NO853575L - Fremgangsmaate til fremstilling av alkalisk- eller noeytrallimt papir eller kartong med anioniske, hydrofobe lim og kationiske retensjonsmidler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av et i massen alkalisk- eller nøytrallimt

papir eller kartong, som består i at man tilsetter en fibersuspensjon med en pH-verdi på minst 6,5, et anionisk, hydrofobt lim og et kationisk retensjonsmiddel, hvor limet f.eks. inneholder en N,N-dialkylamidgruppe med fortrinnsvis 6-

22 karbonatomer og minst en sur gruppe, f.eks. en karboksylgruppe. Fra det tyske utlegningsskriftet 2.459.165 er en fremgangsmåte til fremstilling av surlimt papir eller kartong kjent som består i at man tilsetter en fibersuspensjon med en pH-verdi på 3,5-6,5 og som inneholder aluminiumsulfat, et anionisk, hydrofobt lim og et kationisk retensjonsmiddel, hvor limet f.eks. inneholder en N,N-dialkylamidgruppe med 8-30 karbonatomer i alkylresten og en sur karboksylgruppe, og spesielt tilsvarer formelen

eller

Som kjent må man ved fremstilling av surlimt papir finne

seg i betydelige ulemper, f.eks. den utilstrekkelige lagrings-bestandigheten og mekaniske fastheten av det surlimte papiret, det sure spillvannet som oppstår ved fremgangsmåten og det store forbruket av relativt dyre fyllstoffer som f.eks. kaolin eller montmorillonitt som må anvendes på grunn av den høye pH-verdien i fibersuspensjonen. Den sure pH-verdien i fibersuspensjonen kan også forårsake korrosjonsskader på ømfintlige papirmaskiner og utelukker videre anvendelsen av billige fyllmidler som f.eks. kalsiumkarbonat og spesielt kritt. Siden kritt gir en høy hvithetsgrad i det limte papiret, må man ved fremgangsmåten til fremstilling av surlimt papir om nøvendig anvende uforholdsmessig store mengder optisk lysner for å oppnå en tilstrekkelig høy hvithetsgrad. Til sist skal det nevnes at ifølge det tyske

utlegningsskriftet 2.459.165 anvendes relativt store mengder av limtypene, f.eks. lim av formel (I) eiler (II) for å bearbeide sure fibersuspensjoner til papir.

Disse ulempene unngås dersom man i fremgangsmåten til alkalisk- eller nøytrallimt papir ifølge oppfinnelsen innstiller pH-verdien i fibersuspensjonen på minst 6,5 i nærvær av syrer, f.eks. svovel- eller maursyre, eller først og fremst av f.eks. latent sure sulfater, som f.eks. aluminiumsulfat (alun). Spesielt oppnås det med forholdsvise lite lim et limt papir som har en forbedret lagringsbestandighet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører dermed en fremgangsmåte

til alkalisk- eller nøytralliming av papir eller kartong,

dvs. en fremgangsmåte til fremstilling av alkalisk- eller nøytrallimt papir eller kartong som er kjennetegnet ved at man til en vandig, celluloseholdig, eventuelt fyllstoff-holdig fibersuspensjon som i nærvær av syrer eller latent sure sulfater, som f.eks. aluminiumsulfat, oppviser en pH-verdi på minst 6,5, fortrinnsvis minst 7,0, tilsetter minst (A) et lim som er fritt for anhydridgrupper, som inneholder en eneste N,N-dialkyl- eller N,N-dialkenylamid-gruppe med minst 6 karbonatomer i alkyl- eller alkenylresten som hydrofob substituent og som minst oppviser en anionisk, som salt foreliggende eller sur, dvs. fri gruppe og (B)

et polymert, kationisk retensjonsmiddel, i en hvilken som helst rekkefølge eller samtidig.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er også

- den vandige sammensetningen til gjennomføring av fremgangsmåten til papirliming som, så sant limet (A) og retensjons-midlej: (B) tilsettes separat til f ibersuspens jonen i en hvilken som helst rekkefølge, ved siden av fakultative vanlige tilsatsstoffer inneholder limet (A) alene, som i det minste delvis foreligger i form av salter, eller dersom limet (A) og retensjonsmidlet (B) tilsettes samtidig til fibersuspensjonen, inneholder både limet (A) som i det minste delvis foreligger på saltform og også retensjonsmidlet (B) ved siden av fakultative, vanlige tilsatsstoffer.

- ifølge fremgangsmåten limt papir eller kartong og

- anvendelsen av limet (A) av angitt type til liming av

papir eller kartong.

Til dels utgjør de angitte limtypene (A) nye forbindelser,

som sammen med fremgangsmåten til fremstilling derav også

er gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

Som vesentlig trekk oppviser limtypene (A) ifølge oppfinnelsen generelt 1, 2 eller 3 anioniske grupper som som regel foreligger som sure karboksyl-, hydroksyl- eller sulfogrupper, hvor sulfogrupper og fremfor alt karboksylgrupper er foretrukket. Lim som inneholder to eller fremfor alt bare en slik anionisk gruppe er foretrukket. Slike grupper foreligger fortrinnsvis som salter, f.eks. som amin-, ammonium-eller natriumsalter i vandig medium ved pH-verdier på minst 6,5, fortrinnsvis minst 7,0 i fibersuspensjonen og kan under papirfremstillingen eventuelt danne anioner. Under de nevnte betingelsene kan på den andre siden også de kationiske retensjonsmidlene (B) danne kationer. Limenes og reten-sjonsmidlenes evne til å danne anioner henholdsvis kationer ved betingelsene for papirfremstillingen kan også betegnes som anionaktiv henholdsvis kationaktive. Følgelig kan de anionske limene og de kationiske retensjonsmidlene også betegnes som anionaktive lim henholdsvis kationaktive retensjonsmidler.

