NO852230L - Diett-fiber-produkt, samt fremgangsmaate for fremstilling av et slikt produkt. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder et diett-fiber-produkt. Spesielt gjelder det en fremgangsmåte for fremstilling av en diett-fiber-kilde og spiselige produkter ved bruk av fiberen.

Siden 1970-årene har en øket oppmerksomhet vært rettet

mot nytten av diett-fibre. Forbrukerne har derfor vist en økende interesse for næringsmidler med høyt fiberinnhold. Disse næringsmidler har omfattet frokostserealier, avførende drikker, klitabletter og serealstenger med tilsatt klifiber.

En rekke snack-matprodukter er tilgjengelige for forbruk

i form av serealier, stenger av granola-typen og kaker. Disse produkter er godt mottatt av forbrukerne, spesielt for de som er interessert i næringsmidler som inneholder korn og frukt. "Snack -måltider" har blitt en viktig erstatning for tradisjonelle måltider og næringsbidraget fra de førstnevnte har derfor blitt stadig viktigere. For den største delen har de tidligere kjente produkter på området vært konsentrert på anvendelsen av serealproteiner.

DE-patentsøknad 2 746 479 gjelder konfektstenger som

f.eks. sjokoladebonboner, osv., hvorved opptrevlet kli eller vegetabilsk fiber er tilsatt i en mengde på 5 - 75 vektprosent.

Det er kjent å anvende fibermaterialer som f.eks. hvetekli og cellulose for en rekke bakte og kokte produkter. US-patent 4 175 448 beskriver en stang som er forsterket med sere-alprotein. US-patenter 4 056 636, 3 903 308, 3 925 567,

3 711 296, GB-patent 1 321 889, US-patent 3 532 509 og US-patent

3 540 890 er blant de relevante patenter som handler om snack-produkter og serealholdige produkter i snackform. Disse siteres primært som bakgrunn for granskeren.

Diett-fiber (kli-cellulose) i kakeprodukter diskuteres

i tidsskriftet "Tennesse Farm and Home Science", 1979, nr.

101, 21 - 24. Dette produktet gjaldt en deig som var bakt. "Journal of Food Science", 1979, 42 (6), 1428 - 1431 diskuterer muligheten av å øke fiberen med cellulose i kaker. Et snack-produkt med høyt proteininnhold hvor det anvendes" bønnestilk ("mungbean"-mel) med sesamfrø og riskliprodukter er diskutert i "Thai Journal of Agriculture Science", 1974, 7, (2), 93 -

101 .

En næringsmiddelstang med høyt proteininnhold bestående

av jordnøtter og korn bundet sammen av jordnøttsmør og søtnings-

midler, som så ekstruderes og oppdeles i stangform og belegges med Johannesbrød er beskrevet i "Food Product Development", 1981, 15, (3), 30. Dens ingredienser er jordnøttsmør, "corn-sweet 90", Johannesbrød-belegg, 62 DE maissirup, soyakli, jord-nøtter, isolert vegetabilsk protein, hvetekim, naturlig vanilje-smak, lecitin og forsterkes til mer enn eller lik med 60% av U.S. RDA når det gjelder proteiner, vitaminer og mineraler.

DE-patentsøknad 2 845 571 beskriver snacks som er rike

på cellulosefibre og hvor 10 - 20% fuktighet kan være tilstede og 10 - 80% av et fyllstoff bestående av kli, ren cellulose eller andre planterester og 20 - 90% av et protein som f.eks. melkeprotein.

US-patent 3 917 861 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av et frokost-kornprodukt ved bruk av forsiktig bånd-sammenpresning for å binde kornartikler sammen med et bindefett.

US-patent 4 304 768 beskriver et næringsmiddelprodukt

med lavt kalori-innhold som inneholder diett-fiber i en mengde av en kvart til to ganger mengden av tilstedeværende polyoler, idet formålet med fiberen er å redusere diaré som vanligvis opptrer ved bruken av polyolsøtningsmidler. De påtenkte produkter er bakervarer, syltetøy, pasta, nudler, pynt og konfekt.

US-patent 4 038 427 beskriver et snack-næringsmiddelprodukt som er fremstilt ved å samle mange slags stivelses- og proteinpartikler rundt oppblåste og fortrinnsvis minst delvis oppblåste, stekte kornflak som tjener som brennpunkter for partiklene og derved gir en flerstrukturert, lavere densitet og spisekvalitet, idet aggregatene konserveres og agglomereres i et enkelt eller dobbelt belegg av fett-sirup. De foretrukne ingrediensene er kokosnøttolje 10 - 20%, valset havre 20 -

35%, hvetekim 0 - 25%, valset hel hvete 2 - 25%, maissirup 0 - 5% og ovnoppblåste ristflak 0 - 25%. Produktene skal være av "granola"-typen og fremstilles ved å sprøyte en vandig løs-ning av sukker på oljebelagt hvete og havre. Det opprinnelige fuktighetsinnholdet i hvete og havre er 8%. Partiklene har etter oljebelegningen et fuktighetsinnhold på 13% og tørkes senere for igjen å redusere fuktighetsinnholdet til 6 - 8%.

US-patent 3 876 811 beskriver et kornprodukt som er klart for spising av naturlige ingredienser bestående i hovedsak av en base og et belegg på denne, idet basen omfatter 30 - 50 vektdeler kornflak, 5-8 deler kokosnøtt, 0-10 deler melkefaststoffer og 5 - 9 deler spiselige nøtter, og belegget omfatter 12-24 deler brunt sukker, 5-15 deler ikke-hydroge-nert vegetabilsk olje, h - 3 deler sukker, og kornproduktet har et fuktighetsinnhold på 1 - 3H vektprosent og en densitet på 0,26 - 0,61 g/cm<3>. Fremgangsmåten for fremstilling av dette produktet krever ovnstørking for å redusere fuktighetsinnholdet etter tilsetningen av 1 - 3 vektprosent vann.

US-patent 4 315 954 gjelder et diett-snack-prcdukt som

er rikt på fibre og som er fremstilt ved hjelp av en fremgangsmåte hvor en fiber-holdig substans som er vanskelig å ekstrudere i seg selv, blandes med et protein som f.eks. melk og vann,

for å danne en blanding med et fuktighetsinnhold mellom 8 og 25%, idet blandingen så ekstruderes ved en temperatur på minst 100°C. Det resulterende diett-produktet kan inneholde 10 -

80% fiberrikt materiale som f.eks. kli og 20 - 90% protein soir. kan myknes.

US-patent 3 868 471 beskriver kornprodukter som er ferdig til spising og som er fremstilt ved å belegge en blanding av en rå kornbasis og serealkorn i tillegg med en spiselig olje, og la oljen gjennomtrenge serealoverflaten. Det påføres så et sirupbelegg, under omrøring, for å danne knipper på hvilke det foreligger en i det vesentlige, kontinuerlig dobbelfilm. Knippene stekes så og tørkes.

US-patent 4 143 163 beskriver et spiselig fiber-cellulose-produkt som er innkapslet i en flerverdig alkohol og en gummi-løsning for å fremstille et gumir.ibasisprodukt med lavt kalori-innhold for anvendelse ved fremstilling av næringsmidler.

Brød, serealier, kaker og drikkblandinger er kjent på fagområdet å inneholde det som vanligvis refereres til som diett-fiber. Disse produkter har til felles med de produkter som tidligere er omtalt, behovet for tradisjonell baking, koking, risting, steking eller annen varmebehandling for å oppnå en ønsket produktform og -smak.

