NO883553L - Toeymyknere. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører tøymyknere.

Tøymyknere er meget anvendt for mykning av stoff etter vasking med anioniske vaskemidler. Slik betegnelsen her benyttes refererer den til kationiske, organiske forbindelser såsom aminsalter eller kvarternære nitrogenforbindelser, hvorav alle har to langkjedede (f.eks. ^15-22^ alkyl— og/eller alkenylgrupper, og spesielt to ci6_i8alkyl— og/eller alkenylgrupper (f.eks. tallowyl, oleyl, palmityl og/eller stearylgrupper).

Blant typene av tøymyknere som har vært anvendt er innbe-fattet kvarternære ammoniumsalter og, spesielt, distearyldimetylammoniumklorid, amidoimidazolinsalter, kvarterniserte amidoimidazoliner, amidoaminsalter, kvarterniserte amidoaminer og etoksylerte amidoaminer. Amidoimidazolinsaltene og kvarterniserte amidoimidazoliner kan være avledet fra amidoaminer ved ringslutning. For enkelhets skyld betegnes derfor amidoaminsalter, amidoimidazolinsalter og deres kvarterniserte og/eller alkoksylerte derivater her kollektivt som "amidoaminderivater". Selv om de bare et meget lite oppløselige i vann kan tøymyknere relativt lett dispergeres, slik at det dannes fortynnede vandige dispersjoner med konsentrasjoner på opp til ca. 20$. Imidlertid er et hovedproblem ved håndtering og formulering av tøymyknere den høye viskositeten av selv de mer fortynnede, vandige dispersjonene.

Dette er et spesielt problem for fabrikanten som tilfører kationiske tøymyknere i bulk til formulering, idetdet er vanskelig å oppnå konsentrerte dispersjoner av tøymyknere ienlett hellbar og stabil form. Fabrikanten ønsker derfor å redusere viskositeten av bulkproduktene, og samtidig opprettholde og, om mulig, økeden relative konsentrasjonen, for å redusere kostanden og uhensiktsmessigheten ved å transportere og lagre store volumer vann.

Problemet ved formulering er mer komplisert. Det foreligger et åpenbart behov for et kompromiss mellom forøket kostand pr. enhetsvolum og større vanskelighet ved helling på den ene siden og forøket effektivitet, pr. enhetsvolum, på den andre, etter som konsentrasjonen økes. Imidlertid må det også tas hensyn til forbrukerens fordom som antar at mer viskøse produkter nødvendigvis er mer konsentrerte og derfor mer effektive, og forbrukeren kan kjøpe et mer viskøst, men mer fortynnet produkt på tross av at det er mindre kostands-effektivt og vanskeligere å helle.

Kontroll av viskositet, både i konsentrerte produkter og ved fortynning, er derfor av avgjørende betydning ved fremstilling og formulering av tøymyknere.

Formulereren selger normalt preparater inneholdende 3 til 1% tøymykner, hvilket representerer den maksimale konsentrasjonen hvorved preparatet er tilstrekkelig hellbart, selv om høyere konsentrasjoner, f.eks. opp til ca. 15$, kan oppnås ved å tilsette spormengder, vanligvis av størrelsesorden 100 til 1000 ppm, av kalsiumion, f.eks. som kalsiumklorid, som viser tendens til å redusere viskositeten. Konsentrasjoner større enn ca. 20% kan bare oppnås ved å anvende vann-oppløselige, organiske oppløsningsmidler. Fabrikanter som har behov for å oppnå større konsentrasjoner enn 50%, fortrinnsvis 75 til 90%, for effektiv fordeling til formulatorene, har derfor vært nødt til å fremstille i det vesentlige vannfrie konsentrater i organiske oppløsningsmidler, såsom lavere alkoholer. I praksis er det oppløsningsmiddelet som er vanligst anvendt isopropanol, som er dyrt, brennbart, har ubehagelig lukt og kan gi uønskede virkninger i det endelige preparatet, såsom variasjon av dispersjonsviskositeten ved elding. Isopropanol har imidlertid generelt vært betraktet som nødvendig for å oppnå et hellbart og konsentrert preparat.

