NO854112L - Substans, materialblanding og fremgangsmaate for anvendelse av denne. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt en ny antineoplastisk substans som kalles "pancratistatin", dens syntetiske motsvarighet og farmasøytisk godtagbare derivater derav. Oppfinnelsen gjelder videre fremgangsmåter for oppnåelse av pancratistatin og 7-deoxynarciclasin, fremgangsmåter for fremstilling av farmasøytiske preparater derfra, og fremgangsmåter for behandling av en vert som er plaget av en neoplastisk vekst, med dette.

Så tidlig som i det fjerde århundre før Kristus var oppmerksomheten rettet mot visse medisinske og/eller giftige plantearter. For å bestemme nærværet av alkaloidbestanddeler i slike arter, se: Gibbs, R. D. "Chemotaxonomy of Flowering Plants", bind III, McGills-Queens University Press, Montreal, 1974, s. 19 24. I løpet av tiden har mer enn 30 arter av den relativt store Amaryllidaceae-familien funnet anvendelse ved den primitive behandling av cancer (se: Hartwell, J. L., Loydia, 1967, 30, 391) .

I den fortsatte anstrengelse for å lokalisere og definere forskjellige naturlige og syhtetiserbare substanser for behandling av én eller flere arter av cancer, fortsetter forsk-ningskjemikere å undersøke den naturlige flora og fauna i et forsøk på å isolere og identifisere substanser som oppviser antineoplastisk ak~tivitet mens den i vesentlig grad minsker, om ikke helt eliminerer, noen av de alvorlige bivirkninger som følger kjente kjemoterapeutiske midler.

Det er i den fortsatte jakt etter disse mål at plantearter som hittil har vært ignorert, nå undersøkes for å bestemme om de inneholder bestanddeler som når de isoleres, vil oppvise antineoplastisk aktivitet.

Foreliggende oppfinnelse omfatter tilveiebringelse av nye og anvendbare kjemoterapeutiske midler som er ekstrahert fra roten av den hawaiiske (eller afrikanske) Pancratium littorale Jacq. og Zephranthes grandiflora på den måten som er beskrevet i detalj nedenfor og som deretter er sammensatt til anvendbare farmasøytiske preparater med påvisbare og be-kreftede nivåer av anti-canceraktivitet når de måles ved hjelp av de generelt aksepterte protokoller i bruk ved United States National Cancer Institute. Hovedsubstansen som det er referert til ovenfor, kalles her "Pancratistatin". Oppfinnelsen gjelder videre fremstilling av en syntetisk motsvarighet og det ikke-toksiske, farmakologisk aktive derivat av pancratistatin og dens farmakologisk aktive følgesvenn, 7-deoxynarciclasin.

Den viktigste, aktive ingrediens i foreliggende oppfinnelse er en substans som kalles pancratistatin med strukturen :

hvor R=R-^=R2=R3=R4=H, derivatene derav hvor

R=R1=R2=R3=R4=COCH3 og hvor R=CH3og R1=R2=R3=R4=H.

En annen aktiv ingrediens i foreliggende oppfinnelse er en substans ved navn 7-deoxynarciclasin med strukturen:

R^——^3—^ *

Løkdelen (45 kg) av P. littorale ble ekstrahert med methylenklorid-methanol-vanrv og pancratistatin ble konsentrert (separeringen ble i hovedsak styrt ved hjelp av bio-forsøk ved bruk av PS in vivo-systernet) i en n-butanolekstrakt av den vandige fase. Rensing av halvparten av råproduktet under anvendelse av selektive løselighetsegenskaper og gel- gjennomtrengningskromatografi (Sephadex® LH-20) ga 6,5 g (0,028% utbytte) av pancratistatin som skilte seg ut fra

dimethylformamid-methanol-ether som et farveløst, fast stoff: dp 320-321°; EI massespektrum m/e 325 (M+, C,4H,[-N0Q)

[a]JZ +44° (c, 1,0, DMSO) ; A^3UH (1 og 2) 229 (4, 29),

Ula. X

239 (4,26) og 281 (4,0) nm; IR(KBr) V 3500-3200, 1675,

IT13.X

1615, 1600, 1500, 1465, 1445, 1420, 1375, 1350, 1300, 1230, 1200, 1160, 1118, 1085, 1070, 1040, 1030, 930, 912, 880, 840, 720, 655, 640 og 610 cm"<1>; og<1>H NMR (100 MHz, DMS0-d6) S 3,6-4,4 (6H), 4,72-5,70 (5H, fjernet ved D20, 6,11 (2H, br. s), 6,56 (1H, s) og 13,15 (1H, fjernet ved D2°). Reaksjon mellom pancratistatin og eddiksyreanhydrld-pyridin ga pentaacetatet (smp. 162-166°C). Reaksjon mellom pancratistatin og diazomethan i methanol ga 7-monomethyl-etheren (smp. 294-298°). Den samme fremgangsmåte gir pancratistatin fra Zephranthes grandiflora selv om P. littorale J. anvendes her som eksempel.

Den bemerkelsesverdige uløseligheten av pancratistatin i en rekke organiske løsningsmidler, dets høye spaltnings-punkt, ikke-basiske karakter og infrarøde spektrum antyder at det foreligger et carbostyril- eller isocarbostyril-system. Den mest plausible tolkning av elementæranalyse og spektraldata for pancratistatin, pentaacetatet og methyl-etheren, peker på et nytt fenanthridon. En røntgenbestemm-else av krystallstrukturen ble anvendt for å avmerke de stereokjemiske betegnelsene og bekrefte totalstrukturen for pancratistatin som vist nedenfor.

hvor: R=R1=R2=R3=<R>4<=H>,

En enkelt krystall (0,125 x 0,25 x 0,37 mm) av pancratistatin-monomethyl-ether, omkrystallisert fra 95% ethylalkohol, ble funnet å tilsvare C, CH, _,N0o .H„0,

lb 1 / o2.

f a>357,32; monoclinisk 3 = 99,78 (2) , a = 9,040(1), b = 8,317(1) og c = 10,187(2) Å; V = 754,8 A; F (000) = 376;

Po = 1,565 g/cm<3>, Z = 2, og Pc = 1,57 2 g/cm<3>(25°C; CuK,

= 1,54184 Å).

Systematiske ekstinksjoner (OkO fraværende dersom k = 2n + 1) og chiralitet stemte overens med romgruppe P2,. Den observerte densitet på 1,56 g/cm 3 indikerte ett molekyl hver av C]_5H]_7NOs °9 va"n Pr- ekvivalent stilling (2 mole-kyler av pancratistatin/celle). Celleparametrene ble oppnådd ved hjelp av en minste kvadrat tilpasning av de resi-proke gitterstillinger for 25 diffraktometermålte refleksjoner med 2-teta-verdier i området 5-35°. Intensiteter av alle spesielle refleksjoner med 20>75° ble målt ved 25°C ved bruk av en omega/2-teta-avsøkerteknikk med variabel hastighet på et Enraf-Nonius (Delft) CAD4 diffraktometer under anvendelse av grafitt-monokromatert CuK-stråling. Avsøkervinkelen ble beregnet for hver refleksjon som

(0,90 + 0,15 tan 0)°.Detektorspalten med en variabel bredde på (4,0+0,5 tan 0) mm og en konstant loddrett høyde på 4 mm ble plassert med en avstand på 173 mm fra krystallen. Maksimal avsøkertid for hver refleksjon var 1 minutt.

