NO852953L - Fremgangsmaate til fremstilling av fosfatidylforbindelser. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder fosfatidylforbindelser med formel I

hvor R"<*>"betyr C^-^-alkanoyl, benzoyl, acylresten fra en a-aminokarboksylsyre, som er forskjellig fra glycin, L-ala-

nin og deres derivater med substituert aminogruppe, og hvis a-aminogruppe kan være substituert med laverealkanoyl, laverealkoksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl, eller acylresten fra en 6-aminokarboksylsyre eller en «- eller 8-hydroksy-karboksylsyre, T-gruppen NH som er usubstituert eller substituert med laverealkyl, eller oksygen, Y dimety-

len som er usubstituert eller substituert med fri, foretret eller amidert karboksy, W hydrogen og Z en 1,2-dihydroksy-etyl-, 2-hydroksy-etyl- eller hydroksy-metylgruppe, i hvilke minst en av hydroksygruppene er forestret med en alifatisk CQ,A-karboksylsyre eller foretret med en alifa-

o-JU

tisk CQ ..«-alkohol eller W og Z hver en hydroksymetylgruppe,

o — J U

som er forestret med en alifatisk Cg_2Q-karboksylsyre eller foretret med en alifatisk Cq_,«-alkohol, og deres salter

- - -" — " 1

Oppfinnelsen gjelder videre de ovenfor nevnte nye^ forbindel-

ser med formel I med tillegg av bestemte forbindelser,

som riktignok hører til teknikkens stand, men hvis anvendelse j i en fremgangsmåte for terapeutisk behandling av menneske-eller dyrekroppen ikke hører til teknikkens stand, dvs. fosfatidylforbindelser med formel Ia,

hvor R^ a betyr C2_22_alkanoyl'som ^an være substituert med karboksy, C, ,D-alkenoyl, benzoyl, acylresten fra en

a-amino-karboksylsyre, hvis a-aminogruppe kan være substituert med laverealkyl, laverealkanoyl, laverealkoksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl, eller acylresten fra en6-amino-karboksylsyre eller en a- eller e-hydroksykar-koksylsyre, og de øvrige substituenter har de ovenfor nevnte betydninger, og deres salter for anvendelse i en fremgangsmåte for terapeutisk behandling av menneske-

eller dyrekroppen og for fremstilling av farmasøytiske preparater så vel som for industriell fremstilling av et legemiddel med antivirus-virkning.

Oppfinnelsen gjelder videre anvendelsen av de ovenfor nevnte forbindelser med formlene I og Ia for profylakse og terapi av virusinfeksjoner. C-^-^-alkanoyl er som R"<*>" spesielt lineær C-^-^-alkanoyl, f.eks. propionyl, n-butyryl, lauroyl eller myristoyl. Acylresten R"<*>" fra en a-amino-karboksylsyre, som er forskjellig fra glycin, L-alanin og deres derivater med substituert aminogruppe, er spesielt a-amino-laverealkanoyl som er forskjellig fra glycin, L-alanin og deres derivater med substituert aminogruppe, som kan være substituert med en ytterligere amino-, laverealkanoylamino-, laverealkoksykarbonylamino- eller benzyloksykarbonylaminogruppe eller med guanidino, karboksy, fenyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, benzhydryloksykarbonyl, laverealkoksykarbonyl, karbamoyl, hydroksy, laverealkoksy, laverealkanoyloksy, laverealkoksykarbonyloksy, merkapto, laverealkyltio, (2-amino-2-karboksy-etyl)-ditio, fenyl, 4-hydroksy-fenyl, imidazol-4-yl eller indol-3-yl, eller pyrrolidin-a-karbonyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, spesielt y-hydroksy, laverealkoksy, laverealkanoyloksy eller laverealkoksykarbonyloksy, eller 2-(1,3-oksazolidin-5-on-4-yl)-acetyl. Fortrinnsvis avledes den fra en (L)-a-amino-karboksylsyre som forekommer i naturen, med unntagelse av glycin og L-alanin, eller av deres (D)-isomerer, spesielt fra L-valin, L-isoleucin, L-fenylalanin, L-treonin, L-cystein, L-metionin, L-tryptofan, L-glutamin, L-isoglutamin, L-arginin, L-y<->hydroksy-prolin eller i aller første rekke fra L-tyrosin, L-lysin, L-asparaginsyre, L-asparagin, L-histidin, L-glutaminsyre, L-serin, L-prolin, L-leucin, D-alanin eller 2-(l,3-oksazolidin-5-on-4-yl)-eddiksyre.

Således kan R"*" f.eks. betyr acylresten fra L-tyrosin eller fra N-laverealkoksykarbonyl- eller N-laverealkanoyl-L-tyrosin, acylresten fra L-leucin eller fra N-laverealkoksykarbonyl- eller N-laverealkanoyl-L-leucin, acylresten fra L-lysin eller fra Na<->benzyloksykarbonyl-N<£->laverealkoksykarbonyl-L-lysin, acylresten fra L-glutaminsyre eller fra N-benzyloksykarbonyl-L-glutaminsyre-a- eller -y-lavere-alkylester, acylresten fra L-serin eller fra N-laverealkanoyl- eller N-laverealkoksykarbonyl-L —serin eller acylresten fra L-prolin eller fra N-laverealkoksykarbonyl-L-prolin.

Acylresten R"^" fra en 6-amino-karboksylsyre er fortrinnsvis 6-amino-laverealkanoyl, spesielt acylresten fra 8-alanin.

Acylresten fra en a- eller B-hydroksy-karboksylsyre er spesielt a- eller 6-hydroksy-laverealkanoyl, som kan være substituert med karboksy og/eller hydroksy, og avledes fortrinnsvis fra en a- eller 8-hydroksy-karboksylsyre som forekommer i naturen, som hovedsakelig melkesyre og fremfor alt sitronsyre.

Karboksylgruppen som substituent i resten Y befinner seg fortrinnsvis i a-stilling til resten T. Konfigurasjonen ved det C-atom som bærer denne karboksylgruppen, er hovedsakelig (L). Foretret karboksy som substituent av Y er i første rekke laverealkoksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl. Amidert karboksy som substituent av Y er f.eks. karbamoyl.

I en 1,2-dihydroksy-etyl-rest Z er f.eks. bare den ende- stående, dvs. 2-hydroksy-gruppen, eller er fortrinnsvis begge hydroksygruppene foretret eller fortrinnsvis forestret .

En alifatisk CQ,A<->karboksylsyre har fortrinnsvis et like

O — o U

antall av C-atomer, i første rekke 10-24, f.eks. 12-24, 16-24 eller 16-22, hovedsakelig 12-18 C-atomer, er forgrenet eller lineær og er spesielt en substituert eller fortrinnsvis usubstituert alkan- eller alkensyre, hvorved den sistnevnte fortrinnsvis har 18 C-atomer og inneholder 1-3 isolerte dobbeltbindinger, f.eks. en fettsyre som forekommer i naturen, som spesielt palmitin-, olje- eller stearinsyre, eller også linol- eller linolensyre. I tillegg skal det som eksempler på en alifatisk Cn_~n-karboksylsyre nevnes kaprin-, laurin-, nervon- eller lignocerinsyre.

En alifatisk CQ -..-alkohol har fortrinnsvis et like antall

o — o U

C-atomer, i første rekke 12-24, fremfor alt 16-24, hovedsakelig 16-22, C-atomer, er forgrenet eller fortrinnsvis lineær og er spesielt en substituert eller i første rekke usubstituert alkanol eller alkenol, hvorved det som substituenter f.eks. skal nevnes hydroksy, amino, alkanoyl-amino, eller alkenoylamino.

De i det foranstående og etterfølgende alminnelige begreper har, når ikke annet er angitt for spesielle tilfeller, fortrinnsvis følgende betydninger: C2_22~alkanoyl R^ a er spesielt lineær C2_22<->a<->'-k;anoyl, fremfor alt lineær C2_^g-alkanoyl, f.eks. acetyl, propionyl, n-butyryl, lauroyl, myristoyl, palmitoyl eller stearoyl. Monometylamino, trimetylamino eller karboksy substituert alkanoyl R^~ a er fortrinnsvis tilsvarende substituert laverealkanoyl, f.eks. acylresten fra sarkosin, betain, ravsyre eller glutarsyre.

C, ,0-alkenoyl R er f.eks. propenoyl eller 2-metyl-prope-3 — 1 o

noyl.

Acylresten fra a-aminokarboksylsyre eller en a- eller hydroksykarboksylsyre R"*"a er definert, som angitt ovenfor for R<1>, og kan i tillegg bety acylresten fra glycin, L-alanin eller fra deres derivater med ct-aminogruppe som er substituert med laverealkyl, laverealkanoyl, laverealkoksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl. Et glycinderivat med aminogruppe som er substituert med laverealkyl, er f.eks. betain.

De i det foranstående og etterfølgende anvendte allmenne begreper har, når ikke annet er angitt for spesielle tilfeller, fortrinnsvis følgende betydninger: Den i det foranstående og etterfølgende anvendte for-stavelse "lavere" betegner rester til og med 7, spesielt til og med 4, karbonatomer.

Laverealkanoyl er f.eks. propionyl, butyryl eller heksa-noyl, i første rekke acetyl.

Laverealkyl er f.eks. n-propyl, n-butyl, isobutyl, sek.butyl, tert.butyl, videre n-pentyl, n-heksyl eller n-heptyl, i første rekke metyl, etyl eller isopropyl.

Forestret hydroksy er hydroksy som er forestret med en organisk karboksylsyre eller en sterk uorganisk syre, f.eks. en mineralsyre, spesielt halogen eller, fortrinnsvis, laverealkanoyloksy .

Foretret karboksy er spesielt laverealkoksykarbonyl eller fenyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benshydryloksy-karbonyl som hver er usubstituert eller substituert i den aromatiske ringen.

Amidert karboksy er spesielt karbamoyl eller N-laverealkyl- karbamoyl som er usubstituert eller substituert i lavere-alkyldelen med karboksy eller laverealkoksykarbonyl.

Halogen er spesielt klor, brom eller jod eller, fortrinns-

vis som fenylsubstituent, fluor.

Laverealkoksy er f.eks. etoksy, propoksy eller, fortrinnsvis, metoksy så vel som i bestemte tilfeller tert.butoksy.

Da det proton som er bundet til fosforatomet over oksygen,

er surt, danner forbindelsene med formel I lett salter. Forbindelser med formel I, som inneholder en basisk gruppe, f.eks. amino, kan ved tilsvarende pH-verdi foreligge som indre salter, dvs. i zwitterionisk form. Forbindelsene med formel i, som inneholder mer enn en basisk gruppe, kan i tillegg danne syreaddisjonssalter med eksterne syrer, f.eks. med uorganiske syrer, som mineralsyrer, f.eks. saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller med egnede organiske karboksyl- eller sulfonsyrer, f.eks. trifluoreddik-, eddik-, malein-, fumar-, vin-, sitron-, metansulfon- eller 4-toluensulfonsyre, så vel som med aminosyrer, som arginin og lysin.

Forbindelser med formel I, som ikke inneholder noen basisk gruppe eller inneholder de mer sure enn basiske grupper,

f.eks. når det ved siden av fosforsyregruppen også er tilstede karboksylgrupper i molekylet, kan danne metall- eller ammoniumsalter, som alkalimetall- og jordalkalimetall-,

f.eks. natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter,

så vel som ammoniumsalter med ammoniakk eller egnede organiske aminer, hvorved i første rekke alifatiske, cykloalifatiske, cykloalifatisk-alifatiske eller aralifatiske, primære, sekundære eller tertiære mono-, di- eller polyaminer, så vel som heterocykliske baser kommer på tale for salt-dannelsen, som laverealkylaminer, f.eks. trietylamin, hydroksy-laverealkylaminer, f.eks. 2-hydroksyetylamin, bis-(2-hydroksy-etyl)-amin, 2-hydroksy-etyl-dietyl-amin eller tri-(2-hydroksy-

etyl)-amin, basiske alifatiske estere av karboksylsyrer, f.eks. 4-aminobenzosyre-2-dietylaminoetylester, lavere-alkylenaminer, f.eks. 1-etylpiperidin, cykloalkylaminer, f.eks. dicykloheksylamin, eller benzylaminer, f.eks. N,N'-dibenzyletylendiamin, videre baser av pyridintypen, f.eks. pyridin, kollidin eller kinolin.

For isolering eller rensing kan også farmasøytisk uegnede salter anvendes. For terapeutisk anvendelse kommer imidlertid på tale bare de farmasøytisk anvendbare, ikke toksiske saltene som derfor foretrekkes. De nye forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser verdifulle farmakologiske egenskaper.

Ifølge oppfinnelsen ble det overraskende funnet, at de ovenfor nevnte fosfatidylforbindelser med formel I og deres farmasøytisk anvendbare salter er fremragende egnet så

vel for profylakse som også for terapi av virusinfeksjoner slik det viser seg f.eks. ved dyreforsøk, slik de er eksem-plifisert i eksempeldelen. I disse dyreforsøkene infiseres dyr, som mus eller marsvin, med de forskjellige virusartene i en dose, som for alle for det store fordel av de ubehandlede (kontroll)-dyrene er letal, f.eks. LDgA_nn, og infek-sjonsforløpet hos de ubehandlede kontrolldyrene sammenliknet med dyr som før, samtidig med eller etter infeksjonen behand-les med en av de ovenfor nevnte forbindelser eller et salt derav.

Derved viser det seg at det inntrer en profylaktisk effekt ved tilførsel av forbindelsene med formel I allerede flere dager til noen, f.eks. 4, uker før infeksjonen, og en terapeutisk effekt også ved tilførsel flere dager, f.eks.

en uke, etter infeksjonen.

Bemerkelsesverdig er også det brede, virale spektrum mot hvilke de ovenfor nevnte forbindelser er virksomme. Forbindelsene med formel I kan spesielt anvendes for profylakse og terapi av sykdommer, som forårsakes av de i det etterfølgende nærmere betegnede virus [ angående nomenklatur sml. J.L.Melnick, Prog. med. Virol. 26, 214-232 (1980) og 28, 208-221 (1982 ) ] .

DNA-virus med kubisk symmetri og nakent nukleokapsid, DNA- \ virus med omhyllet virion så vel som RNA-virus med kubisk og slike med spiralformet symmetri hos kapsidet.

Fortrinnsvis anvendes forbindelsene med formel I når det gjelder DNA-virus med omhyllet virion og kubisk symmetri av kapsidet, når det gjelder RNA-virus med kubisk symmetri av kapsidet og nakent virion og når det gjelder RNA-virus med spiralformet symmetri hos kapsidet, i hvilke nukleo-kapsidhylsteret er beliggende ved overflatemembranen, men også når det gjelder adenovirida, poksvirida og koronavirida, som spesielt menneskelige koronavirus.