Generelt er formålet for det forannevnte kjente på fagområdet å forsøke å skjule den ubehagelige smaken og teksturen til fibere i forskjellige bestanddeler omfattende fett, fler-verdige alkoholer, sukkerfaststoffer eller stivelse. Mens formålet i noen grad er oppnådd, er det på bekostning av en signifikant økning av kaloriverdi i produktet. Videre fortyn-nes den effektive "dose" av fiber betydelig.

Med uttrykket "diett-fiber" forstås vanligvis den bestanddel i et næringsmiddel som ikke er fordøyelig og ikke kan metaboliseres av mennesker. Det er vel kjent at diettfibre slik de opptrer naturlig i næringsmiddelkilder også har forbundet med dem en fordøyelig del omfattende fett, proteiner og karbohydrater. I tillegg ei- de mange næringsmidler som inneholder diettfiber, signifikante deler av næringsmiddelet i vekt, vanligvis fordøyelige deler som er av kalorinatur. For således for tiden å oppnå et høyt vektprosentinnhold av diettfiber,

er det nødvendig å spise store mengder av en fiber-holdig næ-ringskilde, som f.eks. serealkli. En signifikant ulempe ved å gjøre dette er at det samtidig konsumeres ekstremt høye mengder fett, proteiner og karbohydratmaterialer som, idet de er fordøyelige, medvirker til kaloriinntak.

Foreliggende oppfinnelse løser problemene på fagområdet

ved å fremstille en blanding hvor vektforholdet mellom diettfiber og fordøyelig materiale økes for å muliggjøre inntak av en høy prosent diettfiber uten ulempen med høyt kaloriinntak. Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er forbedret sammen-lignet med det kjente på fagområdet når det gjelder å maskere den fibrøse, rå munnfølelse-teksturen ti] diettfiberen. Mens kjent teknikk maskerte den ubehagelige fibersmaken med fett og karbohydrater, anvender foreliggende oppfinnelse løselige diettfibre for å belegge uløselige diettfibre.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således nye diett-fiberblandinger og næringsmiddelprodukter inneholdende diettfiberblandingene. Foreliggende oppfinnelse gjelder også en ny fremgangsmåte for fremstilling av diettfiberblandingen og næringsmiddelprodukter fremstilt derfra.

Foreliggende oppfinnelse gjelder en diettfiberblanding

med lav kaloriverdi, omfattende uløselige diettfibre som er belagt eller omhyllet med en løselig diettfiber. Den uløselige fiberen er kjemisk og enzymatisk renset for å tilveiebringe en konsentrert kilde fer uløselig diettfiber. Den konsentrerte, uløselige diettfiberen belegges eller omhylles så med en løselig diettfiber for å tilveiebringe en glatt, ikke-fibrøs tekstur og munnfølelse. Diettfiberproduktene ifølge foreliggende oppfinnelse kan innblandes i en rekke næringsmiddelprodukter for

å gi et høyt diettfiber-innhold med en organoleptisk tiltalende smak og munnfølelse og uten den høye kaloriverdien til kjente fiberprodukter på fagområdet.

I tillegg gjelder foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av diettfiber-blandingen som omfatter trinnene kjemisk og enzymatisk rensing av diettfiberen for å ekstrahere de fordøyelige delene, hvorved det blir tilbake konsentrert, uløselig diettfiber, belegning eller omhylling av den konsentrerte, uløselige diettfiberen med en løselig diett-fiber i et bærermateriale og tørking av blandingen for å oppnå en diettfiber-blanding med en glatt tekstur og ikke-fibrøs munnfølelse.

Denne diettfiberblandingen omfatter ca. 92 til ca. 98,5 vektprosent av den konsentrerte, uløselige diettfiberen som er belagt eller omhyllet med ca. 1,5 til ca. 8 vektprosent av løselig diettfiber. Disse prosenter er basert på den totale tørrvekten av blandingen. Den endelige formen av diettfiber-blandingen ifølge oppfinnelser, er et fast, pulveraktig, partikkelformig materiale.

Som tidligere nevnt forstås det vanligvis med uttrykket "diettfiber" den bestanddel av et næringsmiddel som ikke kan fordøyes og ikke kan metaboliseres av mennesker. For formålene ifølge oppfinnelsen vil denne definisjonen av diettfiber anvendes .

Diettfibere kan oppdeles i to grove kategorier: uløselig diettfiber og vannløselig diettfiber. For forir.ålene ifølge oppfinnelsen vil devanlig kjente definisjonene av disse to kategorier av diettfibre også anvendes. Således betyr "uløse-lig diettfiber" uløselig, i det vesentlige ikke-svellbar diett-fiber. "Løselig diettfiber" betyr diettfiber som er vannløse-lig eller vannsvellbar. Løselig diettfiber gir den masseeffek-ten som vanligvis forbindes med fibre.

Det er kritisk for oppfinnelsen at den uløselige diettfiberen ifølge foreligger.de oppfinnelse er i konsentrert form, f.eks. er renset slik at en eventuell gjenværende fordøyelig del omfattende fett, proteiner og karbohydrater er fjernet,

og etterlater konsentrert, uløselig fiber som f. eks,. fra en korn-, sereal- eller kli-kilde. Fjerningen av disse fordøye-lige delene som er forbundet med fiberen, selv om de er relativt

små vektmessig, eliminerer også eventuelle kalori-medvirkende bestanddeler i den uløselige fiberen.

Det er viktig at næringsmiddelkildene som velges for

den uløselige diettfiberen er slike som naturlig inneholder en relativt høy prosent uløselig fiber, slik at det når fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse utføres, oppnås et høyt utbytte av konsentrert, uløselig fiber. Mens således et bredt område av næringsmiddelkilder som inneholder uløselig diettfiber kan være anvendbare i oppfinnelsen, er de som er best egnet for oppfinnelsen sereal-kli og blandinger derav,

pga. deres relativt høye innhold av uløselig diettfiber. De serealkli som er anvendbare i foreliggende oppfinnelse velges fra den gruppen som består av hvete-, mais-, bygg-, rug-, havrekli og blandinger derav. Hvete- og mais-kli er de mest foretrukne. Bestanddelene i den uløselige diettfiberen som er oppnådd fra disse serealkli er kjent å være cellulose, hemicel-lulose og lignin. Den konsentrerte, uløselige fiberen ifølge foreliggende oppfinnelse vil således omfatte én eller flere av disse bestanddelene.

De løselige diettfibrene som er anvendbare ifølge oppfinnelsen må være film-dannende hydrokoloidmaterialer som er valgt fra gruppen bestående av alginater, gummier, pektin, slim og lignende planteeksudater og blandinger derav. Dette krav er kritisk for oppfinnelsen siden de løselige fibrene skal anvendes som belegg for den uløselige fiberen.

Det er også kritisk for visse løselige fibre, som f.eks. pektin at de film-dannende egenskapene til den løselige fiberen er regulerbare, f.eks. ved å regulere pH i den vandige blandingen og derved bibeholde stabilitet i den løselige fiber-gel. Buffere anvendes, f.eks. en sitronsyre, natriumsitrat-buffer, for å hjelpe til ved stabilitetsreguleringen av den løselige fiberen i vandig løsning. Eksempler på anvendbare løselige fibre er gummiarabicum, tragant, karaya, ghatti, ekstrakter fra sjøalger, inkludert agar, alginater, karagener og furcellan, pektin og slim som f.eks. psyllium.

