NO874075L - Silisiumdioksyd oppslemming. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling og anvendelse av en stabilisert vandig dispersjon av silikastøv (silica fume) i høy konsentrasjon. Den foreliggende vandige dispersjon tilveiebringer en måte for å lette transport, utmåling og håndtering av silikastøv i en høykonsentrert form og for en lett utnyttelse i forskjellige industrielle anvendelser. Dens beskrevne sammensetnng er funnet å være meget velegnet som et tilsetningsmiddel for sementbaserte blandinger for å fremme deres varighet og styrkeegenskaper.

Ved kommersiell fremstilling av høyrent silisium metall eller ferrosilisiumlegeringer er hovedproduktet silikastøv (silica fume). I det førstnevnte tilfelle har silikastøvet et meget høyt innhold av silisiumdioksyd, mens i det sist-nevnte tilfelle er silisiumdioksyd tilstede i en mengde på 80-90$. Fremgangsmåten ved fremstilling av metallisk silisium består i å mate en charge av kvarts, kull og treflis inn i en ovn forsynt med karbonelektroder. Ved den høye temperatur som utvikles i bunnen av ovnen vil silisiumdioksyd reduseres av karbonet til metallisk silisium. Det gassformige biprodukt er karbonmonoksyd, som oksyderes til karbondioksyd og silisiumsuboksyd som oksyderes til silisiumdioksyd når gassene passerer opp til toppen av ovnen. Det pulverformige materiale som er avløpet av denne prosess kalles silikastøv (silica fume).

Silisiummetall og legeringer av silisium, såsom ferrosilisiumlegeringer dannes ved å anvende en ovn som ovenfor beskrevet. For et gitt produkt produseres et kondensert silikastøv-biprodukt som har en distinkt, konstant kjemisk sammensetning og er særpreget av silisiummaterialet som dannes.

Silikastøvet er meget vanskelig å håndtere, å transportere og anvende som følge av dets lave bulkdensitet og løse struktur. Materialet blir derfor normalt omdannet til vandige dispersjoner, slik at transport, utmåling og generell håndtering kan gjøres lettere. Problemet med slike dispersjoner er dårlig økonomi, i forbindelse med transport av store volumer av vann når dispersjonen har lave kon-sentrasjoner (ca. 45$ eller mindre) av faststoffer eller dårlig stabilitet som resultat av geldannelse og størkning av dispersjoner med en høy konsentrasjon (større enn ca. 45$).

Silikastøv er kjent for å fremme styrken av herdet sement. For å oppnå det ønskede resultat, må silikastøvet imidlertid anvendes i store mengder. Enten silikastøvet anvendes på et ferdigblandingsanlegg eller tilsettes sementblandingen på konstruksjonsstedet, er det upraktisk å anvende tørt silikastøv som følge av transport-, håndterings- og målepro-blemene .

Silikastøv anvendes generelt for å danne blandinger med lavt vann-til-sement-forhold. Kjente stabile og flytende dispersjoner av silikastøv som for tiden er kommersielt tilgjengelige, er ikke egnet for fremstilling av disse blandinger, da vanninnholdet av oppslemningen langt overstiger det som er nødvendig for å gi det ønskede vann-til-sement-forhold. Høykonsentrerte dispersjoner er kjent for ikke å være stabile eller lagringsstabile under feltbe-tingelser og bibeholder ikke sin flyteevne som er nødvendig for at den kan blandes jevnt med de andre bestanddeler av den sementbaserte blanding når den benyttes ved et ferdigblandingsanlegg eller en byggeplass.

I GB patent nr. 2.131.409-A er det vist at vandige dispersjoner av silikastøv erholdt fra silisiumfremstilling og ferrosilisiumfremstiling kan dannes ved å innbefatte ett "non-high range" vann-nedsettende middel og minst ett "high range" vann-nedsettende middel. Dise midler er generelt ligninsulfonater, melaminderivater eller naftalenderivater, såvel som celluloseetere, sukkere, karbohydrater, visse sinksalter, såvel som visse hydroksylerte karboksylsyrer og deres salter. Selv om det nevnte patent angir at det kan anvendes et meget stort antall vann-nedsettende midler for å danne en silikadispersjon, er det velkjent at et antall av disse midlene ikke tilveiebringer en stabil dispersjon som er egnet for fremstilling, lagring, transport og etterføl-gende anvendelse.

