NO852033L - Hukommelsessystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et innlastingssystem for flere hukommelser som omfatter flere innbyrdes sammenkoblede moduler som omfatter hukommelser og prosessen' ngsutsty r og hvor minst én av modulene er i stand til å overføre flere datapakker til hukommelsene i flere moduler hvor datapakkene deretter kan bli lagret.

Et slikt system er tidligere kjent fra den publiserte internasjonale patentsøknad WO 83/02209, publisert i henhold til PCT-avtalen. Der blir hver av de nevnte datapakker samtidig overført fra én modul til alle de moduler hvor dataene skal lastes inn. Men hver av disse moduler er da tidligere blitt behandlet slik at de bare er i stand til å akseptere visse forutbestemte datapakker. En slik utvelgende operasjon må utføres individuelt for hver modul og tar derfor meget tid. Tidsforbruket kan bli relativt høyt i avhengighet av antall terminal modul er, som f.eks. i et automatisk telekommunikasjonssystem med fordelt prosessorstyring, som beskrevet i flere ulike artikler publisert i Electrical Communication, Volum 56, No. 2/3 1981 og særlig på sidene 135 til 160 og sidene 173 til 183.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe et innlastingssystem for flere hukommelsesmoduler av ovennevnte type, men hvor man oppnår en hurtigere innlasting av data i modulene.

Dette oppnås ved å utforme hukommelsessystemet i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav.

Et av de viktigste trekkene ved oppfinnelsen er at overføringen av hver av datapakkene fra den ene modul skjer direkte til hukommelsene for et antall av de forutbestemte moduler for et initialt sett, og indirekte fra hukommelsene til hukommelser i andre moduler.

Et annet viktig trekk ved det foreliggende system er at overføringen av datapakker til flere forutbestemte moduler ifølge en initial liste, og lagring av identitetene til modulene i dette initiale sett utgjør det første trinn i en gjentagende prosess i hvilken hvert trinn består i å overføre en pakke fra en kildemodul som lagrer en liste med identitetene til modulene i et sett i et antall forutbestemte destinasjonsmoduler for de respektive sublister for denne listen, sammen med den aktuelle subliste, og ved å lagre denne datapakken i hukommelsen til den aktuelle forutbestemte destinasjonsmodul, som i et følgende trinn blir ki1demodulen, og deretter bruker denne subliste.

Det skal dessuten nevnes at så snart en modul har overført en datapakke direkte til flere andre forutbestemte moduler i et initialt sett sammen med en tilsvarende subliste av moduler som skal innlastes av denne forutbestemte modul, så kan den første modul straks starte overføring av en annen datapakke til et antall forutbestemte moduler i et annet initialt sett, da den hukommel-seinnlastende operasjon i de øvrige moduler fra det første settet kan utføres v.hj.a. den mottatte subliste og uavhengig av den ene modulen. Derfor kan en hurtig innlastingsoperasjon for de forskjellige datapakker fra den ene modulen i de respektive initiale sett sikres, og hastigheten for innlastingsoperasjonen økes ytterligere, fordi de forutbestemte moduler i hvert trinn innlastes samtidig,

Ifølge oppfinnelsen overføres også en parameter til hver av de forutbestemte moduler for å sette den i stand til å utlede de samme sublister fra i ni ti al 1 i sten som de som ble utledet fra i niti al 1 i sten av den første modul under det første trinn i den stadig gjentatte prosess.

Et annent spesielt trekk er at under innlasting så vil homologe moduler i sublistene forsøke å laste inn i

hverandres hukommelser. Dette betyr at forsøk på innlasting i hver modul iverksettes i løpet av en stadig gjentatt normal innlastingsprosess så vel som minst én gang i løpet

av de ekstra innlastingsoperasjoner. Disse forsøk utføres av forskjellige moduler og derfor også via forskjellige veier i kobl ingsnettverket. En modul hvor innlasting ikke er foretatt under den normale innlastingsprosess, f.eks. fordi den forutgående modul var feilaktig, kan nå eventuelt bli innlest fra en annen modul, og derved vil virkningen av en slik feil bli isolert. En ekstra innlastingsoperasjon vil derfor i betydelig grad øke påliteligheten til systemet.

Fordi hukommelsesinnlastingsoperasjonen deles mellom to moduler, blir hastigheten til denne operasjonen bedret. Dessuten vil, fordi hver av disse moduler etter at de har utført sin jobb, forsøker å innlaste de modulhukommelser som normalt blir innlastet av den andre modul, påliteligheten til systemet bli betydelig øket. Endelig vil, p.g.a. forekomsten av en faseindikator som blir bragt til en forutbestemt tilstand når hukommelsen er lastet med datapakken og dermed hindrer fornyet innlesning av hukommelsen, ingen tid benyttes til å innlaste hukommelser som allerede er blitt innlastet.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av utførelseseksempler, hvor: - fig. 1 viser en skjematisk oversikt over et innlastingssystem for flere hukommelser i henhold til foreliggende oppfi nnelse, - figurene 2 og 3 viser deler av hukommelsene MPA og MP1 i fig. 1,

- fig. 4 viser driften av systemet i fig. 1.

