NO157638B - Moduloppbygget, fordelt og tidsdelt telekommunikasjonssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et modul oppbygget, fordelt

og tidsdelt telekommunikasjonssystem med flere terminaler, og særlig et telekommunikasjonssystem som er anvendelig for knappsatsapparater og for bruk som PABX. Telekommunikasjonssystemer som gjør bruk av fordelt prosessering av anrop og oppkoblingene er tidligere kjent, og antallet av slike systemer øker hurtig. En type er vist i US pat. nr. 4 127 742

(G. Couturier).

I dette kjente systemet foregår den gjensidige for-

bindelse mellom en gruppestyringsenhet og systemstyrings-

enheten over et flertall busser, en tidsdelt talebuss, flere styringstråder for avsøkning, og andre styringstråder.

Det er også tidligere kjent telekommunikasjonssystemer

for gjensidig forbindelse mellom flere linjer som er til-

knyttet flere telefonapparater over tidsdelte forbindelser, og det er da vanlig å benytte to taletråder som er felles for alle linjene som har adgang til et apparat og to eller flere styringstråder som er koblet til hvert apparat. Når ut-

sendelsen av styringsdata skjer to-veis, kreves bare to styringstråder, som vist i US pat. nr. 3 935 396

(J. Barselotti). En én-veis utsendelse av data krever fire ledere, to for utsendelse og to for mottaking, og slike systemer er kjent fra mange amerikanske patenter, som f. eks.

US pat. nr. 3 475 256 (R.L. Carbrey).

Endelig er det fra britisk patentsøknad nr. 2 014 018 tidligere kjent et telekommunikasjonssystem hvor hver gruppe omfatter en styringsenhet med hukommelseskretser og kretser for analyse og behandling av styresignaler. Her er hver styringsenhet oppbygget som en modulær enhet, og en databuss sammenkobler styringsenhetene og sørger for overføring av styre- og overføringsdata.

Foreliggende oppfinnelse gjør også bruk av tidsdelt overføring av styringsdata mellom apparatene som inngår i systemet. Hvert apparat eller hver forbindelseslinje i systemet har et par styringstråder og et par taletråder som strekker seg fra apparatet eller fra apparatets sambands-

kretser til gruppestyringsenhetene. Informasjon på styrings-trådene blir tidsmulti pl ekset for styring av anrop til og fra apparatene. Data på taletråden kan føres inn i analog form fra

apparatet til en koder/dekoder ved gruppen for omforming til en egnet tidsdelt kode. Alternative kodeutstyr kan plasseres i brukerapparatene for digital overføring gjennom systemet.

Systemet som beskrives i foreliggende søknad benytter seg av et to-nivås hierarki som består av en sentralstyring som det ene nivået og flere gruppestyringer i det andre nivået. I dette systemet inngår hver gruppestyringsenhet i en separat modul eller enhet. Systemet benytter en sentral styringsenhet som også er anbragt i en modul. Gjensidige forbindelser mellom gruppestyringsenhetene og den sentrale styringsenhet skjer over to fler-tråds kabler som strekker seg mellom en terminal-blokk i en modul og den tilstøtende modul, én for data og én for kodet tale. En kraftforsynings- og testkabel er også koblet til for å fullstendiggjøre systemet. Således må, for å utvide systemet innen dets opprinnelig påtenkte kapasitet, én eller flere tilføyde gruppemoduler monteres til strukturen og innbyrdes forbindelseskabler må tilføyes for hver modul til dens tilstøtende modul.

For å muliggjøre at en databuss skal kunne opprette en gjensidig forbindelse mellom en modul og dens tilstøtende modul, må hver modul være fullstendig selvdrevet hva intern datastyring angår. Denne selvstendighet oppnås ved å ha interne busser som strekker seg fra prosessoren i en modul til hukommelsen og andre intermodu1 ære komponenter. En slik intern buss kalles for kjernebussen, idet den oppretter gjensidig forbindelse med modul prosessoren og dens programhukommelse, så vel som med sine egne ressurskomponenter. Kjernebussen holdes på en kort fysisk lengde for å minisere muligheten for støy og tilfeldige kortslutninger på bussen. Slike busser foreligger både internt i systemstyringmodulen og i hver gruppemodul.

