NO903035L - Elektroder for galvaniske primaer- og sekundaerelementer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår elektroder for galvaniske elementer, spesielt elektrokjemiske akkumulatorer, som består av en positiv, henholdsvis negativ aktiv masse og et materiale som hærer denne massen. Vanlige bærermaterialer ved akkumulatorer er metalliske gittere av forskjellige utforminger. Ved nyere utvikling kan for eksempel et hardbligitter erstattes av et blypåført gitter av kobber. Ved hjelp av denne og lignende tiltak, som for eksempel Innlegging av ledende fiber i den aktive massen, kan det tilveiebringes fremskritt med hensyn til effektvekten, men som tidligere er ønsket åpent å kunne forbedre ytterligere effektkarakteristikken til galvaniske primær- og sekundærelementer. En oppgave til foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe effektøkende galvaniske elementer, fortrinnsvis sekundærelementer med liten vekt.

Ifølge oppfinnelsen løses dette ved at elektrodene for galvaniske elementer består av et tredimensjonalt deformert, formstabilt, ledbart nettmateriale på basis av tekstilmaterialet, fortrinnsvis dyptøybart, henholdsvis forsynt med harpiks og som består av aktiv masse, idet den aktive massen gjennomtrenges rommessig skjelettlignende av elektriske ledbare nettmaterialer.

Uttrykket "deformert" beskriver ved foreliggende oppfinnelse den tredimensjonale geometriske formen til nettmaterialet. Det betyr ikke at materialet er blitt fremstilt ved en deformeringsprosess.

Et nettmateriale, som imidlertid ikke er elektrisk ledende, men som med hensyn til sin geometri tilsvarer elektroden ifølge foreliggende oppfinnelse, som inneholder nettmateriale, er kjent fra EPA 15 82 34. Det vesentlige trekket er et rommessig nett med staver, knutepunkter og hulrom slik at det kan gjennomtrenges av andre stoffer, som for eksempel den aktive elektrodemassen. Den elektriske ledeevnen til nettmaterialet anvendt ifølge foreliggende oppfinnelse, kan tilveiebringes ved kjemo-galvanisk metalilsering, ved innarbeidelse av metalltråder i tekstilbaseflaten eller ved tilførsel av metallflokker eller andre elektrisk ledende fyllstoffer til hardpiksen som eventuelt inneholder nettmateriale og stabiliserer dette.

De åpne maskene til den filigranlignende nettstrukturen til det elektrisk ledende nettmaterialet ifølge oppfinnelsen er et karakteristisk geometrisk trekk ved dette materialet. De karakteristiske geometriske trekkene dannes for eksempel av maskene til et flateformet tekstilmateriale, som er tøyd ved dyptrekning, av for eksempel et ved tøybare vevtråder fiksert kryssvevnad, en raschelvare eller en vevnad, men fortrinnsvis en maskevare. Det blir som basismateriale anvendt som nettmateriale ifølge oppfinnelsen en kryssvevnad ved hvilken filamentbunter krysser hverandre tilnærmet i en vinkel fra 5 til 30<*>eller det anvendes en vev som gjør det nødvendig at det flateformede tekstilmaterialet består av fibre eller i det minste inneholder en virksom andel av slike, som i seg selv har en relativt høy tøybarhet, som kan være reversibel eller ikke reversibel for at det tilveiebringes en tilstrekkelig dyptøybarhet av materialet. Fibermaterialet med høy ikke reverserbar tøybarhet består for eksempel av delorienterte filamenter, som fremstilles ved spinning med relativt høy spinnavtrekkshastighet. Stort sett uavhengig av tøybarheten til fibermaterialet er dyptrekkevnen til maskinvaren. Det er derfor foretrukket som basis for fremstilling av elektrisk ledbare nettmaterialer ifølge oppfinnelsen å anvende en maskinvare. Fibermaterialet til det flateformede tekstilmaterialet er i prinsippet av underordnet betydning. Det velges imidlertid slik at det er tilstrekkelig på optimal måte for de tiltenkte anvendelsesformål. Mens de fysikalske egenskapene til naturfibrene kun kan påvirkes innenfor begrensede rammer, kan de fysikalske egenskapene til den syntetiske fiberen tilpasses optimalt til ønskede anvendelsesformål. Det er derfor spesielt foretrukket å anvende for fremstilling av elektrisk ledbare nettmaterialer syntetiske fibermaterialer, som for eksempel polyamider, polyakrylnitrller, polyolefinfibre, fortrinnsvis polyestermaterialer. Spesielt foretrukket er her slike typer som har en spesielt høy mekanisk fasthet. Eksempel på slike fibermaterialer er handelsproduktet TREVIRA høyfast eller også endegruppelukket polyestermateriale, som er spesielt motstandsdyktig mot kjemiske påvirkninger. De tredimensjonalt deformerte, elektrisk ledende nettmaterialene er fortrinnsvis og spesielt når de består av fibermateriale med reversibelt tøybarhet, forstabilisert ved hjelp av en harpiksimpregnering av tekstilmateriale med en termoplastisk eller duroplastisk harpiks.

