NO154590B - Fordelt styringssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt området digitalt koblede kommunikasjonssystemer for flere abonnenter, og særlig et fordelt styringssystem som er iverksatt ved én mikroprosessor pr. linje eller pr. Erlang eller pr. sikkerhetsblokk, sentrert omkring en digital koblingsmatriks. En telefonsentral eller et sentralbord som er oppbygget ved hjelp av et slikt fordelt styrings-apparat samt en fremgangsmåte er beskrevet nedenfor.

I moderne telefonkoblingssystemer er det nødvendig at store mengder data som indikerer status for linjene og forbindelses-linjene som betjenes av dette koblingssystemet, blir lagret sammen med den påkrevede påvirkning av bryterne som svar på forskjellige linje- og forbindelseslinjestatustilstander. Repre-sentative data er f.eks. tjenesteklassen til abonnenten, typen av anrop, abonnentrestriksjoner, oversettelse fra katalognummer til utstyrsnummer, oversettelse fra utstyrsnummer til katalognummer, oversettelse av nummerkode til bryterbetjening, slik som område-

og sentralkodeoversettelser til alternative veier, osv. I et sentralisert styringssystem av tidligere kjent type, er disse data tilgjengelige i en felles hukommelse som av hensyn til påliteligheten er dublisert, og som er tilgjengelig fra felles styringsdatamaskiner for seriedrift hva de utvalgte data angår.

Ved belastningsdeling eller ved bruk av flere prosessorer

med felles styringssystem må, i henhold til tidligere kjent teknikk, mer enn en prosessor ha adgang til en felles hukommelse for å frembringe data på samme tid. Ulike interferensproblemer oppstår i et slikt system, noe som resulterer i et betydelig tap av oppkoblede forbindelser, hvilket tapøker medøkende antall computere.

Desentraliserte styringssystemer som omfatter fordelte styringsfunksjoner, er blitt utviklet i tidligere kjent teknikk.

Et tidligere kjent koblingssystem hvor styringskretser for et lagret program er fordelt gjennom hele systemet, er beskrevet i US pat. nr. 3974343. Et annet tidligere kjent koblingssystem er beskrevet i US pat. nr- 3860761, hvor et progressivt styrt koblingssystem som gjør bruk av registerstyring, kobler opp hele anropet på én gang istedenfor adskilt oppkobling av den anropende og den anropte halvdel av forbindelsen, som beskrevet ved foreliggende oppfinnelse.

Systemer av tidligere kjent art ble konstruert for å oppnå

en høy effektivitet av prosessfunksjonenen. Når flere prosessorer ble bragt inn i slike systemer, var det for å oppnå en større

i prosesskapasitet, men fortsatt med det formål at man ikke skulle ta i bruk større kapasitet enn det som var påkrevet. Dette bidro til uønsket gjensidig påvirkning mellom "soft ware" pakker, hvor modifikasjon eller tillegg av et trekk kunne virke inn på den løpende utførelse av andre trekk på en stort sett ikke forutsebar måte. Dette førte i sin tur til en praksis med utstrakt testing av "soft ware" pakker så snart et trekk eller en trafikkfølsom størrelse ble forandret (stundom kalt tilbakegangtesting eller regressiv testing). Jo større "soft ware" pakkene blir, jo mer testing må foretas, idet man konstant må foreta fornyet testing av tidligere trekk for å sikre at de fortsatt forblir gjennom-førbare .

Den viktigste årsaken til dette problemet i tidligere kjent utstyr ligger i oppbygningen av det felles styringssystem i slike anlegg, hvor en styringsprosessfunksjon i et lagret program tidsdeler seg selv mellom flere oppdrag som opptrer på forespørsel fra den vilkårlig o<p>pståtte anropende og anropte trafikk. En slik oppbygning av styringssystemet medfører også at "soft ware" feil og midlertidige "hard ware" feil fører til at computerpro-grammet hopper til uønskede og uforutsebare hukommelsesadresser,

og derved avbryter den korrekte drift av den totale "soft ware" pakken.

Det viktigste som oppnås ved et utstyr ifølge foreliggende oppfinnelse sett i relasjon til teknikkens stand er følgende: - Man slipper den regressive testingen, fordi systemoppbyggingen tillater at en prosessfunksjon tilforordnes hvert enkelt anrop

så lenge dette anropet varer.

- Man unngår at en<p>rogramvarepakke må avbrytes fordi et annet

anrop skal betjenes.

- Man oppnår at prosessfunksjonen kan anbringes fjernt fra sentralen.

- Videre oppnås en sentral kommunikasjonsvei som kan benyttes

både tale og for intern signalering (overhead traffic) mellom

de individuelle prosessfunksjoner.

- Dessuten oppnås at en tilføyelse av et trekk i en prosess-funks jon ikke kan virke uheldig inn på forbindelsene mellom to

eksisterende linjer.

- Hver prosessfunksjon kan testes omhyggelig én gang og vil deretter fortsette å arbeide med likeledes testede funksjoner

over et felles grensesnitt.

- Endelig vil det foreligge tilstrekkelig med maskinvare i kommu-nikasjonsgrensesnittet til å detektere feilaktige transmisjoner

mellom ulike prosesspakker.

- Og til slutt kan nevnes at mange funksjoner som før krevde tilleggslogikk eller audiokretser og elektromekaniske kretser, nå kan løses med bare programvare.

Når en overflod av prosessfunksjoner opererer uavhengig, men samvirker med hverandre på en stort sett asynkron måte i forhold til hverandre, representerer dette en fordeling av styringsfunk-sjonen fra et sentralt sted til hver individuell linje og/eller sambandslinjeavslutning. Kommunikasjonen mellom prosessfunk-sjonene skjer over et "hard ware" grensesnitt. Hver prosessfunksjon tar bare hensyn til de trekk ved den spesielle linje/sambandslinje som den er forutbestemt til å betjene.

Tilføyelse av et nytt trekk i en prosessfunksjon som er tilforordnet en spesiell linje, kan ikke med sikkerhet funksjon-ere korrekt (før det er blitt utstrakt testet) like overfor en annen eksisterende linje som ikke har med dette nye trekk, men det kan heller ikke forhindre at to slike eksisterende linjer samvirker méd hverandre.

