanddeler innbefatter "Ac-di-sol" (FMC Corporation) som er en fornettet natriumkarboksymetylcellu-lose, "Tween 81" som er en polyetylensorbitanoleatester, bariumsulfat, kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat. Mengden av slike hjelpemidler vil vanligvis være, som ovenfor angitt, avhengig av den ønskede sluttanvendeIse for de aktive materialer, men vil vanligvis ikke være mer enn 3 0 vektprosent, fortrinnsvis 5-2 0% av tørrstoffinnholdet i

blandingen.

Robuste sfærer kan erholdes under anvendelse av 10-25 vektprosent organofil leire, regnet på vekten av det totale tørrstoffinnhold i blandingen. Disse sfærer vil imidler-tid ikke disintegrere og frigi den aktive bestanddel når de eksponeres mot en vandig omgivelse.

Når andre additiver og disintegreringshjelpemidler tilsettes til blandingen, kan det være nødvendig å justere nivåe-ne for bindemiddelet og væskemedium.

Et trekk ved oppfinnelsen er at selv om det bundne produkt er robust og støvfritt, vil produktet i kontakt med vann være i stand til å disintegrere på en slik måte at binde-middelmaterialet disintegrerer (med eller uten disinte-greringshjelpemiddel som vanligvis tilsettes for å kontrollere dinne integreringshastigheten om ønsket). Dette er spesielt nyttig når det bundne aktive materialet skal frigis, langsomt eller hurtig, etter ønske til det vandige miljø med hvilket det er i kontakt. Et spesielt egnet område hvor dette er nyttig er farmasøytiske blandinger, spesielt pulverblandinger, hvor det aktive materialet, så som medisin, om ønsket kan frigis i fordøyelseskanalen, ved å kontrollere disintegreringshastigheten uten fare for tap av aktivt materiale under lagring av den pulverformige blanding.

Det kan således ses av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det mulig at det aktive materialet kan frigibart bindes med et bindemiddel som er i stand til å frigi det aktive materialet ved kontakt med et vandig miljø.

Produktene ifølge den foreliggende fremgangsmåte finner anvendelse som farmasøytiske doseformer. Mer spesielt kan de tette sfærer fremstilt ved den foreliggende fremgangsmåte ved ekstrudering/sfæredannelse innmåles i en kapsel til å gi en farmasøytisk doseform. De tette sfærer kan også belegges før de innføres i en kapsel for ytterligere å modifisere frigivelsesegenskapene for doseformene. I tillegg kan de tette sfærer kompakteres til tablettform.

Den etterfølgende beskrivelse er basert på ekstrudering/ sfæredannelse av en blekaktivator (2MB4) som derfor anvendes for å vise prinsippene som inngår i den foreliggende fremgangsmåte.

Ved å anvende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det fremstilles sfærer som inneholder opp til 95 vektprosent vannfølsomme aktive materialer bundet i et bindemiddel.

Oppfinnelsen skal ytterligere illustreres under henvisning til de følgende eksempler: Under anvendelse av "2MB4" som et spesifikt eksempel på det aktive materialet, og "Claytone EM" som bindemiddel ble eksemplene i henhold til oppfinnelsen utført. I andre sammenligningsforsøk (ikke i henhold til oppfinnelsen) ble det anvendt bindemidler som ikke var organofile leirer.

For å fremstille deigen ble 200g "2MB4" (aktivt materiale), 30g "Claytone EM" (organofilt bindemiddel) og 25g white spirit blandet omhyggelig i en "Kenwood Chef" mekanisk kjøkkenmaskin i ca. 10 min. ved omgivelsestemperaturen. Den således erholdte deig var ideell for ekstrudering.

Ekstruderingen av deigen ble utført ved å fylle deigen i en ekstruder omfattende en metallsylinder forsynt med et

stempel og en dyse. Metallsylinderen hadde en indre diameter på 1,5 cm og en lengde på 25 cm. Deigen ble innført i denne sylinder (50 g pr. gang) og deretter presset gjennom en 1 mm åpning i dysen. Lengden av dyseåpningen var 2 mm. Kraften som ble anvendt på stempelet for å ekstrudere deigen forble hovedsakelig konstant ved 5000N i hele slag-

lengden ved lOOtnm/min og den anvendte kraft var ca. 5000N. Ekstruderingen ble utført ved omgivelsestemperatur.