To tredeler av denne tid ble brukt for å avsøke toppen og

en seksdel for måling av ach for de to bakgrunnene. Inten-sitetene av tre monitorrefleksjoner ble også nedtegnet hvert 250. minutt og funnet å ha variert med mindre enn 0,5% under hele dataoppsamlingsprosessen. En total på 1657 spesielle refleksjoner ble tilbakeholdt for etterfølgende behandling [I<1,0 & (1)]. Alle data ble korrigert for aniso-trop tilbakegang ved bruk av monitorintensitetene for standardene. Dataene ble korrigert for Lorentz-polarisasjon og unormale dispersjonseffekter. Atomiske spredningsfaktor-koeffisienter ble tatt fra passende tabeller: D. T. Cromer og J. T. Waber, "International Tables for X-ray Crystallo-graphy", bind IV, The Kynoch Press, Birmingham, England, 1974, tabell 2.2B. Tabeller for unormale dispersjons-

koeffisienter, D. T. Cramer, ibid., tabell 2.3.1. Ingen ekstinksjons- eller absorpsjons-justeringer ble utført eller ansett nødvendig (^u = 10,038 cm<-1>).

Strukturbestemmelse av pancratistatin-monomethyl-ether ble oppnådd ved direkte metoder ved bruk av en fler-løsnings, avveiet tangensformelmetode, dvs. program Multan. Alle krystallografiske beregninger ble utført med en

PDP 11/23-datamaskin ved bruk av Enraf-Nonius (Delft) strukturbestemmelsespakke (SDP-PLUS)-"software"-systemet utviklet av B. A. Frenz and Associates, Inc., College Station, Texas, 1982. De hovedprogrammer som ble brukt, var: Start, Painter, Reject, Chort, datareduksjonsprogrammer; LSB, et fullt, siste-kvadraters matriseraffineringsprogram; Search, et søkeprogram for toppforbindelser; Ortep-II, de krystallografiske illustrasjonsprogrammer; Multan 11/82

"Et system for datamaskinprogrammer for den automatiske oppløsning av krystallstrukturer fra røntgendiffraksjons-data", et direktemetoders program av P. Main og kolleger, York universitet, York, England. For en beskrivelse av Multan se: Germain, G; Main, P.; Woolfson, M. M.; Acta Crystallogr. Sect. B., 1970, 26_, 274-285 og Woolfson, M. M. , Acta Crystallogr. Sect. B., 1977, 33./219-225. Etter den korrekte angivelse av koordinater for alle ikke-hydrogenatomer, ble full matrise minstekvadratsraffinering brukt for ikke-Poisson avveiet bidragsskjema i minste kvadraters raffinering hvor W = l/ a._2>= 4 x F<2>/(crF2)<2>og<cr>(p2)=

Y<a>j2 ~(p x F2) 2 ' nvor p er en justeringsfaktor for å nedgradere intense refleksjoner og W er vekten for reflek-sjonen. En verdi på 0,05 ble brukt for P på alle koordinater, skalafaktor og isotrope temperaturfaktorer resul-terte i en rask reduksjon av den konvensjonelle, uavveide, krystallografiske uoverensstemmelsesindeks R(Zl Fo-Fc I

/£l Fol ) til 0,1795 [for observerte refleksjoner, I > 3 cr (I)]. Etterfølgende syntese med forskjellig elektron-densitet avslørte alle hydrogenatomer såvel som nærværet av et molekylvann som synes å være hydrogenbundet (1,83 Å) til et av hydroxyhydrogenatomene ved C-4. Endelig forårsaket flere tilleggssykler av full matrise minste kvadrats raffin-

ering av alle variable (anisotrope ikke-hydrogenatomer og isotrope ikke-hydrogenatomer og isotrope hydrogenatomer,

idet de termiske B-verdier for de sistnevnte var fiksert til en nominell verdi på 5,0) konvergens til R = 0,405

(Riu= 0,438). Raffineringen ble avbrutt når parameter-skiftene ble insignifikante (maksimumskift til feilforhold var 0,84 med majoriteten i 0,1-0,2-området) og et endelig differansekart avslørte neglisjerbare elektrondensiteter ( >0,22 e Å ). Alle bindingslengder og -vinkler stemte overens med forventede verdier.

En beregning av uoverensstemmelsesindeksene for den motsatte enantiomorf av den som er avbildet for pancratistatin-derivatet (se tabell I) når R=CH0 og R =R„=R_=R =H,

3^1234

fra dataene (1632 observasjoner og 301 variable) ga verdier på R' = 0,0425 og R' u> representerer den absolutte stereokjemiske konfigurasjon med > 99,9% sannsynlighet. Ytterligere støtte for den absolutte tildelingen av konfigurasjonen oppnås fra en kombinasjon av biosyntetiske og røntgen-krystallstrukturstudier av narciclasin,. et 1-dehydrofen-antridon-derivat av pancratistatin.

I en praktisering av foreliggende oppfinnelse ble løkene av P. littorale ekstrahert under anvendelse av en methylenklorid-methanol-fremgangsmåte fulgt av tilsetning av vann. Methylenkloridfasen ble fordelt ved bruk av løsnings-middelsekvensen 9 :1 — > 4:1 —>3:2 methanol-vann med hexan— > carbontetraklorid—>methylenklorid. Den vandige fase ble ekstrahert med n-butanol og pancratistatin ble konsentrert der heller enn i methylenkloridresten hvor lycorin kunne ventes.

n-butanolfraksjonen ble videre separert ved gel-gjennomtrengningskromatografi på Sephadex® LH-20 ved bruk av methanol som elueringsmiddel. Fraksjonsoppsamlingen ble styrt ved hjelp av tynnskiktskromatografi ved bruk av 3:1 kloroform-methanol. De to viktigste antineoplastiske bestanddeler tilsvarte R^ 0,37 og 0,46. Begge viste seg å

være høysmeltende, relativt uløselige, og nitrogenholdige, ikke-basiske faststoffer som minner om carbostyriler eller

isocarbostyriler.

Rensing av R^0,37-produktet ved omkrystallisasjon fra eddiksyre-methanol ga et lactam som lett ga et triacetat-derivat. Spektraldata indikerte at denne anticancerbestand-del (PS, T/C 161 ved 12,5 mg/kg, ED5Q, 0,02^ug/ml) var et 7-deoxyderivat av narciclasin. Men fysikalske konstanter som er rapportert for margetin, senere kalt lycoricidin, indikerte noe annet. Av disse grunner og fordi begynnende forsøk for å oppnå en autentisk prøve av 7-deoxynarciclasin ikke var vellykkede, ble det foretatt en fullstendig strukturbestemmelse ved røntgenkrystallografiske metoder. Resul-tatet var definitiv tildeling av strukturen

til substansen med R^0,37. Den absolutte konfigurasjon av triolen ble avledet fra dens antatte biosyntese fra vittatin. Senere autentiske prøver av triacetatet

fremstilt fra de naturlige og (-) syntetiske produkter ble oppnådd, og infrarød spektralsammenligning i kaliumbromid med substansen med Rf 0,37 P. littorale viste vesentlige for-skjeller, men når de ble sammenlignet i kloroformløsning, var spektrene identiske. På denne basis er tildelingen av den ovenstående viste struktur til 7-deoxynarciclasin antatt å være korrekt.

