NO885608L - Fremgangsmaate for aa lage negative bilder paa et lysfoelsomtelement. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår bildereproduksjonssystemer for hvilke et lag av fotoherdbart materiale anvendes for å modulere vedhengningen av bildeutlesningsmateriale. Nærmere bestemt angår den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte hvorved et fotoherdbart element av positiv type kan anvendes for å oppnå

et negativt eller et positivt bilde, såvel som lysfølsomme elementer som er spesielt egnet for anvendelse for slike fremgangsmåter.

Oppfinnelsens bakgrunn

Innen teknikkens stand beskrives forskjellige bilde-reproduks jonssystemer og fremgangsmåter hvor fotoherdbare materialer anvendes for å danne positive eller negative flerfarvede bilder, rOS,patent nr. 3 649 268 i navn av den foreliggende patentsøker beskrives en positivt-arbeidende bildereproduksjons-prosess for hvilken et lag av fotoherdbart materiale på et gjennomsiktig fjernbart støtteunderlag anvvendes. Prosessen omfatter laminering av det fotoherdbare lag til en egnet mottager, bildevis eksponering for aktinisk stråling av laget gjennom underlaget for derved å øke de'eksponerte områders klebetemperatur, fjerning av underlaget fra laget og bestøving av overflaten med et farvet materiale som selektivt fester seg til de ueksponerte områder av laget ved fremkalling av bildet. Ved gjentagelse av laminerings-, eksponerings-, fjernings- og bestøvningstrinnet i rekkefølge med forskjellige farvesepara-sjonsregistreringer og tilsvarende tonere fåes et flerfarvet bilde. Denne type av lysfølsomt element som produserer et positivt bilde av den anvendte fotografiske transparent betegnes også som en film av "positiv type".

US patent 3 060 024 angår en positivt arbeidende varmebildéoverføringsprosess for hvilken et fotopolymeriserbart lag anvendes. Det fotopolymeriserbare lag blir bildevis eksponert, oppvarmet til klebetemperaturen for de ueksponerte eller undereksponerte bildeområder og bestøvet med en partikkelformig toner slik at denne selektivt henger fast på de klebrige bildeområder. Det bildevis tonede fotopolymeriserbare lag blir-deretter bragt i kontakt med en mottager, oppvarmet til over- føringstemperaturen, utsatt for trykk og, mens det fremdeles er varmt, separert, hvorved tonerpartiklene og det underliggende fotopolymeriserbare materiale blir overført til mottageren slik at det fås et positivt eller duplikatbilde av den anvendte transparent. Bestøvnings- og varmeoverføringstrinnene kan gjentas for å produsere flere kopier med suksessiv bildedegra-dering.

Negativt arbeidende reproduksjonssystemer for hvilke et ved hjelp av lys klebriggjørende lag for fremstilling av et bilde anvendes er også kjente. For eksempel er i US patent 4 243 741 anvisning gitt på et negativt tonbart materiale som inneholder en kombinasjon av minst én dihydropyridinforbindelse og minst én bisimidazolforbindelse. Dannelsen av et bilde er basert på den fotokjemiske dissosiasjon av bisimidazoler under dannelse av klebrige spaltningsprodukter med lav molekylvekt. For å oppnå tilfredsstillende bildekvalitet er det imidlertid nødvendig å hindre rekombinasjon av spaltningsproduktene.

Dette kan gjøres ved å minske lagenes viskositet ved hjelp av intern eller ekstern plastifisering, hvorved spaltningsproduk-tenes mobilitet i laget øker. Slike lag er imidlertid til-bøyelige til å bli flekket, og diffusjon eller fordampning av mykningsmidlene fra lagene kan føre til dårlig lagringsstabili-tet, varierbare sensitometriske egenskaper og varierbar toning.

Et negativt tonbart reproduksjonsmateriale for hvilke lysfølsomme diazoniumsalter anvendes som danner hygroskopiske spaltningsprodukter, er kjent fra US patent 4 273 842. Spaltningsproduktene ble klebrige og tonbare ved absorpsjon av vann. For å oppnå jevn toning må imidlertid eksponering og toning utføres under nøyaktig regulerte fuktighetsbetingelser. I tillegg er disse lag tilbøyelige til for sterk klebrighet, og diazoniumsaltene må være tilstede i krystallinsk form i det minste på lagets overflate. Hvis ikke vil laget bli klebrig selv før eksponering. Dette fører til dårlig differensiering mellom eksponerte og ueksponerte områder såvel som tåkedannelse og punktdannelse.

I US patent 4 604 340 er det gitt anvisning på et annet negativt tonbart bildedannelsessystem. Det lysfølsomme element i dette system er en 4-(2<1->nitrofenyl)-1,4-dihydro pyridinforbindelse som blir klebrig og tonbar ved eksponering for lys. Eksponerings- og toningstrinnene kan gjentas flere ganger etter behov under anvendelse av forskjellige bilder for eksponering og forskjellige pulver for toning. US patent 4 698 293 gir på den annen side anvisning på et positivt tonbart bilde-reproduks jonssystem for hvilket et lysfølsomt lag anvendes som inneholder minst ett 1,4-dihydropyridin. Det lysfølsomme lag blir bildevis eksponert, behandlet med en sterk syre, diffust ettereksponert for å frembringe klebrige områder og deretter tonet med en partikkelformig toner.

I US patenter 4 247 619 og 4 174 216 i navn av den foreliggende patentsøker er et negativt arbeidende lysfølsomt toningsbart element i flere lag og fremgangsmåten for bilde-reproduksjon under anvendelse av dette beskrevet. Dette element omfatter et dekkark, et lysvedhengende lag, et klebrig, ikke-lysfølsomt, sammenfallende lag som er reseptivt overfor farvemiddel eller partikkelformig materiale for slike anvendel-ser som farveprøvebilder, og eventuelt et arkunderlag. Bilde-reproduks jonsprosessen omfatter (a) bildevis eksponering av det lysfølsomme flerlags element for aktinisk stråling, (b) fjerning av dekkarket fra elementet med de eksponerte områder av det fotoherdbare lag hengende fast på dekkarket, mens de ueksponerte områder av det nevnte lysvedhengende lag holder seg på plass på det tilstøtende lag, og (c) toning ved innleiring av farvemiddel eller partikkelformet materiale i de områder av det tilstøtende lag som blir avdekket når det overliggende lysvedhengende lag fjernes.

En fremgangsmåte for å fremstille det ovenfor beskrevne lysfølsomme flerlags element er først å belegge det fotovedhengende lag på dekkarket, tørking og deretter oppløs-ningsmiddelbelegning av det tilstøtende lag på det tørkede lysvedhengende lag. Etter tørking av dette lag kan elementet lamineres til et underlag. Et problem med denne fremgangsmåte er at oppløsningsmidlet anvendt for å belegge det tilstøtende lag må velges omhyggelig slik at det ikke utøver en skadelig virkning på det lysvedhengende lag. En annen produksjons-metode innbefatter belegning av det lysvedhengende lag på dekkarket og det tilstøtende lag på laget. Etter tørking blir det lysvedhengende lag og det tilstøtende lag laminert sammen under trykk ved værelsetemperatur eller ved forhøyede temperaturer. En tredje metode innbefatter ekstruderingsbelegning av det lysvedhengende lag og tilstøtende lag samtidig og i denne rekkefølge på dekkarket, for deretter å laminere underlaget til det tilstøtende lags ytre overflate.