Japansk tilgjengelig søknad nr. 61-117143 viser at flere av de midler som er vist i det nevnte GB patent er ineffektive. I den japanske søknad er det vist at kun lignosulfonater ("Ultrazin") og/eller en C5- C^q olefin/maleinsyreanhydrid-kopolymer ("Work 500") nedsetter viskositeten for en silikastøvdispersjon. Disse dispersjoner er imidlertid ikke stabile over lengre tidsperioder.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en vandig silikastøvdispersjon med høyt faststoffinnhold og som er istand til å bibeholde flytbarheten over lengre tidsrom.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en vandig, stabil, flytende, høykonsentrert silikastøvdis-persjon egnet for anvendelse ved dannelse av sementbaserte blandinger, spesielt blandinger med et lavt vann-til-sement-forhold. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en vandig silikastøvdispersjon som er stabil ved høye temperaturer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører stabile, vandige silika-støvdispersjoner erholdt fra fremstilling av silisiummetall eller ferrosilisiumlegeringer. Med hensyn til silikastøv fra sil isiummetallproduksjon, stabliliseres dispersjonen ved nærvær av 0,01-1 vekt$ av et alkalimetall-polyakrylatsalt i dispersjon, idet alkalimetallet velges fra natrium eller kalium. For tilfelle av ferrosilisiumproduksjon, kan sili-kastøvet som erholdes derfra omdannes til dispersjoner ved tilstedeværelse av 0,25-1 vekt$ av et middel som er valgt fra fosforsyre, fluorsilikatsyre, flussyre, sitronsyre, deres natrium- eller kaliumsalter. Disse dispersjoner kan anvendes som sementtilsetningsmiddel for å danne sementbaserte blandinger med lavt vann-til-sement-forhold.

Det første sillikastøv som er funnet nyttig i foreliggende oppfinnelse er et amorft silikaprodukt dannet under konvensjonell fremstilling av silisiummetall. Betegnelsen "første silikastøv" anvendt i det etterfølgende og i de vedlagte krav, er et mikropartikulært biprodukt-materiale som gjenvinnes fra avløpsgasser i neddykkede elektriske bueovner eller lignende under fremstilling av silisiummetall, dvs. metall med mere enn 96$ Si.

Hovedbestanddelen av silikastøvet er silisiumdioksyd, som er tilstede med minst 94 vekt$. Analyse og andeler av silikastøv egnet for anvendelse ved fremstilling av foreliggende stabile vandige dispersjon er gitt i det etter-følgende

Annet silikastøv som er funnet nyttig i foreliggende oppfinnelse er et amorft silisiumoksydbiprodukt dannet ved fremstilling av konvensjonell ferrosilisiummetall-legering. Betegnelsen "andre silikastøv" anvendt i det følgende og de vedlagte krav, er et mikropartikulært biprodukt-materiale gjenvunnet fra avgassene fra elektriske bueovner eller lignende under fremstilling av ferrosilisiumlegeringer, hvor jern-til-silisiummetall-innholdet ligger i området 30:70 20:80. Dette produkt gir et silisiumstøv-biprodukt som har komponenter avhengig av legeringsproduksjonen.

Hovedbestanddelen av dette silikastøv er silisiumdioksyd, som er tilstede i en mengde på 86 - 90 vekt$. Analyse og egenskaper av typiske silikastøv egnet for anvendelse ved fremstilling av foreliggende stabile vandige dispersjon er gitt i det etterfølgende:

Ved fremstilling av dispersjon med ytterligere komponenter som beskrevet i det etterfølgende kan en stabil, flytende blanding erholdes, som inneholder opptil 75 vekt% av det førte eller andre silikastøv. Dispersjonen kan inneholde mindre silikastøv, og den eksakte mengde vil være basert på den påtenkte sluttanvendelse. Dispersjonen kan inneholde 20 - 75 vekt$, fortrinnsvis 45 - 65 vekt$ av enten et første eller andre silikastøv. Stabile dispersjoner med silika-støv i mengder på fra minst 50 vekt$ til 65 vekt#> og mere foretrukket fra 55 vekt$ til 65 vekt$ er meget ønskelige for fremstilling av sementbaserte blandinger med et lavt vann-til-sement-forhold.