En ytterligere forbedring av driften til systemer med slike interne og eksterne busser oppnås ved en avspørrende RAM (polling) løsning som vist i kanadisk patentsøknad nr. 332 385. I denne søknaden blir data som utsendes fra systemet til en gruppemodul midlertidig lagret inntil gruppeprosessoren er forberedt på å betjene disse data. Videre ble, ved utsendelse av data fra gruppen til systemet, data midlertidig lagret i gruppen inntil systemet var klart til å betjene mottakelsen av disse. Ved denne metoden, som lar den midler-tidige hukommelse inneholde data som skal overføres til eller fra systembussen, kan systembussen styres inntil den foreliggende intermodulære forbindelse blir mulig.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et fullstendig modulært telekommunikasjonssystem hvor alle systemets styringsdata utsendes på en fler-leder buss, som benyttes til å oppnå overføring av styringsdata. Alle tale- og tonefrekvente data sendes på en annen fler-leder buss fra en modul til en tilstøtende modul og/eller sørger for oppkobling av modulene i systemet,

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et telekommunikasjonssystem hvor det fore-finnes flere enheter som hver er utstyrt med sin egen mikroprosessor, og hvor en innbyrdes forbindelse mellom hver prosessor og dens hukommelse utføres over en buss som er individuell for denne prosessoren og foreligger internt i modulen til prosessoren, hvorved det oppnås at hver prosessor kan kommunisere med resten av systemet over en felles buss. På denne måten kan alle problemer som oppstår i en enhet bli lokalisert uten å påvirke driften av hele systemet.

Ved å utforme telekommunikasjonssystemet i overens-stemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav, oppnås alle de fordeler som er nevnt ovenfor, samtidig som den spesielle måten å splitte opp databussene på, gir en enkel og praktisk form på den modulære oppbygningen av systemet.

Andre formål, trekk og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den nedenstående detaljerte beskrivelse sett i samband med tegningene, hvor

fig. 1 er et frontriss av et modulært kabinett som rommer systemet, kabinettet er vist med sitt deksel fjernet,

fig. 2 er et blokkskjema som viser hvordan figurene 2A og 2B skal anbringes for å utgjøre et blokkskjema for oppfinnelsen,

fig. 3 viser et skjematisk blokkdiagram for en typisk systemkontrol1 ør som vist i fig. 2,

fig. 4 er et skjematisk blokkdiagram for en gruppestyri ngskrets i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 er et skjematisk blokkdiagram av PCM talekretsen, og fig. 6 viser et skjematisk blokkdiagram av en ty-pisk

lukeveksler mellom apparat og gruppe.

I fig. 1 er den fysiske oppbygning av et system i henhold til foreliggende oppfinnelse vist. Systemet omfatter tre modulære, vertikalt stablede enheter som utgjør to grupper, hver med en kapasitet på 24 porter. Kabinettet 12 i figuren har som sin nederste enhet 14 systemstyringsenheten som omfatter flere trykte kretskort innsatt i kortburet til enheten på en konvensjonell måte. Kretsene som utgjør de trykte kretskort, vil bli vist senere i forbindelse med fig. 4. Det er tildannet forbindelser fra kantkontakter (ikke vist) e.l. innenfor kortburet for multikon-takter 22, som er anbragt vertikalt langs siden av enheten. Et par langstrakte multikontaktblokker 22 gir 24 styringsforbind-elser, 16 adresser og 8 data, mens et sett mindre blokker 24 (som ligger inntil blokkene 22) gir tale- eller PCM-forbindelsene til 13 ulike klemmer. PCM-klemmene omfatter 8 data, 3 klokker og 2 signaleringsforbindelser. Over den nederste systemstyringsenheten 14 befinner det seg en gruppeenhet 30. Denne enheten består av flere parallelle trykte kretskort som er innsatt i kortburet for å frembringe gruppefunksjoner som vist i fig. 3. Forbindelsene fra de trykte kretskort er koblet mellom parvise kontaktblokker 32 for styringsfunksjonene. De to blokkene har en direkte for-bindelsesledning mellom like klemmer slik at det kan dannes forbindelse fra enheten til systemet og også til den neste til-støtende gruppeenhet. Et annet par klemmeblokker 34 er forsynt med kontakttråder som kan tilveiebringe overføring av PCM tale-data mellom tilstøtende enheter.