Som et annet kjennetegnende trekk oppviser limene (A) som hydrofob substituert en eneste N,N-dialkyl- eller N,N-dialke-nylamidgruppe. Begge alkyl- eller alkenylrestene i disse N,N-dialkyl- eller N,N-dialkenylgruppene oppviser uavhengig

av hverandre minst 6, først og fremst 6-22, fortrinnsvis 11-22, spesielt 16-20 karbonatomer. Alkylrester foretrekkes fremfor alkenylrester. De hydrofobe substituentene avledes

fra umettede eller fremfor alt mettede, sekundære fettaminer. Symmetriske, sekundære aminer, hvor begge alkenyl- eller alkylrestene er identiske, foretrekkes fremfor de asymmetriske, sekundære aminene med to forskjellige alkyl- eller alkenylrester. Fettaminene er i sin tur avledet fra umettede eller fremfor alt mettede C,-C„_-, fortrinnsvis C,,-C,,~-,

b2.2112 2spesielt C^g-C2Q-fettsyrer. Herunder dreier det seg f.eks. om kapron-, fortrinnsvis kapryl-, kaprin-, laurin-, myristin-eller myristolein-, palmitolein-, elaestearin-, klupanodon-syre, spesielt olje-, elaidin-, eruka-, linol- og linolensyre. Spesiell betydning har palmitin-, stearin-, olje- og behen-syre, spesielt palmitin- og fremfor alt stearinsyre står i forgrunn for interessen. Også lett tilgjengelige, tekniske blandinger av disse fettsyrene kommer i betraktning. Syntetiske fettsyrer som f.eks. kan fremstilles ved oksosyntese, omfattes av den angitte definisjonen.

Som foretrukne, symmetriske, sekundære aminer, hvorfra N,N-dialkyl- eller N,N-dialkenylamidgruppene i limet ifølge oppfinnelsen avledes, kan f.eks. nevnes diheksylamin, dioktyl-amin (og kalt dikaprylamin) og fremfor alt didodekyl-, diheksadekyl- og dioktadekenylamin (også kalt dilauryl-, dipalmityl- og dioleylamin).

På grun av den lette tilgjengeligheten har dioktadekylamin (også kalt distearylamin) spesiell betydning. Fremfor alt kommer tekniske, handelsvanlige blandinger av fettaminene av den angitte typen på tale. I forgrunnen for interessen står f.eks. "ARMEEN 2 HT" som er en teknisk aminblanding med en midlere molekylvekt på 500, denne inneholder som hovedkomponent distearylamin ved siden av andre symmetriske og asymmetriske sekundære aminer som bikompo-nenter, hvor disse bikomponentene f.eks. oppviser oleyl-, låuryl'<1>:-- og palmitylrester.

Symmetriske og asymmetriske, sekundære aminer av den angitte typen kan fremstilles fra tilsvarende, ovenfor nevnte fett syrer ved i og for seg kjente fremgangsmåter, f.eks. ved at fettsyrene omsettes med ammoniakk til nitril som mellom-produkt og deretter ved katalytisk hydrering omsettes til sekundært amin.

De som komponent (A) anvendte limene ifølge oppfinnelsen

som inneholder en eller to anioniske grupper av den angitte typen og en eneste N,N-dialkyl- eller N,N-dialkylenamidgruppe av den angitte typen, utgjør generelt N,N-Cg-C22~dialkyl-eller N,N-Cg-C22~dialkenylhalbamider av en dikarbonsyre, trikarbonsyre eller sulfonkarbonsyre eller salter derav,

som fortrinnsvis tilsvarer formelen

hvor A^, A2og A^uavhengig av hverandre står for en anionisk-, dvs. som salt foreliggende eller sur, dvs. fri hydroksyl-, karboksyl- eller sulfogruppe, D^står for en aromatisk eller cykloalifatisk, toverdig, eventuelt med halogen substituert rest med 5-10 karbonatomer eller eventuelt forgrenet alkylen eller alkenylen med 2-6 karbonatomer, og R2står uavhengig av hverandre for alkyl eller alkenyl med 6-22 karbonatomer og n og m betyr uavhengig av hverandre 1 eller 2. Alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske lim av formel (1), hvor A^står for en sulfo- eller fremfor alt for en karboksylgruppe og A2og A^står for en hydroksyl- eller karboksylgruppe og hvor de to alkyl- eller alkenylrestene i den hydrofobe amidgruppen er identiske, foretrekkes videre og tilsvarer formelen

hvor A. er en sulfo- eller karboksylgruppe, A^ og Ag er uavhengig av hverandre en hydroksyl- eller karboksylgruppe, som foreligger i saltform som anioniske grupper eller som sure, dvs. frie grupper, D2er naftylen, fenylen, di- eller tetrahydrofenylen, cykloheksylen, norborneylen, heksaklor-norbornenylen, C2~C4-alkenylen eller C2-Cg-alkylen og R^,

n og m har de ovenfor angitte betydninger.

I formel (2) foretrekkes fenylen fremfor de andre defini-sjonene av D 2°9en karboksylgruppe fremfor en sulfogruppe som definisjon av A^. Dersom D2står for fenylen, betyr m fortrinnsvis 1, n både 1 og 2 og A,, fortrinnsvis en karboksylgruppe. Dersom D2står for C-^-C^-alkenylen, betyr n og m fortrinnsvis 1. Derimot betyr både n og m fortrinnsvis 2, dersom D„ står for C_-C^-alkylen, i.dette tilfellet

2 2D

er Aj. og Ag fortrinnsvis forskjellige fra hverandre. Videre oppviser begge alkyl- eller alkenylrestene i den hydrofobe amidgruppen fortrinnsvis 16-22 karbonatomer. Følgelig står som komponent (A) i limet som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen forbindelser som eventuelt foreligger i saltform i forgrunnen for interessen, disse tilsvarer formelen

hvor D^ er en eventuelt som salt foreliggende, toverdig rest av formelen eller eller en toverdig rest av formelen eller

og R^betyr alkyl eller alkenyl med 16-20 karbonatomer og n betyr 1 eller 2.

Som spesifikt eksempel på lim av formel (3) kan f.eks. nevnes forbindelser av formlene

Ved limene av formlene (5), (6), (10) og (11) dreier det seg om isomerblandinger. Før anvendelse som komponent (A) ved papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen må limene etter fremstillingen generelt ikke renses f.eks. ved omkrystallisasjon, men kan derimot som regel anvendes slik de oppstår ved fremstillingen, dvs. uten ytterligere opparbeidelse.