Det foreliggende innlastingssystem for flere hukom-mel sesmodul er utgjør en del av et automatisk telekommuni-kasjonskoblingsanlegg av den typen som er beskrevet i de ovennevnte artikler i Electrical Communication og særlig i de følgende artikler: "Hardware Description" av S. Das m.fl., side 135-147; "Digital Switching Network" av J.M. Cotton m.fl., side 148-160 og "Software Consepts and Implementation" av L. Katzschner m.fl., sidene 173-183. Det vises dessuten til US patent nr. 4 418 396.

Et slikt innlastingssystem for flere hukommelser omfatter flere terminal modul er eller terminal styringselementer TCE1 til TCEn og TCEA og TCEB, som alle er koblet til et digitalt kobl ingsnettverk DSN. Styringselementene TCE1 til TCEn er alle identiske, og derfor er bare TCE1 vist relativt detaljert. Det samme gjelder for TCEA og TCEB, av hvilke TCEA er vist noenlunde detaljert.

Det digitale kobl ingsnettverk DSN er et fire-trinns nettverk, og nettverkadressen til hvert styringselement er et fire-siffers nummer ABCD, og v.hj.a. sifrene i dette kan en forbindelse settes opp gjennom de respektive trinn i nettverket. Forbindelser mellom styringselementer trenger seg bare så dypt inn i nettverket som nødvendig. F.eks. kan nevnes at for å etablere en forbindelse mellom styringselementene med adressene 6231 og 1331, så vil ikke trinnene 4 og 3 benyttes, fordi D- og C-sifrene til disse adressene er like. Dette betyr at disse styringselementer ligger nær hverandre i nettet. På den annen side, hvis disse adressene f.eks. er 6231 og 1342 så blir alle trinn involvert i forbindelsen mellom styringselementene, da ingen tall er identiske i de to tallfølger.

I det følgende blir bare TCE1 og TCEA beskrevet. Terminal styringsenelement TCE1 omfatter et terminal grense-snitt TII, en mikroprosessor MP1 og en hukommelse MEM1, som alle er i stand til å kommunisere via en høyhastig-hetsbuss HS1 som arbeider ved 64 Megabits/sek. Terminal-grensesnittet TII omfatter en RAM-hukommelse og 5 porter som alle er koblet til en tidsdelt multipleks bus TDM1.

De to portene Pl og P2 er koblet til det digitale kob-1 ingsnettverket DSN gjennom forbindelsesledd LII, hhv. L12, mens de to portene P3 og P4 hver er koblet til de respektive av to terminal enheter. Mer spesielt forbinder forbindelsesledd L13 porten P3 med en terminal krets TC1 i terminal enheten TU1, som f.eks. er koblet til flere abonnentlinjer eller sambandslinjer (ikke vist), samt til en 1avhastighetsbuss LSI, til hvilken også mikroprosessoren MP1 har adgang. Denne bussen opererer ved 5 64 kbit/sek. Endelig forbinder porten P5 høyhastighets-bussen HS1 med den tidsdelte mul ti pleksbussen TDM1.

Terminal styringsgrensesnittet TCEA ligner på TCEl/n og omfatter et terminalgrensesnitt TIA som er koblet til DSN gjennom forbindelseslinjer Lal og La2, en mikroprosessor MPA og en hukommelse MEMA som alle er i stand til å kommunisere via en høyhastighetsbuss HSA. Imidlertid blir den sistnevnte buss HSA nå koblet til en datalagringsdisk DA i en terminal enhet TUA.

Alle de ovennevnte forbindelsesledd er toveis forbindelser benyttet på en TDM-basis med 32 kanaler i hver retning, 30 av disse benyttes for datatransmisjon.

De resterende to tjener til synkroniserings- og signalise-ringsformål. Således er et totalt antall på 60 effektive innkommende og utgående datakanaler tilgjengelig mellom hvert terminal styringselement og DSN.

Enheten som omfatter TCEB og TUB er ganske lik enheten TCEA, TUA, og hver av disse benyttes til å laste datapakker inn i hukommelsene til de respektive grupper av styringselementer TCE1 til TCEn. Fordi disse to enheter deler arbeidsbelastningen, vil hastigheten, ved hvilken datapakkene leses inn, øke. På samme måte økes påliteligheten til systemet, siden hver av enhetene er i stand til å utføre innlastingsoperasjonen for alle disse hukommelsene alene. Datapakkene som skal lastes inn i TCEA, TUA og TCEB, TUB lagres på hver av diskene DA og DB og omfatter et antall m applikasjonsprogrammer GLS1 til GLSm (generic load segments) som skal lastes inn i m korrespon-derende sett styringselementer til TCEl/n, samt spesifikke datapakker DLSl/n som skal lastes inn i de respektive av

disse styringselementer. Disse to innlastingsoperasjoner og en følgende restartoperasjon blir utført i rekkefølge i

tre distinkte operasjonsfaser 0, 1 og 2, som forklart nedenfor.