I tillegg til disse naturlig forekommende, løselige diettfibrene, er biosyntetiske eller fermenteringsprodukter som f.eks. dekstran, xantan og .curdan anvendbare. I tillegg kan kjemisk modifiserte materialer også anvendes i foreliggende oppfinnelse og omfatter karboksymetylcellulose, metylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, lavme-toksypektin og propylenglykolalginat. Syntetiske produkter omfattende polyvinylpyrrolidon, karboksyvinylpolymerer og poly-etylenoksydpolymerer er også egnede løselige fibre for formålet ifølge oppfinnelsen.

Fremgangsmåten for fremstilling av fiberblandingene ifølge oppfinnelsen anvender en kjent analytisk teknikk for å fjerne den fordøyelige delen av den uløselige fiberen. Mens den analytiske fremgangsmåten for separering av den fordøyelige delen av diettfiberen fra den ufordøyelige delen er kjent, er det ikke på fagområdet beskrevet anvendelse av denne teknikken ved fremgangsmåten for fremstilling av en diettfiberblanding.

Når diettfiberinnholdet i et næringsmiddel skal bestem-mes analytisk, er det nødvendig å fjerne det fordøyelige ikke-diettfiber-materialet og gjenvinne diettfiberen. En teknikk for denne analytiske metoden er beskrevet i publikasjonen til foreningen for analytiske kjemikere, "Total Dietary Fiber: AOAC Collaborative Study, 25. januar 1982 som inntas her som referanse. Denne teknikken anvender enzymatiske og kjemiske fremgangsmåter for å isolere diettfiberen. Når eksempelvis en hvetekli eller maiskli behandles ifølge denne AOAC-metoden, er den gjenvinnbare diettfiberen en uløselig fiber. Kliet behandles først med et løsningsmiddel, f.eks. petroleter eller heksan, for å fjerne fettet. Det avfettede kliet fordøyes så enzymatisk med protease. Til slutt behandles kliet med a- eller fj-amylase og amyloglucosidase. Det gjenvinnbare ma-teriatlet er protein-fri, fett-fri og karbohydrat-fri, uløselig diettfiber. Således er det gjenvunne materialet i hovedsak ikke-fordøyelig fiber, som er fri for noen forbindelser med eller rester av fordøyelige stoffer.

Mer spesielt omfatter fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse følgende trinn: (a) Fjerning av de fordøyelige delene av den uløselige diettfiberen i et kornkli, hvorved det anvendes et løs-ningsmiddel for kjemisk å avfette den uløselige diettfiberen, og deretter enzymatisk behandling av den avfettede fiberen for å fjerne protein og karbohydrater, (b) gjenvinning av den konsentrerte, ikke-fordøyelige

delen av den uløselige fiberen,

(c) belegning eller omhylling av den ikke-fordøyelige delen av den uløselige fiberen med en løselig diettfiber ved anvendelse av et vandig medium og (d) fjerning av overskuddsvann ved tørking for å gi den belagte fiberblandingen.

Organoleptisk er den uløselige fiberen i seg selv uaksep-terbar både fra smaks- og teksturstandpunkt. Det er nødvendig å belegge fiberen på en måte som maskerer disse uønskede egenskapene. Som beskrevet ovenfor har kjente teknikker fokusert

på belegning av fiberen med ikke-fiberbestanddeler, f.eks.

med fett og karbohydrater. En hoved-ulempe ved det kjente på fagområdet er det høye kaloriinnholdet som er forbundet med belegningsmaterialet. Som det ses ovenfor omfatter utfør-elsen av foreliggende oppfinnelse belegning av en uløselig diettfiber hvorfra de fordøyelige delene er fjernet, med en løselig diettfiber. Resultatet er en diettfiber-blanding eller

et diettfiber-produkt som har en glatt, ikke-fibrøs tekstur uten at det er forbundet med kaloriholdige bestanddeler (karbohydrater, fett og proteiner) som forekommer i de tidligere kjente produkter. Selv om det løselige diettfiberbelegget kan inneholde en fordøyelig del omfattende fett og karbohydra-

ter, er de tilstede i mindre mengder slik som bare restbestand-deler i fiberen, og kaloriverdien i belegget og således i den belagte blandingen, er derfor insignifikant.

Fettdelene i den uløselige fiberen fjernes ved ekstrak-

sjon med et løsningsmiddel som f.eks. petroleter eller heksan.

Den resulterende, avfettede, uløselige fiberen behandles så enzymatisk med protease for å fjerne protein og så med "terma-myl" (varmestabil a- eller (5-amylase) og amyloglucosidase

for å fjerne karbohydrater.

Den uløselige fiberen avfettes ved å plassere fiberprøven

i et begerglass med løsningsmiddelet og omrøre i ca. 15. minutter. Blandingen får stå ved romtemperatur i ca. 1 minutt og løsningsmiddelet avdekanteres. Disse trinnene gjentas minst to ganger. Omtrent 25 ml løsningsmiddel anvendes for hver 10 g fiberprøve. Etter at løsningsmiddelet er dekantert, ovn-tørkes eller lufttørkes fiberen.

Den tørkede, avfettede fiberen blandes så i en beholder med en bufferløsning, f.eks. en fosfatbufferløsning med pH

på ca. 6,0, og "termamyl"-løsning og beholderen plasseres i et kokende vannbad i ca. 15 minutter, med lett omrøring med 5 minutters intervaller. Blandingen avkjøles så og dens pH justeres til ca. 7,5 + 0,1 ved tilsetning av 0,285N NaOH-løs-ning. Protease tilsettes så og blandingen inkluderes ved 60°C

i 30 minutter med kontinuerlig omrøring. Blandingen avkjøles så og pH justeres med syre (f.eks. fosforsyreløsning) til ca.

4,5 + 0,2. Amyloglucosidase tilsettes så og blandingen inkube-res ved 60°C i 30 minutter med kontinuerlig omrøring. Deretter tilsettes 95% etylalkohol. Det som er fordøyd av enzymene frafiltreres så og resten vaskes først med etylalkohol og så

med aceton og tørkes deretter, fortrinnsvis i en vakuumovn eller en luftovn. Den uløselige, ikke-fordøyelige delen utvin-nes så, tørkes og belegges med en løselig diettfiber. Belegningsfremgangsmåten kan være en enkel blandefremgangsmåte, hvorved de uløselige og løselige fibrene blandes i et kar ved bruk av vann som bærer og en blandeanordning. Blandingen kan så spres ut for tørking og deretter anvendes i et næringsmiddelprodukt. Andre kjente belegningsfremgangsmåter kan også anvendes, som f.eks. granuleringsbelegning i et fluidisert lag, hvorved belegning og tørking finner sted i en fremgangsmåte.

Belegningsfremgangsmåten krever bruk av vann som bærer

og en blandeanordning.. Mens fuktighet er nødvendig under belegningsfremgangsmåten, skal den i det vesentlige fjernes under belegningsfremgangsmåten, den skal i det vesentlige være fjernet fra de belagte fibrene når en gang belegningsfremgangsmåten er ferdig. Dette kan gjennomføres ved vanlige tørketeknikker, som f.eks. lufttørking, ovnstørking, vakuumtørking og lignende.