En tredje enhet 40 er anbragt oppe på gruppeenheten 30. Denne gruppeenheten 40 er i virkeligheten identisk med gruppeenheten 30 og har kontaktklemmeblokker for å forbinde denne enheten til systemet og til den tilstøtende enhet dersom en ekstra gruppeenhet (ikke vist) er nødvendig og føyet til på toppen av den her viste foreliggende kabinettstruktur. For å oppnå innbyrdes forbindelser mellom enhetene benyttes to båndkabler. En første kabel 50 virker som systembuss som forbinder systemenheten 14 med den tilstøtende gruppeenhet 30. Fortsettelsen av systembussen gjennom kabelen 52 kobler gruppenheten 30 til gruppeenheten 4 0.

Den andre båndkabelen 54 tilveiebringer PCM talebussen fra systemenheten 14 til gruppeenheten 30. Fortsettelsen av denne bussen utgjøres av kabelen 56 mellom de to gruppeenhetene.

Ved montasje av ekstra gruppeenheter på den viste struktur og ved å strekke to båndkabler til den tilstøtende gruppe, kan et system opp til 144 porter dannes ved den viste konfigurasjon, idet noen av portene da vil være dirigert til stasjoner i systemet og andre til forbindelseslinjer til en sentral e.l.

Dessuten er en testbuss 45 koblet i slynget kjede fra systemenheten til gruppeenhetene, og en kraftforsyningskabel er koblet til enhetene. All innbyrdes forbindelse mellom enhetene (annen enn kraftforsyning og test) utføres over den kjedekoblede for-

bindelsen, systemstyringsbussen og PCM linjen.

Den systemstyrende arkitektur er basert på et multimikro-prosessorkonsept, oppbygget i et to-nivås hierarki, som fremgår best på fig. 2. En sentral systemstyringskrets, som omfatter en prosessor, styrer driften av prosessorene i annet nivå i de respektive gruppestyringsenheter som hver for seg i tur styrer en del av det totale maskinvaresystem.

Den sentrale systemprosessor med systemstyringsenheten kommuniserer med prosessorene på det andre nivået over en høy-hastighets parallell databuss som kalles systembussen (kablene 50, 52 i fig. 1).

Hver prosessor (både ved system- og gruppenivå) har til dis-posisjon sin egen hukommelse og sine egne inngangs/utgangskretser.

Kretsene til systemstyringsprosessoren omfatter systemhu-kommelse og systemadministrering, begge med sine inn/ut-kanaler, slik som styringspanelet og systemkonsollen. Kommunikasjon mellom systemkontrollen og dens egne kretser skjer over en tildelt buss som kalles kjernebussen og som inngår i prosessor-modulen. Hver gruppeprosessor eller prosessor på annet nivå må dele en del av sine ressurser med systemstyringsenheten. Disse delte ressurser er de som systemstyringsenheten benytter for å styre driften av prosessorene på annet nivå.

Prosessoren for systemstyringsenheten har ansvaret for hele systemets administrasjon, dvs. toneomkoblingsstyringen og vei-valget, tildeling av felles systemkretser slik som siffer-registere, tone-registere osv., databaseadministrasjonen, nummerbe-handlingen, krav om spesialtjenester, administrativ prosessbe-handling, systemdiagnoser, igangsetting og feilretting.