Innlesningen av datapakker utføres under styring av et hurtig innlesningsini ti al iseringsprogram (FLINIT) og et hurtig innlastingsprogram (FLOAD) som er lagret i hukommelsene til TCEA og TCEB, og av et flerkanals kaskadeopp-bygget program MCC som er lagret i hukommelsene til hvert av styringselementene TCE1 til TCEn sammen med en faseindikator PI (fig. 2) for å indikere den sistnevntes opera-sjonsfase. Mer spesielt, og som det vil bli forklart nedenfor, blir hvert av programmene GLS1 til GLSm overført direkte og samtidig til hukommelsene i flere, f.eks. 4, forutbestemte terminal styringselementer til et tilsvarende initialsett under styring av programmene FLINIT og FLOAD, og fra disse forutbestemte moduler blir applikasjonsprogrammet overført eller sendt i kaskade til de andre terminal styringselementer i i ni ti al settet i gjentatte trinn under styring av programmene MCC til disse styringselementer.

Overføringen av datapakker og kommunikasjon mellom styringselementene TCEA, TCED og TCE1 til TCEn utføres v.hj.a. meldinger. Hver av disse meldinger blir preparert av mikroprosessoren til et ki1destyringselement under styring av programmet som er lagret i hukommelsen til denne, og under styring av det samme programmet vil mikroprosessoren deretter registrere meldingen i RAM-hukommelsen og endelig overføre den fra denne hukommelsen til et styringselement som fastlegger destinasjonen. F.eks. vil MP1 styrt av MCC, lagret i MEM1, forberede en melding og lagre den i RAM via HS1, P5 og TDM1 og deretter overføre denne på linjen LII eller L12 via TDM1 og Pl el 1 er hhv. P2.

Det skal bemerkes at for å øke hastigheten til en innlesningsoperasjon er kommunikasjonen v.hj.a. meldinger basert på en ensrettet transmisjon fra kilde til bestem-melsessted. I virkeligheten er den eneste bakoverkommuni- kasjonen som utføres, gjennomført v.hj.a. negative bekreftel ses signaler (NAK - Negative Acknowledgement Signals), som normalt benyttes for å signalere en feil, f.eks. når faseindikatoren til en melding er forskjellig fra faseindikatoren til et destinasjonsstyringselement eller dersom et slikt styringselement ikke er tilgjengelig.

Meldingene som benyttes er:

ÅPEN: En melding benyttet til å åpne en kanal til en linje som benyttes for hukommelsesinnlesning. Denne melding omfatter en faseindikator og identitetene til kilden og bestemmelsesstedssty-ringselementene for meldingen. Denne meldingen lagres bare i hukommelsen til destinasjonssty-ringselementet dersom faseindikatoren til denne meldingen er lik faseindikatoren PI lagret i hukommelsen til dette styringselement.

KASKADE: En melding benyttet for å bestille et destinasjonsstyringselement for et sett som har mottatt en datapakke i sin hukommelse for å sende denne direkte eller i kaskade til hukommelsene til de andre styringselementer i samme sett. Detaljer

for denne meldingen vil bli gitt nedenfor.

LOKALI-

SER: En melding som benyttes for å definere startad-ressen til en datapakke i hukommelsen til et destinasjonsstyringselement. Denne meldingen kan i seg selv inneholde data.

DATA: En melding som bare inneholder data.

LOCK-

OUT: Melding som sørger for lock-out av uåpnede kanaler ved å sette dem i vedl ikeholdsti1 standen hvor ingen meldinger kan skrives inn i RAM til

dette element.

Innlesningene i hukommelsene til datapakkene GLSl/m i hukommelsene til de forskjellige TCE1 til TCEn er beskrevet i detalj nedenfor. For dette formål blir bare enheten TCEA, TUA betraktet. Det skal bemerkes at TCEA og TCEB har en svært lav nettverkadresse fordi de ovennevnte utvalgte bits A, B og C i disse er lik 0.

Når programmet FLINIT, som er lagret i hukommelsen MEMA i TCEA, blir utført, settes følgende lister opp i hukommelsen MEMA: - En styringsli ste CL (fig. 2), i hvilken datapakkene GLS1 til GLSm ordnes på en slik måte at antall gjentatte trinn som kreves til å lese inn disse programmer, dvs.

kaskadetiden, øker fra topp til bunn.

- 15 m oppdragslister eller i ni ti al 1 i ster TL1 til TLm (fig. 2) gir identiteter eller adresser til styringselementene som utgjør en del av de ovennevnte m sett av styringselementer, i hvilke datapakkene GLS1 til GLSm skal leses inn, én i hver. I hver slik oppdragsliste blir terminal styringselementene til det tilsvarende sett ordnet med sine adresser, økende fra topp til bunn. Dette gjøres for å minske faren for å blokkere i kobl ingsnettverket DSN under kaskadekjøring, som forklart nedenfor. Fig. 3 viser oppdragslisten TL1 mer detaljert: Den lagrer nettverkadressene til q TCEer, TCE1 til TCElq, hvor f.eks. q = 50, hvis hukommelser skal lastes med programmet GLS1.

Etter å ha gjennomløpt programmet FLINIT utfører enheten TCEA, TUA programmet FLOID, som i seg selv inneholder en hurtig innlastingsinngang fra diskprogrammet FLOID og en hurtig utiesningsutgang til nettverkprogrammet

FLOON.