De ovenfor beskrevne produksjonsprosesser er kostbare fordi de innbefatter belegning av to adskilte lag. Dessuten er bildereproduksjonsprosessen utsatt for operatørbevirket variasjon fordi den er basert på forandring av balansen i vedheng-ningskreftene mellom lagene for et flerlagselement ved eksponering for aktinisk stråling.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det mulig lett å produsere film av "positiv type", som omfatter et underlag, et fotoherdbart lag og, eventuelt, et gjennomsiktig dekkart, for anvendelse for fremstilling av et positivt eller et negativt bilde.

Kortfattet oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et bilde på et lysfølsomt element, omfattende et fotoherdbart tonbart lag på et underlag, omfattende de trinn at

A) et lysfølsomt element tilveiebringes hvori det ueksponerte, fotoherdbare lag er klebrig og toningsbart ved temperaturer innen et på forhånd valgt område, T^- T^ r innen hvilket temperaturområde det eksponerte fotoherdbare lag ikke er klebrig, og hvor det eksponerte fotoherdbare lag kan gjøres klebrig på ny ved oppvarming til en temperatur over , B) eksponering av det fotoherdbare lag bildevis for aktinisk stråling for å produsere bildevis klebrige og komplementært uklebrige bildeområder, C) påføring ved en temperatur innen området T-^-T2 av et første toningsmateriale som henger selektivt fast på de klebrige bildeområder, og D) fjerning av det første toningsmateriale fra de ikke-klebrige bildeområder,

karakterisert ved^^^vv;^^. ,

a) et første toningsmateriale påføres i det ovenstående trinn C) som gjør at de klebrige bildeområder blir

uklebrige i det minste opp til en temperatur T-. som er høyere enn T^ f b) de eksponerte bildeområder gjøres på ny klebrige ved oppvarming til en temperatur som er høyere enn ,

men lavere enn ,

c) ved en temperatur innen det nevnte område T2_T^påføres et annet kontrasterende toningsmateriale

som henger selektivt fast på de på ny klebriggjorte eksponerte bildeområder, og d) det annet toningsmateriale fjernes fra de ikke-klebrige bildeområder.

Oppfinnelsen angår ytterligere en fremgangsmåte for fremstilling av et negativt eller reversert bilde på et lysføl-somt element, som beskrevet ovenfor, hvor det første toningsmateriale påført i trinn C) er klart eller ufarvet. Disse elementer er spesielt nyttige for en fremgangsmåte for fremstilling av negative flerlags, flerfarvede bilder.

Detaljert e beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en tørrprosess hvorved et lysfølsomt element av positiv type kan anvendes for fremstilling av et bilde som er positivt eller negativt med hensyn til den anvendte fotografiske transparent. Med tørr-prosess er ment en prosess hvor ingen væsker behøver å bli anvendt. For prosessen anvendes et lysfølsomt element av "positiv type" som omfatter et fotoherdbart lag på et underlag med eventuelt et gjennomsiktig dekkark over det fotoherdbare lag. Det fotoherdbare lag kan lages slik at det etter ønske blir klebrig eller uklebrig ved omgivelsestemperaturer.

Den fremgangsmåte ved hjelp av hvilken et slikt element kan anvendes for fremstilling av et positivt bilde er velkjent innen teknikker:.^stand .og innbefatter en bildevis eksponering, etterfulgt av en enkelt påføring av toningsmateriale under slike betingelser som skiller mellom klebrige, ueksponerte bildeområder og uklebrige, eksponerte bildeområder. Det fremsettes imidlertid i teknikkens stand ingen veiledning angående hvorledes et negativt bilde kan fremstilles på et slikt element av positiv type.

Ved den foreliggende fremgangsmåte er det mulig lett

å produsere et element av positiv type for anvendelse for fremstilling av et negativt bilde. Ved fremgangsmåten anvendes to adskilte påføringer av kontrasterende toningsmaterialer. Hver påføring av toningsmateriale må dessuten utføres ved en forskjellig temperatur. Det fotoherdbare materiale ifølge oppfinnelsen må settes slik sammen at det finnes et temperaturområde, T2.~T2'i-nnenfor hvilket de ueksponerte bildeområder er klebrige og toningsbare, men de eksponerte bildeområder er uklebrige. Denne bildevise klebrig-/uklebrig-forskjell danner et latent bilde som kan fremkalles ved en første påføring av toningsmateriale ved en temperatur innen det nevnte temperaturområde T2__T2' Det er imidlertid dessuten nødvendig i henhold til oppfinnelsen at de eksponerte lysherdede bildeområder kan gjøres klebrige på ny ved oppvarming til en praktisk forhøyet temperatur over T ? som er under myknings-, rynkedannelses-eller deformasjonstemperaturen for underlaget eller reseptoren eller den temperatur ved hvilken for sterk mykning, flytende-gjøring eller flyting av det fotoherdbare materiale finner sted. Det første toningsmateriale henger selektivt fast på de klebrige ueksponerte bildeområder og gjør disse uklebrige i det minste opp til ■som er en temperatur som er høyere enn 1^. Det andre kontrasterende toningsmateriale blir deretter påført det på ny klebriggjorte bilde ved en temperatur innen området

T -T

2 3"

Den foreliggende fremgangsmåte omfatter generelt

1) bildevis eksponering av et fotoherdbart element som beskrevet ovenfor for aktinisk stråling, 2) påføring av et første toningsmateriale på de klebrige, ueksponerte bildeområder ved en temperatur innen området T2._T2' -"-^et det f^rste toningsmateriale gjør de ueksponerte områder uklebrige ved temperaturer i det minste opp til en temperatur som er høyere enn T£, 3) fornyet klebriggjøring av de eksponerte bildeområder ved oppvarming av elementet til en forhøyet temperatur som er høyere enn , men lavere enn , og 4) påføring ved en for- høyet temperatur innen området T2~T3av et annet kontrasterende toningsmateriale som selektivt henger fast på de på ny klebriggjorte eksponerte bildeområder.

■I henhold til en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten blir den første toning av de ueksponerte bildeområder utført med et klart, farveløst toningsmateriale. Når eksponerte på ny klebriggjorte bildeområder deretter gjøres synlige ved påføring av det ønskede kontrasterende toningsmateriale, dannes et negativt eller omvent bilde.

Det ueksponerte fotoherdbare materiale kan fremstilles slik at det etter ønske blir klebrig eller uklebrig ved omgivelsestemperaturer. Et fotoherdbart lag som er uklebrig ved værel-setemperaturer kan være lettere å håndtere i visse henseender enn et klebrig lag. På den annen side må et slikt element opp-varmes til en temperatur innen området Tj__T2'nvor en bildevis klebrig/uklebrig forskjell eksisterer før den første påføring av toningsmaterialet. Et fotoherdbart lag som er klebrig ved omgivelsestemperaturer kan kreve større forsiktighet under hånd-teringen, men den første påføring av toningsmaterialer kan ut-føres uten noe spesielt oppvarmingstrinn.

I henhold til en foretrukken utførelsesform som er klebrig ved omgivelsestemperaturer, er det fotoherdbare lag klebrig og toningsbart ved temperaturer over ca. 10° C før eksponering og, når det er fullstendig eksponert, uklebrig ved temperaturer innen, området 10 - 37,8° C, men det kan på ny gjøres klebrig ved oppvarming til forhøyede temperaturer av 49 - 116° C i det annet toningstrinn.

