NO845124L - Nippressemetode og -apparatur. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder, en fremgangsmåte for å fjerne væske fra masse eller slam som inneholder faste partikler og væske, ved at massen presses mellom to virer idet den går gjennom nipp som befinner seg mellom roterende valser og i hvilke en linjeformig berøring med valsene tilveiebringes. Oppfinnelsen angår også en apparatur for å fjerne væske

fra masse eller slam som inneholder faste partikler og væske, idet apparaturen har to virer som tilsammen via pressnipp føres mellom roterende valser.

Det er tidligere kjent en pressemetode hvor nipp-valseparets pressende valser trykker mot den faste valses akselvorte og loddrett med hensyn til massebanen. Massebanen bøyer seg på den faste valse før pressingen. Den pressende valse beveger seg mot sentrum av den faste valse eller i overensstemmelse med sirkelomkretsen ved hjelp av stangmanøvrering.

Karakteristisk for metoden ifølge denne oppfinnelse er at pressvalsen trykkes mellom to fast oppiagrede valser mot disse, hvorved et såkalt nippar dannes mellom pressvalsen og de to faste valser. Karakteristisk for apparaturen ifølge denne oppfinnelse er at apparaturen har en pressvalse som kan presses mellom to fast oppiagrede valser mot disse.

Ved fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse trykkes pressvalsen kileformig mellom to faste valser. Ved å regulere retningen for pressekraften i pressvalsen kan kraften for-deles slik at styrken av denne er forskjellig i nippet for et nippar.

Nippserien kan lett økes. Ved å tilføye en fast og

en pressende valse slik at den pressende valse kiler seg inn mellom den forutgående og den nye faste valse fås to ekstra nipp eller ett nippar. For hvert nippar kan et eget kraftområde innstilles.

Ved å tilføye trekk til de faste valser fås trekk

til hvert nipp, hvorved store nippkrefter kan anvendes uten at virens trekkraft øker.

Som én av de faktorer ved metoden som fremmer væske-avgangen er dessuten toveisbøyningen av massebanen mellom hvert nipptrinn, hvilket resulterer i at virene kan gå i begge retninger med hensyn til hverandre, samt trykket som er beroende av virenes spenning og som ved pressing hindrer at den avgående væske returneres til massebanen.

Med nippsystemet ifølge denne metode er det også

mulig å få istand fire regulerbare nipp på fire valser.

Apparaturen har da to faste valser og to fra de faste valser motsatte sider pressende pressvalser. Derved avbøyes massebanen efter det første nippar ved 180° rundt den faste valse.

Ved hjelp av denne oppfinnelse oppnås blant annet:

- En rekke nipp fås på fordelaktig måte innenfor et lite om-område, - Alle nippkrefter er lett regulerbare og valgbare. Derved kan presskraften innrettes slik at den blir større fra nipp til nipp. Presseprosessen kan påbegynnes med mindre kraft, hvorved risiko for at slam i flytende form vil kunne trenge ut mellom virene ikke foreligger. I den bortre ende kan store krefter igjen anvendes for å fjerne

væsken så effektivt som mulig.

- Store nippkrefter er mulige på grunn av massebanens (virens) trekk i nippunktene uten at trekkraften mot viren øker. - Kontinuerlig pressetrykk som er tilveiebragt av virene, selv på den del av massebanen som faller mellom nippene, hindrer væske som fjernes i nippet, fra på ny å bli suget

inn i massebanen.

- Massebanens avbøyning i begge retninger samt overflatenes innbyrdes toveisbevegelse før påfølgende nipp åpner nye kanaler for avgangen av vann, og tørkingen blir mer effektiv. Oppfinnelsen er nedenfor detaljert beskrevet under hen-visning til de vedføyede tegninger, hvor Fig. 1 skjematisk viser et nippar sett fra valseendene, Fig. 2 viser skjematisk flere nipp sett fra valseendene , Fig. 3 viser skjematisk et system med fire nipp og fire valser sett fra valseendene,

Fig. 4 viser et nipparrangement med vippearmsystem,

og

Fig. 5 viser apparaturen ifølge Fig. 4 sett ovenfra.

På Fig, 1 er nipparsystemet i prinsipp og et eksempel på kraftfordeling vist: En pressvalse 1 presses med kraften F kileformig mellom to faste valser 2, hvorved en linjeformig berøring med begge de faste valser 2, et såkalt nippar, oppstår. I nippet virker komponentene FNl og FN2 for kraften F som nippkrefter. Ved å regulere retningen for presskraften F i pressvalsen blir kraften sterkere fordelt til nipparets ene nipp FN2 enn til det andre nipp FNl. Virene 11 og massebanen mellom disse løper via begge nipp.