For å fremstille en stabil, flytende første silikastøv-dispersjon i henhold til oppfinnelsen kreves det innbe-fattelse av 0,01 - 1 vekt$, fortrinnsvis 0,05 - 0,5 vekt$ og mest foretrukket 0,05 - 0,25 vekt$ av et alkalimetall-polyakrylatsalt. Alkalimetallet velges fra natrium eller kalium. Betegnelsen "alkalimetallpolyakrylat" andvendt i det etterfølgende for å beskrive foreliggende oppfinnelse og de etterfølgende krav, refererer seg til 1 det vesentlige nøytraliserte salter av homopolymerer blandet fra visse monomere enheter av akrylsyre og metakrylsyre, såvel som kopolymerer av disse monomerer og blandinger av disse polymerer. I tilleggg omfatter betegnelsen "alkalimetallpolyakrylat" kopolymerer hvor hovedmonomerenheten er valgt fra akrylsyre og metakrylsyre, som ovenfor beskrevet, i kombinasjonm med mindre mengder av en forbindelse inneholdende en olefinisk dobbeltbinding, såsom usubstituerte og substituerte estere av akrylsyre og metakrylsyre, vinylace-tat og lignende. Det erholdte polyakrylat som skal anvendes, bør være i form av et i det vesentlige nøytrali-sert salt av et alkalimetall, valgt fra natrium eller kalium. Polyakrylatet bør ha en lav molekylvekt, såsom 1.000 - 20.000, fortrinnsvis 2.000 - 15.000 vekt midlere molekylvekt.

En foretrukket polymer for anvendelse ved fremstilling av en første silikastøvdispersjon er i det vesentlige polyakrylat og polymetakrylat homoplymerer eller kopolymerer medmindre enn ca. 10$ av de ovenfor nevnte kopolymerer. Det foretrukne alkalimetall i saltet er natrium. Natriumpolyakrylat eller kaliumpolyakrylat har fortrinnsvis en molekylvekt i området 2.000 - 5.000. Når den foretrukne polymer er natriumpolymetakrylat eller kaliumpolymetakrylat er molekyl-vekten fortrinnsvis 6.000 - 12.000.

For å tilveiebringe en stabil, flytende andre silikastøv-dispersjon i henhold til foreliggende oppfinnelse, kreves det anvendelse av et silikastøvbiprodukt erholdt fra ferrosilisiumlegering-produksjon, hvilket tilveiebringer reageringen med 70-80 $ silisium og et stabiliseringsmiddel valgt fra fosforsyre, såsom de forskjellige kjente fosfor-syrer, sitronsyre eller natrium- eller kaliumsalter eller blandinger derav. De foretrukne materialer er natriumsalter av de ovenfor nevnte frie syrer. Stabiliteten av dispersjonen kan ytterligere forsterkes ved at man i kombinasjon med de ovenfor beskrevne stabiliseringsmidler anvender et stabiliseringsmiddel valgt fra fluorkiselsyre, flussyre eller deres natrium- eller kaliumsalter eller blandinger derav. Den totale mengde stabiliseringsmateriale som bør være tilstede i den vandige dispersjon er 0,25 - 1,0 vekt$, fortrinnsvis 0,4 - 0,85 vekt$.