Etter bildevis eksponering for aktinisk stråling blir det første toningsmateriale påført på de klebrige ueksponerte bildeområder ved en temperatur av 10 - 37,8° C. Dette første, fortrinnsvis farveløse, toningsmateriale gjør de ueksponerte bildeområder uklebrige opp til en bekvem temperatur for fornyet klebriggjøring, fortrinnsvis opp til 121° C. De fullstendig eksponerte bildeområder ble deretter på ny gjort klebrige ved å oppvarme elementet til en temperatur innen området 49 -

116° C og fremkalt ved, ved en slik temperatur, å påføre et kontrasttoningsmateriale som henger selektivt fast på de på ny klebriggjorte eksponerte områder slik at det fås et negativt

eller omvendt bilde. Det foretrekkes helst at de fullstendig eksponerte områder blir gjort klebrige på ny ved å oppvarme elementet til en temperatur innen området 71 - 93° C.

I henhold til en foretrukken utførelsesform som er uklebrig ved omgivelsestemperaturer, blir det ueksponerte.fotoherdbare lag klebrig og toningsbart over ca. 49° C, men når det er fullstendig eksponert, er det uklebrig opp til ca. 82°C, men kan på ny gjøres klebringsbart ved oppvarming til en temperatur av 90 - 116° C.

Betegnelsene "fotoherdbart" eller "fotopolymeriserbart" som her anvendt refererer seg til systemer i hvilke molekylvekten til minst én komponent i det lysfølsomme lag økes ved eksponering for aktinisk stråling tilstrekkelig til å føre til en forandring i de eksponerte områders rheologiske og termiske oppførsel, slik at de blir uklebrige ved temperaturer innen et på forhånd valgt område, l^- Y^, fortrinnsvis 10 - 37,8° C, men slik at de kan igjen gjøres klebrige ved oppvarming til en praktisk temperatur over T^, dvs. en temperatur som er under myknings-, rynkedannelses- eller deformasjonstemperaturen for underlaget eller reseptoren, og under temperaturer ved hvilke for sterk mykning, flytendegjøring eller flyting av det fotoherdbare lag eller fordampning av visse komponenter forekommer, fortrinnsvis en temperatur innen området 49 - 116° C, og mest foretrukket innen området 71 - 93°C.

Blant de egnede fotopolymeriserbare eller fotoherdbare systemer er: (1) slike i hvilke en fotopolymeriserbar monomer er tilstede alene eller i kombinasjon med et forlikelig bindemiddel, eller (2) slike i hvilke den polymeriserbare gruppe er festet til en polymer ryggrad. Innen den annen gruppe av fotopolymeriserbare systemer hvori monomeren eller en frem-springende fotopolymeriserbar gruppe er i stand til addisjons-polymerisasjon, f.eks. en vinylmonomer, kan den fotopolymeri-serte kjedelengde innbefatte addisjon av mange lignende enheter igangsatt ved hjelp av en enkelt fotokjemisk forekomst. Alternativt kan når polymerisasjon av lignende forbindelser forekommer, f.eks. benzofenon- og cinnamoylforbindelser, den lysføl-somme bestanddels gjennomsnittsmolekylvekt fordobles av hver enkelt fotokjemisk handling. Dersom et fotopolymeriserbart molekyl har flere enn ett reaktivt sted, kan et tverrbundet nettverk bli dannet.

Fotoherdbare materialer som er i stand til å bli gjort klebrige på ny ved praktiske temperaturer etter en opp-rinnelig fotoherding, kan generelt fremstilles på to måter: 1) monomer klebriggjøring og 2) innarbeidelse av et bindemiddel med en lav klebetemperatur. For fremstilling av et slikt fotopdlymeriserbart materiale som kan gjøres klebrig på ny ved monomer klebriggjøring, kreves innarbeidelse av høye konsentrasjoner av monomer, sammen med ufullstendig fotopolymerisa-sjon, slik at betydelige konsentrasjoner av monomer er tilbake etter eksponering. Alternativt krever avhengighet av den inherente bulkegenskap, dvs. klebingstemperatur, for det poly-meriserte materiale lavere konsentrasjoner av monomer ennn vanlig og valg av bindemiddel med en lav klebingstemperatur.

Den sistnevnte metode er foretrukket, dvs. at det fotoherdbare materiale som kan gjøres klebrig på ny, bør fremstilles med et bindemiddel med lav klebetemperatur og en lavere konsentrasjon av monomer enn vanlig, slik at klebetemperaturen for kombinasjon av tverrbundet monomer og bindemiddel innen det eksponerte område er over den første toningstemperatur. I dette tilfelle dominerer bindemidlets lave klebetemperatur ved at den gir klebrighet for det annet toningstrinn fordi den tverrbundne monomer har minimal virkning på klebetemperaturen for materialet som helhet sammenlignet med sammen-setninger med høyere monomerkonsentrasjoner, som den ifølge eksempel 9. "Bulkklebetemperaturen" stammer fra kombinasjonen av bindemiddel og tverrbundet monomer. Hvis konsentrasjonen av tverrbundet monomer (som generelt har en høy klebetemperatur) er for høy, blir komposittens erholdte klebetemperatur for høy innen de eksponerte områder og den negative arbeidsprosess vanskelig å operere og har dårlig slingringsmonn.: Resultatet er at det er nødvendig betydelig å undereksponere en monomer-klebriggjort sammensetning for å beholde en del restklebing ved en forhøyet temperatur etter eksponering, men undereksponering har en skadelig virkning på bildekvaliteten og fører f.eks. til sammenpresset eller forkortet halvtonerespons, dårlig prosess-slingringsmonn og manglende evne til å holde på høylyspunkter.

Fotopolymeriserbare systemer, som de som er beskrevet

i US patent nr. 3 649 268, som inneholder bare polymere bindemidler med høy klebetemperatur eller en dominans av slike bindemidler, kan anvendes for den foreliggende fremgangsmåte forut-satt at elementet er betydelig undereksponert, f.eks. ca. 1/6

av den vanlige eksponeringstid. Eksponeringen må forårsake tilstrekkelig polymerisasjon til å gjøre de eksponerte områder klebrige ved værelsetemperatur eller,en første toningstemperatur, men tillate, fornyet klebriggjøring ved en forhøyet temperatur innen området 40,9 - 115,6° C.y Undereksponering fører til at tilstrekkelig monomer blir etterlatt i de eksponerte områder for å virke som et mykningsmiddel for polymeren, hvorved klebetemperaturen for materialet som helhet reduseres innen de eksponerte områder. Ikke desto mindre er det generelt uønsket å undereksponere i en slik grad fordi eksponeringsspillerom går tapt og små variasjoner i eksponeringstiden kan være forbundet med sterkt varierende., resultater .

For å frembringe monomer klebriggjøring innen det fotoherdede område må materialet generelt være tilstrekkelig undereksponert slik at ufullstendig polymerisasjon finner sted, dvs. ca. 60 % eller mindre av monomeren blir omvandlet til polymer. Da systemet fremdeles inneholder en slik stor mengde av monomeren, vil fortsatt eksponering føre til hurtig polymerisasjon. Små forandringer i eksponeringstiden vil frembringe stor variasjon i resultatene fordi helningen for polymerisa-sjons/eksponeringskurven fremdeles befinner seg på et bratt punkt. I motsetning hertil er et system for hvilket et bindemiddel med lav klebetemperatur og en lav konsentrasjon av monomer an ven "des, på ny klebringsg j øringsbart ved praktiske temperaturer selv.om 85 - 90 % eller mer av monomeren blir omvandlet til polymer.