Fremfor alt ved separat tilsats (i en hvilken som helst rekkefølge) av limet (A) og retensjonsmidlet (B) til fibersuspensjonen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til liming av papir eller kartong, er det hensiktsmessig å anvende limet i det minste delvis på saltform. Slike salter kan ved behov oppnås ved at man overfører limene (A) etter fremstillingen ved tilsats blant annet av et alkylamin eller alkanolamin med totalt høyst 6 karbonatomer, f.eks. trimetylamin, trietylamin, monoetanolamin, dietanolamin, fremfor alt ved tilsats av ammoniakk eller et alkalimetallhydroksyd, f.eks. kalium- eller fremfor alt natriumhydroksyd, som regel i et vandig medium ved romtemperatur (ca. 15 til ca. 25°C) helt eller delvis til de tilsvarende sal-tene. Fortrinnsvis anvendes et alkalimetallhydroksyd, f.eks. kalium- eller fremfor alt natriumhydroksyd eller spesielt ammoniakk som regel i form av en fortynnet, ca. 1:10 vekt-% vandig oppløsning. Fortrinnsvis avnendes som høyst 3 mol, fremfor alt 0,1-1,5, spesielt 0,9-1,1 mol ammoniakk eller alkalimetallhydroksyd pr. tilstedeværende sur gruppe i limet. De som salt foreliggende limene oppviser dermed f.eks. sure karboksyl-, hydroksyl- eller sulfogrupper som i det minste delvis overføres til gruppene -COO~M<+>, -0~M+ eller S03~M<+>, hvor M<+>står for de tilsvarende amin-, ammonium- eller alkalimetall-kationene.

Foretrukne lim (A) av den ovenfor angitte typen oppviser molekylvekter på ca. 250 til ca. 1000, fortrinnsvis ca. 500 til ca. 750 og oppviser på grunn av sitt innhold av minst enssun-gruppe av den ovenfor angitte typen et syretall (mg KOH/g stoff) på ca. 55 til ca. 320, fortrinnsvis ca. 70 til ca. 180.

Som angitt ovenfor utgjør de ved papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som komponent (A) anvendte limene til dels kjente og til dels nye forbindelser, disse lar seg fremstille ved i og for seg kjente fremgangsmåter.

Slik beskriver f.eks. US patent nr. 4.402.708 forbindelsen

av formel (4) som riktignok anvendes som additiv til mine-raloljer. US patentskriftet 4.402.708 inneholder riktig-

nok ingen angivelser vedrørende analoge forbindelser med to karboksylgrupper, dvs. forbindelser av formel (3), hvor D^står for resten av. formel (3.1) og n i formel (3.1)

betyr 2 og spesielt vedrørende forbindelser av formel (5). Videre beskriver US patent nr. 4.034.040 forbindelser av formel (3), hvor D^står for laverealkylen med fortrinns-

vis inntil 4 karbonatomer og spesielt forbindelser av formel (6) og (7), som riktignok anvendes for midler til bekjempelse av viralinfeksjoner. Til sist omtaler det ovenfor nevnte tyske utlegningsskriftet 2.459.165 forbindelser av formel (9), det gis riktignok ingen angivelser vedrørende forbindelsene av formel (10) og (11).

Dermed er forbindelsene i og for seg nye,■foreligger^eventuelt på saltform og tilsvarer blant annet formelen

hvor D^står for en eventuelt som salt foreliggende toverdig rest av formelen eller formelen (3.2) eller for en toverdig rest av formel (3.6) eller (3.7) og R^og R2er forskjellige eller fortrinnsvis like og betyr alkyl eller alkenyl med 6-22 karbonatomer, hvor fremgangsmåten til fremstilling derav er kjennetegnet ved at man omsetter et sekundært, asymmetrisk eller fortrinnsvis symmetrisk amin av formelen

hvor R^og R» er forskjellige eller fortrinnsvis like og står for alkyl eller alkenyl-med 6-22 karbonatomer, med trimellitsyreanhydrid, sitronsyre, itakonsyreanhydrid eller sitrakonsyreanhydrid som regel i tilnærmet ekvimolare mengder.

Ved papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes ved siden av de nye ovenfor omtalte, anioniske eller sure limene (A) som regel et polymert, kationisk retensjonsmid-

del (B), som som regel oppviser en molékylvekt på minst ca. 1000, fortrinnsvis ca. 2000 til ca. 2.000.000. Retensjonsmidler med molekylvekter i området fra 10.000 til 100.000 er spesielt foretrukket. Prinsipielt kommer ethvert handelsvanlig retensjonsmiddel i betraktning for anvendelse •.■ved foreliggende fremgangsmåte. Som eksempler på kjente retensjonsmidler (B) som egner seg spesielt godt til anvendelse sammen med limet (A) i papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan nevnes polyalkyleniminer; epihalogenhydrin-addisjonsprodukter av omsetningsprodukter av polyalkylenpolyaminer og alifatiske dikarbonsyrer; epihalogenhydrin-addisjonsprodukter av omsetningsprodukter fra polyalkylenpolyaminer, dicyandiamid og eventuelt uforestrede eller med alkanoler forestrede, organiske dikarbonsyrer; omsetningsprodukter fra dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumsalter av sterke uorganiske syrer og alkylendiaminer eller polyalkylenpolyaminer; kationisk modifiserte stivelser eller karbohydrater fra Johannesbrød- eller guakerkjernemel; kopolymerisater på basis av polyamid-aminer og omsetningsprodukter fra epihalogenhydriner og polymeriserte diallylaminer.

Foretrukne epiklorhydrin-addisjonsprodukter av omsetningsproduktene fra polyalkylenpolyaminer og alifatiske dikarbonsyrer er f.eks. beskrevet i det britiske patentskrift 865.727, epiklorhydrin-addisjonsprodukter av omsetningsproduktene fra dicyandiamid og dietylentriamin eller trietylentetramin er f.eks omtalt i det tyske utlegningsskrift nr. 2.710.061

og i det britiske patent nr. 1.125.486, epiklorhydrin-addisjonsprodukter av omsetningsproduktene fra dietylentriamin, dicyandiamid og uforestrede eller fortrinnsvis med lavere-alkanoler forestrede dikarbonsyrer, spesielt dimetyladipat,

er f.eks. omtalt i det britiske patentskrift nr. 1.125.486

og omsetningsprodukter fra dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumsalter av sterke uorganiske syrer og fra etylendiamin eller