Foreliggende blanding, bestående av (1) et første silikastøv i høy konsentrasjon og med et alkalimetall polyakrylat-polymer som ovenfor beskrevet, eller (2) et andre silika-støv og en eller en blanding av de ovenfor beskrevne syrer eller deres salter, er et stabilt flytende produkt som utviser lav viskositet. I visse tilfelle er det foretrukket å fremstille et flytende produkt med viskositeter på opptil 2000 cP og fortrinnsvis opp til 1000 cP. I visse tilfeller, spesielt for det første silikastøvmateriale, er det funnet at dette lett kan oppnås uten å nedsette produktets stabilitet ved å anvende et fortykningsmiddel valgt fra hydroksyalkylcellulose, karboksyalkylcellulose eller polyalkylenoksyd. De foretrukne materialer er hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose og poly-etylenoksyd. Fortykningsmidlet kan blandes samtidig med de andre bestanddeler eller tilsettes etter dannelse av silikastøvdispersjonen. Den anvendte mengde vil være avhengig av den ønskede viskositet for det ferdige produkt og kan lett bestemmes ved enkle prøver. Viskositeten av det resulterende produkt bør være mindre enn 2000 cP og fortrinnsvis mindre enn ca. 100 cP, målt ved romtemperatur med standard teknikk under anvendelse av et "Brookfield Visco-meter" med en spindel nr. 3 ved 60 omdr./min eller en til-svarende måleanording. Betegnelsen "viskositet" anvendt i det følgende og i de etterfølgende krav skal henvise til strømningsegenskapene bestemt i henhold til den ovenfor beskrevne teknikk.

Foreliggende blanding er funnet å være eksepsjonelt velegnet for å danne sementbaserte blandinger med høy styrke, såsom mørtel, sement og betongblandinger fremstilt med en hydraulisk sement, såsom Portland sement. Foreliggende blanding er spesielt egnet for fremstilling av sementbaserte blandinger med et lavt vann-til-sement-forhold, såsom 0,45 eller mindre (f.eks. 0,25 - 0,45) og kan anvendes for å gi sementbaserte blandinger med vann-til-sement-forhold på 4,0 eller mindre (f.eks. 0,33 - 0,40) og til og med mindre enn 0,37. Dette kan gjøres med foreliggende blandinger fordi (1) de er i stand til å forbli flytende og er derfor lett dispergerbare i den sementbaserte blanding, (2) de inneholder et meget høyt faststoffinnhold (silikastøv) og meget lite vann og (3) de er istand til å utvise stabilitet ved forhøyde temperaturer, slike som påtreffes i lagringsfa-siliteter og blandesteder.

Mengden av det første eller andre silikastøv (faststoff) som kan tilsettes til en sementbasert blanding kan være opptil 25 vekt$, regnet på sementinnholdet, Fortrinnsvis bør det anvendes 1-20 vekt$, mere foretrukket 5-15 vekt#, regnet på sementinnholdet, for å danne sement med høy styrke.

Silikastøvet kan normalt erstatte en ekvivalent del av aggregatet som anvendes for å gi den sementbaserte blanding. Den erholdte formasjon utviser en meget høy kompresjons-styrke på over 490 Kp/cm2 t ja til og med større enn 630 Kp/cm<2>. Det er antatt at dette skyldes flere faktorer, innbefattende et samspill mellom silikastøvet med sementen for å nedsette "bløding", hvilket som kjent finner sted i konvensjonelle blandinger, det høye innhold av silikastøv

i den erholdte formasjon og det lave vann-til-sement-forhold i den initialt fremstilte hydrauliske sementbaserte blanding.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og alle deler og prosentandeler er pr. vekt hvis intet annet er angitt.

Dispersjon av det første silikastøv

Eksempel 1

I et høyhastighets-blandeapparat ble det innført 39,8 deler vann og 0,1 del av et kommersielt tilgjengelig natriumpolyakrylat (polyakrylsyre nøytralisert til pH 7,0 med natrium-hydroksyd) med en vektmidlere molekylvekt på 7000. Til denne oppløsningen ble porsjonsvis tilsatt 60 deler silika-støv erholdt som biprodukt fra en elektrisk bueovn for fremstilling av silisiummetall (i de vesentlige 100 % silisium). Kationanalysen av silikastøvet ble utført ved å vaske 50 g silikastøv med 250 g avionisert vann, oppsamle filtratet og analysere dette ved atomabsorbsjonsspektro-metri. Kationkonsentrasjonen (i ppm) var: Al = 7,6; Ca =

50; Fe = 2,5; K = 249; Mg =105; Mn = 7,4; Na = 120; Pb = 1,7 og Zn = 10,5.

pH av den erholdte dispersjon var 7,49 etter fremstilling og 7,44 etter 38 døgn. Viskositeten for en prøve ble utført under anvendelse av et "Brookfield" viskosimeter med en

spindel nr. 3 ved 60 omdr/min. Den initialt dannede dispersjon hadde en viskositet på 2120 cP. Etter 38 døgns lagring ved romtemperatur utviste dispersjonen en svak bunnfelling, men var meget flytende. Prøven ble ristet og den voldte viskositet var 120 cP.