Foretrukne fotoherdbare lag innbefatter en fri-radikal-initiert, kjedeforplantende, addisjonspolymeriserbar, ethylenisk umettet forbindelse, et polymert bindemiddel med lav klebetemperatur, en addisjonspolymerisasjonsinitiator som danner frie radikaler, og eventuelt en mykner. Kombinasjonen av monomer(er), bindemiddel eller bindemidler og initiator(er) er valgt slik at det fotoherdbare materiale etter ønske er enten klebrig eller uklebrig ved omgivelsestemperaturer, og slik at den klebrig/ uklebrige forskjell mellom de ueksponerte og eksponerte områder forekommer innen et bekvemt temperaturområde. Endelig må klebetemperaturen for de fullstendig eksponerte områder være tilstrekkelig lav til å tillate fornyet klebriggjøring innen et praktisk temperturområde, f.eks. under den temperatur ved hvilken mykning, rynking eller deformasjon av underlaget eller reseptoren, eller for sterk mykning, flytendegjøring eller flyting av det fotoherdbare materiale eller forflyktigelse av visse komponenter finner sted, helst innen området 71 - 93° C. Dersom det polymere bindemiddel som sådant har en klebetemperatur av 71 - 93° C, er ingen mykner nødvendig, og monomeren kan bli fullstendig forbrukt under eksponeringsprosessen. Imidlertid kan ethvert fotopolymeriserbart materiale anvendes for utførelsen av den foreliggende- fremgangsmåte så lenge de eksponerte områder kan gjøres klebrige på ny ved en bekvem temperatur over T~og under .

Egnede fri-radikalinitiserte, kjedeforplantende, addisjonspolymeriserbare, ethylenisk umettede monomerer for anvendelse i de enkelte fotopolymeriserbare lag av monomer/ polymerbindemiddel er beskrevet f.eks. i US patenter nr. 3 060 023, nr. 3 261 686 og nr. 3 380 831, hvis veiledninger her er inkorporert .ved henvisning.

Polymerer for anvendelse i monomer/bindemiddelsyste-met og foretrukne.fri-radikaladdisjonspolymerisasjonsinitia-torer er beskrevet i US patent nr. 3 060 023 hvis veiledning her er inkorporert v.ed henvisning. Generelt kan polymerer eller blandinger av polymerer med Tg'er (glasstemperaturer) innen området 10 - 93° C være anvendbare. Det er ofte ønskelig å blande polymerer med høyere og lavere Tg for å få sam-lede eller gjennomsnittlig ønskede egenskaper, f.eks. klebetemperatur for eksponerte områder, beleggbarhet, filmdannende egenskaper etc. Foretrukne polymere bindemidler med en klebetemperatur innen området 26 - 93° C er akrylat- og methakrylat-kopolymerharpikser med Tg av 30 - 90° C. -Akrylat- og metha-krylatkopolymerharpikser med en Tg av 30 - 50° C er mer foretrukne, og mest foretrukne er de som har en Tg av 35 - 40° C. Foretrukne fotopolymeriserbare materialer ifølge oppfinnelsen vil inneholde en overvekt av slike harpikser med lav klebetemperatur .

En metode for å måle klebetemperatur er som følger:

Et tynt lag av polymerperler som levert eller av finpulverisert harpiks isolert fra oppløsning spres langs en oppvarmet gradient-temperaturstang. Etter 5 minutter blir en luftstrøm (ca. 0,057 m 3/min.) rettet over stangen begynnende ved den kalde ende for å blåse bort harpiksen. Stangens temperatur på det punkt hvor luftstrømmen ikke formår å løsne harpikspartiklene, måles under anvendelse..'av et termoelement og rapporteres som klebetemperaturen. Kommersiell litteratur rapporterer vanligvis Tg (glasstemperatur) isteden for klebetemperatur for polymerer. Det finnes ingen nøyaktig korrelasjon mellom Tg og klebetemperaturen for en spesiell harpiks, men klebing finner som regel sted ved en temperatur noe under Tg.

De fotopolymeriserbare materialer ifølge oppfinnelsen kan også inneholde myknere som er nyttige for å senke klebetemperaturen og for å forbedre andre.bruksegenskaper ved filmen. Mykneren kan selv være en monomer-, f. eks. en diakrylatester, eller en hvilken som helst av de vanlige myknere som er forlikelig med det polymere bindemiddel. Blant de vanlige myknere er dialkylfthalater, polyethylenglykol, alkylpolyoxyethylener og alkylfosfater.

Det fotoherdbare lags tykkelser kan variere i overensstemmelse med lagmaterialet og materialet anvendt som en resep-tor. Antallet av lag av fotopolymer i elementet er avhengig av det bilde som reproduseres, sluttproduktets ønskede kvalitet og bruk av sluttproduktet.

Elementet kan også ha et fjernbart dekkark.på det fotoherdbare lag idet dekkarket henger mindre sterkt fast på

det fotoherdbare lag ved værelsetemperatur enn hva underlaget gjør. Ved den foretrukne fremgangsmåte blir dekkarket fjernet fra det fotoherdbare element, og det fotoherdbare element blir laminert til en mottager før eksponeringstrinnet.

Egnede bunnunderlag, mottagere og dekkark er beskrevet i US patent nr. 3 649 268 hvis veiledning her er inkorporert ved henvisning. Et foretrukket bunnunderlag er polyethylen-terefthalat.

Eksponeringen av det fotopolymeriserbare element kan skje gjennom strek- eller halvtonetransparenter. Transparenten og elementet kan være i kontakt eller ikke, og selv om eksponering kan finne sted gjennom en hvilken som helst side dersom det dreier seg om et element som har både underlag og mottager av et gjennomsiktig materiale, blir i henhold til den foretrukne metode elementet eksponert gjennom underlagssiden.

Da de fleste av de fotoherdbare materialer som er foretrukne i henhold til den foreliggende oppfinnelse i al-minnelighet oppviser sin maksimale følsomhet for aktinisk stråling innen det ultrafiolette område, bør lyskilden levere en effektiv mengde av denne stråling. Slike kilder innbefatter carbonlysbuer, kvikksølvdamplysbuer, fluorescerende lamper med spesielle ultrafiolett avgivende fosforer, argonglødelamper, elektroniske blitzenheter, fotografiske flodlyslamper, lasere, f.eks. argonionelasere, og ioniserende stråling, f.eks. elektronstråle etc. Mengden av eksponering som er nødvendig for tilfredsstillende reproduksjon av et gitt element, er en funksjon av eksponeringstiden, typen av anvendt lyskilde og avstanden mellom lyskilden og elementet.

Etter eksponering blir toningsmaterialet påført på det eksponerte element ved to adskilte påføringer ved forskjellige temperaturer. For det første toningstrinn som. utføres ved en temperatur- innen området T^-T£, anvendes et toningsmateriale som fortrinnsvis er farveløst eller upigmentert og beregnet å skulle gjøre de ueksponerte områder som tones med dette, uklebrige ved temperaturer i det minste opp til en temperatur, T^, som er høyere enn • T^er fortrinnsvis minst 121° C. En lavere temperatur kan være* tilfredsstillende så lenge det er et egnet område T2~T^innenfor hvilket de eksponerte bildeområder er klebrige og toningsbare.

Det første toningstrinn kan utføres med upigmenterte overføringslag eller tonings filmer som omfatter et upigmentert polymerbelegg på et fleksibelt underlag. Et foretrukket over-føringslag består i det vesentlige av minst to uforlikelige polymerfaser, innbefattende en første polymerfase a) i form av adskilte partikler med en minimums filmdannelsestempertur over 50° c, og en annen polymerfase b) som inneholder minst én termoplastisk og/eller termoplastisk/elastomer polymer hvis minimumsfilmdannelsestemperatur når en latex anvendes,, eller hvis glasstemperatur når en oppløst polymer anvendes, er minst 10° lavere enn minimumsfilmdannelsestempgraturen for polymer-fasen a). Slike belegg har en meget lav kohesjonsfasthet. Disse foretrukne toningsfilmer er detaljert beskrevet i vest-tysk patentsøknad P 36 25 014,7, inngitt 24. juli 1986, og i US patentsøknad 066 125, inngitt 24. juni 1987, hvis veiledninger her er inkorporert ved henvisning.