trietylentetramin er f.eks. beskrevet i US patent nr. 3.491.064. Foretrukne kationisk modifiserte stivelser eller karbohydrater fraJohannesbrød- eller guarkjernemel er f.eks. alkylenoksyd-addisjonsproduktene av disse stivelsene eller karbohydratene, hvor det anvendte alkylenoksydet oppviser 2 eller 3 karbonatomer i alkylenresten og kvaternære ammoniumgrupper eller spesielt utgjør f.eks. et trimetyl-glycidylammoniumhalogenid. Kopolymerisater på basis av polyamid-aminer oppviser molekylvekter på 10"^ til 10^, fortrinnsvis 10^ til 10^ og kan f.eks. fås fra alifatiske, mettede dikarbonsyrer med 2-10, fortrinnsvis 3-6 karbonatomer, spesielt adipinsyre, og polyalkylenpolyaminer, f.eks. polypropylen- og polyetylenpolyaminer, spesielt dimetylamino-hydroksypropyl-dietylentriamin. De er f.eks. beskrevet i CTFA "Cosmetic Ingredient Dictonary", 3. opplag 1982,

fra Cosmetic Toiletry and Fragrance Association. Omsetnings-produktet fra epihalogenhydriner og polymeriserte diallylaminer oppviser fortrinnsvis molekylvekter på 1000 til 2000 og er f.eks. beskrevet i US patentene nr. 3.700.623 og 4.279.794.

Som retensjonsmiddel (B) som kommer til anvendelse sammen

med limene (A) i papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan nevnes en mais- eller potetstivelse som er modifisert med propylenoksyd som inneholder en kvaternær ammoniumgruppe, hvorav en 25% oppslemming i destillert vann ved 20°C oppviser en pH-verdi på 4,2-4,6, et polyetylenimin som oppviser en molekylvekt på 10.000 til 100.000, et epiklorhydrin-addis jonsprodukt av et omsetningsprodukt fra trietylentetramin og dicyandiamid, et epiklorhydrin-addisjonsprodukt av et omsetningsprodukt fra dietylentriamin, dicyandiamid og dimetyladipat, et omsetningsprodukt fra dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumklorid og etylendiamin, et epiklorhydrin-addis j onsprodukt av et poly-N-metyldiallylamin og et kopoly-merisat fra adipinsyre og dimetylaminohydroksypropyl-dietylentriamin.

Ifølge oppfinnelsen anvendes ved masselimingen av papir

eller kartong som regel 0,02-3, fortrinnsvis 0,05-3, spesielt 0,01-0,8 vekt-% av limet (A) og 0,02-3, fortrinnsvis 0,05-

3, spesielt 0,1-0,4 vekt-% av retensjonsmidlet (B), i hvert tilfelle beregnet på basis av tørrstoffinnholdet i (A)

og (B) og faststoffinnholdet i fibersuspensjonen. 0,02

til ca. 0,05 vekt-% av limet (A) og retensjonsmidlet (B)

er tilstrekkelig for å oppnå såkalt "size press control",

som ikke kan måles ved konvensjonelle limforsøk (se f.eks. artikkelen "Control and Understanding of Size Press Pickup"

av D.R. Dill i tidsskriftet TAPPI (Proceedings of the Technical Association of the Pulp and Paper Industry, bind 47, nr.

1 fra januar 1974, s. 97-100). Fibersuspensjonen som limet

(A) og retensjonsmidlet (B) tilsettes til oppviser som regel et faststoffinnhold på 0,1-5, fortrinnsvis 0,3-3,

spesielt 0,3-1 vekt-% og en Schopper-Riegler-malegrad på

ca. 10° til ca. 60°, først og fremst 20° til 60°, fortrinnsvis 20° til 45°, spesielt 25° til 35°. Den inneholder som regel kjemisk masse, spesielt masse fra barved, f.eks. furuved, eller fra hårdved, dvs. løvved, f.eks. bøkeved,

som fremstilles ved kjente fremgangsmåter, f.eks. ved sulfitt-eller først og fremst ved sulfatfremgangsmåten. I tillegg inneholder fibersuspensjonen eventuelt slipmasse. Også returpapir kan finnes i fibersuspensjonen. Også suspensjoner av kjemiske masser, som fremstilles ved den såkalte CMP-

eller CTMP-fremgangsmåten (chemi-mechanical and chemi-thermo-mechanical pulping processes, se f.eks. artikkelen "Develop-ments in Refiner Mechanical Pulping" av S.A. Collicutt og medarbeidere i TAPPI, bind 64, nr. 6, juni 1981, s.57-

61) kommer i betraktning.

Fibersuspensjonene kan i tillegg inneholde organiske eller mineralske fyllmidler. Som organiske fyllmidler kan følgende nevnes, syntetiske pigmenter,, f.eks. polykondensasjons-produkter av urinstoff eller melamin og formaldehyd med store spesifikke overflater som foreligger i høydispers form og f.eks. er beskrevet i de britiske patentskriftene nr. 1.043.937 og 1.318.244, som mineralske fyllmidler, blant annet titandioksyd, kalsiumsulfat og fremfor alt talk og/eller kritt (kalsiumkarbonat) i betraktning. Som regel inneholder fibersuspensjonen 0-40, fortrinnsvis 5-

25, spesielt 15-20 vekt-% tørrstoffinnhold av fyllmidlene av den ovenfor angitte typen, beregnet på basis av faststoffinnholdet i fibersuspensjonen.

Fibersuspensjoner som ikke inneholder fyllmiddel, kan fore-ligge i et bredt pH-område fra f.eks. 6,5 til 10,0, først og fremst fra 7-10. Foretrukket er fibersuspensjoner som eventuelt ved tilsats av kalk, først og fremst kalsiumkarbonat eller spesielt kritt oppviser en pH-verdi på ca. 7 til ca. 9.

Faststoffsuspensjonen kan også inneholde additiver, som f.eks. stivelse eller nedbrytningsprodukter derav, som forsterker fiber/fiber- eller fiber/fyllmiddel-bindingen.

Også høymolekylære polymerer fra akrylsyrerekken, f.eks. polyakrylamider med molekylvekter over 1.000.000, kan tilsettes til fibersuspensjonen som hjelpemiddel for tilbakeholdelse av de fineste masse-fiber-delene, en minimal anven-. delsesmengde på ca. 0,005-0,02 vekt-%, beregnet på basis av tørrstoffinnholdet i polymeren og faststoffinnholdet i fibersuspensjonen er tilstrekkelig.