Konsentratet inneholdende de vann-blandbare oppløsnings-midlene kan dispergeres ved røring i varmt vann og blanding med fettholdig alkoholer, ikke-ioniske overfalteaktive midler, fargestoffer, parfymer og spor av oppløselige kalsiumsalter, såsom kalsiumklorid, for å oppnå et hellbart preparat som er akseptabelt for forbrukeren.

Vanskeligheten med håndtering av konsentrater, behovet for å anvende varmt vann og ulempene med oppløsningsmiddelet har ført til at fabrikanter i mange år har vært på utkikk etter alternative fremgangsmåter for fremstilling av konsentrater, men hittil uten hell. Deter mulig å lette noen av problemene ved å anvende et umettet eller delvis umettet råstoff, såsom oleyl eller mykt talg, for å tilveiebringe den langkjedede alkyl/alkenylgruppen for tøymykneren og produkter har vært fremstilt ved anvendelse av råstoff som har en høy jodverdi (dvs. en høy grad av umettethet).

Uheldigvis er det funnet at jo høyere jodverdien for råstoffet er, jo dårligere er tøymykningseffekten, og jo mer utsatt er produktet for oksydasjon som fører til misfarging og ubehagelig lukt.

Det er nå oppdaget at en ny fysikalsk tilstand for vandige, kationiske tøymyknere som gjør det mulig at de kan oppnås som mobile kremer av høy konsentrasjon. Det er oppdaget at når elektrolytter innbefattes i visse kritiske konsentrajsoner i vandige dispersjoner av kationiske tøymyknere, oppnås en karakteristisk sfærulittisk struktur som typisk undergår spontan kremdannelse. Kremen er en mobil, konsentrert, vandig di spersjon med gode tøymyknende egenskaper, som er rask dispergerbar i kaldt vann ved røring eller risting. Det er mulig å anvende alkylråstoffet med lave jodverdier uten å måtte ofre mobiliteten. De gjenfortynnede kremene kan oppnås i en stabil form av tilfredsstillende viskositet.

Kremer som har en tilsvarende struktur og sammensetning med de som oppnås ved å la et fortynnet system danne krem, kan også fremstilles direkte ved å blande en elektrolyttopp-løsning med konsentratet inntil den ønskede kremkonsentra-sjonen oppnås. Imidlertid er egenskapene for produktene som derved fremstilles vanligvis underlegne de som oppnås ved virkelig kremdannelse av en fortynnet oppløsning. De ligger ikke desto mindre innenfor omgfanget av foreliggende oppfinnelse og kan være foretrukne i visse tilfeller på grunn av deres enkle fremstilling. Generelt er det funnet at kremer ifølge oppfinnelsen kan identifiseres ved et karakteristisk sfærulittisk utseende under optisk mikroskop. Sfærulitter viser kryss når de betraktes mellom kryssede polarisatorer. Kremene viser også karakteristiske nøytron-spredningsmønster, med topper ved ca. 50 og 25 Ångstrøm.

Ifølge en utførelse tilveiebringer foreliggende oppfinnelse derfor et preparat som innbefatter: vann og minst en kationisk tøymykner inneholdende to ci5_22alkyl— eller alkenylgrupper dispergert i vannet, i nærvær av oppløst elektrolytt i en konsentrasjon tilstrekkelig til (i) å tilveiebringe et optisk anisotropt sfærulitt-preparat og/eller (II) å forårsake kremdannelse av en mer fortynnet dispersjon av nevnte tøymykner.

Ifølge en andre utførelse tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en krem dannet ved innbefatning av tilstrekkelig mengde av en vannoppløselig elektrolytt i en vandig disepre-sjon av en kationisk tøymykner til å forårsake kremdannelse av den dispergerte fasen, og separering av kremen fra resten av væsken.