Under styring av programmet FLOID til TCEA blir det ulike nummererte appli kasjonsprogrammet GLS1, som blir indikert av styringsli sten CL (fig. 2) først lest fra disk DA til hukommelsen MEMA via høyhastighetsbuss HSA. Deretter styrer programmet FLOON i TCEA innlesningen av dette programmet GLS1 samtidig til flere forutbestemte styringselementer til det tilsvarende sett TCEl/q. TCEA starter deretter utlesningen av det følgende ulike nummererte applikasjonsprogrammet GLS3 fra disk DA og overfører det samtidig til forutbestemte styringselementer i et tilsvarende sett med styringselementer, osv. Under driften av TCEA leser enheten TCEB, TUB i rekkefølge ut de like nummererte applikasjonsprogrammer GLS2, GLS4, osv. fra disk DB og overfører disse til forutbestemte tilsvarende sett med styringselementer. Det er åpenbart at ved å gå fram på denne måten vil innlastingsoperasjonen kunne foretas ved større hastighet.

I det følgende blir bare innlesning av program GLS1 i TCEl/q betraktet, og det gjøres hovedsakelig henvisninger til fig. 4. Herved antas at faseindikatoren PI til alle disse styringselementer befinner seg på 0, noe som betyr at ingenting leses inn i deres hukommelser.

Programmet FLOON får fra hukommelsen MEMA oppdragslisten TL1 samt det maksimale antall p av de forutbestemte TCEer som samtidig skal leses av TCEA og det maksimale antall c kanaler som samtidig skal benyttes for overføring av GLS1 til hver av disse . Dette siste antall c avhenger av størrelsen til RAM og er f.eks. i det meste lik 15. I dette tilfelle, og fordi 60 kanaler er tilgjengelige, vil p være lik 4.

Dersom p er større enn eller lik lengden q til TL1, kan programmet FLOON laste hukommelsen i TCE1 til TECq i

én operasjon. Det sender ut c ÅPEN meldinger på c kanaler til hver av disse TCE kretser og venter på hver kanal i et forutbestemt tidsintervall på et negativt bekreftelsessig-nal NAK, som f.eks. mottas når faseindikatoren til

meldingen er forskjellig fra den som er lagret i TCE eller dersom kanalen eller selve TCE-kretsen ikke er tilgjengelig. En LOCK-OUT-melding sendes til hver av de tilgjenge-

lige TCE-kretsene for å be programmet MCC i disse kretser om å sette de uåpnede kanaler over til vedl ikeholdsti1 standen.

På den annen side vil, dersom p er mindre enn lengden q til oppgaveli sten TL1, GLS1 bli overført, eventuelt i kaskade, fra hukommelse MEMA i TCEA til hukommelsene i TCE1 - TCEq.i flere gjentagende trinn. For dette formål inndeler programmet FLOON i TCEA først oppgaveli sten TL1 med lengde q i flere, dog ikke flere enn p primære sublister, hvorav minst to har en maksimal lengde s. På denne måten vil hvert styringselement i en subliste ha minst én homolog partner i den eller de andre sublistene.

Dette faktum blir benyttet i en annen innlesningsoperasjon som utføres for å øke påliteligheten til systemet som forklart i detalj nedenfor.

Den ovennevnte maksimale lengde s oppnås ved å ta de oppover avrundede verdier til s = q/p, men fordi prosessoren til et styringselement bare er i stand til å kalkulere de nedover avrundede verdier til en kvotient og også for å oppnå en korrekt verdi dersom kvotienten q/p er heltallig, så tilføyes 1 til q/p og hhv. subtraheres -l/p fra q/p.

Prosessoren beregner derfor de nedad avrundede verdier til uttrykket S = q<+>p<1>

P

Alle p primære sublister til TL1 gis deretter samme lengde s, bortsett fra den sistnevnte, som gis lengden q - s(p-l) og kan være kortere enn s. F.eks. kan, når q = 50 og p = 4, de 4 primære sublister TCE1/13, TCE14/26, TCE27/39 og TCE40/50 ha en lengde s = 13, 13, 13, og

hhv. 11.

Antas en slik inndeling, vil programmet FLOON til TCEA deretter utvelge de første TCE-kretser til de p primære sublister TCE1/13, 14/26, 27/39 og 40/50 og sende ut c ÅPEN meldinger på c kanaler til hver av disse forutbestemte TCE-kretser og venter på hver kanal i et forutbestemt tidsintervall på en negativ bekrefte!sessig-

nal NAK.

Antas at alle c = 15 kanaler til hver av de forutbestemte eller første terminal styringselementer TCE1, TCE14, TCE27 og TCE40 til sublistene ovenfor er tilgjengelige, så vil programmet FLOON på TCEA i rekkefølge sende til hver av disse en LOCK-OUT-melding og også en KASKADE-melding som inneholder:

- en faseindikator,

- stedet i hukommelsen hvor oppgaveli sten TL1 skal finnes ved slutten av innlesningsoperasjonen, - antallet s (13, 13, 13 eller 11) til TCE-kretsene som inneholdes i sublisten TCE1/13, 14/26, 27/39, 40/50, idet det begynnes med den TCE1, 14, 27, 40 kretsen som

er aktuell,

- en del ingsfaktor n = p, som benyttes under en ekstra innlesningsoperasjon som vil bli beskrevet nedenfor, - det maksimale antall p" av TCE-kretser til hvilke data samtidig kan overføres fra den TCE-kretsen som er

aktuel1 ,

- det maksimale antall c' kanaler som kan benyttes for denne datatransmisjon.