Fibersuspensjonen viderebearbeides ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på i og for seg kjent måte ved hjelp av formings-innretninger eller fortrinnsvis kontinuerlig på papirmaskiner av vanlig type til papir eller kartong. Etter en tørking ved ca. 100-140°C i løpet av 0,5-10 minutter oppnås papir med variable flatevekter fra f.eks. 50-200 g/m2 .

Som nevnt innledningsvis inneholder den vandige sammensetningen til gjennomføring av papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved siden av fakultativt vanlige tilsatsstoffer limet (A), så sant limet og retensjonsmidlet (B) tilsettes separat til fibersuspensjonen. I dette tilfellet inneholder preparatet limet som regel helt eller delvis i form av et salt (fremstilt ved anvendelse av f.eks. ammoniakk, et alkyl- eller alkanolamin eller et alkalimetallhydroksyd av den angitte typen i de ovenfor angitte forhol-dene). Generelt inneholder slike sammensetninger 5-30, fortrinnsvis 5-20 vekt-% tørrstoff av limet som i det minste delvis foreligger som salt, beregnet på basis av vekten av den vandige sammensetningen.

Derimot inneholder den vandige sammensetningen ved siden

av de fakultative vanlige tilsatsstoffene, så sant limet

(A) og retensjonsmidlet (B) tilsettes samtidig til fiber-suspens jonen, (A) 2-40, fortrinnsvis 5-30, spesielt 5-10 vekt-% lim (beregnet som tørrstoff), beregnet på basis av den

totale vekten av den vandige sammensetningen, hvor

limet eventuelt foreligger som salt og

(B) 0,1-20, fortrinnsvis 0,5-10, spesielt 3-8 vekt-% retensjonsmiddel (beregnet som tørrstoff), beregnet på basis

av den totale vekten av den vandige sammensetningen.

De vandige sammensetningene av den ovenfor angitte typen inneholder eventuelt som vanlige tilsatsmidler overflateaktive forbindelser, f.eks. dispergeringsmidler eller videre emulgeringsmidler og/eller vann-oppløselige, organiske oppløsningsmidler. Som dispergeringsmidler og emulgeringsmidler kan f.eks. nevnes vanlige ligninsulfonater, lignin-karboksylater, karboksymetylcellulose, etylenoksydaddisjons-produkter av alkylfenoler, fettaminer, fettalkoholer eller fettsyrer, fettsyreestere av flerverdige alkoholer, substitu-erte benzimidazoler eller kondensasjonsprodukter av formaldehyd og aromatiske sulfonsyrer, fremfor alt naftalinsulfonsyrer. Andre overflateaktive midler er fortrinnsvis de anioniske tensidene, spesielt sulfattensider, f.eks. dietanol-aminlaurylsulfat, natriumlaurylsulfat eller etoksylerte laurylsulfater. Mulige vann-oppløselige, organiske oppløs-

ningsmidler er alifatiske etere med 1-10 karbonatomer,

f.eks. dioksan, etylenglykol-n-butyleter eller dietylenglykol-monobutyleter eller alkoholer med 1-4 karbonatomer, f.eks. isopropanol, etanol eller metanol.

Så sant den vandige sammensetningen inneholder tilsatser

av den angitte typen, utgjør mengdeforholdet (komponent

(A)) : (tilsatsstoff) i sammensetningen 1:0,02 til 1:0,3, fortrinnsvis 1:0,05 til 1:0,1, beregnet på basis av tørrstoff-innholdet i limet og i tilsatsstoffene. Sammensetningen fremstilles på vanlig måte ved at man rører limet (A) sammen med retensjonsmidlet (B), eller limet (A) alene som regel i form av salt, enten i smeltet tilstand eller fortrinnsvis i fast tilstand, spesielt i pulverisert form, som regel i nærvær av glassperler eller om nødvendig av emulgeringsmidler (ved limene i smeltet tilstand) eller dispersjonsmidler (ved limene i pulverform) ved høyst 90°C, fortrinnsvis ca. 50-85°C ved emulsjoner, spesielt ved ca. 15 til ca. 25°C ved dispersjoner, derved oppstår lagrings-stabile, homogene, fortynnbare emulsjoner eller fortrinnsvis dispersjoner. Siden limene sammen med retensjonsmidlene eller de i det minste delvis som salt foreliggende limene som regel er selv-dispergerende eller selv-emulgerende,

er anvendelsen av dispergeringsmidler eller emulgeringsmidler generelt ikke ubetinget påkrevet. Dette gjelder også for den fakultative tilsatsen av oppløsningsmidler og/eller tensider, som bare tilsettes ved utilstrekkelig lagrings-stabilitet for dispersjonene eller emulsjonene.

Det er også mulig, ved siden av fremgangsmåten til fremstilling av i massen alkalisk- eller nøytrallimt papir eller kartong å anvende en fremgangsmåte til fremstilling av papir med limt overflate, hvorved en limvæske som inneholder komponentene (A) og (B) f.eks. ved sprøyting, fortrinnsvis ved foulardering, som regel ved romtemperatur (15-25°C) anbringes på papiret og deretter tørkes det impregnerte papiret ved 60-140°C, fortrinnsvis 90-110°C i 0,1-10, fortrinnsvis 2-6 minutter. Etter tørkingen får man et papir som har en flatepåføring av lim- og retensjonsmiddel på 50-150, fortrinnsvis 60-120 mg/m2 . Ved papiret som skal limes, dreier det seg om papir av en hvilken som helst type med en hvilken som helst flatevekt, f.eks. papir eller kartong av bleket eller ubleket sulfitt- eller sulfatcellulose.

Ved overflatelimingen av papir fremstilles den limvæsken

som er påkrevet ved fortynning av de ovenfor angitte emulsjonene eller dispersjonene med vann, som inneholder både limet (A) og retensjonsmidlet (B). Herved fortynnes emulsjonene eller dispersjonene på en slik måte at det oppstår en limvæske som (A) inneholder 0,02-0,4, fortrinnsvis 0,05-3, spesielt 0,05-1 vekt-% lim (beregnet som tørrstoff), beregnet på basis av totalvekten av den vandige limvæsken, hvor limet eventuelt foreligger i saltform, og (A) 0,01-0,2, fortrinnsvis 0,05-0,1, spesielt 0,3-0,8 vekt-% retensjonsmiddel (beregnet som tørrstoff), beregnet på basis av den totale vekten av den vandige limvæsken.