Det kan også gjøres umulig for en prosessfunksjon å forandre driftsinstruksjonene for en hvilken som helst annen prosessfunksjon. Ved et system i henhold til foreliggende o<p>pfinnelse er alt som kan skje at en prosessfunksjon tilveiebringer data fra et "hard ware" grensesnitt som den fjerntliggende prosessfunksjon kan velge å betjene i overensstemmelse med sitt eget sett av lagrede instruksjoner. Et slikt "hard ware" kommunikasjonsgrense-snitt er f.eks. det kontinuerlig ekspanderbare koblingsnettverk som er beskrevet i norsk pat.søkn. nr. 780422.

Disse spesifikke fordeler oppnås, primært fordi oppbygningen av det nye systemet er slik at hvert anrop er tildelt en egen prosessor som behandler dette anrop uavhengig av andre anrop som samtidig betjenes.

Prinsippet i foreliggende oppfinnelse omfatter også bruken

av en prosessfunksjon tildelt hver klemme på sentralen.

Denne løsningen muliggjør også at det mellom prosessfunk-sjonene foreligger et rent maskinvaregrensesnitt.

I eksisterende tidsdelte multipleks-overføringer blir på velkjent måte analoge amplitudeinformasjoner overført i form av digitale verdier, slik som ved deltamodulasjon eller ved puls-kodemodulasjon, hvor amplitudeinformasjonen samples ved periodiske, på hverandre følgende tidspunkter og representeres av binære ord. Slike binære ord overføres som data bytes i periodiske, på hverandre følgende tidsintervaller, hvilke tidsintervaller eller rammer, når de er tilforordnet en kommunikasjonslinje, utgjør en tidskanal. Utveksling av tidsrammer mellom kanalene ved hjelp av tidsvelgere som gjør bruk av utveksling av tidsrammer, er velkjent teknikk og er beskrevet i detalj f.eks. i US pat.

nr. 3770895.

Analog/digital omformingslogikk, enten i et linjekrets-grensesnitt slik som beskrevet i norsk pat.søkn. nr. 780629, eller i et digitalt abonnentapparat, styres ved hjelp av mikroprosessorlogikk, idet den samme mikroprosessorlogikk også er tilpasset for styring av sentralens kobling til sentralens databaser. Hvert slikt abonnentapparat eller hver slik gruppe av abonnentapparater styres av en tilforordnet mikroprosessor som omfatter en programmerbar hukommelse med muligheter for oppdatering av hukommelsen via sine digitale kanaler til sentralen. Mens én enkelt mikroprosessor kan være tilforordnet betjening av hvert enkelt abonnentapparat, kan en gruppe abonnentapparater betjenes av hver mikroprosessor ved hjelp av lokal fordeling ved hjelp av multiplekskretser som gjør bruk av mikroprosessorlogikk, slik at en felles programhukommelse kan betjene og være tilgjengelig for f.eks. 30 - 60 abonnenter.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er de nevnte styringsfunksjoner fordelt mellom de individuelle linjer og forbindelseslinjer i en slik grad at de tids- og romfordelte koblingsfunksjonelementer i sentralen er i stand til å avgjøre hvorvidt den programmerte linje og styringskontrollfunksjoner er lokale, sentrale eller fordelt videre langs linjen. Den fordelte styringsteknikk i henhold til foreliggende oppfinnelse kan på mest mulig fordelaktig måte benyttes i forbindelse med et prak-tisk talt ikke-blokkerende koblingsnettverk med velgere som ikke bare håndterer tale- og datatrafikk, (tilbakevendende trafikk), men også benyttes til omkobling av intern signaltrafikk (overhead traffic) som nevnt ovenfor, med adgang til de ulike databaser, slik som oversettelsesinnganger, menneske/maskingrensesnittdata, taksering- og trafikkinsamlingsutstyr osv. Mens flere digitale elektroniske koblingssystemer kan benyttes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, er et særlig egnet koblingssystem vist i den tidligere nevnte patentsøknad nr. 780422. I overensstemmelse med et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse er de digitale velgere koblet sammen med koblingsstyringsinstruksjoner over samme vei som kobler talesignalene, idet taleveien er den eneste tilgjengelige vei over hvilken en fjern abonnent kan sende slike styringsdataer, og derved blir digitalisert tale og digitale styringssignaler multiplekset på en felles kommunikasjonsvei gjennom gruppevelgeren både for å etablere, opprettholde og nedkoble kommunikasjonsforbindelser mellom anropende og anropt abonnent.

I henhold til en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse er det beskrevet en teknikk med etablering av halve anropet,

f.eks. kan én linje omfatte en totråds mynttelefonlinje, mens en annen linje kan omfatte en forretningslinje til en PABX. Hver prosessfunksjon som er tilforordnet den enkelte linje, er pro-grammert til å kjenne sin egen tjenesteklasse og linjesignalerings-grensesnittet og vet også om det sentrale felles grensesnitt og hvordan kommunikasjon via gruppevelgeren til den andre halvdelen av anropet skal gjennomføres. Derfor kan en forbindelse oppsettes mellom de to linjene uten at man må ha kjennskap til hele det kompleks som angår hvordan alle mulige kombinasjoner av anrop skal behandles. I enkelte tidspunkt kan det være nødvendig å videresende signaler i forover eller bakover retning. Disse signaler må kobles til standardiserte grensesnitt slik at de kan bli gjort forståelig for de andre halvdeler av anropsenhetene.

Foreliggende oppfinnelse angår et system og en fremgangsmåte for styring av et fordelt mikroprosessorsystem styrt fra abonnent-apparatene og oppbygget i de individuelle abonnentlinjer og forbindelseslinjer som betjenes av en telefonsentral eller et sentralbord, slik at talekanalene kan benyttes for overføring av styringsdata. Et standardisert "hard ware" grensesnitt for en digital koblingsmatriks for den fordelte abonnentstyring er vist, og det funksjonerer dessuten slik at det adskiller anropende og anropte forbindelseshalvdeler for å forhindre gjensidig samvirke mellom disse. Flere abonnentlinjer som tilsvarer samme sikkerhets-blokknivå, deler en felles hukommelse og er koblet via avsluttende multiplekslinjer til koblingsmatriksen for to-veis overføring av data mellom disse, mens to-veis overføring av data fra den individuelle abonnentlinjes styringsmikroprossesors egen hukommelse kan foregå samtidig og over de samme avsluttende multiplekslinjer for gjennomføring av fordelt styring over talekanalene. Den digitale koblingsmatriks foretar i tillegg til dette mottaging, omkobling og overføring av anropende og anropte anropshalvdeler, under bruk av forenklet "soft ware", mellom abonnenter som er gjensidig forbundet over det beskrevne nettverk.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe- et fordelt styringssystem for et koblingsanlegg omfattende en ekspanderbar sentral eller sentralbord hvor abonnentlinjer og forbindelseslinjer kommuniserer over et standardisert "hard ware" grensesnitt gjennom en gruppe velgere,