Omkrystallisasjon av Rf 0,46 anticancerbestanddelen (T/C 138 165 ved 0,75 6,0 mg/kg dosenivåer og 206 ved 12,5 mg/kg i PS-systemet med ED5Q, COl^ug/ml) fra dimethylformamid-methanol-ether ga en ren prøve som oppviste elemen-tæranalytiske og spektraldata ifølge strukturen:

Dette nye fenanatridon ble kalt "pancratistatin", og dets strukturelle klargjøring ble gjennomført ved en røntgen-krystallstrukturbestemmelse. Den struktur som ble bestemt for pancratistatin, var fullstendig overensstemmende med de tilsvarende spektralresultater.

Som ytterligere hjelp for forståelsen av foreliggende oppfinnelse skal oppmerksomheten nå rettes mot de fremgangsmåter som anvendes for isolering av pancratistatin og 7-deoxynarciclasin fra hawaiisk (afrikansk) Pancratium littorale Jacq.

Generell metode. Alle løsningsmidler som anvendes for kromatografi, ble omdestillert. Tynnskiktskromatografi ble utført på silicagel "GHLF Uniplates" (0,25 mm skikttykkelse) levert av Analtech Inc., utviklingsløsningsmiddel kloroform:methanol (3:1) og synliggjort med ceriumsulfat-spray-reagens. Sephadex^ LH-20 (partikkelstørrelse 25-100yU) ble levert av Sigma Chemical Co. En Gilson Model FC-200K-fraksjonsoppsamler ble brukt for å samle fraksjonene.

Smeltepunkter ble bestemt på et varmdriftsapparat av Kofler-typen og er ukorrigert. Optiske rotasjoner ble målt med et Perkin-Elmer Model 241 Automatic Polarimeter. Ultra-fiolette spektra ble nedtegnet på et Hewlett-Packard Model 84 50A UV/VIS spektrofotometer og infrarøde spektra på

Perkin Eimer Model 200 og Nicolet MX-1 FTIR spektrofoto-

1 13

metere. H- og C-NMR-spektra ble nedtegnet på hhv.

Varian XL-100 og Bruker HXE-90 (22,63 MHz) spektrometere

ved bruk av tetramethylsilan som indre standard. Masse-spektra ble oppnådd på et Varian MAT 312-spektrometer.

Plantesamling. Løkene fra hawaiisk P. littorale J.

ble oppnådd ved hjelp av et forenet forskningsprogram mellom National Cancer Institute og universitetet på Hawai.

Ekstraksjon. Løkene av hawaiisk P. littorale Jacq. ble oppdelt, og de oppdelte løker (45 kg) ble ekstrahert med methanol:methylenklorid (1:1, 320 liter) ved omgivende temperatur i 20 dager. Ekstrakten ble så dekantert og methylenkloridfasen separert ved tilsetning av 20 vekt% vann. Den vandige fase ble justert ved tilsetning av ytterligere methanol og methylenklorid i forholdet vandig fase:methanol: methylenklorid (2:1:1) og løkene gjenekstrahert i ytterligere 20 dager. Påfølgende dekantering og tilsetning av 20 volum% vann skilte ut methylenkloridfasen som så ble kombinert med den første methylenkloridfraksjon og inndampet for å gi en inaktiv ekstrakt (812 g).

Løsningsmiddelfordeling. Den vandige fase fra den ovenstående ekstraksjon ble konsentrert til omtrent 16 liter og deretter sentrifugert for å fjerne uløselig materiale derfra. Den klare løsning ble så ekstrahert med n-butanol

(3 x 10 liter), og butanolekstrakten ble konsentrert for å gi den butanolløselige fraksjon (705 g). En aliquot (355 g) ble oppløst i methanol (1,5 liter), og aceton (3,5 liter) ble tilsatt. Det uløselige materiale (105 g) ble filtrert, og filtratet ble fordampet for å gi en rest (250 g).

Isolering av 7-deoxynarciclasin og pancratistatin.

Den rest som ble oppnådd ved hjelp av den foranstående løs-ningsmiddelfordeling, ble behandlet med methanol (1,5 liter) og deretter filtrert for å gi et faststoff (2 g) som ble vist å være pancratistatin. Filtratet ble kromatografert på Sephadex® LH-20 (2 kg; 105 x 10 cm) under bruk av methanol som elueringsmiddel og styring av fraksjonene ved tynnskiktskromatografi. De fraksjoner som inneholdt bestanddelen 0,37, ble kombinert, konsentrert og filtrert for å gi 7-deoxynarciclasin (10 g) som krystalliserte fra eddiksyre-methanol som fine nåler, smp. 251-252° [lit. 214,5-215,5° (9); 230° (spaltn.) (12)]; [a]<33>+157,3° (c 0,96, DMSO); eims: m/e 291 (M+, C, .H,-NOJ ; A ^3°H (1 og S) 233 (4,14),

±4 lj d max

248 (4,15) og 302 (3,75) nm; ir (KBr) -\> 3450, 3250,

TQclX

1672, 1632, 1620, 1602, 1505, 1473, 1415, 1400, 1340, 1320, 1270, 1250, 1080, 1045, 1015, 976, 940, 890, 860, 785, 700, 670 og 623 cm"<1>;<1>H nmr (pyridin-d5) 8 , 4,81-4,92 (2H), 5,0-5,35 (2H), 6,05 (2H, d, J=a3 Hz), 6,72 (1H, br s),

7,33 (1H, s), 8,06 (1H, s), 8,57 (1H, br s, fjernet ved D„ veksling) og 7,0-8,6 (br pukkel, fjernet ved D00) ppm;

C nmr (DMSO-dJ b S 163,12, 150,58, 147,72, 131,70, 130,01, 123,61, 121,95, 106,19, 103,24, 101,81, 72,56, 69,21 og 52,74 ppm (et carbon maskert med DMSO: 42,77-36,72).

Anal. beregn, for C14H13N06: C 57,73; H 4,47; N 4,81. Funnet: C 57,79; H 4,49; N 4,79.