I første rekke anvendes forbindelsene med formel I i til- j felle av her.pe.sv^rida, pikornavirida og myksovirus, men ' også i tilfelle av mastadenovirus, som spesielt menneskelige adenovirus, i tilfelle av kordopoksvirina, som hovedsakelig ortopoksvirus, som spesielt f.eks. vaksiniavirus, i tilfelle av reovirida, fortrinnsvis (særlig menneskelige) rota-virus, så vel som i tilfelle av kalikivirida og rabdovirida, som i første rekke vesikulovirus hos mennesker så vel som hos hester, storfe og svin.

Hovedsakelig anvendes forbindelsene med formel I i tilfelle av alfaherpesvirina, som varicellavirus, f.eks. menneskelige varicella-zoster-virus, rhinovirus, kardiovirus og ortomyksovirida, men også i tilfelle av betaherpesvirina, som spesielt menneskelige cytomegalovirus, i tilfelle av aftovirus, i første rekke aftovirus hos partåede, som hovedsakelig hos storfe, så vel som i tilfelle av paramyksovirida, som i første rekke pneumovirus, f.eks. respiratoriske syn- citialvirus hos mennesker, og som i tillegg morbillivirus eller paramyksovirus som parainfluensavirus, f.eks. menneskelige parainfluensavirus, innbefattet sendaivirus så vel som i tilfelle av arbovirus eller vesikulovirus, f.eks. vesi-kular stomatittvirus.

I aller første rekke anvendes forbindelsene med formel I

i tilfelle av simpleksvirus, f.eks. menneskelige herpes simpleksvirus av typene 1 og 2, i tilfelle av menneskelige encefalomyokardittvirus, i tilfelle av influensavirus, som hovedsakelig influensa A- og influensa B-virus og helt spesielt i tilfelle av de virus som er nevnt i eksemplene.

Forbindelsene med formel I kan anvendes ifølge oppfinnelsen, idet de appliseres enteralt eller parenteralt, i første rekke sammen med egnede hjelpe- eller bærestoffer. For trinnsvis appliseres de på slimhuden, f.eks. intranasalt, rektalt, vaginalt eller på bindehuden i øyet, eller oralt. Virkningen mot virus inntrer dog også ved applikasjon på annen måte, f.eks. subkutant, intravenøst, intramuskulært eller ved applikasjon på den normale huden.

Doseringen av aktivstoffet avhenger blant annet av arten

av varmblodig, organismens motstandskraft, applikasjons-måten og virusarten. Virkningens avhengighet av dosen er relativt svakt utbygget.

For forebyggelse appliseres en engangsdose på ca. 0,01

mg til ca. 25 mg, fortrinnsvis 0,05-7 mg, f.eks. 0,5 mg, aktivt stoff til en varmblodig på ca. 70 kg kroppsvekt,

f.eks. mennesker. Den profylaktiske virkningen av denne dosen strekker seg over flere uker. Etter behov, f.eks.

i tider med forhøyet smittefare, kan tilførselen av denne dosen gjentas.

Den terapeutiske dosen for varmblodige med ca. 70 kg kroppsvekt ligger mellom 0,1 og 50 mg, fortrinnsvis mellom 1 og 10 mg, f.eks. ved 5 mg, spesielt ved oral applikasjon. Doseringen ved lokal, spesielt intranasal applikasjon, ligger opptil en faktor 10 lavere. Etter behov kan tilfør-selen av forbindelsene med formel I gjentas inntil en bedring av sykdommen. Ofte er det imidlertid nok med en engangsapplikasj on.

Oppfinnelsen gjelder spesielt de fosfatidylforbindelser med formel I, hvor T betyr gruppen NH og/eller hvor W betyr hydrogen og Z en 1,2-dihydroksy-etylgruppe, i hvilken minst en av hydroksygruppene er forestret med en alifatisk Cg_^n-karboksylsyre, og deres salter.

Foretrukket er forbindelser med formel I, hvor Y betyr dimetylen som er usubstituert eller substituert med karboksy, laverealkoksykarbonyl eller karbamoyl, W hydrogen og Z 1,2-dihydroksy-etyl, hvor enten bare 2-hydroksy-gruppen eller begge hydroksygrupper er forestret med en c±2- 24~ alkan- eller alkensyre, eller W og Z hver betyr en hydroksy-metylgruppe som er forestret med en ^^ 2- 2^~ a^ an~ eller alkensyre, og deres salter.

Særlig foretrukket er de ovennevnte forbindelser med formel I, hvor R er acylresten fra en alkansyre med opptil 12 C-atomer som er usubstituert eller substituert med en eller flere amino, en eller to karboksy, hydroksy, merkapto, laverealkyltio, fenyl, 4-hydroksy-fenyl, karbamoyl, guanidino, 3-indolyl, 4-imidazolyl eller (2-amino-2-karboksy-etyl)-ditio, unntatt acylrestene fra glycin, L-alanin og deres derivater med substituert aminogruppe, eller en benzoyl- eller prolylrest, og deres salter.

Særlig foretrukket er de ovennevnte forbindelser med formel I, hvor R"<*>" betyr acylresten fra en av de 20 aminosyrer,

som regelmessig forekommer i proteiner, med unntagelse av glycin og L-alanin, eller acylresten fra melkesyre eller sitronsyre, og deres salter.

Ganske særlig foretrukket er de ovennevnte forbindelser

med formel I, hvor R<1>betyr acylresten fra L-valin, L-serin, L-treonin, L-cystein, L-metionin, L-tyrosin eller sitronsyre, T-gruppen NH, Y dimetylen som er usubstituert eller substituert med karboksy, W hydrogen og Z 1,2-dihydroksy-etyl, hvor begge hydroksygrupper er forestret med en lineær C^g_24_alkan- eller alkensyre med like antall C-atomer,

og deres salter.

Hovedsakelig foretrukket er de ovennevnte forbindelser

med formel I, hvor R betyr benzoyl eller acylresten fra L-tyrosin, L-lysin, L-asparaginsyre, L-asparagin, L-histidin,

L-glutaminsyre, L-serin, L-prolin, L-leucin, D-alanin eller 2-(1,3-oksazolidin-5-on-4-yl)eddiksyre, hvorved i disse acylrester tilstedeværende aminogrupper kan være substituert ved nitrogenatomet med tert.butyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller laverealkanoyl og tilstedeværende karboksygrupper kan være forestret med en laverealkanol, T gruppen NH, Y dimetylen som er usubstituert eller substituert med karboksy eller laverealkoksykarbonyl, W hydrogen og Z en 1,2-dihydroksy-etyl-, 2-hydroksy-etyl- eller hydroksylmetyl-gruppe, hvori minst en av hydroksygruppene er forestret med en C^0_^~-alkansyre eller en C^g-alkensyre, eller

W og Z hver betyr en hydroksymetylgruppe, som er forestret med en C-^A_^g-alkansyre eller en C-^g-alkensyre og deres salter.

Foretrukket er også slike forbindelser med formel I, hvor

W og Z hver betyr en hydroksymetylgruppe, som er forestret med en C-^g-alkensyre eller med en lineær C^2~C28_a"'"^;ans^re' og deres salter.

I første rekke er de farmasøytisk anvendbare saltene av

de ovennevnte forbindelser med formel I foretrukket.

I aller første rekke er de forbindelser med formel I og deres salter som er beskrevet i eksemplene foretrukket. Fosfatidylforbindelsene med formel I og deres salter fremstilles ved hjelp av i og for seg kjente metoder. De oppnås f.eks. ved at

a) en forbindelse med formel II,

hvor substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved i en forbindelse med formel II tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav omsettes med en forbindelse med formel III,

hvor R"*" har den ovenfor nevnte betydning, hvorved i en forbindelse med formel III tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat derav, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller

b) en forbindelse med formel IV

hvor w står for 0 eller 1 og R1, T og Y har de ovenfor

nevnte betydninger, hvorved i en forbindelse med formel IV tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig fore-

ligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav omsettes med en forbindelse med formel V,

hvor W og Z har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel V med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, og m står for 1, når w står for 0 i reaksjonspartneren med formel IV, eller m står for 0, når w står for 1, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel V

og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller

c) en forbindelse med formel VI,

hvor R 2 ståor for hydrogen eller en beskyttelsesgruppe og

de øvrige substituenter har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel VI, med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller en tautomer av en forbindelse med formel VI oksyderes med et oksydasjonsmiddel og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller

d) en forbindelse med formel VII,

hvor R betyr halogen og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel VII med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødven-dig foreligger i beskyttet form, hydrolyseres og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller

e) en forbindelse med formel VIII

hvor W er hydrogen og Z er 1,2-dihydroksy-etyl, 2-hydroksy-etyl, hydroksymetyl eller 1,2-dihydroksy-etyl, hvor en av de to hydroksygruppene er forestret med en alifatisk Cq_ 2g-karboksylsyre eller foretret med en alifatisk Cg_3Q_ alkohol eller en av restene W og Z<1>er hydroksymetyl og den andre av restene W og Z' er fri hydroksymetyl eller hydroksymetyl som er forestret med en alifatisk Cg_-n-karboksylsyre eller foretret med en alifatisk C~_~n-alkohol, og r\T og Y har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel VIII med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav, forestres med en alifatisk Cg_~n<->karboksylsyre eller et reaksjonsdyktig

derivat derav eller foretret med en alifatisk C0 -.«-alkohol

s o — J U

eller et reaksjonsdyktig derivat derav, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller

f) en forbindelse med formel IX

hvor X står for en nukleofil avgangsgruppe og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel IX med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, omsettes med en forbindelse med formel X, hvor substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel X med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat derav, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller g) beskyttelsesgruppen(e) avspaltes i en forbindelse med formel I, hvor substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved minst en funksjonell gruppe i en forbindelse med formel I må være beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, eller h) for fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor W står for hydrogen og Z for en 1,2-dihydroksy-etyl-gruppe,

hvor 2-hydroksygruppen er forestret med en alifatisk CQ ,„-o — J (J karboksylsyre, omsettes en forbindelse med formel I, hvor W står for hydrogen og Z står for en 1,2-dihydroksy-etyl-gruppe, hvori begge hydroksygrupper er forestret med en alifatisk Cg_~n-karboksylsyre, med et enzym som er egnet for regioselektiv avspaltning av den resten som forestrer 1-hydroksygruppen

og etter utførelse av en av de ovenfor nevnte fremgangsmåtevariantene a) - h) overføres for fremstilling av et salt om nødvendig en forbindelse med formel I til et salt eller for overføring av en forbindelse med formel I eller et salt derav til en annen forbindelse med formel I eller

et salt derav acyleres en amino- eller hydroksygruppe som inneholdes i resten R"'" eller en karboksylgruppe som inneholdes i resten R"*" eller Y forestres eller amideres.

De ovenfor nevnte fremgangsmåtevariantene forklares nærmere

i det følgende:

Fremgangsmåte a:

Den gruppe i en forbindelse med formel II som deltar i reaksjonen, er gruppen H-T. Dersom T står for NH som eventuelt er substituert med laverealkyl, er det ved egnet føring av reaksjonen nødvendig med en beskyttelse av andre aminogrupper så vel som eventuelt karboksylgrupper som befinner seg i molekylet med formel II. En beskyttelse av hydroksygrupper eller merkaptogrupper er frivillig.

Dersom T står for oksygen, beskyttes hensiktsmessig alle andre tilstedeværende hydroksygrupper så vel som fri amino, laverealkylamino, merkapto og karboksy og eventuelt andre funksjonelle grupper i molekylet med formel II.

Beskyttelsesgrupper, deres innføring og avspaltning er eksempelvis beskrevet i "Protective Groups in Organic Chemi-stry", Plenum Press, London, New York 1973 og i "Methoden der organischen Chemie", Houben-Weyl, 4. opplag, bd. 15/1, Georg-Thieme-Verlag, Stuttgart 1974 så vel som i Theodora W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis", John Wiley&Sons, New York 1981. Karakteristisk for beskyttelsesgrupper er at de er lett avspaltbare, dvs. uten at det finner sted uønskede bireaksjoner, f.eks. solvolytisk, reduktivt, fotolytisk eller også under fysiologiske betingelser .

Hydroksybeskyttelsesgrupper er f.eks. acylrester, som laverealkanoyl som eventuelt er substituert med f.eks. halogen, som 2,2-dikloracetyl, eller acylrester av karbonsyrehalv-estere, spesielt tert-butyloksykarbonyl, eventuelt substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, eller 2-halogen-laverealkoksykarbonyl, som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, videre trityl eller formyl, eller organiske silyl- eller stannyl-rester, videre lett avspaltbare foretrende grupper, som tert-laverealkyl, f.eks. tert-butyl, 2-oksa- eller 2-tia-alifatiske eller -cykloalifatiske hydrokarbonrester, i første rekke 1-laverealkoksylaverealkyl eller 1-laverealkyltio-laverealkyl, f.eks. metoksymetyl, 1-metoksy-etyl, 1-etoksy-etyl, metyltiometyl, 1-metyltioetyl eller 1-etyltio-etyl, eller 2-oksa- eller 2-tiacykloalkyl med 5-6 ringatomer, f.eks. tetrahydrofuryl eller 2-tetrahydropyranyl eller tilsvarende tiaanaloger, så vel som eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl, som eventuelt substituert benzyl eller difenylmetyl, hvorved det som substituenter i fenylresten f.eks. kommer på tale halogen, som klor, laverealkoksy,

som metoksy og/eller nitro.

Karboksylgrupper beskyttes vanligvis i forestret form, hvorved slike estergrupperinger er lett spaltbare under skånende betingelser.Karboksylgrupper som er beskyttet på denne måten inneholder i første rekke som forestrende grupper laverealkylgrupper som er forgrenet i 1-stilling eller egnet substituert i 1- eller 2-stilling. Foretrukne karboksylgrupper som foreligger i forestret form, er blant annet tert-laverealkoksykarbonyl, f.eks. tert-butyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl med en eller to arylrester, hvorved disse er fenylrester som eventuelt er mono- eller polysubstituert f.eks. med laverealkyl, som tert-laverealkyl, f.eks. tert-butyl, laverealkoksy, som metoksy, hydroksy, halogen, f.eks. klor, og/eller nitro, som benzyloksykarbonyl som eventuelt er substituert f.eks. som ovenfor nevnt,

f.eks. 4-metoksybenzyloksykarbonyl, eller 4-nitrobenzyloksykarbonyl, eller eventuelt, f.eks. som ovenfor nevnte, substituert difenylmetoksykarbonyl, f.eks. difenylmetoksykarbonyl eller di-(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl, 1-lavere-alkoksylaverealkoksykarbonyl, som metoksymetoksykarbonyl, 1-metoksyetoksykarbonyl eller 1-etoksymetoksykarbonyl, 1-laverealkyltiolaverealkoksykarbonyl, som 1-metyltiometoksy-

karbonyl eller 1-etyltioetoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvori aroylgruppen er benzoyl som eventuelt er substituert, f.eks. med halogen, som brom, f.eks. fenacyloksykarbonyl, 2-halogenlaverealkoksykarbonyl, f.eks. 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, eller 2-(trisubstituert silyl)-etoksykarbo-nyl, hvori substituentene uavhengig av hverandre hver betyr en alifatisk, aralifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbonrest som eventuelt er substituert, f.eks. med laverealkyl, laverealkoksy, aryl, halogen og/eller nitro,

som tilsvarende, eventuelt substituert laverealkyl, fenyllaverealkyl, cykloalkyl eller fenyl, f.eks. 2-trilaverealkyl-silyletoksykarbonyl, 2-trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-silyl)-etoksykarbonyl eller 2-triaryl-silyletoksykarbonyl, som 2-trifenylsilyletoksykarbonyl.