På Fig. 2 er det vist hvoran nippserien lett kan økes. Ved å tilføye en fast valse 2 og en pressende valse 1 slik

at den nye pressende valse 1 presser seg kileformig mellom den forutgående og den nye faste valse 2 fås ytterligere to nipp eller et nippar. På pressvalsene virker kreftene Fl,

F2 og F3 som fordeler seg på komponentene FNl og FN2, FN3

og FN4, FN5 og FN6. For hvert nippar kan et eget kraftom-. råde opprettes.

På Fig. 4 er et valsesystem vist hvor fire regulerbare nipp er blitt tilveiebragt på fire valser, dvs. to faste valser 2 og to pressvalser 1 som er pressende fra de faste valsers motsatte sider. Derved avbøyes massebanen efter det første nippar med 180° rundt valsen 2, dvs. det fås med andre ord en helomvending i transportretningen. I nippene virker kraftkomponentene FNl,FN2, FN3 og FN4. Hele systemet krever meget liten plass.

På Fig. 4 og 5 er en apparatur vist ved hjelp av hvilken presskraften F og nippkreftenes FNl og FN2 innbyrdes forhold kan reguleres ved hjelp av et vippearmsystem.

En pressvalse 1 er blitt opplagret i den ene ende av

en vippearm 3. Den andre ende av vippearmen 3 forgrener seg mot to hold ved hjelp av en stillring 5, og hver forgrening er opplagret i et punkt 4 i tappene for stillringen 5, hvorved et leddpunkt 6 dannes. Pressekraften F formidles til leddpunktet 6 fra kraftenheten, f.eks. fra et sylinder-stempelapparat 7 med en vippearm 8 hvis støttepunkt 9 ligger mellom kraftenheten 7 og leddpunktet 6 samt så nær leddpunktet

6 som mulig. Når en stillskrue 10 dreies, vil stillringen

5 bevege seg med hensyn til forlengelsen av vippearmen 8, hvorved plasseringen for leddpunktet 6 blir forandret slik at leddpunktet 6 får forskjellig avstand fra støttepunktet 9.

Ved å plassere leddsystemet slik at midtdelen for pressvalsen 1 og leddpunktet 6 for vippearmen 3 kommer mellom de faste valser 2 og samtidig stiller seg loddrett mot forbindelseslinjen mellom midtdelene for de faste valser 2 fås den samme nippkraft (FNl = FN2) i de to nipp. Ved å regulere leddpunktet 6 ved hjelp av stillskruen 10 nærmere støttepunktet 9 vokser nippkraften FN2 ved støttepunktet 1 forhold til den annen. Samtidig minsker avstanden for leddpunktet 6 og støttepunktet 9, og av denne grunn vil den pressende kraft øke uten regulering av kraftenheten 7.

Et egnet kraftområde innstilles ved hjelp av kraftenheten

7. I begge ender av pressvalsen 1 finnes tilsvarende an-ordninger. Ved hjelp av dreiearmen 3 oppnås det at den "frittflytende" pressvalse 1 alltid stiller seg mot valsene 2 uberoende av pressekraftens F retning. Valsene kan være med eller uten perforering.

Ved hjelp av utførte forsøk er det blitt klarlagt hvorledes visse variable som inngår i den foreliggende oppfinnelse, virker på massens sluttørrhet. Ved vurdering av de følgende forsøksresultater bør det iakttas at hver til-leggsprosent for massens sluttørrhet er av den største økonomiske betydning.

Som forsøksapparatur anvendes et nippsystem hvori fire nipp er blitt tilveiebragt på fire valser, dvs. to faste valser 2 og pressende valser 1 (se Fig. 3). For-pressingen før nippene oppnås ved at massebanen avbøyes i forskjellige retninger, først ved hjelp av den større og derefter ved hjelp av den mindre valse. Det derved erholdte forpressetrykk var 0,3-0,7 kp/cm 2. Slammet som skulle presses, besto av avfallsslam fra cellulose- og papir-fabrikken samt fra renseriet.

Forsøk 1

Undersøkelse av virkningen av å forandre retningen for pressekraften Fl i det første nippar.

De følgende variable holdes konstant:

massebanens hastighet 3 m/min, innr^.atningskonsentra-

sjonen ca. 20% (tørrstoff), massebanens bredde, massebanens innmatningstykkelse, virespenningen 7 kp/cm (virebredde), kreftene for det senere nippar Fl - 70 kp/cm og FN = 105 kp/cm, pressekraften Fl for det første nippars kraftenhet 7. Den følgende variabel forandres:

retningen for presskraften Fl i det første nippar.