Diettfiberblandingene ifølge oppfinnelsen kan innblandes

i forskjellige næringsmidler for å gi et høyt innhold av diett-fiber med lav kaloriverdi. For eksempel er snack-næringsmidler som f.eks. sukkertøystenger, gelatintabletter og fruktruller og lignende, blant de matvareprodukter som kan fremstilles ved bruk av diettfiberblandingen. Matvareprodukter skal inneholde diettfibre ifølge foreliggende oppfinnelse i mengder på ca. 10 til ca. 40, fortrinnsvis ca. 10 til ca. 30 vektprosent, og mest foretrukket i mengder på ca. 15 til ca. 25% av det

totale matvareproduktet. Disse matvareprodukter lider ikke av høyt kaloriinnhold slik som de kjente produktene på fagområdet, siden den fibrøse munnfølelsen maskeres med et diett-fiberbelegg istedenfor det tradisjonelle fett- og karbohydrat-belegget.

Overraskende er det funnet at ved fremstilling av matvareprodukter ved bruk av diettfiberblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, kan belegningen av den uløselige fiberen med den løselige fiberen også gjennomføres som et integrert trinn ved fremstillingen av matvareproduktet selv og behøver ikke utføres som et separat, distinkt trinn. Det er oppdaget at under blandingen av ingrediensene i et matvareprodukt, f.eks. en sukker-tøystang eller en gelatintablett, kan de løselige og uløselige fibrene blandes sammen med de andre ingrediensene, idet det er tilstrekkelig intim kontakt mellom den løselige og uløselige fiberen, slik at belegningseffekten oppnås. Når diettfiberblandingene ifølge oppfinnelsen således anvendes, behøver de uløse-lige fibrene ikke først belegges med den løselige fiberen og så tilsettes til ingrediensene i matvareproduktet, men kan tilsettes som enkeltbestanddeler sammen med de andre ingrediensene i blandingene, og tildannes til et sluttprodukt, som f.eks. en stang eller tablett for forbruk. Fremgangsmåten diskuteres mer i detalj nedenfor.

Matvareproduktene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder i tillegg til den nye diettfiberblandingen forskjellige vanlige konfektingredienser som f.eks. smaksstoffer, fyllstof-fer, farvestoffer, midler for å gi masse, emulgeringsmidler og lignende, og inkluderer tilsetningen av stykker av naturlige nøtter og tørkede frukter. Matvareproduktet må inneholde minst 10% til ca. 40% av diettfiberblandingen, fortrinnsvis ca. 10 til ca. 30%, og mest foretrukket ca. 12 til 18 vektprosent og minst ett søtningsmiddel og et smaksstoff. Diettfiberen som foreligger i matvareprodktene omfatter ca. 9 til ca. 37% uløselig fiber og fortrinnsvis ca. 1 til ca. 3% løselige fiber i vekt av matvareproduktet. Selv om et naturlig sluttprodukt foretrekkes, er syntetiske søtningsmidler og smaksstoffer anvendbare for å redusere den totale kaloriverdien i næringsmid-delblandingen.

Som det ses i fig. 1, har matvareproduktene ifølge fore liggende oppfinnelse en signifikant høyere mengde diettfiber enn de vanlig brukte fiberholdige produktene slik det vises.

Tabletten ifølge oppfinnelsen som inneholder ca. 20 g diettfiber pr. 100 g totalt matvareprodukt, tilsvarer eksemplene 1, 2, 3 og 4. Snack-stangen ifølge oppfinnelsen, som inneholder ca. 15 g diettfiber pr. 100 g totalt matvareprodukt, tilsvarer eksemplene 7, 8 og 9. Betydningen av dette diagrammet er dobbelt. For det første viser det at fiberholdige produkter ifølge oppfinnelsen inneholder mer konsentrert fiber enn de vanlig forbrukte produktene på fagområdet, inkludert mange naturlige frukter og grønnsaker, såvel som brød og kli-holdige serealier. Dette forårsakes av foreliggende oppfinnelses enestående fiber-blanding (renset uløselig fiber belagt med løselig fiber) og fremgangsmåte for innblanding av det i et ferdig matvareprodukt. Matvareproduktene ifølge oppfinnelsen har en glatt tekstur uten noe av den fibrøse, nålelignende munnfølelsen hos tidligere kjente produkter.

Søtningsmiddelet kan velges fra en lang rekke materialer omfattende vann-løselige midler, vann-løselige, kunstige søt-ningsmidler, og dipeptidbaserte søtningsmidler, inkludert blandinger derav. Uten å være begrenset til spesielle søtningsmid-ler, omfatter representative illustrasjoner: A. Vann-løselige søtningsmidler som f.eks. monosakkarider, disakkarider og polysakkarider, som f.eks. xylose, ribose, glukose, mannose, galaktose, fruktose, dekstrose, sukrose, maltose, delvis hydrolysert stivelse eller mais-sirup-faststoffer og sukkeralkoholer som f.eks. sorbitol, xyli-tol, mannitol og blandinger derav.

B. Vann-løselige, kunstige søtningsmidler som f.eks. de løselige sakkarinsaltene, dvs. natrium- eller kalsium-sakkarinsalter, cyklamatsalter, acesulfam-K og lignende og den frie syreform av sakkarin. C. Dipeptidbaserte søtningsmidler som f.eks. L-aspartyl-L-fenylalanin-metylester og materialer som er beskrevet i US-patent nr. 3 492 131 og lignende.

Mens smaken til diettmatvareproduktet ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis oppnås fra frukter, kan smaksstoffer anvendes som smakskilde.

Disse smaksstoffer kan velges fra syntetiske oljesmaks-stoffer og aromatiske smaksstoffer, og/eller olje, orioharpik-ser og naturlige ekstrakter oppnådd fra planter, blader, bloms-ter, frukter og lignende, og kombinasjoner derav. Disse smaks-stof fene er vanligvis væsker. De kan imidlertid også anvendes som forstøvningstørkede faststoffer. Disse forstøvningstørkede faststoffene kan fremstilles ved å oppløse eller dispergere smaksstoffet i en vannløsning av maltodekstrin og forstøvnings-tørke løsningen. Smaksstoffet absorberes i maltodekstrinet. Anvendelsen av smaksstoffer har andre distinkte fysiske former som f.eks. pulveriserte smaksstoffer, perleformede smaksstoffer og innkapslede smaksstoffer, som alle er innenfor foreliggende oppfinnelses område.

Illustrerende, ikke-begrensende eksempler på oljesmaks-stoffer omfatter grønnmynte-olje, kanelolje, vintergrønnolje (metylsalicylat) og peppermynteoljer. Syntetiske og naturlige fruktsmaker er også anvendbare som smaksstoffer omfattende slike smaksstoffer som sitrusolje, f.eks. sitron, appelsin, pomerans og grape-frukt; fruktessenser omfattende epler, jord-bær, kirsebær, ananas og banan; og forskjellige smaksstoffer som f.eks. aldehyder og estere inkludert cinnamylacetat, kanel-aldehyd, citraldietylacetal, dihydrokavrylacetat, eugenylfor-miat, p-metylanisol, osv. Generelt kan hvilke som helst smaksstoffer eller næringsmiddeladditiver som f.eks. de som er beskrevet i Chemicals Used In Food Processing, pub. 1974 av National Academy of Sciences, sider 49 - 53 og 63 - 258 anvendes.