De ovenfor og i det følgende nevnte, organiske silyl- eller stannylrestene inneholder fortrinnsvis laverealkyl, spesielt metyl, som substituenter i silisium- eller tinn-atomene. Tilsvarende silyl- eller stannylgrupper er i første rekke trilaverealkylsilyl, spesielt trimetylsilyl, videre dimetyl-tert-butyl-silyl, eller tilsvarende substituert stannyl, f.eks. tri-n-butylstannyl.

Foretrukne, beskyttede karboksylgrupper er tert-laverealkoksykarbonyl, som tert-butoksykarbonyl, og i første rekke eventuelt, f.eks. som ovenfor nevnt, substituert benzyloksykarbonyl, som 4-nitrobenzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, fremfor alt 2-(trimetylsilyl)-etoksy-karbonyl .

En beskyttet aminogruppe kan foreligge f.eks. i form av

en lett spaltbar acylamino-, arylmetylamino-, foretret merkaptoamino-, 2-acyl-laverealk-l-en-yl-amino-, silyl-

eller stannylaminogruppe eller som azidogruppe.

I en tilsvarende acylaminogruppe er acyl eksempelvis acyl resten fra en organisk karboksylsyre med f.eks. opptil 18 karbonatomer, spesielt en alkankarboksylsyre som eventuelt er substituert, f.eks. med halogen eller aryl, eller benzosyre som eventuelt er substituert med f.eks. halogen, laverealkoksy eller nitro, eller en karbonsyrehalvester. Slike acylgrupper er eksempelvis laverealkanoyl, som formyl, acetyl eller propionyl, halogenlaverealkanoyl, som 2-halogenacetyl, spesielt 2-klor-, 2-brom-, 2-jod-, 2,2,2-trifluor-eller 2,2,2-trikloracetyl, benzoyl som eventuelt er substituert med f.eks. halogen, laverealkoksy eller nitro, f.eks. benzoyl, 4-klorbenzoyl, 4-metoksybenzoyl eller 4-nitrobenzyl, eller laverealkoksykarbonyl som er forgrenet i 1-stilling i laverealkylresten eller egnet substituert i 1- eller 2-stilling, spesielt tert-laverealkoksykarbonyl, f.eks. tert-butyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl med en eller to arylrester, som fortrinnsvis er fenyl som eventuelt er mono- eller polysubstituert med f.eks. laverealkyl, spesielt tert-laverealkyl, som tert-butyl, laverealkoksy, som metoksy, hydroksy, halogen, f.eks. klor og/eller nitro, som eventuelt substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller substituert difenylmetoksykarbonyl, f.eks. benzhydryloksykarbonyl eller di-(4-metoksy-fenyl)-metoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvor aroylgruppen er benzoyl som eventuelt er substituert med f.eks. halogen, som brom, f.eks. fenacyloksykarbonyl, 2-halogen-laverealkoksykarbonyl f.eks. 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, eller 2-(trisubstituert silyl)-etoksykarbonyl, hvor substituentene uavhengig av hverandre hver betyr en alifatisk, aralifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbonrest med opptil 15 C-atomer som eventuelt er substituert med, f.eks. laverealkyl, laverealkoksy, aryl, halogen eller nitro, som tilsvarende, eventuelt substituert laverealkyl, fenyllaverealkyl, cykloalkyl eller fenyl, f.eks. 2-trilaverealkylsilyletoksy-karbonyl, som 2-trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-silyl)-etoksykarbonyl, eller 2-triarylsilyl-etoksykarbonyl, som 2-trifenylsilyletoksykarbonyl.

Andre acylrester som kommer på tale som aminobeskyttelsesgrupper, er også tilsvarende rester av organiske fosfor-, fosfon- ■ eller fosfinsyrer, som dilaverealkylfosforyl, f.eks. dimetylfosforyl, dietylfosforyl, di-n-propylfosforyl eller diisopropylfosforyl, dicykloalkylfosforyl, f.eks. dicykloheksylfosforyl, eventuelt substituert difenylfosforyl, f.eks. difenylfosforyl, di-(fenyllaverealkyl)-fosforyl,

som eventuelt er substituert med f.eks. nitro, f.eks. dibenzylfosforyl eller di-(4-nitrobenzyl)-fosforyl, eventuelt substituert f enyloksy-f enyl-f osf onyl, f.eks.- f enyloksyf enyl-fosfonyl, dilaverealkylfosfinyl, f.eks. dietylfosfinyl,

eller eventuelt substituert difenylfosfinyl, f.eks. difenylfosfinyl.

I en arylmetylaminogruppe, som er en mono-, di- eller spesielt triarylmetylaminogruppe, er arylrestene spesielt eventuelt substituerte fenylrester. Slike grupper er eksempelvis benzyl-, difenylmetyl- og spesielt tritylamino.

En foretret merkaptogruppe i en aminogruppe som er beskyttet med en slik rest, er i første rekke aryltio eller aryllavere-alkyltio, hvor aryl spesielt er fenyl som eventuelt er substituert f.eks. med laverealkyl, som metyl eller tert-butyl, laverealkoksy, som metoksy, halogen, som klor og/ eller nitro. En tilsvarende aminobeskyttelsesgruppe er f.eks. 4-nitrofenyltio.

I en som aminobeskyttelsesgruppe anvendbar 2-acyl-laverealk-1-en-yl-rest er acyl f.eks. den tilsvarende rest fra en laverealkankarboksylsyre, benzosyre som eventuelt er substituert, f.eks. med laverealkyl, som metyl eller tert-butyl, laverealkoksy, som metoksy, halogen, som klor og/eller nitro, eller spesielt en karbonsyrehalvester, som en karbon-syre-laverealkylhalvester. Tilsvarende beskyttelsesgrupper er i første rekke l-laverealkanoyl-prop-l-en-2-yl, f.eks. l-acetyl-prop-l-en-2-yl, eller 1-laverealkoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl, f.eks. l-etoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl.

En aminogruppe kan også beskyttes i protonert form. Som tilsvarende anioner kommer i første rekke de fra sterke, uorganiske syrer, som fra halogenhydrogensyrer, f.eks.

klor- eller bromanionet, eller fra organiske sulfonsyrer,

som p-toluensulfonsyre, på tale.

Foretrukne aminobeskyttelsesgrupper er acylrester fra karbon-syrehalvestere, spesielt tert-butyloksykarbonyl, eventuelt, f.eks. som angitt, substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, eller 2-halogen-laverealkoksykarbonyl, som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, videre trityl eller formyl.

En merkaptogruppe, som f.eks. i cystein, kan spesielt beskyttes ved S-alkylering med eventuelt substituerte alkylrester, tioacetaldannelse, S-acylering eller ved dannelse av asymme-triske disulfid-grupperinger. Foretrukne merkaptobeskyttelses-grupper er f.eks. benzyl som eventuelt er substituert i fenylresten, f.eks. med metoksy eller nitro, som 4-metoksy-benzyl, difenylmetyl som eventuelt er substituert i fenyl-delen, f.eks. med metoksy, som 4,4'-dimetoksydifenyl-metyl, trifenylmetyl, trimetylsilyl, benzyl-tiometyl, tetrahydropyranyl, acylaminometyl, benzoyl, benzyloksykarbonyl eller aminokarbonyl, som etylaminokarbonyl.

Fortrinnsvis gjennomføres reaksjonen slik, at forbindelsen

med formel III omsettes i form av et aktivert karboksylsyrederivat med forbindelsen med formel II, hvorved aktiveringen av karboksylsyren med formel III også kan foregå in situ i nærvær av forbindelsen med formel II.

Aktiverte karboksylsyrederivater av en forbindelse med

formel III er i første rekke reaksjonsdyktige, aktiverte estere eller reaksjonsdyktige anhydrider, videre reaksjonsdyktige, cykliske amider. Derved kan reaksjonsdyktige derivater av syrer med formel III også dannes in situ.

Aktiverte estere av syrer er spesielt estere som er umettede ved tilknytningskarbonatomet til den forestrende resten, f.eks. av vinylester-typen, som egentlige vinylestere (som f.eks. kan oppnås ved omestring av en tilsvarende ester med vinylacetat. Den aktiverte vinylestermetoden), karbamoyl-vinylestere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med en isoksazoliumreagens. 1,2-oksazolium-eller Woodward-metoden), eller 1-laverealkoksyvinylestere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et laverealkoksyacetylen. Etoksyacetylen-metoden), eller estere av amidinotypen, som N,N'-disubstituerte amidinoestere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et egnet N,N'-disubstituert karbodiimid,

f.eks. N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid. Karbodiimid-metoden), eller N,N-disubstituerte amidinoestere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et N,N-disubstituert cyanamid. Cyanamid-metoden), egnede arylestere, spesielt fenylestere som er egnet substituert med elektron-tiltrekkende substituenter (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med egnet substituert fenol, f.eks. 4-nitrofenol, 4-metylsulfonyl-fenol, 2,4,5-triklor-fenol, 2,3,4,5,6-pentaklor-fenol eller 4-fenyldiazofenol,

i nærvær av et kondensasjonsmiddel, som N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid, den aktiverte arylester-metoden), cyanmetyl-estere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med kloracetonitril i nærvær av en base. Cyan-metylestermetoden), tioestere, spesielt fenyl-tioestere som eventuelt er substituert med f.eks. nitro, (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med tio-fenoler som eventuelt er substituert med nitro, blant annet ved hjelp av anhydrid- eller karbodiimid-metoden. Den aktiverte tiolestermetoden), amino- eller amidoestere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med en N-hydroksy-amino- henholdsvis N-hydroksy-amido-forbindelse, f.eks. N-hydroksy-succinimid, N-hydroksy-piperi-din, N-hydroksy-ftalimid eller 1-hydroksy-benztriazol,

f.eks. ifølge anhydrid- eller karbodiimid-metoden. Den aktiverte N-hydroksyestermetoden) eller silylestere (som

f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et silyleringsmiddel, f.eks. heksametyldisilazan som reagerer lett med hydroksy-, men ikke med aminogrupper).

Anhydrider av syrer med formel III kan være symmetriske

eller fortrinnsvis blandede anhydrider av disse syrer,

således f.eks. anhydrider med uorganiske syrer, som syrehalo-genider, spesielt syreklorider (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med tionylklorid, fosfor-pentaklorid eller oksalylklorid. Syrekloridmetoden), azider (som f.eks. kan oppnås fra en tilsvarende syreester over det tilsvarende hydrazid og dettes behandling med salpeter-syrling. Azidmetoden), anhydrider med karbonsyrehalvderi-vater, som med tilsvarende estere f.eks. karbonsyrelaverealkyl-halvestere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med halogen-, som klormaursyre-laverealkylestere eller med et l-laverealkoksykarbonyl-2-laverealkoksy-1,2-dihydro-kinolin, f.eks. l-laverealkoksykarbonyl-2-etoksy-1,2-dihydrokinolin. Den blandede O-alkyl-karbonsyreanhydrid-metoden), eller anhydrider med dihalogenert, spesielt diklo-rert fosforsyre (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med fosforoksyklorid. Fosforoksyklorid-metoden), eller anhydrider med organiske syrer, som blandede anhydrider med organiske karboksylsyrer (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et eventuelt substituert laverealkan- eller fenylalkankarboksyl-syrehalogenid, f.eks. fenyleddiksyre-, pivalinsyre- eller trifluoreddiksyreklorid. Den blandede karboksylsyreanhydrid-metoden) eller med organiske sulfonsyrer (som f.eks. kan oppnås ved behandling av et salt, som et alkalimetallsalt,

av den tilsvarende syre, med et egnet, organisk sulfonsyre-halogenid, som laverealkan- eller aryl-, f.eks. metan-

eller p-toluensulfonsyreklorid. Den blandede sulfonsyre-anhydridmetoden), så vel som symmetriske anhydrider (som f.eks. kan oppnås ved kondensasjon av den tilsvarende syre i nærvær av et karbodiimid eller av 1-dietylaminopropin.

Den symmetriske anhydridmetoden).

Egnede cykliske amider er spesielt amider med 5-leddede diazaringer av aromatisk karakter, som amider med imidazoler, f.eks. imidazol (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med N,N'-karbonyIdiimidazol. Imidazolid-metoden), eller pyrazoler, f.eks. 3,5-dimetyl-pyrazol (som f.eks. kan oppnås via syrehydrazidet ved behandling med acetylaceton. Pyrazolidmetoden).

Som nevnt kan derivater av syrer med formel III også dannes

in situ. Således kan f.eks. N,N'-disubstituerte amidinoestere dannes in situ, idet blandingen av utgangsmaterialet med formel II og syren med formel III bringes til reaksjon i nærvær av et egnet N,N<1->disubstituert karbodiimid, f.eks. N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Videre kan det dannes amino-eller amidoestere av syrer med formel III i nærvær av utgangsmaterialet med formel II som skal acyleres, idet blandingen av de tilsvarende syre- og amino-utgangsstoffene omsettes i nærvær av et N,N<1->disubstituert karbodiimid, f.eks. N, N 1 - dicykloheksyl-karbodiimid, og et N-hydroksy-amin eller N-hydroksy-amid, f.eks. N-hydroksysuccinimid, eventuelt

i nærvær av en egnet base, f.eks. 4-dimetylamino-pyridin.

Alternativt kan fremgangsmåtevariant a) også gjennomføres slik at syren III omsettes med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel II.

Et derivat av en forbindelse med formel II, hvor resten

H-X^ står for gruppen NH og hvor den aminogruppe som deltar

i reaksjonen foreligger i reaksjonsdyktig form, kan f.eks. fremstilles ved omsetning med et fosfitt, f.eks. dietylklor-fosfitt, 1,2-fenylen-klorfosfitt, etyl-diklor-fosfitt, etylen-klor-fosfitt eller tetraeylpyrofosfitt. En reaksjonsdyktig form av en forbindelse med formel II er f.eks. også

et karbaminsyrehalogenid eller et isocyanat, hvorved den aminogruppe i en forbindelse med formel II som deltar i reaksjonen, er bundet til halogenkarbonyl, f.eks. klorkarbo-nyl, henholdsvis foreligger som isocyanatgruppe, hvorved

i det sistnevnte tilfellet bare forbindelser med formel I er tilgjengelige, som har et hydrogenatom ved nitrogenatomet i den amidgruppe som dannes ved reaksjonen.