Ytterligere eluering ga fraksjoner som i hovedsak inneholdt bestanddelen R^ 0,46 som, ved konsentrering og filtrering, ga pancratistatin (4,5 g). Krystallisasjon fra dimethylformamid-methanol-ether ga et farveløst faststoff, smp. 320-321° (spaltn.); [a]<32>+44° (c 1,0, DMSO) eims m/e 325 (M<+>, C^H^NOg) ^3°H (1 og S ) 209 (sh) , 219 (sh) , 233 (4,32), 278 (3,91) og 308 (br. sh) nm; ir (KBr)

\) 3500-3200, 1675, 1615, 1600, 1500, 1465, 1445, 1420, max

1375, 1350, 1300, 1230, 1200, 1160, .1118, 1085, 1070, 1040, 1030, 930, 912, 880, 840, 720, 655, 640 og 610 cm"<1>;

<1>H nmr (MDSO-d^.) 0 3,6-4,4 (6H), 4, 72-5,70 (5H, fjernet ved D20), 6,11 (2H, br. s), 6,56 (1H, s) og 13,15 (1H, fjernet ved D Z «0) ppm;<13>C nmr (DMSO-dJ b S 169,49, 152,04, 145,38, 135,63, 131,70, 107,49, 101,70, 97,62, 73,28, 70,19, 69,99, 68,50 og 50,46 ppm (et carbon maskert med DMSO: 42,27-36,72) .

Anal. beregn, for C^H^NOg: C 51,69} H 4,61; N 4,31. Funnet: C 51,65; H 4,55; N 4,24.

Biologisk aktive glycosidderivater av pancratistatin

og 7-deoxynarciclasin fremstilles ved å koble hovedbestand-

delen med passende beskyttede sukkere eller andre hydroxylerte forbindelser ved bruk av metoder som er vel kjente på fagområdet [se Methods in Chemistry av R. L. Whistler og J. N. Bemiller (utg.), Academic Press, N.Y., 1972, bind 6, eller The Carbohydrates: Chemistry and Biochemistry av W. Pigman, Academic Press, N.Y., 1981].

Derivater av pancratistatin anvendes for de samme formål som pancratistatin.

Pancratistatin og 7-deoxynarciclasin, som påvist, har begge frie hydroxylgrupper som er tilgjengelige for derivat-isering. Således kan acylestere av disse forbindelser også fremstilles ved hjelp av metoder som er velkjente for fag-mannen. Acylderivater av pancratistatin og 7-deoxynarciclasin kan anvendes for de samme biologiske formål som foreldre-forbindelsene.

Syrer som kan anvendes ved acyleringen av pancratistatin, omfatter: (a) mettede eller umettede, lineære eller forgrenede, alifatiske carboxylsyrer, f.eks. eddik-, propion-, smør-, isosmør-, t-butyleddik-, valerian-, isovalerian-, capron-, capryl-, decan-, dodecan-, laurin-, tridecan-, myristin-, pentadecan-, palmitin-, margarin-, stearin-, acryl-, croton-, undecylen-, olje-, hexyn-, heptyn-, octyn-syrer og lignende; (b) mettede eller umettede, alicykliske carboxylsyrer, f.eks. cyclobutancarboxylsyre, cyclopentancarboxylsyre, cyclopenten-carboxylsyre, methylcyclopentencarboxylsyre, cyclohexan-carboxylsyre, dimethylcyclohexancarboxylsyre, dipropylcyclo-hexancarboxylsyre og lignende; (c) mettede eller umettede, alicykliske, alifatiske carboxylsyrer, f.eks. cyclopentan-eddiksyre, cyclopentanpropionsyre, cyclohexaneddiksyre, cyclohexansmørsyre, methylcyclohexaneddiksyre og lignende; (d) aromatiske carboxylsyrer, f.eks. benzosyre, toluensyre, nafthosyre, ethylbenzosyre, isobutylbenzosyre, methylbutyl-benzosyre og lignende; og (e) aromatisk-alifatiske carboxylsyrer, f.eks. fenyleddiksyre, fenylpropionsyre, fenyl-valeriansyre, kanelsyre, fenylpropiolsyre og nafthyleddiksyre og lignende. Egnede halogen-, nitro-, hydroxy-, keto-, amino-, cyano-, thiocyano- og lavere alkoxyhydrocarbon- carboxylsyrer inkluderer hydrocarboncarboxylsyrer som angitt ovenfor, som er substituert med én eller flere av halogen, nitro, hydroxy, keto, amino, cyano eller thiocyano, eller lavere alkoxy, fordelaktig lavere alkoxy med ikke mer enn 6 carbonatomer, f.eks. methoxy, ethoxy, propoxy, butoxy, amyloxy, hexyloxy og isomere former derav. Eksempler på

slike substituerte hydrocarboncarboxylsyrer er: mono-, di-

og trikloreddiksyre, a- og 3-klorpropionsyre, a- og y-brom-smørsyre, a- og $-jodvaleriansyre, mevalonsyre, 2- og 4-klor-cyclohexancarboxylsyre, shikiminsyre, 2-nitro-l-methyl-cyclobutancarboxylsyre, 1,2,3,4,5,6-hexaklorcyclohexan-carboxylsyre, 3-brom-2-methylcyclohexancarboxylsyre, 4- og 5-brom-2-methylcyclohexancarboxylsyre, 5- og 6-brom-2-methylcyclohexancarboxylsyre, 2,3-dibrom-2-methylcyclohexan-carboxylsyre, 2,5-dibrom-2-methylcyclohexancarboxylsyre, 4,5-dibrom-2-methylcyclohexancarboxylsyre, 5,6-dibrom-2-methyl-cyclohexancarboxylsyre, 3-brom-3-methylcyclohexancarboxyl-syre, 6-brom-3-methylcyclohexancarboxylsyre, 1,6-dibrom-3-methylcyclohexancarboxylsyre, 2-brom-4-methylcyclohexan-carboxylsyre, 1,2-dibrom-4-methylcyclohexancarboxylsyre, 3-brom-2,2,3-trimethylcyclopentancarboxylsyre, l-brom-3,5-dimethylcyclohexancarboxylsyre, homogentisinsyre, o-, m- og p-klorbenzosyre, anissyre, salicylsyre, p-hydroxybenzosyre, b-resorcylsyre, gallussyre, veratrinsyre, trimethoxybenzo-syre, trimethoxykanelsyre, 4,4'-diklorbenzilsyre, o-, m- og p-nitrobenzosyre, cyanoeddiksyre, 3,4- og 3,5-dinitrobenzo-syre, 2,4,6-trinitrobenzosyre, thiocyanoeddiksyre, cyano-propionsyre, melkesyre, ethoxymaursyre (ethylhydrogencarbonat), eplesyre, sitronsyre, isositronsyre, 6-methylsalicylsyre, mandelsyre, levulinsyre, pyro-druesyre, glycin, alamin, valin, isoleucin, leucin, fenylalanin, prolin, serin, threonin, tyrosin, hydroxyprolin, ornithin, lysin, arginin, histidin, hydroxylysin, fenylglycin, p-aminobenzosyre, m-aminobenzosyre, antranilsyre, asparaginsyre, glutaminsyre, aminoadipin-syre, glutamin, asparagin og lignende.