Eksempel 2

Dispersjonen ble fremstilt under anvendelse av de samme materialer og prosedyrer som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at kun 37,5 deler vann ble initialt anvendt, og etter tilsetning av silikastøvet ble 2,5 deler av en 1% vandig oppløsing av kommersielt tilgjengelig 2-hydroksypropylcellulose (molvekt på 1.000.000) tilsatt. Den totale anvendte vannmengde var ca. 39,9 deler. Den dannede dispersjons pH var 7,43 etter fremstiling og 7,40 etter 38 døgn. Prøven utviste en svak bunnfelling ved henstand i forlengede tidsperioder, men forble flytende. Prøven ble ristet før nye viskositetsbestemmelser, og den initiale viskositet var 910 cP og etter 38 døgn var den 1060.

Eksempel 3

En dispersjon ble fremstilt unmder anvendelse av det samme materiale og fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 2, bortsett fra at det anvendte natriumpolyakrylat var "Colloid 119", hvilket er et produkt med en molekylvekt på ca. 2000. Den dannede 60 % silikastøvdispersjon hadde en initial pH på 7,24 og en viskositet på 914 cP. Etter 7 døgn var viskositeten 808 cP og etter 30 døgns lagring ved romtemperatur var pH 7,37 og viskositeten 950 cP. Dispersjonen forble hele tiden flytende.

Eksempel 4

En 60 % silikastøv vandig dispersjon ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel 2, bortsett fra at det anvendte silikastøvbiprodukt stammet fra fremstilling av høyrent silisiummetall (100$ Si), hvilket ga silikastøv med meget lavt innhold av andre metaller (Al, Fe, K, Mg, Mn, Ma,

Pb, Zn).

Dispersjonen var meget flytende og hadde en viskositet på 320 cP. Den initiale pH av materialet var 7,22. Etter 5 døgn var viskositeten 340 cP og etter 36 døgn var viskositeten 384 cP.

En prøve av den ovenfor erholdte dispersjon ble behandlet for høytemperaturstabilitet ved å plassere en prøve av dispersjonen i en lukket og forseglet container og holde prøven ved 50 °C. Dispersjonens viskositet ble målt til 280 cP etter 24 timer, 294 cP etter 48 timer, 274 cP etter 5 døgn, 320 cP etter 12 døgn, 324 cP etter 19 døgn og 740 cP etter 26 døgn.

Det ovenfor angitte viser at en dispersjon med et høyt silikastøvinnhold kan utvise stabilitet og flytbarhet over en lengre tidperiode både ved omgivelsestemperatur og under høytemperaturbetingelser.

Eksempel 5

For sammenligningsformål ble en dispersjon fremstilt i henhold til det som er angitt i GB patentsøknad 2.131.409-A, som angir at en vandig dispersjon av silikastøv kan frem-stilles fra en vandig sammenblanding av mikrosilika og minst ett "non-high range" vannreduserende middel og minst ett "high-range" vannreduserende middel.

En vandig dispersjon av silikastøv ble fremstilt på samme måte som vist i eksempel 4. Til 39,9 deler vann ble det tilsatt 1,2 deler av et kommersielt sulfonert kondensat av naftalen-formaldehyd (som natriumsalt), som er kjent som et "high range" vannreduserende middel. Til denne oppløsning ble 60 deler silikastøv tilsatt, erholdt fra fremstilling av silisiummetall med høy renhet, og som anvendt i eksempel 4 ovenf or.

Den dannede dispersjon ble delt i to prøver for å undersøke én prøve ved omgivelsestemperatur og den andre ved forhøyede temperaturbetingelser. Viskositeten for prøven ved omgivel-sestemperaturen (23 °C) var initialt 174 cP, 212 cP etter 2 døgn, 314 cP etter 5 døgn, 810 cP etter 12 døgn, 970 cP etter 19 døgn og 1240 cP etter 26 døgn.