Som beskrevet i eksempel 9 oppnås spesielt god bildekvalitet og oppløsning når det første toningsmateriale er et farveløst, partikkelformig materiale og det annet toningsmateriale er en farvet film, som en film som er beskrevet i den ovennevnte vesttyske patentsøknad.

Det er ønskelig å benytte tonings filmer isteden for partikkelformige tonere for bildereproduksjonsystemer ifølge oppfinnelsen fordi anvendelse av tonings filmer praktisk talt eliminerer flekkdannelse av bildets bakgrunnsområder som mottar en påføring av klart eller farveløst toningsmateriale. Det kan være bekvemt å anvende en klar, farveløs toningsfilm som det første toningsmateriale og en farvet toningsfilm som det kontrasterende toningsmateriale. For å oppnå et tilfredsstillende toningsområde med toningsfilmene eller overføringslagene er det imidlertid nødvendig å anvende en laminator med variabel hastighet for å påføre toningsfilmene på de lysfølsomme lag ifølge oppfinnelsen, spesielt hva gjelder deres påføring på

de på ny klebriggjorte bildeområder. Det er generelt nødvendig å påføre overføringslagene langsommere enn vanlige laminerings-hastigheter, og en del eksperimentering kan være nødvendig for å bestemme optimale hastigheter og temperaturer for å laminere et spesielt sett av filmer til hverandre.

Selv om det finnes flere fordeler som er forbundet med toningsfilmer, finnes også potensielle problemer, innbefattende slike filmers tilbøyelighet til å oppfange smuss som deretter blir et bakgrunnsfremmedelement i sluttprøvebildet. På den annen side er anvendelse av partikkelformige tonings-midler for å lage korrekturbilder før pressen en etablert teknologi. Tørre ikke-elektroskopiske tonere, fremgangsmåten for fremstilling av disse såvel som forbedrede overflatebelegg er velkjent innen det angjeldende tekniske område, som for eksempel i US patenter nr. 3 620 726, nr. 3 909 282, nr. 4 215 193, nr. 4 397 941 og nr. 4 546 072. Veiledningen i disse patenter er her inkorporert ved henvisning.

De organiske harpikspartikler er beskrevet i US patent nr. 3 629 726 hvis veiledning her er inkorporert ved henvisning. Egnede harpiksgrunnmasser innbefatter f.eks. polyvinylklorid, celluloseacetat, celluloseacetatbutyrat, polyestyren og polymethylmethakrylat. Anvendelse av disse kjente partikkelformige tonere uten tilsatt pigment for det første toningstrinn er imidlertid utilfredsstillende når en farvet partikkelformig toner skal påføres i det'annet toningstrinn. Som beskrevet i eksempel 2 vil en standard ikke-elektroskopisk partikkelformig celluloseacetattoner ikke tilfredsstillende uklebriggjøre eller forsegle de ueksponerte området for å muliggjøre den påfølgende påføring av farvet partikkelformig toner på de på ny klebriggjorte bildeområder uten uakseptabel tilflekking av bakgrunnen. Det er mulig at monomer eller mykner migrerer gjennom laget av klar eller farveløs toner. Farvede tonerpartikler henger deretter fast på den klebrige monomer og forårsaker flekkdannelse.

En løsning er å anvende en klar eller farveløs toningsfilm, som de som er beskrevet ovenfor, for det første toningstrinn. En kontinuerlig film er tilbøyelig til å være mer motstandsdyktig eller ugjennomstrengelig for monomer-migrering. Alternativt kan en klar, smeltbar, partikkelformig toner anvendes. Den klare, smeltbare, partikkelformige toner påføres på de ueksponerte klebrige bildeområder ved en temperatur innen området T^-T2-Toneren blir deretter smeltet yied kontakt med varme under dannelse av en kontinuerlig film. Denne film må gjøre de ueksponerte bildeområder uklebrige ved temperaturer i det minste opp til som er høyere enn • Når et klart, farveløst pulver med liten partikkelstørrelse anvendes som det første toningsmateriale, oppnås den fordel at et latent bilde dannes med den høye bildekvalitet til et positivt arbeidende med partikler tonet system, som det som er beskrevet i US patent nr. 3 644 268.

Den klare, farveløse, smeltbare, partikkelformige toner må tilfredsstille flere krav. Pulveret må være sprøyt-bart for å danne en kontinuerlig film ved en temperatur, , som er tilstrekkelig over den temperatur ved hvilken det farvede toningsmateriale blir påført. Dersom smeltetemperaturen er for lav, vil den smeltede film være tilstrekkelig myk ved den annen toningstemperatur til å motta farvet toner. Størk-nings- eller frysetemperaturen og smeltetemperaturen for den smeltbare toner må ligge innen et tilstrekkelig snevert område til at filmen er tilstrekkelig hård ved den annen toningstemperatur i forhold til den farvede toner for å hindre innleiring eller riping. Smelte- eller sammensmeltingstemperaturen for den smeltbare toner må også være tilstrekkelig lav til at forflyktigelse av komponentene for det fotoherdbare lag ikke finner sted under smeltetrinnet. Den smeltbare toner må være uoppløselig i, men bli fuktet av, det ueksponerte fotoherdbare lag til hvilket den hefter. Monomerkomponenten i det fotoherdbare lag må også være uoppløselig i den smeltbare toner og må ikke diffundere inne i eller gjennom det smeltbare tonerlag. Dette kan forårsake mykning eller smelting av det smeltbare tonerlag eller monomerinntrengning, hvilket ville muliggjøre vedhengning av den farvede toner, hvorved et positivt bilde eller et sterkt flekket negativt bilde produseres.

Få materialer besitter alle egenskper hva gjelder hårdhet, uoppløselighet og smeltepunkt som er nødvendige for en smeltbar toner.Det har vist seg at i/polyethylen tilfreds-stiller disse krav, men selv blant forskjellige polymermate-rialer er strukturmessige krav ganske snevre. Polyethylenet må være fritt for forgrening. Hvis ikke er materialet for mykt. Molekylvekten må være innen området 300 - 3000, fortrinnsvis 500 - 1200. Molekylvekten er en viktig determinant hva gjelder srneltepunktverdien og -området. Den smeltbare toners partikkelstørrelse er en viktig determinant med hensyn til bildekvalitet såvel som smelteletthet, glatthet og jevnhet for filmen dannet ved smelting. For å danne en film med den korekte jevnhet og glatthet bør polyethylenpartiklene ha en middeldiameter av 0,5 - 15 um, fortrinnsvis 0,8 - 10 |am, og mer foretrukket 1,0-7 \ im. Et snevert område er foretrukket

fordi dette gir en glattere og jevnere film.

Oxyderte former av polyethylen er ikke anvendbare. Lignende materialer, som syntetiske og naturlige voks, innbefattende forskjellige hydrocarboner, Carnauba-voks, fettsyre-amider, Fischer-Tropsch-voks og mikrokrystallinske voks, er for myke.