7-deoxynarciclasin-triacetat ble fremstilt ved å omsette 7-deoxynarciclasin (0,5 g) med eddiksyreanhydrid (2 ml)

ved romtemperatur i 48 timer. Tilsetning til isvann og filtrering ga et produkt (0,5 g) som ble kromatografert på silicagel-60 (Merck; 70-230 mesh). Eluering med methylenklorid-methanol (99:1) ga triacetatet (0,35 g) som krystalliserte fra methylenklorid-methanol som farveløse nåler,

smp. 244-246° [lit. 201° (9,11), 233-235° (12)]; [a]<27>

+219° (c 1,0 CHC13) [lit. [a]<20>+195° (c 0,45, CHC13)(11)]; eims m/e4,17 (M<+>C20H19N09) ^3°H (log 2?), 231 (4,20),

251 (4,21) og 305 (3,93) nm; ir (KBr)^ 3392, 1760, 1748, 1733, 1663, 1640, 1615, 1500, 1485, 1470, 1400, 1373, 1364, 1263, 1245, 1225, 1076, 1040, 1015, 966, 940, 828 og 663 cm<-1>;<1>H nmr (CDC13) £ 2,12 (3H, s), 2,14 (3H, s),

2,19 (3H, s), 4,71 (1H, dd, J=9og 2Hz), 5,32 (1H, dd, J=9 og 2Hz), 5,38 (1H, m), 5,55 (1H, m), 6,12 (1H, m), 6,12

(2H, s), 7,06 (1H, s), 7,24 (1H, br. s, fjernet ved D20) og 7,59 (1H, s) ppm; nmr (CDCl-j) fl 170,4, 169,79, 169,53, 164,52, 151,79, 149,25, 134,24, 130,43, 122,56, 117,12, 107,52, 103,43, 102,07, 71,23, 68,59, 68,30, 50,27, 21,02, 20,86 og 20,73 ppm.

Anal. beregn, for c2oH19N09:C 57'55'H 4'55.

Funnet: C 57,37; H 4,63.

Strukturen ble fastslått ved direkte metoder og atom-coordinater raffinert ved full matrise minste kvadraters programmer som forelå i en strukturløsningspakke. Hydrogen-atom-coordinater ble enten beregnet og/eller lokalisert via differansekart og inklubert i sluttraffineringen. De ende-lige standard-krystallografiske rester (aweiede og uavvei-ede R-faktorer) for modellen som inneholdt anisotrope temperaturfaktorer for alle tunge atomer og faste (B = 4,0) isotrope faktorer for alle hydrogener, var hhe. 0,063 og 0,044. Det maksimale skift til feilaktig forhold i den siste syklus av raffineringen var 0,55, idet alle bindingsav-stander og -vinkler hadde nominelle verdier.

Krystalldata: c2oHl9N09'raonoclinisk' romgruppe P2^, med a = 8,325(2), b = 8,013(2), c = 14,551(2)Å, V = -3

946,4Å, Dm = 1,45, Dc = 1,46 g cm for Z = 2. En kvadrant av data på et krystall med dimensjonene ca. 0,10 x 0,15 x 0,75 mm ble oppsamlet til et maksimum på 2 på 150° ved bruk

av w/2 avsøkerteknikken og grafitt monokromatisert Cu KQstråling (\1,5418Å), og efter Lorentz- og polarisasjons-korreksjoner ble 1581 av refleksjonene med /F/ > 3o~(F) anvendt ved strukturbestemmelsen, absorpsjonskorreksjoner ble ansett unødvendige (^um = 9,5 cm ).

Pancratistatin-pentaacetat ble fremstilt da pancratistatin (0,5 g) ble behandlet på lignende måte som beskrevet ovenfor for 7-deoxynarciclasin. Produktet (0,5 g) ble kromatografert på Sephadex®LH-20 (100 g) ved bruk av methanol-methylenklorid (3:2) som elueringsmiddel for å gi et amorft pentaacetat, smp. 162-166°, [a] +85° (c 1,0,

CHC10) , eims m/e 535 (M+, C^.H^NO., ,) , 'X CH30H (l og £ ) 3 24 25 13 maxn u'

227 (4,31), 247 (sh), 271 (sh) og 299 (3,75 nm),

ir (KBr)^ V 3370,1760, 1680, 1635, 1510, 1490, 1375,

1340, 1295, 1250, 1220, 1180, 1080, 1045, 950, 930, 860,

815, 758 og 640 cm"<1>,<1>H nmr (90 MHz, CDC13)£2,06 (6H, s), 2,08 (3H, s), 2,17 (3H, s), 2,37 (3H, s), 3,43 (1H, dd, J=12,3 og 2,5 Hz), 4,26 (1H, dd, J=12,5 og 11,7 Hz), 5,14

(1H, dd, J=ll,7 og 3,3 Hz), 5,22 (1H, dd, J=2,9 og 2,9 Hz), 5,45 (1H, m), 5,56 (1H, m), 5,76 (1H, br. s, fjernet ved D20), 6,08 (2H, br. s) og 6,48 (1H, s) ppm;<13>C nmr (CDC13) £ 170,08, 169,69, 169,07, 169,01, 168, 29, 162,96, 152,60, 139,86, 143,53, 132,90, 116,20, 102,94, 101,84, 71,68, 67,69, 66,84, 66,42, 47,86, 40,00, 20,86 og 20,70 (siste to signaler 5C) ppm.

Anal. beregn, for C24H25N013: c 53'83'H 4'67> N 2,62.

Funnet: C 53,75; H 4,68; N 2,61.

Pancratistatin-methylether ble fremstilt ved å omsette pancratistatin (0,33 g) i methanol (100 ml) med overskudd diazomethan i ether. Etter omrøring i 8 timer ved romtemperatur ved en ytterligere mengde diazomethan tilsatt og om-røring fortsatt i 8 timer. Fordampning av løsningsmidlet ga et produkt (0,34 g) som ble kromatografert på Sephadex® LH-20 ved bruk av methanol som elueringsmiddel for å gi methyl-etheren (0,1 g). Krystallisasjon fra methanol ga farveløse plater, smp. 294-298° (spaltn.), [a]<25>+289,9° (c 0,69, DMSO), ir (KBr) ^ 3500, 3400, 3300, 1635, 1600, 1485, 1450,

ITlciX

1390, 1343, 1298, 1226, 1207, 1152, 1122, 1090, 1060, 1035,

967, 937, 920, 880, 840, 795, 724, 660 og 620 cm"<1>;

■4 nmr (DMSO-dg) 3,58-4,44 (6H), 3,88 (3H, s), 4,70-5,50

(4H, fjernet ved D90), 6,13 (2H, d, J=5 Hz), 6,74 (1H, s)

og 6,92 (1H, fjernet ved D20) ppm.

Anal. beregn, for C-^H^NOg: C 53,10; H 5,01; N 4,13. Funnet: C 53,44; H 5,06; N 4,08.

Administrasjonen av pancratistatin og dets farmakologisk aktive, fysiologisk forenelige derivater er anvendbar for behandling av dyr eller mennesker med en neoplastisk sykdom, f.eks. akutt myelocyttisk leukemi, akutt lymfocyttisk leukemi, ondartet melanom, adenocarcinom i lungene, neuro-blastom, carcinom i små celler i lungene, brystcarcinom, colon-carcinom, eggstokk-carcinom og lignende.