Prosessorene til gruppene eller prosessorene på annet nivå blir tildelt arbeidsoppgaver som er mer maskinvare-rettet, slik som direkte styring av stasjonen eller sambandskretsene, sifferinnsamling, styring av konferansesamband, styring av parallell-apparater, osv. Hver gruppestyringsenhet kommuniserer med kretsene som den styrer over en intern buss som kalles gruppebussen. Stasjons- eller sambandskretsene kommuniserer etter tur med stasjonen eller sambandet over sine respektive fire-tråds kabler som omtalt i det foran nevnte US pat. nr. 3 935 396.

Enhver gruppe som består av opp til 24 apparater og/eller sambandskretser, blir drevet av sin egen prosessor på annet nivå

i en gruppestyringsenhet.

Gruppestyringsenhetene for grupper som omfatter apparater, kommuniserer med knappsatsapparater i de respektive stasjoner ved å overføre lampe- og toneanropsstatus, og ved å motta knappsats-og gaffelbryterstatusdata til og fra hvert apparat i tur og orden. Gruppestyringsenhetene vurderer de mottatte data, identi-fiserer en tjenesteanmodning og informerer systemstyringsenheten bare dersom anmodningen er ekte. Den overvåker også gaffelbryter-data for gaffelbryterglimt, gruppegjenoppkalling osv., og styrer ringereléer og testreléer.

Når en gruppestyringsenhet opererer som en styringsenhet for en sambandsgruppe, overvåker den og styrer en gruppe på opp til 24 samband av forskjellige typer, f.eks. sløyfekoblingsstart, jordkoblingsstart osv.

De andre prosessorene på annet nivå utfører lignende tildelt maskinvareorienterte jobber. På kommando fra systemprosessoren virker gruppeprosessoren som et nummerpulsregister med samtidig overvåkning av opp til fire kanaler for sifferinnsamling. En konferanseprosessor vil sørge for oppsetting av en konferanse så snart konferansekonfigurasjon fremkommer fra systemstyringsenheten .

Funksjoner som gjennomføres av gruppestyringsenheten er slike som fordrer håndtering av relativt store datamengder, noe som ofte skjer for systemstyringsenhetens vedkommende. Når det f.eks. oppdages en tilstand som angir valg av en linje som foreligger ved hvert eneste apparat i systemet, vil systemstyringsenheten måtte brukes for å oppdatere status til den tilsvarende lampe ved hvert apparat. Denne oppdatering omfatter en oppleting av oppdragstabeller i systemets database og oppdatering av hver lampe som stemmer overens med de lagrede data i tabellen. Når det totale antall apparater multipliseres med antall lamper ved hvert apparat, oppstår tydeligvis behovet for en hurtig kommunikasjonsvei. Den omtalte kommunikasjonsmetode gjennomføres ved å bruke "postboks"-hukommelsesmetoden som er omtalt i tidligere nevnte kanadiske patentsøknad.

Under bruk av "postboks"-teknikken vil prosessoren til hver gruppestyringsenhet dele sin datahukommelse med systemprosessoren. Styringskretsen for systemet er i stand til å ta over RAM-hukommelsen til en hvilken som helst gruppestyringsenhet, og be-handle den som sin egen, og er derfor i stand til å forandre store områder ved den største hastighet som den er i stand til å

arbeide under.

En annen funksjonstype som utføres av gruppestyringsenheten er en som trenger små mengder av dataoverføringer, f.eks. en registerfunksjon i prosessoren. Når systemstyringsenheten benyttes for sifferinnsamling, sender den til de prosessorgrupper som er berørt, PCM signaleringens tidslukenummer og antall siffer som skal overvåkes. Disse to eller tre byte-utvekslinger av informasjoner er tilstrekkelig for gruppeprosessoren til at den skal kunne starte og fortsette sitt arbeid helt uavhengig i flere sekunder, og ved slutten av dette tidsrommet vil den informere

systemprosessoren om de innsamlede sifre, dersom sifferutvekslings-- perioden er utløpt eller dersom det anropende apparat har av-sluttet anropet.

For disse typer av funksjoner er en byte-utvekslingprotokoll

optimal, på grunn av dens reduserte behov for maskinvare.