Et derivat av en forbindelse med formel II, hvor gruppen H-T står for hydroksy som foreligger i reaksjonsdyktig

form, er f.eks. et halogenid. I dette tilfellet kan f.eks. også et metallsalt, som alkalimetall-, fortrinnsvis cesiumsalt, av en karboksylsyre med formel III omsettes med det nevnte halogenidet.

Reaksjonen kan gjennomføres på i og for seg kjent måte, hvorved reaksjonsbetingelsene i første rekke avhenger av,

om og hvordan den karboksylgruppe som deltar i reaksjonen, aktiveres, vanligvis i nærvær av et egnet løsnings- eller fortynningsmiddel eller en blanding av slike, og, om nødven-dig, i nærvær av et kondensasjonsmiddel, som f.eks. når den karboksylgruppe som deltar i reaksjonen foreligger som anhydrid, også kan være et syre-bindende middel, under avkjøling eller oppvarming, f.eks. i et temperaturområde fra ca. -30 til ca. +150°C, i et lukket reaksjonskar og/eller i en inert gassatmosfære, f.eks. nitrogen. Vanlige konden-sas j onsmidler er f.eks. karbodiimider, eksempelvis N, N 1 - dietyl-, N,N'-dipropyl-, N,N'-dicykloheksyl- eller N-etyl-N'-(3-dimetylaminopropyl)-karbodiimid, egnede karbonyl-forbindelser, eksempelvis karbonyldiimidazol, eller 1,2-oksazoliumforbindelser, f.eks. 2-etyl-5-fenyl-1,2-oksazolium- - 3'-sulfonat og 2-tert-butyl-5-metyl-isoksazolium-perklorat, eller en egnet acylaminoforbindelse, f.eks. 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-1,2-dihydrokinolin. Vanlige syrebindende kondensasjonsmidler er f.eks. alkalimetallkarbonater eller -hydrogenkarbonater, f.eks. natrium- eller kaliumkarbonat eller -hydrogenkarbonat (vanligvis sammen med et sulfat), eller organiske baser, som vanligvis sterisk hindrede trilaverealkylaminer, f.eks. N, N-diisopropyl-N-ety-l-amin .

Avspaltningen av beskyttelsesgruppene, f.eks. karboksyl-, amino-, hydroksy- eller merkaptobeskyttelsesgruppene, foregår på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av solvolyse, spesielt hydrolyse, alkoholyse eller acidolyse, eller ved hjelp av reduksjon, spesielt hydrogenolyse eller kjemisk reduksjon, eventuelt trinnvis eller samtidig, hvorved det også kan anvendes enzymatiske metoder.

Således kan tert-laverealkoksykarbonyl eller laverealkoksykarbonyl som er substituert i 2-stilling med en organisk silylgruppe eller i 1-stilling med laverealkoksy eller laverealkyltio, eller eventuelt substituert difenylmetoksykarbonyl, overføres til fri karboksyl, f.eks. ved behandling med en egnet syre, som maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt under tilsetning av en nukleofil forbindelse,

som fenol eller anisol. Eventuelt substituert benzyloksykarbonyl kan frigjøres, f.eks. ved hjelp av hydrogenolyse,

dvs. ved behandling med hydrogen i nærvær av en metallisk hydreringskatalysator, som en palladiumkatalysator. Videre kan egnet substituert benzyloksykarbonyl, også overføres til fri karboksyl ved hjelp av kjemisk reduksjon, f.eks.

ved behandling med et alkalimetall-, f.eks. natriumditionitt, eller med et reduserende metall, f.eks. sink, eller metallsalt, som et krom-II-salt, f.eks. krom-II-klorid, vanligvis i nærvær av et hydrogen-avgivende middel, som kan danne nascerende hydrogen sammen med metallet, som en syre, i første rekke en egnet karboksylsyre, som en laverealkankarboksylsyre som eventuelt er substituert f.eks. med hydroksy, f.eks. eddiksyre, maursyre, glykolsyre, difenyl-glykolsyre, melkesyre, mandelsyre, 4-klor-mandelsyre eller vinsyre, eller en alkohol eller tiol, hvorved det fortrinnsvis tilsettes vann. Ved behandling med et reduserende metall eller metallsalt, som ovenfor beskrevet, kan også 2-halogen-laverealkoksykarbonyl (eventuelt etter omdannelse av en 2-brom-laverealkoksykarbonylgruppe til en tilsvarende 2-jod-laverealkoksykarbonylgruppe) eller aroylmetoksykarbonyl omdannes til fri karboksyl, hvorved aroylmetoksykarbonyl likeledes kan spaltes ved behandling med en nukleofil,

fortrinnsvis saltdannende reagens, som natriumtiofenolat eller natriumjodid. Substituert 2-silyletoksykarbonyl kan også overføres til fri karboksyl ved behandling med et salt av fluorhydrogensyre som avgir fluoridanion, som et alkalimetallfluorid, f.eks. natrium- eller kaliumfluorid, i nærvær av en makrocyklisk polyeter ("krone-eter"), eller med et fluorid av en organisk kvaternær base, som tetra-laverealkylammoniumfluorid eller trilaverealkyl-aryl-ammonium-fluorid, f.eks. tetraetylammoniumfluorid eller tetrabutyl-ammoniumfluorid, i nærvær av et aprotisk, polart løsnings-middel, som dimetylsulfoksyd eller N,N-dimetylacetamid.

En beskyttet aminogruppe frigjøres på i og for seg kjent måte og avhengig av arten av beskyttelsesgruppene på forskjellig måte, fortrinnsvis ved solvolyse eller reduksjon. 2-halogen-laverealkoksykarbonylamino (eventuelt etter omdannelse av en 2-brom-laverealkoksykarbonylaminogruppe til en 2-jod-laverealkoksykarbonylaminogruppe), aroylmetoksykarbonylamino eller 4-nitrobenzyloksykarbonylamino kan spaltes, f.eks. ved behandling med et egnet kjemisk reduk-sjonsmiddel, som sink i nærvær av en egnet karboksylsyre, som vandig eddiksyre. Aroylmetoksykarbonylamino kan også spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens, som natriumtiofenolat, og 4-nitro-benzyl-oksykarbonylamino også ved behandling med et alkalimetall-, f.eks. natriumditionitt. Eventuelt substituert difenyl-metoksykarbonylamino, tert-laverealkoksykarbonylamino eller 2-trisubstituert silyletoksykarbonylamino kan frigjøres ved behandling med en egnet syre, f.eks. maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt substituert benzyloksykarbonyl-amino, f.eks. ved hjelp av hydrogenolyse, dvs. ved behandling med hydrogen i nærvær av en egnet hydreringskatalysator,

som en palladiumkatalysator, eventuelt substituert triaryl-metylamino eller formylamino, f.eks. ved behandling med en syre, som mineralsyre, f.eks. klorhydrogensyre, eller en organisk syre, f.eks. maur-, eddik- eller trifluoreddik^syre, eventuelt i nærvær av vann, og en aminogruppe som

er beskyttet med en organisk silylgruppe, f.eks. ved hjelp av hydrolyse eller alkoholyse. En aminogruppe som er beskyttet med 2-halogenacetyl, f.eks. 2-kloracetyl, kan frigjøres ved behandling med tiourea i nærvær av en base, eller med et tiolatsalt, som et alkalimetalltiolat, av tiourea og etterfølgende solvolyse, som alkoholyse eller hydrolyse,

av det oppnådde kondensasjonsproduktet. En aminogruppe som er beskyttet med 2-substituert silyletoksykarbonyl kan også overføres til den frie aminogruppen ved behandling med et salt av fluorhydrogensyre som avgir fluoridanioner, som angitt ovenfor i sammenheng med frigjøring av en tilsvarende beskyttet karboksylgruppe.

Amino som er beskyttet i form av en azidogruppe overføres f.eks. ved reduksjon til fri amino, eksempelvis ved katalytisk hydrering med hydrogen i nærvær av en hydreringskatalysator, som platinaoksyd, palladium eller Raney-nikkel, eller også ved behandling med sink i nærvær av en syre,

som eddiksyre. Den katalytiske hydreringen gjennomføres fortrinnsvis i et inert løsningsmiddel, som et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid eller også i vann eller en blanding av vann og et organisk løsningsmiddel, som en alkohol eller dioksan, ved ca. 20 til 25°C, eller også under avkjøling eller oppvarming.

En hydroksy- eller merkaptogruppe som er beskyttet med

en egnet acylgruppe, en organisk silylgruppe eller eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl, frigjøres analogt med en tilsvarende beskyttet aminogruppe. En hydroksy- henholdsvis merkaptogruppe som er beskyttet med 2,2-dikloracetyl, fri-gjøres f.eks. ved basisk hydrolyse, en hydroksy- henholdsvis merkaptogruppe som er foretret med tert-laverealkyl eller med en 2-oksa- eller 2-tia-alifatisk eller -cykloalifatisk hydrokarbonrest ved azidolyse, f.eks. ved behandling med en mineralsyre eller en sterk karboksylsyre, f.eks. trifluoreddiksyre. To hydroksygrupper som sammen er beskyttet med en fortrinnsvis substituert metylengruppe, som med laverealkyliden, f.eks. isopropyliden, cykloalkyliden,

f.eks. cykloheksyliden, eller benzyliden, kan frigjøres ved sur solvolyse, særlig i nærvær av en mineralsyre eller en sterk organisk syre.

Foretrukket velges beskyttelsesgruppene slik ved nærvær

av flere, beskyttede funksjonelle grupper, at samtidig mer enn en slik gruppe kan avspaltes, fortrinnsvis azidoly-tisk, som ved behandling med trifluoreddiksyre eller maursyre, eller reduktivt, som ved behandling med sink og eddiksyre, eller med hydrogen og en hydreringskatalysator, som en palladium-kull-katalysator.

Fremgangsmåte b:

Et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel

IV, hvor w står for 1, eller en forbindelse med formel

V, hvor m står for 1, er f.eks. et mono- eller bisanhydrid med en sterk syre, spesielt en mineralsyre, som fremfor alt en halogenhydrogensyre, som hovedsakelig klorhydrogensyre. Den andre sure fosforsyregruppen kan foreligge som sådan, som anhydrid som ovenfor nevnt eller i forestret form, hvorved slike foretrekkes som forestrende rester,

som regioselektivt igjen kan avspaltes etter gjennomført reaksjon mellom forbindelsene IV og V, f.eks. metylestergrup-pen, som f.eks. kan avspaltes ved alkalisk forsåpning eller fortrinnsvis ved hjelp av litiumklorid, eller spesielt hydrogenolytisk avspaltbare rester, f.eks. benzyl- eller fenylesterrester, hvorved benzylesterrestene kan avspaltes f.eks. i nærvær av palladiumkatalysatorer, som palladium på karbon og fenylestergrupper, f.eks. i nærvær av platina-eller blandede platina-palladium-katalysatorer.

Dannelsen av reaksjonsdyktige fosforsyrederivater kan også gjennomføres in situ i nærvær av forbindelser, som med fosforsyre eller dens monoestere minst intermediært kan inngå i reaksjonsdyktige forbindelser med anhydrid- eller enolesteraktig karakter, f.eks. i nærvær av p-toluensulfonsyreklorid, cyanurklorid, N-alkyl-5-fenylisoksazoliumsalter, etoksyacetylen eller fortrinnsvis trikloracetonitril eller spesielt et karbodiimid, som hovedsakelig dicykloheksylkarbodiimid. Eksempelvis kan en fosforsyremonoester med formlene IV eller V, hvor w henholdsvis m står for 1, omsettes med overskudd alkohol med formlene IV henholdsvis V, hvor w henholdsvis m står for 0, i nærvær av den flerdobbelte, f.eks. 5-dobbelte, molare mengde av dicykloheksylkarbodiimid i nær- eller fravær av et tertiært amin.

Når begge sure grupper i en fosforsyremonoester foreligger som anhydrid med en halogenhydrogensyre, kan det først også oppnås fosforsyrediester-halogenider ved siden av triesteren, som deretter kan hydrolyseres til diestere ved vann, vannavgivende midler eller ved oppvarming med tertiære alkoholer, som tert-butanol eller tetrahydropyranol.

Når det utgås fra et fosforsyremonoester-dihalogenid, f.eks. et fosforsyremonoester-diklorid, gjennomføres omsetningen fortrinnsvis i nærvær av et tertiært amin, som pyridin, lutidin eller kinolin, hvorved det bevirkes en tilleggsakti-vering av esterkloridet ved dimetylformamid.

En foretrukken utførelsesform av fremgangsmåte b) er omsetningen av et fosforsyremonoester-diklorid med den tilsvarende alkohol i nærvær av et tertiært amin, fulgt av hydrolyse av det først oppnådde fosforsyrediesterhalogenidet.

I et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel

IV eller V, hvor w henholdsvis m står for 0, foreligger

den hydroksygruppen som deltar i reaksjonen, i reaksjonsdyktig, forestret form.

Reaksjonsdyktig forestret hydroksy er f.eks. hydroksy som

er forestret med en sterk uorganisk eller organisk syre,

som hydroksy som er forestret med en mineralsyre, f.eks. halogenhydrogensyre, som klorhydrogen-, bromhydrogen- eller jodhydrogensyre, videre svovelsyre, eller halogensvovelsyre,

f.eks. fluorsvovelsyre, eller med en sterk organisk sulfonsyre, som laverealkansulfonsyre som eventuelt er substituert f.eks. med halogen, som fluor, eller en aromatisk sulfonsyre, som benzensulfonsyre som eventuelt er substituert med laverealkyl med metyl, halogen, som brom, og/eller nitro, f.eks.

en metansulfon-, trifluormetansulfon- eller p-toluensulfonsyre, fortrinnsvis et klorid, bromid eller jodid.

Reaksjonen kan gjennomføres slik at et reaksjonsdyktig fosforsyrederivat med formlene IV eller V omsettes med en alkohol med formlene V henholdsvis IV i uaktivert form, eller ved at en reaksjonsdyktig, forestret alkohol, med formlene IV eller V omsettes med et fosforsyrederivat med formlene V henholdsvis IV i uaktivert form eller et reaksjonsdyktig salt derav.