I det annet toningstrinn som utføres ved en temperatur over men under T^, blir et kontrasterende toningsmateriale påført på de på ny klebriggjorte eksponerte bildeområder for å gi et omvendt eller negativt bilde av den anvendte transparent. Påføring av et første klart eller ufarvet toningsmateriale, etterfulgt av et farvet toningsmateriale, vil gi et vanlig omvendt eller negativt bilde. Fagfolk innen dette område kan velge å produsere forskjellige dekorative virknin-ger ved å anvende andre kombinasjoner av kontrasterende toningsmaterialer. Tonere fremstilt som beskrevet i US patenter nr. 4 330 613 og nr. 4 546 072 eller pigmenterte over-føringslag, som beskrevet i den ovenfor omtalte vesttyske patentsøknad, kan anvendes som det annet toningsmateriale, såvel som elektrofrie pletteringskatalysatorer eller en opp-slemning av partikkelformig materiale i et egnet (dvs. ikke skadelig) oppløsningsmiddel etc.

Den ovenstående diskusjon angår en fremgangsmåte for hvilken to toningstrinn anvendes for å produsere et negativt eller omvendt bilde. Det vil imidlertid forstås at fotopolymerlaget ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å fremstille et positivt bilde. I dette tilfelle anvendes en enkelt påføring av et farvet toningsmateriale innen temperaturområdet

W

Oppfinnelsen vil bli ytterligere illustrert ved, men er ikke ment å være begrenset vil, de følgende detaljerte eksempler på forskjellige utførelsesformer.

Eksempler

Eks emp el 1

Et klebrig fotopolymeriserbart materiale, som det som er beskrevet i eksempel 1 i US patent nr. 4 461 823, ble ved 121° C laminert til den glatte side av papir støpebelagt på en side med Kromekote<®>, produsert av Champion Paper and Fiber Company, under anvendelse av en Cromalin<®>laminatormodell 270 0 produsert av E.I. du Pont de Nemours and Company, Wilmington, DE, USA, og elementet ble samlet eksponert i 100 s under oppnåelse av et uklebrig fotopolymerbelegg på papirunderlaget. Eksponeringsutstyret var en eksponeringsenhet av typen MontaKop® II produsert av Exposure Systems Corporation, Bridgeport, CN, USA, som er forsynt med en Theimer eksponeringsinnretning produsert av Siegfried Theimer, GmbH, Vest-Tyskland, som har en 5 kW lampe og et Kokomo<®>nr. 400 glassfilter,

Kokomo Opalescent Glass Company, Kokomo, IN, USA.

Et fotopolymeriserbart lag ble belagt på en 0,0102

cm tykk polypropylenfilm med en 0,0102 cm bestrykningskniv, og det tørkede lag ble laminert til det uklebrige polymerbelegg på papirunderlaget beskrevet ovenfor. Den fotopolymeriserbare belegningsblanding var som følger:

Det laminerte element ble bildevis eksponert gjennom et minus-rødt separasjonshalvtonenegativ i 20 - 30 sekunder i den ovenfor beskrevne eksponeringsinnretning. Etter at poly-propylendekkarket var blitt revet av ble MPP-611XF, et mikro-nisert, lineært polyethylen med lav molekylvekt produsert av Micro Powders, Inc., Scarsdale, NY, USA, påført ved omgivelses temperaturer under anvendelse av en mohairpute. Dette materiale har de følgende typiske egenskaper: Smeltepunkt 111° C, størkningspunkt 109° C, inntrengning (hardhetsprøvning) ASTM D-1321, 0,1 mm ca. 25° C, densitet 9,95, gjennomsnittlig par-tikkelstørrelse 2,0 \ im.

Elementet ble tørket med en LAS-TIK<®>duk produsert

av LAS-TIK Manufacturing Co., Hamilton, OH, USA,og anbragt på en aluminiumvarmeplate ved 115,5 + 2,5° C for å smelte polyethylenet. På denne måte gjøres de ueksponerte bildeområder uklebrige ved temperaturer opp til 88° C. Temperaturen ble regulert ved hjelp av en mikroprosessor-basert temperatur-regulator, Model 6000, Omega Process Controls, Inc., Bridgeport, NJ, USA. Elementet ble deretter anbragt på en aluminiumvarmeplate ved 63 - 48° C for på ny å klebriggjøre de eksponerte områder av det fotopolymeriserbare element. En partikkelformig cyantoner ble påført ved denne forhøyede temperatur for å gi et skarpt omvendt bilde (et positivt) av den negative separa-sjon som var i det vesentlige fri for bakgrunnsflekker. Cyantoner en er lignende den som er beskrevet i US patent 4 546 072, eksempel 5B. Da negativ separasjonen var et Tint Guide, Beta Screen Corp., Fairlawn, NJ, USA, ble et tonalt område av minst 3 - 97 % punkter oppnådd ved 19,6 streker pr. cm og 5 - 97 % punkter med 65 streker pr. cm.

Eksempel 2

Metoden ble gjentatt som i eksempel 1, bortsett fra at en malt upigmentert celluloseacetattoner, lignende prøve C2 som beskrevet i eksempel 1 i US patent nr. 4 397 941, men uten pigmentet, erstattet polyethylenpulveret i det tidligere eksempel. Et omvendt bilde (positivt) av separasjonsnegativet ble oppnådd, og dette var så sterkt tilflekket i bakgrunnsområdene at det ga liten kontrast til de tonede områder.

Eksempel 3

Metoden ble gjentatt som i eksempel 1, bortsett fra at et partikkelstørrelsesredusert polymethylmethakrylatpulver ble anvendt isteden for polyethylenpulveret. Dette ble fremstilt ved mikronisering av Elvacite<®>2008 produsert av

E.I. du Pont de Nemours and Company, Wilmington, DE, USA. Mikronisering ble utført under anvendelse av en 20,3 cm Micron-Master<®>, The Jet Pulverizer Co., Palmyra, NJ, USA, ved 7,0 - 7,7 kg/cm 2 under anvendelse, av en fast fødingsmengde pa 50 g/min. Den oppnådde partikkelstørrelse var ca. 4 pm.

Et omvendt bilde (positivt) av separasjonsnegativet ble oppnådd som var sterkt tilflekket i bakgrunnsområdene.

Eksempel 4

Metoden ifølge eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av Shamrock Neptune 1 NI, Shamrock Chemicals Corp., Newark, NJ, isteden for MPP-611XF polyethylenpulver. Dette materiale er et lineært polyethylen med et smeltepunkt av 113° C og en partikkelstørrelse av 5 pm. Et spesielt skarpt omvendt bilde ble oppnådd med dette materiale.

Eksempel 5

Metoden ifølge eksempel 1 ble utført under anvendelse av Shamrock S-394 Ni, Shamrock Chemicals Corp., Newark, NJ,

isteden for MPP-611XF polyethylenpulveret. Dette materiale er et lineært polyethylen med et smeltepunkt av 113° C og en par-tikkelstørrelse av 5 \ im. Et skarpt omvendt bilde med en flekkfri bakgrunn ble oppnådd.

Eksempel 6

Metoden ifølge eksempel 1 ble utført under anvendelse av Polywax 1000, Petrolite Corp., Tulsa, Oklohoma, isteden for MPP-611XF polyethylenpulver. Dette materiale er et lineært polyethylen med et smeltepunkt av 114° C, en inntrengning ved 25° C av 1, en inntrengning ved 60° C av 5 og en molekylvekt av 1000. Et skarpt omvendt bilde med en flekkfri bakgrunn ble oppnådd.

Eksempel 7

Metoden ifølge eksempel 1 ble utført under anvendelse av Siltek M. Petrolite Corp., Tulsa, Oklahoma, isteden for MPP-611XF polyethylenpulver. Dette materiale er et lineært polyethylen med et smeltepunkt av 104° C og en molekylvekt av 750.

Et skarpt omvendt bilde med en flekkfri bakgrunn ble oppnådd.