Ifølge en tredje utførelse tilveiebringer oppfinnelsen et preparat innbefattende vann, en oppløstel ektrolytt i en konsentrasjon større enn 1 vekt-# av preparatet, og en kationisk tøymykner innbefattende minst 40 vekt-#, beregnet på basis av den samlede aktive vekten, av et amidoaminderivat inneholdende to ^5-22alkyl- eller alkenylgruppe dispergert i vandige elektrolytten som optisk anisotrope sfærulitter i en konsentrasjon mellom 18 og 50 vekt-#.

Iføle en ytterligere utførelse tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av en tøy-myknende krem som innbefatter at det dannes en dispersjon i vann av minst en krembar kationisk tøymykner, i nærvær av en vannoppløslig elektrolytt i en mengde tilstrekkelig til å forårsake at tøymykneren danner krem, og separering av kremen fra resten av den vandige dispersjonen. Fortrinnvis akselreres kremdannelsen ved sentrifugering. Dispersjonen dannes hensiktsmessig ved å tilsette et konsentrat av tøymykneren i et vann-blandbart, organisk oppløsningsmiddel til en vandig elektrolytt.

Alternativt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en tøymyknerkrem som innbefatter blanding av en vandig elektrolytt og en oppløsning av fra 50 til 80 vekt-% av en kationisk tøymykner innbefattende minst 40 vekt-#, basert på den samlede aktive vekten, av et amidoaminderivat inneholdende to c15_22alkvl— eller alkenylgrupper i et vann-blandbart, organisk oppløsningsmiddel, slik at det tilveie-bringes en endelig elektrolyttkonsentrasjon påfra 1 til 10 vekt-$ av sammensentingen, og en tøymyknerkonsentrasjon fra 18 til 40 vekt-# aktivt materiale av preparatet.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det foretrukket å anvende kvarternærniserte imidazolin-tøymyknere som har to langkjedede, f.ek<s.><C>^g_2Q,<a>llkyl— og/eller alkenylgrupper såsom ditalgoyl— eller distearylimidazoliniummetosulfat. Ukvarter-niserte imidazoliniumsalter, som har to<c>15_2oalkylgrupper er også nyttige, på samme måte som mono— eller di-aklkylerte diamidoammoniumsalter inneholdende to C^_^alkylgrupper og to C15-20alkylgrupper. Eksempler innbefatter bis(talg-amidoetyol)ammonium, eller bis(stearylamidoetyl)ammonium, mono— eller di-metosulfater.

Generelt er tetraalkylammonium-tøymyknere, såsom dimetyl-dltalgoylammoniumklorld, vanskelig å kremdanne, idet de viser tendens til å danne koagulerte masser som er vanskelige å dispergere, med mindre den innledende aktive konsentrasjonen av den fortynnede dispersjonen, og elektrolytt-konsentrasjonen, er relativt fortynnede, f.eks. hhv. fra 4 til 8 vekt-% og fra 0,3 til 0,5 vekt-#. De kremdannede konsentratene av slike kvarternære ammoniumsalter er tilsvarende fortynnede, sammenlignet med amidoaminderivatkremer, og er derfor av lavere kommersiell verdi. Blandinger av amidoaminderivatermed andre kvarternære tøymyknere hvori den førstnevnte kompo-nenten er til stede i konsentrasjoner på ca. 40$ eller mer av den samlede aktive vekten, vil generelt danne akeptable kremer ifølge oppfinnelsen.

For eksempel er det kremdannet blandinger av amidoimidazoliner med ditalgoyl, eller distearyl, mono— eller di-(lavere, f.eks. C^til C4, alkyl) ammoniumsalter, såsom distearyldimetylammoniumklorid, eller med ditalgoyl- eller distearylbenzalkonium eller pyridinsalter, eller med alkoksylerte (f.eks. etoksylerte) amidoaminer eller imida-zoliner, såsom et bis(talgamidoetyl)mono (1 til 8 mol) polyoksyetylammoniumsalt eller kvarternisert ammoniumsalt.

For alle de ovennevnte tøymyknerne er motionet vanligvis klorid, sulfat, fosfat, metosulfat, etosulfat eller et organisk ion såsom format, acetat, citrat, tartrat eller laktat.