Ved anvendelse av et relativt lavt mykgjørende, delorientert fibermateriale kan en spesiell harpiksimpregnering utelates da det termoplastiske filamentmaterialet selv overtar funksjonen til en termoplastisk harpiks. Ifølge dette er under formstabilisering ved hjelp av en termoplast ifølge oppfinnelsen å forstå også den formstabiliseringen som foregår ved mykgjøring av termoplastisk filament til det deformerte flateformede tekstilmaterialet.

Ved anvendelse av et reversibelt deformerbart fibermateriale for fremstilling av nettmaterialet ved dyptrekking eller ved fremstilling av et materiale ved andre fremgangsmåter enn dyptrekking, for eksempel ved hjelp av spesielle levemetoder, kan likeledes utelates en harpikspåføring med et termoplastisk eller duroplastisk harpiks, da den påfølgende metallisering gir en stabilisering av nettstrukturen.

Den i nettmaterialet eventuelt inneholdende forstabillserende harpiks kan stamme fra forskjellige termoplastiske eller duroplastiske harplksgrupper dersom deres mekaniske egen-skaper tillater formstabiliseringen av nettmaterialet ifølge oppfinnelsen. Eksempel på egnede termoplastiske harpikser er polyakrylat eller polyvinylklorid, foretrukkede harpikser er imidlertid duroplast som melamin- og spesielt fenolharpiks.

Harpiksmengden i det tredimensjonalt deformerte nettmaterialet er avstemt med vekten til tekstilmaterialet slik at ved dyptekking av det flateformede tekstilmaterialet åpnes maskene til et filigrant nett. Egnet påføringsmengde med harpiks ligger i området på fra 50 til 500, fortrinnsvis 100 til 300 g harpiks/m<2>til det ikke strukkede tekstilmaterialet. Innenfor dette angitte området blir harpiksmengden tilpasset kvadratmetervekten til det dyptrykktrekkbare tekstilmaterialet. Således blir ved anvendelse av et tungt tekstilmateriale arbeidet innenfor den øvre halvdel av det angitte området, ved lettere tekstilmateriale 1 den nedre halvdelen. Det avgjørende kriteriet er, som ovenfor angitt, betinget av at dyptrekkforløpet åpner maskene til tekstilmaterialet til et nettverk.

Det tredimensjonalt formede nettmaterialet har flere deformeringer som strekker seg i minst en retning, som har en komponent loddrett i forhold til det opprinnelige plane til tekstilflatestrukturen, av hvilken nettmaterialet ifølge oppfinnelsen fremstilles.

En spesiell utførelsesform for anvendelse av skjelettmateri-alet for fremstilling av elektroder, har nettmaterialet på en baslsflate regelmessig anordning av et antall forhøyninger. I en ytterligere utførelsesform har nettmeterialet på planet til den opprinnelige basisflaten regelmessig anordning av et antall forhøyninger og fordypninger. Forhøyningene og fordypningene kan ha skålform med runde eller kantede basisflater eller for eksempel i form av steg. Forhøyningene og fordypningene kan også ha andre former, for eksempel form av en kjegle eller en avkuttet kjegle, pyramider eller avkuttede pyramider med forskjellige mangekantede basiser, sylindere, prismer, sfæriske segmenter o.s.v. og spesielt foretrukket er også at toppunktet, henholdsvis toppflatene til forhøyningene ligger alle i et plan og er parallelle med basisflaten, noe som også kan være hensiktsmessig for fordypningene.