Viskositeten for prøven som var underkastet forhøyet temperatur (50 °C) var 818 cP etter 1 døgn, 1.380 etter 2 døgn, og bleomdannet til et hårdt, avsatt materiale i løpet av 5 døgn. En sammenligning av de ovenfor viste data med de i henhold til eksempel 4 viser ustabiliteten for det kjente materiale, samt evnen til den første silikastøvdispersjon til å forbli stabil og flytende over lengre tidsperioder.

Dispersjoner av det andre silikastøv

Eksempel 6

Inn i et kar forsynt med høyhastighetsrører ble det innført 39,25 deler vann, 0,5 deler natriumtripolyfosfat og 0,25 deler sitronsyre. 60 deler av silikastøv erholdt ved kmmersiell fremstilling av 75$-ig ferrosilisium ble tilsatt langsomt til oppløsningen ved rask omrøring. Den erholdte dispersjon var flytene, hadde en pH på 5,88 og en viskositet på 800 cP. Dispersjonen ble funnet å forbli flytende under 3 ukers lagring ved omgivelsesbetingelser. Viskositeten ble målt periodisk til å være 800 cP etter 1 uke, 518 cP etter 2 uker og 290 cP etter 3 uker.

Eksempel 7

En dispersjon ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel 6, bortsett fra at 0,25 deler Na2SiF£ble anvendt i stedet for polyfosfatet. Den initiale dispersjon var tykt halvflytende, ved elding i en kort tidsperiode ble den flytende. Viskositeten etter 4 døgn var 650 CP, etter 8 døgn 560 cP og etter 17 døgn 380 cP.

Eksempel 8

En serie dispersjoner ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eksempel 6, bortsett fra at stabiliseringsmidlet var en kombinasjon av midlene indikert i den etterfølgende tabell 1. I hvert tilfelle var dispersjonen etter fremstilling og forble flytende over en lengre tidsperiode. Viskositeten for dispersjonene ble målt under den initiale lagrigsperiode og er gjengitt nedenfor. Alle prøver forble flytende over lengre tidsperioder.

Claims (8)

1. Silikastøvbasert tilsetningsmiddel for sementbaserte blandinger, karakterisert ved at den omf atter: (a) en vandig dispersjon inneholdende 20-75 vekt$ av et første silikastøv-biprodukt erholdt fra silisiummetall-produksjon og 0,01-1 vekt$ av et alkalimetallpolyakrylat, eller (b) en vandig dispersjon inneholdende 20-75 vekt$ av et andre silikastøvbiprodukt erholdt fra fremstilling av 70-80$ ferrosilisiummetall-legering og 0,25-1 $ av et stabiliseringsmiddel valgt fra fosforsyre, sitronsyre, natrium- eller kaliumsalter av disse syrer, samt blandinger derav.

2. Tilsetningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det er den vandige dispersjon (a) og det tilstedeværende polyakrylat er valgt fra natriumsalter av polyakrylsyre eller polymetakrylsyre.

3. Tilsetningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det er den vandige dispersjon (b) og stabiliseringsmidlet er valgt fra natrium- eller kaliumtri-polyfosfat.

4. Tilsetningsmiddel ifølge krav 2, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et middel valgt fra hydroksyalkylcellulose, karboksyalkylcellulose eller polyalkylenoksyd i en mengde tilstrekkelig til å fremme stabilitet og viskositet.

5. Tilsetningsmiddel ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at det første eller andre silikastøv er tilstede i dispersjonen i en mengde på 45-65$.

6. Tilsetningsmiddel ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at tilsetningsmid-lets viskositet er mindre enn 2000 cP.

7. Tilsetningsmiddel ifølge krav 4, karakterisert ved at det første silikastøv er tilstede i en mengde på 50-65 vekt$ og at midlet er valgt fra hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose eller propylen-oksyd.

8. Anvendelse av tilsetningsmidlet ifølge kravene 1-7 ved fremstilling av en sementbasert blanding, omfattende en blanding av hydraulisk sement, islag og vann, og tilstrekkelig vann til å gi et vann-til-sement vektforhold på 0,25 - 0,45.