<C>15-22SruPPene (vanligvis overveiende C^ og/eller C18grupper) er fortrinnvis rettkjedede alkylgrupper, eller mindre foretrukket alkylgrupper med forgrenede kjeder, somkan inneholde en del, fortrinnsvis en mindre del, av alkenylgrupper såsom oleylgrupper. For maksimal mykning foretrekkes det å anvende hård talg eller andre alkylgrupper som har et jodtall mindre enn 10, fortrinnsvis mindre enn 5. For enklere fremstilling velges imidlertid vanligvis de delvis umettede råstoffene.

Ifølge oppfinnelsen dispergeres fortrinnsvis ltil 20%, f.eks. 2 til 18%, typisk 3 til lb% av kationisk tøymykner, basert på den samlede vekten av dispersjonen, i vann. Vannet har fortrinnsvis en forhøyet temperatur mellom 40° C og koking, f.eks.50 til 80°C. Tøymykneren tilsettes fortrinnsvis som et konsentrat i et vann-blandbart, organisk oppløsningsmiddel, f.eks. en én— eller to-verdig alkohol eller eteralkohol såsom metanol, etanol, propanol, isopropanol, etylenglykol, etylenglykolmonometyleter, dietylenglykol eller dietylen-glykolmonometyleter. Konsentratet har fortrinnsvis en konsentrasjon på mer enn 50%, f.eks. 75 til 95%, fortrinnsvis 80 til 90%, av tøymykneren basert på vekten av konsentratet. Vanligvis er det bedre jo høyere konsentrasjonen er, i overensstemmelse med tilstrekkelig mobilitet for å tillate dispersjon i, eller blanding med, den vandige elektrolytten.

Den innledende konsentrasjonen av tøymykneren i dispersjonen er viktig for å oppnå tilfredsstillende kremdannelse og for å bestemme den maksimalt oppnåelige konsentrasjonen.

Typisk er det, når tøymykneren innbefatter et amidoaminderivat, foretrukket at den innledningsvis fremstilte vandige dispersjonen har en konsentrasjon på fra 5 til 15%. Den nøyaktige konsentrasjonen vil avhenge av den spesielle tøymykneren og den ønskede sluttkonsentrasjonen. Dersom den innledende konsentrasjonen er over en kritisk maksimalverdi (typisk ca. 17% i tilfelle med amidoaminderivater, eller 8% I tilfelle tetraalkylammoniumsalter) kan spontan kremdannelse ikke finne sted.

Imidlertid er den maksimale oppnåelige konsentrasjonen av kremen vanligvis ca. det dobbelte av den innledende konsentrasjonen. Følgelig foretrekkes det å anvende Innledende konsentrasjoner nær maksimalverdien, f.eks. 10 til 15 vekt-%, i tilfelle amidoaminderivater, eller 6 til 8% i tilfellet tetraalkylammoniunmsalter.

Før eller etter tilsats av tøymyknerkonsentratet oppløses en elektrolytt i vannet. Elektrolytten kan være et vann-oppløselig, ikke-flokkulerende, uorganisk alkalimetall eller ammoniumsalt, som salter overflateaktive midler ut av oppløsning, såsom litium, natrium, kalium eller ammonium-klorid, sulfat, nitrat, syreforsfat, bromid, jodid, fosfonat, dikarbonat, syresilikat, borat, sulfitt eller fosfitt, et vannoppløselig jordalkalimetallsalt, såsom kalsiumklorid eller bikarbonat, eller et vannoppløselig alkalimetall-organisk salt som salter overflateaktive midler ut av oppløsning, såsom natriumformat eller —acetat. Elektrolytten bør fortrinnsvis ikke være sterkt alkalisk. Fortrinnsvis resulterer tilsatsen av elektrolytten til den vandige dispersjonen i pH mindre enn 10, mer foretrukket mindre enn 9, f.eks. lavere enn 8,5. Alkaliske elektrolytter såsom natriumkarbonat, natriumtripolyfosfat, trinatriumfosfat eller alkalisk silikat viser tendens til å flokkulere tøymykneren.