Det er videre en fordel når antall, størrelse, form og rommessige anordninger av deformeringene pr. flateenhet til flåtestrukturen velges slik at det regnemessige produktet av størrelse etter deformeringen i gjenværende flate til opprinnelig plan og størrelsen av platåflåtene til forhøy-ningen eller produktet av størrelsen på platåflatene til forhøyningene og bunnflatene til fordypningene er størst mulig.

Videre er det fordelaktig når antall, størrelse, form og rommessig anordning av deformeringen pr. flateenhet av flateområdet velges slik at for de forskjellige porøsiteter eller annen konsistens av den aktive massen, som skal anvendes i de enkelte tilfellene, gir et optimalt masse-vedheft.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningen, hvor:

Figur 1 viser skjematisk et avsnitt av et materiale.

Figur 2 viser en forstørrelse av detalj på figur 1.

På figur 1 er vist et avsnitt av et nettmateriale, hvor det på en basisflate 4 er anbragt et antall hatteformede forhøyninger 5.

Figur 2 viser skjematisk en forstørrelse av den hatteformede deformeringen og viser tydelig de i området av deformeringen opptredende utvidelser av maskestrukturen til tekstilmaterialet .

Nettmaterialet som anvendes ifølge oppfinnelsen kan naturligvis også ha andre tredimensjonale deformeringer. Det er også mulig at ved det tredimensjonalt deformerte nettmaterialet blir flaten til det opprinnelige tekstilmaterialet ikke opprettholdt, som for eksempel ved dyptrekking av materialet ved hjelp av stempel fra begge sidene av tekstilflaten, slik at det opptrer i materialet potteformede eller hatteformede utforminger avvekslende nedover og oppover eller når den opprinnelige tekstilflaten trekkes ut ved hjelp av et antall smale seg i begge lengderetninger strekkende stempel fra begge sidene til en sikksakkflate og som stabiliseres i denne formen.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåten for fremstilling av det i elektroden ifølge oppfinnelsen inneholdende nettmateriale ved dyptrekking av et dyptrekkbart, flateformet tekstilmateriale utgjør en spesiell fordelaktig mulighet for utførelse av foreliggende oppfinnelse.

For fremstilling av nettmateriale kan naturligvis også anvendes andre formgivningsmetoder, for eksempel en spesiell vevemetode som er egnet for å fremstille et eventuelt harpiksstabilisert tekstilmateriale, som deformeres rommessig som ovenfor beskrevet og som har den karakteristiske åpen-maskede nettstruktur frembringbar ved dyptrekking av nettmaterialet.

Den elektriske ledeevnen til nettmaterialet kan således tilveiebringes på forskjellige måter. Således kan ved fremstilling av nettmaterialet begynne med et flateformet tekstilmateriale, hvis tråder er metalltråder. I avhengighet av ønsket ledeevne, kan de respektive tråder eller garn inneholde opptil 50 vekt-#, fortrinnsvis 1-10 vekt-& fleksibelt metallfilament, som for eksempel fineste kobber-tråder .

En ytterligere mulighet for å tilveiebringe elektrisk ledeevne til nettmaterialet er å blande 1 det stabiliserende harpikset et elektrisk ledende fyllstoff, som for eksempel metallpulver, metallfibere eller også for eksempel grafitt. Andelen av elektrisk ledende fyllstoff i harpiksen er kun begrenset oppover av den betingelsen at det fylte harpikset må sikre en tilstrekkelig gjennomgang av tekstiltrådene og stabilisering av nettstrukturen og porøsiteten til nettstrukturen må opprettholdes.

Optimale resultater med hensyn til ledeevnen tilveiebringes ved en metallisering av overflaten til nettmaterialet. Nettmaterialet med metalliserte overflater er da fortrinnsvis inneholdt i elektroden ifølge foreliggende oppfinnelse.

Den elektrisk ledende overflaten til det metalliserte nettmaterialet består av et på det eventuelt harplksforsynte tekstilmaterialet fast heftende tynt metallovertrekk. Tykkelsen på metallovertrekket utgjør 5 til 300, fortrinnsvis 20 til 100 pm.

Fortrinnsvis dannes metallovertrekket til nettmaterialet av metallet, som har i den elektrokjemiske spenningsrekken, i forhold til hydrogen, et normalt potensial på -1,3 til +1,6 V, fortrinnsvis -0,8 til +1,6 V.