- et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et fordelt styringssystem for hver abonnentlinje eller grupper av abonnentlinjer oppbygget av like moduler, slik at hver fordelt styringskrets gir styring av et antall abonnentlinjer som er mindre enn de som er tilknyttet hverandre på samme sikkerhets-blokknivå, - et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et digitalt omkoblingssystem og styring av dette uten dublisering av koblings- og styringskretsene i tidligere kjente styringssystemer, mens man likevel foretar sikkerhetsforanstalt-ninger som opprettholder driften i linjer som ikke berøres av en forekommende feil, - et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en modul som er bygget opp på "solid state" eller LSI

basis og som er pålitelig og robust samtidig som den muliggjør fordelt styring i et flerabonnents koblingssystem uten de begrens-ninger som foreligger i tidligere kjente lagringsprogrammer med

felles styringssystemer,

- et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et styringssystem som baserer seg på at en separat mikroprosessor-styring skal betjene hvert anro<p>i et flerabonnentsystem, - et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fordelt styring for et flerabonnentsystem, hvor tilføy-else av senere abonnentlinjer eller ytterligere trekk og arbeids-måter til systemet lett kan oppnås uten uheldig innflytelse på det allerede foreliggende system, og hvor "soft ware" er fordelt bare i de linjer som har samme tjenesteklasse, hvorved det oppnås både en forenklet "hard ware" og "soft ware", - et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et fordelt styringssystem for anropende og anropte forbindelseshalvdeler under styring av abonnentene og adskilt av koblingsmatriksen, hvorved uønsket samvirke mellom de to forbindelseshalvdeler elimineres, - et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et fordelt styringssystem for et flerabonnents koblingsanlegg, hvor feil som oppstår ikke virker inn på unødig store deler av nettverket og hvor alle kommunikasjoner mellom abonnent-linjenes styringsenheter og systemdatabaser skjer gjennom en felles gruppevelger og hvor det ikke foreligger noen distink-sjoner i gruppevelgeren mellom f.eks. linje-til-linje anrop og anrop til en oversetter, hvorved det oppnås en eliminering av kostbare flertråds styringslinjer.

De vesentligste særtrekk ved oppfinnelsen er definert i de etterfølgende patentkrav.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av en foretrukken utførelse og til de ledsagende figurer, hvor: - fig. 1 viser et forenklet blokkdiagram for et fordelt styringssystem for et koblingsanlegg i overensstemmelse med oppfinnelsen, - fig. 2 viser en kurveskare som illustrerer økonomien for foreliggende oppfinnelse sammenlignet med tidligere kjente systemer, - fig. 3 viser forbindelsen mellom den delte hukommelse i henhold til foreliggende oppfinnelse og andre systemelementer,

- fig.' 4 viser en oppbygning av et system med delt hukommelse,

- fig. 5 viser en anropsstyringsenhet og en linjeavslutningsenhet

i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, og

- fig. 6 viser oppbygningen av et oversettelsessystem i henhold til foreliggende oppfinnelse.

I fig. 1 angis det fordelte styringssystemet for koblings-anlegget generelt med henvisningen 100. En gruppevelgermatriks 102 av den type som er beskrevet mer detaljert under henvisning til norsk pat.søkn. nr. 780422, funksjonerer som senteret for hele koblingssystemet. Typisk er en slik velger ikke blokkerende. Gruppevelgermatriksen 102, som alternativt er utformet som en konsentrator eller en dekonsentrator eller en hvilken som helst annen type av PCM velger, sørger for romkobling og tidsrammeut-veksling for å bytte ut en vilkårlig tidsramme i en hvilken som helst innkommende multiplekslinje med en hvilken som helst annen vilkårlig tidsramme på en hvilken som helst utgående multiplekslinje. Velgeren 102 omfatter intern styring av veivalget for å regulere trafikken på en stort sett ikke-blokkerende måte over talevéien for å utføre den fordelte styring på abonnentlinjene. Diagnostiserende programmer som er i stand til å lokalisere feil ned til nivået på én erstatningsenhet, dvs. f.eks. et trykt kretskort eller en modul, blir desentralisert og omfattes av mikroprosessorstyringen av abonnentlinjene, med én mikroprosessor for hver sikkerhetsblokk, hvilken sikkerhetsblokk f.eks. kan omfatte fra én til seksti linjer. Dette desentraliserte diagno-stiseringsprogrammet tjener til å hindre samvirke mellom en feil lokalisering på én linje og trafikk på andre linjer. På grunn av denne teknikk med koblingsdiagnostikk fra sentral styring til individuell mikroprosessor, behøver ikke prosessorens kapasitet nødvendigvis bli maksimalt utnyttet, og fordelt "soft ware" kan struktureres slik at den sørger for en hvilken som helst grad av vedlikehold og testing. Flertrinns gruppevelger 102 er vist på en forenklet måte for å angi et første trinn som omfatter under-gruppene 1, 2 og 3 til N ved 104, 106, 108 og henholdsvis 110. Den tidligere nevnte interne styring av veivalget for hvert ovenfor nevnt første trinns undergruppe av velgere, er vist ved 112, 114, 116 og henholdsvis 118. Ved det Mte trinn til matriks 102 er koblingsundergruppene 1 til N vist ved 120 og 122 med sine respektive veivalgsstyringer ved 124 og 126.