Taleutvekslingen i systemet skjer fortrinnsvis over en fullstendig ikke-blokkerende 192 én-veis tidsluke TDM-svitsj som er tilpasset for 8-bits kompandert PCM eller en lignende egnet kode.

I fig. 3 er det vist hvordan komponentene til systemstyringsenheten har adgang til kjernebussen og til systembussen. Det er også vist en sentral prosessenhet for systemet (CPU) med dens av-brytelsesstyring og klokkeinnganger. Adressene for datamating fra CPU overføres til kjerneadressedekoderen for å bestemme hvorvidt adressen tilhører kjernebussen eller systembussen, i avhengighet av tilstedeværelse eller fravær av en egnet forstavelse.

Kjernebussen er fysisk en buss med kort lengde, og kan være av størrelsesorden 12 tommer i lengde, og er lokalisert helt inne i systemets styringsenhet. Kjernebussen tar hånd om kommunika-sjonen mellom CPU over kjernebussbufferlagrene til systemhukommel-sen, systemkonsollets grensesnitt, styringspanelets grensesnitt og operatørgrensesnittene. Dii.sse busser utgjør 16 parallelle ledere som strekker seg fra CPU bufferne. Systemets CPU har også adgang til systembussen for utveksling av informasjoner med gruppene. Systembussen utgjøres av en fler-leder båndkabel (50, 52 i fig. 1), og den strekker seg fra systemets styringsenhet på en kjedekoblet måte til gruppestyringsenhetene, og et eksempel på en slik gruppestyringsenhet er vist i fig. 4.

Formålet med gruppestyringsenheten som vist i fig. 4 er å avlaste systemstyringsenheten for gjennomføring av sann-tid funksjoner som er tilforordenet stasjon- eller sambandsportenes grensesnitt. En gruppestyringsenhet som vist i fig. 4 er montert på et enkelt trykt kretskort som er konstruert til å utføre alle styringsfunksjoner som er tilforordnet 24 porters grensesnitt, og opererer med kommunikasjon med de gjenværende deler av systemet over systembussen. En kort beskrivelse av blokkene i fig. 4 følger: Gruppestyringsenheten inneholder som sin tilhørende CPU, en tilforordnet 8085A énkrystalls 8-bits N-kanals mikroprosessor. Den programvare som kreves for å utføre gruppestyringsfunksjonene inneholdes i programhukommelsen til styringsenheten. Det til-forordnede hukommelsessted for programmet kan være av størrelsen 4K bytes.

"Postboks"-RAM-hukommelsen er en statisk hukommelse som medvirker til å opprettholde status for portenes grensesnitt. Denne RAM deles også med systemstyringsenheten. Det tilfor-ordnede hukommelsesområde har størrelsen 4K bytes. RAM-velgeren bestemmer hvorvidt den indre gruppebuss eller systembussen vil ha adgang til postboks-RAM. Adgangen er basert på prinsippet den som først kommer, får først betjening. Dersom en anmodning om adgang til RAM fremkommer, enten fra prosessoren til gruppen eller til systemene mens en tidligere anmodning ikke er blitt effektuert, vil RAM-velgeren generere et venteflagg til den spørrende CPU.

En multiplekser MUX sørger for utvelgelse av data, adresser og lese/skrivesignalet til gruppebussen eller systembussen for "postboks"-RAM.

Adressedekoderblokken inneholder adressedekodningslogikken for valg av en av de tilgjengelige gruppestyringsenheter. Syn-kroniseringsblokken for bussen omfatter logiske kretser som kreves for å generere en ventesyklus til systemets CPU.

Blokken som er gitt betegnelsen PCM MTSI er tidslukeomkaster som inneholder den digitale informasjon angående TX/RX PCM-tids-lukene til kodekene på linjegrensesnittene under styring av CPU.

O/P-styringskretsen benyttes av system CPU til å tilbake-stille gruppestyringsenheten og til å isolere datakretsene fra systembussen. Denne sperrefunksjonen er viktig under systemets igangsetning, diagnoser og vedlikeholdsrutiner.