Som salter av forbindelser med formlene IV eller V anvendes med henblikk på den påtenkte, nukleofile substitusjonsreak-sjonen særlig reaksjonsdyktige salter, f.eks. salter, som sølvsalter, som kan danne et tungtløselig bunnfall med den nukleofile avgangsgruppen i reaksjonspartneren, f.eks.

en av de ovenfor nevnte halogenidioner, eller salter med et stort kation, f.eks. cesiumsalter, i hvilke fosfatrestens nukleofili er forhøyet. For forhøyelse av fosfatrestens nukleofili kan også motionet fjernes rommelig, f.eks. ved tilsetning av kompleksdannere, som krone-etere, f.eks. 18-krone-6. Ved anvendelse av 18-krone-6 kan reaksjonen gjennomføres med et kaliumsalt.

En foretrukken utførelsesform av fremgangsmåte b) er omsetningen av sølvsaltet av en fosforsyremonoester med formel IV eller V, hvor en av de to sure gruppene er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, f.eks. en av de ovenfor beskrevne, f.eks. som benzyl- eller fenylester, med en reaksjonsdyktig alkohol med formel V henholdsvis IV, hvor OH-gruppen er erstattet med klor, brom eller jod. Etter gjennomført omsetning avspaltes beskyttelsesgruppen, f.eks. en benzyl- eller fenylesterbeskyttelsesgruppe som ovenfor beskrevet ved hydrering.

Fremgangsmåte c:

Forbindelsene med formel VI, hvor R 2 står for hydrogen, foreligger i overveiende grad i den tautomere formen, hvor et proton er direkte bundet til fosfor. Oksydasjonen kan f.eks. gjennomføres med vandig kaliumpermanganat ved temperaturer på 0°C. I vandig medium er også alkalijodatet, -perjodater og -hypokloritter, pereddiksyre, N-klor-4-metyl-benzen-sulfonsyreamid og andre egnet som oksydasjonsmidler.

Beskyttelsesgrupper R 2er f.eks. de som er nevnt ved fremgangsmåte b) .

Fremgangsmåte d:

I en forbindelse med formel VII står R"^ for et halogen,

som brom eller jod, men i aller første rekke for klor.

Hydrolysen gjennomføres med vann eller et vannavgivende middel, fortrinnsvis ved forhøyet temperatur, f.eks. mellom 30 og 95°C.

Utgangsstoffene er f.eks. de som er beskrevet ved fremgangsmåte b) eller kan oppnås ved klorering av den tilsvarende fosforsyrlingdiester, f.eks. med elementært klor.

Fremgangsmåte e:

Som beskyttelsesgrupper eller som reaksjonsdyktige karboksylsyrederivater kan f.eks. de som er nevnt ved fremgangsmåte a) tjene. Som reaksjonsdyktige alkoholderivater anvendes alkoholer, hvis hydroksygruppe foreligger i reaksjonsdyktig,

forestret form, f.eks. som beskrevet ved fremgangsmåte

b) ; Reaksjonen gjennomføres f.eks. ved at en forbindelse med formel VIII i uaktivert form omsettes med det reaksjonsdyktige karboksylsyre- eller alkoholderivatet, hvorved aktiveringen av karboksylsyren også kan gjennomføres in situ, i nærvær av forbindelser med formel VIII, f.eks. analogt med det som er beskrevet ved fremgangsmåte a). Alternativt kan reaksjonen gjennomføres ved at en forbindelse med formel VIII, hvor den eller de hydroksygrupper som deltar i reaksjonen, foreligger i reaksjonsdyktig, forestret form, f.eks. som halogenid, omsettes med en karboksylsyre eller en alkohol hver i uaktivert form eller med et reaksjonsdyktig karboksylsyresalt, f.eks. analogt med det som er beskrevet ved fremgangsmåte a).

Fremgangsmåte f:

En nukleofil avgangsgruppe X er særlig en hydroksygruppe

som er forestret med egnede syrer, f.eks. reaksjonsdyktig forestret hydroksy som beskrevet ved fremgangsmåte b).

Når resten T i forbindelsen med formel X står for NH, gjennom-føres reaksjonen best ved hjelp av en base, hvorved det fortrinnsvis anvendes ekvimolare mengder av denne basen.

Som baser anvendes spesielt f.eks. metallhydroksyder, - karbonater eller -alkoholater, som alkalimetall- eller jordalkalimetallhydroksyder eller -alkoholater, f.eks. natrium- eller kaliumhydroksyd eller natrium-tert-butylat, eller alkalimetallkarbonater eller salter, spesielt alkalimetallsalter, sekundære amider, f.eks. 2-okso-pyrrolidin-natrium, eller sterkt basiske ionevekslere, f.eks. "Dowex" 1 (registrert varemerke), dessuten også hydrider eller amider, f.eks. alkalimetallhydrider eller -amider, som natrium-hydrid eller -amid eller litiumdiisopropylamid.

Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i et inert, organisk løsningsmiddel, om ønsket eller nødvendig, under avkjøling eller oppvarming, f.eks. i et temperaturområde fra ca. -80°C til ca. +150°C, hovedsakelig mellom 0 og 100°C.

Aktiveringen ved hjelp av basen kan foregå ved den samme eller en annen temperatur enn den egentlige koplingsreak-sj onen.

Spesielt ved anvendelse av en meget sterk base, f.eks. litiumdiisopropylamid, foregår aktiveringen med basen ("metallisering") ved lavere temperatur (f.eks. -80°C)

enn ringslutningen. I dette tilfellet kan f.eks. reaksjons-karet oppvarmes langsomt etter gjennomført metallisering.

Ved valget av løsningsmiddel må også typen av den base

som anvendes, tas i betraktning. Reaksjoner under anvendelse av alkalimetallhydroksyder gjennomføres fortrinnsvis i dimetylsulfoksyd eller i alkoholer, som laverealkanoler, f.eks. vannfri etanol ved koketemperatur, reaksjoner under anvendelse av alkoholater gjennomføres fortrinnsvis i etere, spesielt cykliske etere, ved anvendelse av natrium-tert-butylat, f.eks. i dioksan ved romtemperatur. Reaksjoner med f.eks. 2-okso-pyrrolidin-natrium gjennomføres blant annet i en blanding av en cyklisk eter og et aromatisk hydrokarbon, f.eks. en blanding av dioksan og toluen, ved en temperatur mellom romtemperatur og 60°C.

Reaksjonen ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en ioneveksler foretas spesielt ved romtemperatur i en alkohol, f.eks. laverealkanol, f.eks. etanol.

Et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel

X, hvor resten T står for oksygen, er f.eks. et egnet karboksylsyresalt, f.eks. et cesiumsalt med høy nukleofili hos karboksylatanionet eller et sølvsalt, hvorved sølv-ionet danner et tungt løselig bunnfall med et halogenid X. For forhøyelse av nukleofilien til karboksylatanionet kan også motionet fjernes rommelig, f.eks. ved tilsetning av kompleksdannere, som krone-etere, f.eks. 18-krone-6. Under anvendelse av 18-krone-6 kan reaksjonen gjennomføres ved hjelp av et kaliumsalt.

Mulige beskyttelsesgrupper og deres avspalting er beskrevet ved fremgangsmåte a).

Fremgangsmåte g:

Funksjonelle grupper i en forbindelse med formel I, som eventuelt er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, er spesielt fosforsyregruppen, en hydroksygruppe i resten Z, fri karboksy i resten Y, eller fri amino, hydroksy, karboksy eller merkapto i resten R"*". Egnede beskyttelsesgrupper og deres avspaltning er eksempelvis beskrevet ved fremgangsmåte a) henholdsvis b).

Fremgangsmåte h:

Et egnet enzym er f.eks. fosfolipase , som er tilgjengelig

i handelen (f.eks. Boehringer AG, Mannheim, Forbundsrepublikken Tyskland).

De utgangsstoffer som behøves for utførelse av de ovenfor nevnte fremgangsmåter, er kjente eller kan fremstilles ved hjelp av i og for seg kjente fremgangsmåter, f.eks. analogt med en av de foran beskrevne fremgangsmåtene.

Acyleringen av en amino- eller hydroksygruppe som innehol-

des i resten r\gjennomføres analogt med det som er beskrevet ved fremgangsmåte a).

Forestringen av en karboksylgruppe som inneholdes i resten

R"<*>", gjennomføres f. eks. på følgende måte:

Egnede midler er eksempelvis tilsvarende diazoforbindelser, som eventuelt substituerte diazolaverealkaner, f.eks. diazo-metan, diazoetan, diazo-n-butan eller difenyldiazometan.

Disse reagenser bringes til anvendelse i nærvær av et egnet inert løsningsmiddel, som et alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, som heksan, cykloheksan, benzen eller toluen, et halogenert, alifatisk hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, eller en eter, som en dilaverealkyleter,

f.eks. dietyleter, eller en cyklisk eter, f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan, eller en løsningsmiddelblanding, og avhengig av diazoreagensen, under avkjøling, ved romtemperatur eller under svak oppvarming, videre, om nødvendig,

i et lukket kar og/eller under en inert gass-, f.eks. nitrogenatmosfære.

Andre egnede midler er estere av tilsvarende alkoholer,

i første rekke slike med sterke uorganiske eller organiske syrer, som mineralsyrer, f.eks. halogenhydrogensyrer, som klorhydrogen-, bromhydrogen- eller jodhydrogensyre, videre svovelsyre, eller halogen-svovelsyre, f.eks. fluorsvovelsyre, eller sterke organiske sulfonsyrer, som laverealkansulfonsyrer som eventuelt er substituert med f.eks. halogen, som fluor, eller aromatiske sulfonsyrer, som f.eks. benzensulfonsyrer som eventuelt er substituert med laverealkyl, som metyl, halogen, som brom, og/eller nitro, f.eks. metansulfon-, trifluormetansulfon- eller p-toluensulfonsyre. Slike estere er blant annet laverealkylhalogenider, dilaverealkylsulfater, som dimetylsulfat, videre fluorsulfonsyreestere, som laverealkylestere, f.eks. fluorsulfonsyremetylester eller eventuelt halogen-substituerte metansulfonsyre-laverealkylestere,

f.eks. trifluormetansulfonsyremetylester. De anvendes vanligvis i nærvær av et inert løsningsmiddel, som et eventuelt halogenert, som klorert, alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, en eter, som dioksan eller tetrahydrofuran eller en blanding av disse. Derved anvendes fortrinnsvis egnede kondensasjonsmidler, som alkalimetallkarbonater eller -hydrogenkarbonater, f.eks. natrium- eller kaliumkarbonat eller -hydrogenkarbonat (vanligvis sammen med et sulfat), eller organiske baser,

som vanligvis sterisk hindrede trilaverealkylaminer, f.eks. N,N-diisopropyl-N-etyl-amin (fortrinnsvis sammen med halogen-sulfonsyre-laverealkylestere eller eventuelt halogensubsti-tuerte metansulfonsyrelaverealkylestere), hvorved det ar-beides under avkjøling, ved romtemperatur eller under oppvarming, f.eks. ved temperaturer fra ca. -20 til ca. 50°C,

og, om nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inert gass-, f.eks. nitrogenatmosfære.

Andre midler er tilsvarende, trisubstituerte oksoniumsalter

(såkalte havvinsalter), eller disubstituerte karbenium-

eller haloniumsalter, hvor substituentene er de foretrende rester, eksempelvis trilaverealkyloksoniumsalter, så vel som dilaverealkoksykarbenium- eller dilaverealkylhalonium-salter, spesielt de tilsvarende salter med komplekse, fluor-holdige syrer, som de tilsvarende tetrafluorborater, heksa-fluorfosfater, heksafluorantimonater, eller heksakloranti-monater. Slike reagenser er f.eks. trimetyloksonium- eller trietyloksonium-heksafluorantimonat, -heksaklorantimonat, -heksafluorfosfat eller -tetrafluorborat, dimetoksykarbenium-heksafluorfosfat eller dimetylbromoniumheksafluorantimonat. Disse midler anvendes fortrinnsvis i et inert løsningsmiddel, som en eter eller et halogenert hydrokarbon, f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran eller metylenklorid, eller i en blanding derav, om nødvendig, i nærvær av en base, som en organisk base, f.eks. et, fortrinnsvis sterisk hindret, trilavere-alkylamin, f.eks. N,N-diisopropyl-N-etyl-amin, og under avkjøling, ved romtemperatur eller ved svak oppvarming,

f.eks. ved ca. -20 til ca. 50°C, om nødvendig, i et lukket kar og/eller i en inert gass-, f.eks. nitrogenatmosfære.

Omdannelsen av fri karboksyl i en forbindelse med formel

I til forestret karboksyl, kan videre eksempelvis foregå,

ved at en forbindelse med formel I, hvor andre, eventuelt tilstedeværende funksjonelle grupper eventuelt foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig funksjonelt karboksyderivat, inkludert et salt derav, omsettes med en tilsvarende alkohol, f.eks. analogt med det som er beskrevet ved fremgangsmåte a).

De ovenfor beskrevne fremgangsmåter, inkludert fremgangsmåtene for avspaltning av beskyttelsesgrupper og de ytterligere fremgangsmåteforholdsregler, gjennomføres på i og for seg kjent måte, f.eks. i nær- eller fravær av løsnings-og fortynningsmidler, om nødvendig, i nærvær av kondensasjonsmidler eller katalysatorer, ved senkede eller forhøyede temperaturer, f.eks. i et temperaturområde fra ca. -20°C til ca. 150°C, i et lukket kar og/eller i en inert gass-, f.eks. nitrogenatmosfære.

Derved må det under iakttagelse av alle substituenter som befinner seg i molekylet, om nødvendig ved nærvær av lett hydrolyserbare rester, anvendes særlig skånende reaksjons-betingelser, som korte reaksjonstider, anvendelse av milde, sure eller basiske midler i lav konsentrasjon, støkiometriske mengdeforhold, valg av egnede katalysatorer, løsningsmidler, temperatur- og/eller trykkbetingelser.

Oppfinnelsen gjelder også de utførelsesformer av fremgangsmåten ved hvilket det utgås fra en forbindelse som oppnås på et hvilket som helst trinn i fremgangsmåten som mellom-produkt og de manglende fremgangsmåtetrinn gjennomføres eller fremgangsmåten avbrytes på et hvilket som helst trinn eller et utgangsstoff dannes under reaksjonsbetingelsene eller anvendes i form av et reaksjonsdyktig derivat eller salt. Derved startes fortrinnsvis med slike utgangsstoffer, som ifølge fremgangsmåten fører til de forbindelser som ovenfor er beskrevet som særlig verdifulle.

Nye utgangsstoffer og/eller mellomprodukter så vel som fremgangsmåter for fremstilling av dem, er likeledes gjen-stand for foreliggende oppfinnelse. Fortrinnsvis anvendes slike utgangsstoffer og reaksjonsbetingelsene velges slik,

at det oppnås de forbindelser som er angitt som særlig foretrukne i denne beskrivelsen.

Blandinger av isomerer kan på i og for seg kjent måte, f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon, kromatografi osv. oppdeles i de enkelte isomerer, racemater, f.eks. under dannelse av derivater med optisk aktive forbindelser og adskillelse av de således oppnåelige diastereomerblandinger i de optisk aktive antipodene.