Eksempel 8

Metoden ifølge eksempel 1 ble utført under anvendelse av Microfine CP-9A, Dura Commodities Corp., Harrison, NY, isteden for MPP-611XF polyethylenpulver. Dette materiale er et lineært polyethylen med et smeltepunkt av 101° C og en molekylvekt av 1000. Et skarpt omvendt bilde med en flekkfri bakgrunn ble oppnådd.

Eksempel 9

Et positivt arbeidende fotopolymeriserbart element lignende det som er beskrevet i US patent nr. 4 356 253 ble fremstilt, med 0,00076 cm fotopolymerlag belagt på et 0,0013 cm polyethylenterefthalatfilmunderlag, og dekket med en egnet 0,0019 cm polypropylendekkfolie. Den fotopolymeriserbare blanding var som følger:

Det ueksponerte fotoherdbare lag er klebrig og toningsbart ved omgivelsestemperaturer over ca. 10° C. Klebetemperaturen for de eksponerte fotoherdede bildeområder er ca. 43° C når de er betydelig undereksponert, dvs. ca. 3-4 sekun-ders eksponeringstid. Når de er fullstendig eksponert, ca. 45 s., er klebetemperaturen ca. 149° C, slik at fornyet kleb-riggjøring krever temperaturer som er for høye til at de er praktiske.

Dekkfolien ble fjernet ved værelsetemperatur, og laget ble laminert ved 126° C til den glatte side av papir som var ensidig støpe-belagt med Kromekote<®>, produsert av Champion Paper and Fiber Company, under anvendelse av en Cromalin<®>Laminator Model 2 700, produsert av E.I. du Pont, de Nemours and Company, Wilmington, DE. Elementet ble samlet eksponert i ca.

45 s under erholdelse av et uklebrig fotopolymerbelegg på

papirunderlaget. Et annet fotopolymeriserbart element'med den samme sammensetning ble laminert til.det belagte papir som beskrevet. Dette element ble eksponert gjennom underlaget i 4 s på en MontaKop<®>II Exposure Unit, utstyrt med en Theimer Exposure Device, som har en 5 kW lampe og et Kokomo<®>glassfilter (nr. 400), gjennom et minus-rødt separasjonshalvtonenegativ, hvorved de eksponerte områder ble uklebrige og de ueksponerte områder holdt seg klebrige. Det eksponerte element ble klebet fast til en egnet flat overflate med et klebebånd, og poly-ethylenterefthalatfilmunderlaget ble fjernet ved at det ved ett hjørne ble trukket av med en jevn, kontinuerlig bevegelse med en vinkel på 100 - 150°. En klar, upigmentert celluloseacetattoner med en midlere partikkelstørrelse på 2,5 \ im. og som var blitt overflatebelagt med 4 % siliconolje, lignende prøve C2, eksempel 1 i US patent nr. 4 397 941, ble ved en temperatur av 24° C påført på den bildebærende overflate under anvendelse av en tonerapplikator og påføringsmetoden som beskrevet i US patent nr. 4 019 821. Denne påføring av klar toner gjorde at de ueksponerte bildeområder ble uklebrige.

For det annet toningstrinn ble en magentafarvet film anvendt med følgende sammensetning og under anvendelse av den nedenfor beskrevne metode.

Magentatoningsfilmen ble fremstilt ved å påføre et lag med den følgende sammensetning på et 0,0025 cm tykt polyethylenterefthalatfilmunderlag for å gi et belagt lag med en tørket tykkelse av 0,0003 cm.

Etter avstrykning for å fjerne overskudd av klar toner ble elementet laminert med den magentafarvede toningsfilm ved 82° C og en hastighet av 0,2 cm/s. Polyethylen-terefthalatfilmbaseundarlaget med dets vedhengende ikke-bildeområder av toningsfilmen ble deretter trukket av under oppnåelse av et skarpt omvendt magentabilde med en densitet av 1,2 med ingen bakgrunnsflekker.

Eksempel 10

Eksempel 9 ble gjentatt med de følgende unntak: ,

En klar upigmentert film ble anvendt i det første toningstrinn isteden for den klare celluloseacetattoner. Denne film ble fremstilt ved belegning av et lag med lignende sammensetning som toningsfilmen ifølge eksempel 9, men uten pigment, 0,0002 cm tykt på et 0,0025 cm tykt polyethylenterefthalatfilmunderlag.

Etter eksponering ble dekkfolien skrelt av fra det lysfølsomme element, og den klare upigmenterte film ble laminert til dette ved 23,9° C og en hastighet av 0,2 cm/sJ .

Magentatoningsfilmen ble påført ved en temperatur av 82° C og en lamineringshastighet av 0,4 cm/s. Etter at tonings-filmunderlaget med dets vedhengende belegg innen ikke-bildeområdene var blitt skrelt av, ble et skarpt omvendt bilde med en densitet av 1,2 oppnådd uten betydelig bakgrunnsflekker.

Eksempel 11

Fremgangsmåten ifølge eksempel 9 ble gjentatt med de følgende unntak: Det fotoherdbare lag i de anvendte fotopolymeriserbare elementer hadde den følgende sammensetning:

Denne fotoherdbare blanding er klebrig ved temperaturer over ca. -1° C når den er ueksponert. Klebetemperaturen for de fullstendig eksponerte fotoherdede bildeområder er ca. 82° C.

Det fotopolymeriserbare element ble eksponert gjennom et sort trykkingsnegativ i 20 s. Også det annet toningsmateriale var en sortfarvet toningsfilm som omfattet et sort belegg på et polyethylenterefthalatfilmunderlag isteden for magenta-toningsf ilmen . Laminering av den sorte film fant sted ved 0,6 cm/s. Det sorte belegg hadde følgende sammensetning:

Etter at polyethylenterefthalattoningsfilmunderlaget med det vedhengende belegg innen ikke-bildeområdene var blitt skrelt av, ble et skarpt, omvendt, positivt, sort bilde med en densitet av 0,75 og med ingen betydelig bakgrunnsfarve oppnådd.

Dekkfolien ble fjernet fra et tredje fotopolymeriserbart element lignende det som er beskrevet tidligere i dette eksempel, og fotopolymerlaget ble laminert til det sorte avbildede lag oppnådd ovenfor, med en temperatur av 121,1° C. Dette element ble deretter eksponert gjennom et minus-blått separasjonshalvtonenegativ i 20 s. Etter toning ved en temperatur av 23° C med en klar toner lignende den som er beskrevet i eksempel 9, og avstrykning, ble elementet ved 82,2° C og 1,5 cm/s laminert med en gul toningsfilm som omfattet et gult belegg med en tykkelse av 0,0003 cm på et 0,0025 cm tykt polyethylenterefthalatfilmunderlag. Det gule belegg hadde følgende sammensetning :

Polyethylenterefthalattoningsfilmunderlaget ble deretter skrelt av under oppnåelse av et sort og gult positivt bilde. Trinnene med laminering av et ferskt fotopolymeriserbart lag på det tidligere tonede lag, eksponering med et forskjellig farveseparasjonsnegativ, toning med en klar upigmentert toner, avstrykning, laminering med en egnet farvet toningsfilm og avskrelling av underlaget ble gjentatt to ganger under oppnåelse av et firefarvers overtrykkelement. Ved den første gjentagelse var eksponeringen gjennom' et minus-grønt. separasjonshalvtonenegativ, og en magentatoningsfilm lignende den som er beskrevet i eksempel 9, ble påført.