Det elektrisk ledende metallovertrekket til nettmaterialet ifølge oppfinnelsen kan være av et sjikt eller flere sjikt, således kan for eksempel det være påført et svært tynt edelmetallsjikt på et første metallsjikt av kobber, eller det kan påføres et sterkere sjikt av andre metaller, for eksempel av sølv, bly, tinn, gull, platinmetall på et relativt tynt sjikt av kobber eller nikkel.

Et elektrisk ledende metallovertrekk kan også bestå av en blanding av forskjellige metaller, fortrinnsvis slike som danner en legering med hverandre.

Foretrukket for det første sjiktet av metallisk overtrekk er fortrinnsvis kobber, nikkel, sølv, gull eller platinmetall, idet det kan anvendes spesielt gull eller platinmetall som dekksjikt på et grunns;] ikt av et av de tidligere nevnte metaller, fortrinnsvis av kobber eller nikkel. Fortrinnsvis er det da umiddelbart på polymermaterialet til nettmaterialet et relativt tynt metallsjikt av gull, nikkel og spesielt av kobber, på hvilket da påføres ytterligere sterke sjikt til en eller flere andre metaller, idet det ved blyakkumulatoren består ytterligere sjikt fortrinnsvis av bly, tinn eller bly/tinn.

En mulighet for fremstilling av tredimensjonalt deformert elektrisk ledende lettmateriale består deri at det flateformede, dyptrekkbare tekstilmaterialer, i hvilket er tråder, henholdsvis metallfilamenter, fortrinnsvis maskinvaren, impregneres med en harpiks eventuelt fylt med et elektrisk ledende fyllmiddel, og som er egnet for mekanisk stabilisering av deformeringen. Anvendelsen av harpiks på tekstilmaterialet kan påføres på vanlig måte ved påstrykning, børsting, silketrykk, plettien eller fortrinnsvis ved dypping. Den med harpiks påførte vev blir ved hjelp av et skvisvalsepar skviset til ønsket harpiksopptak.

Termoplastisk harpiks påføres for impregneringsforløpet fortrinnsvis i form av en løsning eller fortrinnsvis ved emulsjon. Varmeherdbart harpiks (duroplast) anvendes fortrinnsvis i den form som det finnes i handelen som høykonsentrert vanndig løsning eller dispersjon.

Etter nevnte mellomtørking av det harpiksimpregnerte tekstilmaterialet blir det utsatt for dyptrekningsprosessen ved forhøyet temperatur. Temperaturen til dyptrekningen velges slik at termoplastisk harpiks kan påsmeltes og derved kan trådene trenge fullstendig gjennom nettstrukturen. Det samme gjelder for duroplast, hvor temperaturen for dyp-trekkinnretning innstilles slik at duroplastens flytområde nås. Etter smelting av harpiksen blir temperaturen til dyptrekkinnretningen regulert slik at impregneringsharpiksen kan herdes. Ved anvendelse av termoplast reduseres temperaturen under termoplastens smeltepunkt. Ved duroplast kan temperaturen til dyptrekklnnretningen som regel forbli uendret, da utherdlngen av duroplast også foregår ved forhøyet temperatur. Dyptrekklnnretningen holdes lukket inntil den stabiliserende harpiksen er fullstendig herdet og den ved dyptrekking tilveiebragte struktur av fibermaterialet forblir stabil.

Etter fremstillingen av det tredimensjonalt deformerte nettmaterialet foregår overflatemetalliseringen av dette. Materialet blir på i og for seg kjent måte forberedt for den egentlige metalliseringen ved aktivering av materialet med en oppløsning inneholdende en edelmetallione eller ved hjelp av en edelmetallkolloid, eventuelt en derpå såkalt aksela-sjonsbehandling i en vanndig syre, for eksempel bor-flu-orhydrogensyre, svovel-, salt- eller oksalsyre. Deretter foregår avsklllingen av et metallovertrekk, for eksempel et kobber-, nikkel- eller gullovertrekk på det på ovenfor nevnte måte forbehandlet nettmateriale. Metallutskillingen foregår ved behandling av det på forhånd klargjorte nettmaterialet med en vanndig oppløsning inneholdende de angjeldende metallioner og et reduksjonsmiddel, i praksis anvendes oftest formaldehyd, en hypofosfit eller et alkaliboranat.