Konsentrasjonen av elektrolytten som er påkrvet for å fremme kremdannelse avhenger av den spesielle mykneren. I tilfelle med imidazolium tøymyknere er konsentrasjonen fortrinnsvis mellom 3 og 15 vekt-% av dispersjonen, mer foretrukket 5 til 12 vekt-%, f.eks. 6 til 10%. I tilfelle med tetraalkyl-ammonium tøymyknere er elektrolyttkonsentrasjonen påfra 0,3 til 0,5, f.eks. 0,4%, foretrukne.

Kremdannelse finner sted etter få timeres henstand og forløper raskt inntil konsentrasjonen har steget til ca. det dobbelte av innledningskonsentrasjonen, f.eks. vanligvis ca. 25 til 40% av tøymykneren, på basis av vekten av kremen.

Vanligvis finner dette sted i løpet av 24 timer. Kremen separeres fortrinnsvis fra den klare vandige fasen, hvori en betydelig del av oppløsningsmiddelet og av de vann- oppløselige, organiske forurensingene forblir, slik at det etterlastes en renset tøymykner. Fortrinnsvis har kremen et tøymyknerinnhold på fra 20 til 40 vekt-%, f.eks. 25 til 35 vekt-% av kremen.

Kremdannelsen kan fortsette ved en redusert hastighet i flere uker, men kremen kan lett redispergeres ved forsiktig omrøring eller risting.

Sentrifugering i et kort tidsrom ved 20 til 1000 G, fortrinnsvis 40 til 800 G, f.eks. 50 til 500 G, kan benyttes for å tilveiebringe en mer stabil krem raskere med redusert tendens til å undergå ytterligere kremdannelse. Mer kraftig sentrifugering, f.eks. ved 20.000 G i 2 timer, gir en tykk, stabil, realtivt immobil pasta som imidlertid er lett dispergerbar i vann. fortrinnsvis bevirkes sentrifugeringen på materialet umiddelbart etter blanding. Sentrifugeringen er spesielt rask ved forhøyede temperaturer, f.eks. 30 til 80°C, fortrinnsvis 50 til 70°C.

Det ermulig å fremstille preparater som har i det vesentlige samme sammensetning som kremen, direkte ved å blande sammen den vandige elektrolytten og den konsentrerte oppløsningen av tøymykneren i vann-blandbart organisk oppløsningsmiddel, i et forhold som er tilpasset for å gi den ønskede slutt-konsentrasjone. Betegnelsen "krem" innbefatter slik den her benyttes, slike direkte dannede preparater der hvor sammen-hengen tillater dette. Produktet adskiller seg fra det som oppnås ved kremdannelsen av et mer fortynnet produkt ved at det normalt inneholder mer oppløsningsmiddel, og er mindre homogent, mer viskøst og mindre lett dispergerbart. Normalt tilsettes tøymykneren til elektrolyttoppløsningen under omrøring inntil den ønskede aktive konsentrasjonen er oppnådd.

Den fremstilte kremen kan blandes direkte med parfymer, fargestoffer og/eller andre mindre bestanddeler såsom konserveringsmidler, stabilisatorer, leirer såsom bentonitt og/eller en liten mengde av det opprinnelige tøymyknerkon-sentratet i oppløsningsmiddel for å stabilisere dette eller øke dets effektivitet, og selges til forbrukeren som et sterkt konsentrert produkt, eller det kan dispergeres i vann, før eller etter tilsats av slike eventuelle additiver, for å tilveiebringe mer konvensjonelle konsentrasjoner av mykneren. Dispersjonene i vann er generelt ikke-kremdannende, forutsatt at elektrolyttkonsentrajsonen er tilstrekkelig redusert ved fortynning, f.eks. under 3 vekt-%.

Ifølge en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse kan kremdannede tøymyknere inkorporeres i flytende vaskemidler, spesielt ikke-ionisk baserte, flytende vaksemidler.