Programmet FLOON til kretsen TCEA sender deretter ut til hver av de ovennevnte 4 forutbestemate TCE-kretser LOKALISER-meldinger som inneholder stedet i hukommelsen hvor data skal lagres. Disse data inneholder oppgavelis-ten TL 1 og GLS1 og overføres av disse LOKALISER-meldinger og av data-meldinger.

Det skal bemerkes at TL1 og GLS1 sendes til hvert styringselement i pakker, og hver pakke er underinndelt i c deler, som sendes uavhengig på de c kanaler. Som en følge av dette vil transmisjonshastigheten til disse pakkene være c ganger større enn kanal hastigheten, som f.eks. kan være lik 8 kbyte/sek.

Ved mottagelse av meldingene LOCK-OUT, KASKADE, LOKALISER og DATA setter programmet MCC i de forutbestemte av kretsene TCE, TCE1, TCE14, TCE27 og TCE40 alle de uåpnede kanaler i vedl ikeholdsti1 standen og lagrer oppgave- eller i ni ti al 1 i sten TL1, appli kasjonsprogrammet GLS1 og parametrene s (13, 13, 13, 11), n = p, p' og c' i sin hukommelse. Den forandrer dessuten faseindikatoren PI til 1, noe som indikerer at innlesningen av GLS1 er blitt utført.

Programmet MCC til hvert av disse 4 forutbestemte TCE-kretser finner ytterligere den tilsvarende primære subliste TCE1/13, TCE14/25, TCE27/39, TCE40/50 i oppdrag-listen TL1 ved hjelp av sin egen adresse og den tilsvarende parameter s. Det inndeler deretter denne primære subliste i maksimalt p"+l sekundære sublister med maksimal lengde s~ ved å benytte en formel som er den samme som gitt ovenfor. Således vil den maksimale lengde til de sekundære sublister i denne primære subliste være

Når p = 4, får den primære subliste TCE1/13 5 sekundære sublister TCE1/3, TCE4/6, TCE7/9, TCE10/12 og TCE13 med lengdene s', som henholdsvis blir lik 3, 3, 3, 3 og 1. På lignende måte har de privære sublister TCE14/26 og TCE27/39 hver 5 sekundære sublister som inneholder hhv. 3, 3, 3, 3 og 1 TCE-lister, mens den primære subliste TCE40/50 har bare 4 sublister som inneholder 3, 3, 3

og hhv. 2 TCE-lister.

Det skal bemerkes at denne andre oppsplittingen er noe forskjellig fra den opprinnelige, fordi man nå deler med p'+l istedenfor p', som man ville vente. Derfor blir f.eks. TCE1 inkluderte i den første av de 5 sekundære sublister TCE1/3, 4/6, 7/9, 10/12 og 13 oppnådd ved å inndele den primære subliste TCE1/13 skjønt TCE1 allerede er blitt innlest tidligere. Ved å gå fram på denne måten kan imidlertid TCE1 ta hånd om innlesning av TCE2 og TCE3 etter at GLS1 er blitt overført til TCE4, 7, 10, 13 via p' c"<*>60 kanaler. Derved vil hastigheten for innles ning øke. Dette ville ikke være tilfelle dersom bare TCE2/13 skulle være inndelt i sublister, fordi etter at TCE1 skulle ha overført GLS1 til f.eks. TCE2, 5, 8, 11,

så ville den ha forblitt inoperativ.

På en analaog måte som beskrevet ovenfor blir programmet GLS1, oppgaveli sten TL1 og de tilsvarende parametre s' (3, 3, 3, 1), n = p, p" og c" deretter overført på c' kanaler fra TCE1, TCE14, TCE27 og TCE40 til hver av de første TCE-lister i de tilsvarende sekundære sublister, bortsett fra den første. F.eks. disse informasjoner blir overført fra TCE1 til TCE4 (med s' = 3), TCE7 (med s' = 3), TCE10 (med s' = 3) og TCE13 (med s' = 1).

Deretter vil på analog måte lengden s' til de ternære sublister bli kalkulert v.hj.a. s' og p" og blir overført sammen med GLS1 og andre parametre slik som s" fra TCE4 til TCE5 og TCE6, fra TCE7 til TCE8 og TCE9, og endelig fra TCE10 til TCE11 og TCE12. I mellomtiden beregner også TCE1 en parameter s" og overfører GLS1 til TCE2 og TCE3. Det samme gjelder for de øvrige TCE-kretser, slik at ved slutten av den gjentatte eller kaskadekoblede innlesningsoperasjonen vil hukommelsene til alle TCE-kretser i settet TCEl/q normalt ha blitt lastet med programmet GLS1. Hvis dette ikke er tilfelle, vil deres faseindikator PI befinne seg på 1.