Det er laget et grensesnitt for koblingsmatriksen 102 ved et felles "hard ware" grensesnitt som er tilveiebragt ved hjelp av en multiplekset gruppe 148 til abonnentlinjekretsene 128, til hvilke de individuelle abonnentlinjer er koblet og blir omkoblet ved sentralen eller sentralbordet. Hver multiplekset undergruppe 148 er tilkoblet trafikken fra de individuelle abonnentlinjer etter analog/digitalomformingen ved den mikroprosessorstyrte linjekrets 128, hvilke linjekretser 128 også tilveiebringer digital/analog omforming for returtrafikk tilbake mot de totråds analoge linjer og forbindelseslinjer 132 og 134 som betjenes av disse. Linjekrets 128 omfatter en mikroprosessor slik som en 8080 mikroprosessor eller en annen egnet mikroprosessor, og betjener abonnentlinjen. Elementene i abonnentlinjekrets 128 er beskrevet mer detaljert i norsk pat.søkn. nr. 780629. Individuelle digitale abonnentlinjer 130, abonnentlinjer basert på bærebølge-system 136 og digitale tilkoblingslinjegrupper 138, er koblet til sentralens digitale tilkoblingsklemmer 140, som sørger for anropsstyring og tilpasning, og som er direkte koblet som krevet av gruppevelgeren 102. Ytterligere databaser og oversettere vist ved 142 og andre digitale datalagre slik som takseringsinforma-sjonslagre 144 og tjenestekretsene 146, er koblet til gruppevelgeren. Oversetterne angitt ved 142 fortolker sifrene som er slått inn ved hjelp av fingerskive eller tastatur hos abonnentene som vanlige oversettere, men benyttes her også som en hjelp til å gjennomføre den fordelte styringsfunksjon ved å samvirke med den eneste datakommunikasjonsvei mellom linjekretsene 128 og gruppevelger 102 som tilveiebringes av taleveien, av hvilke én er vist ved 204. Oppbygningen av oversetteren vil bli beskrevet mer detaljert under henvisning til fig. 6. Således vil det samme koblingsnettverk sørge for såvel datakommunikasjonsvei og talevei mellom abonnentlinjene. Da de individuelle linjekretser 128 styrer etableringen av veien til koblingsnettverket, blir de tidligere påkrevede sentrale prosessorfunksjoner på en effektiv måte eliminert.

Kurvene som er vist i fig. 2 illustrerer kostnadene pr. abonnentlinje som fås ved tidligere kjente systemer sammenlignet med et system i henhold til foreliggende oppfinnelse. Foreliggende system er i stand til å betjene et stadig økende abonnentlinjer ved modulær ekspansjon, og kan f.eks. benyttes fra 1.000 linjer til 100.000 linjer med betydelige innsparinger i forhold til nevnte systemer. Dette skyldes de besparelser som oppnås på grunn av store produksjonsserier for fremstilling av linjekretser som styres av flere mikroprosessorer med fordelt styring, som kommer til erstatning for de store og kostbare kablingene eller de programstyrte logiske sentralmultipler sammen med den nød-vendige utstyrsduplisering av disse, som har vært nødvendige i tidligere kjente systemer for å forhindre katastrofale feil.

Kurven a representerer de velkjente elektromekaniske trinnvelgere fra tidligere typer anlegg som tillot direkte styring fra hver abonnent over taleveien ved hjelp av en linjefinner som direkte styres av abonnentens nummervalg. Systemet er ekspanderbart med tilsvarende vekst av sentralen med en svakt økende kostnad pr. linje p.g.a. systemets manglende fleksibilitet og manglende effektivitet så snart det vokser over en bestemt stør-relse. Kurven b representerer register/oversetterstyringen for trinnvelgere av tidligere kjent type, hvor registersendere og en oversetter benyttes til å tilføye nummer-plan og for å gi fleksibilitet i systemet som helhet. Dubliseringen av de felles deler til registersenderne og oversettelsesfunksjonen kreves, noe som øker kostnadene pr. linje ved lavt antall linjer.

Kurven c viser situasjonen for tidligere kjente anlegg med kablet logikk med felles styringssystem, slik som systemer med nr. 5 koordinatvelgere. Slike systemer lider ikke bare av de

ovennevnte problemer ved utstyrsduplisering, men er ekspanderbare over et relativt lite område, dvs. som 8:1 i forhold til 1.000:1 eller endog mer ved foreliggende oppfinnelse. Dessuten muliggjør ikke den kablede logikk med felles styringssystem direkte abonnentstyring av velgerne over taleveien.

Kurven c er også illustrerende for kostnadene pr. linje eller henholdsvis pr. antall linjekarakteristikker med lagret programstyring og med anvendelse av elektroniske velgersystemer. Som det kan sees, vil det ved et maksimalt antall linjer foreligge en skarp avkutning av kurven, idet systemets ekspansjons-muligheter er begrenset av kap asiteten til prosessorene.

Kurven d angir kostnadene pr. linje eller henholdsvis pr. antall linjer, og er karakteristisk for foreliggende oppfinnelse. Da ett styringselement, slik som en mikroprosessor pr. linje eller pr. gruppe av linjer benyttes, og da det foreliggende systemet som beskrevet nedenfor omfatter modulbygde og uniformt fremstillbare standardiserte "hard ware" grensesnitt som knyttes til en gruppevelger istedenfor kommunikasjon over "soft ware" kanaler som i tidligere kjent teknikk, så vil systemet være lett ekspanderbart med nesten konstant kostnad pr. linje i området f.eks. fra 1.000 abonnenter til 100.000 abonnenter. Ettersom dette koblingssystemet ekspanderes, vil kapasiteten, dvs. antall anrop som kan betjenes, automatisk øke. Dette, pluss en lignende modulformet ekspansjon av gruppematriksen, fjerner den øvre grense for ekspansjon som normalt finnes ved felles styring og felles sentral med lagringsprogram, uten at dette medfører tap i fleksibilitet og mulige trekk som kan benyttes for systemet. Den modulformede oppbygning tillater også tillegg av nye trekk og tjenester på én eller flere moduler uten at dette nødvendigvis fører til en utstrakt ny testing av eksisterende trekk og tjenester, noe som det nå er nødvendig å foreta i styringssystemer med felles program, og som derved er en begrensende faktor for slike systemer.