Som fordeler ved foreliggende oppfinnelse skal det nevnes

at ved masseliming kan fibersuspensjoner av forskjellige typer bearbeides med relativt små mengder lim- og retensjonsmidler og på enkel måte viderebearbeides til papir, som har gode limingsegenskaper (alkalidråpeprøve, "tintenschwimm-dauer" og fremfor alt vannopptak ifølge Cobb). Dette gjelder også for overflatelimingen hvorved gode limingseffekter oppnås allerede ved små flatebestrykninger med lim- og retensjonsmidler. Spesielt muliggjør den lave flatepå-føringen en rask fremgangsmåte, slik at ved tørketemperaturer på f.eks. 90-100°C oppnås allerede på ca. 20-40 sekunder en god overflateliming. Det ifølge oppfinnelsen i massen limte papiret oppviser gode mekaniske egenskaper, dvs.

god fasthet, spesielt en god slitfasthet. En god reproduser-barhet ved fremgangsmåten både ved masse- og også ved overflatelimingen er sikret. Spesielt ved masselimingen kan

slipemasseholdige og returpapirholdige fibersuspensjoner bearbeides. Også kompatibiliteten av limet som anvendes ifølge oppfinnelsen og forskjellige fyllmidler som f.eks. kritt og også forskjellige additiver av den ovenfor angitte typen er fordelaktig. Lime- og retensjonsmidlene som anvendes ifølge oppfinnelsen oppviser en god kompatibilitet med vanlige hjelpestoffene som anvendes innen papirindustrien, som f.eks. fargestoffer, pigmenter, bindemidler, spesielt optiske blekemidler og andre tilsatsstoffer. Videre er de anvendte limene og retensjonsmidlene lett tilgjengelige, billige og viser ingen tendens til uønsket skumdannelse.

I tillegg påvirkes hvithetsgraden av det limte papiret

ikke i vesentlig av limet og kan sågar forbedres både ved masse- og ved overflatelimingen. Fremfor alt er den som regel overraskende gode lagringsstabiliteten av limdisper-sjonene av den angitte typen en stor fordel.

I de nedenfor angitte fremgangsmåtene til fremstilling

og utførelseseksemplene angir deler og prosenter vektdeler og vektprosenter.

Fremgangsmåte til fremstilling av kjente forbindelser som lim

Fremgangsmåte A

En blanding av 14,8 deler ftalsyreanhydrid (0,1 mol) og

50 deler av et teknisk distearylamin ("ARMEEN 2 HT") med en midlere molekylvekt på 500 (0,1 mol) oppvarmes til 95°C

og holdes under omrøring i 2^ time ved denne temperaturen, derved oppstår en klar smelte. Deretter oppvarmes reaksjonsblandingen videre til 140°C og holdes under omrøring i 5 timer ved denne temperaturen. Etter avkjøling får som et hvitt pulver 44 deler av forbindelsen som i det vesentlige tilsvarer formel (4). Smeltepunkt: 42-45°C.

Syretall: 100.

Fremgangsmåte B

Til en oppløsning av 25 deler av det i fremgangsmåte A angitte tekniske distearylaminet (0,05 mol) i 200 deler toluol tilsettes det ved 50°C i løpet av 30 minutter en oppløsning av 5 deler ravsyreanhydrid (0,05 mol) i 70 deler toluol, derved stiger temperaturen av reaksjonsblandingen til 61°C. Reaksjonsblandingen oppvarmes videre til 65°C og holdes under omrøring i 3 timer ved denne temperaturen. Deretter avkjøles reaksjonsblandingen til 20°C og får stå

i 16 timer ved denne temperaturen. Deretter avdestilleres oppløsningsmidlet under redusert trykk. Man får i form av okerfarget pulver 29,4 deler av forbindelsen som i'-;det vesentlige tilsvarer formel (7).

Smeltepunkt: 40-53°C. Syretall: 92

Fremgangsmåte C

11,4 deler glutarsyreanhydrid (0,1 mol) og 50,0 deler av det i fremgangsmåte A angitte teknisk distearylaminet (0,1 mol) oppløses.i 180 deler toluol, oppvarmes deretter til tilbakestrømningstemperaturen på ca. 111°C, og holdes under omrøring i 3,5 timer ved denne temperaturen. Deretter avdestilleres oppløsningsmidlet under redusert trykk.

Man får som okerfarget pulver 60,0 deler av forbindelsen som i det vesentlige tilsvarer formel (8).

Smeltepunkt: 49-54°C. Syretall: 102.

Fremgangsmåte D

Til en oppløsning av 19,6 deler maleinsyreanhydrid (0,2 mol) i 150 deler kloroform tilsettes det i løpet av 40 minutter en oppløsning av 100 deler av det, i fremgangsmåte A angitte tekniske distearylaminet (0,2 mol) i 300 deler kloroform, derved øker temperaturen av reaksjonsblandingen til 38°C. Reaksjonsblandingen oppvarmes videre til 45°C og holdes under omrøring i en time ved denne temperaturen. Deretter avdestilleres oppløsningsmidlet under redusert trykk. Man får som hvitt pulver 115 deler av forbindelsen som i det vesentlige tilsvarer formel (9).

Smeltepunkt: 48-53°C. Syretall: 96

Fremstillingseksempler for nye forbindelser som lim

Eksempel11

En oppløsning av 9,6 deler trimellittsyreanhydrid (0,05

mol) og 25 deler av det i fremgangsmåte A omtalte distearylaminet (0,05 mol) oppløses i 180 deler xylolblanding, oppvarmes til bakestrømningstemperaturen på ca. 145°C og holdes under omrøring i 32 timer ved denne temperaturen. Deretter avdestilleres oppløsningsmidlet under redusert trykk.

Man får som en lysebrun, seig voks 33 deler av forbindelsen som i det vesentlige tilsvarer formel (5).