Mengden søtningsmiddel som anvendes vil avhenge av den ønskede smaksvirkningen og er primært en preferansesak. Generelt anvendes ca. 40 til ca. 60 vektprosent av det totale matvareproduktet, og fortrinnsvis ca. 50 til ca. 55%. Søtningsmid-delet kan tilsettes i form av en sirup, hvilket også tjener til å tilsette vann til blandingen, såvel som å opptre som et masseøkende middel. Det foretrukne søtningsmiddelet er en kombinasjon av fruktose eller mais-sirup med høyt fruktoseinnhold, som foreligger i mengder på ca. 18 til ca. 34 vektprosent, sammen med tilleggsmengder av sorbitol eller sukker.

Smaksstoffene innblandes i produktet i en mengde på ca.

0,3 til ca. 2 vektprosent og fortrinnsvis ca. 0,4 til ca. 1,8 vektprosent basert på totalvekten av matvareproduktet. Den

mengde samksstoff som anvendes er ikke kritisk og er en prefe-rånsesak. Når det anvendes tørr frukt som smakskilde er på samme måte den mengde som anvendes en preferansesak og kan variere fra ca. 5 til ca. 20 vektprosent og fortrinnsvis ca. 8 til ca. 15 vektprosent av det totale matvareproduktet. Det ligger innenfor oppfinnelsens område å anvende naturlige frukter og fruktekstrakter i kombinasjon med smaksstoffene. Eksempler på tørkede frukter som er anvendbare, omfatter, men er ikke begrenset til, epler, aprikoser, ferskener, bananer, ananas, appelsiner, grapefrukt, svisker, rosiner og lignende.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av et matvareprodukt, med et høyt diettfiber-innhold, som er organoleptisk tiltalende og som har glatt tekstur og munnfølelse, og er fri for den fibrøse, nåle-lignende kvaliteten som er forbundet med fiberprodukter.

Fremgangsmåten omfatter:

(a) fremstilling av en blanding av vann, løselig diettfiber, søtningsmiddel og smaksstoffer ved å blande disse ingrediensene ved en temperatur på ca. 90 til 110°C ved omrøring i en periode som er tilstrekkelig til å konsentrere blandingen til ca. 60 til ca. 80% og fortrinnsvis ca. 70 til ca. 73% av dens opprinnelige vekt, idet blandingen eventuelt inneholder en bufferløsning for å bibeholde pH-stabilitet i den løselige diettfiberen, •(b) tilsetning av en separat blanding til den ovennevnte blandingen, omfattende konsentrert uløselig fiber og vann og eventuelt andre søtningsmidler, farvestoffer og smaksstoffer, hvorved den konsentrerte uløselige fiberen bringes i god kontakt med og derved belegges med blandingen av løselig fiber, idet den totale blandingen holdes under omrøring, (c) avkjøling av blandingen til ca. 35 til ca. 40°C og (d) forming av blandingen til den ønskede form for forbruk.

De ferdige matvareproduktene ifølge foreliggende oppfinnelse krever et visst fuktighetsinnhold for medvirkning ved fremstillingen såvel som for å gi en fuktig og tyggbar tekstur. Fuktighetsinnholdet i sluttproduktet skal imidlertid ikke være mindre enn ca. 6 eller større enn ca. 18 vektprosent. I produkter som inneholder et lavt fuktighetsinnhold, f.eks. 6 vektprosent, brukes vanligvis større mengder fett eller andre materialer som medvirker til fluidum-lignende teksturer. Når fuktighetsinnholdet i sluttproduktet f.eks. er 6%, anvendes fett i en mengde på ca. 10%. Når fuktighetsinnholdet er høyt, f.eks. 18%, holdes fettinnholdet lavt, f.eks. ca. 6%.

I tilfeller der matvareproduktet skal inneholde en fett-del i tillegg til de ønskede ingrediensene (f.eks. diettfiber, uløselig diettfiber, søtningsmiddel og smaksstoffer), tilsettes fettet i det første trinnet i fremgangsmåten, og fortrinnsvis i begge trinn i fremgangsmåten.

Det finnes ingen helt tilfredsstillende måte å klassifi-sere enzymer på. De kan imidlertid vilkårlig deles i følgende grupper på basis av typen av reaksjoner som de katalyserer.

En stor gruppe av intracellulære og ekstracellulære enzymer katalyserer nedbrytningen av deres respektive substrater ved enkel hydrolyse og er derfor kjent som hydrolytiske enzymer.

De fleste av fordøyelsesenzymene tilhører denne klassen og fordøyelsen kan anses som en organisert serie av hydrolytiske reaksjoner med trinnvis nedbrytning av komplekse næringsmiddel-molekyler i enklere produkter.. Hydrolytiske enzymer kan videre deles i peptidaser, karbohydraser og esteraser.

Karbohydrasene består av enzymer som f.eks. alfa- og beta-amylaser, som angriper komplekse karbohydrater, f.eks. stivelse eller glykogen; og slike som f.eks. sukrase (invertase) eller maltase, som virker på enkle sukkere. De katalyserer hydrolysen av glykosidiske bindinger.

De foretrukne enzymer er amyloglukosidase, protease og alfa-amylase.

Fordelene med foreliggende oppfinnelse kan vurderes ytterligere med henvisning til følgende eksempler. Disse eksempler er ment å illustrere foretrukne utførelsesformer og skal på ingen måte begrense det effektive område av kravene. Alle prosenter er i vekt av den totale blandingen eller matvareprodukt om ikke annet er angitt.

Andre anvendbare enzymer i foreliggende oppfinnelse om fatter de som er naturlig forekommende i det menneskelige stoff-skiftesystemet for fordøyelse av proteiner og karbohydrater.

EKSEMPEL 1

Fibertablett med appelsinsmak som er søtgjort med sukrose

10 g vann, 20 g maissirup med høyt fruktoseinnhold (90% fruktosefaststoffer), 25,3 g frossen og tint appelsinpuré (35% faststoffer) 1 g granulasrt natriumsitrat og 0,9 g fingranulær, vannfri sitronsyre ble kombinert i et metallbeger. Begeret ble plassert på en varm plate på 3/4 styrke og innholdet ble omrørt med en Lightnin-blander med omrører 316 påsatt. Da temperaturen nådde 50°C ble en blanding av 5 g granulert sukker og 1,5 g langsomt stivnende pektin av kvalitet 150. Da temperaturen i blandingen nådde 75°C ble 20 g granulert sukker tilsatt langsomt. Da blandingen ble konsentrert til 61,1 g ved åpen koking, ble 1,0 g 85% psyllium-frøskall, 40 mesh raskt innrørt i 5 g vann og raskt tilsatt til den oppvarmede blandingen på den varme platen med kontinuerlig omrøring. 15,8 g kjemisk og enzymatisk renset maiskli, av fin kvalitet og 0,25 g beta-karoten ble blandet sammen og langsomt tilsatt til innholdet i begeret. Deretter ble en konsentrert løsning av sitronsyre som ér fremstilt ved oppløsning av 0,9 g fingranulært, vannfri sitronsyre, i 1,0 g vann, tilsatt til blandingen fulgt av 0,35 ml naturlig appelsinsmak. Metallbegeret ble fjernet fra varmen, og den tykke, varme massen ble overført til en bolle. 5 (5,0) g av ytterligere renset maisstivelse av fin kvalitet ble innrørt i blandingen for å fremstille en stiv deig med et fuktighetsinnhold på 14%. Tilsetningen av renset kli ble utført på en slik måte at det ble innhyllet i det gela-tinøse "sukker/pektin"-materialet. Deigen ble avkjølt til 38°C ved omgivelsestemperatur i ca. 10 minutter og matet gjennom en fallvalse for å danne 2,5 g tabletter eller formet til 5,0 g tabletter ved bruk av en tablettpresse. Basert på diettfiberinnholdet i pektinet (85%), psyllium-frøskallet (85%) og renset maiskli (97%), er diettfiberinnholdet i tablettene 25%. Tablettene hadde en glatt tekstur uten noen fibrøs munn-følelse.