Anropsstyringen, den delte hukommelsen og den fordelte styringen vil nå bli beskrevet under henvisning til figurene 3, 4 og 5. Anropsstyringen er tilveiebragt på basis av en anropstermi-nal 128, som inneholder én anropsstyringsenhet 302 for hver terminal, og som sørger for databehandling ved forskjellige tidspunkt for styring av både den anropende og den anropte halvdel av en forbindelse. Anropsstyringsenheten CCU omfatter en mikroprosessor 402 med en lokal hukommelse 516, et grensesnitt 512 til en delt programhukommelse, et grensesnitt 518 til en kraftforsyningsenhet, et par grensesnittlinjer 212, 214 til koblingsnettverket 102 som deles med andre mikroprosessorer og som har en adressekapasitet på omkring 256 K-bytes, og muligheter for digital filtrering. Generelt sett frembringer kretsen CCU 302, som er beskrevet under henvisning til fig. 5, likestrøms- og lavfrekvent styring opptil 300 Hz for tilveiebringelse av batteri-mating og ringestrømfunksjonene, talefrekvensbetjeningen ved 300-3800 Hz og anropsbetjening. Den talefrekvente behandlingen blir utført ved talefrekvensprosessor 500 under styring av mikroprosessoren 402. Hver totråds abonnentlinje 132 er koblet til et høyspent grensesnitt og analog/digital omformer 502 og digital/ analog omformer 504. Den digitale utgangen fra A/D omformeren 502 blir digitalt filtrert av prosessoren 500 og omformet til en bit-strøm slik som en 14 bits lineær PCM seriekode som supple-menteres av tilleggsbits for å styre gruppevelgeren 102 og for å etablere kommunikasjon mellom forskjellige CCU kretser og oversettere. Den digitale filtrering sørger for to- til firetråds omforming og kompenserer for tapskarakteristikker til den spesielle abonnentlinje eller forbindelseslinje 132. Mikroprosessoren 402 er programmerbar for å muliggjøre utligning og taps- og forsterkningsstyring som tilsvarer dempningstilpasningen (padding). Videre blir 300-3800 Hz utgangene fra A/D omformer 502 digitalt filtrert for å sørge for tonedetektering. Prosessoren 500 genererer også digitale signaler og kobler disse til D/A 504 for å generere audiosignaler i frekvensområdet 300-3800 Hz for signalering av opptatt-toner, ringetoner osv., tilbake til abonnentlinjen 132.

Nummerpulser og tilsvarende tonesignaler mottas og behandles av mikroprosessoren 402 for å fastlegge når adgang til felles databaser og oversettere kreves for ytterligere data. Et sett instruksjoner, som omfatter linje/forbindelseslinjetjenestevalg til den individuelle linjen, er tilgjengelig fra den delte hukommelsen 200 over hukommelsesporten 512 og data/adresselinjene 306. Slik adgang er begrenset til en bestemt sikkerhetsblokk eller linje og benytter således ikke koblingsmatriks 102 for å få disse data. Dette representerer således en fordeling av "soft ware" styringsinstruksjonene til de individuelle linjer/forbindelseslinjer slik at ulike linjer/forbindelseslinjeblokker fritt kan inneholde forskjellige kombinasjoner av "soft ware" instruksjoner, som representerer forskjellige linje/forbindelseslinje-tjenesteklasser og bits som angir ulike trekk. Således er det ikke nødvendig å lagre det fullstendige bilde av alle "soft ware" instruksjoner på en fordelt basis, og derved spares megen lager-plass.Likeledes forhindres ulike kombinasjoner av "soft ware" instruksjoner i å samvirke med hverandre over standard grensesnittlinjer 212 og 214 på grunn av gruppevelgeren 102. Dette fører til en enkelhet når det gjelder modifikasjon av trekk, og tilførelser og strykninger. Det foreligger også en speseill mikroprosessor, som bare har adgang til enten den anropende eller den anropte halvdel av "soft ware", avhengig av retningen til anropet som blir satt opp. Tidspulslinjen 506 for denne kanalen, data- og adresselinjen 106 og forespørsel/tildelte linjer 308 kobles til hukommelsesporten 512 sammen med en hovedtidspuls-generator på linjen 514 og tilveiebringer den ovenfor nevnte intermodulære kommunikasjon. Grensesnittportene til koblingsnettverket 102 omfatter utgangsvelgerne 520 og 522 og inngangs-velgerne 524 og 526.

Den fordelte styringen som blir tilveiebragt på denne måten og hvorved anropsstyringsbedømmelsen fordeles slik at den gjør det mulig for hvert anrop å bruke hver sin egen prosessor under hele anropet, eliminerer de tidligere omtalte krav for kompliserte delingsalgoritmer for deling av en enkelt prosessor mellom flere anrop. Fordelt styring kan oppnås ved hjelp av en mikroprosessor pr. Erlang, pr. klemme, eller pr. sikkerhetsblokk. I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en mikroprosessor pr. klemme, dvs. pr. linje/forbindelseslinje, og som kan føre til f.eks. én mikroprosessor pr. abonnentlinje. I alle tilfeller tildeles en mikroprosessor en linje minst i løpet av den tiden som et anrop foreligger på den aktuelle linje.

Under henvisning til fig. 3 skal nå et delt programarrange-ment med 60 klemmer illustreres, og dette kan da betraktes som én sikkerhetsblokk. Hver terminalkrets 128 som via et grensesnitt er tilkoblet abonnentlinjene og gruppevelgerne som beskrevet ovenfor, omfatter totråds til firetråds omforming, digitalisering av innkommende analoge signaler, digital filtrering og annen digital tonefrekvensbehandling og anropsstyring. Mikroprosessoren i dette arrangementet omfatter lokal hukommelse, som utfører anropsstyring, oversettelse, generering av styringssignaler for veivalg og forskjellige diagnostiske funksjoner, og blir koblet til en delt hukommelse 200 over en hukommelseskiemme i kretsen 128. I fig. 3 deler 60 terminalkretser 128 hukommelsen 200. Hver linje, slik som linje 212 fra terminalkrets 128, er multiplekset over i en 32 kanals gruppe 204, dvs. felles kommunikasjonsvei, som fører 14 bits lineære PCM seriesignaler ved en 8 kHz samplingsfrekvens, av hvilke kanaler 2 kan være tilfordelt kommunikasjon med andre systemmoduler i overensstemmelse med tidspulser fra den delte

hukommelse 200 og systemet tidspulsgenerator.

Hver terminalprosessor vil typisk omfatte 4 k-bytes av den lokale hukommelse og adgang til en delt hukommelse som gjør bruk av flere mikroprosessorer og med delt hukommelse fås en typisk adressekapasitet på 256 k-bytes.