Til slutt kan etter ønske avsettes elektrolyttisk på i og for seg kjent måte på det kjemisk avsatte metallsjiktet et ytterligere sjikt av samme eller et annet metall.

I spesielle tilfeller, når det stilles spesielle eller høye krav til vedheften til metallovertrekket på kunststoff-overflaten til nettrådene, er det hensiktsmessig å forberede nettmaterialet før aktiveringen ved behandling med et kildemlddel for eksempel aceton, etylenacetat, triklor-aceton eller trikloreddiksyre og beiset med en vanndig, vanligvis 300 til 900 g/l kromsyre og eventuelt svovelsyre- inneholdende oppløsning. Det er spesielt overraskende at man som regel kan utelate denne kilde-beisebehandlingen ved metallisering av nettmaterialet. •

Fortrinnsvis foretas en grunndig overflaterengjøring før aktiveringen (ympingen) av nettmaterialet. Dette kan for eksempel foretas ved hjelp av en behandling med en vanndig alkalisk tensidoppløsning, for eksempel med et såkalt kondisjoneringsmiddel, som er vanlig i handelen. Som spesielt hensiktsmessig har vist seg en rengjøringsbehandling i et varmt (40 - 70"C) vannbad under påvirkning av ultralyd. Anvendelse av avionisert vann anbefales spesielt i dette tilfelle.

Metalliseringen av nettmaterialet kan foregå til den ønskede tykkelse av metallovertrekket utelukkende ved den ovenfor beskrevne kjemisk metallavsetningen. Tykkelsen på metallsjiktet er da avhengig av nettmaterialets væretid i me-talliserlngsbadet. Som regel kan pr. time avsettes ca. 2 -

6 pm metallfilm.

Foretrukket er den kjemiske tilveiebringelsen av en metallfilm av kobber eller nikkel i en tykkelse på 0,5 til 2 pm og deretter elektrolyttisk metallisering, for eksmpel med krom, kobber, nikkel, bly, bly/tinn, tinn, gull eller et platinmetall, fortrinnsvis med kobber, nikkel, bly, tinn til en bly/tinnblanding eller gull med inntil en tykkelse av metallovertrekket opptil 300 pm, fortrinnsvis 50 til 100 pm.

Spesielt foretrukket er ved kombinerte kjemisk og elektrolyttisk metallisering den kjemiske avsetningen av en kobberfilm da denne er svært duktil og har en overflate som er lett å aktivere.

For å fremstille elektroden ifølge oppfinnelsen blir den aktive massen bragt inn 1 skjellettet til nettmaterialet. For dette formål har samtlige masser som kan fremstilles med en pasta, henholdsvis salvelignende konsistens. Ved fremstilling av elektroder for blyakkumulatorer kan arbeides spesielt med en basismasse med tetthet 3 til 5,7 g/ml. Pastaen kan her enten bli påført for hånd eller maskinelt. For å forbedre massefordelingen, er det mulig å anvende ultralyd for å gjøre massen forbigående flytende.

Spesielt ved tette nett er det en fordel med dobbeltsidig pastapåføring for å tilveiebringe en fullstendig omhylling av alle nettdelene. Videre kan det tilveiebringes en fullstendig omhylling av et tett nett ved anvendelse av tynt-flytende blanding og påfølgende avpressing med et sugende fluormaterlale, som senere anvendes i den ferdige cellen som syrereservoar.

Ved oppbygning av elektroden ifølge oppfinnelsen tilveiebringes at den får en liten vekt, en høyere effekt og en høyere mekanisk fasthet. Den ubetydelige vekten i forhold til kjente utførelse, oppstår ved at det ledende nettmaterialet som bæremateriale består hovedsaklig av syntetiske tråder av harpiks i motsetning til et tynt sjikt av metall. Ved den foretrukne utførelsesformen er trådmaterialet av polyester med en spesifikk vekt lik ca. 1,4 g/cm<3>og harpiksen som anvendes har en tetthet på ca. 1,4 g/cm<3>. Bly har derimot en spesifikk vekt på 11,3 g/cm<3>og et blygitter som bærer for aktiv masse ved for eksempel et startbatteri har en vekt på 90 gram. Består bæreren for den aktive massen av ovenfor beskrevne nettmateriale, så kan et 88 Ah startbatteri bil fra en til to kilogram lettere ved vektinn-sparingen.