Den administrerte dose vil være avhengig av identiteten til den neoplastiske sykdom, alder, helse og vekt hos den syke, arten av samtidig behandling, om noen, hyppigheten av behandling og terapeutisk forhold.

Som illustrasjon er dosenivåene for de administrerte aktive ingredienser: intravenøst, 0,1 til ca. 200 mg/kg, intramuskulært, 1 til ca. 500 mg/kg, oralt, 5 til ca.

1000 mg/kg, intranasalt, 5 til ca. 1000 mg/kg og aerosol,

5 til ca. 1000 mg/kg kroppsvekt hos den syke.

Uttrykt i form av konsentrasjon kan en aktiv ingrediens være til stede i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse for lokalisert bruk på huden, intranasalt, faryngolaryngealt, bronkialt, bronkolialt, intravaginalt, rektalt eller okulart i en konsentrasjon på fra ca. 0,01 til ca. 50% vekt/vekt av preparatet, fortrinnsvis ca. 1 til ca. 20% vekt/vekt av preparatet, og for parenteral bruk i en konsentrasjon på fra ca. 0,05 til ca. 50% vekt/volum av preparatet og fortrinnsvis fra ca. 5 til ca. 20% vekt/volum.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse presenteres fortrinnsvis for administrasjon til mennesker og dyr i enhetsdoseringsformer, som f.eks. tabletter, kapsler, piller, pulvere, granuler, suppositorier, sterile parenterale løs-ninger eller suspensjoner, sterile ikke-parenterale løsninger eller suspensjoner, og orale løsninger eller suspensjoner og lignende, inneholdende passende mengder av en aktiv ingrediens.

For oral administrasjon kan enten faste eller flytende enhetsdoseringsformer fremstilles.

Pulvere fremstilles ganske enkelt ved å findele den aktive ingrediens til en passende fin størrelse og blande det med et på samme måte oppdelt fortynningsmiddel. Fortynn-ingsmidlet kan være et spiselig carbohydratmateriale som f.eks. lactose eller stivelse. Fordelaktig anvendes et søt-ningsmiddel eller sukker såvel som en smaksolje.

Kapsler fremstilles ved å fremstille en pulverblanding som definert foran, og fylle den i formede gelatinark. Fordelaktig tilsettes det som et hjelpemiddel ved fylleopera-sjonen, et smøremiddel som f.eks. talkum, magnesiumstearat, calciumstearat og lignende til pulverblandingen før fylle-operasjonen.

Myke gelatinkapsler fremstilles ved maskininnkapsling

av én oppslemming av aktive ingredienser med en godtagbar vegetabilsk olje, lett flytende vaselin eller en annen inert olje eller et triglycerid. Tabletter lages ved fremstilling av en pulverblanding, granulering, tilsetning av et smøremiddel og pressing til tabletter. Pulverblandingen fremstilles ved å blande en aktiv ingrediens, passende findelt, med et fortynningsmiddel eller en base som f.eks. stivelse, lactose, kaolin, dicalcium-fosfat og lignende. Pulverblandingen kan granuleres ved fukting med et bindemiddel som f.eks. maissirup, gelatin-løsning, methylcelluloseløsning eller acaciaslim og pressing gjennom en sikt. Som et alternativ til granulering kan pulverblandingen kjøres gjennom tablettmaskinen, og de oppnådde uperfekt dannede tabletter brekkes i stykker. Disse stykkene kan smøres for å hindre klebing til de tablett-dannende stanser ved hjelp av tilsetning av stearinsyre, et stearinsyresalt, talkum eller en mineralolje. Den smurte blanding presses så til tabletter.

Fordelaktig kan tabletten utstyres med et beskyttende belegg bestående av et forseglingsbelegg eller enterisk belegg av skjellakk, et belegg av sukker og methylcellulose og et polerende belegg av carnaubavoks.

Flytende enhetsdoseringsformer for oral administrasjon som f.eks. siruper, eliksirer og suspensjoner, kan fremstilles der hver teskjefull av preparatet inneholder en forhåndsbestemt mengde av aktiv ingrediens for administrasjon. De vannløselige former kan oppløses i et vandig medium sammen med sukker, smaksstoffer og konserveringsmidler for å danne en sirup. En eliksir fremstilles ved å bruke et hydroalko-holisk medium med passende søtningsmidler sammen med et smaksstoff. Suspensjoner kan fremstilles fra de uløselige former med et passende medium ved hjelp av et suspenderings-middel som f.eks. acacia, tragant, methylcellulose og lignende .

For parenteral administrasjon fremstilles flytende enhetsdoseringsformer ved bruk av en aktiv ingrediens og et sterilt medium, idet vann foretrekkes. Den aktive ingrediens, avhengig av formen og konsentrasjonen som anvendes, kan enten suspenderes eller oppløses i mediet. Ved fremstilling av løsninger kan den vannløselige, aktive ingrediens oppløses i vann for injeksjon og filtersteril-iseres før fylling på et passende medisinglass eller en passende ampulle og forsegling. Fordelaktig kan hjelpemidler som f.eks. et lokalbedøvelsesmiddel, konserverings-middel og bufferstoffer oppløses i mediet. Parenterale suspensjoner fremstilles på i det vesentlige samme måte bortsett fra at en aktiv ingrediens suspenderes i mediet istedenfor å oppløses, og sterilisering kan ikke gjennomføres ved filtrering. Den aktive ingrediens kan steriliseres ved eksponering for ethylenoxyd før suspendering i det sterile medium. Fordelaktig tilsettes et overflateaktivt middel eller et fuktemiddel til preparatet for å lette jevn for-deling av den aktive ingrediens.

I tillegg til oral og parenteral administrasjon kan rektal- og vaginal-veiene anvendes. En aktiv ingrediens kan administreres ved hjelp av et suppositorium. Et medium som har et smeltepunkt på omkring kroppstemperatur eller et som er lett løselig, kan anvendes. F.eks. kan kakaosmør og forskjellige polyethylenglycoler (carbovokser) tjene som medium.

For intranasal tilsetning fremstilles en flytende enhetsdoseringsform ved å anvende en aktiv ingrediens og et passende farmasøytisk medium, fortrinnsvis P.F.-vann.

Et tørt pulver kan sammensettes når insufflering er den administrasjonsmåte som velges.

For bruk som aerosoler kan de aktive ingredienser pakkes i en aerosolbeholder under trykk sammen med et gassformig eller flytendegjort drivmiddel, f.eks. diklordifluormethan, carbondioxyd, nitrogen, propan og lignende, med de van-

lige hjelpemidler som f.eks. coløsningsmidler og fuktemidler, som kan være nødvendige eller ønskelige.