Det ovenfor nevnte forsøk ble med hell gjentatt i en kom-mersiell fallmatet ekstruder fremstilt av Alexanderverket (Model DFSC 60).

Ekstrudatet ble deretter innført i en sfæredanner med en diameter på 20,3cm (solgt av GB Glava Ltd.), og rotert med ca. 1000 omdr./min. Etter ca. 5 min. var ekstrudatet omformet til gode sfærer med en diameter i området 500-2000 ^m. De dannede sfærer var tilstrekkelig robuste til å mot-stå kontinuerlig sfæredannelse i minst 10 min. uten å klebe seg sammen eller brytes ned til støvede partikler.

Ved å anvende den ovenfor generelle prosedyre ble det fremstilt sfærer med "Claytone EM" nivåer i område 5-30 vektprosent og med white spirit nivåer justert til å gi de riktige bearbeidingsegenskaper (d.v.s. et glatt ekstrudat og ikke-støvende, ikke-klebende sfærer). I blandinger inneholdende disintegreringsmidler og andre hjelpemidler, ble en tilsvarende prosedyre som den ovenfor nevnte anvendt, idet de tørre bestanddeler først ble forsiktig blandet og de våte bestanddeler, så som white spirit og "Tween 81" ble tilsatt før kraftig blanding i 10 min.

De beste sfærer besto av 200g "2MB4", 30g "Claytone EM" og 25g white spirit.

For å vise virkningen av hjelpemidler for å disintegrere de således dannede sfærer under bruk, ble det fremstilt sfærer på samme måte som beskrevet, men under anvendelse av "2MB4", 9-12 vektprosent "Claytone EM", 10-16 vektprosent av "Ac-di-sol", og opp til 4 vektprosent "Tween 81". Sfærene dannet under anvendelse av den ovenfor gitte sammensetning ble plassert i kaldt springvann og tiden for disintegrering ble målt. Sfærene disintegrerte i løpet av

1-5 min. ved eksponering mot et vandig miljø.

Resultater oppnådd under anvendelse, av forskjellige kombi-nasjoner av komponentene for å fremstille sfærer var muli-ge, og deres sluttvirkning i et vandig miljø er gjengitt i det etterfølgende sammen med fremstillingskommentarer. Fra resultatene er det åpenbart at det er vesentlig å anvende et organofilt bindemiddel for å oppnå de ønskede resultater.

Fremgangsmåten som ovenfor beskrevet ble gjentatt for å vise ekstrudering/sfæredannelse av acetylsalisylsyre som et eksempel på et vannfølsomt materiale. Fremgangsparametrene som ovenfor angitt var i det vesentlige uendrede, eks-truderingskraften ble øket til 20.000N og en lengre sfære-dannelsestid (20 min) var nødvendig.

De beste sfærer besto av 200g acetylsalisylsyre, 30g "Claytone EM" og 25g white spirit.

Ytterligere sfærer ble fremstilt innbefattende 10-16 vektprosent "Ac-di-sol" og 2-5 vektprosent "Tween 81" med 10Og acetylsalisylsyre. Noe mer white spirit (30-35g) var nødvendig.

Disse endringer i den generelle fremgangsmåte ved fremstilling av sfærer av acetylsalisylsyre o.l. vil forstås av fagmannen og kunne tilskrives det aktive materialets natur.

% = vektprosent etter avdampning av oppløsningsmiddelet.

<*> = det aktive materialet ble lett frigitt i vann i løpet 1-2 min.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for å binde aktive materialer, spesielt vannfølsomme materialer, omfattende å danne en deig av en blanding omfattende et farmasøytisk aktivt materiale og et bindemiddel under anvendelse av et ikke-vandig flytende medium, slik som alkoholer, ketoner, etere eller hydrokarboner eller lignende, forme den erholdte deig til ønsket form med etterfølgende tørking, eksempelvis til tette sfærer, karakterisert ved at det som bindemiddel anvendes en organofil leire svellbar og/eller dispergerbar i organiske oppløsningsmidler.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det aktive materiale i det vesentlige er uoppløselig og/eller delvis oppløselig i det flytende medium og ikke reaktivt med dette.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den organofile leire er bentonittleire.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den organofile leire er bentonittleire inneholdende 40 vekt% av et dimetylditalg kvaternært ammoniumsalt.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en bindemiddelmengde mindre enn 50 vekt% regnet på den totale blanding omfattende det aktive materiale og bindemidlet.