For den annen gjentagelse var eksponeringen gjennom et minus-rødt separasjonshalvtonenegativ, og en cyantoningsfilm som omfattet et 0,0004 cm cyanbelegg på et 0,0025 cm tykt poly-ethylenteref thalatf ilmunderlag ble anvendt. Cyanbelegget hadde følgende sammensetning:

For å tilveiebringe et beskyttende topplag ble et annet fotopolymeriserbart lag laminert til cyanbildelaget og gitt en samlet eksponering på'2 - 3 minutter. Det erholdte fire-farvers overtrykk oppviste et skarpt positivt bilde og hadde ingen målbar bakgrunnstilflekking.

Eksempel 12

Metoden beskrevet i eksempel 11 ble gjentatt med det følgende unntak: En klar upigmentert toningsfilm som beskrevet i eksempel 10 ble anvendt for den første påføring av toningsmateriale isteden for den klare partikkelformige toner. Den klare film ble laminert til det bildevis eksponerte fotopolymerlag ved 23,9° C og ved en hastighet på 0,304 m/min. Filmunder-laget ble skrelt av før laminering med en farvet film ved en temperatur av 82° C og med en hastighet på 0,61 m/min.

Et firefarvers prøvetrykk ("surprint proof") med et skarpt positivt bilde og ingen målbar bakgrunnstilflekking ble oppnådd.

Eksempel 13

Metoden beskrevet i eksempel 1, 11 og 12 kan utføres med et fotopolymeriserbart lag med den følgende sammensetning:

Denne fotoherdbare blanding er klebrig ved temperaturer over ca. -1° C når den er ueksponert. Klebetemperaturen for de fullstendig eksponerte fotoherdede bildeområder er ca. 82° C.

Et omvendt bilde dannes.

Eksempel 14

Et fotopolymeriserbart element som omfatter et 0,0015 cm tykt polyethylenterefthalatfilmunderlag, et 0,00076 cm tykt fotopolymeriserbart lag og en 0,0015 cm tykk poly-propylenfilmdekkfolie ble anvendt. Det fotopolymeriserbare lag hadde følgende sammensetning:

Metoden for fremstilling av et negativt prøvebilde var som beskrevet i eksempel 10, men den klare film ble påført ved en temperatur av 52° C og den farvede film ved en temperatur av 9 3° C.

Eksempel 15

Metoden ifølge eksempel 1 ble gjentatt, bortsett fra at terpolymerbindemidlet ble erstattet med en annen terpolymer av ethylmethacrylat, ethylacrylat og methacrylsyre med et syre-tall på ca. 30. Et omvendt bilde ble oppnådd.

Eksempel 16

Metoden ifølge eksempel 1 ble gjentatt, bortsett fra at terpolymerbindemidlet ble erstattet med en harpiks, Acryloid B-48N, Rohm&Haas, Philadelphia, Pa, USA, som er en methylmethacrylatkopolymer med en Tg på 50° C. Et omvendt bilde ble oppnådd.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et bilde på et lysfølsomt element som omfatter et fotoherdbart toningsbart lag på et underlag, omfattende de trinn at A) et lysfølsomt element tilveiebringes hvori det ueksponerte fotoherdbare lag er klebrig og toningsbart ved temperaturer innen et på forhånd valgt område, T^ -T2 , innen hvilket temperaturområde det eksponerte fotoherdbare lag er ikke-klebrig, og hvor det eksponerte fotoherdbare lag på ny kan gjøres klebrig ved oppvarming til en temperatur over T£ , B) det fotoherdbare lag eksponeres bildevis for aktinisk stråling for frembringelse av bildevis klebrige og komplementært ikke-klebrige bildeområder, C) påføring ved en temperatur innen området T-| _-T2 av et fØr~ ste toningsmateriale som henger selektivt fast på de klebrige bildeområder, og D) fjerning av det første toningsmateriale fra de ikke- klebrige bildeområder, karakterisert ved at a) et første toningsmateriale påføres i trinn C) ovenfor som gjør de klebrige bildeområder ikke-klebrige i det minste opp til en temperatur, , som er høyere enn T^ r b) de eksponerte bildeområder gjøres klebrige på ny ved oppvarming av disse til en temperatur som er høyere enn T^ ,, men lavere enn T^ , c) et annet, kontrasterende toningsmateriale påføres ved en temperatur innen det nevnte område ^^ -^^ som henger selektivt fast på de på ny klebriggjorte eksponerte bildeområder, og d) det annet toningsmateriale fjernes fra de ikke-klebrige bildeområder.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det dessuten tilveiebringes et fotoherdbart lag som når det er fullstendig eksponert, kan gjøres klebrig på ny ved oppvarming til en temperatur ikke over 116° C, fortrinnsvis ikke over 93° C.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som det fotoherdbare lag anvendes et lag som omfatter en acrylat- eller methacrylat-polymer- eller-kopolymerharpiks med en Tg av 26 - 93° C, fortrinnsvis en Tg av 30 - 50° C.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den dessuten omfatter at i trinn A) tilveiebringes et fotoherdbart lag som før eksponering er klebrig og lar seg tone ved temperaturer over 10° C og som når det er fullstendig eksponert, er ikke-klebrig ved temperaturer av 10 - 38° C, men kan gjøres klebrig på ny ved oppvarming til en temperatur av 49 - 116° C, fortrinnsvis ved oppvarming til en temperatur av 71 - 93° C.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den dessuten omfatter at i trinn A) tilveiebringes et fotoherdbart lag som før eksponering er klebrig og lar seg tone ved temperaturer over 49° C og som når det er fullstendig eksponert, er ikke-klebrig ved temperaturer opp til 81,8° C, men som på ny kan gjøres klebrig ved oppvarming ved en temperatur av 9 0,5 - 116° C.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den ytterligere omfatter at i trinn a) påføres et første toningsmateriale som er farveløst eller upigmentert, hvorved et omvendt eller negativt bilde produseres.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det som det første farveløse eller upigmenterte toningsmateriale anvendes et findelt par-tikkelf ormig materiale, og at det som det annet, kontrasterende toningsmateriale som påføres i trinn c), anvendes en toningsfilm.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det som det første klare upigmenterte toningsmateriale anvendes et materiale som omfatter findelte celluloseacetatpartikler.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved . at det som det første, farveløse eller upigmenterte toningsmateriale anvendes et smeltbart, fin delt, partikkelformig materiale som smeltes før påføring av det annet, kontrasterende toningsmateriale i trinn c).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det som det smeltbare, findelte, partikkelformige materiale anvendes et lineært polyethylen med lav molekylvekt og en midlere partikkeldiameter av 0,5 - 15 mikrometer og en molekylvekt av 300 - 3000.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det anvendes et polyethylen som har en molekylvekt innen området 500 - 1200.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det som det første toningsmateriale anvendes en farveløs eller upigmentert toningsfilm og at det som det annet, kontrasterende toningsmateriale som påføres i trinn c), anvendes en toningsfilm.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det som det første toningsmateriale anvendes en farveløs eller upigmentert toningsfilm og at det som det annet, kontrasterende toningsmateriale som påføres i trinn c), anvendes et findelt partikkelformig materiale .

14. Fremgangsmåte for fremstilling av et flerfarvebilde med minst to fotobildepåførte, bildevis farvede elementer som i rekkefølge er laminert i register til et underlag, hvor hvert bildevis farvet fotobildepåført element er blitt eksponert gjennom en forsjkellig farveseparasjonstransparent og farvet innen et spektralområde som overensstemmer med den anvendte farveseparasjon, karakterisert ved at de fotobildepåførte elementer fremstilles i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge kra-vene 1, 6, 7, 9, 12 eller 13.