Uttrykket "enhetsdoseringsform" slik det brukes i be-skrivelsen og i kravene, refererer til fysisk oppdelte enheter som er egnet som enhetsdoser for mennesker og dyr idet hver enhet inneholder en forhåndsbestemt mengde aktivt materiale som er beregnet å gi den ønskede terapeutiske effekt i for-bindelse med det nødvendige farmasøytiske fortynningsmiddel, bærer eller medium. Spesifikasjonene for de nye enhets-doseringsf ormer ifølge oppfinnelsen dikteres av og er direkte avhengige av (a) de enestående egenskaper til det aktive materiale og den spesielle terapeutiske effekt som skal opp-nåes, og (b) den begrensning som er innebygget i måten å sammensette et slikt aktivt materiale for terapeutisk bruk hos mennesker slik det beskrives i denne beskrivelse, idet dette er trekk ifølge foreliggende oppfinnelse. Eksempler på egnede enhetsdoseringsformer ifølge oppfinnelsen er tabletter, kapsler, dragéer, suppositorier, pulverpakker,

kjeks, poser, en teskjefull, en spiseskjefull, en dråpe-tellerfull, ampuller, medisinglass, oppdelte multipler av en hvilken som helst av de foregående, og andre former som beskrevet her.

De aktive ingredienser som skal anvendes som antineoplastiske midler, kan lett fremstilles i slike enhetsdoseringsformer ved anvendelse av farmasøytiske materialer som i seg selv er tilgjengelige på fagområdet og kan fremstilles ved hjelp av etablerte fremgangsmåter. Følgende preparater skal illustrere fremstillingen av enhetsdoseringsformene ifølge foreliggende oppfinnelse og ikke som en begrensning

derav.

Eksempel 1

Mange doseringsformer ble fremstilt som utførelses-former av foreliggende oppfinnelse. De er vist i de følgende eksempler i hvilke angivelsen "aktiv ingrediens" betegner pancratistatin og 7-deoxynarciclasin, deres syntetiske mot-svarigheter og de ikke-toksiske, farmasøytisk aktive derivater derav.

Preparat " A"

Hårdgelatinkapsler

1000 todelte hårdgelatinkapsler for oral bruk, hver kapsel inneholdende 200 mg aktiv ingrediens, fremstilles fra følgende typer og mengder av ingredienser:

Den aktive ingrediens, findelt ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning, tilsettes til de andre, finpulveris-erte ingredienser, blandes grundig og innkapsles på vanlig måte.

De foranstående kapsler er anvendbare for behandling

av en neoplastisk sykdom ved den orale administrasjon av en eller to kapsler en til fire ganger om dagen.

' Ved å bruke den ovenstående fremgangsmåte fremstilles kapsler på lignende måte som inneholder en aktiv ingrediens i mengder på 50, 250 og 500 ved å anvende 50 g, 250 g og 500 g aktiv ingrediens istedenfor de 200 g som er brukt ovenfor .

Preparat " B"

Myke gelatinkapsler

Myke gelatinkapsler i ett stykke for oral bruk som hver inneholder 200 mg aktiv ingrediens (findelt ved hjelp av en luftmikroniseringsinnrething), fremstilles ved først å suspen- dere forbindelsen i 0,5 ml maisolje for å gjøre materialet kapselfremstillbart og det tildannes så til kapsler på den ovenfor nevnte måte.

De foranstående kapsler anvendes for behandling av en neoplastisk sykdom ved oral administrasjon av en eller to kapsler en til fire ganger daglig.

Preparat " C"

Tabletter

1000 tabletter som hver inneholder 200 mg av en aktiv ingrediens, fremstilles fra følgende typer og mengder av ingredienser:

Den aktive ingrediens som er findelt ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning, tilsettes til de andre ingredienser og blandes deretter grundig og fremstilles i bit-form. Bitene nedbrytes ved å presse dem gjennom en sikt nr. 16.

De resulterende granuler presses så til tabletter, idet hver

tablett inneholder 200 mg av den aktive ingrediens.

De forannevnte tabletter er anvendbare for behandling av en neoplastisk sykdom ved oral administrasjon av en eller to tabletter en til fire ganger daglig.

Ved å bruke den ovenstående fremgangsmåte fremstilles

tabletter på lignende måte som inneholder en aktiv ingrediens i mengder på 250 mg og 100 mg ved å anvende 250 g og 100 g av en aktiv ingrediens istedenfor de 200 g som anvendes ovenfor.

Preparat " D"

Oral suspensjon

1000 ml av en vandig suspensjon for oral bruk som i hver teskjefull (5 ml) dose inneholder 50 mg av aktiv ingrediens, fremstilles fra følgende typer og mengder av ingredienser:

Sitronsyren, benzosyren, sucrosen, traganten og sitron-oljen dispergeres i tilstrekkelig vann til å fremstille 850 ml suspensjon. Den aktive ingrediens som er findelt ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning, innrøres i sirupen inntil den er jevnt fordelt. Tilstrekkelig vann tilsettes til å gi 1000 ml.

Det således fremstilte preparat er anvendbart for behandling av en neoplastisk sykdom i en dose på 1 spiseskjefull (15 ml) tre ganger om dagen.

Preparat " E"

Parenteralt produkt

En steril, vandig suspensjon for parenteral injeksjon som i 1 ml inneholder 300 mg av en aktiv ingrediens for behandling av en neoplastisk sykdom, fremstilles fra følgende typer og mengder av ingredienser:

Alle ingredienser bortsett fra den aktive ingrediens, oppløses i vannet, og løsningen steriliseres ved filtrering. Til den sterile løsning tilsettes den steriliserte, aktive ingrediens som er findelt ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning, og den ferdige suspensjon fylles i sterile medisinglass,, og medisinglassene forsegles.

Det således fremstilte preparat er anvendbart for behandling av en neoplastisk sykdom i en dose på 1 ml (1 M)

tre ganger om dagen.

Preparat " F"

Rektalt og vaginalt suppositorium

1000 suppositorier som hver veide 2,5 g og inneholdt 200 mg av en aktiv ingrediens, fremstilles fra følgende typer og mengder av ingredienser:

Den aktive ingrediens findeles ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning og tilsettes til propylenglycolen,

og blandingen føres gjennom en kolloidmølle inntil den er jevnt dispergert. Polyethylenglycolen smeltes, og propylenglycol-dispersjonen tilsettes langsomt med omrøring. Suspensjonen helles i uavkjølte former ved 40°C. Preparatet får lov til å avkjøle og fastgjøres og fjernes så fra formen, og hvert suppositorium pakkes i folie.

De forannevnte suppositorier innføres rektalt eller vaginalt for behandling av en neoplastisk sykdom.

Preparat " G"

Intranasal suspensjon

1000 ml av en steril, vandig suspensjon for intranasal innføring, som i hver ml inneholdt 200 mg av en aktiv ingrediens, fremstilles fra følgende typer og mengder av ingredienser:

Alle ingredienser, bortsett fra den aktive ingrediens, oppløses i vannet, og løsningen steriliseres ved filtrering. Til den sterile løsning tilsettes den steriliserte, aktive ingrediens som er findelt ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning, og den ferdige suspensjon fylles aseptisk i sterile beholdere.

Det således fremstilte preparat er anvendbart for be handling av en neoplastisk sykdom ved intranasal innføring av 0,2 til 0,5 ml gitt en til fire ganger pr. dag.