Smeltepunkt: 18-24°C. Syretall: 168

Eksempel 2

En oppløsning av 50 deler av det i fremgangsmåte A angitte tekniske distearylaminet (0,1 mol) i 150 deler toluol blandes med 21 deler sitronsyre-monohydrat (0,1 mol) og oppvarmes til tilbakestrømningstemperaturen på ca. 111°C, vannet som frigis ved reaksjonen adskilles fra reaksjonsblandingen ved hjelp av en vannutskillingsinnretning, dette tar ca. 17 timer. Deretter avdestilleres oppløsningsmidlet under redusert trykk. Man får som en lysebrun pasta 75

deler av forbindelsen som i det vesentlige tilsvarer formel (6). Syretall: 159

Eksempel 3

Man følger fremgangsmåten i fremgangsmåte C, men tilsetter 11,2 deler itakonsyreanhydrid (0,1 mol) (i stedet for 11,4 deler glutarsyreanhydrid). Man får som brunaktig pulver 60 deler av forbindelsen som i det vesentlige tilsvarer formel (10).

Smeltepunkt: 39-40°C. Syretall: 88.

Eksempel 4

Man følger fremgangsmåten i fremgangsmåte C, men tilsetter 11,2 deler sitrakonsyreanhydrid (0,1 mol) (i stedet for 11,4 deler glutarsyreanhydrid). Man får som lysebrunt pulver 60 deler av en forbindelse som i det vesentlige tilsvarer formel (11).

Smeltepunkt: 35-38°C. Syretall: 85.

AnvendeIseseksempler

Eksemplene 5 til 8

En fibersuspensjon av bleket bjerkesulfatmasse og furusulfat-masse i vektforhold 1:1 i vann av 10° dH(tysk hårdhetsgrad), som oppviser en Schopper-Riegler-malegrad på 35° og et faststoffinnhold på 0,5%, blandes med 20% kritt som fyllmiddel og deretter med 0,01% "PERCOL 292" (kationisk, høymolekylært (molekylvekt<>>1<*>10^) polyakrylamid) som hjelpemiddel for tilbakeholdelse av de fineste massedelene, hvorved det i det fibersuspensjonen innstilles de i tabell I angitte pH-verdiene. Prosentangivelsene gjelder tørrstoff i hjelpe-og fyllmidler, beregnet på basis av faststoff innholdet i fibersuspensjonen.

Sammensetningen av limet fremstilles ved at man i ethvert tilfelle blander 7% av det angitte limet på pulverform,

slik som det oppstår ved fremstillingen, med 3,5% "POLYMIN P"

(polyetylenimin med en molekylvekt fra 10.000 til 100.000)

som retensjonsmiddel i nærvær av deionisert vann og glassperler med en diameter på 2 mm ved romtemperatur (15-25°C).

De fremstilte dispersjonene er hellbare, homogen og lagrings-stabile. Prosentangivelsene angir tørrstoffinnholdet i lim- og retensjonsmidlene, beregnet på basis av den totale vekten av sammensetningen.

Deretter tilsettes den vandige sammensetningen av limet

og retensjonsmidlet til fibersuspensjonen på en slik måte at man får 0,5% av tørrstoffet i limet, beregnet på basis av faststoffinnholdet i fibersuspensjonen. Deretter bearbeides fibersuspensjonen i en papir-formingsinnretning "Formette Dynamique" fra Fa. Allimand, Grenoble, Frankrike, til papir-blader, som etter tørking ved 130°C i 3 minutter oppviser en flatevekt på 80 g/m2 .

Begge overflatene av de fremstilte papirbladene, dvs. over-flaten som oppnås på virasiden av papir-formingsinnretningen og den motstående siden eller oversiden undersøkes med henblikk på limingsegenskaper. For dette formål måles vannopptaket ifølge Cobb ved 30 sekunders påvirkningstid (WA Cobb3Q) ifølge DIN 53.132. Resultatene av WA Cobb3Q-målingene i g/m<2>på virasiden (Siebseite = SS) og oversiden (OS) etter tørking ved 130°C og etter en lagring i en dag ved 23°C og en relativ fuktighet på 50% er angitt i den etterfølgende tabell I. Jo mindre vannopptaket er,

jo bedre er limingen av papiret. WA Cobb3Q-verdiene over 100 tilsvarer en fullstendig utilfredsstillende liming av papiret.

Tilsvarende resultater oppnås når man i stedet for "POLYMIN P" som retensjonsmiddel anvender "CATO 110" (kationisk modifisert stivelse, som er modifisert med polypropylen som inneholder en kvaternær ammoniumgruppe og hvis pH-verdi ved 25% oppslemming i destillert vann ved 20°C utgjør 4,2-4,6), "POSAMYL E7" (kationisk modifisert stivelse med et nitrogeninnhold på 0,4%), en med trimetylglycidylammonium-klorid kationisk modifisert, naturlig potetstivelse, hvis nitrogeninnhold utgjør 1,3%, et kondensasjonsprodukt fra dicyandiamid og trietylentetramin, som videre er omsatt med epiklorhydrin og f.eks. fremstilles ifølge eksempel 2 i det tyske utlegningsskriftet 2.710.061, et epiklorhydrin-addis jonsprodukt av et omsetningsprodukt av dietylendiamin og adipinsyre, som f.eks. er fremstilt ifølge eksempel 1 i det britiske patentskrift nr. 865.727, et omsetningsprodukt av dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumklorid og etylendiamin, som f.eks. er fremstilt ifølge eksempel 1

i US patent nr. 3.491.064, eller "RETAMINOL K" (polyetylenimin med molekylvekt på 20.000 til 40.000). Også blandinger av retensjonsmidler av den ovenfor angitte typen kommer i betraktning. For å oppnå gode resultater kan om nødvendig en tilsats av dispergeringsmidler, spesielt av kondensasjonsprodukter fra formaldehyd og naftalinsulfonsyrer eller av karboksymetylcellulose være fordelaktig. Derimot oppnås en dårlig liming med Cobb-verdier på ca. 150 til ca. 200,

når man benytter et lim ifølge fremgangsmåte A, B, C eller D, eller ifølge eksempel 4, men ikke noe retensjonsmiddel, eller dersom et retensjonsmiddel av den ovenfor angitte typen anvendes uten lim.