Resultat:

Bedømmelse av resultatet:

Den minste økning av den andre nippkraft FN2 innvirker vesentlig på massens sluttørrhet.

Forsøk 2

Virkning av å forandre retningen for pressekraften F2 i det annet nippar.

De følgende variable holdes konstant:

massebanens hurtighet 2 m/min, innmatningskonsentrasjonen ca. 20%, massebanens bredde, massebanens innmatningstykkelse, virespenningen 6 kp/cm,kreftene for det første nippar (nesten konstant).

Den følgende variable forandres:

retningen for pressekraften F2 i det annet nippar.

Resultat:

Bedømmelse av resultatet:

Tilleggsnippkraften FN4 som oppnås ved å regulere retningen for pressekraften F2 i det senere nippar,øker massens slutt-tørrhet sterkt.

Forsøk 3

Undersøkelse av hvorledes frandring av pressekraften Fl i det første nippar virker.

De følgende variable holdes konstant:

massebanens hastighet 2 m/min, innmatningskonsentrasjonen ca. 22%, massebanens bredde, massebanens innmatningstykkelse, virespenningen 6 kp/cm, retningen for pressekraften Fl i det første nippar, kreftene i det annet nippar FN3 = 73 kp/cm og FN4 = 108 kp/cm.

Den følgende variable forandres:

pressekraften Fl for det første nippar

Resultat:

Bedømmelse av resultatet:

Økning av pressekraften Fl i det første nippar innvirker på massens sluttørrhet.

Sammendrag av forsøkene 1-3:

Samtlige nippkraftreguleringer og -antall som hører til oppfinnelsen, innvirker på massens sluttørrhet.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for å fjerne væske fra masse eller slam som inneholder faste partikler og væske, hvor massen presses mellom to virer (11) som løper gjennom pressnipp som befinner seg mellom roterende valser (1,2) og hvori tilveiebringes en linjeformig berøring med valsene, og hvor pressvalsen (1) trykkes mellom to fast oppiagrede valser (2) og mot disse, hvorved et såkalt nippar dannes mellom pressvalse og de to faste valser, karakterisert ved at retningen for pressekraften. (F) av pressvalsen (1) rettes slik at kraften blir sterkere fordelt til nipparets ene nipp (FN2) enn til det annet (FNl) .

2. Apparatur for å skille væske fra masse eller slam som inneholder faste partikler og væske, omfattende to virer (11) som sammen er ført gjennom pressnipp som befinner seg mellom roterende valser (1,2) og dessuten en pressvalse (1) som kan presses mellom to fast oppiagrede valser (2) og mot disse, karakterisert ved at den omfatter en presse-innretning ved hjelp av hvilken det er mulig å rette pressekraften (F) slik at kraften (FN2) som rettes mot press- .valsens (1) ene fast oppiagrede valse (2'') er større enn kraften (FNl) som rettes mot den annen fast oppiagrede valse (2 ' .

3. Apparatur ifølge krav 2, karakterisert ved at foruten de tre valser (1', 2', 2 <1> ') omfatter den én eller flere fast oppiagrede valser (2 1 ' 1 , 2 ' ' 1 ') og et tilsvarende antall pressvalser (l <1> ', 1' <1> ') hvorav hver og en kan presses mellom to fast oppiagrede valser (2) og mot disse, og at den respektive nipparkraft i hver pressvalse (1) er blitt valgt slik at den har ønsket størrelse.

4. Apparatur ifølge krav 2, karakterisert ved at den foruten de tre nevnte valser (1', 2', 2'') har en pressvalse d'1) som kan presses mellom de to fast oppiagrede valser (2', 2 <1> ') og mot disse fra motsatt side sammenlignet med pressvalsen (l <1> ), og hvor virene (11) er blitt ført gjennom fire nipp slik at virene forandrer retning med 180° mellom det første og det siste nipp.

5. Apparatur ifølge krav 2-4, karakterisert ved at en drivanordning er for-bundet med de fast oppiagrede valser (2).

6. Apparatur ifølge krav 2-5, karakterisert ved at til pressvalsens (1) aksel er en arm (3) festet hvis ene ende er leddfestet (6) til en vippearm (8) som er forsynt med en kraftenhet (7) og leddavstøttet (9) mot maskinlegemet.

7. Apparatur ifølge krav 6, karakterisert ved at avstanden for armens (3) festepunkt (6) fra vippearmens (8) støttepunkt (9) er regulerbar ..