EKSEMPEL 2

Fibertablett med appelsinsmak som er søtgjort med aspartam

14,6 g vann, 25,3 g frossen og tint appelsinpuré (35% faststoffer), 1,0 g granulært natriumsitrat og 0,9 g fingranulær, vannfri sitronsyre ble kombinert i et metallbeger. Begeret ble plassert på en varm plate satt på 3/4 styrke, og innholdet ble omrørt med en Lightnin-blander med en omrører nr. 316 påsatt. Da temperaturen nåddet 50°C, ble en blanding av 5,0 g polydekstrose og 1,5 g langsomt stivnende pektin av kvalitet 150 tilsatt langsomt. Da temperaturen i blandingen nådde 75°C, ble 35 g polydekstrose tilsatt langsomt. Da blandingen var konsentrert til 59,3 g ved åpen koking, ble 1,0 g 85% psyllium-frøskall, 40 mesh, raskt innrørt i 5,0 g vann og raskt tilsatt til den oppvarmede blanding på den varme platen med kontinuerlig omrø-ring. 15,8 g kjemisk og enzymatisk renset maiskli blandet med 0,25 g beta-karoten ble langsomt tilsatt til innholdet i begeret. Deretter ble en konsentrert oppløsning av sitronsyre som er fremstilt ved å oppløse 0,9 g fingranulær, vannfri sitronsyre i 1,0 g vann, tilsatt til blandingen, fulgt av 0,35 ml naturlig appelsinsmak. Metallbegeret ble fjernet fra varmen,

og den tykke, varme massen ble overført til en bolle. 5,0 g av ytterligere renset maiskli, av fin kvalitet, blandet med 0,62 g innkapslet aspartam, ble innrørt i blandingen for å fremstille en stiv deig med et fuktighetsinnhold på 14%. Deigen ble avkjølt til 38°C ved omgivelsestemperatur i ca. 10 minutter og matet gjennom en fallvalse for å danne 2,5 g tabletter eller formet til 5,0 g tabletter ved bruk av en tablettpresse. Basert på diettfiberinnholdet i pektinet (85%), psyllium-frøskallene (85%) og renset maiskli (97%), er diettfiberinnholdet i tabletten 25%.

Tabletten hadde en glatt tekstur uten noen fibrøs munnfø-lelse .

EKSEMPEL 3

Fibertablett med karamellsmak som er søtgjort med sukrose

30,0 g vann, 25,0 g maissirup med høyt fruktoseinnhold (90% fruktosefaststoffer), 0,45 g granulært natriumsitrat og 0,4 g fingranulær, vannfri sitronsyre ble kombinert i et metallbeger. Begeret ble plassert på en varm plate som var satt

på 3/4 styrke, og innholdet ble omrørt med en Lightnin-blander med omrører nr. 316 påsatt. Da temperaturen nådde 50°C, ble en blanding av 5,0 g sukker og 1,5 g langsomt stivnende pektin av kvalitet 150 langsomt tilsatt. Da temperaturen i blandingen nådde 75°C, ble 25 g granulert sukker tilsatt langsomt. Da blandingen var konsentrert til 61,3 g ved åpen koking, ble I, 0 g 85% psyllium-frøskall, 40 mesh, raskt innrørt i 4,0 g vann og raskt tilsatt til den oppvarmede blandingen på den varme platen ved kontinuerlig omrøring. 9,1 g hvetekli og II, 7 g maiskli, begge kjemisk og enzymatisk renset, blandet

med 0,4 g kanel ble langsomt tilsatt til innholdet i begeret. Deretter ble en konsentrert løsning av sitronsyre som er oppnådd ved oppløsning av 0,4 g fingranulær, vannfri sitronsyre i 0,5 g vann tilsatt til blandingen fulgt av 1,0 ml naturlig karamellsmak. Metallbegeret ble fjernet fra varmen, og den tykke,

varme massen ble overført til en bolle for å avkjøles til 38°C ved omgivelsestemperatur i ca. 10 minutter. Den avkjølte massen ble ført gjennom en fallvalse for å danne 2,5 g tabletter eller formet til 5,0 g tabletter ved bruk av en tablettpresse. Basert på diettfiberinnholdet i pektinet (85%), psyllium-frøskal-lene (85%) og renset hvete (89%) og maiskli (97%) er diettfiberinnholdet i tablettene 24%.

Tablettene hadde en glatt tekstur uten noen fibrøs munnfø-lelse.

EKSEMPEL 4

Fibertablett med appelsinsmak som er søtgjort med fruktose

10,0 g vann, 25,3 g frossen og tint appelsinpuré, 1,0 g granulært natriumsitrat og 0,9 g fingranulær, vannfri sitronsyre ble kombinert i et metallbeger. Begeret ble plassert

på en varm plate som var satt på 374 styrke, og innholdet ble omrørt med en Lightnin-blander med omrører nr. 316 påsatt.

Da temperaturen nådde 50°C, ble en blanding av 5,0 g krystallinsk fruktose og 1,5 g langsomt stivnende pektin av kvalitet 150, langsomt tilsatt. Da temperaturen i blandingen nådde 75°C, ble 35,4 g krystallinsk fruktose langsomt tilsatt. Da blandingen ble konsentrert til 59,7 g ved åpen koking, ble

1,0 g av 85% psyllium-frøskall, 40 mesh, langsomt innrørt i

5,0 g vann og raskt tilsatt til den oppvarmede blandingen véd

kontinuerlig omrøring. 15,8 g kjemisk og enzymatisk renset maiskli blandet med 0,25 g beta-karoten ble langsomt tilsatt til innholdet i begeret. Deretter ble en konsentrert sitron-syreløsning som er dannet ved oppløsning av 0,9 g vannfri, fingranulær sitronsyre, i 1,0 g vann, tilsatt til blandingen fulgt av 0,35 ml naturlig appelsinsmak. Metallbegeret ble fjernet fra varmen, og den tykke, varme massen ble overført til en bolle. 5,0 g ytterligere renset maiskli, av fin kvalitet, ble innrørt i blandingen for å fremstille en stiv deig med et fuktighetsinnhold på 15%. Deigen ble avkjølt til 38°C ved omgivelsestemperatur i ca. 10 minutter og matet gjennom en fallvalse for å danne 2,5 g tabletter eller formet til 5,0 g tabletter ved bruk av en tablettpresse. Basert på diettfiberinnholdet i pektinet (80%), psyllium-frøskallene (85%) og renset maiskli (97%), er diettfiberinnholdet i tabletten 25%. Tabletten hadde en glatt tekstur uten noen fibrøs munnfø-lelse .