Oppfinnelsen gjelder også farmasøytiske preparater, som inneholder en mengde av den aktive substansen som er virksom for profylakse eller terapi av virusinfeksjoner, eventuelt sammen med farmasøytisk anvendbare bærestoffer, som egner til lokal, f.eks. intranasal, enteral, f.eks. oral eller rektal, eller parenteral tilførsel, og kan være uorganisk eller organisk, fast eller flytende. Således anvendes

tabletter eller gelatinkapsler, som inneholder det aktive stoffet sammen med fortynningsmidler, f.eks. laktose, dekstrose, sukrose, mannitol, sorbitol, cellulose og/eller glyserol, og/eller smøremidler, f.eks. kiseljord, talk, stearinsyre eller salter derav, som magnesium- eller kalsium-stearat, og/eller polyetylenglykol. Tabletter kan likeledes inneholde bindemidler, f.eks. magnesiumaluminiumsilikat, stivelser, som mais-, hvete- eller risstivelse, gelatin, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon, og, om ønsket, sprengmidler, f.eks. stivelser, agar, alginsyre eller et salt derav, som natrium-alginat, og/eller oppbrusningsblandinger, eller adsorpsjons-midler, fargestoffer, smaksstoffer og søtningsmidler.

Videre kan de farmakologisk virksomme forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes i form av preparater som kan tilføres parenteralt eller i form av infusjons-løsninger. Slike løsninger er fortrinnsvis isotoniske, vandige løsninger eller suspensjoner, hvorved disse, f.eks. ved lyofiliserte preparater, som inneholder den aktive substansen alene eller sammen med et bærermateriale, f.eks. mannitol, kan fremstilles før bruken. De farmasøytiske preparatene kan steriliseres og/eller inneholde hjelpestof-fer, f.eks. konserverings-, stabiliserings-, fornetnings-og/eller emulgeringsmidler, løselighetsformidlere, salter for regulering av det osmotiske trykket og/eller buffere.

De foreliggende farmasøytiske preparatene, som om ønsket

kan inneholde andre farmakologisk virksomme stoffer, som antibiotika, fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av konvensjonelle blande-, granulerings-, dragerings-, løsnings- eller lyofiliseringsfremgangsmåter og inneholde fra ca. 0,001% til 99%, spesielt fra ca. 0,01% til ca.

10%, i første rekke mellom 0,1 og 5%, av det henholdsvis de aktive stoffene, hvorved en konsentrasjon av aktive stoffer under 1% er spesielt egnet for preparater som skal appliseres lokalt.

Som tilførselsformer som skal appliseres lokalt, er følgende foretrukket: kremer, salver eller pastaer med et innhold av aktivt stoff på 0,001 til 1%, spesielt fra 0,01 til 0,1%, f.eks. 0,05%, f.eks. salver for intranasal applikasjon eller leppestifter, eller vandige løsninger med et innhold av aktivt stoff på 0,001 til 1%, spesielt 0,05

til 0,5%, f.eks. 0,1%, fortrinnsvis isotoniske, sterile og fysiologisk godtagbare løsninger, f.eks. øyedråper, fortrinnsvis i mikrobeholdere for engangsanvendelse, eller spray for anvendelse i munn og svelg.

Særlig egnet er de farmasøytiske preparater som er beskrevet

i eksemplene.

Kremer er olje-i-vann-emulsjoner, som inneholder mer enn

50% vann. Som oljegrunnlag anvendes i første rekke fettalkoholer, f.eks. lauryl-, cetyl- eller stearylalkoholer, fettsyrer, f.eks. palmitin- eller stearinsyre, flytende til faste vokser, f.eks. isopropylmyristat, ullvoks eller bivoks, og/eller hydrokarboner, f.eks. vaselin eller parafinolje. Som emulgatorer kommer overflateaktive substanser med overveiende hydrofile egenskaper på tale, som tilsvarende ikke-ioniske emulgatorer, f.eks. fettsyreestere av polyalkoholer eller etylenoksydaddukter derav, som polyglyserolfett-syreestere eller polyoksyetylensorbitan-fettsyreestere ("Tweens"), videre polyoksyetylen-fettalkoholetere eller

-fettsyreestere, eller tilsvarende ioniske emulgatorer,

som alkalimetallsalter av fettalkoholsulfater, f.eks. natrium-laurylsulfat, natriumcetylsulfat eller natriumstearylsulfat, som vanligvis anvendes i nærvær av fettalkoholer, f.eks. cetylalkohol eller stearylalkohol. Tilsetninger til vannfasen er blant annet midler, som minsker uttørringen av kremen, f.eks. polyalkohol, som glyserol, sorbitol, propylen-

glykol og/eller polyetylenglykoler, videre konserveringsmidler, luktstoffer, osv.

Salver er vann-i-olje-emulsjoner, som inneholder opptil

70%, men fortrinnsvis fra ca. 20 til ca. 50% vann eller vandig fase. Som fettfase kommer i første rekke hydrokarboner, f.eks. vaselin, parafinolje og/eller hårde parafiner på tale, som for forbedring av vannbindingsevnen fortrinnsvis inneholder egnede hydroksyforbindelser, som fettalkoholer eller estere derav, f.eks. cetylalkohol eller helvoksalkoho-ler, f.eks. helvoks.

Emulgatorer er tilsvarende lipofile substanser, som sorbitanfettsyreestere ("Spans"), f.eks. sorbitanoleat og/eller sorbitanisostearat. Tilsetninger til vannfasen er f.eks. midler for å holde på fuktigheten, som polyalkoholer, f.eks. glyserol, propylenglykol, sorbitol og/eller polyetylenglykol, videre konserveringsmidler, luktstoffer, osv.

Fettsalver er vannfrie og inneholder som grunnlag spesielt hydrokarboner, f.eks. parafin, vaselin og/eller flytende parafiner, videre naturlige eller delvis syntetiske fetter, f.eks. kokosfettsyretriglyserid, eller fortrinnsvis herdede oljer, f.eks. hydrert jordnøtt- eller rizinusolje, videre fettsyredelestere av glyserol, f.eks. glyserolmono- og -distearat, så vel som f.eks. de fettalkoholer, emulgatorer og/eller tilsetninger som øker evnen til opptak av hydrogen, og som er nevnt i sammenheng med salvene.

Pastaer er kremer og salver med sekretabsorberende pulver-bestanddeler, som metalloksyder, f.eks. titanoksyd eller sinkoksyd, videre talk og/eller aluminiumsilikater, som har til oppgave å binde tilstedeværende fuktighet eller sekreter.

Skum avgis fra trykkbeholdere og er flytende olje-i-vann-emulsjoner som foreligger i aerosolform, hvorved halogenerte hydrokarboner, som klorfluorlaverealkaner, f.eks. diklor-difluormetan og diklortetrafluoretan anvendes som drivmidler. Som oljefase anvendes blant annet hydrokarboner, f.eks. parafinolje, fettalkoholer, f.eks. cetylalkohol, fettsyreestere, f.eks. isopropylmyristat, og/eller andre vokser.

Som emulgatorer anvendes blant annet blandinger av slike

som har overveiende hydrofile egenskaper, som polyoksyetylensorbitan-fettsyreestere ("Tweens"), og slike som har overveiende lipofile egenskaper, som sorbitanfettsyreestere ("Spans"). Dertil kommer de vanlige tilsetningene, som konserveringsmidler, osv.

Tinkturer og løsninger har for det meste et vandig-etanolisk grunnlag, som blant annet inneholder polyalkoholer, f.eks. glyserol, glykoler, og/eller polyetylenglykol, som middel for å holde på fuktigheten for nedsettelse av fordampningen, og fettsubstanser, som fettsyreestere med laverepolyetylen-glykoler, dvs. lipofile substanser som er løselige i den vandige blandingen, som erstatning for de fettsubstanser som trekkes ut av huden med etanolen, og, om nødvendig, andre hjelpe- og tilsatsmidler.

Fremstillingen av de farmasøytiske preparatene som kan anvendes lokalt, foregår på i og for seg kjent måte, f.eks. ved oppløsning eller suspensjon av det aktive stoffet i grunnlaget eller i en del derav, om nødvendig. Ved forar-beidelse av det aktive stoffet som løsning, oppløses dette som regel i en av de to fasene før emulgeringen. Ved for-arbeidelse som suspensjon blandes det med en del av grunnlaget etter emulgeringen og tilsettes så til resten av blandingen.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen, uten på noen måte å begrense den. R^-verdiene bestemmes på tynnsjikts-plater av silikagel (firma Merck, Darmstadt, Forbundsrepublikken Tyskland). Forholdet mellom elueringsmidlene i de elueringsmiddelblandinger som anvendes angis i volum-

andeler (v/v), temperaturer angis i °C. Konsentrasjonen,

c, for substansen i løsningsmiddel(blandingen) angis når det gjelder den optiske dreiningen i prosent (vekt/volum).

Forkortelser:

Boe = tert.butyloksykarbonyl

i.vak. = i vakuum

Me = metyl

MeOH ='metanol

RT = romtemperatur

Smp. = smeltepunkt

Zers. = spaltning

Eksempel 1

29 g N-Boc-L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid-0,67 H-O (delvis i form av natriumsaltet) oppløses i en blanding av 40 ml trifluoreddiksyre og 80 ml metylenklorid og får stå 2,5 timer ved RT. Løsningen inndampes i vakuum til tørrhet, resten utdrives tre ganger med isvann og det oppnås en fargeløs suspensjon, som avsuges. Bunnfallet krystalliseres to ganger fra etylmetylketon-isopropylalkohol-vann (1:1:1). Det oppnås L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid i form av fargeløse krystaller med spaltningspunkt 185-200°; [ct]p ? n = +39° (c = 1, 007 ; CHCl^ :MeOH: H20 = 80:10:2), Rf = 0,40 (CHC1-:MeOH:H20 = 80:20:2).

Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:

Trinn 1.1: Til 2 g 2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamin ("Kephalin"), oppløst i 30 ml CHC1_-MeOH-H-O (80:20:2) tilsettes ved RT 1,52 g (1,5 ekvivalenter) N-Boc-L-tyrosin-N-hydroksysuccinimidester og 0,422 ml trietylamin. Etter 18 timer ved RT inndampes løsningen til tørrhet i vakuum, resten opptas med eddiksyreetylester-tetrahydrofuran (7:2) og utrystes en gang med 5 %-ig NaHCO--løsning og to ganger med mettet NaCl-løsning. De forenede vandige fasene ekstraheres en gang med eddiksyreetylester-tetrahydrofuran (7:2). Etter tørking (Ns-^SO^) og inndamping av den organiske fasen oppnås et råprodukt som renses ved kromatografi på silikagel med CHCl^-MeOH-

H20 (90:10:0,5). Det oppnås N-Boc-L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid•

0,67 H_0, som delvis foreligger i form av natriumsaltet.

2 D

Smp. 110-112°, [a]p = +8° (c = 0 ,■ 7 8 6 ; metanol) , Rf =

0,64 (CHC13:MeOH:H20 = 80:20:2). Den fullstendige omdannelsen til natriumsaltet lykkes ved hjelp av den filtrerings-fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 3.

Eksempel 2

Fra N-Boc-glycin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-f osf oryloksy)-etylamid-natriumsalt • 0 , 87 H20 oppnås analogt med eksempel 1 ved spaltning med trifluoreddiksyre i metylenklorid glycin-2-(l,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid • 0,13 H20; Smp. 220-227° (spaltn.), Rf = 0,16 (CHCl-:MeOH:H20 = 80:20:2).

Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:

Trinn 2.1: Fra 2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamin og N-Boc-glycin-N-hydroksy-succin-imidester oppnås analogt med trinn 1.1 N-Boc-glycin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt ■ 0,87 H20, Smp. 60-65°, [a]D 2 0 = +5,9°

(c = 0,945, CHCl3:MeOH = 1:1), Rf = 0,37 (CHC13:MeOH:H20

= 80:20:2).

Eksempel 3

4,7 g 2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamin-natriumsalt oppløses i 80 ml kloroform-metanol (9:1). Til denne tilsettes en løsning av 1,21 g sitronsyre-anhydrid i 16 ml absolutt dimetylacetamid og deretter 1,9

ml trietylamin. Etter 2 timer ved RT inndampes løsningen ved 35° i vakuum til tørrhet, resten utrøres med 20 ml IN saltsyre og de oppnådde fargeløse krystallene avsuges.

Dette gjentas, krystallene vaskes med IN saltsyre, fil-treringsgodset suspenderes i 200 ml vann og pH-verdien holdes under regulering ved en elektrode på 6,8. Substansen går da helt i oppløsning. Det filtreres i en røre-celle gjennom et ultrafilter med en utelukkelsesgrense på 10.000 dalton (Produsent: Amicon Corporation, Danvers, Massachusetts, USA, modell 402, Ultrafilter PM 10/76 mm 0, inerte, ikke-ioniske polymere på polysulfonbasis, midlere porestørrelse 10 Å), til gjennomløpet er kloridfritt. Løsningen over filteret, som inneholder substansen, konsentreres med 2 bar trykk til 50 ml og frysetørkes. Det oppnås således 3,4-dikarboksy-3-hydroksy-smørsyre-[2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etyl]-amid-trinatriumsalt • 2H~0 som fargeløst produkt med Smp. 80-82°

(spaltn.); [a]* = +8,3° (c = 1,385; vann), Rf = 0,21 (CHCl-:MeOH:fosfatbuffer [dinatriumhydrogenfosfat-kalium-dihydrogenf osf at ; pH = 7] = 70:30:5).

Eksempel 4

Grupper på 30 MF-2f SPF-hunnmus med en kroppsvekt på 14-

16 g infiseres under lett narkose med en blanding av like deler dietyleter, etanol og kloroform intranasalt med letale doser (omtrent en LDg0_nn; 1-4 plakkdannende enheter [PFU]

i form av hver 0,05 ml av en suspensjon av influensavirus A/Texas/1/77 (muse-adaptert stamme).

Til 10 av disse musene appliseres på nedenfor angitt tids-punkt (dager) beregnet på infeksjonsdagen en gang (enkeltdose) med den i tabell 1 nevnte mengde av den aktuelle aktive substansen i 0,05 henholdsvis i 0,2 ml av en 0,005 vekt-%-ig løsning av karboksymetylcellulose-natriumsalt i dobbelt destillert, pyrogenfritt vann i tilfelle av intranasal henholdsvis oral applikasjon på den måte som er nevnt i tabell 1.

Resten av de ovenfor nevnte musene, dvs. 20, tjener som kontroll, dvs. de får et placebo (0,005 vekt-%-ig løsning

av karboksymetylcellulose-natriumsalt).

Den intranasale applikasjonen av den aktive substansen gjennomføres under lett narkose med en blanding av like deler dietyleter, etanol og kloroform.