Både programmet og de faste datahukommelser blir delt, men den private datahukommelse som også sørger for "bootstrap" start-instruksjoner for hver mikroprosessor, blir ikke delt, for at gjensidig innvirkning mellom mikroprosessorene skal bli minst mulig. I et hvilket som helst hukommelsesdelingssystem eksiste-rer potensialproblemer som skyldes prosessorens hukommelsesstrid, adkomsttid som kreves for adomst til spesielle segmenter av delte hukommelser, og "hard ware" og "soft ware" kompleksitet for å overvinne disse problemer.

En delt hukommelse 200 kan omfatte flere inngangshukommeIser som vist i fig. 4, hvor hver mikroprosessor 4 02 i anropsstyringsenheten 3 02 har adgang til denne over sin egen hukommelsesport slik som port 516 med adgang gjennom data/adresselinje 306 som er multiplekset til andre hukommelsesporter ved multiplekspunktet 318, og spørre/tildelingslinjen 308 som er individuell for hukommelsesport 516. Bare 60 linjer eller mindre inneholdes i den delte hukommelsen som er vist. En fordelingskrets 316 gjør det mulig bare for en mikroprosessor om gangen å få adgang til den delte hukommelse 200 for å eliminere problemer med strid mellom prosessorene om adgang til hukommelsen. En delt hukommelses-styring 312 styrer adresseringen til den delte hukommelsen 200 og overføringen av data fra denne til hukommelsesport 304 over data/adresselinje 306, som er to-veis. Paritet oppnås og kontrol-leres for både data og adresser ved hukommelsesport 512 og ved styringskrets 312. Den delte hukommelsen 200 kan omfatte halv-lederelementer av RAM-typen, som er organisert i 32-bit ord for å gi den ovennevnte 256 k-byte adressekapasitet. En hovedtidspuls-krets i tidspuls fordelingskrets 314, genererer de forskjellige synkroniseringssignaler som kreves av fordelingskrets 316, hukommelsesporter slik som port 512, styringskrets 312 og den delte hukommelse 200.

Oversetter 202, terminalstyringskretsen 128 (60, som vist i fig. 3) og den delte hukommelse 200 er ved grensesnitt tilpasset gruppevelgeren over linjene 204, 206, 208 og 210. En typisk velger y med x utganger er tilpasset ved grensesnitt til linjen 204 og utgangen x+1 ved linjen 208. En annen typisk velger Y+l har sin utgang X tilpasset ved grensesnitt til linjen 206 og sin utgang x+1 ved linjen 210. Som tidligerenevnt har hver av linjene 204 - 210 multiplekset på seg 32 tidsrammer. Hver taleterminalkrets 128 er således koblet til to terminalmultiplekser som fører de 30 kanaler og som er synkronisert slik at utgangen fra terminalkretsene og inngangene til gruppevelgerne 102 er synkrone for å gi den nødvendige parallell/serieomforming og i motsatt retning serie/parallellomformingen mellom disse. Mikroprosessoren 4 02, ved dens lokale hukommelse 516, kan omfatte en maske-programmert ROM eller PROM. Den lokale hukommelsen omfatter også en mulighet for nyinnlesing i hukommelsen av størrelsesorden 4k- - 8k-bytes for den eksisterende "soft ware" og variable data som kan omfatte den aktuelle tjenesteklasse.

Oversetteren 202 blir beskrevet under henvisning til fig. 6. Oversetter 202 er særlig nyttig under anvendelser i et fordelt styringsnettverk, og arbeider bare med datakommunikasjonsveien mellom sikkerhetsblokkmodulene og andre undersystemer i sentralen som er forsynt med talevelgerne 102. Ulempene ved tidligere kjente oversettere i sentralsystemer med sentralisert lagringsprogram når de behandler kontor- og kundedatamodifiseringer, er unngått ved foreliggende system. Oversetter 202 omfatter en hukommelse 550, en styringsprosessor 552, som omfatter en mikroprosessor 554 og dens tilforordenede programhukommelse 556 og oversetteradgangsporter til gruppevelgere 102, hvorav 3 av 8 er vist ved 558, 560 og 562. Oversetteren kan dubliseres etter behov i avhengighet av øket trafikk, pålitelighet og drift-sikkerhet.

Oversetteren mottar informasjon om tjenesteklasser av forskjellige typer, hukommelsesdata, statistisk informasjon osv. og utfører også den normale oversettelsesfunksjon, dvs. fra katalognummer til utstyrsnummer (DN/EN) ved indeksering i en tabell i hukommelsen 550, utstyrsnummer til katalognummeroversettelser (EN/DN), områdekode eller sentralkode til forbindelsesveiover-settelse og forbindelsesvei til utstyrsnummeroversettelse.

Hver tale-terminalkrets 128 er koblet til to terminalmulti-plekse linjer som vist under henvisning til fig. 3, idet hver terminalmultiplekset linje fører 32 kanaler, og hver terminalmultiplekset linje er koblet til en terminalvelgerutgang, som i sin tur er koblet til gruppevelgerens 128 innganger. Som et eksempel kan forutsettes at 960 terminalkretser som er identiske med krets 128, er koblet til gruppevelgeren i en typisk sentral-oppbygning. De 30 terminalkretsene som er koblet til en terminalmultipleks, har hvert et andre grensesnitt koblet til en andre terminalmultipleks, slik at de to terminalmultiplekser som deler de 3 0 terminalkretser, er koblet til samme nummerutgang på to etter hverandre følgende velgere på første trinn. De 60 terminalkretser som deler en programhukommelse er omformet til fire terminalmultiplekser, slik at hvert par velgere på trinn 1 vil ha fire sett, hvert på fire terminalmultiplekser, koblet til seg. Hver taleterminalkrets 128 omfatter derfor 2 utstyrsnummer, og DN/EN oversettelsesfunksjonen overvåker kontinuerlig tilstanden, dvs. opptatt/ledig tilstanden til hver anropende forbindelseshalvdel og hver anropte forbindelseshalvdel i taleterminalkretsen. Svaret på en etterspørsel etter DN-oversettelse vil inneholde et nummer på en ledig terminalkrets og en indikering av hvorvidt det alternative utstyrsnummer er opptatt, ledig eller bestilt. Dersom begge terminaler er opptatte, blir denne informasjonen returnert til mikroprosessor 552, og mikroprosessoren styrer en anropsfor-bindelseshalvdel som velger en nettverksvei til det anropte utstyrsnummer og signaliserer den nødvendige informasjon for oppsetning av en forbindelse. Mikroprosessoren som styrer den anropte del av forbindelsen, sender et bekreftelsessignal til DN/EN-oversetteren, eller en annen oversetterfunksjon for å fastlegge at den anropte del nå er opptatt og for å identifisere det anropende utstyr.