Imidlertid vil, når ett av styringselementene svikter, flere styringselementer ikke ha blitt lastet med GLS1, og deres faseindikator vil forbli på 0. F.eks. når TCE4 svikter, vil ikke styringselementene TCE5 og TCE6 bli lastet. For å minimalisere effekten av en slik feil kan hver TCE starte en ekstra innlesningsoperasjon så snart GLS1 er blitt lastet inn deri, og dersom den ikke har mere kaskadearbeid å utføre. Denne ti 11egssinnlastning består i å inndele den opprinnelige oppgaveli sten TL1 med divisor n=p for på ny å oppnå de samme primære sublister som oppnådd av TCEA og deretter i å forsøke å laste partnerstyringselementer én om gangen. Partnerstyrings elementer er definert som TCE-elementer som befinner seg på homologe posisjoner i den primære sublisten. F.eks. når TCE18 (18 = 5 modul 13) starter en ti 11eggsinnlas-ti ngsoperasjon, så inndeler den oppgaveli sten TL1 i de 4 primære sublister TCE1/13, TCE14/26, TCE27/39 og TCE40/50 og forsøker å lese inn dens partnere TCE15, TCE31 (31 = 5 modul 13) og TCE44 (44 = 5 modul 13) som ikke ville være innlest under den normale innlesningsoperasjonen, dvs. for hvilken PI fremdeles er 0. Ingenting gjøres i den TCE hvor PI = 1.

På denne måten vil enhver TCE som ikke er feilaktig, forsøke å laste inn GLS1 i et antall TCE-kretser via veier som er forskjellige fra de via hvilke innlastingen av disse TCE-kretser ble forsøkt under kaskadeoperasjonen. Dette betyr at ved den ekstra innlastingsoperasjonen vil påliteligheten til systemet bli betydelig bedret.

Det skal bemerkes at fordi minst to av sublistene, f.eks. TCE1/13, 14/26, 27/39 i et antall sublister TCE1/13, 14/26, 27/39, 40/50, er lengre enn de øvrige sublistene, f.eks. TCE40/50, så vil hvert styringselement til en vilkårlig av disse sublister alltid ha en partner. Dette ville ikke være tilfelle dersom det bare hadde vært én lengre subliste.

Som allerede nevnt ovenfor, så vil, når TCEA overfø-rer GLS1 til forutbestemte styringselementer i et tilsvarende initialt sett av TCE-kretser, også TCEB overføre GLS2 til forutbestemte styringselementer i et annet tilsvarende initialt sett av TCE-kretser. Deretter overfører TCEA og TCEB programmene GLS3, GLS5 osv. samt GLS4, GLS6 osv. til forutbestemte styringselementer i tilsvarende inititale sett med TCE-kretser. Når hvert av disse styringselementer TCEA og TCEB kommer til slutten av styringsli sten CL, forsøker den å laste den CLS som normalt lastes av den andre, dvs. GLS2, GLS4 osv. samt GLS1, GLS3 osv. inn i forutbestemte styringselementer til de tilsvarende initiale sett. Dette betyr at ved TCEA og TCEB blir det gjort to forsøk på å laste en GLS i forutbestemte styringselementer til de respektive initiale sett. Som allerede nevnt, blir, i hvert styringselement hvor en GLS er blitt lastet inn, faseindikatoren innstilt fra 0 til 1, slik at TCEA eller TCEB bare forsøker innlasting av de styr ingselementer hvor PI befinner seg på 0.

De ovennevnte data DLSl/n blir deretter lastet i de respektive styringselementer TCEl/n, og i hvert av disse som tidligere var lastet med en GLSl/m, vil faseindikatoren PI derved forandres fra 1 til 2. Det skal bemerkes at dataene blir lastet inn i den orden som er indikert av en tilsvarende liste hvori DLSl/n er ordnet slik at den lengste kaskaden vil bli utført sist. På denne måten vil en maksimal tid bli benyttet til å laste inn hver av GLS-kretsene.

Etter således å ha forsøkt å laste inn GLS og DLS i alle TCE-kretser informererer TCEA (TCEB) sin partner TCEB (TCEA) og venter inntil den sistnevnte har avsluttet sin innlastingsoperasjon. Dersom denne partner TCEB (TCEA) deretter stadfester denne avslutning av operasjonen, vil TCEA (TCEB) på ny starte alle TCE-programmer og informerer partneren TCEB (TCEA) om avslutningen av en slik restart-operasjon. Fra det som er gitt ovenfor følger at den av TCEA og TCEB som først avslutter en hukommelsesinnlastingsoperasjon blir ansvarlig for restarting av TCE-kretsene.

Som det også er nevnt ovenfor, vil TCE-kretsene til hver oppgaveli ste, slik som TL1 bli ordnet på en slik måte at TCE-nettverkets adresser øker fra topp til bunn. Dette forhold, samt forholdet at oppsplittingen av lister i sublister benyttes av FLOON og MCC med like store avstan-der mellom TCE, minsker mulighetene for blokkering under kaskadedrift. I virkeligheten vil, skjønt det er riktitg at antall TCE-elementer som involveres i en kaskadeopera-sjon øker når kaskaden skrider fram, nettverkadressene til kaskadene TCE, f.eks. TCE4 og TCE5, deretter bli mindre forskjellig fordi TCE-kretsene er ordnet slik i TL1 at veiene i DSN mellom slike TCE-kretser blir kortere og slike veier har følgelig en mindre sannsynlighet for blokkering. Dessuten vil, fordi TCE-kretsene er ordnet baklengs, og TCEA/B hver har en meget lav nettverkadresse ABCD med A=B=C=0, interferens unngås mellom kanalene

til samme bryter i første trinn av nettverket DSN, til hvilket f.eks. TCEA og flere TCE-kretser er koblet. I virkeligheten kan TCEA bare bli koblet til et styringselement med en høyere nettverkadresse via en utgående kanal, mens den sistnevnte TCE-krets bare kan nås fra et styringselement med en høyere nettverkadresse via en innkommende kanal.