Ved et startbatteri er starteffekten, d.v.s. høystrømut-ladningsevnen til batteriet av avgjørende betydning. For denne effekten er den indre motstand til batteriet av avgjørende betydning, som igjen er avhengig av platetyk-kelsen, som under anvendelse av nettmaterialet ikke lenger er underlagt den støpetekniske begrensningen til de tidligere anvendte gittere. Da den aktive massen til filigram-strukturen i nettverket dessuten gjennomtrenges skjellett-llgnende, foreligger en forbedret tverrstrømfordeling og dermed en bedre masseutnyttelse.

Ved dette reduserte spenningsfallet 1 cellen, avtar også det uønskede varmeutvlkllngstapet. Dette er svært gunstig for batteriets levetid.

Totalt medfører anvendelsen av ledende kunststoffnettmateri-aler en større energitetthet i forhold til vekten i forhold til tidligere kjente oppbygninger av for eksempel bly/syre-Ni/Cd- eller Ni/Fe-celler.

I forhold til konvensjonelle elektrodeplater har slike av nettmateriale også den fordelen at de har en større mekanisk stabilitet. På grunn av sin struktur, bærer nettmaterialet ikke bare den aktive massen, men er også gjennomtrengt rommessig av denne som et skjellett og armert på denne måten og stabilisert mot slag- og støtbelastning. Dette reduserer igjen faren for at den aktive massen faller av bæreren og samler seg som slam på bunnen av batteriet og dermed reduserer batteriets effekt eller gjør det ubrukbart.

Claims (9)

1. Elektrode for galvaniske primær- eller sekundærelementer av en bærer og en aktiv masse, karakterisert ved at bæreren er et elektrisk ledende nettmateriale, som gjennomtrenger den aktive massen skjellettlignende.

2. Elektrode ifølge krav 1, karakterisert ved at bærematerialet består av en deformert tekstil-flate, som danner en åpen nettstruktur, idet nettstrukturen er formstabilisert og elektrisk ledende gjort med en termo-eller duroplast.

3. Elektrode, især negativ elektrode for akkumulatorer, fortrinnsvis blyakkumulatorer, bestående av en gitterplate, som tjener som bærer for aktiv masse og for strømtilførsel og strømbortføring, ifølge krav 1, karakterisert ved at gitterplaten er utformet som kunststoffnett, som består fortrinnsvis av kunststrofftråder overtrukket med et godt ledende, tynt metallsjikt, fortrinnsvis kobber og som tilveiebringes ved dyptrekking for dannelse av en tredimen-sjonal struktur med fortrinnsvis over side flater fordelte utbulede fordypninger og/eller forhøyninger (5), i hvilke områder avstanden mellom kunststofftrådene er forstørret og at kunststoffnettet er overtrukket med minst et ytterligere sjikt av en bly- tinnlegering eller av bly.

4. Elektrode ifølge krav 3, karakterisert ved at det ytterligere sjiktet består av en bly-tinnlegering med fortrinnsvis 20 til 90* bly, især 80 til 90* bly (rest tinn), som fortrinnsvis har en tykkelse fra 5 til 20 pm.

5 . Elektrode Ifølge krav 3, karakterisert ved at det godt ledende metallsjiktet er påført et blysjlkt med en tykkelse på fortrinnsvis 30 til 70 pm, især 40 til 60 pm, fortrinnsvis tilnærmet 50 pm.

6. Elektrode ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det ytterligere sjiktet påføres ved dykking i et smeltebad med overtrekksmetall.

7. Elektrode ifølge krav 6, karakterisert ved at dykktiden, i løpet av hvilken nettet befinner seg i smeltebadet, er så kort at smeltepunktet til kunst-stof fmaterialet, av hvilket kunststoffnettet består, ikke overskrides.

8. Elektrode ifølge krav 7, karakterisert ved at temperaturen til smeltebadet er 500 til 600°K og at dykktiden utgjør 1 til 4 sekunder, fortrinnsvis 1 til 2 sekunder.

9. Elektrode ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at all metallisering av kunststoffnettet gjennomføres fortrinnsvis etter formgivnings-prosessen, som utføres ved dypteking.