EKSEMPEL 5

Fiberfruktruller med appelsinsmak

60,0 g vann, 27,75 g maissirup med høyt fruktoseinnhold (90% fruktose) og 3,75 g soyabønneolje ble kombinert i et metallbeger. Begeret ble plassert på en varm plate som var satt på 3/4 styrke, og innholdet ble omrørt med en Lightnin-blander med omrører nr. 316 påsatt. Det tilsettes langsomt en tørr blanding av 8,25 g granulert sukker, 2,25 g langsomt stivnende pektin av kvalitet 150 og 0,6 g av en kommersiell blanding av Johannesbrød-bønner og xantangummier til innholdet i begeret og temperaturen bringes opp til 82°C. Det tilsettes 18,75 g av kjemisk og enzymatisk renset maiskli og oppvarmingen fortset-tes i 3 minutter. Det tilsettes 23,5 g frossen og tint appelsinpuré (35% faststoffer). 1,5 g vannfri, fingranulær sitronsyre og 0,25 g beta-karoten blandes sammen tørt. Det tilsettes 0,15 ml naturlig appelsinsmak og begeret fjernes fra varmen. Blandingen helles ut på en svakt oljet, ikke-klebende belagt panne og spres ut jevnt til 1,58 - 3,17 ml. Det tørkes i 1 time ved 51°C til 18% fuktighet. Det avkjøles i 15 minutter ved omgivelsestemperatur, oppdeles i 14 g stykker og opprulles i en polypropylenfilm. Basert på diettfiberinnholdet i pekti-

net (85%), gummiene (100%) og den rensede maisklien (97%),

er diettfiberinnholdet i fruktrullene 26%.

Fruktrullene hadde en glatt tekstur uten noen fibrøs munnfølelse.

EKSEMPEL 6

Fiberfruktruller med eplesmak

75,0 g vann, 27,75 g maissirup med høyt fruktoseinnhold (90% fruktose) og 3,75 g soyabønneolje ble kombinert i et metallbeger. Begeret ble plassert på en varm plate som var satt på 3/4 styrke, og innholdet ble omrørt med en Lightnin-blander med omrører nr. 316 påsatt. Langsomt tilsettes en tørrblandet blanding av 8,25 g granulert sukker, 2,25 g langsomt stivnende pektin av kvalitet 150 og 0,6 g av en kommersiell blanding av Johannesbrød-bønne og xantangummier til innholdet i begeret og temperaturen bringes opp til 82°C. Det tilsettes 8,25 g tørkede epleflak og temperaturen i blandingen bringes til 82°C. Til dette ble det tilsatt 11,25 g hvetekli og 7,5 g maiskli

som begge var kjemisk og enzymatisk renset, blandet med 2,1 g vannfri sitronsyre (fingranulert type) og 0,3 g malt kanel og oppvarmingen fortsatte i 3 minutter. Til dette ble det tilsatt 3,0 ml naturlig eplesmak og begeret ble fjernet fra varmen. Blandingen ble helt ut på en svakt oljet, ikke-klebende, belagt panne og spredt jevnt ut til 1,58 - 3,17 mm. Blandingen ble tørket i 1 time ved 51°C til 18% fuktighet, og deretter avkjølt i 15 minutter ved omgivelsestemperatur, oppdelt til stykker på 14 g og rullet opp i en polypropylenfilm. Basert på diettfiberinnholet i pektinet (85%), gummiene (100%) og det rensede hvetekli (89%) og maiskli (97%), er diettfiberinnholdet i fruktrullene 25%.

Fruktrullene hadde en glatt tekstur uten noen fibrøs munnfølelse.

EKSEMPEL 7

Fibersnack- stang med appelsinsmak

En snackstang som er rik på diettfiber fremstilles ved

å påføre et tynt skikt av karamellbelegg rundt en stang med appelsinsmak inneholdende 24% diettfiber. Stangen rulles så

i én av flere tørre partikkelformige belegg som f.eks. "granola",

kokosnøttflak, oppdelte nøtter eller brunet ris. Selve stangen med appelsinsmak fremstilles ved å varmekonsentrere 10 g vann, 20 g maissirup med høyt fruktoseinnhold (90% fruktosefaststoffer, f.eks. på basis av faststoffer, er det 90% fruktose og resten er glukoseløsning), 21,3 g appelsinpuré (35% faststoffer), 0,5 g natriumsitrat, 0,45 g vannfri sitronsyre, 25,0 g granulert sukker og 1,5 g langsomt stivnende pektin til 65,4 g. 15,8 g maiskli (enzymatisk og kjemisk renset) og 0,25 g beta-karoten tilsettes for å fremstille en tykk pasta. 0,45 g vannfri sitronsyre oppløst i 1,0 g vann tilsettes fulgt av 0,35 ml naturlig appelsinsmak. 5,0 g ytterligere maiskli tilsettes for å gi en sluttvekt på 88,2 g med et fuktighetsinnhold på

17%. Blandingen formes mens den er varm til 20 g stenger 50mm x 30 mm og tykkelse 9,5 mm ved bruk av metallformer. Når stengene er kalde, blir de omhyllet med et tynt karamellbelegg (121,35 g brunt sukker , 115,91 g maissirup, 96,93 g søtet kondensert melk, 86,94 g herdet vegetabilsk fett,

25,38 g granulert sukker, 4,54 g glyce-rol-monostearat, 2,27 g salt, 1,0 g vanilje, 0,68 g lecitin) som er bragt opp til 117°C og rullet i et tørt partikkelformig belegg som nevnt ovenfor. Sluttvekten for hver diettfibersnackstang er 35,0 g.

Snackstangen hadde en kremaktig smak, lik kjente sukker-tøystenger, uten noen merkbar fibrøs munnfølelse.

EKSEMPEL 8

Fibersnack- stang medmaltsmak

Eksempel 7 ble gjentatt ved bruk av en stang med maltsmak inneholdende 25% diettfiber istedenfor en stang med appelsinsmak. Stangen fremstilles ved varmekonsentrering av følgende ingredienser til 54,4 g: 30,0 g vann, 25,0 g maissirup med høyt fruktoseinnhold (77% faststoffer) og 22,1 g sukker. 6,0 g herdet vegetabilsk fett, smeltet, kombineres med 0,45 g natriumalginat (Kelco Gel HV) og tilsettes til den varme sukkerblan-dingen. Blandingen blandes i 1 minutt før 15,8 g maiskli (enzymatisk og kjemisk renset) og 0,3 g kanel tilsettes for å danne en tykk pasta. 1,59 g karamellsmak og 6,9 g maiskli tilsettes for å gi en sluttvekt på 85,3 g med et fuktighetsinnhold på 17%. Blandingen formes til 20 g stenger og belegges

som beskrevet i eksempel 7.

Snackstangen hadde lignende teksturkvaliteter som i eksempel 7.

EKSEMPEL 9

Fibersnackstang som er belagt med sjokolade

En snackstang som er rik på diettfiber (24 vektprosent) fremstilles ved å påføre et tynt belegg melkesjokolade rundt en stang med maltsmak med et topplag av jordnøtter og karamell. "Fiberkjernen" med maltsmak fremstilles ved å blande 25 g vann, 31 g fruktose og 31 g sorbitol (krystallinsk gamma-form) og varmekonsentrere blandingen til 73,8 g. En fettbelagt maiskliblanding fremstilles ved å smelte sammen 11,55 g herdet vegetabilsk fett (smeltepunkt 38 - 40°C), 1,5 g pulveriserte, destillerte monoglycerider, 2,5 g lecitin og sammenblanding av blandingen med 34,05 g maiskli, som var enzymatisk og kjemisk renset til 95% fiber, i en 5 1 Hobart-blander med påsatt visp i 5 minutter. Deretter tilsettes 0,45 g malt kanel og 2,5 g av en spesialbehandlet 10 DE maltodekstrin (med massedensitet på 48 - 96 g/dm<3>) til fett-kli-blandingen og blandes i ytterligere 2 minutter. Kliblandingen tilsettes til den konsentrerte sukkerløsningen og blandes inntil den er godt blandet. 2,25 g karamellsmak tilsettes og blandingen (inneholdende 8,8% fuktighet) fjernes fra varmen, overføres til en flat overflate og rulles til en tykkelse på 9,5 mm. Deretter oppdeles 20 g stenger med dimensjoner 63 mm x 30 mm x 9,5 mm.