En aktiv ingrediens kan også være til stede, som vist

i eksemplene 12-14, i den ufortynnede, rene form for bruk lokalt på huden, intranasalt, faryngolaryngealt, bronkialt, bronkolialt eller oralt.

Preparat " H"

Pulver

5 g av en aktiv ingrediens i løs form findeles ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning. Det mikroniserte pulver plasseres i en beholder av rystetypen.

Det foranstående preparat er anvendbart for behandling av en neoplastisk sykdom i lokaliserte stillinger ved på-føring av et pulver en til fire ganger pr. dag.

Preparat " I"

Oralt pulver

100 g aktiv ingrediens i løs form findeles ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning. Det mikroniserte pulver oppdeles i enkeltdoser på 200 mg og pakkes.

De foranstående pulvere er anvendbare for behandling av en neoplastisk sykdom ved den orale administrasjon av en til to pulvere suspendert i et glass vann, en til fire ganger pr. dag.

Preparat " J"

Insufflering

100 g av en aktiv ingrediens i løs form findeles ved hjelp av en luftmikronseringsanordning.

Det foranstående preparat er anvendbart for behandling av en neoplastisk sykdom ved inhalering av 300 mg en til fire ganger pr. dag.

Preparat " K"

Hårde gelatinkapsler

100 todelte, .hårde gelatinkapsler for oral bruk som hver inneholder 200 mg av en aktiv ingrediens.

Den aktive ingrediens findeles ved hjelp av en luftmikroniseringsanordning og innkapsles på vanlig måte.

De forannevnte kapsler er anvendbare for behandling av en neoplastisk sykdom ved oral administrasjon av en eller to kapsler, en til fire ganger pr. dag.

Ved å bruke den ovenstående fremgangsmåte fremstilles kapsler på lignende måte som inneholder den aktive ingrediens i mengder på 50, 250 og 500 mg ved å anvende 50 g, 250 g og 500 g av den aktive ingrediens istedenfor de 200 g som er anvendt ovenfor.

Eksempel 2

Enhetsdoseringsformer av pancratistatin fremstilt ifølge de utvalgte preparater som er beskrevet i eksempel 1, ble siktet ved bruk av Protocol 1,200 som er beskrevet i Cancer Chemotherapy Reports, del 3, bind 3, nr. 2, september 1972, side 9 og følgende for lymfocyttisk leukemi P388. Pancratistatin ga en 38-106% livsforlengelse i en mengde av 0,75-12,5 mg/kg pasientkroppsvekt mot muse-P388 lymfocyttisk leukemi. Pancratistatin inhiberte også markert veksten av P388 in vitro cellelinje (ED^^, 0,00lyUg/ml).

Eksempel 3

Enhetsdoseringsformer av 7-deoxynarciclasin ble fremstilt ifølge eksempel 1 og ble siktet ved bruk av aksepterte protokoller fra National Cancer Institute. Preparatet oppnådde opptil 61% livsforlengelse i en mengde av 12 mg pr. kg pasientvekt mot muse-P388 lymfocyttisk leukemi og et ED^Qpå 0,02 mikrogram pr. ml mot P388 cellelinje.

Eksempel 4

En enhetsdoseringsform av pancratistatin, fremstilt ifølge eksempel 1, ble tilsatt M5074 muse-ovarie-sarcom og oppnådde en 53 til 84% livsforlengelse ved 0,38 til 3,0 mg aktiv reagens/kg pasientkroppsvekt ved bruk av den aksepterte protokollen til National Cancer Institute for livsforlengelse.

Eksempel 5

En enhetsdoseringsform av pancratistatin, fremstilt ifølge eksempel 1, ble underkastet den aksepterte protokollen til National Cancer Institute for helbredelsesgrad mot dens M5074 muse-ovarie-sarcom og oppnådde en 50% helbredelsesgrad ved 6 mg/kg pasientkroppsvekt.

Fra det foranstående fremgår det klart at det her er beskrevet og illustrert en ny og anvendbar antineoplastisk faktor og nye og anvendbare antineoplastiske preparater som tilveiebringer nye midler som er anvendbare for retardering eller remisjon av én eller flere typer av cancer, tilveiebringer metoder og fremgangsmåter for isolering av antineoplastiske substanser fra planteliv i en form hvorved de lett og brukbart kan anvendes ved den terapeutiske behandling og håndtering av én eller flere typer av cancer som opptrer hos mennesker og tilveiebringer midler og metoder for oppnåelse av anvendbare farmasøytiske preparater for behandling og håndtering av cancer, hvilke preparater som sin essensielle, aktive ingrediens inneholder en faktor som ekstraheres fra Pancratium littorale Jacq. og Zephranthes grandiflora, dens syntetiske etterligning eller et ikke-toksisk, farmakologisk aktivt derivat derav.

Claims (11)

1. Antineoplastisk substans med strukturformelen

hvor R = H, COCH3 eller COX; Rx = H, COCH3 eller COX; R2 = H, COCH3 eller COX; R3 = H, COCH3 eller COX; R4 = H, COCH3 eller COX; og X = syreradikal.

2. Antineoplastisk substans ifølge krav 1, karakterisert ved at R = H og R-^ = R2 = R3 = R^ = H.

3. Farmasøytisk preparat som inneholder som sin viktigste aktive ingrediens en effektiv mengde av en naturlig eller syntetisk substans eller et farmasøytisk, aktivt derivat derav, karakterisert ved at denne substans har en struktur valgt fra gruppen bestående av:

hvor R = H, COCH3 eller COX; R1 = H, COCH3 eller COX; R2 = H, COCH3 eller COX; R3 = H, COCH3 eller COX; R4 = H, COCH3 eller COX; og X = syreradikal, og

hvor R1 = H, COCH3 eller COX; R2 = H, COCH3 eller COX; R3 = H, COCH3 eller COX; og X = syreradikal.

4. Farmasøytisk preparat ifølge krav 3, karakterisert ved at det har "A"-struktur hvor: R = R^ = R2 = R3 = H.

5. Farmasøytisk preparat ifølge krav 3, karakterisert ved at det har "B"-struktur hvor: R = H, og R^ = R2 = R3 = H.

6. Fremgangsmåte for behandling av en pasient som lider av en neoplastisk sykdom, karakterisert ved at det til nevnte pasient administreres en liten, men effektiv mengde av et farma-søytisk preparat som har struktur ifølge krav 3.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det farmsøytiske preparat velges fra gruppen bestående av naturlig og syntetisk pancratistatin og de ikke-toksiske, farmakologisk aktive derivater derav.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det farmasøytiske preparat velges fra gruppen bestående av naturlig og syntetisk 7-deoxynarciclasin og de ikke-toksiske, farmakologisk aktive derivater derav.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at preparatet administreres intravenøst på et doseringsnivå på fra 0,1 opp til ca. 200 mg/kg pasientkroppsvekt.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at preparatet administreres subkutant ved et doseringsnivå på fra ca. 1 opp til ca.

500 mg pr. kg pasientkroppsvekt.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at preparatet administreres oralt ved et doseringsnivå på fra ca. 5 opp til ca. 1000 mg pr. kg pasientkroppsvekt.