Bussisolatorgruppen inneholder logiske kretser som er nød-vendige for å isolere de 9-bits to-veis rettede PCM-data fra systembussen. Den styres av O/P-styringskretsen og den lokale logikken for svikt i krafttilførselen for å utføre sin isolerende funksjon.

Opp/ned-reguleringen av krafttilførselen og kretser for manuell overtagelse virker til å frakoble bussisolatorene under en kraftsvikt i gruppestyringsenheten eller når den manuelle overtagelsesvelger påvirkes under vedlikeholdsrutiner.

PCM-bussisolatoren inneholder de logiske kretser som er nød-vendig for å isolere den to-veis rettede PCM-databuss fra bussen. Denne kretsen styres av systemets krafttilførsel på +VCC, O/P-styringskretsen og den lokale kraftsviktlogikken.

Adresseregisteret for apparat eller samband er en oktal sperrekrets som kreves for å velge én av de 24 linjegrensesnitt. Apparat/sambandsstyringsenheten er et 8-bits parallell til serie skiftregister som er nødvendig for styring av apparat/sambands-funksjonene, dvs. linjekortidentitet eller en alarmtilstand. Registeret blir klokkestyrt ved en frekvens på 1,54 MHz.

Kodekstyringskretsen er et 8-bits parallell til serie skiftregister som er nødvendig for å styre kodekkretsene på linje-kortene slik at de sender og mottar PCM-data i den spesifiserte tidsluke.

Apparat/sambands-statuskretsen er et serie til parallell 8-bits skiftregister med tretilstands utgang. Det benyttes til å overvåke linjekortinformasjonen slik som gaffelbrytertilstand, jordingsdeteksjon eller ringedeteksjon.

MSB-registeret er et to-veis 8-bits parallell til serie og serie til parallell skiftregister for de mest signifikante bits i et data-ord. Gruppestyringsenheten CPU laster inn et 8-bits ord som angår status til de lysemitterende dioder på et knappsats-apparat over linjens grensesnittkort. Det samme registeret brukes til å motta informasjoner angående gaffelbryterens status og knappenes tilstand på knappsatsapparater.

LSB-registeret er et to-veis 8-bits parallell til serie og serie til parallell skiftregister for de minst signifikante bits. Gruppestyringsenheten CPU leser inn et 8-bits ord angående gruppe-adressen til knappsatsapparatet over linjens grensesnittkort.

Den samme kretsen benyttes til å motta kompiementærverdien til data som mottas av MSB-registeret.

Kodelogikken utfører en difasekoding av data som sendes til knappsatsapparatene over linjegrensesnittkortene.

Dekoderkretsen dekoder difasedata som mottas fra knappsats-

apparatene over linjegrensesnittkortene.

Tidsstyringsblokken tilveiebringer (1) tidsstyringsfunk-sjonene som er nødvendige for apparat/sambandsstyring, kodek-styring og apparat/samband-statusblokkene. Dette tidsstyrende elementet genererer også et venteflagg til CPU dersom det opptrer et avbrudd midt under en sending/mottaging av informasjon, og (2) de tidsfunksjoner som kreves for å sende/motta difasedata fra knappsatsapparatet.

Med kretsene som er vist i fig. 4 overvåker gruppestyrings-monitorene tilstanden til sine apparater og/eller sambandssignaler og overfører disse tilstander til systemets styringsenhet. Data som føres til systemets styringsenhet blir midlertidig lagret i gruppehukommelsen RAM for opphenting på anmodning fra systemet.

I motsatt retning blir data fra systembussen sendt til bestemmel-sesgruppens RAM for senere utlesning når gruppeprosessoren er klar til å håndtere dataene.

Fig. 5 viser et blokkdiagram for systemets talevelger, eller taleveinettverket. Talevelgeren er basert på en filosofi som benytter en kodek for hver linje og er en fullstendig digital PCM (pulskodemodulasjon) og med kompresjonen foretatt etter A- eller ^,u-loven, TDM (tidsdelt multipleks) to-trinns velger.