Utenpå hver fiberstang plasseres et 10 g karamell/jord-nøttskikt (63 mm x 30 mm x 6,4 mm) bestående av 64% karamell og 36% halverte, ristede og blancherte jordnøtter. Karamell-delen er en typisk karamellsammensetning (35% maissirup, 21,35% søtet kondensert melk, 19,15% herdet vegetabilsk fett, 19% sukker, 5% melasse, 1% glycerolmonostearat, 0,5% salt, 0,22% vanilje og 0,15% lecitin) bragt opp til 117°C før den kombineres med nøttene og spres ut til 6,4 mm tykkelse på en flat overflate.

Den skiktede stangen belegges med temperert melkesjokolade (eller et hvilket som helst annet konfektbelegg). Sluttvekten for hver diettfibersnackstang er 40,0 g.

Snackstangen har lignende teksturkvaliteter som i eksempel 7.

Claims (24)

1. Diettfiberprodukt, karakterisert ved at det omfatter (a) minst ett søtningsmiddel som foreligger i mengder på ca. 40 - ca. 60%. (b) minst én smakskilde, (c) en diettfiberblanding som foreligger i en mengde på ca. 10 til ca. 40%, hvor diettfiberblandingen omfatter en uløselig diettfiber belagt med eller innhyllet i en løselig diettfiber, idet den uløselige fiberen er renset og fri for fordøyelige bestanddeler.

2. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at den uløselige diettfiberen renses og de fordøyelige delene fjernes før den belegges eller innhylles.

3. Produkt ifølge krav 2, karakterisert ved at den uløselige fiberen oppnås fra kli fra korn.

4. Produkt ifølge krav 3, karakterisert ved at kliet fra korn velges fra gruppen bestående av hvete, mais, bygg, rug, havre og blandinger derav.

5. Produkt ifølge krav 4, karakterisert ved at den løselige diettfiberen er et hydrokoloid, filmdannende materiale valgt fra gruppen bestående av pektin, alginater, gummier, slim og blandinger derav.

6. Produkt ifølge krav 4, karakterisert ved at den løselige diettfiberen velges fra gruppen bestående av gummiarabicum, tragant, karaya, ghatti, agar, alginater, carragener, fucellan, psyllium, galaktomanan og blandinger derav.

7. Produkt ifølge krav 4, karakterisert ved at søtningsmiddelet velges fra gruppen bestående av vann-løselige søtningsmidler, vann-løselige kunstige søtningsmidler, dipeptidbaserte søtningsmid- ler og blandinger derav.

8. Produkt ifølge krav 4, karakterisert ved at smaksstoffet er naturlige smaksoljer eller ekstrakter, syntetiske smaksoljer og blandinger derav, som er tilstede i mengder på ca. 0,3 til ca. 2 vektprosent.

9. Produkt ifølge krav 4, karakterisert ved at smakskilden velges fra gruppen bestående av tørket frukt, nøtter og blandinger derav.

10. Produkt ifølge krav 4, karakterisert ved at den tørkede frukten er til stede i mengder på ca. 5 til ca. 20 vektprosent av total-produktet.

11. Produkt ifølge krav 9, karakterisert ved at det omfatter en sukker-tøystang, en tyggbar tablett eller en fruktrull.

12. Produkt ifølge krav 11, karakterisert ved at fuktighetsinnholdet er ca. 6 til ca. 18 vektprosent av sluttproduktet.

13. Diettfiberprodukt, karakterisert ved at det omfatter (a) minst ett søtningsmiddel valgt fra gruppen bestående av vann-løselige søtningsmidler, vann-løselige, kunstige søtningsmidler, dipeptidbaserte søtningsmidler og blandinger derav, (b) minst én smakskilde valgt fra gruppen bestående av tør-kede frukter, nøtter, syntetiske smaksoljer, naturlige smaksoljer, og ekstrakter og blandinger derav, (c) en diettfiberkilde omfattende uløselig diettfiber i mengder på ca. 9 til ca. 37% og løselig diettfiber i mengder på ca. 1 til ca. 3%, idet den uløselige og løselige fiberen er i intim kontakt i sluttproduktet.

14. Produkt ifølge krav 13, karakterisért ved at den uløselige diettfiberen er kli fra korn.

15. Produkt ifølge krav 13, karakterisert ved at kliet velges fra gruppen bestående av hvete, mais, bygg, rug, havre og blandinger derav.

16. Produkt ifølge krav 13, karakterisert ved at den løselige diettfiberen er et hydrokoloid, filmdannende materiale valgt fra gruppen bestående av pektin, alginater, gummier, slim og blandinger derav.

17. Produkt ifølge krav 13, karakterisert ved at søtningsmiddelet er en blanding av pulverisert sukker og maissirup, smakskilden er en tørket frukt, den uløselige diettfiberen er fra mais-eller hvetekli og den løselige fiberen er pektin eller natriumalginat.

18. Fremgangsmåte for fremstilling av et diettfibermatvarepro-dukt, karakterisert ved at det omfatter: (a) fremstilling av en blanding av vann, løselig diettfiber, søtningsmiddel og smaksstoffer ved å blande disse ingrediensene ved en temperatur på ca. 90 til ca. 110°C under omrøring i en periode som er tilstrekkelig til å konsentrere blandingen til ca. 60 til ca. 80%, idet blandingen eventuelt inneholder en bufferløsning for å bibeholde pH-stabiliteten til den løselige diettfiberen, (b) tilsetning av en separat blanding til den ovennevnte blandingen omfattende konsentrert uløselig fiber og vann og eventuelt andre søtningsmidler, farvestoffer og smaksstoffer, hvorved den konsentrerte, uløselige fiberen bringes i intim kontakt med og derved belegges med den løselige fiberblandingen, idet den totale blandingen holdes under omrøring, (c) avkjøling av blandingen til ca. 35 til ca. 40°C og (d) forming av blandingen til ønsket form for forbruk.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at det søtningsmiddel som anvendes velges fra gruppen bestående av vann-løselige søtnings- midler, vann-løselige, kunstige søtningsmidler, dipeptid-baserte søtningsmidler og blandinger derav, som er tilstede i mengder på ca. 40 til ca. 60%.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at det smaksstoff som anvendes velges fra gruppen bestående av naturlige smaksoljer eller ekstrakter, syntetiske smaksoljer og blandinger derav, som er tilstede i mengder på ca. 0,3 til ca. 2 vektprosent.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at det smaksstoff som velges er tørket frukt, nøtter eller blandinger derav, som er tilstede i mengder på ca. 5 til ca. 20 vektprosent.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at den konsentrerte, uløse-lige diettfiberen som anvendes velges fra gruppen bestående av maiskli, hvetekli, rugkli, havrekli, byggkli og blandinger derav.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at den løselige diettfiberen som anvendes velges fra gruppen bestående av pektin, gummier, alginater, slim og blandinger derav.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at det som løselig diettfiber anvendes natriumalginat eller pektin.