Fortrinnsvis innbefatter et myknet flytende vaskemiddel ifølge oppfinnelsen: opp til 30 vekt-%, f.eks. 5 til 25 vekt-%, fortrinnsvis 8 til 20 vekt-% overflateaktivt middel, som fortrinnsvis er i det minste hovedsakelig ikke-ionisk og/eller amfotert overfalteaktivt middel; og opp til 15%, fortrinnsvis 1 til 10 vekt-% avaktivt materiale, basert på vekten av preparatet, av tøymyknerekrem.

Vaskemiddlet kan inneholde tilstrekkelig elektrolytt til å danne en faststoff-understøttende struktur, f.eks. opp til 15% i oppløsning, og innbefatter fortrinnsvis et oppbyggende stoff i en mengde på opp til 40 vekt-%, f.eks. 5 til 30% zeolitt, natriumtripolyfosfat, kaliumpyrofosfat, N.T.A., E.D.T.A. eller citrat.

Strukturen av den nye tøymyknerkremen kan lett identifiseres med et optisk mikroskop. Sammensetninger ifølge oppfinnelsen viser en hovedsakelig sfærulittisk struktur. Når sfærulittene observeres mellom kryssede polarisatorer viser hver sfærulitt tegn på en tekstur med mørkt kryss, tilsvarende det såkalte "Maltese-korset", som er karakteristisk for en flytende krystall 'G'-fase. Elektronmikroskopi antyder en understruk- tur som muligens inneholder mindre sfærulitter aggregert i konsentriske lag, slik at det dannes større sfærulitter.

Nøytronspredningsundersøkelser på prøver fremstilt i D2O ved 30% aktiv konsentrasjon viser to topper, den første svarende til et strukturtrekk som gjentar seg med en periodisitet på ca. 50 til 60 Ångstrøm og den andre ved ca. den halve periodisiteten av den første, dvs. 25 til 30 Ångstrøm. En konvensjonell tøymykner, f.eks. inneholdende bare 100 ppm elektrolytt, ga topper svarende til det doble av disse periodositetene, dvs. hhv. 100-120 Ångstrøm og 50 til 60 Ångstrøm.

Oppfinnelsen skal illustreres ved hjelp av følgende eksempler:

Eksempel 1

Et innledene konsentrat bestående av en 90 vekt-% oppløsning av ditalgoylimidazolinium-metosulfat i isopropanol ble tilsatt til en oppløsning av 5 vekt-% kalsiumklorid i vann ved 60°C og omrørt i 15 minutter, slik at det ble oppnådd en 15 vekt-% aktiv dispersjon. Etter at dispersjonen hadde fått stå i 7 dager ble en mobil krem separert fra en klar vandig fase.

Kremen ga meget effektiv mykningsvirkning sammenlignet med en konvensjonell 5% dispersjon av imidazolin i vann ved ekvivalent aktiv dose.

Kremen inneholdt 42,3 vekt-% samlede faststoffer (57,7% vekttap ved tørking) og 0,9 vekt-% isopropanol.

Eksempel 2

Et preparat ble fremstilt ifølge krav 1, men ved anvendelse av DgO for å fortynne de innledende konsentratene og konsentrasjon til 30% aktiv konsentrasjon ved tilsetning av 7% kalsiumklorid og sentrifugering. Preparatet ble under- kastet nøytronspredning som viste topper ved vinkler som tilsvarer regelmessig gjentagende strukturtrekk ved en separasjon på hhv. 57 og 30 Ångstrøm.

Sammenlignlngseksempel

En prøve av en ikke-kremdannet tøymykner, fremstilt ved fortynning av det innledende konsentratet direkte til 30% med D2O og innbefatning av konvensjonelle nivåer av elektrolytt, dvs. 1000 ppm CaCl2, viste topper svarende til periodiske trekk med en avstand på hhv. 112 og 56 Ångstrøm, produktet viste intet tegn på sfærulitter under optisk mikroskop, var immobilt og meget vanskelig å dispergere i vann ved rom-temperatur .