Et analogt talesignal kodes på apparatets grensesnitt og omformes derved til et 8-bits kompandert PCM-byte. Kodeken sender ut dette byte i serieform i løpet av én av 24 tidsluker i en tidsramme med en varighet på 125^u sek. (tilsvarer frekvens 8KHz).

De 24 utganger i hver stasjonsgruppemodul blir deretter samlet inn i et format som omfatter bit i serie og byte i serie av en Gruppe-MTSI-krets (Time-Slot-interchanger), som befinner seg på gruppestyringskortet. Et niende bit for signalisering blir også samlet inn.

Gruppe-MTSI er under styring av gruppestyringsprosessoren og kan instrueres under programstyring til å sende ut et hvilket som helst av de innsamlede 24 bytes på system-PCM-bussen under en av de 192 tidsluker i en 125 ,u sek. ramme.

MTSI-utgangen er i bit-parallell, byte-serie format.

I motsatt retning blir prosessen reversert ved å instruere Gruppe-MTSI til å ta imot et 9-bits ord i løpet av én av de 24 gruppetidsluker. I denne retning er MTSI-inngangen en bit parallell, byte serie format og utgangen er en bit serie, byte serie format.

Minimal tidsbelastning av den sentrale styringsenhet CPU oppnås ved å gjøre MTSI-driften avhengig av CPU. Så snart den er instruert, fortsetter den å utføre den ovennevnte arbeidsrutine gjentagende ganger ved en samplingshastighet på 8 KHz.

Tiden som kreves til å styre og opprettholde synkronisme blant alle MTSI-kretser i systemet, genereres sentralt av systemstyringsenheten.

Nedenfor menes med Tx en vilkårlig utsendt tidsluke, mens Rx er en vilkårlig mottatt tidsluke.

To typer MTSI-kretser kan benyttes. Den første typen til-later uavhengige angivelser av Tx og Rx tidsluker til en linje. Dette omtales som en to-trinns MTSI og krever to instruksjoner fra prosessoren for å sette opp en to-veis kommunikasjonsvei.

MTSI som vist i fig. 6 er av to-trinns-typen med en separat styringsenhet for Tx og Rx funksjonene. Tx styringsenheten fremkommer som en 256 x 5 bits RAM, mens Rx styringsenheten fremkommer som en 32 x 8 bits RAM til prosessoren. Prosessoren styrer driften av MTSI ved å skrive visse bit-mønstre inn i disse RAM-kretsene. Prosessoren er også i stand til å lese ut innholdene i disse RAM-kretser for å verifisere data som tidligere er skrevet. MTSI inneholder også en prosessor-grensesnitt-styringsenhet (PIC). PIC-kretsen sørger for å blande prosessorens skrive/lese-anmodninger imellom MTSI-driften. Dette grensesnittet er tilgjengelig for både MTSI og prosessoren. MTSI-styringsenhetene har den høyeste prioritet for MTSI RAM tilgjengelighet. Således tvinger PIC-kretsen prosessoren til å vente inntil MTSI-styringsenheten har komplettert sine prioriterte aksesser.

Tx styringsenheten fremkommer som en 256 x 5 bits RAM med 256 mulige adresser. Bare adressene fra 0 til 191 er av primær viktighet. Adressene 0 til 191 refererer seg til de 192 kanal-luker som er tilgjengelige på systemets parallelle PCM-vei. Innholdene til hver gyldig adresse (0 til 191) er et 5-bits binært tall som representerer en serie Tx kanalluke. Hvis f.eks. adressested 152 inneholder binærnummeret 7 i RAM, blir systemets Tx kanal 152 tilforordnet seriekanal Tx 7.

Systemets parallelle PCM-vei har normalt mange MTSI-kretser koblet til veien. Men bare én MTSI Tx styringsenhet kan tilfor-ordnes en bestemt parallell kanalluke. Alle andre MTSI Tx styringsenheter må ha en ubenyttet kode for det systemets parallelle kanal. Hvis mer enn én MTSI Tx styringsenhet tilegnes den samme kanal i parallellsystemet, vil det inntreffe en kolli-sjon i hovedbussen som resulterer i feilaktig drift.