Fra det ovenstående følger at transmisjonen av hele oppgaveli sten TC1 fra TCEA til alle TCE-kretser bare er nødvendig fordi denne listen benyttes i en derpå følgende ekstra innlesningsoperasjon . Forøvrig ville det være tilstrekkelig å oversende bare sublisten til modulene for hvilke en mottatt datapakke skal transmitteres. F.eks. vil det være tilstrekkelig å overføre bare listen TCE1/13 til TCE1.

I beskrivelsen ovenfor er prinsippene til foreliggende oppfinnelse beskrevet i forbindelse med en særpretet hardware, men oppfinnelsen kan benyttes generelt og med mange ulike hardwareløsninger. Dette vil fremgå av de nedenfor fremsatte patentkrav.

I denne forbindelse skal følgende utførelser nevnes spes i elt: Utførelsen som er nevnt i krav 5 nedenfor kan modifiseres ved at kildemodulen (TCE1) i hvert av trinnene i den gjentagende prosess bortsett fra det første trinn, inndeler listen (TCE1/13) i et maksimalt antall (p'+l) sublister (TCE1/3, 4/6, 7/9, 10/11, 13) som tilsvarer det maksimale antall (p') destinasjonsmoduler som datapakken (GLS1) samtidig kan overføres til av kildemodulen (TCE1), pluss én.

Videre kan denne utførelsen modifiseres ved at den allerede innlastede kildemodul (TCE1) under det andre trinn i den gjentagende prosess, overfører datapakken (GLS1) til forutbestemte moduler (TCE4, 7, 10, 13) i de sublistene (TCE 4, 7/9, 10/12, 13) som ikke omfatter den tidligere innlastede kildemodul (TCE1) som imidlertid under et følgende trinn i den gjentagende prosess overfø-rer datapakken (GLS1) til forutbestemte moduler (TCE2/3) til den sublisten (TCE1/3) som den utgjør en del av. Likeledes kan utførelsen som er nevnt i krav 6 modifiseres på følgende måter: - Svitsjenettverket kan være et flertrinns digitalt svi tsjenettverk (DSN), og de nevnte modulene (TCEA/B, TCEl/n) kan hver ha en adresse (ABCD) som omfatter et antall siffer som tilsvarer antall trinn i nettverket og er i stand til å styre oppkoblingen av en forbindelses-vei mellom de respektive nettverkstrinn, og hvor modulene i hver av de nevnte lister er ordnet etter

deres nettverkadresse.

- Videre kan nettverkadressene i disse listene med fordel være ordnet i en nedtellende orden, og de forutbestemte moduler kan være de første i sublistene.

Med fordel kan også utførelsen som er nevnt i krav 7 modifiseres som følger: - parametrene (q, p; s, p') kan henholdsvis benyttes til å angi antall moduler (g, s) i listen (TL1; TCE1/3) og det maksimale antall sublister (p, p') som kan avledes fra denne listen.

Ytterligere modifikasjoner som kan tenkes, er f.eks.:

- at mange datapakker (GLSl/n) arrangeres i en liste på

en slik måte at antall trinn i den gjentagende prosess som fordres for å laste disse pakker inn i modulene til de tilsvarende initialsett, avtar fra topp mot bunn i listen, og at innlastingssystemet omfatter to moduler (TCEA, TCEB) for vekselvis å laste inn datapakker fra denne listen, - at innlastingssystemet benyttes i et tidsdelt multi-pleksnettverk (DSN) ved at hver modul er koblet til kobl ingsnettverket via tidsdeltmulti pleksede forbindelseslinjer (LII, L12) som omfatter flere tidskanaler, idet det under hvet trinn i den gjentagende prosess overføres datapakker samtidig til de forutbestemte moduler (TCE1, 4, 27, 40) på flere (c) av disse kanalene sammen med en parameter (0) som indikerer det maksimale antall kanaler som kan benyttes av den forutbestemte modul (TCE1) for overføring av datapakken (GLS1) til hver av andre forutbestemte moduler (TCE4, 7, 10, 13).

Claims (10)

1. Innlastingssystem for flere hukommelser med flere innbyrdes sammenkoblede moduler (TCEA/B; TCEl/n) omfatten-de hukommelser og prosessen* ngsutstyr, og hvor minst én av modulene (TCEA/B) er utstyrt for å utsende hver enkelt (GLS1) av flere datapakker (GLSl/m) til hukommelsene til flere moduler hvori datapakkene senere kan bli lagret,karakterisert vedat transmisjonen av hver av datapakkene (GLSl/m) fra den ene modulen (TCEA/B) bare skjer direkte til hukommelsene i et antall forutbestemte moduler (TCE1, 14, 27, 40) i et initialt sett (TCE1/50) og indirekte fra disse hukommelser til hukommelsene i andre moduler.

2. Inniastingssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat overføringen av datapakken (GLS1) til det nevnte antall forutbestemte moduler (TCE1, 14, 27, 40) i en initial liste (TL1) og lagring av identitetene til modulene i det initiale sett (TCE1/50), utgjør det første trinn i en stadig gjentatt prosess, i hvilken hvert trinn består i overføring av den nevnte datapakke (GLS1) fra en kildemodul (TCEA/B; TCE1) som lagrer en liste (TL1; TCE1/13) med identitetene til modulene i et sett med et antall forutbestemte destinasjonsmoduler (TCE1, 14,

27, 40; TCE4, 7, 10, 13) i de respektive sublister (TCE1/13, 14/26, 27/39, 40/50; TCE1/3, 4/6, 7/9, 10/12, 13) til denne listen, sammen med de respektive sublister og i å lagre nevnte datapakke i hukommelsen til den forutbestemte destinasjonsmodul som under et følgende trinn i prosessen blir kildemodulen, og da benytter nevnte subliste.

3. Inniastingssystem for flere hukommelser ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den ene modulen (TCEA/B) er utstyrt for overføring av datapakker (GLSl/m) i rekkefølge til et antall forutbestemte moduler i de respektive initiale lister (TLl/m) i de nevnte moduler (TCEl/n).

4. Inniastingssystem for flere hukommelser ifølge krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat datapakken (GLS1) overføres samtidig til det nevnte antall med forutbestemte moduler.

5. Inniastingssystem ifølge krav 2, 3 eller 4,karakterisert vedat den nevnte liste (TCE1/13) som benyttes under et trinn i prosessen, bortsett fra i ni ti al 1 i sten (TL1) som benyttes av den ene modulen (TCEA/B) under det første trinnet, omfatter identiteten til den modulen (TCE1) i hukommelsen til hvilken datapakken (GLS1) er blitt innlastet under et tidligere trinn, og ved at det i det første trinn i den gjentagende prosess foregår en inndeling i den ene modulen (TCEA/B) av den initiale listen (TL1) i et maksimalt antall (p) av sublister som tilsvarer et maksimalt antall (p) med destinasjonsmoduler til hvilke datapakken (GLS1) kan overføres samtidig av denne ene modul.

6. Innlastingssystem ifølge krav 1, 2, 3, 4 eller 5,karakterisert vedat modulene (TCEA/B; TCEl/n) er innbyrdes sammenkoblet gjennom et svitsjenett-verk.

7. Inniastingssystem ifølge krav 2,karakterisert vedat det under hvert trinn i prosessen overføres en initialliste (TL1) til de forutbestemte moduler (TCE1, 14, 27, 40; TCE4, 7, 10, 13) sammen med parametre (p; s, p") som tillater å utlede sublistene (TCE1/13, 14/26, 27/39, 40/50; TCE1/3, 4/6, 7/9,

10/12, 13) fra den initiale listen (TL 1).

8. Innlastingssystem for flere hukommelser ifølge krav 7,karakterisert vedat under hvert av trinnene i prosessen overføres også en parameter (n) til hver av de forutbestemte moduler (TCE18) som setter modulen i stand til å utlede fra den initiale listen (TL1) de samme sublister (TCE1/13, 14/26, 27/39, 40/50) som ble utledet fra den initiale listen (TL1) av den ene modulen (TCEA/B) under det første trinn i den stadig gjentatte prosess, og at modulen etter at dens hukommelse er blitt lastet med de innleste data, utleder de samme sublister fra den nevnte initiale liste (TL1), og forsøker i løpet av en ekstra hukommelsesinnlastingsprosess å lese inn disse datapakker til homologe moduler (TCE5, 31, 44) i disse sublister.

9. Inniastingssystem for flere hukommelser ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, og med innbyrdes sammenkoblede moduler (TCEA/AB; TCEl/n) som omfatter hukommelser og prosessen" ngsutstyr, og hvori det minste én (TCEA/B) av modulene er utstyrt for å overføre hver (GLS1) av flere datapakker (GLSl/m) til hukommelsene for et antall moduler hvor datapakkene deretter kan lagres,karakterisert vedat det omfatter minst to av den ene modulen (TCEA/B) som begge er utstyrt for å lese de respektive datapakker fra mengden av datapakker inn i hukommelsene til forutbestemte moduler til de respektive sett, og at etter at én vilkårlig av modulene (TCEA; TCEB) har avsluttet sin innlesningsoperasjon forsøker den dessuten å utføre den innlesningsoperasjon som normalt utføres av den andre modulen.

10. Inniastingssystem ifølge krav 9,karakterisert vedat hukommelsen til hver av modulene som skal innlastes, lagrer en faseindikator (PI) som bringes til en forutbestemt tilstand (1) når denne hukommelsen er blitt lastet med datapakken (GLS1) og som derved deretter hindrer en fornyet innlasting av hukommelsen.