Eksempel 3

Et preparat av kremtypen ble fremstilt ved å tilsette det innledende konsentratet direkte til vandig CaCl2for å tilveiebringe det samme innholdet av aktive bestanddeler og elektrolyttinnhold som produktet i eksempel 1. Produktet var mer viskøst enn 1 eksempel 1 (se tabell 1), og var mindre lett dispergerbar. Det var imidlertid betydelig mer mobilt og letter dispergerbart enn sammenligningseksempelet. Produktet hadde et svakt ikke-homogent "klumpet" utseende.

Eksempel 4

Eksempel 1 ble gjentatt med forskjellige elektrolytter i stedet for kalsiumklorid. Følgende elektolytter ga preparater som var klart definerte sfærulittiske preparater under optisk mikroskop, og som lett kunne dispergeres i vann: (NH4)2S04, K2HP04, NaHC03, (NH4)2S03, Na2S03, K2S04, LiCl , KH2P04, (NH4)C1, KC1, Na2S04, NaCl, NaHS04, KHSO3.

De følgende elektrolyttende ga preparater som viste tegn på lamellær struktur i tillegg til sfærulitter, men som var relativt enkle å dispergere:

KBr, Na, Br, Nal, NH4N03, Na2B407.

De følgende elektrolyttene ga preparater som viste tegn på flokkulering og som var vanskeligere å dispergere:

K2C03, Na2C03Na5<P>3<O>10'NaS103(alkalisk).

Det ble observert at de alkaliske elektrolyttene, med en pH på 9 eller større, viste tendens til å forårsake flokkulering. Når et flokkulert produkt ble fremstilt i D20 og undersøkt ved nøytronspredning ble det observert topper svarende til periodisiteter på 52 og 28 Ångstrøm.

Eksempel 5

Et antall prøver fremstilt ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1, alle inneholdende 30% tøymykner og 7,5% CaCl2, sammen med sammenligningseksempelet (fremstilt i vann i stedet for D20) ble undersøkt ved anvendelse av et "Carrimed" rheometer med kontrollert belastning.

Resultatene ble analysert ved anvendelse av Herschel-Bulkley modellen for viskositeten midlet over området: 0 til 700 sek.-<1>skjærbelastning og er gjengitt i tabellen. Resultatene ble oppnådd ved 20° C ved anvendelse av en konus med en horisontal vinkel på 2°og basisdiameter 4 cm og en plate med åpning 56,6 u.

Eksempel 6

En tøymyknerkrem ble fremstilt ved fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ved anvendelse av bis(talgoylamidoetyl)aminhydro-klorid som tøymykner. Produktet var en mobil 30% aktiv krem som lett ble dispergert i vann og som var sfærulittisk under optisk mikroskop.

Eksempel 7

En vandig dispersjon på 6 vekt-% av ditalgoyldimetyl-ammoniumklorid og 0,4% CaCl2var sfærulittisk under mikroskopet, mobil og lett dispergerbar i vann. Den undergikk langsom kremdannelse, men ga ikke en klar separasjon. Som sammenligning undergikk en 15% dispersjon inneholdende 7,5% CaCl2raskt separasjon, slik at det ble tilveiebragt en klar olje med en konsentrajson på 30% som størknet ved avkjøling, og da et immobilt voksaktig stykke (se tabell 1) som viste seg som en fiberformig flokk under mikroskopet, og som med vanskelighet kunne dispergeres i vann.

Fremgangsmåten ble gjentatt med blandinger av ditalgoyl-dimetylammoniumklorid (DDAC) og ditalgoylimidazolinmetosulfat (DIM) i forskjellige andeler.

Produktene viste seg under mikroskop som blandinger av sfærulitter og flokk i i det vesentlige samme relative andeler som andelen av av DIM og DDAC.

Opp til 50% av DDAC bar blandingene mobile og lett disperger-bare (se tabell 2),men over 70% DDAC varde immobile pastaer.