Oversetterhukommelsen 550 kan omfatte en CCD-hukommelse

eller en magnetisk boblehukommelse, eller en annen type "solid state" hukommelse som er i stand til å inneholde minst 90 k-ord i lageret idet 80 k-ord av disse angår oversetterhukommelsen mens 10 k-ord av disse angår oversetterens programhukommelse, med ordlengder på f.eks. 16,24 eller 32 bits i avhengighet av data-strukturen. Adkomstportene 558 til 562 er elektrisk sett identiske

med taleterminalkretsene til koblingsmatriksen, og er identi-fiserbare og valgbare ved hjelp av utstyrsnummer på en lignende måte som terminalkretsene er det. Fordelingen av de ovennevnte adkomstporter er slik at en koblingsmodulfeil ikke vil sette mer enn én port ut av funksjon, og en feil i en hvilken som helst

velger i trinn 1 vil ikke sette mer enn halvparten av<p>ortene ut av funksjon. Utstyrsnumrene som er tilfordelt adkomstportene, er slik at én algoritme i programhukommelsen 556 kan utlede et hvilket som helst annet utstyrsnummer fra et hvilket som helst gitt

utstyrsnummer. Funksjonsmessig omfatter hver adkomstport utstyr for å velge, fra den multiplekse PCM-linjeø, innholdet i den kanalen som defineres av utstyrsnummeret, kretser for å identifisere mikroprosessor-til-mikroprosessor styringsbudskap i kanalen, et bufferregister for å oppta ett eller flere slike budskap, et utgangsbuffer, utstyr for å innføre slike budskap i den korrekte kanal på de utgående terminalmultiplekser 564, 566 og 568, og utstyr for å sørge for at utgangsbudskap holder transmisjons-veien ledig mens oversettermikroprosessoren 554 genererer ut-gangsdata.

Adkomstportene 558, 560 og 562 omfatter også inngangslinjer som indikert. Data trekkes ut fra oversetterhukommelsen 550 i avhengighet av budskapene mottatt på inngangsportene, og ny inn-lesning og modifisering av data i hukommelse 550 blir styrt av mikroprosessoren i overensstemmelse med programmet i programhukommelsen 556. Prosessoren 554 kan være den samme mikroprosessor som benyttes i terminalkretsene 128, og er også illustrert ved 4 02 som en del av anropsstyringsenheten 3 02. Oversetterhukommelsen 550 omfatter de nødvendige oversettertabeller. Som et typisk eksempel kan angis at oversetteradkomst som overskrider 4 millisekunder, har en sannsynlighet mindre enn 1:1000, og den gjennomsnittlige tiden som trengs for å fullstendiggjøre oversetteradkomst, er under 2 millisekunder. Kundedatamodifikasjoner og sentraldatamodifikasjoner utføres ved omprogrammering av hukommelse 556, for å tilveiebringe ekstra kundetrekk eller utvidelser av antall nummer, linjer eller forbindelseslinjer som betjenes av en sentral.

Claims (23)

1. Fordelt styringssystem (100) for et digitalt, omkoblingsbart abonnentsystem med mange abonnenter koblet i stjernekonfigurasjon til en felles sentral med det nødvendige lagrings- og behandlingsutstyr for de aktuelle anrop, hvor det foreligger grensesnitt (148) mellom abonnentlinjekretser (128) som er tilkoblet de enkelte abonnentlinjer (132-134), og en koblingsmatriks (102) som foretar omkoblingene,karakterisert vedat hver abonnentlinje (132-134) er tilforordnet én separat av flere identiske abonnentlinjekretser (128) som hver er utstyrt med sin egen mikroprosessor (f.eks. en 8080 mikroprosessor), mens grensesnittet (14) er multiplekset og betjener minst én av de mikroprosessorstyrte abonnentlinjekretsene (132-134), og at hvert grensesnitt (148) inneholder en signalutledningskrets som utleder digitale, velvelgende styringssignaler for hvert anrop, samt omformingskretser for utledning av digitale talesignaler, og at både styringssignaler og talesignaler blir multiplekset på samme forbindelsesvei.

2. Fordelt styringssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat koblingsmatriksen (10 2) omfatter en flertrinns gruppevelger (102).

3. Fordelt styringssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat grensesnittet (148) omfatter lokale hukommelsesanordninger (516) tilfordelt hver gruppe på n abonnentlinjer, og delte hukommelsesanordninger tilfordelt hver gruppe på m abonnentlinjer.

4. Fordelt styringssystem ifølge krav 3,karakterisert vedat det foreligger en lokal hukommelsesanordning for hver abonnentlinje, mens hver gruppe som tilsvarer en sikkerhetsblokk har hukommelsesanordninger som er felles, men tidsdelte.

5. Fordelt styringssystem ifølge krav 4,karakterisert vedat hvert grensesnitt (148) dessuten omfatter mikroprosessorutstyr (402) som innbefatter den lokale hukommelsesanordning (516) og styringen av veivalget og dessuten omfatter utstyr (512) for å gi adkomst til den delte hukommelse, idet den delte hukommelse er en flerports hukommelse som har en to-veis forbindelse til m mikroprosessoranordninger.

6. Fordelt styringssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat signalutledningskretsen omfatter en mikroprosessor og en hukommelse som er tilforordnet denne for å tilveiebringe styringen på en pr. anrop basis.

7. Fordelt styringssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat signalutedningskretsen omfatter en mikroprosessor og en hukommelse som er tilfordnet denne for å tilveiebringe styringen på én pr. linje basis.

8. Fordelt styringssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat de digitaliserte talesignaler er seriekoblet til den felles kommunikasjonsvei.

9. Fordelt styringssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat de digitaliserte talesignaler er koblet i parallell til den felles kommunikasjonsvei.

10. Fordelt styringssystem ifølge krav 5,karakterisert vedat det dessuten omfatter oversetteranordninger (202) som er koblet til den felles kommunikasjonsvei for å tilveiebringe oversettelse blant flere grensesnitt som er koblet til denne og koblingsmatriksen (102).

11. Fordelt styringssystem ifølge krav 6,karakterisert vedat mikroprosessoren (402) omfatter digitalt filterutstyr (500) for å utlede de digitaliserte talesignaler.