Eksemplene 10 til 15

Man går frem som angitt i eksemplene 5-9, men tilsetter

limet og retensjonsmidlet separat til fibersuspensjonen, hvorved den angitte mengde (i %) lim i pulverform ved romtemperatur (15-25°C) i nærvær av vann og glassperler røres sammen med en vandig 5% ammoniakkoppløsning til en selv-emulgerende, eventuelt hellbar, homogen og lagringsstabil

emulsjon, derved oppstår de i den følgende tabell II angitte sammensetningene av limet. De angitte val-% betyr antall ekvivalenter ammoniakk pr. 100 ekvivalenter, beregnet på basis av antallet tilstedeværende, sure grupper i limet som anvendes. 10 sekunder etter tilsatsen av den angitte mengden tørrstoff "POLYMIN P" som retensjonsmiddel, blandes fibersuspensjonen med den angitte mengden lim i form av tørrstoff, den angitte mengden lim og retensjonsmiddel er beregnet på basis av faststoffinnholdet i fibersuspensjonen. Resultatene ved liming fremgår også av tabell

II.

Ved anvendelse av 10-300 val-% ammoniakk eller natriumhydroksyd (som 5% vandig oppløsning) til sammensetning av limet oppnås tilsvarende gode limingsresultater som angitt i tabell II.

Tilsvarende resultater oppnås også når man først tilsetter limet til fibersuspensjonen og 10 sekunder deretter tilsetter retensjonsmidlet. Dette gjelder også når tilsatsen av "PERCOL 292" utelates. Liknende resultater oppnås også når man i stedet for kritt som fyllmiddel anvender talk. Også ved anvendelse av slipemasseholdige fibersuspensjoner oppnås gode limingsresultater.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av alkalisk- eller nøytrallimt papir eller kartong, karakterisert ved åt man til vandige, celluloseholdige, eventuelt fyllstoff-holdige fibersuspensjoner, som i nærvær av syrer eller latent sure sulfater oppviser en pH-verdi på minst 6,5, tilsetter minst (A) et lim som er fritt for anhydridgrupper, som oppviser en eneste N,N-dialkyl- eller N,N-dialkenylamidgruppe med minst 6 karbonatomer i alkyl- eller alkenylresten som hydrofob substituent og minst en anionisk, som salt foreliggende eller sur gruppe og (B) et polymert, kationisk retensjonsmiddel

1 en hvilken som helst rekkefølge eller samtidig.

2 .... Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man 7som komponent (A) anvender N,N-Cg-C22 -dialkyl- eller N,N-Cg-C22 -dialkenylhalvamidet av en dikarbonsyre, trikarbonsyre eller sulfonkarbonsyre eller salter derav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man som komponent (A) anvender lim av formelen

hvor A^ , A2 og A^ står for en som salt foreliggende eller sur hydroksyl-, karboksyl- eller sulfogruppe, D1 står for en aromatisk eller cykloalifatisk, toverdig, eventuelt med halogen substituert rest med 5-10 karbonatomer eller eventuelt forgrenet alkylen eller alkenylen med 2-6 karbon atomer, og står for alkyl eller alkenyl med 6-22 karbonatomer og n og m betyr 1 eller 2.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 3," karakterisert ved at man som komponent (A) anvender lim av formelen

hvor A^ er en som salt foreliggende eller sur sulfo- eller karboksylgruppe, A^ og Ag er en som salt foreliggende eller fri hydroksyl- eller karboksylgruppe,D2 betyr naftylen, fenylen, di- eller tetrahydrofenylen, cykloheksylen, norbor-nenylen, heksaklorbornenylen, C^-C^ -alkenylen eller C^ -Cg-alkylen ogR^ , n og m har de i krav 3 angitte betydninger.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at man som lim som komponent (A) anvender en eventuelt som salt foreliggende forbindelse av formelen

hvor D, er en eventuelt som salt foreliggende toverdig rest av formelen

eller en toverdig rest av formelen eller

står for alkyl eller alkenyl med 16-20 karbonatomer og n betyr 1 eller 2.

6 . Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-til 5, karakterisert ved at man som retensjonsmiddel (B) anvender et polyalkylenimin; :epihalogenhydrin-addisjonsprodukter av omsetningsprodukter fra polyalkylenpolyaminer og alifatiske dikarbonsyrer eller av omsetningsprodukter fra polyalkylenpolyaminer, dicyandiamid og eventuelt uforestrede eller med alkanoler forestrede, organiske dikarbonsyrer; omsetningsprodukter fra dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumsalter av sterke uorganiske syrer og alkylendiaminer eller polyalkylenpolyaminer; kationisk modifiserte stivelser eller karbohydrater fra Johannesbrød- eller guarkjernemel; kopolymerisater på basis av polyamid-aminer; eller omsetningsprodukter fra epihalogenhydriner og polymeriserte diallylaminer.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at fibersuspensjonen oppviser en pH-verdi på minst 7,0.

8. Vandig sammensetning til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1 til 7, hvor limet (A) og retensjonsmidlet (B) tilsettes separat til fibersuspensjonen i en hvilken som helst rekkefølge, karakterisert ved at den inneholder limet (A), i det minste delvis i form av salter, og eventuelt vanlige tilsatsstoffer.

9 . Vandig sammensetning til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 7, hvor limet (A) og retensjonsmidlet (B) tilsettes samtidig til fibersuspensjonen, karakterisert ved at den inneholder (A) 2-40 vekt-% lim, (B) 0,1-20 vekt-% retensjonsmiddel, beregnet på basis av tørrstoffinnholdet i (A) og (B) og den totale vekten av den vandige sammensetningen, og eventuelt vanlige tilsatsstoffer.

10. Limt papir eller limt kartong, karakterisert ved at limingen er foretatt ved fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 7.

11. Anvendelse av komponenten (A) ifølge et av kravene 1 til 5 til liming av papir eller kartong.

12. Eventuelt som salt foreliggende forbindelse av formelen

t karakterisert ved at D4 er en eventuelt som :salt foreliggende, toverdig rest av formelen eller en rest av formelen og R1 og R2 står for alkyl eller alkenyl med 6-22 karbonatomer .

13. Fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser ifølge krav 12, karakterisert ved at man omsetter et amin av formelen

hvor R^ og R^ betyr alkyl eller alkenyl med 6-22 karbonatomer, med trimellittsyreanhydrid, sitronsyre, itakonsyreanhydrid eller sitrakonsyreanhydrid.