Claims (17)

1. Preparat,karakterisert vedat det innbefatter: vann; minst en kationisk tøymykner inneholdende to C. prpp alkyl— og/eller alkenylgrupper, dispergert i vannet; og oppløst elektrolytt i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til (i) å bringe nevnte tøymykner til en optisk anisotrop sfaerulyttisk sammensetning, og/eller (ii) å forårsake kremdannelse dersom den er til stede ved nevnte konsentrasjon i en mer fortynnet dispersjon av nevnte tøymykner.

2. Preparat,karakterisert vedat det er dannet ved dispersjon av minst en kationisk tøymykner inneholdende to c15_22alkyl— og/eller alkenylgrupper i vann i nærvær av tilstrekkelig elektrolytt til å forårsake kremdannelse derav, og separering av kremen som derved dannes fra resten av væsken.

3. Preparat ifølge krav 2,karakterisert vedat separasjonen bevirkes ved sentrifugering av dispersjonen.

4. Preparat,karakterisert vedat det innbefatter: vann; elektrolytt oppløst i nevnte vann i en konsentrasjon større enn 1 vekt-% av sammensetningen; og en kationisk tøymykner innbefattende minst 40 vekt-%, basert på den samlede aktive vekten, av et amidoaminderivat inneholdende to C15_22alkyl- og/eller alkenylgrupper, dispergert i vannet som optisk anisotrope sfærulitter.

5. Preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat tøymykneren innbe fatter minst 40 vekt-% avet amidoaminderivat, basert på den samlede aktive vekten, og er til stede i en konsentrasjon på fra 18 til 50 vekt-% av preparatet.

6. Preparat ifølge krav 5,karakterisert vedat konsentrasjonen av nevnte tøymykner er fra 20 til 40 vekt-% av preparatet.

7. Preparat ifølge krav 6,karakterisert vedat tøymykneren er til stede i en konsentrasjon på fra 25 til 35 vekt-% av preparatet.

8. Preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat tøymykneren innbefatter minst 40 vekt-% av et amidoaminderivat, basert på den samlede aktive vekten, og nevnte elektrolytt er til stede i en konsentrasjon på fra 3 til 15 vekt-% av preparatet.

9. Preparat ifølge krav 8,karakterisert vedat elektrolytten er til stede i en konsentrasjon på fra 5 til 12 vekt-% av preparatet.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en kremdannet tøymykner,karakterisert vedat den innbefatter dannelse av en dispersjon av enkationisk tøymykner i vann i nærvær av tilstrekkelig elektrolytt til å bevirke kremdannelse av tøymykneren, og separering av den derved dannede kremen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisertved at dispersjonen innledningsvis inneholder fra 2 til 18 vekt-%, basert på den samlede vekten av dispersjonen, av en tøymykner innbefattende minst 40%, basert på den samlede aktive vekten, av et amidoaminderivat.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at elektrolytten er til stede i en konsentrasjon på fra 3 til 15 vekt-% av dispersjonen.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 12,karakterisert vedat separasjonen bevirkes ved sentrifugering.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av en konsentrert tøymykner,karakterisert vedat den innbefatter blanding av: en kationisk tøymykner innbefattende minst 40%, basert på den samlede aktive vekten, av et amidoaminderivat; vann; og elektrolytt; I andeler tilpasset for å tilveiebringe en konsentrasjon på fra 18 til 50 vekt-%, basert på den samlede vekten av preparatet, av nevnte tøymykner og fra 1 til 15%, basert på den samlede vekten av preparatet, av elektrolytten.

15 . Flytende vaskemiddel,karakterisert vedat det innbefatter vann, fra 5 til 25 vekt-% av ikke-ionisk og/eller amfotaert overf lateaktivt middel, og et preparat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, tilsatt i en andel på fra 1 til 10%, uttrykt som vekt av aktivt materiale, basert på den samlede vekten av vaskemiddelet.

16. Preparat ifølge krav 14,karakterisertved at det inneholder fra 5 til 30 vekt-% av et oppbyggende stoff.

17. Preparat Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, i det vesentlige som beskrevet heri, under referanse til et hvilket som helst av eksemplene.