Forbindelse ) = glycin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid • 0,13 f^O; forbindelse II = L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid; forbindelse III = sitronsyre-mono-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid-trinatriumsalt • 2^0; forbindelse IV = L-alanin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glysero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Eksempel 5

3,80 g (3,53 mmol) Na-benzyloksykarbonyl-N£-tert.butyloksykarbonyl-L-lysin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid-trietylammoniumsalt oppløses i 15 ml absolutt dioksan og spaltes etter avkjøling til 5° ved tilsetning av 24 ml 33 %-ig bromhydrogensyre i iseddik.

Den rødaktige suspensjonen som dannes, omrøres i 30 minut-ter ved 5°, inndampes så og lyofiliseres etter tilsetning av 50 ml absolutt dioksan. Resten renses ved to gangers kromatografi på silikagel ("Merck", type 60, kornstørrelse 0,063-0,200 mm, 1:130, 5 ml fraksjoner) i kloroform-metanol-vann (70:30:5). Etter inndamping av de rene fraksjonene oppløses resten i 60 ml kloroform-metanol-vann (70:30:5), sterilfiltreres gjennom et Millipore-filter (produsent: Millipore Corporation, Bedford, Massachusetts, USA,

"Teflon", type FGLP 0,2 um) og bringes til å krystallisere ved tilsetning av 100 ml absolutt dioksan. Det oppnås L-lysin-2-[1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyl-oksy ] -etylamid-monohydrobromid • 0,9H_O i form av nålfor-

? o ? o

mige krystaller, Smp. 210-212°, [ a]* +2,9° og [a]546nm= +4° (hver c = 0,700; kloroform:metanol:vann = 70:30:5),

Rf - 0,35 (kloroform:metanol:vann:eddiksyre = 70:40:10:0,5), R^= 0,13 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 5.1: 5,33 g (7,99 mmol) 2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamin suspenderes i 120 ml kloroform-metanol-vann (70:30:5) og bringes i løsning ved til-drypping av 1,23 ml (8,80 mmol) trietylamin.

Til denne løsningen tildryppes 4,67 g (10,38 mmol) ^-benzyloksykarbonyl-N£ -tert.butyloksykarbonyl-L-lysin-p-nitrofenyl-ester, oppløst i 60 ml dimetylformamid. Etter 16 timers omrøring ved RT inndampes den lett gulaktige suspensjonen til tørrhet. Den amorfe resten elueres gjennom silikagel ("Merck", type 60, kornstørrelse 0,063-0,200 mm, 1:50; 5 ml fraksjoner) først med kloroform, så med kloroform-metanol (9:1) fra søylen og de rene fraksjonene samles. Det oppnås Na-benzyloksykarbonyl-N£-tert.butyloksykarbonyl-L-lysin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-trietylammoniumsalt 0,7H?O som fargeløst pulver.

2n7n

[ a<]>^ = +2,2° og [c]546nm= +2,7° (hver c = 0,555; kloroform), R^= 0,61 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),

Rf = 0,82 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin:edddik-syrervann = 42:21:21:6:10).

Eksempel 6

Ikke- vandig enkeltdose for neseapplikasjon

Sammensetning:

Fremstilling:

0,03 mg av det aktive stoffet oppløses under aseptiske betingelser i 29,97 mg "Miglyol".

Denne løsningen fylles i en engangsneseapplikator som er vanlig i handelen, f.eks. en ifølge US patent 3.739.951, som før anvendelsen påsettes på en drivstoffdose.

Eksempel 7

Nesedråper

Fremstilling:

I en del av den ovennevnte mengde av avmineralisert vann opp- løses under omrøring natriumdihydrogenfosfat, dinatrium-hydrogenfosfat, natriumklorid, tiomersal og EDTA-dinatrium-salt ved romtemperatur.

I denne løsningen oppløses deretter det aktive stoffet og utfylles med resten av det avmineraliserte vannet.

Løsningen eller en del eller et mangfold derav filtreres gjennom et membranfilter og fylles i rensede beholdere. Egnede beholdere er f.eks. a) glass- eller plastbeholdere (på 5 eller 10 ml), som har en pipette av glass eller plast med en elastomer pipette-suger, b) Knautsch-flasker av plast med et stigerør og et sprøyte-hode av plast, c) enkeltdosebeholder av plast (innhold 2-3 dråper) eller d) glass- eller plastflasker, som er utstyrt med en normert

pumpedoseringsspray av plast (uten drivgass).

Eksempel 8

Nesesalve

Sammensetning:

Fremstilling:

Fettfasen, bestående av parafinolje, vaselin og ullfett, sammensmeltes. Den vandige løsningen av det aktive stoffet innarbeides ved ca. 50°C i fettfasen.

Eksempel 9

Fremstilling av 1000 tabletter, som inneholder 0, 5% aktivt stoff.

Sammensetning pr. 1000 tabletter:

Fremstilling:

Det aktive stoffet og 15 g laktose forhåndsblandes. Den således oppnådde forhåndsblanding sammenblandes med 28 g laktose og 47 g maisstivelse. Med den således oppnådde blanding og en vandig løsning av "Pharmacoat", fremstilles en granuleringsferdig masse, som granuleres, tørkes og males. For å oppnå dette blandes 5 g maisstivelse, "Aerosil" og magnesiumstearat og komprimeres til 1000 tabletter med en vekt på hver 1000 mg.

Tablettene kan på i og for seg kjent måte lakkeres slik at de blir resistente mot magesaften.

Eksempel 10

2 g N-benzyloksykarbonyl-L-asparginsyre-a-benzylester-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt oppløses i kloroform-metanol-vann (60:40:2) og hydreres med 2 g Pd/BaSO^ved normaltrykk. Katalysatoren frafiltreres og filtratet inndampes i vakuum til tørrhet.

Resten opptas i 100 ml vann og pH-verdien bringes på 7

med mettet NaHCO^-løsning. Den således oppnådde løsning filtreres analogt med eksempel 3 i en Amiconcelle type 402 gjennom et Ultrafilter "Diaflo" PM10 under et N2~trykk på

2 bar og væsken over filteret konsentreres til ca. 50 ml.

Så tilsettes 300 ml 10 %-igNaCl-løsning og det filtreres under tilsetning av vann til filtratet er fritt for klorid. Det oppnås på denne måten etter frysetørking av den over-stående væsken L-asparginsyre-6-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt, som ved digerering med varm dimetoksyetan oppnås ren,

Smp. 197-200° (spaltn.), Rf = 0,36, (CHC1_:MeOH: H_,0 = 60:40:2), Rf = 0,11 (CHC13:MeOH:H-0 = 80:20:2).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Analogt med trinn 1.1 lar man dipalmitoylkefalin reagere

med 8-N-hydroksysuccinimideser av N-benzyloksykarbonyl-asparaginsyre-a-benzylester. Etter opparbeiding analogt med eksempel 3 og kromatografi på silikagel i CHCl^- MeOH (9:1) oppnås N-benzyloksykarbonyl-L-asparaginsyre-a-benzylester-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt , som fortsatt inneholder spor av N-benzyloksykarbonyl-asparaginsyre-a-benzylester og kan anvendes direkte i hydreringen. Rf = 0,54 (CHC1-:MeOH:H20 = 80:20:2).

Eksempel 11

Ved katalytisk hydrering analogt med eksempel 10 oppnås fra N-benzyloksykarbonyl-L-asparagin-a-2-(1,2-dilauroyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt L-asparagin-a-2-(l,2-dilauroyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Utgangsmaterialet oppnås analogt med trinn 1.1 fra N-benzyloksykarbonyl-asparagin-N'-hydroksysuccinimidester og dilau-roylkefalin og opparbeidelse ifølge eksempel 3.

Eksempel 12

Fra N-Boc-D-alanin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy- fosforyloksy)-etylamid-natriumsalt oppnås analogt med eksempel 1 D-alanin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfos-foryloksy)-etylamid som hydrat.

Rf = 0,61 (CHC13:MeOH:H20 = 70:30:5),

Rf = 0,53 (CHC1-:MeOH:eddiksyre:H~0 = 7 5:27:0, 5:5),

20

[a]D = -14,1° ± 1,2° (c = 0,836; CHC1.:MeOH:H„0 = 70:30:2).

Utgangsmaterialet oppnås analogt med trinn 1.1 og eksempel

3 fra dipalmitoylkefalin og N-Boc-D-alanin-N-hydroksysuccinimidester som natriumsalt. Rf = 0,5 (CHCl^:MeOH:H20 = 80 :20:2 ) .

Eksempel 13

Behandling av N-benzyloksykarbonyl-N,O-metylen-L-asparaginsyre-B-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-trietylammoniumsalt med en blanding av 9 volumdeler 3N HBr i iseddik og 1 volumdel kloroform ved romtemperatur i 3 timer fører til avspaltning av benzyloksykarbonyl-gruppen. Det fortynnes med dimetoksyetan, pH-verdien stilles på 7 med NaHCO-j-løsning og fortynnes med 1 volumdel vann. Den søkte forbindelsen faller ut, avsuges og utrøres to ganger med vann ved romtemperatur og tre ganger med etanol ved 50°C, avkjøles til romtemperatur og avsuges. Det oppnås således N,0-metylen-D,L-asparaginsyre-B-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-gly-cero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid [= 2-(1,3-oksazolidin-5-on-4-yl)-eddiksyre-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid] som hydrat. Smp. 174-179°, R^=

0,43 (CHC13:MeOH:H20 = 70:30:3).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 13.1: 6,3 g N-benzyloksykarbonyl-N,O-metylen-L-asparaginsyre (oksazolidinonderivat), 3,6 g N-hydroksybenztriazol og 5 g N,N'-dicykloheksylkarbodiimid oppløes i 90 ml kloroform og omrøres i 1,5 timer ved romtemperatur. N,N1 - dicykloheksylurea faller ut, og til den dannede suspensjonen tilsettes analogt med eksempel 1.1 en løsning av 12 g dipal-mitoylkef alin og 5 ml trietylamin i 400 ml kloroform-iso- propylalkohol-vann (70:30:0,3). Etter en time er reaksjonen avsluttet. Blandingen opparbeides analogt med eksempel 3 og det oppnås N-benzyloksykarbonyl-N,O-metylen-D,L-asparaginsyre-6-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid-natriumsalt som fargeløst, krystal-linsk hydrat; Smp. 94-98°, Rf = 0,45 (CHC1-:MeOH:H20 = 80:20:2) .

Eksempel 14

Analogt med eksempel 1 oppnås fra Na,Nim-Di-Boc-L-histidin-2-(1,2-didekanoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt med trifluoreddiksyre i metylenklorid og etter opparbeiding ifølge eksempel 3 L-histidin-2-(1,2-didekanoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid som hydrat.

Utgangsmaterialet oppnås analogt med trinn 1.1 og eksempel 3 .fra Na,Nim-Di-Boc-L-histidin-N-hydroksysuccinimidester og 2- (1,2-didekanoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etyl-amin.

Eksempel 15

Til en løsning av 9,69 g (0,01 mol) N-Boc-L-tyrosin-2-(1, 2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-metoksyfosforyloksy)-etylamid i 100 ml aceton tilsettes 3,47 g (0,04 mol) litiumbromid (purum, Fluka) og det hele oppvarmes i 3 timer under omrør-ing og tilbakeløp.

Det produkt som faller ut etter avkjøling i isbad, avsuges og vaskes med kald aceton.

Det oppnås N-Boc-L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3- hydroksyfosforyloksy)-etylamid-litiumsalt som fargeløst pulver, som fortsatt inneholder 0,7 mol vann.

R^ = 0,68 (kloroform:metanol:vann = 80:20:2).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Analogt med eksempel 1 oppnås fra 7,06 g (0,01 mol) 2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-metoksyfosforyloksy)-etylamin (kefalinmetylester) og 5,46 g (1,5 ekvivalenter) N-Boc-L-tyrosin-N-hydroksysuccinimidester N-Boc-L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-metoksyfosforyloksy)-etylamid;

R^= 0,85 (kloroform:metanol:vann = 80:20:2).

Eksempel 16

Fra fosforsyre-[2-(N-Boc-L-tyrosylamido)-etyl]-monoester-natriumsalt oppnås på kjent måte [H.-J. Ruger, P. Kertscher og P. Nuhn, Pharmazie 3_4 , 287 (1979); R. Aneja, J.S.Chadha og A.P. Davies, Tetrahedron Letters 48, 4183 (1969)] ved omsetning med 1,2-dipalmitoyl-sn-glycerol i absolutt pyridin i nærvær av 2,4,6-triisopropylbenzensulfonsyreklorid (TPS) som kondensasjonsmiddel N-Boc-L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid-natriumsalt; Smp. = 110-112°, Rf = 0,64 (CHC1«:MeOH:H„0 = 80:20:2).

Eksempel 17

Fra N-Boc-L-tyrosin-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid-natriumsalt (4,27 mmol) oppnås ved spaltning med fosfolidase (0,1 mg, fra svinenyrer, Boehringer, Mannheim, Tyskland) ved 50° og pH 8 i nærvær

av 5,26 mmol kalsiumklorid-dihydrat i en godt omrørt blanding av 369 ml vann og 331 ml diisopropyleter N-Boc-L-tyrosin-2- (l-palmitoyl-sn-glycero-3-hydroksfosforyloksy)-etylamid-kalsiumsalt (Ca^<+>), som på kjent måte kan forestres i 2-stilling med andre fettsyrer etter Steglich-metoden [G. Hofle, W. Steglich og H.Vorbriiggen, Angew. Chem. 90,

602 (1978), dicykloheksyl-karbodiimid/4-dimetylamino-pyridin ] .