12. Fordelt styringssystem ifølge krav 2,karakterisert vedat hvert av anropene omfatter en anropende forbindelseshalvdel og en anropt forbindelseshalvdel, og at grensesnittene dessuten omfatter utstyr for å koble de anropende forbindelseshalvdeler til den felles kommunikasjonsvei og for å motta de anropte forbindelseshalvdeler fra den felles kommunikasjonsvei, slik at koblingsmatriksen uavhengig sammenkobler de anropende og de anropte forbindelseshalvdeler.

13. Anvendelse av et fordelt styringssystem (100) ifølge et hvilket som helst av kravene ovenfor, i et kontinuerlig ekspanderbart koblingssystem for å tilveiebringe kommunikasjonsforbindelser mellom flere abonnentlinjer, slik at ytterligere abonnentlinjer eller forbindelseslinjer kan tilføyes systemet uten å frakoble eksisterende abonnentlinjer og slik at et standardisert grensesnitt kan benyttes mellom koblingsmatriksen og abonnentlinjekretsene .

14. Fremgangsmåte for å tilveiebringe fordelt styring for et digitalt, omkoblingsbart abonnentsystem med mange abonnenter koblet i stjernekonfigurasjon til en felles sentral med det nødvendige lagrings- og behandlingsutstyr for de aktuelle anrop, hvor det foreligger grensesnitt (148) mellom abonnentlinjer (128) som er tilkoblet de enkelte abonnentlinjer (132-134), og en koblingsmatriks (102) som foretar omkoblingene,karakterisert vedfølgende trinn: - tilveiebringelse av flere grensesnitt, som hvert omfatter ett grensesnitt for minst én abonnentlinje til en felles kommunikasjonsvei og omfatter utstyr for å utlede ihvertfall digitale styringssignaler angående veivalget for hvert anrop som er koblet dertil, - sammenkobling av abonnentlinjene over en koblingsmatriks til en felles kommunikasjonsvei i avhengighet av styringssignalet som angår veivalget, og - utledning av digitaliserte talesignaler ved hvert grensesnitt slik at talesignalene og de digitale styringssignaler angående veivalget multiplekses på den felles kommunikasjonsvei.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisertved at hvert av anropene omfatter én anropende forbindelseshalvdel og én anropt forbindelseshalvdel og hvor grensesnittene dessuten omfatter utstyr for kobling av de anropende forbindelseshalvdeler til den felles kommunikasjonsvei og for å motta anropte forbindelseshalvdeler fra den felles kommunikasjonsvei slik at de anropende og de anropte forbindelseshalvdeler styres uavhengig av hverandre og forbindes sammen over koblingsmatriksen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, og hvor det benyttes en fordelt styring for hvert abonnentanrop under hele varigheten av dette anrop,karakterisert vedat frem-gangsmåten omfatter følgende trinn: - tilveiebringelse av abonnentlinjekretser som hver har minst én av abonnentlinjene avsluttet ved seg, for utledning av digitale styringssignaler angående veivalget og for utledning av digitale signaler som representerer den aktuelle kommunikasjon, - multipleksing av de digitale styringssignaler for veivalget og de digitale signaler som representerer kommunikasjonene på en felles kommunikasjonsvei slik at uavhengig veivalgstyring fås for hver av kommunikasjonene på abonnentlinjene, og - kobling av kommunikasjonene mellom abonnentlinjene i overensstemmelse med de digitale styringssignaler for veivalg ved hjelp av en koblingsmatriks som har flere felles kommunika-sjonsveier koblet til seg fra flere abonnentlinjekretser.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16,karakterisertved at det videre omfatter kobling av den felles kommunikasjonsvei fra flere linjekretser til koblingsmatriksen slik at ekstra abonnentlinjer eller forbindelseslinjer kan tilføyes systemet uten frakobling av eksisterende abonnentlinjer og slik at et standardisert grensesnitt er anordnet mellom koblingsmatriksen og hver abonnentlinjekrets.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, og hvor abonnentlinjene er analoge linjer eller forbindelseslinjer og hvor kommunikasjonene på disse analoge linjer eller forbindelseslinjer skjer i form av abonnentanrop,karakterisert vedat hvert abonnentanrop omfatter en anropende forbindelseshalvdel og en anropt forbindelseshalvdel og hvor trinnene med å tilveiebringe abonnentlinjekretser dessuten omfatter: - kobling av de anropende forbindelseshalvdeler til den felles kommunikasjonsvei og de anropte forbindelseshalvdeler fra den felles kommunikasjonsvei slik at de anropende og de anropte forbindelseshalvdeler styres uavhengig av hverandre.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18,karakterisertved at de digitale styringssignaler for veivalg frembringes på én pr. linje basis.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18,karakterisertved at de digitale styringssignaler for veivalg frembringes på én pr. anrop basis.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 18,karakterisertved at de digitale styringssignaler for veivalg tilveiebringes på én pr. terminal basis.

22. Fremgangsmåte for å tilveiebringe en modulær ekspanderbar koblingsmatriks i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-16, for gjensidig forbindelse mellom flere abonnentlinjer og forbindelseslinjer til en telefonsentral eller et sentralbord,karakterisert vedat den omfatter følgende trinn: - tilveiebringelse av flere abonnentlinjekretser som er anbragt langt fra telefonsentralen eller sentralbordet, idet hver av abonnentlinjekretsene sørger for tildeling av fordelt styring til hvert abonnentanrop for abonnentlinjene og forbindelses-linjene som er koblet til denne, og dessuten omfatter: - utledning av digitale styringssignaler for veivalg for individuelle abonnentanrop på disse linjer og tilkoblede forbindelseslinjer , - digitalisering av abonnentanropene og multipleksing av de digitaliserte abonnentanrop og de digitale styringssignaler for veivalg på en felles kommunikasjonsvei sammen med de digitaliserte abonnentanrop og de digitale styringssignaler for veivalg fra flere andre abonnentlinjekretser, og - kobling av den felles kommunikasjonsvei til inngangen for koblingsmatriksen slik at fordelt styring oppnås under hele varigheten av abonnentanropet.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22,karakterisertved at utledningen av de digitale styringssignaler for veivalget omfatter: - adskillelse av hvert av abonnentanropene i anropende og anropte forbindelseshalvdeler slik at hver forbindelseshalvdel blir styrt uavhengig av de øvrige.