Under igangsettelse av systemet må en hvilken som helst av de ubenyttede koder skrives inn i alle de 256 steder i MTSI Tx styringsenhet RAM. Under en slik oppbygningssekvens må også drivkretsene til Tx styringsenhetenes systembuss holdes i TRI tilstanden inntil full energitilførsel er oppnådd.

MTSI Rx styringsenheten fremkommer som en 32 x 8 bits RAM. Bare adressene 0 til 23 er av primær viktighet. De 24 RAM-adressene (0 til 23) representerer én av de 24 Rx seriekanal-numrene. Innholdet på 8 bit ved hvert adressested representerer én av de 192 (0 til 191) parallelle systemkanalene. Således vil adressen sammen med innholdet av samme adresse, fastlegge en tilforordnet Rx kanal. Hvis f.eks. adressen 16 er tilforordnet systemets parallelle kanal 65, osv., når man skriver inn i styringsenheten til Rx, vil komplimentet til det aktuelle data også bli skrevet. Når man leser fra Rx styringsenheten, kan dette tilføres den samme parallellsystemkanal i PCM-systemet.

For å oppsummere det ovennevnte, frembringer foreliggende apparat et system som består av moduler som er fysisk forbundet for å utgjøre systemet. Hver modul er,elektrisk koblet til sin tilstøtende modul over en første og en andre flerlederkabel som utgjør en systembus og en PCM-bus.

Claims (2)

1. Modul oppbygget, fordelt og tidsdelt telekommunikasjonssystem med flere terminaler og utformet for formidling av informasjonssignaler til utvalgte terminaler i systemet, og hvor utvalget av terminaler foretas i henhold til styringssignaler som også formidles i systemet, idet terminalene er fordelt i et mindre antall grupper og hvor systemet omfatter en systemstyringsenhet(14) for overvåkning av alle gruppene, mens hver gruppe omfatter en gruppestyringsenhet(30,40) for overvåkning av terminalene i hver gruppe, og hvor hver gruppe er forsynt med interne hukommelseskretser, karakter i s ert ved at hver gruppestyringsenhet(30,40) og system-styri ngsenhet( 14 ) , som er utført som en modul, er utstyrt med en særskilt mikroprosessor og har en separat, intern databuss som benevnes kjernebuss, slik at hver enhet blir en autonom, selvdrevet enhet, at hver gruppestyri ngsenhet( 30,40-) er utstyrt med et separat bufferlager hvor informasjons- og styr-

ingssignaler, på i og for seg kjent måte, lagres midlertidig ved mottak og utsendelse inntil mottagende krets spør etter signalene (polling), og at all kommunikasjon mellom gruppestyringsenhetene innbyrdes og mellom systemstyringsenheten og gruppestyringsenheten, foregår på en ekstern TDM systemdata-buss(52 hhv. 50), benevnt systembuss, hva styringssignaler angår, og på en ekstern TDM-PCM/databuss(56 hhv. 54),benevnt talebuss, hva informasjon angår.

2. Modul oppbygget, fordelt og tidsdelt telekommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernebussen i hver enhet benyttes for overføring av styringsdata mellom prosessoren og dens ti 1 forordnede hukommelse og bufferlager, at systembussen strekker seg fra en enhet til den tilstøtende enhet for utveksling av styringsdata mellom alle enheter, mens talebussen består av en f1erlederkabel som strekker seg fra en enhet til den tilstøtende enhet for overføring av tonefrekvente data mellom alle enheter, idet disse enheter omfatter en systemstyringsenhet og minst en gruppestyringsenhet, hvor hver gruppestyringsenhet rommer avslutningen på flere par med styringsdataledere for tidsdelt utveksling av styringsdata mellom systemstyringsenheten og gruppestyringsenhetene, idet hver gruppestyringsenhet også omfatter tone frek vente styringsorganer som innbyrdes kommuniserer med de andre enheter over talebussen.