Eksempel 18

0,5 g N-benzyloksykarbonyl-L-glutaminsyre-Y-tertiær-butylester-a-2-(l,3-dipalmitoyl-glycero-2-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt oppløses i en blanding av 4 ml trifluoreddiksyre og 6 ml metylenklorid og får stå i 2 timer ved

22°. Det inndampes i vakuum og resten digereres flere ganger med petroleter-dietyleter (2:1). Den oppnådde pulverformige rest oppløses i 10 ml CHCl^-MeOH-H-jO (75: 25:5) og hydreres i nærvær av palladium.på bariumsulfat. Etter avsluttet hydrogenopptak frafiltreres katalysatoren

og filtratet inndampes i vakuum. Etter utgnidning med isvann oppnås pulverformig L-glutaminsyre-a-2-(1,3-dipalmitoyl-glycero-2-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 18.1: Til en løsning av 2 g 2-(1,3-dipalmitoyl-gly-cero-2-hydroksyfosforyloksy)-etylamin i 30 ml CHCl^-MeOH-H20 (80:20:2) tilsettes ved 22° (1,3 g N-benzyloksykarbonyl-L-glutaminsyre-a-l-hydroksybenzotriazolester-Y-tertiær-butylester og 0,42 ml trietylamin. Etter 17 timer ved 22° inndampes i vakuum, resten opptas i eddiksyreetylester-aceton (4:1) og rystes med 5 %-ig natriumhydrogenkarbonat-løsning. Fasene skilles og den organiske fasen vaskes to ganger med mettet natriumkloridløsning. De vandige fasene ekstraheres igjen med eddiksyreetylester-aceton (4:1),

de organiske fasene tørkes (natriumsulfat) og inndampes. Resten kromatograferes på silikagel. De fraksjoner som elueres med CHCl3-MeOH-H20 (85:15:0,5) inneholder N-karboksyL-glutaminsyre-y-tertiær-butylester-a-2-(1,3-dipalmitoyl-glycero-2-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Eksempel 19

Tilsvarende eksempel 18 avspaltes beskyttelsesgruppene i N-benzyloksykarbonyl-L-glutaminsyre-a-tertiær-butylester-Y-2-(1,3-dilauroyl-glycero-2-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt , hvorpå det oppnås L-glutaminsyre-y-2-(1,3-dilauroyl-glycero-2-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Utgangsmaterialet fremstilles analogt med trinn 18.1 fra 2-(1,3-dilauroyl-glycero-2-hydroksyfosforyloksy)-etylamin og N-benzyloksykarbonyl-glutaminsyre-a-tertiær-butylester-Y-l-hydroksybenztriazolester.

Eksempel 20

Analogt med eksempel 18 avhydreres benzyloksykarbonyl-gruppen i N-benzyloksykarbonyl-L-glutaminsyre-y-metyl-ester-a-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyl-oksy )-etylamid-natriumsalt og L-glutaminsyre-Y-metylester-a-2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid oppnås.

Utgangsmaterialet fremstilles tilsvarende trinn 18.1 fra 2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etyl-amin og N-benzyloksykarbonyl-L-glytaminsyre-a-1-hydroksy-benztriazolester-Y-metylester.

Eksempel 21

Fra N-Boc-L-tyrosin-2-(l-palmitoyloksy-propyl-3-oksy-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt oppnås ved avspaltning av Boc-gruppen analogt med eksempel 1 L-tyrosin-2-(l-palmitoyloksy-propyl-3-oksy-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Utgangsmaterialet oppnås tilsvarende trinn 1,1 fra 2-(l-palmitoylpropyl-3-oksy-hydroksyfosforyloksy)-etylamin og N-Boc-L-tyrosin-N-hydroksysuccinimidester.

Eksempel 22

Analgot med eksempel 1 oppnås fra N-Boc-L-serin-2-(1,2-diheksadekyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt ved behandling med trifluoreddiksyre L-serin-2-(1,2-diheksadekyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Utgangsmaterialet fremstilles som følger:

Trinn 22.1: 2 g Boc-L-serin, 6,6 g 2-(1,2-diheksadekyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamin og 1,3 ml trietylamin oppløses i 35 ml N,N-dimetylformamid og tilsettes 2,7 g 1-hydroksybenztriazol så vel som ved 0° 2,3 g N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Det omrøres i 2 timer ved 0° og blandingen får stå over natten ved romtemperatur. Det avfiltreres, filtratet inndampes i vakuum og opparbeides som i trinn 18.1 med eddiksyreetylester-aceton (4:1).

Det oppnås N-Boc-L-serin-2-(1,2-diheksadekyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Eksempel 23

Tilsvarende eksempel 1 oppnås ved behandling av N-Boc-L-prolin-2-(1,2-didekanoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid-natriumsalt med trifluoreddiksyre L-prolin-2-(1,2-didekanoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamid.

Utgangsmaterialet oppnås analogt med trinn 18.1 fra N-Boc-L-prolin-l-hydroksybenztriazolester og 2-(1,2-didekanoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamin.

Eksempel 24

Til 3,1 g (0,005 mol) O-(1,3-dilauroyl-glycero-2-hydroksy-fosforyl)-L-serin i 50 ml kloroform tilsettes 0,8 ml trietylamin og 2,56 g (1,9 ekvivalenter) N-acetyl-L-leucin-N1 - hydroksysuccinimidester i 10 ml kloroform. Etter 3 timer ved romtemperatur inndampes løsningen i vakuum og opparbeides analogt med eksempel 3. På denne måten oppnås natriumsaltet av N-acetyl-L-leucyl-O-(1,3-dilauroyl-glycero-2-hydroksyfosforyl)-L-serin som fargeløst pulver.

Eksempel 2 5

Til 3,45 g (0,005 mol) 0-(1,2-dioleoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyl)-L-serin i 50 ml kloroform tilsettes 1 ml trietylamin og 3 g N-Boc-L-leucin-N-hydroksysuccinimidester ved romtemperatur. Etter 4 timer inndampes i vakuum og opparbeides ifølge eksempel 3 til natriumsaltet av N-Boc-L-leu-cyl-O-(1,2-dioleoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyl)-L-serin.

Denne forbindelse spaltes ifølge eksempel 1 med trifluoreddiksyre i metylenklorid til L-leucin-0-(1,2-dioleoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyl)-L-serin.

Eksempel 26

En suspensjon av 0,8 g 2-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksyfosforyloksy)-etylamin i 200 ml CHC1-tilsettes ved 22° 0,5 ml trietylamin og etter 15 minutters omrøring 0,23 ml benzoylklorid. Etter 2 timers omrøring ved 22° inndampes den klare løsningen til et lite volum, tilsettes 3,5 ml av en 3 molar løsning av 2-etyl-heksansyre-natriumsalt i metanol og inndampes til tørrhet. Det kromatograferes på 100 g silikagel og elueres med CHCl~-MeOH (7:3). Det oljeaktige produktet oppløses i 20 ml aceton ved ca. 40° og avkjøles til 0°. Derved krystalliserer benzosyre-(1,2-dipalmitoyl-sn-glycero-3-hydroksy-fosforyloksy)-etylamid-natriumsalt, Smp. 60-61°, Rf = 0,68 (CHC1-:MeOH:H20 = 60:40 :3) .

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I)

hvor R"*" betyr C-_^-alkanoyl, benzoyl, acylresten fra en a-amino-karboksylsyre, som er forskjellig fra glycin, L-alanin og deres derivater med substituert aminogruppe, og hvis a-amino-gruppe kan være substituert med laverealkanoyl, laverealkoksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl, eller acylresten fra en6-amino-karboksylsyre eller en a- eller6-hydroksy-karboksylsyre, T betyr gruppen NH som er usubstituert eller substituert med laverealkyl, eller oksygen, Y betyr dimetylen som er usubstituert eller substituert med fri, foretret eller amidert karboksy, W betyr hydrogen og Z betyr en 1,2-dihydroksy-etyl-, 2-hydroksy-etyl- eller hydroksy-metylgruppe, i hvilken minst en av hydroksygruppene er forestret med en alifatisk CD ,«-karboksylsyre eller o —o U foretret med en alifatisk CD -.«-alkohol, eller W og Z hver o — J U betyr en hydroksymetylgruppe, som er forestret med en alifatisk Cg_««-karboksylsyre eller foretret med en alifatisk C0 ..«-alkohol, eller et salt derav, karakter i- O - o U sert ved at a) en forbindelse med formel (II),

hvor substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel (II), med unntagelse av den gruppe som delrar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav, omsettes med en forbindelse med formel (III),

hvor R"*" har den ovennevnte betydning, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel (III), med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat derav og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller b) en forbindelse med formel (IV),

hvor w står for 0 eller 1 og R1, T og Y har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel (IV), med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav, omsettes med en forbindelse med formel (V)

hvor W og Z har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel (V) med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, og m står for 1, når w står for 0 i reaksjonspartneren med formel (IV) eller m står for 0, når w står for 1, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel (V) og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller c) en forbindelse med formel (VI),

hvor R 2 står for hydrogen eller en beskyttelsesgruppe og de øvrige substituenter har de ovennevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel (VI), med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller en tautomer av en forbindelse med formel (VI) oksyderes med et oksydasjonsmiddel og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller d) en forbindelse med formel (VII),

hvor R betyr halogen og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel (VII), med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødven-dig foreligger i beskyttet form, hydrolyseres og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller e) en forbindelse med formel (VIII)

hvor W betyr hydrogen og Z<1>betyr 1,2-dihydroksy-etyl, 2-hydroksy-etyl, hydroksymetyl eller 1,2-dihydroksy-etyl, hvori en av de to hydroksygruppene er forestret med en alifatisk CQ ««-karboksylsyre eller foretret med en ali- o — o U fatisk C0 ««-alkohol, eller en av restene W og Z' betyr o -JU hydroksymetyl og den andre av restene W og Z<1>betyr fri hydroksymetyl eller hydroksymetyl, som er forestret med en alifatisk C0 ««-karboksylsyre eller foretret med o — J U en alifatisk C„ ««-alkohol, og R , T og Y har de ovenfor o — J U nevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel (VIII), med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav, forestres med en alifatisk Cn_« «.-karboksylsyre eller et reaksjonsdyktig derivat derav eller forestres med en alifatisk CQ ««-alkohol eller et reaksjonsdyktig derivat o —o U derav og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller f) en forbindelse med formel (IX),

hvor X står for en nukleofil avgangsgruppe og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel (IX), med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, omsettes med en forbindelse med formel (X),

hvor substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel (X) med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beksyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat derav og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller g) beskyttelsesgruppen(e) avspaltes i en forbindelse med formel (I), hvor substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved minst en funksjonell gruppe i en forbindelse med formel (I) må være beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, eller h) for fremstilling av en forbindelse med formel (I), hvor W står for hydrogen og Z for en 1,2-dihydroksy-etyl-gruppe, hvor 2-hydroksygruppen er forestret med en alifatisk Cn_-n-karboksylsyre, omsettes en forbindelse med formel (I), hvor W står for hydrogen og Z for en 1,2-dihydroksy-etyl-gruppe, hvor begge hydroksygrupper er forestret med en alifatisk C0 ->«-karboksylsyre, med et enzym som er egnet for regio- o —3 U selektiv avspaltning av den resten som forestrer 1-hydroksy-gruppen og etter utførelse av en av de ovenfor nevnte fremgangsmåtevariantene a) - h) for fremstilling av et salt overføres, om nødvendig en forbindelse med formel (I) til et salt eller for overføring av en forbindelse med formel (I) eller et salt derav til en annen forbindelse med formel (I) eller et salt derav acyleres en amino- eller hydroksygruppe som inneholdes i resten R<1>eller en karboksylgruppe som inneholdes i resten R<1>eller Yiforestres eller amideres.

2 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at utgangsforbindelsene velges slik at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor W betyr hydrogen og Z en 1,2-dihydroksy-etylgruppe, i hvilken minst en av hydroksygruppene er forestret med en alifatisk C«_««-karboksylsyre.

3 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor R<1>betyr a-amino-laverealkanoyl som er forskjellig fra glycin, L-alanin og deres derivater med substituert aminogruppe, som kan være substituert med en ytterligere amino-, laverealkanoylamino-, laverealkoksykarbonylamino-eller benzyloksykarbonylaminogruppe eller med guanidino, karboksy, fenyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, benzhydryloksykarbonyl, laverealkoksykarbonyl, karbamoyl, hydroksy, laverealkoksy, laverealkanoyloksy, laverealkoksykarbonyloksy, merkapto, laverealkyltio, (2-amino-2-karboksy-etyl)-ditio, fenyl, 4-hydroksy-fenyl, imidazol-4-yl eller indol-3-yl, eller pyrrolidin- -karbonyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, laverelkoksy, laverealkanoyloksy eller laverealkoksykarbonyloksy, T betyr gruppen NH eller oksygen, Y betyr dimetylen som er usubstituert eller substituert med karboksy, laverealkoksykarbonyl eller karbamoyl, W betyr hydrogen og Z betyr 1,2-dihydroksy-etyl, hvor enten bare 2-hydroksy-gruppen eller begge hydroksygruppene er forestret med en C^2_24~<a->'-^an- eller alkensyre, eller W og Z hver betyr en hydroksymetylgruppe som er forestret med en C-^ 2_ 2A~ a^ an~ e^-^- Br alkensyre.

4 . Fremgangsmåte if.ølge ett av kravene 1-2,karakterisert vedat utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor R"<*>" betyr acylresten fra en alkansyre med opptil 12 C-atomer som er substituert med en eller to amino, en eller to karboksy, hydroksy, merkapto, laverealkyltio, fenyl, 4-hydroksyfenyl, karbamoyl, guanidino, 3-indolyl, 4-imidazolyl eller (2-amino-2-karboksy-etyl)-ditio eller en benzoyl- eller prolylrest som er forskjellige fra glycin, L-alaning og deres derivat med substituert aminogruppe.

5 . Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-2,karakterisert vedat utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor R betyr acylresten fra en av hver av 20 aminosyrer, som regelmessig forekommer i proteiner, med unntagelse av glycin og L-alanin eller acylresten fra melkesyre eller sitronsyre.

6 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor R betyr benzoyl eller acylresten fra L-tyrosin, L-lysin, L-asparaginsyre, L-asparagin, L-histidin, L-glutaminsyre, L-serin, L-prolin, L-leuein eller D-alanin, hvorved aminogrupper som er tilstede i disse acylrestene kan være forestret ved nitrogenatomet med tert-butyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller laverealkanoyl og tilstedeværende karboksygrupper kan være forestret med en laverealkanol, T betyr gruppen NH, Y betyr dimetylen som er usubstituert eller substituert med karboksy eller laverealkoksykarbonyl, W betyr hydrogen og Z betyr en 1,2-dihydroksy-etyl-, 2-hydroksy-etyl- eller hydroksymetylgruppe, i hvilke minst en av hydroksygruppene er forestret med en c^o-18~alkansyre eller en C^g-alkensyre, eller W og Z hver betyr en hydroksymetylgruppe, som er forestret med en Ciq-18-alkansyre eller en C-^g-alkensyre.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor R"'" betyr acylresten fra L-valin, L-serin, L-treonin, Ly-cystein, L-metionin, L-tyrosin eller sitronsyre, T betyr gruppen NH, Y betyr dimetylen som er usubstituert eller substituert med karboksy, W betyr hydrogen og Z betyr 1,2-dihydroksy-etyl , hvor begge hydroksygrupper er forestret med en lineær C,, «.-alkan- eller alkensyre med likt antall 16-24 C-atomer.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-6,karakterisert vedat utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel I eller et salt derav, hvor Y betyr dimetylen som er substituert med karboksy eller laverealkoksykarbonyl, og deres salter.

9 . Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 og 3-8,karakterisert vedat utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor W og Z hver betyr en hydroksy-metylgruppe, som er forestret med en C-^g-alkensyre eller med en lineær C^2_i8~alkansyre.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-9,karakterisert vedat utgangsforbindelsene velges slik, at det fremstilles en forbindelse med formel (I) eller et salt derav, hvor T står for gruppen NH, og deres salter.